Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 08/ / ØKOMOMIPLAN ÅRSBUDSJETT ØP - notat nr. 1

Transkript

1 Notat Til: Kopi: Frå: Formannskapet Tenesteleiarane Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 08/ / ØKOMOMIPLAN ÅRSBUDSJETT ØP - notat nr. 1 Etter økonomiplanprosess, årshjulet omtalar vi i dette økonomiplannotatet: 1 Oppsummering dialogmøta 2 Oppsummering etter 1. tertial 3 Revidert nasjonalbudsjett 4 Kommuneproposisjonen KS si oppsummeirng på kommuneproposisjonen 6 Økonomisk status Sogndal kommune 7 KOSTRA-nøkkeltal (vedlegg) 8 Tidsplan for økonomiplan- årsbudsjett 1. Oppsummering etter dialogmøta Under følgjer ei oppsummering og innstilling frå den enkelte sakskomite etter dialogmøte. I følgje kommunen sitt årshjul skal innstillingane vere med i det vidare arbeidet med økonomiplanen. Årshjulet i kommunen legg opp til dialog mellom teneste-/støtteeiningane og politisk nivå i 2. kvartal kvart år. Føremålet med denne dialogen er å gje ein kort status for drifta på kvar eining og kva utfordringar eininga står framfor. Denne oversikta skal gje grunnlag for arbeidet med komande økonomiplan/budsjett. Dialogmøte vart halde 23. april, og kommunestyret vart delt opp i 3 sakskomitear: Helse, sosial, pleie- og omsorg, flyktningarbeidet. Skule, barnehage og kultur. Kommunalteknikk, plan og næring, fag og utvikling. Dialogmøte helse, sosiale tenester, pleie og omsorg.

2 Tiltak/tema som vert å vurdera i samband med arbeidet med økonomiplanen for : Felles utfordringar: Rekruttering og interkommunalt samarbeid er sentrale område i økonomiplanarbeidet. Arbeidsgruppa som greier ut deltidsproblematikken i pleie og omsorgstenesta og i sosialtenesta skal leggja fram rapport i juni. Rapporten skal takast opp i økonomiplanarbeidet. Talet på lærlingar bør aukast. Demenstilbodet bør styrkast. Ei prosjektgruppe bør greie ut spørsmålet om eit forsterka bu-tilbod, 6-8 einingar. Både investering og drift må vurderast. Det rusførebyggjande arbeidet bør styrkjast, gjennom å styrkja utekontakttilbodet. Vidareutvikle Fjøra Intro/fleirbrukshus. Gå gjennom kommuneorganisasjonen med det føremål å finna oppgåver som kan gå inn i bruken av kvalifiseringsprogrammet. Styrkja det førebyggjande helsearbeidet gjennom å styrkja fysioterapitenesta. Framtidig rombehov på helsesenteret korleis løysast. Dialogmøte, skule, barnehage og kultur/ungdom Sakskomiteen meiner at føljande tiltak/tema bør vurderast i arbeidet med økonomiplanen : 1. Kommunen må legge vekt på god kvalitet i barnehagen jf. ny rammeplan og strategi for innhald og oppgåver i barnehagen. Sakskomiteen ønskjer å få vurdert bemanningssituasjonen med vekt på auka kompetanse. 2. Sakskomiteen ønskjer å få vurdert ei betre samordning av SFO, idrettstilbod og kulturskulen der ein og ser på tilrettelegging for leksehjelp/lekselesing høve til meir fleksibel bruk av ordninga. 3. Sakskomiteen er kjend med at det vert eit aukande behov for nye lærarar dei neste åra (10-15 lærarar). Det er og vanskelig å rekkrutere til leiarstillingar. Med små utdanningskull ved lærarhøgskulane, ser vi at det vil vere behov for ei meir offensiv haldning til rekruttering. Sakskomiteen ber om at det vert laga ein plan for rekruttering til skulane der ein mellom anna ser på ordning med mentor og bruk av løn-men og på marknadsføring av skulane i kommunen i høve rekruttering. Planen bør og ta omsyn til dei særskilde utfordringar dei mindre skulane har med å rekruttere og behalde lærarar. 4. I samband med evaluering av PP tenesta og mogleg ny avtale med fylkeskommunen ber sakskomiteen om å få vurdert om tenesta kan utvidast til eit pedagogisk senter for kommunen, der vi og kan få ressursar til felles utvikling og koordinering av satsingsområde for skulane. 5. Etter sakskomiteen si vurdering bør ressursane til skulen aukast. Det er behov for å auke talet på delingstimar for mellom anna i større grad kunne leggje til rette for tilpassa opplæring. 6. Ungdomssteget har vorte meir prega av teori og det har vorte færre alternative arenaer for dei elevane som er teoritrøytte Sakskomiteen ber om å få utgreidd alternativ til ordinær undervisning-gjerne i samarbeid med verksemder og andre faginstansar.

3 7. Friområdet på Kvåle vert innløyst i 2008, og det skal lagast ein plan for området i løpet av hausten(utforming og finansiering). Det må setjast av midlar i planperioden til gjennomføring av planen. Brakkene på Trudvang skule kan ikkje lenger nyttast og det vil vere behov for å sette i stand uteområdet. 8. Kommunestyret har vedteke å gjennomføre eit utgreiingsarbeid om ungdomsfestival. Det må eventuelt settast av midlar til gjennomføring i Dialgomøte kommunalteknikk, plan og næring og fag og utvikling. Fag og utvikling/kommuneplan Komiteen meiar at det er sett i gang arbeid innafor dei fleste strategiar i gjeldane kommuneplan: 1. Rullere og oppdatere samfunnsdelen av kommuneplanen. Oppstart i 2009 med bakgrunn i m.a. vedteken arealplan, klima og energiplan. 2. Ønskeleg med oppfølging og utbygging av plan for gangvegar og grøntkorridorar. Vurdere beter tilknyting mot Leikanger og Kaupanger. Investeringsbehov vert vurdert etter at plan er ferdig. Kommunalteknikk 1. Eit større løft for vedlikehald og utbetring av kommunale vegar. 2. Greie ut meir brukarvenleg ordning innafor avgiftsparkering. Plan og næring 1. Ras/skredundersøkingar ROS-analyse. Det vert sett av til dette føremålet i Ønskjeleg med større reguleringsplanar slik at område vert sett i ein samanheng. Det vert i utgangspunktet ikkje sett av midlar til kommunal medverknad. 3. Etablere bygningskontroll, gjerne interkommunal ordning, finansiert ved gebyr, i etterkant av ny plan og bygningslov. Alle einingane: Utvikle kompetanse hjå medarbeidarar og sikre rekruttering av nye medarbeidarar. Vurdere interkommunalt samarbeid for å styrkje fagmiljøa innafor somme område. Investeringar Investeringar, med prioritet til det som er starta opp (friområde Øyane) eller der vi må gjennomføre tiltak (ny kyrkjegard Kaupanger, ev. brannbil). Alle investeringsområda vert vurdert nærare i samband med økonomiplanarbeidet.

4 2. Oppsummering etter 1. tertial Med grunnlag i 1. tertial viser dei samla hovudtala skatt, inntekts og rammeoverføring ein negativ årsprognose for 2008 på 5,695 mill kroner. Kommunestyret gjorde på møtet i juni nokre mindre budsjettendringar i tillegg til at vi aukar låneopptaket med 3,7 mill for finansiering av Stedjevegen 21. Sidan 1. tertial er det ikkje meldt om endringar i drifta som i vesentleg grad endrar det som vart lagt til grunn for tertialrapport etter 1 kvartal. Siste årsprognose frå KS med grunnlag i skattetal og rammetilskot frå departementet pr mai er uendra samanlikna med det som vart rapportert i 1. tertial. Resultat for det sentrale lønsoppgjøret vert fordelt til einingane i august, og nærare avvik vert meldt i 2. tertial. Vi har budsjettert med ein vekst på 5%, resultatet etter lønsoppgjeret viste ein årslønsvekst på 6,50% frå 2007 til 2008 dette gir eit negativt avvik. I brev frå KLP vert det varsla om reduksjon i premiesatsane for 2008 med 0,2% i forhold til prognose samt attendeføring av overskot for 2007 på kr til kommunen sitt premiefond. Ei slik attendeføring får i 2008 berre likviditetsmessig betyding for kommunen, sum rekneskapsmessige utgifter for pensjon vert klart etter at reguleringspremien og premieavvik er berekna. Dette får kommunen første informasjon om i september. Det er grunn til å rekne med at reguleringspremien vert auka meir enn budsjettert, grunna sterkare vekst i grunnbeløpet i folketrygda og eit lønsoppgjør sterkare enn forventa. Ny prognose for pensjon vert lagt fram i 2. tertial. Den flytande renta frå Kommunalbanken er med verknad frå 12. mai auka til 6,50 % eff. Kommunekreditt har frå 7. mai auka renta på lån til 6,70%. Marknadsrenta 1 md. NIBOR som kommunen har knytt sine innskot til, er primo juli ca. 6,60 % eff., med justering av marginar for kommunen sine innskot for drifts- og fondsmidlar. Vi må legge til grunn eit høgre rentenivå enn det som er lagt til grunn i budsjettet. Ei gjennomsnittleg rente på 7% bør leggjast til grunn for 2008 både for innskot og utlån. Det er knytt stor usikkerheit til rentenivå på kreditt og Norges bank har signaliserte at rentebana skal justerast opp og styringsrenta vil derfor mest sansyleg ligg rundt 6% på slutten av året (5,75% p.t). I sum fører dette til at rentekostnaden for kommunen vil auke. Oppsummert er det med grunnlag i ovannemnde informasjon skissert eit økonomisk scenario som stadfestar at kommunen står framfor eit krevjade arbeid for å få årsbudsjetet for 2009 i balanse. Nærare utrekningar vert lagt fram i 2. tertial. 3. Revidert nasjonalbudsjett Samla sett uendra inntektsnivå i forhold til statsbudsjettet 2008.Skatteinntektene er oppjustert med 1,3 mrd kroner. Auka kostnadsvekst frå 4,2 til 4,8%. Vekst i frie inntekter for kommunesektoren mellom 3½ og 4 mrd.kr. Verknader av endringane for Sogndal kommune, og fordeling vil vi komme attende med i 2. tertialrapport. 4. Kommuneproposisjonen 2009 Kommuneopplegget for 2009: - Realvekst i kommunane sine samla inntekter på mellom 7 og 7 ½ mrd kroner. Av dette 3 ½ til 4 ¾ mrd kroner til styrking av frie inntekter.

5 - Veksten i frie inntekter vert fordelt om lag likt mellom kommunane og fylkeskommunen (lik prosentvis vekst mellom kommune og fylkeskommune). - Veksten kjem som rammetilskot, ingenting som skatt utover dei endringane som følgjer av nye tal for selskapsskatt for Veksten skal dekke: - demografi, mrd - tilskot til psykisk helsearbeid og opplæring av språklege minoritetar i vidaregåande opplæring samla utgjer dette 3½ mrd. Endringar i inntekts-systemet for kommunane - Skatten sin del av kommunane sine samla inntekter er føreslegen redusert til 45% - Selskapsskatt vert avvikla som kommunal skatt - Den symmetriske delen av inntektsutjamninga vert føreslegen auka til 60% frå dagens 55% Auken skal skje over 3 år. I 2009 vil graden av inntektsutjamninga vere 57% 5 KS si oppsummering: - Stramme budsjett i Brokete bilde for 2009: Endringar i inntektsystemet gir både vinnarar og taparar - 4.mrd kr. i frie inntekter er ein brukbar vekst i makro men store variasjonar i mikro - Eit sterkt press på kommunepolitikarar, også frå regjeringa for å levere tenester ut over det som det er inntekter til. - KS ber kommunane prioritere ein bærekraftig politikk - Bruke meir på vedlikehald og oppretthalde eit tilstrekkelig netto driftsresultat - Halde fram med effektivisering - Revidert nasjonalbudsjett fører til at kommunane sitt reelle handlingsrom vert redusert. - Inntektene aukar men utgiftene aukar meir en det som er lagt til grunn - Utgifter utanom budsjettopplegget som rentekostander, pensjonskostander og lønsoppgjeret - Barnehagereform manglar 700 mill i 2008 for fullfinansiering. Kommuneproposisjonen ligg på nettside St.prp. nr 57 for ). 6 Økonomisk status Sogndal kommune I arbeidet med ØP legg vi til grunn regjeringa sitt framlegg til økonomisk opplegg for kommunane i Gjennomsnittleg løns- og prisvekst (deflator) er som i rev. statsbudsjett for 2008 sett til 4,8 %. Denne vert endeleg fastsett i statsbudsjettet. Etter KS sin prognosemodell vert rammetilskotet i 2009 på 66.7 mill ein auke på 1,6 mill rekna frå Netto inntektsutjamning er i modellen sett til 11,9 mot 12,7 i Selskapsskatten vil opphøyre frå For å kompensere dette er innbyggjartilskotet auka frå 52,1 mill. til 59,7 mill. KS reknar med ein auke i skatteinntektene på 2%. For Sogndal kommune vil dette utgjere

6 ca. 2,5 mill. i auka skatteinntekter rekna frå 2008 (prognose som det er knytta usikkerheit til, auka i skatteinntekter i 1 tertial var på 0,59%). Når vi i tillegg veit at vi har auka renteutgifter på låneportefølje samt auka løns og prisvekst ut over det som er lagt til grunn i budsjettet for 2008 stiller dette kommunen i ein svært krevjande budsjettmessig situasjon. Det vert lagt til grunn eit rentenivå på 7 % i heile perioden og oppretthalding av avdragsprofilen. Grunnlaget for ØP er budsjett 2008 med framskriving av drifts- og investeringstiltak frå gjeldande ØP samt nye tiltak/endringar som er komen til i løpet av Statsbudsjettet vert framlagd i første halvdel av oktober og kan endre på ein del av dei føresetnader som her er lagt til har lagt til grunn. 7. KOSTRA-tal for Vedlagd følgjer utvalde nøkkeltal frå KOSTRA. Tala vil bli nærare kommentert i kommunestyret. Webadresse: 8. Tidsplan for økonomiplan- årsbudsjett Med bakgrunn i årshjulet vert det lagd opp til følgjande tidsplan med økonomiplan : Kommunestyret - dialogfasen med tenesteeiningane Formannskapet - felles planføresetnader og tidsplan i ØP-notat nr Tenesteeiningane tekst etter fastsett disposisjon (jfr. budsjetthjulet) Kommunestyret felles planføresetnader ØP notat nr. 1. Debatten i kommunestyret gjev føringar og oppdrag til det vidare budsjettarbeidet som er formannskapet sitt ansvar etter kommunelova Formannskapet handsaming av arbeidsdokument med gjennomgang av økonomiske rammer drift, resultatmål, 10-på topp, prosjekt og investeringar. ØP-notat nr Formannskapet informasjon,drøfting etter framlagt statsbudsjett, framlegg saldering. Okt/nov Arbeidsmiljøutval, administrasjonsutval, kontaktutval, eldreråd, funksjonshemma sitt råd, ungdomsrådet Formannskapet gjennomgang av arbeidsdokument med saldering og prioriteringar en framlegg til formannskapet på fullstendig dokument. Gjennomgang av formannskapet og endringar Formannskapet utlegging Kommunestyret vedtak