Nye kapitalkrav for bankane
|
|
- Tobias Aamodt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nye kapitalkrav for bankane I. Innleiing Takk for innbyding og høve til å koma til Bergen for å innleia om kapitalkrav og bankar. Eg har forstått det slik at eg i fyrste rekkje skal avgrensa meg til små bankar. Innlegget vert tredelt: Fyrst innleiande merknader, så ei grunngjeving for nye kapitalkrav (om nivå og tidleg innføring) og til sist: noko om fylgjer av nye kapitalkrav for små bankar. Kva er ein liten bank? Eitt svar kunne vera tredelt: 1) I eit internasjonalt, komparativt perspektiv er alle norske bankar på sett og vis små Bankstellet samla sett jamført med BNP er heller ikkje like stort som nærskylde land som t.d. Sverige og Storbritannia. Samfunnsøkonomisk sett bør ikkje banksektoren vera for stor. Då aukar både den latente systemrisikoen og faren for at sektoren utviklar parasittiske tendensar overfor realøkomien, d.e. trekkjer til seg for mykje humankapital som sannsynlegvis kunne ha vore brukt meir produktivt. 2) Små bankar er på sett og vis eit historisk fenomen i Noreg Eitt døme er Fjærland privatbank. Banken vart skipa i 1916 i den vestlandske periferien: mikrofinans på norsk, men samstundes eit spegelbilete av at ein bank bankfunksjonar er lik surstoff i sjølv små lokalsamfunn. Banken gjekk inn i Vestlandsbanken i 1972 som så gjekk opp i Fokus og endå seinare: Den danske bank. Her ser vi spor etter ein megatrend: Talrike og små bankar vert over tid til færre og større bankar. Denne utviklinga held fram. Den er fyrst og fremst desentralisert og sjølvvald; eit resultat av at bankar på eige initiativ søker seg saman. 3) Like fullt: Brorparten av bankane i Noreg er i dag er små eller mellomstore i tydinga at dei har relativt liten forvaltningskapital Størsteparten av bankane har ein forvaltningskapital som er mindre enn 10 mrd. kroner. Ein annan inngang til dette er marknadsdelar. DNB og Nordea er suverent størst med marknadsdelar på høvesvis 43 og 12 prosent. Så kjem dei tre filialane Danske Bank, Handelsbanken og SEB med marknadsdelar på 3-4 pst. Utanom dei to største er gjennomsnittleg marknadsandel på 0,3 prosent medan medianen ligg på 0,07 prosent. Det store gross bruker òg standardmetoden ved utrekning av risikovekta balanse. Eg har vitja mange av desse mindre bankane: køyrd bil til Setesdalen og Valle Sparebank, teke toget til Voss og dei to bankane der, kome med nattbussen til Lom og Lom & Skjåk Sparebank, gått over fjellet til Årdal til Indre Sogn Sparebank, reist med båt til Tysnes og sparebanken der, sykla Rallarvegen ned til Flåm og så vidare til Vik Sparebank pluss pluss i det heile: Eg har lese mykje
2 lokal, norsk banksoge, treft mange flinke og spanande menneske og ikkje minst som statssekretær for banksaker lagt stor vekt på vidsveimd dialog med bankane om dagens tema: nye kapitalkrav og fylgjer av desse. Den siste banken eg vitja var elles Melhus Sparebank sør for Trondheim. Frå byrjinga kring 1840 og fram til rett etter fyrste verdskrigen heldt banken hus på fastskulen på Søberg. Dinest fylgde strid om lokaliseringa til banken: Synpunktene var geografisk betinget, og Søbergfraksjonen prioriterte stedsvalget foran bankens samhold. I ettertid og på avstand er det lett å se at denne fraksjon kjempet en kamp som ikke hadde fremtiden på sin side. No går debatten om kapitalkrav overfor bankstellet, om kor stor eigenkapitaldel bankar skal ha. Tida vil visa kven som hadde framtida på si side. Fortida er lettare tilgjengeleg: Gjennom åra har eigenkapitalprosenten i bankar minka av mange årsaker. Eitt viktig omskifte er lett å merka seg: I stadig større grad er eigenkapitalprosent ein politisk parameter. Og kapitalkrav overfor bankar har vorte viktigare del av den økonomiske politikken i stort. Som meir enn før skal innrettast mot å leggja til rette og sikra finansiell stabilitet. Den synlege hand (bankregulering) går hand i hand med den usynlege hand: desentraliserte val av eigenkapitalprosent i