Virksomhetsidé. Våre oppgaver er: Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring av pasienter og pårørende

Transkript

1 Årsrapport

2 Innhold 4: Et krevende, men samtidig veldig meningsfylt år 6: Fokusområder 9: Årsberetning fra styret 14: Regnskapet 24: Divisjonene i Sykehuset Innlandet HF: 24: Divisjon Akuttmedisin og prehospitale tjenester 26: Divisjon Indremedisin 28: Divisjon Kirurgi 30: Divisjon Kvinne/barn 32: Divisjon Medisinsk service 34: Divisjon Psykisk helsevern 36: Divisjon Habilitering og rehabilitering 38: Divisjon Kongsvinger 40: Divisjon Tynset 42: Divisjon Eiendom og intern service Visjon Vi er der når du trenger oss! Sykehuset Innlandet HF skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet, kjønn og økonomi. Virksomhetsidé Våre oppgaver er: Pasientbehandling Utdanning Forskning Opplæring av pasienter og pårørende Oppgavene skal vi utføre i et effektivt nettverk av kompetente fagmiljøer. Vår virksomhet skal gi befolkningen i Innlandet sikkerhet for rask tilgang på gode spesialisthelsetjenester når de har bruk for det. Verdier Alt arbeid i Sykehuset Innlandet HF skal bygge på følgende verdier: Respekt for enkeltmennesket Åpenhet og redelighet Kvalitet i prosess og resultat Samarbeid, helhet og arbeidsglede Kontinuerlig virksomhetsutvikling Organisasjonskart 2005 Helseforetaket var i 2005 organisert i ti divisjoner 1, hvorav to med geografisk forankring 2. Hver divisjon ledes av divisjonsdirektør. Administrerende direktør rapporterer til styret. Økonomi, personal og intern service VAD Kommunikasjon Administrerende direktør Strategi og helsefag VAD Styrearbeid og rådgivning Divisjon Akuttmedisin og prehospitale tjenester Divisjon Indremedisin Divisjon Kirurgi Divisjon Kvinne/barn Divisjon Medisinsk service Divisjon Psykisk helsevern Divisjon Habilitering og rehabilitering = Ledergruppen, møter regelmessig hver uke. = Utvidet ledergruppe, møter ved behov. 1 Divisjon Eiendom og intern service er organisert under Viseadministrerende direktør (VAD) Økonomi, personal og intern service 2 Divisjon Kongsvinger og Divisjon Tynset Divisjon Kongsvinger Divisjon Tynset

3 Opptaksområdet Befolkningsgrunnlaget i sykehusets dekningsområde var i 2005 ca personer. Mellom de geografiske ytterpunktene er det ca. 300 kilometer. Sjåk Lom Vågå Lesja Oppdal Dovre Rennebu Sel Otta N.-Fron S.-Fron Ringebu Midtre Gauldal Tynset Folldal Alvdal Stor-Elvdal Holtålen Rendalen Røros Engerdal Vang Øystre Gausdal Øyer Slidre Åmot Trysil V.Slidre Fagernes Lillehammer Etnedal Ringsaker N.Land N.Aurdal Gjøvik Elverum Hamar Løten S.Aurdal S.Land V.Toten Stange Våler Åsnes Ø.Toten Gran N.Odal Grue Eidsvoll Lunner Jevnaker S.Odal Kongsvinger Nes Oslo Eidskog Aurskog- Høland Os Tolga Fakta og tall Opptaksområdet: Sykehuset Innlandet har i tillegg til Hedmark og Oppland, Nes kommune som sitt opptaksområde. Antall enheter: 41 enheter, derav 6 somatiske sykehus og 2 psykiatriske sykehus Antall ansatte: Ca Budsjett i 2005: Ca. 4,565 milliarder kroner Opptaksområde: 49 kommuner Areal: Hedmark: km 2 Oppland: km 2 Nes: 638 km 2 Totalt: km 2 Til sammenligning er Danmark km 2 Befolkning: Oppland ca Hedmark ca Nes kommune i Akershus ca Avstander: Eidskog Os, 361 km Lunner Lesja, 307 km Grenser til: 5 fylker i Norge 2 fylker (Län) i Sverige Riksgrensen Sverige/Norge, ca. 40 mil 3

4 Administrerende direktør Torbjørn Almlid om 2005: Et krevende, men samtidig veldig meningsfylt år Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet HF, Torbjørn Almlid Det er viktig for meg å understreke, sier han, at 2005 ikke bare var preget av høy aktivitet, og høy kvalitet på aktiviteten, men også av en bred positiv utvikling på en rekke områder var ikke det problemåret det lett kan bli framstilt som, sier han. Selv om 2005 var veldig krevende både på grunn av økonomiske utfordringer og tunge utviklingsprosesser har det aldri vært behandlet flere pasienter i Innlandet. Både innen psykisk helsevern og somatikk er det behandlet flere pasienter enn noen gang før. Vi har hatt en vekst så vel i kvantitet som i kvalitet på de aller fleste områdene. Det har skjedd midt oppe i omfattende økonomiske tilpasninger og krevende organisasjonsprosesser. Derfor ønsker jeg å gi en stor honnør til de ansatte, sier administrerende direktør Torbjørn Almlid. De har vist en imponerende lojalitet mot sine primæroppgaver også i tider som på flere måter har vært veldig krevende. Dette gjenspeiles også i de tilbakemeldinger sykehuset får i pasienttilfredshetsundersøkelser. Sammenlignet med andre sykehus kommer Sykehuset Innlandet veldig godt ut i PasOpp-undersøkelsene. Det er et tydelig signal om at våre ansatte, selv i tider med turbulens i organisasjonen, gjør en veldig god jobb i forhold til pasientbehandlingen. «Prosjekt 2020» satte et sterkt preg på Ja, dette har tatt mye fokus hos veldig mange, både innad i sykehuset og i samfunnet utenfor. Det har skapt stort engasjement, men også usikkerhet. En prosess som kan gripe sterkt inn i framtidige strukturer skaper naturlig nok usikkerhet. Ansatte spør seg: Hvilke funksjoner skal vi holde på med i framtida, hvilke forsvinner? Hvilken betydning får dette for meg? Spørsmålene utløser en naturlig usikkerhet. Dette ble forsterket av at vi parallelt med organisasjonsprosessen måtte iverksette omfattende økonomiske innsparingstiltak. I en slik situasjon er det ekstra flott å se hvordan de ansatte har fortsatt å stå på, fortsatt å gjøre sitt beste for pasientene. Mye positivt I 2005 ble det: Etablert én felles AMK-sentral for hele SI på Gjøvik. Seks mindre sentraler (to i Oppland og fire i Hedmark) ble samlet til en. Sentralen mottok omkring henvendelser, formidler ambulanseoppdrag, som ga en samlet kjørelengde på 3,9 millioner kilometer. Et nytt moderne laboratorie- og kontorbygg ble tatt i bruk på Lillehammer. I januar tok medisinsk biokjemi, medisinsk mikrobiologi, immunologi og transfusjonsmedisin i bruk topp moderne lokaler, og det uten stans i driften. Som det første helseforetak i landet etablerte SI et Helsefaglig utvalg. Det hadde sitt første møte i januar. Utvalget der kommuneleger, helseadministratorer og rådmenn er representert, skal være rådgiver og premissleverandør for Samfunnspanelet, som jo er et politisk rådgivnings- og samarbeidsorgan som SI fortsatt er alene om. I mars sto daværende viseadministrerende direktør i Helse Øst Bente Mikkelsen for åpningen av et lærings- og mestringssenter (LMS) på SI Sanderud, og karakteriserte etableringen som «en liten revolusjon». I april åpent landets første kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus psykiatri på SI Sanderud. På Sanderud ble det også åpnet en ny, riktignok midlertidig, men høyst etterlengtet, avdeling for akuttpasienter, A2. Her er det ni plasser og fire skjermingsplasser. De første pasientene tok i bruk det nye paviljongbygget i mai. I juni ble det nye administrasjons- og servicesenter i Brumunddal tatt i bruk. Det tidligere Hotell Hedemarken ble ombygget til et funksjonelt kontorbygg med omkring 120 arbeidsplasser. 4

5 På Gjøvik åpnet SI i november sitt første pasienthotell. Gjøvik var først ute på grunn av behovene som utløses av stråleterapienheten. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom SI og Norske Kvinners Sanitetsforening. Hotellet har 26 rom, og drives som et NKS Kløverhotell. Da SI Kongsvinger i fjor vår tok i bruk PACS (Pasientadministrativt system) innebar det fullføringen av PACS for hele SI-området. Dermed kunne røntgenbilder sendes innen og mellom alle Sykehuset Innlandets somatiske enheter. Listen kunne vært mye lenger, sier Almlid. Dette er en del av de tingene vi er mest stolt av. Slik debatten har vært i og utenfor sykehuset kan omgivelsene danne seg et bilde av at det har vært mye negativt. I en så svær organisasjon vil en alltid oppleve at noe ikke går slik en ønsker. Men det er det positive som har preget Det er det viktig å holde fast ved, sier han. Krevende år Gjør de ulike kulturene ved de gamle sykehusenhetene jobben med å skape et «felles» Sykehuset Innlandet vanskeligere? Det er viktig å være klar over at det ligger mye bra i at det er sterke kulturer i de enkelte sykehusene. Derfor skal vi også ha ydmykhet i forhold til det å prøve å etablere en helhetlig kultur, for det ligger mye kraft i de lokale kulturene. Samtidig oppnår vi, ved å lage arenaer på tvers, at folk blir kjent, at folk samarbeider mer, og slik skapes det gradvis en VI-følelse i hele virksomheten. Det er med på å skape en merverdi for det vi skal gjøre men det er en ganske langsiktig prosess. Rom ble ikke bygget på en dag. Det er en viss fare for at 2020-prosjektet midlertidig har satt denne prosessen noe tilbake. For «Prosjekt 2020» har hatt mye fokus på geografi i seg, og det skaper blomstring for de lokale kulturene. Har engasjementet rundt dette prosjektet vært sterkere enn du hadde ventet? Jeg må nok si det, spesielt fordi det ble et så sterkt lokalpolitisk engasjement. Vi prøvde i hele prosessen å legge veldig til rette for et nært samarbeid med politikerne, blant annet ved å etablere Samfunnspanelet. Men i og med at det var stortingsvalgkamp, og dermed også en fylkesvis valgkamp ble de geografiske dimensjonene forsterket. Under og etter valgkampen løste også den harmonien som eksisterte i Samfunnspanelet seg opp. I ettertid ser en klart at valgkampen og det at 2020-prosessen drøyde så langt ut i tid på grunn av styreskifte ikke har vært heldig for prosjektet. Jeg har allikevel god tro på at vi skal ende med et resultat både organisasjonene og samfunnet rundt oss er tjent med, som gir rike muligheter for en framtidsrettet utvikling. Det har tradisjonelt vært ganske beskjeden forskningsaktivitet ved sykehusene i Innlandet. Kan Sykehuset Innlandet i kraft av sin størrelse få en positiv betydning her? Det både tror og håper jeg. Vi har etablert en forskningsenhet, og prioriterer midler til en systematisk forskningssatsing. Vi ser en betydelig økning i oppdragsforskningene og større interesse for forskningsprosjekter. Gradvis vil vi se effekter av dette i pasientbehandlingen. Den økende aktiviteten betyr også at Sykehuset Innlandet vil bli en mer interessant organisasjon og jobbe i. Hva er den største utfordringen for Sykehuset Innlandet ved overgangen til 2006? Det er økonomien og det at vi ser en veldig tydelig forskjell mellom somatikken og psykisk helsevern. Utfordringene for psykisk helsevern er å klare å håndtere en sterk vekst, gjennom å rekruttere gode fagfolk og tilrettelegge med nybygg og infrastruktur. I somatikken derimot har vi motsatt utfordring. Her må vi forholde oss til en særdeles anstrengt økonomi. Det er her vi har de mest krevende utfordringene. Hvordan er det å være leder i en slik situasjon? 2005 har vært et krevende år, og samtidig veldig meningsfylt. Jeg har mange flinke folk rundt meg, det er helt avgjørende i enhver organisasjon. Ledergruppen er flink til å støtte hverandre. Uten en ledergruppe som står godt sammen ville det hele vært svært mye vanskeligere, sier administrerende direktør Torbjørn Almlid. 5

6 Fokusområder Prosjekt 2020 Styret for Sykehuset Innlandet HF vedtok den 7. mai 2004 at det skulle gjennomføres en omfattende prosess for å få utarbeidet en plan for framtidig sykehusstruktur og større investeringer i et perspektiv fram mot Prosjektet har vært omtalt som «Prosjekt 2020». Prosjektgruppen som har utredet Struktur- og investeringsplan for Sykehuset Innlandet HF, avsluttet sitt arbeid 13. juni Utredningen ble dokumentert gjennom en sluttrapport med seks vedlegg. I prosessen har det utviklet seg en gradvis forsterket forståelse og erkjennelse av behovet for endring for å sette Sykehuset Innlandet i stand til å møte framtidens medisinskfaglige og økonomiske utvikling, og ikke minst forventningene fra befolkningen. Samtidig er det å utforme en plan for strukturutvikling og investeringer en meget omfattende sak med både faglige, økonomiske og samfunnsmessige fasetter. Det har derfor blitt lagt vekt på å gjennomføre en prosess for å kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget og forankre prosessen i relevante miljøer. Det har derfor vært gjennomført en «second opinion» med det danske konsulentfirmaet «Muusmann» og Høgskolen på Lillehammer har gjennomført en analyse av samfunnsmessige konsekvenser i tillegg til innspillsrunden som er gjennomført med kommuner, fylkeskommuner, fylkesmannen og brukerorganisasjoner. Administrerende direktør har utarbeidet et drøftingsdokument som er basert på sluttrapporten fra prosjektgruppen som er sendt ut på høring. Vedtak i styret forventes i juni Kvalitet Sykehuset Innlandet setter et stadig sterkere fokus på systematisk kvalitetsarbeid. Kvalitetsarbeidet berører kjernen i sykehusets virksomhet og skal bidra til å sikre at pasienten får den behandling og pleie han/hun har krav på i henhold til lov og forskrift. I løpet av 2005 ble det etablert et overordnet felles kvalitetssystem for Sykehuset Innlandet som omfatter både den helsefaglige og den administrative virksomheten og som er basert på ISO 9001 standard. Sommeren 2005 ble det vedtatt en overordnet kvalitetspolitikk for sykehuset. Det ble gått til anskaffelse av et elektronisk avviks- og anmerkningssystem for å styrke kvalitetsarbeidet og utvikle en god meldekultur. Det har vært utprøving av Pilot og omfattende opplæring i 2005, og systemet blir implementert i hele organisasjonen fra Virksomhetsrapportering til styret på aktivitet er bedret med tanke på både meldepliktige hendelser, NPE-saker, eksterne tilsyn og interne revisjoner og nasjonale kvalitetsindikatorer. Vi har imidlertid ikke nådd målet med innrapportering av alle kvalitetsindikatorer som krever manuell registrering. Vår leverandør er ikke godkjent for å levere NPR rapport i XML format, dette gjør at nye indikatorer i 2005 ikke rapporteres elektronisk. Våre mål for epikrisetid og korridorpasienter er ikke nådd, og det er nok fortsatt en viss underrapportering av avvik og meldepliktige hendelser. Økonomi Styret for Sykehuset Innlandet HF har for perioden 2004 og 2005 iverksatt resultatforbedrende tiltak for å bringe kostnadene i samsvar med inntektene. Målet har vært balanse i Virksomheten er planlagt ut fra årlig krav til produktivitetsforbedring på minimum 2 % årlig. Årsresultatet for 2005 korrigert for strukturfond og endrede levetider viser et underskudd på 48 mill. kr. Foretaket har hatt en vanskelig driftssituasjon i 2005, og det har hele året vært arbeidet med å effektivisere driften og redusere kostnadene. Samtidig har aktivitetsveksten i foretaket vært høy de siste årene. Det har derfor vært spesielt krevende å tilpasse kostnadene til inntektene. Til tross for økte inntekter fra eier har ikke dette vært nok til å bedre årsresultatet i forhold til situasjonen i Foretakets utfordring i tiden framover vil derfor bli å redusere kostnadsnivået ytterligere uten i nevneverdig grad å redusere aktiviteten i forhold til 2005-nivå. I budsjettet for 2006 er det derfor forutsatt en produktivitetsforbedring på ca. 3,5 %, som innebærer reduksjon av sengetallet med tilhørende bemanningstilpasninger. Elektronisk pasientjournal I desember 2005 vedtok styret innføring av elektronisk pasientjournal (EPJ) med DIPS som hovedleverandør. I forkant av styrets vedtak 6

7 var det gjennomført et omfattende utredningsarbeid for blant annet å vurdere funksjonalitet og andre viktige kriterier. Fra etableres det en prosjektgruppe som får ansvaret for å implementere EPJ. Prosjektet vil bestå av 3 delprosjekter; «Løsning», «Teknologi» og «Opplæring». Elektronisk pasientjournal vil gi Sykehuset Innlandet store effektivitets- og kvalitetsforbedringer. Arbeidsplansystem Sykehuset Innlandet har besluttet innføring av Arbeidsplan som et konsept innenfor personal- og ressursstyring. GAT-turnus er navnet på dataverktøyet. Arbeidsplan hjelper lederne å planlegge, utføre, kontrollere og korrigere virksomheten. I tillegg til å gi lederne bedre oversikt, vil Arbeidsplan bidra til et forbedret økonomisk resultat ved å effektivisere arbeidsprosesser som for eksempel overflødiggjøring av manuelle timelister. Brukermedvirkning Det er opprettet et Brukerråd for sykehuset. Intensjonen med dette er å: fremme dialog mellom partene, skape gjensidig tillit og forståelse. Ved å utnytte den kunnskap og erfaring som pasienter og pårørende har, kan sykehusets tjenester bli bedre; være en viktig samarbeidsaktør i helseforetakets kommunikasjon utad i samfunnet; Prosjekt 2020 har tatt vesentlige deler av kapasiteten til Brukerrådet i Så mye at andre områder til en viss grad er blitt satt noe til side. Men andre saker som brukerrådet har vært opptatt av i 2005 er pasienttransport, budsjett, individuell plan, lærings- og mestringssenter, tolketjenesten og etablering av pasienthotellet på Gjøvik. Divisjon Psykisk helsevern Investeringer i opptrappingsplanen 2005 I 2005 ble utbygging av barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på Gjøvik gjennomført med en prosjektkostnad på 10,3 mill. kr. Dermed er poliklinikkene på Gjøvik dimensjonert for det antall behandlere som er budsjettert i henhold til opptrappingsplanen. På Otta ble det gjennomført utbygging av felles nybygg for voksenpsykiatrisk og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Noen forsinkelser i sluttfasen av byggeprosjektet medførte at selve åpningen ble gjennomført på nyåret Prosjektkostnad var på 18,5 mill. kr. Ved SI Tynset ble det igangsatt utvidelse og rehabilitering av eksisterende BUP-poliklinikk. Prosjektet har en ramme på 2 mill. kr, og vil bli ferdigstilt våren Forprosjektet for DPS Lillehammer var ferdig høsten 2005, byggestart er planlagt høsten Videre ble det startet opp skisseprosjektering for DPS Kongsvinger, med plan om forprosjektering i 2006 og byggestart i belyse viktige prinsipielle forhold knyttet til pasientenes opplevelse av tjenestetilbudet og pasienterfaringer generelt vil kunne bidra til kvalitetsforbedringer for alle virksomheter i sykehuset; bygge på en filosofi om likeverd og samhandling mellom pasienter og deres pårørende og ansatte ved sykehuset: «Helsepersonell er spesialister på sine fag pasienter er spesialister på sine liv.» Brukerrådets leder og nestleder har møte- og talerett i styret for Sykehuset Innlandet HF. Leder er i tillegg medlem av Samfunnspanelet. Brukerrådet er også representert i sentralt kvalitetsutvalg i Sykehuset Innlandet. Fra 2006 vil Brukerrådet få 2 plasser i kvalitetsutvalget. 7

8 8

9 Årsberetning 2005 Om virksomheten Sykehuset Innlandet HF (SI) eies 100 % av Helse Øst RHF og ble stiftet 5. desember Hovedoppgavene er pasientbehandling, forskning og utdanning, og leverte i 2005 spesialisthelsetjenester i somatikk og psykiatri i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og regler til befolkningen i Hedmark og Oppland samt Nes kommune i Akershus. I tillegg tar sykehuset imot pasienter fra Røros/Holtålen i Sør-Trøndelag i samsvar med en eldre avtale mellom fylkeskommunene. Befolkningsgrunnlaget i sykehusets dekningsområde var i 2005 ca personer. Helseforetakets hovedkontor var fram til sommeren lokalisert i Ottestad i Stange kommune, men ble fra ultimo juni 2005 flyttet til Brumunddal i Ringsaker kommune. Tjenester som foretaket leverer, og som er definert som en del av befolkningens rett til fritt sykehusvalg, er tilgjengelig for hele den norske befolkning. Foretaket utdanner medisinerstudenter og høgskolestudenter innenfor helsefag i klinisk praksis. Videre er det gjennomført kompetanseutvikling og etterutdanning av helsepersonell bl. a. gjennom avtale med Høgskolen i Hedmark. I 2005 produserte sykehuset tjenester innen somatisk område tilsvarende DRG-poeng. Dette var en økning på 4,5 % fra året før. I 2005 ble det utført ca polikliniske konsultasjoner, mens det i 2004 ble utført ca polikliniske konsultasjoner. Innenfor voksenpsykiatrien har det i 2005 vært utført ca polikliniske konsultasjoner mot ca i Det har vært utført ca heldøgnsopphold. I 2004 var det tilsvarende tallet ca heldøgnsopphold. Det ble utført ca dagbehandlinger mot ca i Innenfor barne- og ungdomspsykiatri har det vært utført ca polikliniske konsultasjoner. I 2004 ble det utført ca færre konsultasjoner. Det har vært gjennomført ca heldøgnsopphold i 2005 noe som er en økning på ca. 800 fra Det er gjennomført ca dagbehandlinger, dvs. en nedgang fra i Utviklingen av Sykehuset Innlandet HF I arbeidet med utviklingen av Sykehuset Innlandet HF er nasjonale normer og standarder samt overordnede føringer fra Helse Øst RHF lagt til grunn. Sykehuset har i 2005 arbeidet med å utvikle en struktur- og investeringsplan fram mot år 2020 kalt Prosjekt Sykehuset Innlandet HF har en omfattende struktur med seks somatiske sykehus med akuttmottak og tre vaktbærende akuttmottak innen psykisk helsevern. Disse enhetene er fordelt over et stort geografisk område med ca innbyggere. Sammenlignet med andre helseforetak på samme størrelse har Sykehuset Innlandet HF mange sykehus med akuttmottak og fødeenheter. Sykehuset Innlandet HF har mellom og innbyggere per akuttmottak, mens de andre helseforetakene i Helse Øst RHF har mellom og innbyggere per akuttmottak. Vakt- og beredskapsordningene ved akuttmottakene er omfattende og meget kostnadskrevende. Dette medfører at Sykehuset Innlandet HF har vesentlig høyere utgifter knyttet til sykehusstrukturen og betjeningen av akuttmottakene enn de andre foretakene i Helse Øst-gruppen. Opprettholdelse av mange mindre sykehus fører til at fagmiljøene blir små og svært sårbare. 9

10 Sykehuset Innlandet HF skal gi pasientene i opptaksområdet en trygg, god og riktig behandling. For å følge med i den faglige utviklingen, sikre rekrutteringen av kvalifiserte medarbeidere og sikre kvaliteten på tilbudet til pasientene, må Sykehuset Innlandet HF ha evne og vilje til å gjøre de riktige langsiktige prioriteringer. Ambisjonsnivået bør være at Sykehuset Innlandet HF skal tilby de fleste spesialisthelsetjenester som forventes og finnes på lokal- og sentralsykehusnivå. Begrensede økonomiske ressurser gjør det umulig å tilfredsstille alle ønsker som er kommet fra de ulike geografiske områdene i innlandet. Sykehuset Innlandet HF har lagt til grunn at valget for framtiden skal bygge på realistiske og faglig forsvarlige tilbud til pasientene. I utformingen av tilbudene ønsker foretaket en geografisk samling av det som må samles og desentralisering av det som kan desentraliseres. Regjeringen Stoltenberg har gitt klare føringer om at ingen lokalsykehus skal nedlegges, nærhet til akuttfunksjoner skal sikres og nærhet til fødetilbud skal opprettholdes. Sykehuset Innlandet HF har allerede satt i gang en rekke tiltak for å gi befolkningen i innlandet et best mulig sykehustilbud. Det systematiske arbeidet med å samle funksjoner som bør samles og desentralisere det som kan desentraliseres, har ført til følgende endringer etter 1. januar 2004: Etablert hovedsenter nevrologi på Lillehammer. Videreført poliklinisk tilbud på Elverum. Hovedsenter øye etablert på Elverum. Videreført poliklinisk tilbud og dagbehandling samt vaktberedskap 5 dager/uke på Lillehammer. Her kan det ved behov legges inn pasienter på medisinsk avdeling. Hovedsenter karkirurgi etablert på Hamar. Videreført et poliklinisk tilbud og dagbehandling på Gjøvik. Hovedsenter urologi etablert på Hamar. Videreført poliklinisk tilbud og dagbehandling på Lillehammer. Hovedsenter Øre-Nese-Hals etablert på Gjøvik. Videreført tilbud på Elverum med poliklinikk og innleggelser på hverdager, samt vaktberedskap 4 dager/uke (utenom ferie og helligdager). Ortopedi øyeblikkelig hjelp i Oppland samlet på Lillehammer, i tillegg til elektiv gastrokirurgi. Større gastrokirurgi og øyeblikkelig hjelp innen gastrokirurgi i Oppland samlet på Gjøvik, i tillegg til elektiv ortopedi. Ny felles akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK Innlandet) etablert på Gjøvik. Det har skjedd en gradvis innfasing av dagens AMK-sentraler i perioden desember 2004 april Mikrobiologisk avdeling på Elverum er nedlagt. Virksomheten er overført til Lillehammer. Det er behov for å evaluere de skritt som her er tatt. Styret i Sykehuset Innlandet HF vedtok i mai 2004 at følgende utfordringer må løses: Sykehuset Innlandet HF har ikke en optimal arealbruk i dag. Den samlede infrastruktur på sentralsykehusnivå innen psykisk helsevern (Reinsvoll og Sanderud) framstår som relativt uhensiktsmessig. Behovet for integrasjon og faglig samhandling mellom somatikk og psykisk helsevern må være en av flere førende premisser i planarbeidet for investeringer i ny infrastruktur, både i forhold til tilbudet på lokalsykehusnivå og på sentralsykehusnivå Etter år 2010 vil den teknologiske, faglige og økonomiske utvikling sannsynligvis tilsi samling av nye funksjoner innen somatikk for å kunne tilby et helhetlig tilbud av god kvalitet. Høye beredskapskostnader i driften av sykehusene og tilhørende vaktordninger på den ene siden, og forbedret tilbud innen prehospitale tjenester i somatikk på den andre siden, tilsier nytenkning med henblikk på det samlede akuttmedisinske tilbudet. I et perspektiv på 7 10 år vil vesentlige deler av SI Hamar sin bygningsmasse være uegnet til sykehusdrift. De nasjonale helsepolitiske og økonomiske føringene, fulgt opp gjennom vedtak i Helse Øst RHF, er meget tydelige på at det skal gjennomføres omstillinger og kostnadseffektivisering i helsesektoren. Sykehusreformen inneholder sterke krav fra politisk hold om effektivisering, bedre tilbud til pasientene og bedre dokumentasjon på oppnådde resultater. Effektene forventes å komme både innen det enkelte foretak og ved strukturendringer mellom foretakene. Det er politiske føringer om styrking av psykisk helsevern og rusomsorg. Sykehuset Innlandet HF har gjennomført en bred faglig og politisk beslutningsprosess for å legge et best mulig grunnlag for de framtidsrettede valg. Den medisinske, teknologiske og faglige utvikling i sin alminnelighet, faglig utvikling innen psykisk helsevern og det somatiske fagfelt gir vikti- 10

11 ge premisser. Det gjør også utviklingen av en mer bevisst pasientrolle. En viktig dialog har foregått i Samfunnspanelet som er sammensatt av lokal- og fylkespolitikere og representanter for brukerne og i Brukerrådet. Sykehuset Innlandet har mottatt innspill og uttalelser fra en rekke miljøer, samtidig som mediene har hatt en løpende dekning av prosessen. Administrerende direktørs forslag til struktur- og investeringsplan ble lagt fram for styret i juni Etter styrets bearbeiding av planen høsten 2005, ble den sendt ut på høring i desember Høringen vil bli gjennomført i 1. kvartal 2006, med plan om endelig vedtak i saken i juni Arbeidsmiljø og personale Pr var det ansatte med fast månedslønn i foretaket. Sykefraværet i perioden januar 2005 desember 2005 var totalt 8,2 %, hvorav 2,5 % var korttidsfravær (syk mindre enn 17 dager) og 5,6 % langtidsfravær (syk mer enn 16 dager). Foretaket har arbeidet for å redusere sykefraværet, og som IA-bedrift er det samtidig et mål å inkludere medarbeidere som ikke til enhver tid yter 100 % innsats av helsemessige årsaker. Sykehuset står foran meget skjerpede krav til budsjettnedskjæring og omstillinger som følge av den økonomiske situasjonen. Dette kan skape usikkerhet og kan således påvirke ansattes helse og velvære. Ledelsen har i denne sammenheng sett det som særlige viktig å gjennomføre tiltak for å følge opp arbeidsmiljøet og sykefraværet. Det er bl.a. satt økt fokus på lederansvar og lederadferd gjennom lederkontraktene med divisjonsdirektørene og lederopplæring på flere nivå i organisasjonen. Et helhetlig kvalitetssystem, der helse, miljø og sikkerhet for personalet inngår som en viktig del, er under oppbygging og vil bli intensivert i tiden framover. 163 skader/arbeidsulykker er meldt videre til Rikstrygdeverket, mens 152 skader ikke er meldt videre. Det er noe ulik praksis ved de ulike enhetene for om registrerte stikkskader meldes videre eller ikke. I 2005 ble det rapportert 63 skademeldinger fra divisjon Psykisk helsevern, derav 29 meldinger som følge av trusler og vold fra pasienter. Dette er registreringer som brukes til intern oppfølging. Likestilling Likestillingsperspektivet skal bidra til en jevnere fordeling av goder og plikter mellom kvinner og menn. Sykehuset Innlandet HF vil legge til rette for flere kvinner i lederstillinger fordi kvinner og menn besitter ulike erfaringer og egenskaper som utfyller hverandre, og som i samspill kan skape vekst og utvikling. Sykehuset Innlandet HF skal gjennom sin arbeidsgiverpolitikk bidra aktivt til likestilling mellom kjønnene. Mål for dette arbeidet er: Sykehuset Innlandet HF skal legge til rette for en bedre fordeling av kvinner og menn i alle stillingstyper. Sykehuset Innlandet HF skal dyktiggjøre og motivere kvinner til å søke lederjobber. Arbeidet med likestilling vil etter en vurdering av prioriterte innsatsområder, bli fulgt opp med tiltaksplaner. Av de totalt ansatte med fast lønn var 79,6 % kvinner og 20,4 % menn. Per var det samlet ansatt 421 ledere t.o.m. seksjonsledernivå, hvorav 267/63,4 % var kvinner og 154/36,6 % var menn. Når det gjelder den øverste ledelse er fordelingen pr slik: 3 kvinner og 8 menn (adm. direktør og divisjonsdirektører). Videre er det 35 kvinner og 38 menn som avdelingssjefer. I foretakets styre var det 5 kvinner og 5 menn pr (det samme som pr ). Gjennomsnittlig årslønn for noen stillingsgrupper KVINNE MANN TOTALT Stillingsgruppe Antall Gj.snitt års- Gj.snitt års- Økt i % Antall Gj.snitt års- Gj.snitt års- Økt i % Antall Gj.snitt års- Gj.snitt års- Økt i % lønn 2004 lønn lønn 2004 lønn lønn 2004 lønn Hjelpepleier ,4 % ,5 % ,4 % Psykolog ,8 % ,8 % ,2 % Spes.sykepl/jordmor ,3 % ,2 % ,3 % Sykepleier ,6 % ,1 % ,6 % 11

12 Miljø (ytre) Det er ikke registrert utslipp til vann, jord eller luft, som er i strid med gjeldende lovverk. Foretaket har holdt seg innenfor de rammebegrensninger som er gitt i lovverket. Forskning og utvikling I 2003 ble det besluttet å etablere en forskningsenhet i Sykehuset Innlandet HF, bestående både av den uavhengige forskningen og oppdragsforskningen. Forskningen har de siste årene vært et av sykehusets mest prioriterte områder og i budsjettsammenheng er forskningsaktiviteten i sykehuset vesentlig styrket i tråd med intensjonene fra eier. Enheten er nå godt etablert og jobber blant annet for å styrke og støtte de fagmiljøene i sykehuset som ønsker å arbeide med forskning innenfor sitt fagområde. Forskere i sykehuset har også konkurrert seg til forskningsmidler fra eier til ulike prosjekter både innenfor somatikk og psykiatri. Kvalitetsarbeid Sykehuset vedtok i 2003 en kvalitetsstrategi som bygger på det regionale målet om å utvikle helhetlige kvalitetssystem som omfatter både den helsefaglige og administrative virksomheten, og som er konsistent i forhold til tilsynsmyndighetenes krav. I sak vedtok styret for sykehuset en handlingsplan for innføringen av kvalitetssystemet. Det har i 2005 vært arbeidet intenst for å nå målene i planen. Arbeidet har i hovedsak gått ut på å få etablert felles rutineverk på en rekke ulike områder. All denne dokumentasjonen er gjort tilgjengelig elektronisk gjennom intranettet, og det er i tillegg innført et elektronisk avvikssystem for rapportering av avvik i forhold til fastlagte rutiner. Brukerråd Det er opprettet et Brukerråd for helseforetaket. Intensjonen med Brukerrådet er å: Fremme dialog mellom partene, og skape gjensidig tillit og forståelse. Ved å utnytte den kunnskap og erfaring som pasienter og pårørende har, kan sykehusets tjenester bli bedre. Være en viktig samarbeidsaktør i helseforetakets kommunikasjon utad i samfunnet. Belyse viktige prinsipielle forhold knyttet til pasientenes opplevelse av tjenestetilbudet og pasienterfaringer generelt vil kunne bidra til kvalitetsforbedringer for alle virksomheter i sykehuset. Bygge på en filosofi om likeverd og samhandling mellom pasienter og deres pårørende og ansatte ved sykehuset; «Helsepersonell er spesialister på sine fag pasienter er spesialister på sine liv.» Brukerrådet har i 2005 blant annet behandlet følgende viktige saker: Prosjekt 2020 Etablering av lærings- og mestringssenter Etablering av pasienthotell på Gjøvik Ambulansesituasjonen Samarbeidsavtale med kommunene Brukerkonferanse i 2005 Strategisk fokus 2006 Brukerrådet er representert i sentralt kvalitetsutvalg i Sykehuset Innlandet HF. Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Sykehuset Innlandet HF hadde i 2005 en omsetning på mill. kroner. Årsresultatet viser et underskudd på 173 mill. kroner. Foretaket har hatt en vanskelig driftssituasjon i 2005, og det har hele året vært arbeidet med å effektivisere driften og redusere kostnadene. Aktivitetsveksten i foretaket spesielt innenfor somatikken har vært stor de siste årene. Til tross for tilsvarende økte inntekter fra eier gjennom innsatsstyrt finansiering har ikke dette vært nok til å bedre årsresultatet i forhold til situasjonen i Foretakets utfordring i tiden framover vil derfor bli å redusere kostnadsnivået uten i nevneverdig grad å redusere aktiviteten i forhold til 2005-nivå. Foretakets likviditetsbeholdning pr. 31. desember 2005 var 107 mill. kroner i form av kontanter og bankinnskudd. Helseforetaket har en kredittramme på 350 mill. kroner tilknyttet konsernkontoavtalen. Det er benyttet 65 mill. kroner av trekkrammene pr Kontantstrømmen i 2005 var totalt sett negativ med 150 mill. kroner. De samlede investeringene i 2005 er på 193 mill. kroner. Foretaket hadde i 2005 en samlet kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter på 11 mill. kr. Dette er en reduksjon på ca. 100 mill. kroner fra året før. Disse endringene skyldes i hovedsak: 12

13 Reduksjon i omløpsmidler Økning i kortsiktig gjeld Reduksjon i avviket mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger. Pr. 31. desember 2005 utgjorde kortsiktig gjeld 56 % av samlet gjeld. Egenkapitalen var på 74 %. Fortsatt drift og finansiell risiko I samsvar med regnskapsloven 3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er lagt til grunn ved avleggelsen av regnskapet. Foretaket har en vanskelig finansiell situasjon og har i 2005 måttet ta opp kortsiktig lån hos eier for å betjene løpende forpliktelser. Sykehuset Innlandet HF kan i henhold til Helseforetaksloven ikke gå konkurs, og foretakets finansielle risiko vurderes derfor som lav. Årsresultat og disponeringer Disponering knyttet til regnskapsåret 2005 foreslås som følger (tall i NOK): Fra strukturfond vedr meravskrivninger Til udekket tap Sum Helseforetaket har ikke fri egenkapital pr. 31. desember Brumunddal, 27. mars 2006 Peder Olsen Sigmund Thue Trine Magnus Toril Heggen Munk Ola Arne Røsteggen styreleder nestleder styremedlem styremedlem styremedlem Bjarne Gravdahl Maren Kyllingstad Liv Haugli Håvard Aksnes Liv Thorsen styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem Torbjørn Almlid administrerende direktør 13

14 Resultatregnskap ((Alle tall i NOK 1000) Note Driftsinntekter og driftskostnader Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnad Lønn og annen personalkostnad Avskrivninger 4, Nedskrivning 4, Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Finansinntekt Finanskostnader Netto finansresultat Årsresultat Overføringer Overført fra strukturfond Overført til udekket tap Sum overføringer

15 Balanse Pr Eiendeler (Alle tall i NOK 1000) Note Egenkapital og gjeld (Alle tall i NOK 1000) Note Anleggsmidler Immaterielle driftsmidler Immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Medisinskteknisk utstyr, inventar, transportmidler og lignende Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap Andre finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Innskutt egenkapital Foretakskapital Strukturfond Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Udekket tap Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Driftskreditt Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Brumunddal, 27. mars 2006 Peder Olsen Sigmund Thue Trine Magnus Toril Heggen Munk Ola Arne Røsteggen styreleder nestleder styremedlem styremedlem styremedlem Bjarne Gravdahl Maren Kyllingstad Liv Haugli Håvard Aksnes Liv Thorsen styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem styremedlem Torbjørn Almlid administrerende direktør 15

16 Kontantstrømoppstilling (Alle tall i NOK 1000) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Årsresultat Avskrivninger Nedskrivninger varige driftsmidler Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Øvrige resultatposter uten kontanteffekt Endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Inn-/utbetalinger ved salg/kjøp av finansielle eiendeler Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Endring driftskreditt Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende per

17 Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper Generelt om regnskapet Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Sykehuset Innlandet HF (SI HF) ble stiftet 5. desember 2001 i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene (sykehusreformen) overførte staten formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregion øst til Helse Øst RHF. Virksomheten fra tidligere Oppland sentralsykehus ble samme dag overført til SI HF. Fra 2003 ble virksomheten i de tidligere helseforetakene; Sentralsjukehuset i Hedmark HF, Kongsvinger sjukehus HF, Tynset sjukehus HF og Sanderud sykehus HF overført til SI HF. Fra 2004 har foretaket (via Helse Øst RHF) overtatt virksomhet innen rusomsorg fra fylkeskommunen i forbindelse med rusreformen. Virksomhetsoverføringene knyttet til spesialisthelsetjenesten og rusomsorgen har skjedd som tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet er lagt til grunn. I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten Dette ble basert på at helseforetakene er non-profit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det per var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Videre besluttet Helsedepartementet at en andel av innskutt egenkapital skulle tilføres et strukturfond. Dette som følge av at det ikke kan forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenanskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn per Fondet benyttes til å dekke meravskrivninger på differansen mellom gjenanskaffelseskost i åpningsbalansen og forventet anleggskapital i fremtiden. Overføring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bruksverdi. Datterselskap Datterselskap vurderes etter kostmetoden. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når det har oppstått verdifall som skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Datterselskapene er ikke konsolidert i regnskapet til SI HF, da virksomhetene er konsolidert i konsernregnskapet for Helse Øst RHF. Konsernregnskapet fåes utlevert ved henvendelse til Helse Øst RHF, Hamar. Prinsipper for inntektsføring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Grunnfinansieringen består av basisramme drift og avskrivningstilskudd. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra Rikstrygdeverket og egenandeler), gjestepasientinntekter og inntekter fra selvbetalende pasienter. Oppførte ISFinntekter er basert på koding i Norsk Pasient Register (NPR). Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er salg av laboratorie- og røntgentjenester og inntekter fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetaket salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. I tillegg gis som driftstilskudd øremerkede midler til opptrappingsplan innen psykiatri, samt øremerkede statstilskudd. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden den knytter seg til, mens ISFinntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført, det vil si den perioden helsetjenesten er utført. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/tjenesten er levert. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises som langsiktig gjeld. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. Varige driftsmidler Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr Forskning og utvikling Utgifter til forskning og utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført forskning og utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. 17

18 Noter til regnskapet Pensjoner Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Pensjonsordningene behandles som «Multiemployer plans». Dette innebærer at de enkelte helseforetaks forpliktelser og kostnader beregnes som ideelle/proporsjonale andeler av de samlede forpliktelser i den aktuelle «Multiemployer plan» i henhold til den internasjonale standard IAS19. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang osv. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av brutto pensjonsforpliktelse (av pensjonsmidlene dersom disse er størst). Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. I kontanter og bankinnskudd inngår også bankkonti knyttet til konsernkontoordningen. Eiendomsoverdragelser i forbindelse med reformen Alle formaliteter rundt overdragelse av bygg og tomter er ikke endelig avklart. Det gjenstår noe arbeid med oppmåling og fradeling av enkelte eiendommer, delingsforretninger, nemndbehandlinger og avklaring med tidligere eiere. Formell overskjøting mangler fortsatt for noen eiendommer. Det aller meste er avklart, men det foreligger noe usikkerhet rundt eierskap til bygg og tomter oppført i balansen. I forbindelse med gjennomgangen av formell overskjøting av eiendommene er det i 2005 avdekket at en eiendom ikke var med i overdragelsen pr Det vises til note 5 og note 11. Skatt Helseforetak er unntatt fra skatteplikt. Note 1. Inntekter Driftsinntekter (Alle tall i NOK 1000) Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Behandling av egne pasienter i egen region 1) Behandling av egne pasienter i andre regioner 2) Behandling av andre pasienter i egen region 3) Poliklinikk, laboratorier og radiologi Andre aktivitetsbaserte inntekter Annen driftsinntekt Øremerket tilskudd til psykisk helsevern Øremerkede tilskudd til andre formål Inntektsførte investeringstilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Aktiviteten innen somatikk er delvis finansiert med basisbevilgning og delvis med inntekter koblet til behandlingsaktivitet. Ved sammenligning av foretakenes inntekter over tid må det hensyntas at andelen av inntektene som er koblet til behandlingsaktivitet og basisramme kan variere. 1) ISF-inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i egen helseregion av pasienter innenfor Helse Øst RHF sitt «sørge for»-ansvar. 2) ISF-inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i andre helseregioner av pasienter innenfor Helse Øst RHF sitt «sørge for»-ansvar. 3) Inntekter for diagnostikk og behandling av pasienter tilhørende andre regionale helseforetak (gjestepasienter). Driftsinntekter geografisk fordelt (Alle tall i NOK 1000) Pasienter hjemmehørende i Helse Øst sitt opptaksområde Pasienter hjemmehørende i resten av landet Pasienter hjemmehørende i utlandet Sum Aktivitetstall somatikk (Alle tall i NOK 1000) DRG-poeng for innlagte fra egen region DRG-poeng for dagbehandling fra egen region Sum DRG-poeng iht. «sørge for»-ansvaret DRG-poeng innlagte for pas. utenom egen region DRG-poeng dagbeh. for pas. utenom egen region Sum DRG-poeng for pas. utenom egen region Sum antall DRG-poeng iht. eieransvaret Antall polikliniske konsultasjoner

19 Noter til regnskapet Aktivitetstall voksenpsykiatri (Alle tall i NOK 1000) Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Oppholdsdager dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall barne- og ungdomspsykiatri (Alle tall i NOK 1000) Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Oppholdsdager dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall rusomsorg (Alle tall i NOK 1000) Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall liggedøgn døgnbehandling Antall polikliniske konsultasjoner DRG-systemet klassifiserer sykehusopphold i grupper som er medisinsk og ressursmessig tilnærmet homogene. Inntektene i DRG-systemet er i 2005 satt til 60 % av full DRG-pris, det vil si kr ,40 per DRG-poeng. Inntektene fra polikliniske konsultasjoner baserer seg på takster for offentlige poliklinikker. Note 2. Varer (Alle tall i NOK 1000) Sentrallager Sterillager Øvrige beholdninger (inkl. implantater) Sum Note 3. Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte mm. (Alle tall i NOK 1000 og inkl. mva) Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader inkl. arbeidsgiveravgift Andre ytelser Sum Ytelser til ledende personer (i hele kroner) Adm. dir. Styret Lønn Styrehonorar Pensjonsutgifter Styreleder mottar ikke honorar fra SI HF. Administrerende direktør har tre måneders oppsigelse uten etterlønn. Under helt spesielle forhold kan avtalen utløse tolv måneders etterlønn inklusiv pensjonsrettigheter. Etterlønnen avkortes ved tiltredelse i ny jobb i etterlønnsperioden. Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelser til ansatte, adm.dir., styreleder eller nærstående parter i SI HF. Revisor Revisjonshonoraret for Helseforetaket for 2005 utgjør kr inkl. mva, mens rådgivning fra revisor er fakturert med kr inkl. mva. Revisjonshonorar fordeler seg på følgende tjenestekategorier: (Alle tall i hele kroner og inkl. mva) Ordinært revisjonshonorar Utvidede revisjonshandlinger Andre attestasjonstjenester Skatte- og avgiftsrådgivning Sum revisjonshonorar Note 4. Immaterielle eiendeler (Alle tall i NOK 1000) EDB- Anlegg under Sum immat. programvare utførelse eiendeler Anskaffelseskost Tilgang Avgang Fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi Årets ordinære avskrivninger Herav avskrivninger som knytter seg til åpningsbalansen Helseforetaket benytter lineære avskrivninger for alle immaterielle eiendeler. Den økonomiske levetiden er beregnet til: * EDB-programvare 5 år * Anlegg under utførelse avskrives ikke. Gjennomsnittlig antall ansatte Antall årsverk

20 Noter til regnskapet Note 5. Varige driftsmidler (Alle tall i NOK 1000) Anlegg under Tomter og Bygninger Medisinsk- Transportmidler, Sum varige utførelse boliger teknisk utstyr annet inv. og utstyr driftsmidler Varige driftsmidler Anskaffelseskost Tilgang Tilgang virksomhetsoverdragelse 1) Avgang Fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Balanseført verdi Årets ordinære avskrivninger Herav avskrivninger som knytter seg til åpningsbalansen Helseforetaket benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden for driftsmidlene er beregnet til: * Bygninger 60 år * Faste installasjoner tilknyttet bygg år * Medisinskteknisk utstyr 4-15 år * Annet utstyr, inventar, transportmidler, etc 3-15 år * Personalboliger avskrives ikke * Tomter avskrives ikke 1 ) I forbindelse med gjennomgangen av formell overskjøting av eiendommene ble det avdekket at en eiendom, DPS Gjøvik Poliklinikk Toten, med kostpris TNOK , ikke var med i overdragelsen pr Operasjonell leasing/leieavtaler (Alle tall i NOK 1000) Tomter og Bygninger Medisinsk- Transportmidler, boliger teknisk utstyr annet inv. og utstyr Leiebeløp Varighet (år) 0 5 år 0 10 år 0 5 år 0 5 år Note 6. Investering i aksjer og andeler (Alle tall i NOK 1000) Hovedkontor Eierandel/ Egenkapital Årets resultat Balanseført verdi Stemmeandel Andeler i datterselskaper Oppland Vaskeri AS Lillehammer 80 % Hedmark Vaskeri AS Stange 85 % Sum Datterselskapene er ikke konsolidert i regnskapet til SI HF, da virksomhetene er konsolidert i konsernregnskapet for Helse Øst RHF. Konsernregnskapet fåes utlevert ved henvendelse til Helse Øst RHF, Hamar. 20