Innovasjon og organisasjon fra mysterium til magi?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innovasjon og organisasjon fra mysterium til magi?"

Transkript

1 NOS /.book Page 3 Thursday, December 18, 6:27 PM Nordiske Organisasjonsstudier Fagbokforlaget 5 (): 3 27 Innovasjon og organisasjon fra mysterium til magi? BIRGIT HELENE JEVNAKER Handelshøyskolen BI INNOVASJON PÅ DAGSORDENEN Innovasjon er i ferd med å bli et hett tema i nordisk og internasjonalt næringsliv. Det synes som devisen (mottoet) innovare necesse est er kommet på mange organisasjonslederes lepper. Enkelte foretak (f.eks. Ringnes-Carlsberg, Nidar/Orkla) har opprettet egne stillinger som innovasjonsdirektør eller chief innovation officer. Likevel anses innovasjon typisk som mangelvare noe det ønskes mer av (f.eks. Hamel 2002, NHD ). I Norden finnes det etter hvert både incentivordninger og organisasjoner som har fremming av innovasjon i andre organisasjoner som en viktig oppgave. Flere nordiske lands regjeringer er opptatt av å utvikle en egen nasjonal innovasjonspolitikk, og alle vil gjerne bli fremragende i nyskaping; deriblant den norske regjering i sin innovasjonsplan lagt frem ultimo oktober (NHD ). 1 Organisasjon og innovasjon er også satt på dagsordenen i samarbeid mellom landene i nord. Nordisk investeringsfond arrangerte høsten en konferanse med fokus på innovasjon i næringsorienterte organisasjoner. Og det er verdt å notere hvordan Sverige og Danmark bokstavelig talt har investert i brobyggende infrastruktur for å underlette flyt av kompetanse og nyskaping i særskilte grenseområder som Øresund-regionen (Lyck og Berg 1997). Dette ble da også et megaprosjekt erfart ut fra magiske dimensjoner (Berg ). Samtidig er vår forståelse av innovasjon i organiserte sammenhenger fortsatt mangelfull. Min tese er at verken organisasjonsenhetene eller vi som studenter av organisasjoner og organisering hittil har tatt inn over oss hva 3

2 NOS /.book Page Thursday, December 18, 6:27 PM Birgit Helene Jevnaker innovasjon eller innovering kan innebære i en organisert sammenheng av både erfart tid og rom. Og hvordan kan vi så egentlig det? To poeng kan innledningsvis minne oss om det paradoksale i tematikken innovasjon og organisasjon. Innovasjon her? Eller blomstrer et annet sted? På den ene siden er erfaringen fra jevnlige dialoger med praktikere om idéutvikling og innovasjonsarbeid at dette sjelden er separert ut som noe eget. 2 Vi behøver ikke gå lenger enn til der vi daglig arbeider i det her tilfellet (for bidragsyterne i dette nummeret) de nordiske managementskolene og universitetene for å avdekke dette. Det finnes sjelden noen egen innovasjonsenhet eller relaterte dedikerte entiteter som utvikler noe nytt for de nordiske managementskolene. Tvert imot forventes det at vi alle i større eller mindre grad skal bidra til å skape noe nytt (nye kurstilbud, ny forskning, ny kunnskap og forståelse), så å si uten at selve frembringelsen av det nye fokuseres, organiseres eller premieres under den kanskje lange og strevsomme frembringelsesakten. På den annen side erfarer trolig mange at de/vi kun er fragmentarisk tilkoplet og i beste fall er engangere nå og da i innovativ virksomhet. Mange synes å erfare at innovasjon ikke er noe som foregår her og nå, men noe som kanskje blomstrer et annet sted. Det siste vet vi lite om, for hva som måtte foregå, måles i liten grad. Riktignok finnes det en del fortellinger om innovasjon i organisasjoner, men de har kanskje et visst preg av déjà vu. Historiene forteller for eksempel om vågale trekk endog en viss galskap fra gründere i organisasjonenes fortid (se f.eks. Jevnaker 1995). Disse har gjerne trosset innledende skepsis og funnet muligheter for å utnytte noe som etter hvert har blitt til noe. Det å til dels gå utenom ordinære organisasjonskanaler for interne entreprenører (jf. bypassing, se f.eks. Svendsen 1998) og dessuten innovere gjennom spesielle team ofte litt gjemt vekk for å skape og vinne frem med noe nytt er identifisert i tidligere forskning (se f.eks. Kidder 1981/1999). Ekstraordinære måter å innovere på, eksempelvis gjennom såkalte skunk works, det vil si opprinnelig team i egne telt som arbeidet intenst for å frembringe nye militære løsninger under den andre verdenskrig, med få dusjer og mye svette (derav denne merkelappen), kan også foregå med lederes velsignelse og involvering. Ett eksempel er hvordan en norsk porselensfabrikk via en liten gruppe inklusive administrerende direktør begynte å utforske og teste porselen til bruk i ovarenn av skibakker for å avhjelpe problemet med snøfattige vintrer en nyskapingsaktivitet som innledningsvis ble holdt strengt hemmelig. 3 Det potensielt esoteriske ved innovasjonsarbeid er noe vi kan merke oss. Innovasjon synes å være noe som foregår blant de innvidde, og selv når det trekkes på ekstern kompetanse som industridesignere, er det mye konfidensielt arbeid bak kulissene som kan innebære tykt grensearbeid (jf. Jevnaker

3 NOS /.book Page 5 Thursday, December 18, 6:27 PM Innovasjon og organisasjon fra mysterium til magi? 2002a). Innovasjonsaktiviteten anses videre å være svært skjevfordelt mellom virksomheter, det er noen få bedriftsorganisasjoner som registreres som særskilt aktive (Nås et al. 199). Like fullt avdekker deskriptiv innovasjonsstatistikk at innovasjon foregår stort sett over alt i betydningen bransjer, men at formen for og graden av innovasjon varierer mye. Det er også interessant å notere hvilke typer aktiviteter som det investeres i: Foretaksinformantene i den statistiske innovasjonsundersøkelsen fra norsk industri i 1993 svarer at de har investert mer i andre aktiviteter enn såkalt forskning og utvikling (FoU, eller R&D) som innovasjonsteoriene tidligere har fokusert mye på (jf. Nås ibid.). De andre aktivitetene foretakene krysser av på, kan dreie seg om investering i maskinering, produktdesign, markedsundersøkelser og andre relaterte funksjonsområder. Med andre ord er det mye annet enn forskning som kan ha betydning for organisert innovasjon. Oppsummert synes det å være mye U (utvikling) og ikke minst andre innovasjonsrelaterte innsatser enn det som vanligvis favnes av det tradisjonelle forskningsbegrepet. Det vil si at bedrifter investerer i andre aktiviteter enn den type formalisert FoU i forskningsinstitutter eller bedrifters laboratorier som tidligere teknologiorientert innovasjonsforskning typisk hadde søkelyset på (Rothwell 199, Walsh 2000). Bedrifters betoning av utviklingsaktivitet snarere enn forskning alene er for øvrig også funnet i amerikanske undersøkelser (Mowery og Rosenberg 1998), men her når man fort grensen for hva tverrsnittsbaserte målinger kan fange opp, og ikke minst hvordan funnene kan tolkes. Et skarpere alternativt blikk på organisasjon i mikro kan trolig avdekke nye bilder, for å si det med Gareth Morgan (1997). For dette spesielle nummeret om innovasjon og organisasjon kan det derfor være fruktbart å starte med å ta et kort tilbakeblikk på hvilke dominerende avbildninger av organisasjoners innovasjonsprosess som kan spores i innovasjonslitteraturen fra 1950-årene av. Dernest presenteres de ulike artikkelbidragene i dette temanummeret, og avslutningsvis settes det opp noen implikasjoner for videre forskning. OM Å FORSTÅ INNOVASJONSPROSESSER OG UTFORDRINGER Ifølge nyere innovasjonsforskning er det et gjennomgående problem at det jobbes for partielt stykkevis og delt med å frembringe og følge opp nyskapinger (se f.eks. Tidd et al. 2001). Om man for eksempel bare satser på marked, kan tekniske løsninger bli forsømt, og omvendt, noe som ble påpekt alt på midten av 1980-tallet av strategi- og organisasjonsforskere (Burgelman og Sayles 1986). Dette partielle fokuset er på ingen måte noen ny innsikt. Den britiske innovasjonsforskeren Roy Rothwell (199/2002) viser i sin gjennomgang av innovasjonslitteraturen fra 1950-årene av at tilnærmingene hele tiden har tendert til å være fokusert mot større eller mindre delaspekter og 5

4 NOS /.book Page 6 Thursday, December 18, 6:27 PM Birgit Helene Jevnaker etter hvert orientert mot en større kopling av deltilnærminger inn i innovasjonsprosesser. Hovedfokuset i denne typen forholdsvis instrumentelt orienterte tilnærminger til å forstå innovasjon i organisasjoner har skiftet noe over tid, selv om gamle avbildninger fortsatt synes å virke inn i mange organisasjoner. Det kan likevel utsorteres ulike dominerende generasjoner av prosessmodeller i organisasjoner, fremholder Rothwell (ibid.) fra betoning av enten teknologiutvikling (technology push) eller markedsmekanismer (market pull) som dominerende drivere av innovasjonsprosesser, til orientering mot mer sammensatte og etter hvert elektronifiserte utviklingsprosessmodeller. På bakgrunn av dette identifiserte Rothwell også en fjerde- og femtegenerasjons innovasjonsmodell der kopling og integrasjon av flere organisasjons- og omgivelsesaspekter inngår. De forskjellige avbildningene har jeg sammenstilt i tabell 1 og utvidet med en sjette og sjuende modell som utdypes etter hvert under (se tabell 1). De tre første generasjoner av innovasjonsmodeller er velkjente for managementstudenter (se f.eks. Deakins og Friel ) og antakelig også for mange organisasjonspraktikere. Den fjerde og femte generasjonens mer komplekse innovasjonsmodeller kan være noe mindre kjent og har samband med organisasjoners samtidige opplevelse av både mer komplekse teknologier og turbulente markeder (se Lorange, Løwendahl og Revang ). Men jeg vil tilføye at disse rammeverkene fra 3G og oppover til 5G nok også er drevet frem av spesielle tekniske tilnærminger som concurrent engineering og CAD/CAM, det vil si computer-aided design og computer-aided manufacturing. Med Bruno Latours (1987) påpeking av slike instrumenters rolle kan vi bli mer klar over at verktøy også stabiliserer innovasjonsforståelser i organisasjoner. Hva er så logikken i slike avbildete utviklingsmodeller? Det har vært uttrykt blant annet som å organisere en stegvis og typisk krevende integrasjon av mangfoldet av relevante aspekter inn parallelt eller så tidlig som mulig i innovasjonsprosessen (se Rothwell 199/2002). På den måten antas organisasjoner å kunne håndtere en større erfart kompleksitet i løpet av utviklingsprosessen uten for mange ekstra kostnader. For eksempel argumenteres det med at CAD-verktøy og rask prototyping er en seriøs lek (Schrage 2000) som kan bidra til å prøve ut løsninger og dermed lære om mulige løsninger før kostbare fysiske investeringer foretas (se også Jevnaker 1995, Kelley 2001). Det er imidlertid ikke nok med enda mer integrerende teknikk fordi den raske teknikken i seg selv skaper nye problemer, hevder Rothwell (199). Hans poeng er ikke at de forskjellige modellene nødvendigvis er foreldete at de skulle ha hatt sin tid og/eller at de hver for seg er ufruktbare og feilaktige. Han hevder tvert imot at prosessmodellene tenderer til å leve videre og kan finnes i bruk på samme tid, men for eksempel anvendes mer eller mindre 6

5 NOS /.book Page 7 Thursday, December 18, 6:27 PM Innovasjon og organisasjon fra mysterium til magi? Tabell 1 Ulike generasjoner av innovasjonsprosessmodeller Innovasjonsperspektiv Tidsperiode Merkelapp som antyder dominerende logikk Kommentarer (1G) Første generasjons innovasjonsprosess 1950 ca.1965 Technology push-modell Enkel lineær og sekvensiell utviklingsprosess med vekt på FoU. (2G) Annen generasjons innovasjonsprosess Ca tidlig i årene Market pull-modell Enkel lineær og sekvensiell prosess med vekt på markedsføring. (3G) Tredje generasjons innovasjonsprosess Tidlig tall ca Koplet modell: new need- / new tech-kopling Sekvensiell, men med tilbakekoplings-mekanismer, betoning av både FoU og markedsføring. (G) Fjerde generasjons innovasjonsprosess Tidlig tall tidlig 1990-tall Integrert og parallell innovasjonsprosess (concurrent engineering) Parallell utvikling med integrerte utviklingsteam og tilkopling av relasjoner som ledende kunder og medleverandører. (5G) Femte generasjons innovasjonsprosess Tidlig tall tidlig 2000? Systemintegrert og elektronifisert modell (Comprehensive electronified) Mer fullstendig og gjerne digital integrering av interne og eksterne kritiske relasjoner og samtidig vektlegging av tempo, fleksibilitet og totalkvalitet. (6G) Sjette generasjons innovasjonsprosess Tidlig 2000? Emosjonell-imaginær modell Utvidet følelsesintelligens og koordinering av det interpretative og det analytiske. Utvidelse til sterkere attraksjon av engasjerte og involverte. (7G) Sjuende generasjons innovasjonsprosess? Multi- og meta-intelligent menneskesentrert og romlig modell (ekspansjon og synergi via både romlige og følelsesintelligente innganger til verktøy, relasjoner, prosesser etc. modifisert av dynamisk praksis) Utvidet til kreativ bruk av multiple intelligenser. Putter kropp, hjerne og verden sammen igjen med vekt på støtte og mulighetsrom for organisasjonens aktivitet og tilbud. Kilde: Omarbeidet og utvidet fra Rothwell (199/2002), der sjette og sjuende generasjon er lagt til av Jevnaker som et skissert potensial. Tidsangivelsen i tråd med Rothwell er for øvrig diskutabel fordi flere tendenser og tilnærminger synes å opptre samtidig, eller lagged. 7

6 NOS /.book Page 8 Thursday, December 18, 6:27 PM Birgit Helene Jevnaker innen ulike næringssektorer og organisasjoner. Dette mysteriet blir utforsket mer i dybden i en av dette temanummerets artikler, som vi om litt skal komme tilbake til. La oss først reflektere innledningsvis over motstykket til å omfavne det partielle. På vei mot helhet og systemisk innovasjon? Antitesen til de partielle og ufullstendige tilnærmingene synes å være managementfagets fokus på verdifull unikitet eller i det minste en attraktiv sammensatt utvidelse et utvidet produkt (jf. Philip Kotler) av det organisasjonen tilbyr og signaliserer (se f.eks. Keller ). Slik foredlet kompleksitet, eller augmented product, i organisasjonens tilbud kan med Kotler (1973) ses som repakket. Det å pakke inn kunnskap i produkter er et tema som også berøres av Kreiner og Tryggestad (2002) med inspirasjon fra blant andre Barbara Czarniawska, og det leder gjerne til en black-boxing av oversettelsesprosesser, for å låne et uttrykk fra Latour (1987). Sett ut fra strategilitteraturens nye kunnskaps- og ressursbaserte perspektiver, er dette potensielt fordelaktig: Kjernebudskapet er i korttekst at de organisasjoner som makter å utvikle og vedlikeholde verdi i form av mer unike, sammensatte tilbud slike som ikke er lette for andre å kopiere potensielt kan høste gode resultater (Barney 1997). En større empirisk undersøkelse innen produktutvikling viste for eksempel at unike produkter ble målt som viktigste suksessfaktor (Cooper 1993), men hvordan skapes noe unikt? Implisitt ligger at noen må skape og noen faktisk verdsette det eventuelt unike og lite imiterbare, men dette er foreløpig i mindre grad problematisert med noen få unntak (Csikzentmihaly 1996). Bevegelser mot helhet og endog det å gestalte en helhet (f.eks. gestaltinspirert syn på designeres arbeid) er imidlertid noe som gjentakende vekker interesse i både teori og praksis. Det kan handle om å skape synergi utover summen av delkomponenter (Bowen et al. 199) eller å skape noe annerledes og bedre, som uttrykt av styrelederen for den skandinaviske kontorstolprodusenten HÅG (Jevnaker 1995) selv om helheten i innovasjon og organisasjon synes svårfångat, for å bruke en egnet svensk term. Den systemorienterte innovasjonsforskningen har fokus på å favne større deler av innovasjon og organisasjon og ser spesielt på utvikling gjennom samvirke (eller mangel på sådan) av hele sett av organisasjoner. Dette kan analyseres på forskjellige fokusnivå og avbildes noe ulikt, for eksempel som en klynge av relaterte forretningsvirksomheter innen et land om man anvender et porteriansk modellapparat (Porter 1990). Alternativt kan innovasjon og nyskaping undersøkes gjennom et nett av samarbeidende (eller selvforsynte) nyskapende organisasjoner innen en region, jamfør lokale industrisystemer 8

