ØKOLOGISK HANDBOK. Jordkultur og næringstilgang. NORSØK og GAN Forlag AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ØKOLOGISK HANDBOK. Jordkultur og næringstilgang. NORSØK og GAN Forlag AS"

Transkript

1 ØKOLOGISK HANDBOK Jordkultur og næringstilgang NORSØK og GAN Forlag AS

2 GAN Forlag AS, Oslo utgave, 1. opplag Boka er utgitt med støtte fra Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK). Omslagsfoto: Herwig Pommeresche Fagredaktør: Grete Lene Serikstad Forlagsredaktør: Thor W. Kristensen Omslaget og innmaten er printet hos GAN Grafisk, Oslo. ISBN Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: NORSØK og GAN Forlag AS Peter Møllers vei Oslo E-post:

3 I N N H O L D 1 Arealvalg og skjøtsel Debio-regler Relevante støtteordninger Biologisk mangfold Kulturlandskap Planlegging av arealbruk Forurensning Flerfunksjonelt landbruk 16 2 Vekstskifte Effekter av vekstskifte 19 Forbedra næringsforsyning og jordfruktbarhet 19 Bedre ugrasregulering 19 Mindre problem med sjukdom og skadedyr Hvordan planlegge et vekstskifte 20 Individuelle tilpasninger til garden 21 Vekstskifte på husdyrgarder 21 Vekstskifte på garder med få eller ingen husdyr 22 Vekstskifte i grønnsaker 22 3 Jordprøver og jordanalyser Utstyr for jordprøver og analyser Uttak av prøver Kart 25 Prøvepunkt Fysiske analyser Kjemiske analyser 30 ph-analyser 30 AL-løselige stoff og K-HNO 3 31 Mineralsk nitrogen 31 Mikronæringsstoff Organisk materiale Tolking av data Spadediagnose 33 4 Næringstilgang 35 5 Jordas eget lager av plantenæringsstoff Innhold og tilgjengelighet Mineralisering og forvitring 37 6 Biologisk nitrogenfiksering Hvor mye nitrogen blir tilgjengelig ved biologisk nitrogenfiksering? Inokulering av belgvekstfrø Beregning av belgvekstenes nitrogensamling 46 7 Grønngjødsel Næringsinnhold i noen grønngjødslingsvekster Frigjøring av næringsstoff fra grønngjødsel Bruksområder for grønngjødsel Dyrkingsteknikk spesielt for grønngjødselvekster Regler og tilskudd 64 8 Husdyrgjødsel og pressaft Næringsinnhold i husdyrgjødsla Husdyrgjødselhandtering Smittefare ved husdyrgjødsel Regelverk Pressaft fra surfôrsilo 79 9 Husholdningsavfall Regelverk Innhold av næringsstoff Behandlingsmetoder Smittefare ved bruk av husholdningskompost Tang og tare Regelverk Næringsinnhold i tang og tare Handtering Steinmjøl Steinmjøl i jord Steinmjøl tilsatt organisk materiale Råfosfater Gjødslingsplanlegging Hvor mye gjødsel er tilgjengelig? Næringsstoffregnskap Transport og spredning av husdyrgjødsel og kompost Spredere for fast gjødsel 106 Universalvogn 106 Kastehjulspreder (Gafnerspreder) Spredere for halvblaut gjødsel Blautgjødselspredere 108 Gjødseltankvogn 108 Høytrykkspumper 108 Jetvogn 108 Vogn med stripespreder 109 Nedfelling 109 Vakuumvogn Transport gjennom slanger og rør 110 Gjødslingsmaskin 110 Slangespreder Jordarbeiding og jordpakking Pløying 114 Pløyedybde 115

4 I N N H O L D 14.2 Alternativer til vanlig pløying Jordløsning med andre redskaper Ugrasharving og jordarbeiding i mørke Jordpakking 117 Tiltak mot jordpakking Tiltak mot erosjon Drenering Økonomi 123 Tilskudd Jordundersøkelser og valg av dreneringsløsninger Grøfting med lukka grøfter 124 Grøfteavstand 125 Dybde 125 Fall 125 Grøftelengde 126 Filter 126 Grøftemateriell 127 Sekundærgrøfting 128 Punktdrenering Profilering Omgraving/jordblanding 130 Omgraving i hellende terreng 131 Omgraving i flatt terreng Regler for økologisk landbruksproduksjon Mikronæringsstoffer Regelverk Kjemiske mineralanalyser 150 Tolking av jordanalyser 151 Tolking av planteanalyser 151 Valg av analyse Plantenes evne til å ta opp mikromineraler Kilder for mikromineraler 153 Stikkordregister Vanning Jordas vannhusholdning Fordampning 134 Hvordan redusere fordampningen av vann Valg av vanningsutstyr Tidspunkt for vanning 136 Vannregnskap 137 Mengde Ulike kulturers behov for vann Vannkvalitet Gjødsling gjennom vanningsutstyret Vanning og soppsjukdommer Vanning og rotutvikling Kalk og kalking ph og plantetrivsel 143 ph og plantesjukdommer Kalking i økologisk landbruk Kalkverdi og kalkmengder Kalkingsmidler 147 Kalkstein og dolomitt 147 Skjellsand 147 Brent kalk 148 Avfallskalk og kalkholdig slagg 148 Biokalk/mikrokalk 148

5 F O R O R D Forord Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) si Handbok økologisk landbruk framstår nå i ny drakt. Økologisk handbok jordkultur og næringstilgang er en del av denne handboka. Ellers finnes det egne utgivelser om matvekster, fôrvekster og husdyr. Handboka foreligger også på Internett (www.agropub.no) og blir der oppdatert kontinuerlig. Leseren har tilgang til mer informasjon gjennom at beslektede artikler, rapporter og annen kunnskap er tilgjengelig her. Økologisk handbok jordkultur og næringstilgang er skrevet av fagfolk med stor kunnskap om økologisk landbruk generelt og med særlig innsikt i jordlære og plantenæring. Fra NORSØK har Anne-Kristin Løes, Reidun Pommeresche, Svein Øivind Solberg, Sissel Hansen, Kirsty McKinnon, Grete Lene Serikstad, Ketil Valde og Liv Solemdal bidratt. Kapitlet om transport og spredning av husdyrgjødsel og kompost er skrevet av Knut Lindberg, Kleiva Landbruksskole. Kari Bysveen ved Forsøksring i biologisk jord- og hagebruk for Telemark, Vestfold og Buskerud har skrevet kapitlet om vanning, mens Anders Hovde hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal har skrevet om drenering. Arbeidet med handboka har vært leda av Turid Strøm og Grete Lene Serikstad ved NORSØK. Personer fra ulike fagmiljø har bidratt med nyttige innspill underveis. Guro K. Barstad og Liv Birkeland (NORSØK) har bearbeidet stoffet for denne utgivelsen, som kombinerer publisering på papir og Internett. Dette vil erstatte den opprinnelige handboka, som bestod av to ringpermer og et løsarksystem. Økologisk handbok jordkultur og næringstilgang tar utgangspunkt i jordas egne ressurser, tiltak for god jordstruktur og stimulering av livet i jorda. Resirkulering av næringsstoffer er ei forutsetning for den økologiske driftsforma, og boka tar også for seg hvordan tilgjengeligheten av plantenæringsstoffer kan bedres gjennom biologisk nitrogenfiksering, bruk av ulike gjødselslag og kulturmetoder. Handboka er som tidligere retta mot veiledere innenfor landbruket, men også gardbrukere, lærere og andre som søker inngående kunnskap om økologisk produksjon, vil ha nytte av handboka. Den egner seg godt som et oppslagsverk der en lett finner fram til konkret informasjon om stell av jorda og sikring av god næringstilgang i det økologiske landbruket. Vi vil takke alle som på forskjellig vis har deltatt i arbeidet med Økologisk handbok jordkultur og næringstilgang. En særlig takk til medarbeidere i GAN Forlag. Tingvoll, september 2003 Einar Lund

6

7 1 Arealvalg og skjøtsel Grete Lene Serikstad og Reidun Pommeresche, Norsk senter for økologisk landbruk Arealbruken på garden må planlegges godt, både for å få en vellykket og effektiv produksjon og av hensyn til natur, miljø og friluftsliv. Alle former for landbruk medfører inngrep i naturen ved at naturlige økosystemer erstattes av agroøkosystemer. Når man planlegger bruk av arealene på garden, er man derfor både agronom og bonde som skal benytte arealene til matproduksjon, men også landskapsforvalter. Arealvalg kan tilrettelegge for ei produktiv gardsdrift, men samtidig bør arealbruken resultere i et kulturlandskap som tar vare på og fremmer mangfoldet av planter og dyr og deres levesteder. AREALVALG OG SKJØTSEL Landbrukets kulturlandskap er et stadig viktigere produkt fra landbruket. Estetikk og biologisk mangfold i kulturlandskapet er synlige resultater av både driftsform og arealvalg. Ei utvikling mot et stadig mer effektivisert og industrialisert landbruk har blant annet bidratt til en ensretting av landskapet, forurensning, erosjon, gjengroing og lite biologisk mangfold. I økologisk landbruk er det et mål at landbruket drives slik at kulturlandskapet utgjør en positiv del av naturen. Det er dessuten et mål å sikre genetisk mangfold og artsrikdom. For å oppnå «et sjølbærende og vedvarende agro-økosystem i god balanse» er det nødvendig å samarbeide med naturen, ikke motarbeide den. Figur 1.1 Kulturlandskap på Vestlandet. Foto: Lise Grøva. Naturtyper som inngår i kulturlandskapet, kan fostre spesielle og til dels unike plante-, sopp- og dyresamfunn. Også i den mer intensive delen av produksjonen bør en ta hensyn til og spille på lag med den fauna og flora som trives i dyrkingspåvirkede systemer. De viktigste økologiske gratisytelsene som bonden kan få fra jordbrukets planter, dyr og

8 NORSØK Økologisk handbok mikroorganismer, er næringsstoffsirkulering og bedret jordstruktur, mindre angrep av plantesjukdommer, naturlig kontroll av skadedyr og økt biologisk mangfold. Ei langsiktig planlegging og tålmodighet legger til rette for disse økologiske «servicefunksjonene». 1.1 Debio-regler Debio-reglene har få minstekrav i form av konkrete regler for arealbruk. Under generelle avsnitt og anbefalinger blir imidlertid arealbruk nevnt flere ganger. Allsidig plantedyrking anbefales, og vekstskifte har en sentral betydning i økologisk landbruk. Randsoner mot konvensjonelt areal anbefales, slik som en naturlig åkerkant med busker og små trær, plantet hekk eller annen fysisk avgrensning. I punkt angis et minstekrav på 3 m med randsone mellom økologiske vekster og konvensjonelt dyrket areal. Her kan det dyrkes fôrvekster, grønngjødsel eller liknende. Matvekster bør ikke dyrkes nærmere enn 20 m fra sterkt trafikkerte veier. Punkt pålegger minst 3 m avstand mellom infiltrasjonsanlegg og areal med matvekster. I punkt står det om krav til aktiv kultivering. Under anbefalinger i punkt 3.9 Fôr fra utmarksområder pekes det på den store betydningen utmarksområder kan ha i gardsdrifta, både som ressursgrunnlag og for et allsidig plante- og dyreliv. I punkt 3.11 blir det anbefalt at produktiv matjord i størst mulig grad blir benyttet til mat- og fôrvekster. Alternative produksjoner, for eksempel blomster eller juletrær, kan være aktuelt for å styrke næringsgrunnlag og allsidighet. Om det generelle driftsopplegget i husdyrhold (punkt 4.1) nevnes de store beiteressursene i høyfjell og utmark. Husdyr i utmark bidrar til å vedlikeholde et kulturlandskap som fremmer biologisk mangfold. Uteareal for husdyra utenom beitesesong omtales i punkt 4.4. Gjødsla på utearealet skal ikke være en forurensningsfare. Arealet skal være tilrettelagt slik at det er uproblematisk for dyra å gå ut og inn. Dyra skal ha mulighet til å søke ly ute. I punkt 4.9 Bihold anbefales det å tilrettelegge for vekster rundt bigarden slik at behovet for kunstig vårfôring blir redusert. I punkt settes minstekrav for bienes trekkområde. 1.2 Relevante støtteordninger De generelle areal- og kulturlandskapstilleggene blir gitt med betingelser om at spesielle tiltak som blant annet bakkeplanering, fjerning av åkerholmer, oppdyrking av skogbryn, sprøyting av kantvegetasjon, kanalisering av elver og bekker og lukking av grøfter skal unngås. Fra 2003 er det obligatorisk med miljøplan for arealer det søkes om produksjonstilskudd for. Målet med miljøplanene er blant annet å forbedre

9 AREALVALG OG SKJØTSEL KAPITTEL 1 miljøet og å synliggjøre bondens jobb som matprodusent og arealforvalter. Tanken er å samordne tiltak som har en miljøeffekt, i et statlig miljøprogram. Kulturlandskapstiltak vil også inngå i dette programmet. Tilskudd til spesielle tiltak i kulturlandskapet Tilskuddet til spesielle tiltak i kulturlandskapet skal bidra til å ivareta miljøverdiene i kulturlandskap tilknyttet landbruksområder. Målet er å fremme tiltak i landskapet og på freda og verneverdige bygninger gjennom vedlikehold, skjøtsel og istandsetting. Tilskuddene kan blant annet innvilges for tiltak som tjener til å: 1 bevare og fremme biologisk mangfold i eller i tilknytning til jordbrukslandskapet 2 holde gammel kulturmark i inn- eller utmark i hevd 3 fremme tilgjengelighet, opplevelseskvalitet og landskapsbilde i eller i tilknytning til jordbrukslandskapet 4 bevare kulturminner og kulturmiljøer ved skjøtsel og vedlikehold Tilskudd til miljøretta omlegging i kornområder Tilskuddet til miljøretta omlegging i kornområder gis for å redusere erosjon på utsatte arealer. Målet med tilskuddet er å stimulere til utvikling av miljøvennlig og ekstensiv planteproduksjon. Ordningen gjelder for arealer som er utsatt for erosjon eller arealavrenning, og som har lav avkastningsevne i kornproduksjon. Den omfatter etablering og drift av beiter og arealer for produksjon av høy, frø, vekster for bioenergi eller andre vekster som gir god beskyttelse mot erosjon. Tilskudd til endra jordarbeiding med mer Tilskuddet til endra jordarbeiding med mer gis for å unngå eller redusere jordarbeiding om høsten og stimulere til etablering av vegetasjon for å redusere erosjon og arealavrenning fra jordbruksareal. Følgende driftsopplegg og jordarbeidingsmetoder kan godkjennes for tilskudd: 1 Korn- og oljevekstareal som ikke jordarbeides om høsten. Omfatter også erter, frøeng siste høstingsår og grønnfôrvekster sådd med liten radavstand og der en bare høster overjordiske deler 2 Lett høstharving på arealer med vekster som nevnt under foregående punkt 3 Direktesådd høstkorn og høstkorn sådd etter lett høstharving 4 Fangvekster i åpen åker 5 Grasdekte vannveier eller grasdekte striper i åkerarealer og i ompløyd eng Tilskudd til erosjonsforebyggende tiltak Tilskuddet til erosjonsforebyggende tiltak gis for å hindre eller redusere erosjon og arealavrenning fra jordbruksareal. Investeringsstøtte til miljøtiltak Investeringsstøtte til miljøtiltak omfatter tiltak som fangdammer, leplanting og vegetasjonssoner.

10 NORSØK Økologisk handbok 1.3 Biologisk mangfold Økologisk forsvarlig bruk av jorda har betydning for alle jordorganismene som lever nede i selve jordsmonnet. De minste organismene kan ses på som jordas «plankton», som andre lever og styres av. Den rolla som organismene i jorda har, er det spesielt viktig å ta hensyn til ved økologisk drift, hvor flora og fauna i jorda er viktig for sirkulering av næringsstoff, omdanning av organisk materiale og oppbygging av humus og jordstruktur. Tilførsel av organisk materiale (husdyrgjødsel, planterester, grønngjødsel) fremmer omtrent alle jordlevende grupper betydelig. Godt drenert jord er viktig for at livet i jorda skal få «puste». Figur 1.2 Figuren viser gjennomsnittlig antall organismer per kvadratmeter åkerjord. Merk at aksen er brutt. Illustrasjon: Anne de Boer. Meitemark, løpebiller og edderkopper blir mest utsatt ved tradisjonell jordarbeiding, mens midd, spretthaler og mikroorganismer blir påvirka i mindre grad. At de største rammes hardest, skyldes at de har lengst livssyklus og trenger lengre tid for å oppnå samme populasjonsstørrelse som før jordarbeidingen. Hvilke planter man har på arealet, virker også inn på livet i jorda. Hvis det for eksempel bare dyrkes planter med grunt rotsystem, vil heller ikke organismene i jorda trenge særlig langt ned i jordprofilet. Jordpakking virker også negativt på livet i jorda.

11 AREALVALG OG SKJØTSEL KAPITTEL 1 Figur 1.3 Figuren viser de viktigste gruppene jordorganismer og hvordan gjennomsnittlig individstørrelse plassererer dem i mikro-, meso-, makro- og megafauna. Kantsoner som åkerkanter, leplantinger og skogkratt er viktige overvintringssteder og bosted for en rekke insekter og edderkopper. Slike kantsoner har ofte en rik botanisk sammensetning, og vil kunne fostre flere insekter: både nyttedyr og føde til fugler og amfibier. Et konkret tiltak for å stimulere det biologiske mangfoldet og samtidig oppnå nytteeffekt er å legge til rette for insektetende organismer, for eksempel ved å sette opp fuglekasser og lage skjulested for pinnsvin og spissmus. Mange pionerplanter opptrer gjerne som ugras, og kan ha viktige økologiske funksjoner ved at de er vertsplanter for ulike biller og andre insekter. For eksempel er flere biller og noen sommerfugler avhengig av brennesle. Likeledes har høymole, ryllik, tistler og erteblomster en artsrik billefauna. Bruk av husdyrgjødsel, kompost, grønngjødsel og vekstskifte virker inn på jordfaunaen, men også på faunaen i åkeren, åkerkanten og enga. Biologisk mangfold må sikres, og de økologiske «servicefunksjonene» bør fremmes gjennom planleggingen også på de mer intensivt drevne arealene. Ved å ha flere ulike plantearter i engblandinger, ulike kornsorter, kornslag, underkulturer og noen arealer som ikke blir gjødslet, kan man øke den botaniske sammensetningen på garden, bevare genetisk mangfold i produksjonen og få et mer allsidig fôr til dyra. Ved å ha striper med blomsterblanding sammen med grønnsakene, korn eller frukt kan man legge forholdene til rette for nytteinsekter og pollinerere av ulike slag, få en grønngjødseleffekt og redusere mengden ugras. Noe ugras (opp mot 15 %) er vist å ha en positiv betydning for insektfaunaen i åkeren.

12 NORSØK Økologisk handbok Huskeliste for jordas mikroorganismer og fauna Tilstrebe et allsidig vekstskifte med: vekster som fikserer nitrogen vekster som fremmer danning av mykorrhiza vekster med velutviklet og dyptgående rotsystem samdyrking flerårige vekster Bearbeide jorda etter behov, og redusere den der det er mulig Unngå jordpakking Ha plantedekke året rundt Tilføre organisk materiale i passende mengde 1.4 Kulturlandskap En rekke elementer i jordbrukslandskapet bør vernes og vedlikeholdes. Det gjelder for eksempel kantsoner, brønner, dammer og andre vannelementer, åkerholmer, restbiotoper, enkelttrær, leplanting, åpne grøfter og steingjerder. Effektiviseringa i landbruket de siste 50 åra har ført til at disse elementene mange steder er fjernet. Figur 1.4 Hveteåker. Foto: Svein Skøien. I en økologisk driftsform vil slike elementer bidra til å styrke grunnlaget for ei bærekraftig drift. Det kan derfor være aktuelt å tilbakeføre slike elementer

13 AREALVALG OG SKJØTSEL KAPITTEL 1 ved å gjenskape dammer, åpne lukka grøfter eller plante til erosjonsutsatte arealer i bakkeplanerte områder. Likeledes er bevaring og skjøtsel av eldre og nyere kulturminner viktig og krever aktsomhet av grunneier. Kunnskap om kulturminner blir fort glemt fra en generasjon til den neste. Notater om slike minner på garden, både eldre og nyere, er derfor viktig historisk materiale. Aktivt beitebruk er en viktig del av arealbruken på garder med husdyr. Beiting åpner landskapet og gir større variasjon både estetisk og biologisk. På garder som legger om til økologisk drift, kan det være aktuelt å ta i bruk gjengrodde beiteområder. Les mer om beiting i kapitlet Inn- og utmarksbeite i handboka Fôrvekster i samme serie. 1.5 Planlegging av arealbruk Omlegging til økologisk drift vil i varierende grad endre arealbruken på garden, avhengig av utgangspunktet og målene med den økologiske drifta. Behov for aktive skjøtseltiltak, forbedringer og eventuelle tiltak kan innarbeides i en egen driftsplan for skjøtsel på garden. En slik plan kan gi bedre oversikt over mål for tiltakene, arbeidsomfang, framdrift, tidsforbruk og praktiske resultater. I planen er det viktig å ikke bare fokusere på areal- og naturressurs-situasjonen. De menneskelige ressursene er minst like avgjørende for utviklingen på garden. Det er viktig å beskrive de kulturminnene som finnes, hvilken tilstand de er i, og om de trenger skjøtsel. Kulturminnene bør gjøres synlige og tilgjengelige gjennom for eksempel rydding og tynning av vegetasjon, vedlikehold av hus og gjerder, merking og enkel informasjon. Miljøplan i landbruket Miljøplanen er en påbygning av Kvalitetssystemet i landbruket (KSL), og erstatter miljø- og ressursplan. Planen er ei «egenmelding» der en kan følge med miljøstatus på eget bruk, planlegge og dokumentere ulike tiltak en treffer for å forbedre miljøet ytterligere, og skjøtte kulturlandskapet på garden. I miljøplanen inngår det flere elementer som allerede finnes i gjødselplanen, slike som kart over innmarka og sprøytejournal. Nytt er blant annet et miljøplankart med inntegning av en del miljøverdier. Ei årlig sjekkliste må også fylles ut. Planen er delt i to deler, der den første delen er obligatorisk for alle som søker produksjonstilskudd. Trinn to er for dem som ønsker å gjøre en ekstra miljøinnsats. NIJOS (Norsk institutt for jord- og skogbrukskartlegging) har utarbeidet et kartleggingsverktøy som med utgangspunkt i vegetasjonskart vurderer utmarkas verdi som beite. Slike beitebruksplaner gjør det mulig å innarbeide beiting i arealplanlegging på ulike nivå. Permakulturplan for gardsbruk Utarbeiding av en permakulturplan kan være praktisk ved økologisk planlegging. Det innebærer en bevisst utforming av miljøet ved at en tar

14 NORSØK Økologisk handbok i bruk en helhetlig planleggingsmetode og praktiske arbeidsprosesser. Målet er å skape stabile, sjølberga systemer. Som planleggingsredskap er planen godt tilpasset økologisk landbruk. Den som utarbeider en permakulturplan, arbeider på tvers av sektorer og ser blant annet på jord- og skogbruk, arkitektur, energi, klima og vannrensing i sammenheng. Det er et mål at hver del (for eksempel husdyr, hekker, hus) i systemet skal ha minst tre funksjoner, og hver funksjon skal ivaretas av flere deler. Ved valg av trær og busker til leplanting kan man for eksempel velge lokale treslag, med bær til fugl eller folk, som gir ly mot vinden og holder jorda på plass. Videre kan et lite skogholt ha funksjon som leplanting, være overvintringssted for insekter og edderkopper, gi ly for småvilt, gi materialer til gjerdepåler og øke det botaniske mangfoldet på garden. Kunnskap om klimaet er nødvendig for å utarbeide en permakulturplan. Store randsoner som gir positive kanteffekter, er viktige elementer i landskapet. Soneinndeling av landskapet, avhengig av avstand fra bygninger og bruksmåte, gir en nyttig organisering av arealene. Norsk Permakulturforening formidler kontakt til personer som utarbeider permakulturplaner for gardsbruk. Kantsoner Kantsoner er generelt sagt overgangssoner mellom ulike miljø. Disse er varierte og produktive og har stor verdi for dyrelivet i jordbrukslandskapet. De bør være minst 2 3 m brede og ha flere års varighet. Figur 1.5 Landskap med rug. Foto: Svein Skøien. I økologisk drift er grenser til konvensjonelle areal særlig viktige kantsoner. Disse må planlegges nøye, bruk gjerne flerårige vekster. Minsteavstand mellom økologisk og konvensjonell arealgrense er 3 m.

15 AREALVALG OG SKJØTSEL KAPITTEL 1 Arealer nær trafikkerte veger bør ikke brukes til matproduksjon. Her kan det dyrkes fôr eller grønngjødsel. Miljøplanting Miljøplantinger er varige plantetiltak for å bedre miljø, klima og grønnstruktur i kulturlandskapet, og omfatter fangplanting, leplanting og landskapsplantinger. Busker, trær, gras og urter kan brukes i slike plantinger, og artene må velges etter plassering og hensikt. Velg ikke arter som bidrar til å oppformere skadedyr til plantekulturen på stedet. Noen arter virker gunstig på bestanden av nyttedyr, for eksempel trær som fungerer som tilholdssted for fugler som beiter på skadeinsekter. Lokale planteskoler kan gi nyttige tips om plantevalg. Bestill gjerne plantene to til tre år på forhånd for å være sikker på at de er leveringsklare før planting. Fangplanting brukes for å armere markoverflata og redusere erosjon og avrenning. Plantene bør være rasktvoksende og ha stort vann- og næringsopptak. Leplanting brukes i værharde strøk for å bedre avdrått og trivsel for beitedyr, planteproduksjon i jordbruket og landskapsvern. Busker og trær som brukes, bør ha rask vekst, tett løvverk og dypt rotnett, være vindsterke, og salttolerante i kyststrøk. Plantingen kan bestå av én til ti rekker med busker og trær. Dette gir bedre levevilkår for både nytte- og skadeorganismer, blant annet ved at det forbedrer overvintringsmulighetene. Leplanting etableres på tvers av framherskende vindretning. Landskapsplantinger brukes for å forbedre landskapet og dyre- og plantelivet. Slik planting kan for eksempel brukes til å dele opp store skifter. Vellykket etablering vil gi klimaforbedringer og mindre fare for avrenning og erosjon. 1.6 Forurensning Forurensning er svært ofte næringsressurser på avveie. På en økologisk gard er næringsmengden som tilføres utenfra, mindre enn på en konvensjonell gard. Næringsmengden i omløp er derfor begrenset, og den økologiske bonden har ikke råd til å forurense. For å unngå forurensning eller erosjon må en ha et godt gjennomtenkt driftsopplegg og vedlikeholde silo og gjødselkjeller. Deponering eller brenning av fôrrester, treavfall, metallskrap eller liknende i egne fyllinger er ulovlig. Bare masser som jord, stein og grus hører hjemme slike steder. Punktutslipp er store eller små forurensende utslipp fra bygninger og anlegg. Slike utslipp inneholder ofte lett nedbrytbart organisk materiale, som silopressaft og avrenning fra gjødsellager. Når dette materialet kommer i vann under gunstige temperaturforhold, blir det en voldsom bakterie- og algevekst. Rutinemessig egenkontroll av bygg og anlegg kan avsløre slike problemer i en tidlig fase, før de blir uhandterlige.

16 NORSØK Økologisk handbok 1.7 Flerfunksjonelt landbruk Uansett tidsperspektiv for planlegging av arealbruk er det nødvendig å ta hensyn til eventuelle nye funksjoner som gardens arealer kan få. Bruken av arealene i forhold til andre verdier enn bare produksjonen blir tillagt økende vekt fra storsamfunnet. Dette får konsekvenser for bruken av arealene på garden. Å tenke flerfunksjonelt landbruk er derfor stadig viktigere, og i mange økologiske driftsopplegg vil det være en naturlig del av drifta. Gardsbutikk, videreforedling, gardsturisme, besøksgard, «grønn omsorg» og friluftsliv er aktuelle aktiviteter på noen garder. I slike sammenhenger må en kanskje ta hensyn til ulike typer bruk av arealet, slik som for eksempel behov for atkomst til jordbrukslandskapet i form av stier for allmennheten. Eksisterende ferdselsårer skal holdes åpne. Tilrettelegging for ferdsel er også aktuelt der eksisterende stier og turveier kan knyttes sammen i et sammenhengende nett. Dette kan bidra til å løse konflikter og bedre allmennhetens atkomstmuligheter. Utforming av tun og hus med naturlig avskjerming av privat bolig mot fellesareal er viktig for trivselen hos alle parter. Figur 1.6 Foredling av melka på egen gard er krevende, men resultatene kan bli svært vellykka. For mange gardbrukere er også den direkte kontakten med kunden verdifull. Bildet viser salg av ost på en markedsdag på Tingvoll. Foto: Anita Land.

17 AREALVALG OG SKJØTSEL KAPITTEL 1 Huskeliste for kulturlandskap og biologisk mangfold Lag skjøtselplan. Bruk beiting aktivt i landskapsskjøtselen. Unngå for store åkerteiger. Oppretthold kantvegetasjon. Unngå isolering av restbiotoper. Lag kantsoner, miljøplantinger og våtmarkselementer. Ta vare på verdifulle enkeltelementer. Legg til rette for dyrelivet, for eksempel med fuglekasser, skjulesteder eller viltåkrer. Tenk miljø ved bygging av nye tekniske anlegg. Unngå punktutslipp, erosjon og avrenning. Anbefalt litteratur Framstad, E. og I.B. Lid (red.). 1998: Jordbrukets kulturlandskap. Forvaltning av miljøverdier. Universitetsforlaget Grue, U.D. 1997: Økologiske rensetiltak og miljøplantinger. Planter skaper bedre miljø. 1. Veileder. Forskningsparken i Ås Grue, U.D. 1997: Økologiske rensetiltak og miljøplantinger. Planter skaper bedre miljø. 2. Rådgiver. Forskningsparken i Ås Jacobsen, R. 2001: Tun, bygninger og økologi. Landbruksforlaget Landbrukets Forsøksringer 1999: Kulturlandskap og miljøtiltak. Studiehefte LFR og KSL. Landbruksforlaget Landbrukets Forsøksringer. 1999: Skjøtsel av kulturlandskap. Studieperm Landbruksdepartementet. 2000: Landbruksdepartementets miljøhandlingsplan Leisner, M. 1992: Permakultur 5 gardsbruk. Rapport nr. 12, 30- bruksprosjektet. Norsk senter for økologisk landbruk Mansvelt, J.D. van der og M.J. van der Lubbe. 1999: Checklist for sustainable Landscape Management. Elsevier Verlag Pommeresche, R. 2000: Fauna i landbruksjord mangfold av virvelløse dyr og deres funksjoner. Norsk senter for økologisk landbruk, Tingvoll

18 NORSØK Økologisk handbok 2 Vekstskifte Ketil Valde, Norsk senter for økologisk landbruk Vekstskifte innebærer at ulike plantekulturer avløser hverandre på det samme skiftet. Dette har mange gunstige virkninger som gjør at vekstskifte har en sentral plass i økologisk landbruk. I vekstskiftet legges mye av grunnlaget for hvor vellykket planteproduksjonen blir, og for hvor stor arbeidsinnsats som blir nødvendig. Et vanlig vekstskifte er tre fire år med eng, etterfulgt av ett år med korn, potet eller grønnfôr. Deretter følger ett til tre år med grønnsaker og/eller korn før arealet igjen legges i eng, gjerne med korn eller grønnfôr som dekkvekst. I Norge er jord som er egnet til åkerkulturer, en begrenset ressurs. Et viktig utgangspunkt for en vekstskifteplan er derfor å utnytte dyrket jord mest mulig til direkte menneskemat, i stedet for å bruke den til produksjon av dyrefôr. På mange bruk er likevel de naturgitte forholdene slik at en bør begrense eller unngå åkerkulturer og heller satse på flerårige vekster som krever minimalt med jordarbeiding. Kulturveksten som sist var på et skifte, kalles forkulturen til den påfølgende veksten, og påvirker i stor grad vekstvilkårene til denne. Det er derfor viktig å ha en egnet forkultur. Eksempel på et vekstskifte fra en husdyrgard 1. år: grønnfôr med attlegg 2. år: 1. års eng 3. år: 2. års eng 4. år: 3. års eng 5. år: grønnfôr med raigras 6. år: radkulturer I det følgende beskrives kort de viktigste effektene av vekstskifte, og det gis tips om praktisk framgangsmåte ved planlegging og hva en bør ta hensyn til i planen. For å klarlegge plasseringa av de enkelte vekstene i vekstskiftet henvises det til dyrkingsbeskrivelser for den enkelte kultur i handbøkene Fôrvekster og Matvekster i samme serie.

19 VEKSTSKIFTE KAPITTEL Effekter av vekstskifte Vekstskifte virker inn på en lang rekke forhold, men de viktigste er næringsforsyning og jordfruktbarhet, ugrassituasjonen og forekomstene av sjukdommer og skadedyr. Forbedra næringsforsyning og jordfruktbarhet Vekstskiftet har stor innvirkning på næringsforsyningen og fruktbarheten i jorda. Et godt vekstskifte bygger opp en god og fruktbar jord som gir gode avlinger. Ved å veksle mellom nærende og tærende vekster kan en utnytte jordas produksjonskapasitet. Det er viktig at de nærende og jordforbedrende vekstene har en så stor plass i vekstskiftet at jordfruktbarheten ikke reduseres med tida. En forutsetning er å velge vekster som passer til naturgitte forhold som jordsmonn og klima, ellers vil en vanligvis få små og dårlige avlinger, samtidig som at arbeidsinnsatsen ofte blir unødvendig høy. Bruk av belgvekster gir økt nitrogentilgang i jorda. Belgvekstene kan inngå i eng og grønnfôr eller dyrkes alene eventuelt som grønngjødsel. Etter vekster som bidrar til å øke næringstilgangen i jorda, kan det dyrkes næringskrevende vekster. Kulturer som trenger mindre næring, plasseres seinere i vekstskiftet. Vekstskiftet bør inneholde både planter med grunne og dype røtter slik at næringen hentes fra de ulike sjikta i jorda. På grunn av at ulike plantearter har varierende evne til å ta opp ulike stoff i jorda, blir det i et godt vekstskifte ikke så lett mangel på enkelte mineraler og næringsstoff. For eksempel har rug, høsthvete, lupin og mange engvekster relativt dype røtter, mens erter og løk har grunne rotsystemer. Bedre ugrasregulering Samme vekst år etter år fører til økt innslag av enkelte ugrasarter. Motsatt vil jordarbeiding og ulike vekster med forskjellig dyrkingsteknikk virke hemmende på forskjellige ugrasarter. All erfaring og forskning viser at vekstskifte er ei nødvendig forutsetning for å få god kontroll med ugraset. Kulturer som konkurrerer godt med ugraset, og som gjør det mulig å drive effektiv ugrasregulering, bør komme før kulturer som konkurrerer dårlig med ugras, og der en ikke kan regulere ugraset effektivt. Gjentatte kulturer som har en undertrykkende virkning på ugraset, er en effektiv måte å få kontroll med et ugrasproblem på. I åkerkulturer kan eng ha en gunstig effekt i vekstskiftet, mens åkerkulturer som for eksempel potet kan ha en god virkning mot en del ugras i eng. Mindre problem med sjukdom og skadedyr Mange plantesjukdommer følger en bestemt planteart eller -slekt. Smittekilder kan overvintre på åkeren, og gi omfattende skade dersom samme kultur plasseres på det samme skiftet påfølgende år.

20 NORSØK Økologisk handbok Sjukdommer og skadedyr forebygges ved å holde tilstrekkelig avstand i tid og rom mellom hver gang en kultur opptrer i vekstskiftet. Unngå også nær beslektede arter. 2.2 Hvordan planlegge et vekstskifte Når en gard legger om til økologisk drift, må det lages en godt fundamentert plan for vekstskiftet. Faktorer du må ta hensyn til når du planlegger vekstskiftet: 1 Hvilke produksjoner skal det være på garden? Her må det blant annet tas hensyn til naturgitte forhold, bondens interesser, marked, maskiner, redskap og økonomi. 2 Hvor stor produksjon må det være av de enkelte produktene (for eksempel fôr til husdyra), og hvor mye areal går da med til de enkelte produksjonene? De arealene på garden som ikke skal med i et vekstskifte, plukkes ut. Garden deles så inn i praktiske, funksjonelle skifter som skal inngå i vekstskifteplanen. 3 Skal ulike deler av garden ha forskjellige vekstskifter? Skiftene som skal inngå i samme vekstskifteplan, grupperes. Eksempler på slike grupper er skifter der det bør være ekstensivt vekstskifte (på grunn av mye stein, erosjonsfare eller liknende), eller skifter der det er ønskelig å ha mye åpen åker og et mer intensivt vekstskifte. Dersom antall år i omløpet er likt med antall skifter, vil det forenkle planleggingen. Samme framgangsmåte kan være formålstjenlig ved forandring av vekstskiftet på en allerede omlagt gard. Da er det viktig å ha klart for seg hva som er årsaken til at det er behov for endring, og hva en ønsker å oppnå. Er det for eksempel problemer knyttet til ugras, sjukdom eller næringssvikt? Det er viktig å observere om det etablerte vekstskiftet fungerer bra. Avlingsnivå, jordprøvetaking og spadediagnose gir informasjon om tilstanden og utviklingen i jorda (se kapitlet Jordprøver og jordanalyser). Det kan også være smart å sette seg inn i hvordan vekstskiftet var på gardene i bygda før kunstgjødsel og sprøytemidler ble vanlige. Det lå mye erfaring bak vekstskiftet som ble drevet da. Unngå erosjon Åpen jord uten plantedekke gjennom vinteren, mye regn og bratte jorder er faktorer som hver for seg øker faren for erosjon. En god regel er å alltid forsøke å ha et mest mulig kontinuerlig plantedekke på jorda hele året rundt. I korn kan dette oppnås ved for eksempel å så en underkultur av hvitkløver som vokser fram etter at kornet er høstet, og som dekker jorda gjennom vinteren. Hvitkløver kan imidlertid bli et vanskelig ugras året etter, så igjen må opplegget passe inn i en total sammenheng. Et annet eksempel er å så inn fangvekster etter tidligkulturer. Der erosjonsfaren er stor, bør det uansett

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging!

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2009-2012 Gode miljøtiltak krever god planlegging! Foto: Svein Skøien Veileder og planlegger for å sette i gang med miljøtiltak allerede

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx MERÅKER KOMMUNE Sektor kommunal utvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx Retningslinjer for prioritering av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Kap. I Generelle bestemmelser

Kap. I Generelle bestemmelser Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Hva betyr dyrka jorda for oss? Alta 20. august 2014 del 1 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse v. Berit Swensen,

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 1 - Generelle krav til gården Navn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført egenrevisjon: Underskrift: KSL EGENREVISJON:

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus 2013

Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo og Akershus 2013 Tilskudd til regionale miljøtiltak for landbruket i Oslo Akershus 2013 Informasjon om tilskudd søking til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo Akershus Søknadsfrist 21. oktober Rett miljøtiltak på

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016.

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016. VIKNA KOMMUNE: RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016. Vedtatt av hovedutvalget for Næring, Miljø og Kultur i møte den?. I henhold

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets

Detaljer

Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Tilbud om kursopplegg, markdager og foredrag 2014 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt «Levende Matjord» har et nasjonalt ansvar for å inspirere og videreformidle

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Omtale av hovudområda Økologisk landbruk 1 Idégrunnlag og rammevilkår

Detaljer

SMIL tiltaksstrategi

SMIL tiltaksstrategi SMIL tiltaksstrategi For Tana, Berlevåg, Nesseby, Vadsø og Vardø Kommuner 2014 2017 TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Bakgrunn:... 3 2. Forskrift om tilskudd til spesielle

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 1 - Generelle krav til gården Navn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført egenrevisjon: Underskrift: KSL EGENREVISJON:

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal 1. Innledning... 2 2. Tilskuddsregler... 2 2.1 Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter...

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010

Jordprøvetaking, ph. Professor Tore Krogstad, UMB. Innlegg på Gartnerdagene på Gjennestad 28. oktober 2010 Jordprøvetaking, ph og kalking Professor Tore Krogstad, Inst. for plante- og miljøvitenskap, UMB Innlegg på Gartnerdagene på gg p g p Gjennestad 28. oktober 2010 Temaer som tas opp Uttak av jordprøver.

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord

Detaljer

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon?

Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Hvorfor drive økologisk (mjølke-)produksjon? Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Molde, 27.8.2009 Regjeringas mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2015 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss

Detaljer

Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2015

Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2015 Veileder for tilskudd til miljøtiltak for jordbruket i Telemark 2015 Søknadsfrist 20. september 2015 Landbruksavdelingen VEILEDER OM TILSKUDD TIL MILJØTILTAK FOR JORDBRUKET I TELEMARK 2015 Generelle opplysninger

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Regelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells

Regelverk i økologisk. Erfaringer med. Økonomi NLRs rådgivingstilbud. NLR Østafjells Regelverk i økologisk drift Erfaringer med økologisk k korn Økonomi NLRs rådgivingstilbud Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Økologisk landbruk - definisjon Definert e internasjonalt

Detaljer

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa 2011-2013 1 Bakgrunn Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å

Detaljer

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011 Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3

Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Programområde for landbruk - Læreplan i økologisk landbruk 1 og 2 - valgfrie programfag Vg3 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Høringsuttalelse til Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo og Akershus

Høringsuttalelse til Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i landbruket i Oslo og Akershus 1 av 2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Landbruksavdeling Postboks 8111 Dep 0032 Oslo Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Ståhle Bakstad 25.04.2013 13/00562-1 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse

Detaljer

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT. Gjelder fra 2004. Tilleggsregler for Biologisk-dynamisk drift

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT. Gjelder fra 2004. Tilleggsregler for Biologisk-dynamisk drift TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT Gjelder fra 2004 5. TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT 5.1. Biologisk-dynamisk drift / Demeter-godkjenning Generelt Den økologiske driftsretningen biologisk-dynamisk

Detaljer

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. Miljøvernavdelingen Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn. RPR for verna vassdrag hva er forskjell på

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP Innherred samkommune Landbruk/naturforvaltning RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP I henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021

Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021 Tiltaksdel LANDBRUK 2012-2021 Tiltaksplan for vannkvalitetsforbedring i et bærekraftig skog- og landbruk. del av Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune 2012-2021 HENSIKT MED TILTAKSDEL Tiltaksdel

Detaljer

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Atomberedskapsseminar i Hordaland 2.6.2015 Arne Grønlund Bioforsk Miljø Matproduksjonen i landbruket er sårbar mot atomhendelser Produksjonen

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven

Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven Fylkesmannen i Oslo og Akershus Mottak for overskuddsmasser i LNF-områder ulike samfunnshensyn plan og bygningsloven Anette Søraas, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen KOLA-Viken 23.oktober

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Læreplan VG 3 Landbruk

Læreplan VG 3 Landbruk Læreplan VG 3 Landbruk Obligatoriske fag Plante- og husdyrprod. 12 t/uke Utmark og kulturlandskap 5 t/uke Gårdsdrift 6 t/uke Obligatorisk tverrfagleg praktisk eksamen Plante- og husdyrproduksjon Programfaget

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har.

For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter (og utfordringer) og betyr så mye for så mange må vi vite hva vi har. Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap hva hvor hvordan Wenche Dramstad Foto: Wenche Dramstad, Skog og landskap Overvåking For å kunne forvalte noe som er så komplekst, har så mange kvaliteter

Detaljer

Planteproduksjon. og miljø. Navn. Gardsnavn. Gnr./Bnr. Produsentnr. År. Noteringshefte for alle planteproduksjoner og miljøplan

Planteproduksjon. og miljø. Navn. Gardsnavn. Gnr./Bnr. Produsentnr. År. Noteringshefte for alle planteproduksjoner og miljøplan Planteproduksjon og miljø Noteringshefte for alle planteproduksjoner og miljøplan PLANLEGGE GJENNOMFØRE REGISTRERE KORRIGERE KONTROLLERE OG VURDERE Navn Gardsnavn Gnr./Bnr. Produsentnr. År Skifteopplysninger

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer