Impulsivitet ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og bipolar II- lidelse
|
|
- Herman Aas
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Impulsivitet ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og bipolar II- lidelse 2015 Psykiatriveka Erlend Bøen, Avdeling for voksenpsykiatri Vinderen, Diakonhjemmet sykehus Studien utgår fra Psykosomatisk avdeling OUS, i samarbeid med Avdeling for Personlighetsforstyrrelser OUS
2 Forskning på lidelser med affek:v instabilitet ved Psykosoma:sk avdeling, Rikshospitalet Kortvarig :lbakevendende depresjon (RBD) Hans Løvdahl Bipolar II- lidelse Torbjørn Elvsåshagen Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Erlend Bøen
3 General Bipolar II Group Bipolar II Non-PD Group Control Group Borderline Group
4 General Bipolar II Group Bipolar II Non-PD Group Control Group Borderline Group The bipolar II project Longitudinal design VEP plas:city Structural MRI (cor:cal thickness, hippocampus subfields...) Telomere length Etc..
5 General Bipolar II Group Bipolar II Non-PD Group Control Group The borderline- bipolar II project Avdeling for personlighetsforstyrrelser Borderline Group Cross- sec:onal design (T1) Structural MRI (cor:cal thickness, hippocampus subfields...) FDG- PET Self- reported impulsivity, alexithymia, affect lability etc. Neuropsychology Etc. Psykosomatisk avdeling
6 DSM- IV(5)/ICD- 10: adskilte :lstander Borderline PD Omfa]ende, vedvarende avvik i personlighet Ustabile interpersonelle relasjoner Ustabilt selvbilde og følelser Markert impulsivitet Minst 5 av 9 spesifikke kriterier oppfylt (DSM) Bipolar lidelse Tilbakevendende depresjoner Tilbakevendende (hypo)manier
7 Bipolar II Borderline PD Prevalens 2-5% 0.5-2% Har den andre diagnosen 10-20% 10-20% Heritabilitet Ca 80% Ca 60% Livs:d major depression 100% 95% Atypisk depresjon Interpersonelle vansker Rusrelaterte problemer Selvskading Bulimi
8 Impulsivitet Ingen helhetlig modell eller definisjon Gjeldende modeller definerer impulsivitet ulikt. Begrepet kan innebære svært ulike mønstre og symptomer alt e]er hvilken modell som er lagt :l grunn Omtrentlig definisjon: Handle i øyeblikket uten å tenke over eller ta hensyn :l langsik:ge konsekvenser
9 Impulsivitet og psykiske lidelser Sentralt fenomen ved en rekke psykiske lidelser Kan synes å forekomme som: Personlighetstrekk assosiert med bestemte lidelser Personlighetsforstyrrelser, ADHD, bulimi Tilstandsavhengig symptom, bare :lstede I dårlige faser Mani Eksempel på uhordringene ved skillet mellom akse I/symptom/state akse II/personlighet/trait
10 Ulike målenivåer: 1. Observerbar adferd (hva viser det seg at personen eller pasienten i realiteten gjør) 2. Kartlegging vha spørreskjemaer (hvordan beskriver personen sine typiske mønstre i en rekke ulike situasjoner som er kny]et mot «impulsivitet») 3. Nevrofysiologiske og nevropsykologiske testoppse], eks ERP (EEG), fmri, gambling task.
11 Impulsivitet ved borderline PD og bipolar II- lidelse Definerende kjennetegn ved borderline PD Tilstand ( state ) ved maniske/hypomane faser ved bipolar lidelse, motstridende funn mht :lstedeværelse i andre faser ( trait ): Flest studier indikerer vedvarende høy trekkimpulsivitet Noen studier indikerer høy impulsivitet ved både hypmani/mani og depresjon, men ikke i euthyme faser. Rela:vt få studier av bipolar II, men anta] like høy trekkimpulsivitet som ved bipolar I
12 Sammenlignende studier Kun to :dligere studier Henry et at. J. Psychiatr. Res Wilson et al. J. Clin. Psychiatry 2007 Begge fant høyere impulsivitet assosiert med borderline PD. Imidler:d ikke direkte sammenligning av diagnosegruppene, men av fire grupper bestående av ulike kombinasjoner av komorbide :lstander der borderline PD og bipolar II var to av faktorene
13
14 Faktoranalyse av ca 700 spørsmål relatert :l impulsivitet Spørsmålene hentet fra en rekke spørreskjemaer, inkludert NEO- PI, TCI, BIS 437 deltagere (studenter) Målsepng: Iden:fisere dis:nkte impulsivitetsfaktorer og kny]e disse :l 5- faktor- modellen
15 UPPS: 4 separate impulsivitetsfaktorer: 1. Impulskontroll 2. Manglende gjennomtenkthet 3. Manglende utholdenhet 4. Spenningssøking Engelsk: 1. Urgency 2. Premedita:on 3. Perseverance 4. Sensa:on Seeking 45 spørsmål, 4 punkts Likert-skala
16 UPPS subskala Manglende gjennomtenkthet (premedita:on) Impulskontroll (urgency) Spenningssøking (sensa:on seeking) Manglende utholdenhet (perseverance) Tilsvarende fasee i femfaktormodellen Samvipghetsfullhet (C6 lack of delibera:on) Nevro:sisme (N5 impulsivity) Utadvendhet (E5 excitement- seeking) Samvipghetsfullhet (C5 self discipline)
17 UPPS favner et bredere impulsivitetsbegrep enn :dligere modeller som eksempelvis BIS (Barra]) er :ltagende beny]et i psykometrisk kartlegging av psykiatriske diagnosegrupper er vist å predikere ulike former for impulsiv adferd Bbe oversa] :l norsk i 2008 av Marianne Løvstad, Per- Ola Rike, Anne- Kris:n Solbakk, Anne- Kris:ne Schanke og Susan Schanche.
18 Studiens formål: Undersøke borderlinepasienter med mer bredhavnende metode for bedømmelse av impulsivitet Undersøke om impulsivitet påvises hos bipolare med denne metoden Undersøke effekt av stemningsleie (MADRS) Undersøke effekt av selvrapportert barndomstrauma:sering (CTQ) Belyse relasjonen mellom lidelsene
19 Pasientseleksjon Ikke ADHD Ikke hodeskade eller nevrologisk lidelse Borderlinegruppen: ikke bipolart spekterlidelse Bipolargruppen: ikke personlighetsforstyrrelse Rene, men diagnosetypiske, grupper
20 Deltagere: Borderline (n=25) Bipolar II (n=20) Kontroll- personer (n=44) StaLsLkk Alder (SD) 26.8 (6.1) 33.6 (5.7) 28.8 (7.7) p=0.005 Kvinneandel 88% 75% 77% n.s. Utdannelses- nivå 1/12/8/4 1/3/8/8 1/14/17/13 n.s.
21 Subskala BPD BP II HC BPD vs HC BP II vs HC BPD vs BP II Impulskontroll sign sign sign Gjennomtenkthet sign n.s. n.s. Utholdenhet sign sign sign Spenningssøking n.s. n.s. n.s. Ingen var hypomane
22 Impulskontroll (Urgency) Jeg har vansker med å kontrollere impulsene mine. Når jeg er oppskaket handler jeg o8e uten å tenke. Når jeg har det dårlig gjør jeg o8e :ng som jeg angrer på senere for å føle meg bedre her og nå. Når jeg føler meg avvist, sier jeg o8e :ng jeg angrer på senere
23 Impulskontroll: BPD > BP- II > kontroller Impulsiv adferd kan synes å brukes som middel for å lindre psykisk smerte i begge pasientgrupper I BP- II- gruppen høyere skår hos pasientene med høyest MADRS- skår I BP- II- gruppen høyere skår hos pasientene som rapporterte mest barndomstrauma:sering
24 Manglende gjennomtenkthet (Lack of premedita:on) Jeg har en reservert og forsik:g inns:lling :l livet (R) Min tankegang er vanligvis grundig og målrebet (R). Jeg pleier å sebe pris på å følge en rasjonell, fornu8ig :lnærming :l :ng (R).
25 Manglende gjennomtenkthet : BPD > BP- II > Kontroller (absolu]e tall) BPD > Kontroller (signifikant) Den subskalaen som i størst grad :lsvarer :dligere impulsivitetsmål (for eksempel BIS) Ikke signifikant forhøyet impulsivitet i BP- II- gruppen; kan skyldes manglende sta:s:sk power, men kan også skyldes: I BP- II- gruppen høyere skår hos pasientene med høyest MADRS- skår
26 Manglende utholdenhet (lack of perseverance) Jeg liker jevnt over å se at :ng blir gjort helt ferdig. (R) Jeg har en tendens :l å gi opp leb. Jeg er en person som all:d får jobben gjort. (R)
27 Manglende utholdenhet : BPD > BP- II > Kontroller Lite kartlagt ved :dligere impulsivitetsmål I BP- II- gruppen høyere skår hos pasientene med høyest MADRS- skår
28 Spenningssøking Jeg oppsøker generelt nye og spennende erfaringer og opplevelser. Jeg liker ganske godt å ta risker. Jeg ville like å hoppe i fallskjerm.
29 Spenningssøking Ingen gruppeforskjeller Stor spredning i alle grupper Lite relevant som mål på impulsivitet i psykiatriske populasjoner?
30 Oppsummert emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse: Høy impulsivitet ved tre av fire UPPS- subskalaer Ikke høy spenningssøking Er :lsynelatende spenningssøkende adferd i pasientgruppen et u]rykk for forsøk på å lindre indre smerte? (og fanges derfor opp på Urgency- skalaen?) Ingen sammenheng med stemningsleie eller selvrapportert barndomstrauma:sering
31 Oppsummert bipolar II- lidelse Høyere enn friske kontrollpersoner på to subskalae: Ikke høyere enn friske kontrollpersoner på Manglende gjennomtenkthet- subskala, som ligger nærmest :dligere skalaer (bl.a. Barra]). Høyere impulsivitet ved høyere MADRS- skår Lav trekkimpulsivitet ved lidelsen? Relatert :l fravær av personlighetspatologi? Høyere affek:v impulsivitet ved høyere selvrapportert barndomstrauma:sering. NB kny]et :l nevro:sisme
32 Emosjonelt ustabil PD Høy trekkimpulsivitet Ikke høy spenningssøking Ingen assosiasjon mellom impulsivitet og aktuelt stemningsleie Bipolar II- lidelse Moderat forhøyet impulsivitet på to av fire subskalaer Posi:v assosiasjon mellom MADRS og impulsivitet Impulsivitet ved bipolar II- lidelse mer state enn trait?
33 Takk :l Torbjørn Elvsåshagen Benjamin Hummelen Sigmund Karterud Birgi]e Boye Stein Andersson Ulrik Malt Psykosoma:sk avdeling Rikshospitalet Avdeling for Personlighetsforstyrrelser Ullevål sh
Regionale reduksjoner av hjernebarkens tykkelse: mulig biomarkør for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Regionale reduksjoner av hjernebarkens tykkelse: mulig biomarkør for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Erlend Bøen, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet sykehus Psykiatriveka 2015,
DetaljerSpesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?
Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som
Detaljerv. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF,
Depressive symptomer hos selvskadende ungdommer med og uten ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) - En studie av selv-rapportert og kliniker-vurdert depresjon før og etter behandling v. Ruth-Kari Ramleth,
DetaljerBIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE
BIPOLARITETSINDEKS NORSK OVERSETTELSE BIPOLARITETSINDEKS Bipolaritetsindeks er basert på en klinisk diagnostisk tilnærming til bipolar spektrum-lidelse og gir et mål på bipolariteten av stemningslidelsen,
DetaljerMedikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse
Medikamentell stemningsstabiliserende behandling ved bipolar II-lidelse Psykiatriveka, mars 2019, Stavanger Erlend Bøen Overlege PhD Enhet for psykosomatikk og CL-psykiatri, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter
DetaljerSCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE
SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister
Detaljer30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering
Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt
DetaljerDiagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern
Diagnoser hjelp eller hinder i psykisk helsevern Schizofrenidagene 2015 Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus Institutt for mentalisering Vi trenger diagnostiske kategorier
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
DetaljerBipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode
Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. desember 2015 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerGjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri
Gjennombruddsprosjekt i Psykiatri 2002/2003 i affektive lidelser, Sogn senter for barne- og ungdomspsykiatri Prosjektmedarbeidere fra SSBU: Turid Løwenborg, spesialpsykolog/ prosjektleder Berit Grøholt,
DetaljerKjønn og mental helse - Pubmed
Kjønnsspesifikke forhold ved mental helse Brit Haver, professor dr. med. Universitetet i Bergen Er kjønn en relevant faktor ved studier av mental helse? Kjønn og mental helse - Pubmed 17.029 artikler
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud
Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?
DetaljerADHD og rusmiddelavhengighet -dilemmaer og muligheter. Kristine Fiksdal Abel Psykologspesialist og stipendiat
ADHD og rusmiddelavhengighet -dilemmaer og muligheter Kristine Fiksdal Abel Psykologspesialist og stipendiat Disposisjon Forekomst og kjennetegn; hva sier internasjonale studier. Resultater fra NorComt
DetaljerPsykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter
Psykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter Psykiatriveka 11.03.15 Overlege, phd- kandidat Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Bakgrunn Eldre pasienter bruker
DetaljerAVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE
AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Øyvind Urnes NAPP Avhengig personlighetsforstyrrelse 1 Avhengig PF i DSM-IV Hovedkarakteristikken i DSM-IV er et gjennomgående og overdrevent behov for å bli tatt vare
DetaljerDepresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15
Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling
DetaljerNarsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo
DetaljerIntensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander
Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander Ole André Solbakken Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, Norge & Spesialist i klinisk psykologi/prosjektleder,
DetaljerMotivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern
Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva
DetaljerStemningsregistrering ved bipolare tilstander
Stemningsregistrering ved bipolare tilstander Utarbeidet av Krista M. Straarup og Rasmus W. Licht Klinik for Mani og Depression, Psykiatrisk Hospital, Århus, Danmark, 2006. Oversatt til norsk av overlege
DetaljerDimensjonale diagnoser. Endelig!
Dimensjonale diagnoser. Endelig! ISPS Norges fagkonferanse Hamar 2018 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskningsruppe personlighetspsykiatri Klinikk
DetaljerKronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund
Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning
DetaljerSelvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner
Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerU"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming. Terje Fredheim, 2015
U"ordrende adferd hos personer med psykisk utviklingshemming Terje Fredheim, 2015 Innhold Psykisk utviklingshemming U"ordrende a"erd Som symptom på selvstendig underliggende diagnose Som symptom på andre
DetaljerSubklinisk aktivitet og AD/HD
Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD
DetaljerHilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre Innhold: Hva er personlighet? Litt om psykologiske prosesser Hva er personlighetsforstyrrelser? Forekomst? Årsaker? Ulike typer Hvordan er det å ha en personlighetsforstyrrelse?
DetaljerEn fremmed mann i pappas kropp. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse. Symptomer hos pappa. Sitat:
En fremmed mann i pappas kropp En presentasjon av min gale pappa. Basert på opplevelser og erfaringer som sønn av en manisk depressiv far. Bipolar affektiv lidelse (ICD 10) Symptomer ved bipolar lidelse
DetaljerUtviklingshemming, autisme Angst og depresjon
Utviklingshemming, autisme Angst og depresjon Jane M.A. Hellerud, spes. Vernepleier Langesund, 10. 09. 2015 Jane M.A. Hellerud Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning / autisme Regional psykiatrisk
DetaljerOpplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Opplevelser av akuttinnleggelser ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP og Andrea Holst, medlem av Ekspertrådet
DetaljerExecutive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies Marit Schmid Psykolog, PhD Det Psykologiske fakultet Depresjon
DetaljerHoldning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009
Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling Landsomfattende Omnibus 5. - 16. februar 2009 Oppdragsgiver: Norsk psykiatrisk forening i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund og Norsk Psykologforening
DetaljerSpiseforstyrrelse og depresjon.
Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig
DetaljerHvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?
Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time
DetaljerEksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4605 Klinisk nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerBehandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes
Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,
DetaljerImpulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom
Impulskontrollforstyrrelser ved Parkinson Sykdom Psykolog Aleksander H. Erga Stipendiat, Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser, Stavanger Universitetssykehus Aleksander.hagen.erga@sus.no
DetaljerGenetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man?
Genetikk og psykiatriske lidelser Hvilke sammenhenger ser man? Ted Reichborn-Kjennerud, dr. med. Avdeling for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Arv og miljø Genetiske ulikheter har lenge vært
DetaljerSpiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Høna eller egget?
Spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Høna eller egget? Kropp og selvfølelse 26. April 07 Overlege Øyvind Rø PhD Modum Bad Hva er personlighet: Allerede i 1937 beskrev Allport, G. W. over 50
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser
Personlighetsforstyrrelser Dersom du, eller noen du er nær, sliter med depresjon, angst, rus, spiseforstyrrelser eller selvskading, kan disse symptomene ha sitt opphav i en uoppdaget personlighetsforstyrrelse.
DetaljerVelkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet
Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerJubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007
Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling
DetaljerImproving standardized protocol for large scale clinical caracterization
Improving standardized protocol for large scale clinical caracterization (Fenotyper av alvorlige psykiske lidelser assossiasjon med genetiske varianter) Vidje Hansen Forskningsleder, Psykiatrisk forskningsavdeling,
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON
PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet
DetaljerLegeerklæring for adoptivsøker
Legeerklæring for adoptivsøker Ved søknad om adopsjon, skal legeerklæring følge som vedlegg til søknaden. Legeerklæringen skal dokumentere søkers fysiske og psykiske helsetilstand. 1 Adoptivsøkere må ha
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos hjertepasienter
Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerMEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE
MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE Medikamentutvikling 2004-2009 Barn og unge e*er kjønn og aldersgruppe Barn og unge i alder 0-19 e*er kjønn 14000 12000 12000 10000 10000 8000 8000 6000 6000 4000 4000 2000 2000
DetaljerHvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd
Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerThe International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study
The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study Samarbeid med: ICASA (Nederland, Frankrike, Sveits, Spania, Ungarn, Norge, Sverige, Belgia, Australia og USA) Norsk bidrag finansiert
DetaljerKorleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?
Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk? Forum for rus og psykisk helse Loen Gudrun Austad RVTS Vest Plan Litt om forebygging Kunnskapsgrunnlaget Hvordan møte? Hva vil det si å forebygge selvmord? Trygve
DetaljerMåleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet
Sørlandet sykehus HF Klinikk for psykisk helse - psykiatri og avhengighetsbehandling KPH kompetanse program Måleinstrumenter og diagnostisering i rusfeltet Psykologspesialist Helga Tveit ARA poliklinikk
DetaljerPSYKIATRI. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse.
PSYKIATRI Vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri. Hver kandidat fyller ut ett skjema. Se målbeskrivelsen for nærmere beskrivelse av innhold og praktisk gjennomførelse. Navn:... Født:...
DetaljerHelserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk
Helserelatert livskvalitet hos deltagere i et kommunalt livss3lsendrings3ltak; Stor og Sterk Førsteforfa9er: Martha Loland, fysioterapeut M.Sc Frisklivssentralen i Stavanger Andreforfa9er og veileder:
DetaljerEffekt!av!arbeidsmarkeds/ltak! på!deltakelse!i!arbeidslivet!for! innvandrere!
Effektavarbeidsmarkeds/ltak pådeltakelseiarbeidslivetfor innvandrere PresentasjonavrapportfraKunnskapssenteret [VegardStrøm,IngerScheel,ThereseKris/neDalsbø,IngvildKirkehei] RigmorCBerg,Seksjonsleder Innhold''
DetaljerBehandling av unge med gjentatt villet egenskade
Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Berit Grøholt Professor dr. med. Institutt for psykiatri Seksjon for barne- og ungdomspsykiatri Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging Avgrensning
DetaljerMBT- NWI. Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer. Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater
MBT- NWI Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater Nic Waals Institutt (1953) - Dannet av Nic Waal etter krigen 1953
DetaljerLivskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår
Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan
DetaljerPersonlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet
Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,
DetaljerInnovasjon hva er kriteriene?
Innovasjon hva er kriteriene? Gunnar Sivertsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2014 «Utvikle og lage en vektet indeks av
DetaljerKunnskapssenteret - hva kan vi tilby psykisk helse feltet?
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kunnskapssenteret t - hva kan vi tilby psykisk helse feltet? Fagseminar DM 11.november 2010 Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Visjon: God kunnskap
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerIvaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet
Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens
DetaljerFysisk og psykisk helse ved rusbruks-lidingar. Reidar Stokke Avd.overlege Rogaland A-senter Spes. rus- og avhengighetsmedisin
Fysisk og psykisk helse ved rusbruks-lidingar Reidar Stokke Avd.overlege Rogaland A-senter Spes. rus- og avhengighetsmedisin Kjelder Mørland&Waal: Rus og Avhengighet Dahl&Grov «Komorbiditet i somatikk
DetaljerHelt generelt: Psykiatriske diagnoser:
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerMADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)
MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale) Graderingen skal baseres på et klinisk intervju som beveger seg fra bredt formulerte spørsmål om symptomer til mer detaljerte spørsmål som tillater en
DetaljerBegrensende overbevisninger
Begrensende overbevisninger Begrensende overbevisninger er Overbevisninger som begrenser oss Noe vi tror på som hindrer oss i å gjøre de 6ngene vi ønsker å gjøre Hindrer oss i å gjøre 6ng som gir livet
DetaljerEnsomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?
Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden
DetaljerPsykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet
Psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming, Informasjon om prosjektet Det nasjonale ledernettverk for voksenhabilitering mottok prosjektmidler fra Helsedirektoratet til «Prosjekt fagutvikling
DetaljerSelvmordsrisikovurdering Erlend Mork, PhD
Selvmordsrisikovurdering Erlend Mork, PhD Spesialist i klinisk psykologi TIPS Sør-Øst, Oslo Universitetssykehus Agenda Begreper og noen tall Risikofaktorer Selvmordsrisikovurdering Bakgrunn Selvmordsatferd
DetaljerPsykisk helse og kognitiv funksjon
Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerPROSJEKT STYRKE. Utvalget i Prosjekt Styrke
SAMMENHENGEN MELLOM FAKTORENE I JOBMATCHTALENT TESTEN OG PERSONLIGHETSTREKKENE I FEMFAKTOR MODELLEN SAMT EN EVALUERING AV TESTENE BENYTTET I PROSJEKT STYRKE PROSJEKT STYRKE Prosjekt Styrke er et samarbeidsprosjekt
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerNye medisinke aspekter ved Down syndrom. Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS
Nye medisinke aspekter ved Down syndrom Petra Aden Overlege PhD Seksjon for nevrohab-barn OUS Vekst Søvn/Søvnapne Hørsel Syn Atlantoaksial instabilitet Barn med Down syndrom (DS) 140 120 100 80 60 alle
DetaljerForebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon
Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon
Detaljer12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne
12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),
Detaljerden åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole
den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole selvskading lady diana spencer fortalte i et åpenhjertig BBC-intervju om at hun hadde
DetaljerCT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN
CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage
DetaljerRHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier
RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier Regional seksjon psykiatri og UH / autisme Regional psykiatrisk
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerSelvmordsfare ved schizofreni
Selvmordsfare ved schizofreni sammenhengen med hallusinasjoner og andre risikofaktorer Bergen psykoseprosjekt 2/BestIntro-study Eirik Kjelby Akuttpsykiatrikonferansen 3. februar 2017 Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerBipolar spektrum hva menes og klinisk aktualitet. Spesialist i klinisk psykologi Gerhard Relling 13.05.05
Bipolar spektrum hva menes og klinisk aktualitet Spesialist i klinisk psykologi Gerhard Relling 13.05.05 Temaet vil handle om: sider ved en sykdom med høy dødelighet tilleggssider ved somatiske tilstander
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
Detaljer