bankane. Grunngjevinga med stor G er at bankane på eiga hand ser ut til å velja eigenkapitalprosentar som er lågare enn det sosialt optimale. Samstundes er det ikkje lett å finrekna på optimale kapitalkrav heller. I kvardagen er politikken styrt av tommelfingerreglar som langt på veg er målestokkar importerte frå Sveits via EU og inn i EØS-avtalen. II. Nye kapitalkrav: nivå og tidleg innføring Det store biletet i stutte drag: Dei nye kapitalkrava gjeld f.o.m. 1 juli i år og vert fyrst og fremst som kjent rekna i form av omfanget av rein kjernekapital i prosent av risikovekta balanse. Alle bankar må såleis ha 9 prosent eigenkapital i år og 10 prosent innan utgangen av juni neste år. Dinest skal systemviktige bankar ha minst 11 og 12 prosent kapitaldekning i høvesvis 2015 og I tillegg til dette kan altså det koma motsykliske kapitalkrav på opptil 2,5 prosentpoeng. Kvifor vart det slik? Eg kan bera til torgs eit todelt svar: 1) Tid Nye eigenkapitalkrav er i tida internasjonalt, jf. den regulatoriske responsen på den siste finanskrisa som leidde fram til Basel III-tilrådingane og den tilhøyrande og EØS-relevante CRD IV-prosessen i EU. Det er også gode økonomiske tider i Noreg. Dette er i seg sjølv eit argument for å liggja eit
3 hestehovud framføre andre av di det bør vera lettare for bankar å sjølvstyrkja seg når innteninga er høg, tapa låge og framtidsutsiktene etter måten gode. Eit anna moment er at det over lang tid har vore brei og djup fagleg semje om i Noreg om at auka og skjerpa eigenkapitalkrav er til bate for den finansielle stabiliteten i landet. I tillegg står det klårt for meg at mange i banknæringa både store, små og Finans Noreg aktivt har etterspurt regulatorisk sikkerheit: visse om kva slags rammevilkår stort sett som bankane skal operera innanfor i tida som kjem. Det høyrer med til soga at Finanstilsynet i desember 2011 fylgde opp Det europeiske banktilsynet (EBA) si tilråding om at bankar skulle ha ein kapitaldekning på minst 9 prosent rein kjernekapital innan utgangen av juni Stortinget si lovfesting av tilsvarande kapitalkrav f.o.m. 1. juli i år kan sjåast på som ei kodifisering av denne tilrådinga. 2) Politikk Eg vil òg seia at vi reint politisk i Finansdepartementet har ynskt og lagt stor vekt på snøgg framdrift. Det har beint fram vore ein politisk ambisjon å få på plass mest mogleg av den nye bankreguleringa på vår vakt. Vi sette fart for å setja spor etter oss. Dette innebar i praksis at vi nokså uavhengig av framdrifta med CRD IV i EU skreiv og la fram ein proposisjon om nye kapitalkrav m.v. for Stortinget før påske for å vera sikre på å ha dette på plass før stortingsvalet. Og før vi går av vil òg det institusjonelle rammeverket knytt til motsykliske kapitalkrav vera på stell. Det viktigaste som framleis heng vil vera særskilde kapitalkrav overfor systemviktige bankar, eller rettare: Kven som skal reknast som systemviktige. Denne prosessen fekk vi derimot initiert, og Finanstilsynet greier no ut dette med frist sett til 1. november. Eit viktig moment er at vi opnar for ulik grad av systemviktigheit med tilhøyrande forskjellige kapitalkrav. Det kan til dømes tenkjast at både DNB og Sparebanken Vest er systemviktige bankar, men ikkje like mykje eller på same måte. Politikk handlar om meir enn lov og forskrift. I dette tilfellet handlar det også om dialogar med relevante deltakarar og deltaking i offentlege ordskifte for å forklara, gjera greie for og skapa forståing for den nye politikken. Eg meiner vi har gjort vårt beste i så måte. I tillegg til talrike møte med bankar og bankmenn, har vi hatt møte med både kredittvurderingsbyrå og investormiljø der emnet har vore ny, norsk bankregulering frå a til å. Vi har vore til stades i avisene, fjernsyn og tidvis vore bokstavleg tala radioaktive òg. I det store og heile er inntrykket mitt at det i norsk ålmente er etablert semje om at meir og betre eigenkapital i bankstellet er klok politikk og for å låna eit kjent ord frå den amerikanske sjølvstendeerklæringa self-evident.
4 Men både handlingsregel og inflasjonsmål er kan henda lettare å gjera greie for diskutera enn nye kapitalkrav. Det heftar så å seia ei kommunikasjonsutfordring ved norsk bankregulering: Presis ordbruk krev ideelt sett eit eige og for folk flest framandgjerande ordtilfang. Samstundes er sikre og trygge bankar finansiell stabilitet noko som gjeld endå fleire enn folk flest. Kanskje kan meininga med politikken vår enklast samanfattast slik: Nye kapitalkrav skal gjera bankane like trauste og robuste som Dovrefjell. Dei skal syta for at bankane kjem seg opp på Dovre eit fjellstøtt platå. Der oppe er har dei små bankane vore lenge allereie (just dette kjem eg tilbake til). No er dei store òg på veg opp dit. Sett frå nullpunktet Trondheim har dei kome til Oppdal. Det som står att er den sjølvstyrkjande marsjen opp til Hjerkinn. Og dei har relativt godt med tid, og vêret er strålande sol. For bankane tener gode pengar og burde ha lett for å bruka av overskota til å byggja eigenkapital krone for krone, stein på stein. Det offentlege ordskiftet dei siste åra har òg vore prega av innseiingar, kritikk og motargument. Lat meg kort og essayistisk sjå på dei vektigaste: a) Dei nye kapitalkrava er òg ein konsekvens av at penge- og finanspolitikken kjem til kort Bakteppet her er den vedvarande og knappast berekraftige (brutto) gjeldsauken i Noreg. Ei side ved denne er den like sterke prisveksten på bustader; hus og heimar. I lag aukar denne utviklinga faren for bobler, kriser og krakk og dimed finansiell ustabilitet. Dette kan nye kapitalkrav for bankane bøta på og motverka, men i prinsippet kunne både penge- og finanspolitikken òg ha medverka her og redusert systemrisiko. Dette er eg personleg litt samd i. På papiret i teorien kunne rentesetjinga til Noregs Bank ha vore annleis og teke større omsyn til gjeldsutvikling og finansielle ubalansar i norsk økonomi. Finanspolitikken eg tenkjer særleg på skatte- og avgiftspolitikken kunne også ha vore annleis og motverka subsidiar av gjeld generelt og investeringar i fast eigedom spesielt. Når dét er sagt: Ein annan pengepolitikk ville ha ført til andre kostnader og ulemper. Og ein annleis finanspolitikk ville sannsynlegvis medført politiske kostnader som ingen parti på Stortinget i skrivande stund fullt ut ynskjer å ta. Men det går òg an å insistera på at bankregulering og makrotilsyn ein politikk for finansiell stabilitet så å seia er eit autonomt politikkfelt. At meininga er å redusera utsiktene for systemrisiko, og at dette kan gjerast ved å ta penge- og finanspolitikken for gjeve. b) Vektlegginga av systemrisiko i dei nye kapitalkrava er for tung Som sagt skal det gjelda særskilde kapitalkrav for systemviktige bankar, men alle bankar vert pålagde kapitalkrav som botnar i systemrisiko også dei mange små. Desse må også innfri eventuelle motsykliske kapitalkrav, som òg er tenkt som botemiddel for oppbygging av systemrisiko i
5 oppgangstider. Utfordringa for styresmaktene er med andre ord å sannsynleggjera eller godtgjera, for det fyrste, at systemrisiko krev så mange mottiltak og, dinest, at sparebankar som dei i Lom, Melhus, Valle, Vik, Årdal og liknande på noko meiningsfullt vis høyrer heime i systemrisikobiletet i det heile. Svaret på dette er kanskje eit spørsmål: Kva er optimale kapitalkrav overfor bankar? Fagleg sett: sannsynlegvis høgare enn dei Stortinget nyleg har vedteke. Årsaka er at sjølv med dei nye kapitalkrava vil bankar halda fram med å vera verksemder særmerkte av relativt låg eigenkapital, men med potensielt ovstore negative samfunnsøkonomiske kostnader i tilfelle nedgangstider og tap, kriser og krakk. Meir enn før kan også små bankfallittar spreia seg og smitta av di bankar meir og meir er samanvovne og avhengige av samarbeid, samhandel og gjensidig tillit. Uansett og det leier meg over til siste del av innlegget er ikkje dei nye kapitalkrava utan vidare bindande for dei små bankane i Noreg. III. Fylgjer av nye kapitalkrav for små bankar Kva vil konsekvensane vera for dei små bankane i Noreg? Svar: Eg er usikker. Lat oss gå gjennom ulike fakta, deltakarar og mekanismar i dette spelet i tur og orden, og så freista summera opp til sist. a) Faktisk kapitaldekning er høgare enn nye minstekrav Etter alle solemerke vil berre dei største bankane i Noreg IRB-bankane verta klassifiserte som systemviktige bankar av Finansdepartementet neste år. Dersom vi held oss til krav til rein kjernekapital delt på risikovekta balanse og attpåtil føreset maksimale motsykliske kapitalkrav, vil desse bankane stå overfor krav på maksimalt 14,5 prosent i For alle andre bankar vil det tilsvarande maksimale kapitalkravet vera 12,5 prosent. Av ulike årsaker tilfredsstiller størsteparten av dei små bankane dette kravet allereie: Den faktiske kapitaldekninga er såpass høg at nye minstekrav ikkje bind og såleis ikkje har nokon direkte fylgjer for det store gross av norske bankar i det heile. Metaforisk kommentar: Bankane driv verksemd på Dovreplatået og ventar på at dei store også skal koma opp dit. Med andre ord: Det regjeringa har gjort framlegg om og Stortinget har vedteke av pilar 1-krav kan isolert sett ikkje seiast å gjelda dei små bankane. b) Finanstilsynets reaksjonsmøster Finanstilsynet er underlagt Finansdepartementet, og vert overordna styrt gjennom årvisse tildelingsbrev og tidvise instruksjonar i einskildsaker. Fyrst og fremst driv tilsynet verksemda si i samhøve med relevant lovverk og gjeldande forskrifter. Sentralt i så måte er pilar 2-prosessane. Dei er
6 både unnatekne offentlegheit, bilaterale andsynes kvar einskild bank og i praksis avgjerande for kva kapitalkrav som samla sett faktisk gjeld i det norske bankstellet. Dette inneber at fylgjene for småbankane av nye og stortingsfastsette kapitalkrav òg avheng av Finanstilsynets reaksjonsmønster. Og dette er ikkje offentleg kjent. I basaren går det visstnok rykte om at minstekrava overfor dei systemviktige bankane kjem til å arta seg som eit golv dei mindre bankane kapitaldekningsmessig lyt liggja over. I så fall vil skjerpa pilar 1-krav openbert ha konsekvensar, nemleg endå meir solide små bankar. Samstundes er sjølvsagt (dei små) bankane ikkje åskodarar, men deltakarar i pilar 2-prosessane. Utfallet av desse plar vera tufta på semje, ikkje på formelle vedtak gjorde av Finanstilsynet. Like fullt kan desse sjølvsagt vera prega av legitim, mjuk makt frå tilsynet si side. Poenget mitt er uansett at både no og i framtida vert kapitalbehov, kapitalplanlegging - og gjennom pillar II i praksis også kapitalkrav - til i samarbeid og samhøve med lokale bankar. Men heller ikkje reaksjonsmønsteret til dei mindre bankane på nye pilar 1-krav er klårt som blekk. Eit stykke på veg kan det for somme vera påverka av eit tredje forhold, nemleg det upersonlege subjektet som lyder namnet marknaden: c) Marknadsfinansiering og kapitaldekning Passivasida i alle bankar inneheld som kjent både eigen- og framandkapital. Reguleringar og minstekrav set visse grenser for korleis passivasida kan sjå ut, men prisane i marknaden kan i praksis vera viktigare. Det interessante her og no er den delen av framandkapitalen som små bankar skaffar til vege frå andre enn vanlege innskotskundar, altså funding, d.e. finansiering i form av ymsande låneopptak i marknaden. Prisen som små bankar må betala for slike pengar ligg som kjent høgare enn det dei største bankane må ut med. Det kan i seg sjølv vera ei årsak til at mindre banker har høgare eigenkapitalprosent enn større bankar. Spørsmålet er kva som driv og forklarer dette påslaget rekna i basispunkt for dei minste. Omfanget av implisitt statsgaranti og sannsynet for eksplisitt statsgaranti er openberre forklaringsvariablar. I praksis vil dei mindre bankane kompensera for mindre tilgang på båe delar gjennom høgare kapitaldekning. Slik vert prispåslaget på marknadsfinansiering grovt sett ein negativ funksjon av kapitaldekninga. Men marknaden kan òg vurdera det som gunstig at banken har ein margin ned til minstekrava. I så fall vil fylgjene for dei små bankane av nye kapitalkrav oppstå i skjeringsfeltet mellom reine marknadsmekanismar og strategiske avgjerder og ta form som indirekte effektar av den nye bankreguleringa.
7 Alt i alt: Dei direkte effektane er venteleg minimale. Dei indirekte som fylgje av tilpassinga til Finanstilsynet, marknaden og bankane sjølve trekkjer meir i retning av høgare kapitalkrav enn det motsette. Faktisk tilpassing er uansett eit empirisk spørsmål på søk etter empiri. IV. Avrunding Neste år gjev eg ut ei bok om bankar både sentralbankar og mindre sentrale bankar og bankpolitikk på Det norske Samlaget. I boka skriv eg mykje om Alexander Hamilton: den fyrste finansministeren i USA og etter mitt skjønn ein av dei mest fascinerande menn gjennom både tid og rom. Hamilton var både nasjonal strateg, eit konstitusjonelt flogvit og bankmann med stor B, og omtalte ved eit høve bankar som happy engines. Ei lysande og positiv samfunnskraft. Det er sant, men like sant er det at bankar på sett og vis ber på ei nattside. Dei er diverre labile maskinar med to i seg til å skapa mykje økonomisk unhappiness. Difor bankpolitikk, difor regulering: Meininga med nye kapitalkrav er djupast sett å leggja til rette for at Hamiltons optimisme og synsmåte skal rå grunnen i praksis. Eg sluttar slik: Det var det: sikker som banken bank i bordet.
Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015
Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering
DetaljerUNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT
UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom
DetaljerAlle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.
Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte
DetaljerTenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
Detaljer«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»
«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG
DetaljerSkal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.
Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.
DetaljerUndersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving
Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.
DetaljerEtablering og drift av kraftselskap
Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten
DetaljerMatematikk 1, 4MX15-10E1 A
Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerTilgangskontroll i arbeidslivet
- Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.
DetaljerSEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING
Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg
DetaljerDet æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking
Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerTil deg som bur i fosterheim. 13-18 år
Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500
DetaljerBUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR
Meløy kommune ordførar rådmann 8150 Ørnes 03.12.2014 BUDSJETT 2015 - OG SKULESTRUKTUR Landslaget for nærmiljøskulen (LUFS) arbeider med denne saka på oppdrag frå Foreldrerådet (FAU) ved Neverdal skule
Detaljer«Ny Giv» med gjetarhund
«Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på
DetaljerHusleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.
Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt
DetaljerLIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA
LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt
DetaljerSpørsmål frå leiar i tenesteutvalet:
Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til
DetaljerBrødsbrytelsen - Nattverden
Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk
DetaljerJoakim Hunnes. Bøen. noveller
Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.
Detaljer1.kvartal 2014. VOSS SPAREBANK vossabanken.no. Delårsrekneskap. Vinterlandskap mot Raude Kross-hytta og Hangurstoppen,. Januar 2014 foto:svein Ulvund
Delårsrekneskap 1.kvartal 2014 Vinterlandskap mot Raude Kross-hytta og Hangurstoppen,. Januar 2014 foto:svein Ulvund VOSS SPAREBANK vossabanken.no Stemningsbilete frå toppen på Horgaletten, 12. Januar
DetaljerÅrsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.
1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal
DetaljerÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014
ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.
DetaljerDersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.
13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile
DetaljerKort om føresetnadene for folketalsprognosen
Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar
DetaljerTeknikk og konsentrasjon viktigast
Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane
DetaljerEndringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015
BREV MED NYHENDE 06/02/2015 Endringar i plan- og bygningslova (plandelen) frå 1. januar 2015 Av advokat Anders Elling Petersen Johansen Bakgrunn Regjeringa har, etter eiga utsegn, ei målsetjing om å gjere
DetaljerDelårsrekneskap. 1.kvartal 2016. VOSS SPAREBANK vossabanken.no
Delårsrekneskap 1.kvartal 2016 VOSS SPAREBANK vossabanken.no VOSS SPAREBANK MORBANK RESULTATREKNESKAP Budsjett 2016 2015 2015 (Heile tusen kroner og prosent av 31.03.16 1. kvartal 1. kvartal Heile året
DetaljerBrukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost
Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/768-1 Kraftfondet - alternativ plassering TILRÅDING: Kommunestyret vedtek å la kapitalen til kraftfondet stå i ro inntil vidare
DetaljerSENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL
DetaljerFINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.
DetaljerVEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE
VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE KAP. 1. FIRMA, KONTORKOMMUNE, FORMÅL 1-1 SpareBank 1 Søre Sunnmøre er skipa den 17. september 1853. Vedtektene vart godkjende første gongen ved høieste Resolution
DetaljerGründercamp Samarbeid skule næringsliv
Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit
DetaljerHORDALANDD. Utarbeidd av
HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune
DetaljerMed god informasjon i bagasjen
Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10
DetaljerStyresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012
Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte
DetaljerUndervisningsopplegg for filmen VEGAS
Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad
DetaljerKosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett
ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel
DetaljerPressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)
Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte
DetaljerValle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»
Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar
DetaljerTilstandsvurdering av «Gamle Essoen»
Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar
DetaljerGodt. Lokaldemokrati. ei plattform
Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.
DetaljerEvaluering av offentleglova bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare?
bakgrunn, ramme, tematikk, prosess, erfaringar og status. Vegen vidare? Kst. lovrådgjevar Ole Knut Løstegaard Evalueringskonferansen, Bergen 19. september 2014 Evaluering av offentleglova bakgrunn Prosessen
DetaljerSaksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32
Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon
DetaljerAlle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor
Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til
Detaljerstyrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle.
Gode landsmøte! Takk for eit år med mykje godt samarbeid og mange gode idear. Norsk Målungdom er i høgste grad ein tenkjande organisasjon, og denne perioden har me nytta mykje tid på å utfordra det etablerte.
DetaljerLOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1
LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)
DetaljerMarknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto
Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet
DetaljerÅrsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk
Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student
DetaljerServiceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1
Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar
DetaljerLønnsundersøkinga for 2014
Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2
DetaljerDet vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.
MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk
DetaljerKort om forutsetninger for boligbehovsprognosene
Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar
DetaljerInformasjon til elevane
Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.
DetaljerDesse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.
Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på
DetaljerNynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg
DetaljerRentemøte. 21.Mars Side 1
Rentemøte 21.Mars 2018 Side 1 Rentemøte 21. mars Sentralbanksjef Øystein Olsen signaliserte på rentemøtet i desember og i sin årstale at Norges Bank skal auke styringsrenta frå 0,75 til 1 prosent 21. mars.
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET
ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå
DetaljerEVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid
EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar
DetaljerSkjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune
Skjema for medarbeidarsamtalar i Radøy kommune 1 Bedriftspedagogisk Senter A.S bps@bps.as Medarbeidarsamtalar i Radøy kommune - slik gjer vi det Leiar har ansvar for å gjennomføra samtalane sine slik det
DetaljerFagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene
Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerPLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE
PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen
DetaljerKompetansearbeidsplassar i Hordaland
Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet
ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet GNR/BNR 18/483 - SØKNAD OM OPPFØRING AV BUSTADHUS OG GARASJE
DetaljerSøknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)
Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)
DetaljerOm utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1
Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen
DetaljerEU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv
EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?
DetaljerGjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse
Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale
DetaljerFar min sa ein gong at ein må velje sine kampar
«Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,
Detaljer1. halvår / 2.kvartal 2014
Delårsrekneskap 1. halvår / 2.kvartal 2014 Nedre Kvålsdalstjørni med Hardingaskardet bak, Juni 2014 foto:svein Ulvund VOSS SPAREBANK vossabanken.no Kiellandbuen med Løkjedalsnuten, Fyksesund og Botnen
DetaljerNasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn
Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei
DetaljerForslag frå fylkesrådmannen
TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr
DetaljerEit lærande utdanningssystem?
07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»
DetaljerLag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12
Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege
DetaljerReferat. frå styremøte 6. og 7. desember 2012 på Hotell Norge Bergen.
Referat frå styremøte 6. og 7. desember 2012 på Hotell Norge Bergen. Til stades: Finn Hoff, Liv-Julie Wågan, Jørn Haugli Lunde, Jorulf Refsnes, Gjermund Stuve og Elin R. Haugen. Frå adm: Frode Alfarnes
DetaljerTil deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»
Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.
DetaljerLOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN
LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02
DetaljerReferat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage
Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell
DetaljerINFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE
INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for
DetaljerMERKNADER TIL REGLEMENTA FOR HOVUDUTVALA I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE
MERKNADER TIL REGLEMENTA FOR HOVUDUTVALA I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE Justert som følgje av vedtak i fylkestinget i sak T-88/02 og T-8/03. INNLEIING Etter vedtak i fylkestinget i sak T-38/90 har fylkeskommunen
DetaljerSaksbehandling kva er no det?
Saksbehandling kva er no det? Rådgjevar Ole Knut Løstegaard Eforvaltningskonferansen 2012, Oslo, 16/2-2012 Innleiing «Saksbehandling»: ubestemt omgrep Brukt ei rekkje stader i lov- og forskriftsverket
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerHORNINDAL KOMMUNE. Tilsynsplan. Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova. Hornindal kommune 2011
HORNINDAL KOMMUNE Tilsynsplan Plan for tilsyn i saker etter plan- og bygningslova Hornindal kommune 2011 Vedteken av Utviklingsutvalet den 16. mars 2011 Sak: 020/11 Arkivsak: 11/207-1 01.03.2011 Innhald:
DetaljerÅrsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015
Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider
DetaljerSøknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)
Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)
DetaljerLotteri- og stiftingstilsynet
www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:
DetaljerKoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii
KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:
DetaljerForskrift om adressetildeling i Fitjar kommune.
Forskrift om adressetildeling i Fitjar kommune. Heimel: Denne forskrifta er fastsett av Fitjar kommunestyre 19\12 2012 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) 21,
DetaljerSENIORPOLITIKK Masfjorden kommune
SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no
DetaljerHSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03
Svak resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal NOK 2,5 mill. mot NOK 41,2 mill.i tredje kvartal 2003. I dei første ni månadar av 2004 var HSD
DetaljerPsykologisk førstehjelp i skulen
Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)
DetaljerNY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALDE
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201208607-8 Arkivnr. 025 Saksh. Jon Rune Smørdal Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 25.09.2013-26.09.2013 15.10.2013-16.10.2013 NY PENSJONSORDNING
DetaljerRettleiing for revisor sin særattestasjon
Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige
DetaljerTRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?
TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt
DetaljerREGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)
SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde
Detaljer