7 NOS /.book Page 9 Thursday, December 18, 6:27 PM Innovasjon og organisasjon fra mysterium til magi? og regionale fordeler som er beskrevet blant annet i det tredje Italia (f.eks. Asheim 1996) og i Silicon Valley og Boston-regionene (f.eks. Saxenian 199). Videre finnes en forskningsbasert litteratur om nasjonale innovasjonssystemer. Der listes det opp hele sett med organiserte aktører inklusive offentlige organer, selv om økonomen Richard Nelson og historikeren Nathan Rosenberg (1993) understreker at både innovasjon og system kan tolkes svært vidt og forskjellig og de funderer på om begrepet som helhet gir mening i en verden hvor både teknologi og forretninger er transnasjonale. Innovasjonssystemorientert forskning har like fullt fått en økt oppmerksomhet i senere år, og nordiske forskere tenderer til å fremheve interaksjon og akkumulasjon i spesifikke kontekster (se f.eks. Edquist og Lundvall 1993, Lundvall ) med større sans for så vel særtrekk som dynamikk og kompleksitet, noe vi også skal se i en av artiklene (av Ainamo, Kassio og Kukko) i dette temanummeret. Fordi forskerblikket typisk er vendt litt distansert utenfra og inn, med undersøkelse via økonomers, geografers og sosiologers kartleggende oversiktsmetoder, får vi da også tegnet et ganske godt kart av for eksempel et sett forretningsorganisasjoner, virkemiddelapparat og andre enheter som sies å ha bidratt til utvikling av noe innovativt. Reell dynamikk i det aktuelle mellomlandet mellom aktørene faller imidlertid lett noe i skyggen fordi dette også er svårfångat. Blikket blir også vendt noe vekk fra det som foregår i mikrokosmos med prosjekter og dedikerte aktører i det små. Historiske tilnærminger kan imidlertid gi et mer substansielt bilde av hvordan noe er utviklet over tid og sted, og her er små innsikter også ansett som viktige. Historikeren Knut Sogner våger imidlertid også å heve blikket på bakgrunn av å ha studert utviklingen av norsk IT-industri gjennom de siste førti år. I slutten av sin nye bok, En liten brikke i et stort spill, påpeker Sogner (2002) en rekke uløste problemer for Norges vedkommende og sier at disse henger sammen med IT-industrien på en helt spesiell måte: Oppsamlingen av den rikdommen som har gjort den norske staten til kapitalist, har delvis skjedd på en slik måte at vi har fått en IT-industri som er nisjeorientert. Norsk IT-industri har ikke satset på å bli masseproduserende internasjonal (Sogner 2002:153). Meget kort oppsummert kan vi si at system- og evolusjonsorientert innovasjonsforskning har bidratt med detaljerte empiriske studier som bringer frem interessant deskriptiv viten om innovasjon i en rekke land også utover USA og Japan (se Nelson og Rosenberg 1993). Videre gis det innblikk i spesielle industrier, som bioteknologi, der nettverksbaserte koplinger betones (Powell 1998) og strategisk utfoldelse i nettverk til dels beskrives som en parringsdans i mange tempi (Norus 1999:22). Jeg vil likevel trekke frem at mye av den systemorienterte innovasjonsforskningen fortsatt har en slagside mot teknologisk endring og meget saklige og litt tørre, men nyanserte frem- 9

8 NOS /.book Page 10 Thursday, December 18, 6:27 PM Birgit Helene Jevnaker stillinger (se f.eks. Tidd et al. 1997/2001). Dette er med andre ord typisk realist tales (Van Maanen 1988), der noe av pulsen i og magien rundt slående skildringer av levende og ekstraordinært innovasjonsarbeid (jf. Kidder 1981/ 1997) gjerne mangler. Imidlertid kan det i innovasjons- og organisasjonsorientert litteratur være små eller større innslag også av bekjennelsesfortellinger (van Maanen ibid.) innimellom i teksten eller i avgrensede deler (f.eks. i tekstbokser, se Tidd et al. ibid.). Er fortellingene mange og i form av tydelige stemmer, berikes gjerne fremstillingen (se f.eks. Alvesson 2000, Sundin 2000, kap. ), og unntaksvis utgis også hele nyskapingsbøker med større eller mindre basis i levende formidlinger (se f.eks. Spilling 2001, 2002). Systemfokuserte studier av innovasjon, der det fokuseres på aggregerte enheter som industrisektorer innen en nasjon, kan imidlertid tendere til å bli en litt statisk avbildning (f.eks. basert på tverrsnittsundersøkelser) om ikke dypere eksplorering av historisk utvikling og konkrete samspill mellom aktører i kontekst gjennomføres. Men hvor gode er disse aggregerte analysene for å si noe om fremtiden? Jeg minnes at det farmasøytiske foretaket Nycomed Amersham (nå Amersham Health) lå høyt på innovasjonsinvesteringer slik dette ble målt i innovasjonsstatistikk, mens dette foretaket allerede den gang, fra 1990-tallet, hadde vansker med å opprettholde sin reelle innovasjonsevne. Dette hadde systemiske virkninger fordi foretaket var en dominerende aktør i sin bransje i Norge, og den opparbeidete trenden på produktinnovasjoner har stoppet opp. Likevel har foretaket opprettholdt produksjonen og markedsandelen sin på grunn av høy kompetanse og effektiv produksjon av de tidligere produktene. 5 Dette illustrerer noe av usikkerheten og det uforutsigbare i innovasjon og organisasjon. Kan hende kan det diskuteres om noen av de system- og makroorienterte innovasjonstilnærmingene her nærmer seg sin paradigmatiske grense. Det er iallfall et paradoks at det å utvide fokuset for å fange opp et mangfold av organiserte aktører og eventuelt systemiske former for samvirke mellom dem lett kan innebære at det dynamiske og spesifikt avvikende i interaksjonene så å si glipper unna. System er da også blitt definert som alt som ikke er kaos (se Deakins og Freel :168), og det er jo underlig å utsortere når man skal forstå innovasjon, men dette er en større debatt, som jeg skal la ligge her. 6 Fra det vide systemorienterte til et nærblikk mot kompleks praksis En litt annen, såkalt sosial informasjonsorientert eller kunnskapsbasert retning fokuserer på innovasjon i praksisfellesskap, eller communities (se f.eks. Brown og Duguid 2000). Disse studiene går gjerne tettere på praksis og fanger derfor opp mye mer av den uformelle kontakten og kunnskapsflyten imellom folk og organisasjonsenheter, og spesielt har denne retningen fått et løft etter å ha tatt i bruk antropologiske observasjonsmetoder (se f.eks. Orr 1996). Vi 10

9 NOS /.book Page 11 Thursday, December 18, 6:27 PM Innovasjon og organisasjon fra mysterium til magi? får imidlertid fortsatt i mindre grad utdypet hvordan kreativitet og innovering egentlig utfoldes som noe annet enn daglig problemløsning og som noe ofte uventet i organisasjoner over tid og sted (Robinson og Stern 1997). Spesielt savner jeg mer innblikk i og begrepssetting av dynamikken bak hvordan noe nytt og potensielt verdifullt frembringes og gjenskapes i interaksjon i og mellom organiserte enheter og handlingsnett (jf. Czarniawska 2000). Og vi vet fortsatt lite om innovering og utvikling i overgangen mellom mikro og makro, der nye synsmåter trengs (se f.eks. Tryggestad 1995). På mikronivå med fokus på the firm finnes blant annet diskursen rundt det nye ressursbaserte perspektivet innen strategisk ledelse fra og tallet. Dette perspektivet betoner verdi og fortrinn i helt generelle termer, men utdyper ved å avgrense dette til det vanskelig imiterbare og omfavner videre også det som er vanskelig å organisere, i tråd med James Barneys VRIO-modell (valuable, rare, inimitable and organized). Perspektivet er senere kritisert for å være noe tautologisk (se Pettigrew et al. 2002), og jeg vil tilføye at det mangler et tilstrekkelig blikk mot hva som konstituerer det verdifulle og vriene. Men det interessante med denne ressursbaserte modellen er at den åpner opp for og også snur perspektivet vårt positivt mot at kompetanse og andre ressurser (eller aspekter ved disse) som oppleves som krevende og vanskelige å organisere, nettopp kan danne grunnlag for å skape noe nytt av unik eller ekstraordinær verdi. Dette strategiperspektivet bygger på en forforståelse av heterogenitet i kunnskap og andre krevende ressurser i kontrast til tidligere fokus på standardisering (for eksempel standardisering av profesjonskunnskap, jf. Mintzberg 1983). Men vi vet fortsatt lite om hvordan et sett av særpregende kompetanser utvikles i, for eller gjennom organisasjoner, og hvilken rolle innovasjon spiller i den forbindelse. Andre, mer postmoderne strategiperspektiver forsøker å tegne nye modeller mer i tråd med hvordan folk i organisasjoner erfarer en samtidig intern og ekstern kompleksitet i organisasjonens indre, ofte prosjektomskiftende krav så vel som i den turbulente markedstilpasningen (se Lorange, Løwendahl og Revang ). I diskursen om organisasjoner er det utvilsomt tendenser til å betone fleksibilisering og mer temporære arbeidsformer (Garsten ), uten at organisatoriske grenser dermed forsvinner (Paulsen og Hernes ). Tvert imot, med henvisning til den opplevelsesbaserte økonomien (Pine og Gilmore 1999) eller til og med drømmesamfunn (Jensen 1999) har organisasjonsforskere (f.eks. Hatch og Schultz 2001) begynt å interessere seg for urgamle mekanismer for markering og grensesetting som branding (opprinnelig en norrøn term for å brennemerke buskap), men nå med en utstrakt og kompleks avbildning (Keller ). Med bakgrunn i dette nygamle ekspressive blikket på organisasjoner (Schultz, Hatch og Larsen 2001) vil jeg derfor peke på en mulig sjette generasjon av innovasjonsprosessmodeller, som utvik- 11

10 NOS /.book Page 12 Thursday, December 18, 6:27 PM Birgit Helene Jevnaker ler alle våre sanser, men ikke minst den sjette: Det er innovering som henter sin skaperkraft fra det emosjonelle og fantasieggende feltet. Gjenoppdagelse av det magiske? Det er flere tegn som tyder på betoning av det emosjonelt-ekspressive i forståelse av våre måter å organisere oss på. Tegnene omfatter alt fra storslått, særegen organisering av magiske forestillinger i flere medier (Harry Potter, Ringenes Herre etc.) til betoningen av emosjonell intelligens (Goldmann 1998) og magi i handling (Berg ) i tilknytning til alle organisasjoner. Det er interessant å fundere over ekstraordinære megaprosjekter i forhold til innovasjon (se også Berg ). Eksempelvis filmprosjektet Ringenes Herre innebærer iscenesettelse og pakning av ikke bare et utvidet produkt (Kotler) eller metaprodukt (Linn 1993), men det vi kan kalle megaprodukter. Der engasjeres interessant nok de involverte (Hedberg 1997) over temporær, men like fullt til dels meget lang tid. Dette ser ut til å tiltrekke en sverm av ledende brukere (von Hippel 1988) eller kanskje vi her istedenfor skal kalle dem frontbrukere (Jevnaker 2002b) fordi de ikke bare er involverte, men høyengasjerte. Disse fronter bokstavlig talt køen av interesserte sluttbrukere, som når 177 unge mennesker har overnattet flere uker i telt, natt etter natt i etter hvert streng oktoberkulde foran Colosseum kino i Oslo for å få rett til å kjøpe premierebilletter til Ringenes Herre-film nummer 3 (Miramax). Det vitner om både brukeres kollektive pasjoner og robuste tiltrekningskrefter av imaginær type. Forbipasserende som en grytidlig morgen ganske så ledende spurte om ikke dette var bikkjekaldt, fikk et relativt unisont Ja! til svar, men nærmeste informant la raskt til at vi har det veldig gøy også!. Det er interessant å notere hvordan de dedikerte ungdommene i billettkø tydelig markerte sitt nærvær og sin deltakelse i oppladningen til premieren av filmen deres (The Return of a King / Ringenes Herre) med lange svarte reisekapper og andre effekter à la Frodo og vennene hans. Engasjementet innebærer åpenbart ikke bare komfortabel nytelse, men også lidelse. Vi kan sannsynligvis her snakke om innovasjon gjennom såkalt world-making (jf. f.eks. Chia ), der flere typer engasjerte bidrar til person-triggende bevegelse (Jevnaker 2000). Med i dette nyekspressive bildet hører også Donald Normanns kommende nye bok om emosjonell design med Alessi-sitronpressen som en skulpturell edderkopp og klar oppmerksomhetsvekker på forsiden. Objektet er allerede blitt et gammelt ikon på en mer emosjonell tilnærming til innovasjon, frembrakt av organiserte enheter som gjerne gis den nygamle etiketten design factory, og som utvilsomt spiller på vårt forhold til tingene og hverandre. Magi og historier er selvsagt ikke noe nytt fenomen i og rundt organisasjoner (Berg ). Men betoning av magisk handling, emosjon og pasjon synes å dannes 12

11 NOS /.book Page 13 Thursday, December 18, 6:27 PM Innovasjon og organisasjon fra mysterium til magi? som en mer dominerende vending, og vi trenger derfor å eksplorere dette nærmere innen organisasjonsforskningen. Har så disse blandete tendensene til prosjektifisering, innovasjonssystemtenking og/eller den nygamle magiske retorikken noen gjenklang i hverdagen i studiet av eksisterende, mer alminnelige organisasjoner og deres synssett? BIDRAG: UTFORDRE ELLER NYANSERE DOMINERENDE SYNSSETT Dette temanummeret bringer sammen fire bidrag. Alle gir innsikt i innovasjon og organisasjon, men forskerne har stilt seg på ulike observasjonsposter og anvender forskjellige perspektiver og sensitiviserende begrep (Blumer 1967) for å fange opp mer kompleksitet og tidligere neglisjerte aspekter ved innovasjon og organisasjon. Bidragenes tema spenner fra mysteriet med den virksomhetsbaserte organiseringen av rasjonalistiske utviklingsmodeller, som synes å ha blitt standard i produktinnovasjon i en del storforetak, til de typisk oversette fysiske og mentale omgivelsene i organisasjoner der innovasjon kan skapes eller hemmes. Her anes en sjuende generasjons innovasjonsmodell, som antydet i tabellen foran. Temanummeret problematiserer videre hvordan foretakets, regionens og nasjonens innovasjonsorienterte aktiviteter kan danne grunnlag for systemisk innovasjon med en dynamikk ut fra en periferisnarere enn fra en senterposisjon. Til sist drøftes paradokset med å nyskape for å bevare en attraktiv kontinuitet i eksisterende organisasjoner. Med andre ord berører forfatterne både paradokser og noen forsømte sider i vår forståelse av innovasjonsbasert virksomhet uten å pretendere å dekke det hele. Et fellestrekk er at alle bidrar til å utfordre eller utfylle dominerende syn på innovasjon og organisasjon, samtidig som det interessant nok knyttes forbindelser tilbake til tidligere forståelsesformer. Disse forståelsesformene tolkes imidlertid på nytt ut fra en kontrastering mellom nye og gamle synssett. De fire artiklene kan dermed bidra til å utvide, og forhåpentligvis også nyansere, den økende diskusjonen om innovasjon i og rundt organisasjoner. For innovasjon er ikke nødvendigvis alltid positivt selv om ordet lider av positive konnotasjoner. Om utviklingsmodeller, kunnskap og kontroll I den første artikkelen, Mysteriet med den orimliga modellen: Om utvecklingsmodeller, kunnskap och kontroll, setter Mats Engwall (Handelshøyskolen i Stockholm) søkelyset på innføring og fortsatt bruk av standardiserte utviklingsmodeller i etablerte organisasjoner. Til tross for senere års erkjennelse av kaos og kompleksitet er de mest populære utviklingsmodellene i organisasjoner fortsatt forankret i et rasjonelt synssett med klare mål og andre spesifiseringer som møter en idé fra den eventuelt organiseres inn i eller innleder et utviklingsprosjekt, til den bearbeides suksessivt mot et ferdig pro- 13

12 NOS /.book Page 1 Thursday, December 18, 6:27 PM Birgit Helene Jevnaker dukt eller en ferdig tjeneste. I de fleste større foretak finnes dette tankemønsteret allerede manifestert i ulike instruksjoner og prosedyrer. Engwall fremholder imidlertid at det i økende grad ser ut til å finnes også en offisielt sanksjonert og formalisert prosjekt- og produktutviklingsmodell vanligvis en såkalt stage-gate-modell som spesifiserer hvordan utviklingsprosjekter skal håndteres og organiseres innen foretaket. Bakgrunnen for at foretak adopterer denne standardiserte utviklingsmodellen, mener Engwall er foretakenes behov for å kontrollere og styre knappe ressurser i en presset storforetaksverden. Her kan det tilføyes at den kanadiske forskeren i produktutviklingsledelse Robert Cooper (Product Development Institute Inc.) og hans danske allierte, Jens Arleth (Innovation Management U3), utvilsomt også har bidratt til at denne modellideen har blitt overført til nordiske selskaper som Lego, Carlsberg og Telenor. 7 Men hvorfor har stage-gate-modellen egentlig blitt inkorporert og vunnet popularitet i en god del større forretningsorganisasjoner, spør Engwall. Dette har skjedd til tross for at slike modeller ser ut til å anvendes i en praksis preget av høyst varierende, tvetydige og usikre former for produktutvikling der mening må oppdages gjennom handling med mer (jf. Weick). Engwall spør hvorfor denne standard utviklingsmodellen fortsatt er så kraftfull og består i eksisterende organisasjoner. I en verden av skiftende prosjekter og medarbeidere er dette et betimelig spørsmål og et mysterium. Engwall oppsummerer den tidligere kritikken og avdekker at den sekvensielle struktureringen og de standardiserte utviklingsmodellene (det finnes varianter over samme lest) er en viktig hindring for læring og kunnskapsutvikling i et utviklingsprosjekt. Modellene forutsetter jo at all nødvendig kunnskap som trengs for implementering, kan erverves og artikuleres i beskrevne mål for prosjektet. Med andre ord kan vi si at organisasjonene går i samme kunnskapsfelle som filosofen Descartes og dermed ikke får med seg et utvidet og rikere syn på kunnskap i handling (se f.eks. Molander 1997). I det hele bidrar standardmodellene med lite veiledning til det praktiske utviklingsarbeidet innen et prosjekt, fremholder Engwall. På den annen side argumenterer han godt for at disse modellene faktisk spiller en signifikant rolle for foreldreorganisasjonen til et prosjekt. Modellene skaper for det første en tydelig og forståelig gestalt for prosjektene. For det andre skaper de en mulighet for å vinne finansiell kontroll over prosjektprosesser, og for det tredje bidrar de med legitimitet og tillit fordi de tilpasser seg ledelsesadministrative normer. For det fjerde skaper de en felles standard eller (tilsynelatende) orden som høyst ulike prosjekter kan organiseres i forhold til. I sterkt prosjektifiserte utviklingsorganisasjoner kan utviklingsmodellene dermed gjøres til bærere av flere av de administrative retningslinjene og rollebeskrivelsene som tradisjonelt har blitt opprettholdt av linje- 1

13 NOS /.book Page 15 Thursday, December 18, 6:27 PM Innovasjon og organisasjon fra mysterium til magi? organisasjonens hierarki, avslutter Engwall. I artikkelens siste del reflekterer han så over hvordan dagens utviklingsmodeller eksisterer i brytningen mellom kunnskap og kontroll, der de på den ene siden gir struktur og skaper kontroll og på den andre siden fungerer som et verktøy som medarbeidere anvender for å ta seg fremover i det enkelte innovasjonsprosjektet. Konklusjonen er at de standardiserte utviklingsmodellene fasiliterer en langvarig stabilitet i en ellers kaotisk engineering-kontekst av forskning og utvikling. Oppsummert bidrar Engwalls artikkel til å gi større forståelse av forholdet og misforholdet 8 mellom organisasjon og innovasjon, spesielt mysteriet med hvorfor rasjonalistisk formulerte utviklingsmodeller overlever til tross for den generelle utviklingen av organisasjonstenkning bort fra en slik modell. I artikkelen identifiseres og diskuteres en til dels innfløkt bakgrunn for at denne typen standardiserte utviklingsmodeller fortsatt benyttes på innovasjonsprosesser i eksisterende organisasjoner. Det at militær-administrative logikker ser ut til å oversettes i nygamle måter å koordinere på, er tankevekkende når vi skal prøve å forstå innovasjon i større organisasjoner. Samtidig åpnes det for en ny tolkning, som går inn på hvordan ledere og medarbeidere tar seg frem i prosjekter og håndterer dilemma med å skape noe nytt med fremdrift, samtidig som det vedlikeholdes en (viss) kontroll. Med den amerikanske sosiologen Arthur Stinchcombe kan jeg kanskje legge til at det foreløpig ikke er skilt mye mellom hva som forklarer innføring, og hva som forklarer vedlikehold av denne typen utviklingsmodell i organisasjoner (Stinchcombe mente at dette kunne være ulike forhold 9 ), men Engwall drøfter også modellens opphav nærmere. Om kognitive muligheter, innovasjon og rom I den andre artikkelen, Den rumlige kontekst for innovation, plukker Tore Kristensen (Handelshøyskolen i København) og Kjell Grønhaug (Norges Handelshøyskole i Bergen) opp dette temaet om fremdrift av noe nytt og samtidig muligheter for fysisk og mental oversikt. De to forfatterne kopler temaet til hvordan organisasjoner konkret utnytter romlige forhold i sine innovasjonsprosesser, men løfter blikket og utdyper problematikken ved å gå gjennom nyere kognitive teorier som de relaterer til kreativitet og innovasjonsarbeid. De sikter for det første mot å undersøke hva som finnes av perspektiver innen dette området, og ser artikkelen som et første spadestikk. Bakgrunnen er at arbeidsorganisasjoner og det romlige er en forsømt side ved innovasjon og organisasjon, med visse unntak (f.eks. Gagliardi 1990). For det andre søker de i annen litteratur for å finne frem til bud på hvordan den strategiske manøvrering af de fysiske og virtuelle omgivelser kan stimulere til bedre innovation. Med forankring i så vel nyere som til dels gammel teori om persepsjon og sansning fokuserer de på organisasjoner som potensielle, konkrete innova- 15

14 NOS /.book Page 16 Thursday, December 18, 6:27 PM Birgit Helene Jevnaker sjonslandskap. Kristensen og Grønhaug beskriver innledningsvis fire innovative delprosesser ut fra en gammel, men fortsatt gangbar modell for en kreativ problemløsnings- eller tankeprosess med akronymet PIIV, som står for preparering/forberedelse, inkubasjon, illuminering og verifisering. Dernest ser de nærmere på den romlige orienteringen for innovasjon, der de drøfter synet og visuell persepsjon samt det betydningsfulle ved at kognisjon omfatter hele personen (embodiment) i den aktuelle sammenhengen. Forfatterne gir oss et illuminerende eksempel ved en linedanser som står på ryggen av en hest og sjonglerer. Ved hjelp av denne metaforen til Susan Hurley viser de at det ikke er mulig å spesifisere seg frem til kriterier for hvordan vekten skal optimeres, kroppen innrettes og i det hele analysere denne situasjonen steg for steg mens linedanseren faktisk står der i konstant bevegelse på hesten. Hele systemet med kroppen i handling (jf. også Molander 199) er en enhet hvor hennes reaksjoner er lynhurtige for at hun skal makte det hele. Et annet eksempel (skipsnavigasjon) viser utviklingsprosesser der flere disipliner, vitenstyper og instrumenter må flettes sammen, noe som ser ut til å bli stadig vanligere i innovasjonsarbeid (Tidd mfl. 2001), og det innebærer at man må forstå bedre det som betegnes som sosialt distribuert kognisjon, eller cognition in the wild, for å bruke Edwin Hutchins slående term som får frem det utsatte preget som jo gjerne finnes i levende situasjoner der mennesker og instrumenter med mer samhandler. Kristensen og Grønhaug holder seg konsekvent til det kognitive, men ekspanderer dette perspektivet ved å trekke på nye bidrag fra blant andre Andy Clark, som er professor i filosofi og kognitiv vitenskap. Clark har forfattet Mindware og andre arbeider som inngår i den økende forskningsbevegelsen som går ut på å putte hjerne, kropp og verden sammen igjen, for å si det kort en bevegelse som for øvrig startet for lenge siden i blant annet nordisk sammenheng (se f.eks. Molander 199). Dette nye kognisjons- og vitenperspektivet er av stor betydning for å forstå innovasjonsprosesser og skaping av ny viten, og her er mange implikasjoner: Man kan for eksempel fylle et rom med artefakter og objekter til å understøtte det som skal foregå der, og er man bevisst på dette, kan rommet rigges for bestemte aktiviteter og samspill (jf. begrepene jigs og scaffolding). Utfordringen er å finne det vi kan kalle de måske egnede artefakter. Dette er et meget forsømt felt, ikke minst notert i egne og kollegers forsøk på mer kreativ undervisning ved både forretnings- og arkitekthøyskoler der veggene gjerne ikke er tilrettelagt for oppheng, der lerret for eksempel stenger for samtidig bruk av tavler, der egnede tusjpenner ikke finnes, og der fastsnekret innredning og auditoriedesign vanskeliggjør omgruppering av bord. Med bakgrunn i et utvidet kognitivt perspektiv tar Kristensen og Grønhaug derfor opp hvordan kreative prosesser kan foregå på mer fordelaktig vis i et rom. Et viktig 16

15 NOS /.book Page 17 Thursday, December 18, 6:27 PM Innovasjon og organisasjon fra mysterium til magi? begrep er affordances (etter bl.a. Gibson) hvordan noe kan tilrettelegges som en mulig aktivitet og de to nordiske forfatterne ønsker her å tenke på dette som noe vi selv skaper, snarere enn noe som er ferdigdesignet på forhånd. Uten å gå i dybden antyder forfatterne hvilke virkninger dette har for innovasjonsarbeid, og de gir en kort beskrivelse av hvordan designfirmaet IDEO bruker rommet i sin brainstormingprosess. Jeg har hatt gleden av å besøke IDEO flere ganger i egen forskning (se f.eks. Jevnaker 2000), og det har blant annet vært tankevekkende å notere hvordan et utvalg av nye materialer samles og vedlikeholdes både fysisk og digitalt tilgjengelig for alle ansatte som inspirasjon til så vel ny produktdesign som redesign med testing av nye materialer med tanke på en best mulig koplet produktutvikling. Vanligvis kan det være litt tilfeldig hva designkontorer og andre konsulenter har lagret fra for eksempel tidligere prosjekter. Og i bedrifter er det mange andre hensyn som spiller inn ved romdisponering. Bare unntaksvis finnes det et avgrenset såkalt kreativt rom. Men hvis man makter å tenke på dette som noe medarbeiderne selv kan modifisere, slik Kristensen og Grønhaug foreslår, så åpnes muligheten for å innrede mye mer fleksibelt og i god relasjon til hvordan innovative aktiviteter faktisk utfoldes. Dette kan for øvrig relateres til IDEO, der de ansatte bokstavelig talt bygger sine egne rom under devisen om at det er bedre å spørre om tilgivelse enn tillatelse (jf. Kelley 2001). Dette med å designe omgivelser (ved hjelp av strukturer/prosesser/tilstander) på en måte som styrker de kognitive aktivitetene, omtales som windware, med henvisning til Andy Clarks terminologi. Kristensen og Grønhaug ser dette som det samme som innovasjonslandskap der man har behov for ulike soner (jf. også Kao 1996), men de poengterer samtidig at det er betydningsfullt å ha mulighet for å designe om omgivelsene sine. De drøfter derfor ulike adgangsveier og kriterier for å tilrettelegge aktiviteter på en tilpasset, men fleksibel måte. I innovasjon kan dette innebære at man ønsker å plassere seg i en mer virkelighetsnær kontekst i forhold til det feltet man søker å innovere, for eksempel at designere kan plassere seg i nye avlukker tiltenkt for kontorlandskap under planlegging, og forfatterne mener at eksemplet her bare kradser i overfladen af det potentiale der ser ud til at være her. Oppsummert gir artikkelen mye mer fundert innsikt enn de moteretninger som stadig dukker opp, med hensyn til mer fleksible (les: åpne) kontorer. En refleksjon som kan tilføyes fra Tengblads (2002) forskning om lederes aktiviteter, er identifiseringen av både ekspansjon og betydelig fragmentering av rommet for virksomhetsledere mange er mye på farten for å se selv og møte folk ansikt til ansikt. Med mye reising og deltakelse i stadig nye prosjekter for både ledere og medarbeidere, der folk må være fleksible og ressurser må overvåkes nøye, er det kanskje igjen betimelig å spørre om et eget rom og et minimum av egne ressurser, for å låne Virginia Woolfs (1929/1992) to konkrete 17

16 NOS /.book Page 18 Thursday, December 18, 6:27 PM Birgit Helene Jevnaker råd og applisere det på innovasjonsarbeid. Det kan trenges en sone for konsentrert innsats for å frembringe noe nytt. I en norsk case ble designeren og produktutvikleren bokstavelig talt gjemt vekk i en periode for å makte å komme veldig raskt opp med et nytt konsept til en dansk innredningsprodusent noe de så klarte på ti dager mot alle odds (se Jevnaker 1995). Om Nokia og innovasjonssystemer I den tredje artikkelen, National and regional systems of innovation: Local champion as outcome and agent of change, tar de tre finske forfatterne Antti Ainamo, Antti Kasvio og Marianne Kukko opp innovasjonssystemer, og de spør hvilken rolle en større foretaksorganisasjon kan spille innen slike systemiske konstellasjoner av innovasjonsrelaterte aktører. De peker innledningsvis på et forskningsgap innen økonomi- og organisasjonslitteratur med hensyn til å forstå, på dypere vis, hva som foregår av rask fremgang eller catch-up i samspill mellom aktører på mikro- og makronivå i mer perifere miljø. Forfatterne ønsker å se på innovasjonssystemer med mer dynamiske briller enn de som dominerer innen de industrielle organisasjons- og evolusjonsorienterte innovasjonsforskningstradisjonene. En interessant og nærliggende case for de finske bidragsyterne er her Nokia, og artikkelen beskriver dette storforetakets utvikling og rolle fra tallet av, i transformeringen av både seg selv og det finske innovasjonssystemet. Analysen av systemisk innovasjon og interaksjon rundt Nokia gjennomføres som en embedded case på tre nivå nasjonalt, regionalt og på storforetaksnivå og det diskuteres hvordan de forskjellige systemiske aktørene har spilt sammen for å løfte sine interesser i relasjon til drivkrefter midt oppi en hardt konkurransepreget organisasjonsverden innen telekommunikasjon. Ved å belyse én konkret foretakscase gir forfatterne oss innblikk i hvordan både bedriftshistorie og spesifikk dynamikk blant hele aksjonssett av innovasjonsrelaterte aktører betyr potensielt mye. Hvordan kan vi bedre forstå slik dynamikk rundt organisasjon og innovasjon? Forfatterne knytter an sin avsluttende diskusjon til de to dominerende rammeverkene for å begrepssette innovasjonssystemer. Med briller fra henholdsvis strategilitteraturens porterianske industrielle organisasjonsforståelse og den alternative evolusjonsøkonomiske tenkningen rundt innovasjonssystem problematiserer de hvordan opprinnelig perifere aktører som Nokia har opparbeidet seg en helt ny posisjon konkurransemessig sett. Porters (1990) stadiemodell for nasjonal konkurransemessig utvikling legger vekt på en bevegelse fra faktor- og investeringsdrevet utvikling til innovasjonsdrevet og velstandsdrevet utvikling. Det evolusjonsorienterte innovasjonssystem-perspektivet legger større vekt på interaktivitet, sporavhengighet 18

17 NOS /.book Page 19 Thursday, December 18, 6:27 PM Innovasjon og organisasjon fra mysterium til magi? og andre institusjonelle forhold hos settet av innovasjonsrelaterte aktører (se f.eks. Edquist og Lundvall 1993 og nyere arbeider av disse). Empiriske komparative studier har avdekket at nasjonale utviklingstrekk faktisk betyr noe, men hvordan (se Nelson 1993)? Ainamo og medforfattere bidrar her med å fremholde to poeng: for det første betydningen av koevolusjon i et vertikalt innovasjonssystem som interagerer fra foretak til region og nasjon i tillegg til de internasjonale transaksjonene, for det andre at en foretaksorganisasjon kan utvikle seg og løftes av så vel foretakstilknyttede som regionale og nasjonale krefter på en til dels overraskende måte gjennom innovasjonsinvesteringer over tid foretatt i ly av en periferi senter-kontekst. Sagt på annen måte, kan periferiulemper vendes til fortrinn i dynamiske samspill i de mange grensesnitt mellom innovasjon og organisasjon, eksempelvis slik Nokia ser ut til å ha maktet frem til i dag. Andre nordiske foretak på veien dit maktet dette ikke eller i mindre grad, som det norske Simonsen Elektro (se Sogner 2002) og det svenske Ericsson Mobiles Division (se Svengren 1998), men det er en annen historie. Hvorvidt denne innovasjonsevnen så langt i Nokia løftes videre, gjenstår også å se, men mange er imponert over det vi liker å kalle for den finske Sisu. Om innovasjonsparadoks og bevaring av organisasjon Den fjerde artikkelen, Innovere for å bevare? Om innovasjonsparadoks i organisasjoner, av Birgit H. Jevnaker (Handelshøyskolen BI i Oslo/Sandvika) utdyper utfordringen med å innovere ved å gi nytt liv til og dermed bevare organisasjoner og deres spesifikke handlingsmiljø. Organisasjonsforskere har lenge hevdet at organisasjoner både skaper nytt og imiterer (f.eks. Czarniawska og Sevón ), og for noen organisasjoner er dette blitt en kontinuerlig maraton (Jelinek og Schoonhoven 1990). Andre forskere innenfor teknologiutviklingstradisjonen er skeptiske til muligheten for mer omformende eller forstyrrende (disruptive) innovasjoner i regi av eksisterende foretak (Christensen 1997). Bakgrunnen er at dette stiller organisasjonen overfor innfløkte innovasjonsdilemma om å håndtere både eksisterende og helt nye, potensielt avvikende teknologier eller forretningsmodeller. Clayton Cristensen (1997) ved Harvard Business School antyder derfor at noe avvikende nytt tenderer til å bli organisert i nye organisasjoner snarere enn i gamle. Joseph A. Schumpeter (1928), derimot, som opprinnelig også mente at innovasjon i en konkurransedrevet økonomi typisk var innebygd i etableringen av nye firma, hevdet at dette var annerledes i økonomier preget av storforetak og trustified capitalism. Der kunne innovasjon foregå inne i storforetakene med mye mindre friksjon (Schumpeter 1928:38). Andre fremholder at nettopp friksjon og interaksjon på tvers av organisasjonsgrenser er kritisk for nyutvikling (f.eks. Håkansson og Waluszewski 2001). Hvordan foregår så egentlig innovasjon i eksisterende organisasjoner? Om dette vet vi både mye og sam- 19

18 NOS /.book Page 20 Thursday, December 18, 6:27 PM Birgit Helene Jevnaker tidig lite selv om spørsmålet har vært reist mange ganger av Schumpeter, Burns og Stalker og i mange senere arbeider (jf. f.eks. Tidd med flere 2001). Den foreliggende artikkelen tar opp paradokset med at nyskaping, temporære prosjekter, menneskers handlinger og utholdende energi til å gjenføde organisasjonen, kort sagt innovering via stadig tilblivelse, må til for å bevare vitaliteten også i en permanent organisasjon. Det forunderlige er at dette synes å skje i mellomrom for eksempel mellom avdelinger eller mellom kunder og produsenter og er noe som dannes gjennom interaksjon som delvis oppstår spontant (jf. også Brown og Duguid 2000). Med den sterke betoningen av interaksjoner i nyere innovasjonsforskning (se foran) er det behov for å eksplorere disse mellomrommene nærmere. Videre synes tilblivelse av noe nytt eller redesign å underlettes gjennom relasjoner som er både tette og skjøre (Bruce og Jevnaker 1998). Et tykt grensearbeid av nyskapere, artefakter, tilkopling og frakopling av prosesser med mer (se Jevnaker ) kan forklare at noe nytt likevel kan vinne frem og stabiliseres. Men hvordan foregår dette i praksis? Samspill mellom produktutvikling, konseptutvikling og ekspressive aktiviteter belyses ved casestudier fra industri og profesjonelle designerbaserte organisasjoner. Dette samarbeidet eksempelvis kroppsliggjort (embodied) gjennom designeres samarbeid med produkt- og bedriftsutviklere utfoldet seg typisk over lang tid i de studerte organisasjonene og viste seg å innebære så vel spenninger som kreative brytninger (Jevnaker 1995). Det ble trolig rom (mellomrom) for slike brytninger gjennom de intense interaksjonene i utviklingsteam og fordi relasjonene bød på skaping av attraktiv viten og gjensidig anerkjennelse, gode konversasjoner, bruk av metaforer og prototyper og andre samarbeidsaspekter. Alt dette kan ses som viktige, men fortsatt typisk neglisjerte kilder til å fremme innovasjon i organisasjoner. Artikkelen ser nærmere på konstituering av dynamiske kapabiliteter (jf. Teece 1998) gjennom ulike relasjoner, delprosesser og grenseoverskridende praksiser. Det noteres at noe nytt (produkt, prosess, tjeneste, budskap, relasjon, rutine, forretningskonsept, etc.) kreeres og realiseres gjennom forankring i både materielle og immaterielle artefakter, nyskaping i organisasjoner som blir til noe mer, tar seg frem og transformeres ved både kjente og ukjente aspekter. Og gjennom dette utvikles gjerne nye forestillinger (jf. Chia ) og en levende pasjon og ditto mye svette blant de engasjerte for å frembringe det som er under utvikling. Det kan bli en magisk skyttel for å veve det nye sterkt nok sammen til å overbevise og stabilisere dette nye og uferdige til å bli en vital del av organisasjonen og dens mange interessenter, på tross av eventuell innledende skepsis. Andre ganger er det ikke tilstrekkelig attraktiv vitalitet bak det nye til at det kan bli til noe mer, og nyskapingen stoppes eller fortsetter i det små for eventuelt å gjenoppstå om det kan omkombineres, støpes om 20

19 NOS /.book Page 21 Thursday, December 18, 6:27 PM Innovasjon og organisasjon fra mysterium til magi? (jf. Henrik Ibsens Peer Gynt), eller noen finner en annen åpning. Og dermed holdes også organisasjonen og dens nettverk i stadig bevegelse. FOTNOTER TIL VEIEN VIDERE Dette temanummeret har formidlet fire bidrag som på forskjellige måter gir inntak til å forstå organisasjon og innovasjon, men dette må ses som holdeplasser, det vil si plasser som holder for refleksjon (Sewerin 2002), og ikke som noe forsøk på å gi et fyllestgjørende bilde av grensesnittene mellom innovasjon og organisasjon. Til det er feltet for vidtfavnende og diffust. Deler av forskningen er fortsatt spredt. Og deler er embryotisk noe som indikeres ved forskningen om romlige forhold og om interaktive mellomrom og bevegelse. Spesialnummeret kan her ses som en stimulering til mer eksplorering og faglig dialog. En nordisk holdeplass kan derfor være viktig for å lage fagrom for møter mellom ellers fragmenterte forskningsinnsatser. Diskursen om andre tema innen organisasjon og innovasjon har pågått lenge. James March (1997) har i to etter hvert klassiske arbeider vært opptatt av at eksploatering ikke må fordrive eksplorering, og at dumhet er både viktig og risikabelt: De fleste nye ideer når aldri suksess. Dagens utvikling anses imidlertid som en økende innovasjonsmaraton (Jelinek og Schoonhoven 1990) der til dels farlig eksperimentering foregår. Ifølge Bruno Latour er verden blitt et stort laboratorium. 10 Alt det usikre, tvetydige kort sagt de risikable forsøk synes delvis å være glemt i omfavnelsen av innovasjon (og innovasjonskonkurranse) blant de nordiske lands offentlige myndigheter. Vi trenger derfor å rekombinere og dermed bidra til å fornye både gamle og nye blikk på innovasjon og organisasjon. Forskere innen organisasjons- og innovasjonsforskning, og ikke minst forfattere i den transdisiplinære sonen mellom disse feltene, har gjennom flere år argumentert sterkt for mer interaktive og samarbeidsorienterte snarere enn lineære organiseringer av kunnskapsutvikling og innovasjon (se f.eks. Nås et al. 199). Dette spesialnummeret har på forskjellige måter eksplorert dette i grensesnittet mellom organisasjon og innovasjon, men det må ses som noen få spadestikk. Eksempelvis har temanummeret i mindre grad kunnet relatere seg til nye, mer kollektive innovasjonsmodeller som har oppstått via Internett og nye verdensomspennende praksisfellesskap, eller communities (se f.eks. Wenger og Snyder ). Det har ikke kommet inn noen bidrag om dette, 11 og forfatterne som her har bidratt, har snarere vendt blikket tilbake til eksisterende fysiske forretningsorganisasjoner. Dette er antakelig fordi de etablerte organisasjonene fortsatt utgjør mye av hverdagen i organisasjonslivet og disse rommer fremdeles mye uavklart. La meg komme med en siste fotnote før leseren går videre til det første bidraget: Med bakgrunn i Mats Engwalls artikkel i dette spesialnummeret kan vi 21

20 NOS /.book Page 22 Thursday, December 18, 6:27 PM Birgit Helene Jevnaker fundere ytterligere nyansert på mysteriet med at standardiserte utviklingsmodeller (for-)blir populære når disse like fullt skal organisere noe som de fleste også ser som noe nytt, levende og dermed dynamisk. Og hvorfor slår ikke nye utviklingsmodeller med andre mer musiske metaforer som jamming og jazz (f.eks. Weick, Hatch, Kao mfl.) tilsvarende an som offisielle innovasjonsmodeller? Er det fordi vi paradoksalt nok leser og møter det nye med den nære fortidens industrielle briller? Bruk av termer som idéfabrikk, utviklingsbank, hjemmeside og chatting tyder på at også nye utviklingsmåter oversettes og koples med noe vi er litt fortrolige med fra før eller leker vi rett og slett med ord? Det ser jeg ikke bort fra lek kan tillate kryssing av grenser. Det gjenstår mange ubesvarte spørsmål før vi kan begripe hvorfor og hvordan organisasjoner innoverer for å bevare enten vi foretrekker å snakke om eksistens, konkurransedyktighet eller utfoldelse. Det blir uansett spennende å se hvorvidt organisasjoner etter hvert vil tendere til å legge bedre til rette for bruk av det vi kan kalle mer sanselige eller flerintelligente tilnærminger til innovering som konkret kan ekspandere rom for synergi mellom hjerne, kropp, følelser og handlingsmiljø. Noen forsøksvise anvisninger gis i dette nummeret. NOTER 1. I Sverige og Finland finnes allerede flere innovasjonsorienterte tiltak inklusive egne stimuleringsprogram til fornying av næringslivet. Se de respektive lands virksomhetsministerier og deres offisielle publikasjoner. 2. Siden 1998 har jeg bl.a. hatt fagansvaret for og undervist i et timers kurs ved BI i idé-/konseptutvikling og innovasjon, der en rekke praktikere med egne innovasjonserfaringer har forelest og delt sine rike erfaringer. Studentene har også alle skrevet fagoppgaver basert på reelle caser fra mange ulike organiserte kontekster. Videre har jeg deltatt i forskningsprogrammet Produktivitet 2005 / Produksjon og produktutvikling ved NTNU/ Produktdesign med flere samt i forskningsprosjektet Dynamo/Næringsmiddelprogrammet ved Nidar med flere. Jeg takker hermed både for gode konversasjoner og for delfinansiering (fra Norges forskningsråd). 3. Kilde: Stein Devik, fortelling til et idéutviklings- og innovasjonskurs ved Handelshøyskolen BI høsten 2001 og oppfølgende samtaler med forfatteren etterpå.. Møter med mange produktutviklings- og markedsfolk gjennom egne intervjuer og studentintervjuer med foretaksrepresentanter og videre intervjuer med designere som arbeider på tvers av foretak, gir støtte til denne observasjonen. Jeg viser også til erfaringer presentert i f.eks. Forum for produktutvikling og design / Norges forskningsråd, Sintef mfl., og andre fora. Se også Svengren Kilde: Jevnlige uformelle samtaler med tidligere forskningssjef Erik Andrew. For forhistorien, se også historikeren Knut Sogners arbeider om Nycomed. 6. Det finnes tendenser i nordisk forskning, f.eks. innen Pink Machine-gruppen med forankring i Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm, til å fokusere på både kompleksitet og frembringelse av noe nytt. 7. Kilde: Presentasjoner av professor Robert Cooper med flere og egne observasjoner under deltakelse på et produktutviklingsseminar i Oslo med professor Cooper på slutten av 1990-tallet og 23. oktober (arrangert av Abelia mfl). 8. Takk til den ene av de anonyme eksterne faglige bedømmere av Engwalls artikkel som formulerte dette poenget godt. 9. Kilde: Samtaler med Arthur (Art) Stinchcombe under tiden ved Industriøkonomisk institutt i Bergen på 1980-tallet. 22

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Markedsorientering blant industribedrifter i Nord-Trøndelag

Markedsorientering blant industribedrifter i Nord-Trøndelag Hva fremmer og hemmer Odd Arne Flasnes Executive Master of Management Resultater av en studie foretatt av Odd Arne Flasnes som avsluttende masteroppgave ved Handelshøyskolen BI 2014. Veiledere: Professor

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER

4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER 4.1.9 INNOVASJONSPROSESSER I NORSKE KOMMUNER TORIL RINGHOLM Innovasjonsbegrepet kjenner vi først og fremst som en beskrivelse av industriell utvikling og nyskaping. Etter hvert ble det også tatt i bruk

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken?

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Næringsforeningen i Stavanger-regionen i samarbeid med Sparebanken Vest Per Heum 30. november 2012 www.snf.no

Detaljer

Fremragende utdanning hva og hvordan?

Fremragende utdanning hva og hvordan? Fremragende utdanning hva og hvordan? Ved Jon Magne Vestøl, ProTed Innlegg på ettermiddagsseminar 22. oktober 2013 i regi av Norsk Studentorganisasjon og Forskerforbundet. (LYSBILDE 1) Mitt tema er «Fremragende

Detaljer

HVEM er vår organisasjon, våre medarbeidere og våre ledere

HVEM er vår organisasjon, våre medarbeidere og våre ledere HVEM er vår organisasjon, våre medarbeidere og våre ledere? Bergen Næringsråd 21.09.11 Seniorkonsulent Harald Engesæth AFF Dagens budskap Sentrale utviklingstrekk i arbeidslivet Tre typer logikk som eksisterer

Detaljer

Lederskolen NIT/BI del 2

Lederskolen NIT/BI del 2 Lederskolen NIT/BI del 2 Strategi før og nå hva har endret seg? Arvid Strand NB: figurene i denne presentasjonen er enten utviklet av undertegnede eller hentet fra læreboken: Strategi av Roos, Roos og

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Egenledelse i lek og læring Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen Bergen 09.11.2012 Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig i en oppgave over tid Egenledelse brukes som en

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt av FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : FRA GRAF TIL PUNKT I flere tiår har DiSC -modellen hjulpet mennesker med å forstå seg selv og andre.

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU

Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU Hanne Hægh, VISKOM (tlf Arne Krokan, NTNU (tlf 970 11 835) Kontaktperson NTNU Sjur Larsen sjur.larsen@ntnu.no tlf 958 52 913 Programmet

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Effektivitet og kreativitet: Vanskelig å kombinere, men helt nødvendig for innovasjon. Eric Brun, UiS

Effektivitet og kreativitet: Vanskelig å kombinere, men helt nødvendig for innovasjon. Eric Brun, UiS Effektivitet og kreativitet: Vanskelig å kombinere, men helt nødvendig for innovasjon Eric Brun, UiS 1 Struktur på foredraget Egen bakgrunn Problemstillingen Kort historikk fram til idag Kort om status

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON

DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON John Richard Hanssen Trondheim, 14. januar 2014 14.01.2014 Medlem i Atelier Ilsvika og Skapende sirkler. Begge virksomhetene (samvirkene) er tverrfaglige i grenselandet

Detaljer

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug

Detaljer

Forstå bruk og brukere. INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011

Forstå bruk og brukere. INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011 Forstå bruk og brukere INF 1500; introduksjon 7l design, bruk og interaksjon 5 september 2011 Forstå bruk og brukere kapi?el 3 Hvem er brukerne? Hva er bruk? Kognisjon Kogni7ve rammeverk Hvorfor forstå

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Systems Engineering. En helhetlig tilnærming for å løse komplekse utfordringer

Systems Engineering. En helhetlig tilnærming for å løse komplekse utfordringer Systems Engineering En helhetlig tilnærming for å løse komplekse utfordringer Kongsbergindustrien leverer sikkerhetskritiske systemer i mange bransjer: Systems Engineering er felles kjernekompetanse Norwegian

Detaljer

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter

Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Innovasjonsseminar Hvordan innoverer bedrifter? Eksempler fra subsea og biotech bedrifter Åpningsuken ved HIB, 26.09.2014 Førsteamanuensis Inger Beate Pettersen, Senter for nyskaping Avdeling for ingeniør-

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning Utviklingsprosjekt Prosjektveiledning Juni 2011 Målsetting Utviklingsprosjektet skal bidra til utvikling både av deltakeren og hennes/hans organisasjon gjennom planlegging av et konkret endringsprosjekt

Detaljer

Lev i samsvar med dine personlige verdier. Wellness Utviklings Aktivitet. Hva er personlige verdier? Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv

Lev i samsvar med dine personlige verdier. Wellness Utviklings Aktivitet. Hva er personlige verdier? Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Wellness Utviklings Aktivitet Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Bedre tilfredshet med livet - på jobb - i familien - i fritid og sosiale sammenheng Flere positive stemninger

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE. Kvantesprang og andre slags innovasjoner

INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE. Kvantesprang og andre slags innovasjoner INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE Kvantesprang og andre slags innovasjoner DET NYE - INOVARE Fornyelse nyhet forandring Nyttig lønnsom konstruktiv løse et problem ER MENT Å GI ØKT VERDISKAPNING Politikermotivert

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Fra data til innsikt. Om prosjektet Fra data til innsikt DEFINERE FOKUS Om prosjektet De store produksjonsselskapene innen olje og gass må hele tiden strebe etter å effektivisere drift og øke sikkerheten på sine installasjoner. For å støtte

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Verktøy for forretningsmodellering

Verktøy for forretningsmodellering Verktøy for forretningsmodellering Referanse til kapittel 12 Verktøyet er utviklet på basis av «A Business Modell Canvas» etter A. Osterwalder og Y. Pigneur. 2010. Business Model Generation: A Handbook

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Digital kompetanse. i barnehagen

Digital kompetanse. i barnehagen Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,

Detaljer

Hvordan få best mulig utbytte av nettverks- og klyngesamarbeid?

Hvordan få best mulig utbytte av nettverks- og klyngesamarbeid? Hvordan få best mulig utbytte av nettverks- og klyngesamarbeid? Bedrift/ organisasjon Nettverk Møte i arbeidsgruppen for NCE Smart Women Morecom, 27.03.12 Forskningsleder PhD Synnøve Rubach, Østfoldforskning

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering?

Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? Partnering et nyttig verktøy for læring og økt effektivisering? NBEF 13 mars 2008 Dr. Lena E. Bygballe Senter for byggenæringen, BI Bakgrunn Senter for byggenæringen på BI Opprettet 01.01.05 på initiativ

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom OREEC og Handelshøyskolen BI HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Et bærekraftig Telemark

Et bærekraftig Telemark KART INTERNASJONAL STRATEGI 2010-2015 Internasjonal strategi for Telemark fylkeskommune er et styringsdokument som beskriver mål og strategiske prioriteringer for fylkeskommunens internasjonale virksomhet

Detaljer

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess.

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess. Sammendrag Innledning Organisatorisk innovasjon følges ofte av problemer [e.g. van de Ven 1986; Leonard-Barton 1988/1995; Geerts 1999; Laudon & Laudon 2000/2002; van Stijn 2006]. Vi mener at kunnskap er

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner?

Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? Hvordan få til samspill i og mellom kulturorganisasjoner? fra et ledelses- og organiseringsperspektiv AV DR. OECON DONATELLA DE PAOLI HANDELSHØYSKOLEN BI NORSK PUBLIKUMSUTVIKLING 28 OKT 2011 Innhold Kulturens

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Innovasjon og tjenestedesign for bedre kvalitet. Hvordan jobbe på nye måter i tjenestene våre?

Innovasjon og tjenestedesign for bedre kvalitet. Hvordan jobbe på nye måter i tjenestene våre? Innovasjon og tjenestedesign for bedre kvalitet. Hvordan jobbe på nye måter i tjenestene våre? Riche Vestby Etikkonferansen 30.04.2014 Dette foredraget handler om: Å åpne opp for nye tankesett og utfordre

Detaljer

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007

Tillit og troverdighet på nett. Tillit. troverdighet. på nett. Cato Haukeland, 2007 Tillit og troverdighet på nett Tillit OG troverdighet på nett Bacheloroppgave ibacheloroppgave nye medier i nye medier av Cato Haukeland, Universitetet i Bergen 2007 Cato Haukeland, 2007 1 Innhold 1 Forord

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid Ole Petter Ottersen, rektor UiO Networks must compensate for geographical distance Vi samarbeider intenst allerede! Forskerinitiert samarbeid Programinitiert

Detaljer

Å lykkes med lean i SMB

Å lykkes med lean i SMB Å lykkes med lean i SMB Av Claus Toft Friis, Friis Management, Danmark. Lean kan gjennomføres med stor suksess i små og mellomstore bedrifter (SMB), hvis det brukes riktig. Lean er for lengst blitt implementert

Detaljer

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer