Saker til behandling. 61/12 12/ Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saker til behandling. 61/12 12/04481 3 Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter"

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE Vedleggshefte Plan og økonomiutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00015 Arkivkode: 033 SAKSKART Saker til behandling 61/12 12/ Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter 62/12 12/ Vennesla boligstiftelse for erverv og drift av boliger for vanskeligstilte boligsøkere forslag til endring av vedtekter 63/12 12/ Eiendomsstrategi for Vennesla kommune /12 12/ Revidering av IT strategi /12 11/ Boliger for demente. Plassering og tomtevalg. Referatsaker 3/12 12/ /12 12/ Uttalelse fra fylkeskommunen vedrørende nye vedtekter Setesdalsbanen Fylkesmannen rolle i arbeidet med å sikre en tilstrekkelig boligutbygging. 1

2 Saker til behandling 61/12 Vennesla boligstiftelse forslag til endring av vedtekter Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Geir Knutsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret

3 VENNESLA KOMMUNE Enhet for byggforvaltning Notat Aslak Wegge/Seksjon for samfunnsutvikling Vår ref.: (oppgis ved henv.) Deres ref.: Vennesla, / / ---;L73 Vennesla boligstiftelse - forslag til endring av vedtekter. Vennesla boligstiftelse behandlet i møte forslag om å endre 1 i stiftelsen sine vedtekter. Protokoll fra behandlingen følger vedlagt. Gjeldende vedtekter vedlegges. Det bes om rådmannens eventuelle kommentarer til endringene. Med vennlig hilsen Jan Jortveit

4 VENNESLA BOLIGSTIFTELSE PROTOKOLL FRA MØTE Sak 9/2012 ENDRING AV VEDTEKTER. Forslag til endring er sendt ut på forhånd. Det å bo er et viktig og grunnleggende velferdsgode. I den siste tiden har stiftelsene vært i en driftsfase. Det kan endres. Det har vært omorganisering i kommunen, NAV m.m. Det foreligger nye premisser som samhandlingsreformen, økt antall eldre m.m. Forslaget har vært diskutert med rådmannen. Forslaget til endringer sendes stifter Vennesla kommune til uttalelse, jamfør stiftelsesloven. Forslag: 1 endres til: Vennesla Boligstiftelse er opprettet av Vennesla kommune, og er en selvstendig juridisk person. Stiftelsen har til formål å drive, erverve eller å forestå oppføring av trygdeboliger i nært samarbeid med kommunens faglige og administrative organer. Stiftelsens virksomhet, drift, erverv og oppføring av nybygg skjer innenfor rammen av de til enhver tid gjeldende kommunale planer og vedtak. Rådmannen eller den han bemyndiger holdes løpende orientert om virksomheten og eventuelle endringer og får kopi av innkalling og har møte-, forslags- og talerett. Vedtak: Forslaget ble enstemmig vedtatt.

5

6

7 62/12 Vennesla boligstiftelse for erverv og drift av boliger for vanskeligstilte boligsøkere forslag til endring av vedtekter Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Geir Knutsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret

8 VENNESLA KOMMUNE Enhet for byggforvaltning Notat Aslak Wegge/Seksjon for samfunnsutvikling Vår ref.: (oppgis ved henv.) Deres ref.: Vennesla, / / ---;L73 Vennesla boligstiftelse for erverv og drift av boliger for vanskeligstilte boligsøkere - forslag til endring av vedtekter. Vennesla boligstiftelse for erverv og drift av boliger for vanskeligstilte boligsøkere behandlet i møte forslag om å endre 1 i stiftelsen sine vedtekter. Protokoll fra behandlingen følger vedlagt. Gjeldende vedtekter vedlegges. Det bes om rådmannens eventuelle kommentarer til endringene. Med vennlig hilsen Jan Jortveit

9 VENNESLA BOLIGSTIFTELSE FOR ERVERV OG DRIFT AV BOLIGER FOR VANSKELIGSTILTE BOLIGSØKERE PROTOKOLL FRA MØTE Sak 8/2012 ENDRING AV VEDTEKTER. Forslag til endring er sendt ut på forhånd. Forslag til endringer sendes stifter - Vennesla kommune - til uttalelse, jamfør stiftelsesloven. Forslag: 1 endres til : Stiftelsens navn er Vennesla boligstiftelse for erverv og drift av boliger for vanskeligstilte boligsøkere. Stiftelsens formål er å erverve, eie og drive i henhold til etableringskostnader, utleie av boliger uten eget økonomisk formål og i nært samarbeid med kommunens faglige og administrative organer. Stiftelsens virksomhet, drift, erverv og oppføring av nybygg skjer innenfor rammen av de til enhver tid gjeldende kommunale planer og vedtak. Rådmannen eller den han bemyndiger holdes løpende orientert om virksomheten og eventuelle endringer og får kopi av innkalling og har møte-, forslags- og talerett. Vedtak: Forslaget ble enstemmig vedtatt.

10

11

12 63/12 Eiendomsstrategi for Vennesla kommune Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 600 Saksbehandler Inger Cecilie Neset Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan og økonomiutvalget /12 2 Kommunestyret

13 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE enhet for byggforvaltning MULTICONSULT Vennesla kommune Eiendomsstrategi september /mf Side 1 av 12

14 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE MULTICONSULT enhet for byggforvaltning Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Bakgrunn for dokumentet Bakgrunnsinformasjon Vennesla kommune Kommunens visjoner Demografi Øvrige forhold i kommunen som er viktige for eiendomsstrategien Øvrige planer Enhet for byggforvaltning i Vennesla kommune Arbeids- og ansvarsområde Organisering Strategi og mål for eiendomsforvaltningen perioden Politisk overordnet mål for eiendomsforvaltningen Mål for brukertilfredshet Mål for arealutnyttelse Mål for kostnadseffektivitet Mål for prosjektvirksomhet Måloppfyllelse og etterlevelse Verktøy, rutiner og systemer Vedlegg til strategien Sammendrag God byggforvaltning fordrer en omforent strategi for eiendomsmassen, som ivaretar de viktigste strategiske utfordringene og prinsippene. Å ivareta intensjonene i kommuneplanen. Byggene som huser de lovpålagte oppgavene skal forvaltes slik at verdiene ivaretas og utvikles, med minst mulig ressursbruk Det fysisk og miljømessig legges til rette for at tjenestene til innbyggerne leveres slik kommunestyret har vedtatt. Lover og forskrifter for hvert enkelt bygg, virksomheten og tjenesteproduksjon i byggene overholdes. Tjenestebyggene både funksjonelt og estetisk representerer Vennesla kommune på en god måte. Strategien har med bakgrunn i dette mål for byggenes tilstandsgrad, brukertilfredshet, arealeffektivitet, kostnadseffektivitet samt prosjektvirksomhet /mf Side 2 av 12

15 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE MULTICONSULT enhet for byggforvaltning Bakgrunn for dokumentet Hensikten med dokumentet er å ivareta kommuneplanens intensjon om at «Vennesla kommune har eiendommer, eiendeler, eierandeler m.v. som skal forvaltes til beste for felleskapet og holdes i hevd til senere generasjoner». Dette gjøres gjennom å opprettholde og utvikle bygningens verdi over tid, og gi brukerne bygninger som både funksjonelt og estetisk representerer Vennesla kommune på en god måte. For å oppnå dette må: Vennesla kommune og byggforvaltning må være en profesjonell aktør, og ha en effektiv ressursbruk. Det må settes omforente mål, dagens tilstand må være kjent og det må klargjøres hva som gjenstår for å oppnå målene. Rolle og ansvarsfordeling må være kjent og omforent. Rollene er: o Eierrollen innebærer å overholde lover og forskrifter og å definere mål, krav og gi føringer som sikrer at verdien ivaretas og utvikles med minst mulig ressursbruk. Og å sikre at nye investeringer gjøres i bygg som er egnet til sitt formål. Forvaltes av Plan- og økonomiutvalget. Den administrative eierrolle ivaretas av rådmannen. o Brukere enheten som benytter lokalene, definerer behov for lokaler og tjenester. er o Daglig oppfølging og operativt enhet for byggforvaltning. Enhet for byggforvaltning er ansvarlig for dette dokumentet. 3. Bakgrunnsinformasjon Vennesla kommune 3.1 Kommunens visjoner Kommuneplanen for , Samfunnsdelen står det i punkt Hovedutfordringer/mål i samfunnsdelen er o Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstsvilkår o Utvikling befolknings-/næringsutvikling Mål i kommuneplanen er: o Vennesla kommune skal sikre en bærekraftig forvaltning av fellesskapets verdier. Kommunen har eiendommer, eiendeler, eierandeler mv. som skal forvaltes til beste for fellesskapet og holdes i hevd til senere generasjoner. o Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune Strategi i kommuneplanen er: o Ivareta bygg, anlegg og eiendeler på en god måte. o Ha en klar eierstrategi for hver eierposisjon kommunen har. o Søke å gjennomføre tiltak innenfor klima og miljø i tråd med vedtatt Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet. Den har som mål å redusere energibehovet, energi effektivisere og å legge til rette for alternative energiformer Regional plan for Kristiansandsregionen er innarbeidet i kommuneplanen. Det legges til rette for god utvikling Vennesla som kommune sentrum, og i tilknytning til bygdesentrene Skarpengland og Hægeland. Homstean er nevnt som bygdesenter /mf Side 3 av 12

16 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE MULTICONSULT enhet for byggforvaltning Vennesla kommunes budsjett og økonomiplan for inkluderer følgende investeringsprosjekt på bygg/eiendommer: I 2012 avsluttes bygging av barnehage på Eikeland med 3,5 mill.kr. Prosjektet ombygging av brannstasjonen til 6 mill.kr gjennomføres ikke. Vannbåren varme i Vennesla voksenopplæring for 0,85 mill.kr. Brannstasjonen, ruspsykiatriske boliger og utbedring for teknisk ca 10 mill.kr. Skarpengland skole, rehabilitering 19 mill.kr. Vennesla ungdomsskole/venneslahallen/svømmehall 72 mill.kr. Ombygging skole/barnehage 20 mill.kr. 3.2 Demografi Pr 2011 er vi innbyggere i Vennesla kommune. Kommuneplanen legger opp til en befolkningsvekst på ca. 1,5 % årlig. Det forventes at veksten vil være barn og unge voksne. Andelen eldre forventes å ville øke. Det er planlagt flere store nye boligområder på Venneslaheia, Hunsøya og Smååsane. Det er også planer for boligområder i bygdesentrene Hægeland, Skarpengland og Homstean. Dette vil kunne medføre press på servicetilbud (skoler, barnehager, fritid etc.). Tabellen under viser anslag for befolkningsøkning for 202, hentet ut ifra SSB, middels nasjonal vekst (SSB, middels nasjonal vekst) Økning, antall Økning 0-5 år % 6-15 år % år % 67 og eldre % Sum % 3.3 Øvrige forhold i kommunen som er viktige for eiendomsstrategien Kommunens netto lånegjeld utgjør pr kr. 596,5 mill. (inkl. formidlings lån på 66,5 mill.kr.). Dette utgjør ca.80 % av driftsinntektene, 71 % uten formidlings lån. Gjeldsbelastningen ligger under gjennomsnittet i Vest-Agder, og omtrent på landsgjennomsnittet i Resultatgraden (angir hvor stor del av inntektene som kan brukes til investering er og avsetninger) var for ,91 % og for ,97 %. Gjennomsnittet for landet var 2,1 % og anbefalt av myndighetene er min 3 %. Vennesla kommune har god økonomistyring, noe som gir en viss økonomisk handlefrihet. Kommunen står imidlertid foran store investeringer og økonomiske utfordringer innen bl.a. helse og omsorgstjenestene. Vi må dermed forvente at kommunens økonomi blir strammere i årene som kommer. 3.4 Øvrige planer Plan for utvikling av omsorgstjenestene i Vennesla kommune mot år Denne skal oppdateres i fm Samhandlingsreformen. Det pekes alle i hovedsak på behov for (omsorgs)boliger til forskjellige grupper og behov for sikring av tomter til kommunale formål i nye byggefelt. Det er også behov for korttidsplasser for rehabiliterings-opptrening /mf Side 4 av 12

17 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE enhet for byggforvaltning MULTICONSULT I kommunedelplanen for idrett og friluftsliv heter det at bygging og anlegg for idrett og friluftsliv skal utformes på en arkitektonisk god måte tilpasset miljøet og helheten. Ny svømmehall med varmtvannsbasseng og stupemuligheter samt rehabilitering Venneslahallen står oppført i tiltakslisten. Budsjett og økonomiplan for inkluderer investeringsprosjekt for bygg og eiendommer. Oppvekst: det arbeides med en gjennomgang av skolestrukturen i nedre Vennesla. Det vil være framtidige behov for flere barnehageplasser og skoleplasser. Endringer i befolkningsvekst og sammensetning vil medføre endringer i behov for kommunale bygg (barnehage, skole, institusjon). 4. Enhet for byggforvaltning i Vennesla kommune. 4.1 Arbeids- og ansvarsområde Enheten ivaretar forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) på vegne av eier og bruker av kommunens bygningsmasse på ca m 2 BRA. Dette inkl.50 kommunale boliger. Enheten utfører renhold av anslagsvis m 2 kommunale bygg. Prosjektansvar, prosjektledelse, sekretariat og tidvis byggeledelse for kommunens byggekomiteer og byggeprosjekter. Saksbehandling ved kjøp og salg av kommunale tomter og eiendommer, ref. egne retningslinjer for dette. FDV av boligene og daglige drift av kommunens to boligstiftelser som eier til sammen 210 boenheter. Ivaretar eierrollen for kommunens grunneiendommer som ikke enhet for teknisk eller park og idrett har til sitt bruk. Vennesla kommune er eier av ca. 500 grunneiendommer på til sammen mål. Dette omfatter alle typer eiendommer med bygg, veggrunn, grøntareal m.m. Byggene som huser de lovpålagte oppgavene framstår i dag med antatt god tilstandsgrad. Dette må registreres og dokumenteres. Kommunen disponerer (eier og leier) følgende arealer oppgitt i m 2 BRA: til skolelokaler, til kommunale barnehager, til institusjonslokaler og til idrettsbygg. Moseidmoen skole sett fra skolegården /mf Side 5 av 12

18 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE enhet for byggforvaltning MULTICONSULT 4.2 Organisering Enhet for byggforvaltning har ca. 52,5 årsverk i 2011 (ikke alle besatt) og er delt i vedlikeholds- og renholdsavdeling med avdelingsledere. Byggforvaltning jobber tett opp mot og leverer tjenester inn i «produktene» til andre enheter. Vi er derfor påvirket av deres endringer og planer og har behov til tidlig informasjon om og deltakelse i planarbeidet i enhetene. Administrasjonen har i ,1 årsverk. Antall m2 Antall ansatte Antall m2 pr årsverk Vedlikeholdsavdelingen m 2 13,4 årsverk m 2 /årsverk Renholdsavdelingen m 2 32,0 årsverk m 2 /årsverk Vedlikeholdsavdelingen har i dag av 13,4 årsverk. Herav en rørlegger og en formann. I tillegg utfører vi vaktmesteroppgaver og tilsyn på boligstiftelsens bygg som er tilknyttet eldresentrene. Vi har som mål å utføre så mange arbeidsoppgaver som mulig på kommunale bygg med egne ansatte. Dette gir oss utførelser av høy kvalitet til en relativ lav kostnad samt stor fleksibilitet. Renholdsavdelingen har i 2011 ca. 32 årsverk (ikke alle er besatt). Det er en 100 % stilling som renholdsleder. Det er i tillegg opprettet «kontaktpersoner» på sentrale bygg. Alt renhold utføres i egen regi. Dette gir oss høy kvalitet på utførelsen til en relativ lav kostnad samt stor fleksibilitet. Prosjektansvar og prosjektledelse til kommunale prosjekter leveres av byggforvaltning av 1-2 personer. Byggeledelse leveres av ansatt i Vennesla kommune og av innleide. Det er inngått rammeavtaler med private firma for levering av slike tjenester. Det har de siste årene vært gjennomført flere store prosjekt. Det ble gjennomført byggeprosjekt for ca. 70 mill.kr. både i 2010 og Planer i de nærmeste årene i gjeldene økonomiplan periode er budsjettert til ca. 100 mill.kr. Gjenoppbygging av Øvrebøhallen etter brann /mf Side 6 av 12

19 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE MULTICONSULT enhet for byggforvaltning Strategi og mål for eiendomsforvaltningen perioden Politisk overordnet mål for eiendomsforvaltningen God eiendomsforvaltning defineres som det å gi brukerne gode og effektive bygninger til lavest mulig kostnad, herunder også driftskostnader. Ut ifra dette må målene for de forskjellige rollene være: A. Eierrollen innebærer å overholde lover og forskrifter og å definere mål, krav og andre føringer som sikrer at verdien ivaretas og utvikles med minst mulig ressursbruk. B. Brukerne ønsker kostnadseffektive lokaler i overensstemmelse med praktiske behov, krav til helse, miljø og sikkerhet, riktig beliggenhet, god tilgjengelighet (universell utforming) og estetiske kvaliteter. Bruker vil også ha forventninger om kvalitetsmessig god leveranse av tjenester. Omfang og ansvarsfordeling bør avtales. C. Fordi Byggforvaltning leverer tjenester inn i andre enheters «produkter» vil brukerne stille krav til at vi er en forutsigbar og profesjonell «partner» som leverer avtalte tjenester til avtalt tid, innen enhetens budsjetter og rammer. D. De samfunnsmessige interessene må også ivaretas når man vurderer hva som er god byggforvaltning. Det vil være slikt som miljøhensyn, helse, arbeidsmiljø og sikkerhet, kulturarv, estetikk, god økonomisk forvaltning av samfunnets ressurser og tilstrekkelig kvalitet på offentlig tjenesteyting som er tilgjengelig for alle brukere. Verdi på byggene. Vennesla kommune har en bygningsmasse på ca m2 bruttoareal (uten Boligstiftelsenes eiendommer). Det foreligger ingen teknisk verdioversikt men et lavt anslag gjenoppbyggingsverdi gir en verdi i overkant av størrelsesorden 1 milliard - kroner. Det er viktig å ha en langsiktig og bevisst ivaretakelse av denne verdien. Det planlegges en kartlegging ved bruk av verktøy som «IK-bygg» for å få en oversikt over tekniske verdier og omfanget av vedlikeholdsetterslep og oppgraderingsbehov. Verdibevarende vedlikehold Teknisk tilstandsgrad (NS 3424) gir et bilde av hvor godt byggene er bevart. Godt bevarte bygninger er en av faktorene som ligger til grunn for god produksjon av lovpålagte og ikke lovpålagte kommunale tjenester. Godt vedlikehold opprettholder dessuten realverdien og sikrer at lovpålagte forskrifter blir etterfulgt. Dette kan illustres ved følgende graf: /mf Side 7 av 12

20 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE MULTICONSULT enhet for byggforvaltning Målet er at eier er kjent med tekniske tilstandsgrad på byggene som huser lovpålagte oppgaver, som skoler, barnehager, institusjoner og kontorer. Ambisjonen må være at kommunens bygninger som huser lovpålagte oppgaver, som skoler, barnehager, institusjoner skal ha en vektet gjennomsnittlig tilstandsgrad på 1 (=svake symptomer: God, tilfredsstillende standard, hvor alle lover og forskrifter er ivaretatt. Noe slitasje og elde fra nybyggstandard.) Sekundære bygninger kan ha et noe lavere ambisjonsnivå. Ingen bygningskomponenter i kommunens bygningsportefølje skal ha tilstandsgrad 3. (=kraftige symptomer, omfattende skader, feil og mangler. Mye slitasje. Behov for teknisk utbedring. Avvik fra lover og forskrifter.) Tidfesting av når dette ambisjonsnivået skal nås behandles når dagens tilstandsgrad og konsekvensen av byggforvaltning økonomiske rammer er kjent, og investeringskostnader anslått. 5.2 Mål for brukertilfredshet For byggforvaltning er brukerne representert ved enhetslederne. Målet er at Enhetslederne må være fornøyd med byggene (knyttet opp mot mål B). Enhetslederne må være meget godt fornøyd med Byggforvaltnings som leverandør og profesjonell aktør (knyttet opp mot mål C). Elev- eller bruker-undersøkelser som gjennomføres på landsbasis for multibygg-relaterte spørsmål benyttes. Vennesla skal være like god eller bedre enn gjennomsnitt Vest- Agder. Vest-Agder har scoret bedre enn landsgjennomsnittet. (Knyttet opp mot mål B og C). 5.3 Mål for arealutnyttelse Arealbruk er den største kostnadsdriveren. Det er store gevinster å hente i form av direkte sparte kostnader, miljø og effektiv bruk av midler. Arealeffektivitet oppnås med riktig antall m 2 pr bruker og stor grad av sambruk. Effektiv arealbruk innebærer at lokalene er hensiktsmessig utformet og at arealet er effektivt utnyttet. Målet er å ha en effektiv arealbruk for bygninger som huser lovpålagte oppgaver (knyttet opp mot målene A, C og D) /mf Side 8 av 12

21 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE MULTICONSULT enhet for byggforvaltning Byggforvaltning er ansvarlig for at det utarbeides oversikter over arealbruk knyttet opp til elever/barn i barnehage etc. Byggforvaltning skal sammen med brukerne lages normer for arealbruk (dvs kvadratmeter pr elev etc.) Byggforvaltning skal arbeide med å etablere nøkkeltall for egen kommune og sammenligne disse med tilsvarende og tilliggende kommuner, og normtall for de forskjellige typene arealer. Vennesla kommune disponer og eier i 2011 ca. 6 m2 BTA pr. innbygger. Dette stemmer godt med nøkkeltall for mellomstore kommuner (innbyggere mellom ). 5.4 Mål for kostnadseffektivitet Oversikt over ressursbruk totalt og iht. NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk (se kapitel 8 vedlegg) Vennesla kommune og byggforvaltning skal være kostnadseffektive. Avsatte midler for drift og vedlikehold av bygningsmassen må være tilstrekkelig for å oppnå godt bevarte bygninger og opprettholde bygningenes realverdi. Bygningenes tekniske tilstand påvirker hvor mye må en kommune avsette til drift og vedlikehold av bygningsmassen per år for å oppnå godt bevarte bygninger. Vi velger å ha mål for de store kostnadene/kostnadsbærerne: Vedlikehold og drift (renhold og energi): vi skal måle og sammenligne kommunens kostnader mot nøkkeltall og normtall for barnehager, skoler og institusjoner. Gjøre gode avtaler og innkjøp. Større vedlikeholds- og investeringsprosjekter o Har riktig sammensetning av egne ansatte og innkjøp av tjenester o Gjennomfører prosjekter og oppdrag mest mulig samlet for å få kostnadseffektive gjennomføringer. Energi og miljø: kommunen skal arbeide aktivt for energisparende og miljøvennlige løsninger i eksisterende bygg og nye prosjekter. Dette gjelder både for valg av tekniske løsninger og hvordan byggene brukes. Det er en utfordring å etablere normtall, dvs. et realistisk forventningsnivå, for drifts- og vedlikeholdskostnader for kommunale bygg med tilfredsstillende teknisk tilstand. Vi mener at en bør ha et spesielt fokus på sammenligning av de store kostnadsbærerne på drift og vedlikehold. Smååsane barnehage sett fra lufta /mf Side 9 av 12

22 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE MULTICONSULT enhet for byggforvaltning Mål for prosjektvirksomhet Vennesla kommune skal være en profesjonell byggherre. Det vil si at vi skal ha klare roller, ha god prosjektstyring og bygge kostnadsoptimalt. Ved nybygg må målene i denne strategien innarbeides i prosjektene. Ha fokus på å ivareta lave FDV-kostnader ved å: Utarbeide livsløpskostnader. Ivaretar enhetens driftserfaringer ved å utarbeide kravspesifikasjoner og aktivt bruke egne ressurser inn i prosjektledelse/referansegruppe. Utarbeide framdrifts- og sluttrapport for hvert prosjekt 6. Måloppfyllelse og etterlevelse Det utarbeides tiltaksplaner for oppfyllelse av målene i strategien som revideres ved behov, for enhet for byggforvaltning. De må forholde seg til denne strategiens omforente mål, dagens tilstand må være kjent og det må klargjøres hva som gjenstår for å oppnå målene. Det skal fremgå hva som skal utføres med tidsplan og mulighet for måling og rapportering. 7. Verktøy, rutiner og systemer Byggforvaltning benytter web-basert FDV-systemet Plania. Dette omfatter informasjonsdatabase om byggene og periodisk vedlikeholdsplanlegging. I løpet av 2012 vil modulen for elektronisk brannbok være tatt fullt bruk. Modul for meldingssystem planlegges tatt i bruk. Det arbeides også med å få på plass et elektronisk avvikssystem for byggene. IK-Bygg er et internkontrollsystem (ikke et FDV-system) som synliggjør byggets tilstand og skaderisiko, og eiendomsforvalterens verktøy for å kommunisere samt rapportere om tilstand og avvik på en enklere måte. Prosedyrer for Byggforvaltnings sitt ansvars- og arbeidsområdet er delvis utarbeidet. Arbeidet fortsetter. Prosedyrene finnes på intranett 8. Vedlegg til strategien. NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk FDVU står for Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling (ref.). KOSTRA har tatt inn seg i alle fall deler av tekningen i denne standarden /mf Side 10 av 12

23 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE MULTICONSULT enhet for byggforvaltning NS 3424Teknisk tilstandsgrad Denne standarden beskriver hvordan bygninger tilstand skal vurderes og beskrives for teknisk standard, innemiljø og funksjonalitet. Resultatet er en karakter for hvert bygg som kan sammenlignes med andre bygg/byggeiere. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. SSB rapporterer nøkkeltall fra KOSTRA. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Nøkkeltall = de faktiske tall som er brukt. Normtall = tallene som gir riktig kvalitet /mf Side 11 av 12

24 Eiendomsstrategi VENNESLA KOMMUNE enhet for byggforvaltning MULTICONSULT NOU 2004:22 Velholdte bygninger gir mer til alle. Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 21. november Avgitt til Kommunal- og regionaldepartementet 5. november Utdrag av konklusjonen:: Kriterium 1 Det foreligger overordnede politisk bestemte mål for eiendomsforvaltningen. Politiske bestemte mål, strategier og planer for eiendommene og den forvaltningen som skal ivareta disse, bør utformes skriftlig og vedtas formelt for å gi grunnlaget for en god eiendomsforvaltning. Ved evalueringen av eiendomsforvaltningen i en bestemt kommune er det disse politiske målene som blir kriterier for god eiendomsforvaltning i denne kommunen. For at eiendomsforvaltningen skal kunne foregå på en rasjonell, målrettet og effektiv måte i forhold til de overordnede målene, må det også stilles krav til eiendomsforvaltningen planleggings- og styringssystem på det taktiske nivået. Kriterium 2 Det foreligger et rasjonelt system for planlegging og styring av eiendomsforvaltningen. Kriterium 3 Generelle delkriterier Tilfredsstille prioriterte brukerbehov. Tilfredsstillelse av brukerbehovene er den grunnleggende forutsetningen for de fleste kommunale bygninger. Behovstilfredsstillelsen kan imidlertid ikke være uten begrensning og uten prioritering i forhold til andre behov, jf. neste delkriterium Effektiv arealutnyttelse. Dette betyr at antall kvadratmeter som til enhver tid brukes til et bestemt formål, bør være så lavt som mulig, forutsatt at det ikke går ut over effektiviteten i forhold til å realisere bruksformålets mål på en kostnadseffektiv måte. Lokaler det ikke lenger er behov for, bør omdisponeres til annen bruk, selges eller rives Godt, verdibevarende vedlikehold. Dette er uttrykk for et optimalt vedlikehold, hvor arten og omfanget av vedlikeholdet vurderes i et langsiktig økonomisk perspektiv og i forhold til de politiske målene for eiendomsforvaltningen Kostnadseffektiv eiendomsforvaltning. Kostnadene til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (oppgradering) optimaliseres i et livsløpsperspektiv, slik at man når de fastsatte målene for eiendomsforvaltningen med lavest mulig samlet årskostnad Målrettet utvikling av eiendommens kvaliteter. De politiske målene for eiendomsforvaltningen (jf. kriterium 1) og delkriteriene ovenfor vil sjelden kunne ivaretas på tilfredsstillende måte over bygningens levetid uten at det skjer en tilpasning av eiendommen til nye krav og endrede forutsetninger. Dette kan også skyldes endringer i offentlige krav, jf. kriterium En hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen, som legger til rette for god faglig kompetanse på alle nivåer i eiendomsforvaltningen, et godt samarbeid og en god gjensidig rolleforståelse med klare ansvarsforhold i trekantforholdet mellom eier, forvalter og bruker Riktige økonomiske rammebetingelser som er tilpasset eiendomsforvaltningens langsiktige karakter. Eiendomsforvaltningen må ha tilstrekkelig handlefrihet til å prioritere forsvarlig ut fra faglige og økonomiske vurderinger og bør kunne sette av tilstrekkelig med penger til å ta større vedlikeholdsoppgaver som har lange tidsintervaller. Kriterium 4 Lovpålagte krav overfor eier og bruker blir ivaretatt /mf Side 12 av 12

25 64/12 Revidering av IT strategi Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 056 Saksbehandler Kristin Flåt Viksnes Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedarbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget /12 3 Plan og økonomiutvalget /12 4 Kommunestyret

26 Strategisk IT-plan for Vennesla kommune Hovedmål: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der ansatte, samarbeidspartnere og/eller publikum er tjent med det. 1

27 1. INNLEDNING OPPSUMMERING PROSJEKTORGANISASJON STATUS HVA FUNGERER BRA? HVA KAN BLI BEDRE? MÅL HOVEDSATSINGSOMRÅDER DØGNÅPEN FORVALTNING ELEKTRONISK SAMHANDLING I HELSE OG OMSORGSEKTOREN IT I GRUNNOPPLÆRING IT i skole IT i barnehage ANDRE SATSINGSOMRÅDER LOKALDEMOKRATI OG DELTAKELSE I INFORMASJONSSAMFUNNET GEOGRAFISK INFORMASJON INFORMASJONSSIKKERHET GRØNN IT IT FUNKSJONEN KOMPETANSEUTVIKLING INTERKOMMUNALT IT-SAMARBEID STRATEGISK IT-LEDELSE IT-ARKITEKTUR BREDBÅND INTEGRASJON AV IT-SYSTEMER E-HANDEL FRI PROGRAMVARE SAKSBEHANDLING/ARKIVERING KOMMUNIKASJON/TELEFONI STANDARDISERING STABILITET

28 1. Innledning For at vi som kommune kan møte morgendagens utfordringer på en god måte er det viktig å ta i bruk tilgjengelig teknologi. Skal vi kunne møte fremtidens behov for arbeidskraft til nødvendige tjenester er dette helt avgjørende. IT vil bl.a. være helt sentralt for å kunne møte utfordringene i eldreomsorgen på en god måte. Kommunestyret vedtok i desember 2010 en IT-strategi for periode Planen er knyttet opp mot økonomiplanen, og rulleres hvert andre år- Økonomivedlegget rulleres årlig i samsvar med budsjettarbeidet. Oppfølgingsansvaret er fra overført fra organisasjonsseksjonen til Servicetorget. IT-strategien inneholder ledelsens syn på hvilke mål og retningslinjer som skal ligge til grunn for kommunenes samlede bruk av IT 1.1 Oppsummering IT-strategien bygger på følgende mål: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der ansatte, samarbeidspartnere og/eller publikum er tjent med det. For å kunne oppfylle hovedmålet, er det skissert 5 effektmål: Vennesla kommune blir mer åpen og tilgjengelig, slik at det blir enkelt for publikum å nå oss Effektivitet og kvalitet på tjenestene blir bedre Økt bruk av IT kan frigjøre ressurser, som igjen kan brukes på andre områder Heving av de ansattes digitale kompetanse Utvikle mer fullautomatiske prosesser Strategien bygger på KS sin e-kommune Kommunen har lagt hovedfokus på følgende tre satsingsområder: Døgnåpen forvaltning Elektronisk samhandling i helse og omsorgsektoren IT i grunnopplæringen Døgnåpen forvaltning: Vennesla kommune ønsker å bli mer åpen og tilgjengelig, og å utvikle mer fullautomatiske prosesser. Tilgjengeliggjøring av flere elektroniske skjema og politiske saker, vil gi innbyggerne en bedre service, og samtidig kunne bidra til å øke innbyggernes politiske engasjement. Innføring av politiker-pc har gitt en enklere og raskere distribusjon av sakspapirer og vedlegg. Økt bruk av sosiale medier vil legge til rette for raskere dialog med kommunen, samtidig som man treffer nye brukergrupper. Det er et stadig økende behov for tilrettelegging av nye digitale kommunikasjonsformer til våre innbyggere, noe som vi ønsker å ivareta på best mulig måte. Elektronisk samhandling i helse og omsorgsektoren Vi ønsker å gi en helhetlig, effektiv og faglig forsvarlig omsorgstjeneste, der IT vil være et viktig virkemiddel for å oppnå økt effektivitet og kvalitet i både produksjon og virksomhetsstyring. Økt bruk av IT skal gi effektiv arbeidsflyt, tilpasset kvalitet på tjenestene, samt bidra til å møte morgendagens utfordring med mangel på arbeidskraft. Bedre utnyttelsen 3

29 av allerede eksisterende administrative systemer og økt digital kompetansen, vil sikre mer korrekt informasjon og bedre tilgjengelig for de ansatte. Fokuset vårt vil være å hente ut effektiviseringsgevinsten i forbindelse med innføring av ny teknologi. IT i grunnopplæringen Både kunnskapsløftet og rammeplanen for barnehager gir føringer og krav til bruk av digitale verktøy i grunnopplæringen. Sektorene har behov for en betydelig satsing på IT i årene fremover, for å kunne gi barn og unge digital kompetanse. Ansatte i skolen må ha nødvendige kunnskaper og ferdigheter til å bruke digitale verktøy i sitt faglige, pedagogiske arbeid. En økning av antall PC-er i klasserommene, utvidet bruk av elektroniske tavler og kursing av personell er sentrale satsingsområder. Det er en kjensgjerning at for kommende generasjoner vil bruk av teknologi være en naturlig del av hverdagen. For å imøtekomme de mål og effektmål som IT-strategien legger opp til, vil det også være avgjørende å ha fokus på en del andre satsingsområder. Ny teknologi, økt kompleksitet, utvidet integrasjon og mer selvbetjente løsninger øker kravene til informasjonssikkerhet. Sikkerhetsansvaret ligger hos ledelsen, men den enkelte ansatte skal ha et bevist forhold til personopplysninger som behandles. Sikkerhetsgjennomgang, informasjon, opplæring og risikovurderinger skal være en løpende prosess. Kommunen ønsker å ivareta miljømessige forhold(grønn IT) i sin strategi. Ha fokus på muligheten til et mer energieffektivt serverrom, redusere papirutskrifter, foretrekke miljøvennlige produkter ved anskaffelse og bedre utnyttelsen på allerede eksisterende ITutstyr. Den teknologiske utviklingen går stadig raskere, og teknologier smelter sammen. ITfunksjonen er ikke bare oppsetting av PC-er. Den stadige innføringen av ny teknologi medfører behov for en definering av ansvarsområde for IT-tjenesten. Utfordringen fremover blir å dekke de ulike behovene brukerne både i og utenfor organisasjonen står overfor. En annen utfordring kommunen står overfor er å kunne gi tilstrekkelig og riktig tilpasset ITkompetanse til den enkelte ansatte. Det å utnytte IT-systemenes muligheter og bruke de som et verktøy til effektivisering, vil gi kvalitetsheving og mer tilfredse ansatte. IT-samarbeid bør prioriteres der det er basert på behov i organisasjonen, som kan gi gevinster i form av økt kvalitet på tjenester og/eller en bedret økonomi. Det hevdes at IT er 20 % teknologi og 80 % organisasjonsutvikling. Et viktig lederperspektiv vil være vilje/evne til å endre organisasjonen i takt med at nye løsninger blir utviklet og innført. Strategisk IT-ledelse vil være å ha kjennskap til den teknologiske utvikling, kunne se nytteverdien, samt være en aktiv pådriver for dette i hele organisasjonen. Et hjelpemiddel for å sikre at IT støtter opp om de strategiske mål kommunen setter, vil være en plan for bruk av IT (IT-arkitektur). IT-arkitekturen beskriver sammenhengen mellom kommunens strategiske mål og teknologiske behov. Vennesla kommune legger disse til grunn ved nyanskaffelser. Et annet aspekt vil være å sikre tilstrekkelig båndbredde til kommunal virksomhet, samt legge til rette for tilbud til innbyggerne. I forbindelse med tilrettelegging av flere elektroniske tjenester, vil en utbygd infrastruktur være attraktivt for kommunens innbyggere. Integrasjon av IT-systemer må sees på i forhold til tilrettelegging for automatiserte prosesser, selvbetjeningsløsninger hvor det kan gi gevinst i form av lavere kostnader og/eller bedre tjenester. 4

30 Utnyttelse av fri programvare gir en større frihet, eierskap og fleksibilitet enn annen programvare. Kommunen vil legge til rette for benyttelse av åpen kildekode der det er hensiktsmessig. For å sikre optimal bruk og utnyttelse av nye systemer, er det viktig med et godt forarbeid, god prosjektledelse og tilpasset opplæring av brukerne. Sammen med en kost/nytte vurdering, vil dette gi mulighet for en realisering av innsparingspotensialet. En kommune som satser på IT vil framstå som attraktiv og fremtidsrettet og kan være et viktig element i arbeidet med rekruttering av ansatte i årene fremover 1.2 Prosjektorganisasjon Prosjektarbeidet startet med en dagsamling hvor KS, rådmannens lederteam, fagforeningene, IT-tjenesten og ansatte fra skole, Pleie/Omsorg og Servicetorget deltok. Kristin Flåt Viksnes har vært prosjektleder, Heidi Engestøl har vært styringsgruppas representant i Prosjektgruppa. Enhetslederne deltok i prosessen gjennom ide-dugnad med innspill fra enhetene. Deres innspill er tatt i betraktning ved det videre arbeidet. Styringsgruppe Rådmannens Lederteam Prosjektgruppe Kristin Flåt Viksnes Jorunn S. Hansen Dagne Ropstad Odd Arild Nordli Randi S. Hagen Spesialistgruppe Hans Petter Furuborg Frank Aavitsland Kristin Flåt Viksnes Arbeidsgruppe PLO Dagne Ropstad Kristin Flåt Viksnes May Lene Uberg Arna Bue Anita Aasan Hilde Voreland Solveig Nordvold Arbeidsgruppe Grunnopplæring Jorunn S. Hansen Kristin Flåt Viksnes Leif Rune Holsen Kari Oanh Thi Nguyen Wenche Holte Frode Aarø Arbeidsgruppe Døgnåpen forvaltning Odd Arild Nordli Kristin Flåt Viksnes Ruth Brenna Randi S. Hagen Rune Iveland 5

31 1.3 Status Vennesla kommune har i dag totalt 1260 PC-er i nettverket. Ca. 660 av disse tilhører lærere og administrasjon, de øvrige 600 brukes av våre 1800 elever. PC tettheten på elevsiden er 3 elever pr PC. Antall datasystemer som benyttes i kommunen er ca. 50. IT-tjenesten og systemansvarlige tilbyr interne kurs for ansatte etter behov. Vi har 3.4 årsverk på IT, samt 1,3 årsverk iflg. GSI tall i skolen. Samlet driftsbudsjett på ca. 6,5 mill pr. år. Investeringsbudsjettet er i snitt 2,5 mill. pr år i planperioden. 1.4 Hva fungerer bra? Nærhet til de ansatte Kommunestørrelse som gir mulighet for oversikt og kjennskap. Det er en styrke at den ene vet hva den andre gjør, og at alle kan noe om alt Kursrom tilgjengelig for alle typer kurs, godt brukt, men har større kapasitet God PC dekning Gode systemer og høy oppe-tid Serviceinnstilt Lite byråkratisk Kostnadseffektive Systemansvarlig for hvert fagsystem. Hovedoppgavene er kontakt med leverandør, være oppdatert på ny funksjonalitet, holde interne kurs og å være superbruker ut i organisasjonen. 1.5 Hva kan bli bedre? Brukernes kompetanse Dagens IT-verktøy blir ikke utnyttet optimalt. Ansatte mangler i ulik grad kunnskap til å bruke system og utstyr. IT-kompetansen er varierende, og det er noe den enkelte enhet må ta tak i. Et fortløpende og tilpasset opplæringstilbud innenfor IT er derfor nødvendig. Viktig at det settes kompetansekrav til den enkelte ansatte og til lederne. Utnyttelse programvare I dag har vi ca. 50 ulike fagsystemer. Programmene utvikles stadig med utvidet funksjonalitet. Flere av systemene kan utnyttes enda bedre, og det er ønske om mer samhandling mellom systemene. Gjenbruk av data på tvers av systemene, vil kunne spare registrering av data. Det er en utfordring å få leverandører til å samarbeide om integrasjon, men med statlig påtrykk ser stadig flere leverandører at de må ivareta dette. Påtrykk gjennom et godt samarbeid i Knps vil i større grad kunne påvirke leverandørene til å utvikle løsninger som dekker felles behov. Det ligger store potensial i allerede eksisterende løsninger, ved å ta i bruk flere funksjoner, gi bredere opplæring og legge om daglige rutiner. Superbrukere Ansatte som har utvidet kjennskap til fellessystemene (Office-pakke, Explorer o.l.) er viktig. Disse må håndplukkes, og gis mulighet for kursing og frikjøp av tid for å kunne ta rollen. En av de beste former for opplæring kommer fra kollega til kollega i små drypp. Informasjon Det er en utfordring å få ut informasjon til alle. Pleie og Omsorg er et av områdene som trenger gode rutiner. Også innenfor skolen kan ranselpost være en utfordring å få ut til riktig mottaker. Informasjon til innbyggere, ved for eksempel spyling av kommunale rør, vanningsrestriksjoner, krisesituasjoner m.m. har nye muligheter. Det blir viktig å utnytte mulighetene som fins, samt også tenke i nye baner. 6

32 Bemanning Ved iverksetting av tiltak for å nå de mål som settes, vil det være viktig å også ta stilling til nødvendige ressurser. Grenseoppgang IT-tjenesten får i dag henvendelser om alt som kan kobles mot en PC, eller som har innslag av digitalt utstyr/verktøy. Det er viktig å sette klare grenser for hva som er IT-tjenesten sitt ansvar, og hva den enkelte enhet er ansvarlig for. Det utarbeides en arbeidsfordeling for å definere klare ansvarsområder. Dette for å sikre nødvendige service der den skal være. Standardisering: Vi har allerede gjort en del når det gjelder standardisering. Det gjenstår å utarbeide standarder på innkjøp av digitalt utstyr, samt pålegge innkjøperne i større grad å følge disse anvisninger. I forhold til driftsoppgaver vil en standardisering være med på å forenkle driften. 2. Mål Kommunens mål og satsningsområder for IT bygger på statlige føringer, KS sin e-kommune 2012, og på IT strategi for Knutepunkt Sørlandet. IT-strategien skal bidra til å nå følgende mål: Hovedmål: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der ansatte, samarbeidspartnere og/eller publikum er tjent med det. Det er i tillegg satt ned fem effektmål, som beskriver retning og ambisjon. Effektmål: Vennesla kommune blir mer åpen og tilgjengelig, slik at det blir enkelt for publikum å nå oss Effektivitet og kvalitet på tjenestene blir bedre Økt bruk av IT kan frigjøre ressurser, som igjen kan brukes på andre områder Heving av de ansattes digitale kompetanse Utvikle mer fullautomatiske prosesser 3 Hovedsatsingsområder 3.1 Døgnåpen forvaltning Det er et økende ønske og behov hos befolkning og næringsliv at offentlige tjenester tilbys på nettet. Flere og flere ønsker å ordne sine saker i forhold til kommunen fra sin egen PC. Det er derfor viktig for Vennesla kommune å videreutvikle nettsteder, der innbyggere og næringsliv gis enkel tilgang til informasjon og tjenester. Økt grad av selvbetjening for innbyggeren muliggjør også forenkling/bortfall av interne arbeidsprosesser. Sentrale myndigheter har utviklet nettportalene ID-porten og Altinn med tanke på nettopp innbyggere og næringsliv. 7

33 Dagens situasjon: ID-porten er et offentlig servicekontor på Internett, som kan forenkle hverdagen for innbyggerne ved å gjøre offentlige tjenester mer tilgjengelige. Innlogging skjer vha. MinID, som gir deg personlig inngang til elektroniske tjenester fra det offentlige. Mulighet til å sende inn søknader, skjema og registreringer og oversikt over informasjon som er registrert om deg i ulike offentlige registre. ID-porten lagrer bare de data som trengs for at du kan opprette din egen personlige side. Vi har i dag flere skjema som er fullelektroniske. Søknad på stilling, Søknad om barnehageplass, Kulturskoleplass, inn/utmelding SFO. I tillegg vil vi ta i bruk Byggsøk, forhåpentligvis ved årsskiftet. Mål: Tilby flere elektroniske tjenester på Internett Brukervennlige og tilgjengelige nettsider, som ivaretar Nasjonale krav til sikkerhet. Oppdatert informasjon om kommunens tjenester og planer lett tilgjengelig på Internett. Tiltak: Ta i bruk Kommune 24:7 og MinID - utført Oppdatering av Public 360 til versjon utført Etablere Byggsøk ved årsskifte 2012/2013 Legge grunnlaget for å ta i bruk enda flere elektroniske skjema som kommuniserer med bakenforliggende systemer 3.2 Elektronisk samhandling i helse og omsorgsektoren Vennesla kommune skal gi helhetlige, effektive og faglig forsvarlige omsorgstjenester til innbyggerne. Befolkningsprognoser viser en stor økning i antallet eldre i årene fremover, samtidig som vi får forholdsvis færre yngre. Det vil si at mange vil trenge tjenester, og det vil være færre til å utføre disse tjenestene. I tillegg vil det komme nye brukergrupper, og vi må påregne økning og kontinuerlig endring av omsorgstjenesten. IT vil være et viktig virkemiddel for å oppnå økt effektivitet og kvalitet i både produksjon og virksomhetsstyring. Dagens situasjon: Den tekniske plattformen/infrastrukturen er på plass. Utstyr situasjonen(pc-er, skrivere, kabling m.m.) er p.t. rimelig god, men det vil være behov for løpende supplering, bl.a. fordi antall brukere vil øke i forbindelse med at nye IT - funksjoner/tjenester tas i bruk. Fagsystemene som brukes i omsorgstjenesten er godt benyttet, men det er fortsatt en utfordring å bedre utnyttelse og kvalitet. HELSENETT (el-meldingsutveksling) er tilknyttet mellom Vennesla kommune og Vennesla legesenter, Sørlandet sykehus, NAV, samt Fysioterapeuter i Vennesla og Iveland, både private og kommunale. Kvalitetssystem, PPS (sykepleieprosedyrer) eller PDA(lommedatamaskin) er ikke innført. Smarthusteknologi brukes ved behov, men det er viktig å følge utviklingen her. Ellers deltar vi i et prosjekt: Bestemor på nett som er i regi av EU, Knps, Lillesand og Vennesla kommune Vi har et fast samarbeid om Profil (dokumentasjon- og saksbehandlersystem for Pleie og Omsorg) med de kommunene i Aust- og Vest Agder som bruker systemet. Visma Samhandling Arkiv; hel-elektronisk arkivsystem for brukeropplysninger har aktualisert seg i forbindelse med elektronisk samhandling internt i kommunen. Løsningen som foreligger skal medføre at man slipper å vedlikeholde papirarkiv, oppnår større sikkerhet og raskere/enklere tilgjengelig informasjon i fagsystemet. 8

34 Ved innføring av ny teknolog må det tas høyde for tid til innføring, bruk og oppfølging. Kompetanseutvikling er nødvendig for full utnyttelse av systemene. Mål Velferdsteknologi skal brukes av alle som har behov. Økt bruk av IT skal gi effektiv arbeidsflyt og tilpasset kvalitet på tjenestene, samt bidra til å møte morgendagens utfordring med manglende arbeidskraft. Omsorgstjenestens ansatte skal ha kompetanse til å bruke IT- verktøy effektivt. Tiltak 2013 Utvide bruk av velferdsteknologi* Dagsamlinger har satt velferdsteknologien på dagsorden, og her ønsker Vennesla kommune å være ledende på utprøvinger. Innkjøp Notus Portal er utsatt. Arbeidsgruppen konkluderte med at eksisterende program(mobil Vikar) fungerer tilfredsstillende. Portalen er fortsatt under utvikling, så konklusjonen er at implementering av løsningen skyves frem i tid. Innføring av PDA får en tidsmessig forskyvning med ny oppstart våren Prosjektansvarlig er under ansettelse, så arbeidet med forprosjekt settes i gang når prosjektleder er på plass. Visma Samhandling Arkiv innføres Tiltak 2014 Utvidet bruk av velferdsteknologi* Innføring av Kvalitetssystem/PPS. Igangsetting av arbeidet avventes, og Helsebiblioteket.no benyttes foreløpig som praktisk prosedyreverktøy Tiltak 2015 Utvidet bruk av velferdsteknologi* Tiltak 2016 Utvidet bruk av velferdsteknologi* *Utvidet bruk av velferdsteknologi er et samlebegrep på ulike typer sensorer, sporingsenheter, roboter og andre typer teknologiske hjelpemidler. Ny teknologi kan spille en hovedrolle i å takle utfordringene med økning i behov for omsorgstjenester og store helseutgifter. Ifølge Teknologirådet kan ny teknologi forbedre kvaliteten og øke produktiviteten i omsorgstjenestene. Det koster penger, men de vil spares fort inn igjen. Nye stillinger og nye systemer må kjøpes for å kunne bygge opp og utvikle nytt. En har likevel tro på at over tid vil dette spares inn igjen. Vi har ikke klare tall å vise til, men viser til vurderinger fra Teknologirådet. Velferdsteknologi, som smarthusteknologi, vil bidra til at personer klarer seg lengre i eget hjem og behovet for sykehjemsplass reduseres. Dette har vi erfaring med i dag. Et konkret eksempel fra hjemmetjenesten her: En person hadde et akutt behov for hjelp hjemme. Hjemmesykepleie ble satt inn to ganger daglig. Pårørende var der om natta. Etter at trygghetsalarm, døråpner og flere andre smarthus-installasjoner var på plass ble hjemmesykepleien redusert til en gang pr. uke. Besparelse for kommunen for et år: ca.kr

35 Vi vet at en stor del eldre over 80 år er utsatt for fallulykker. En sensor i sengen kan registrere at man står opp om natten. Den kan være koplet slik at lyset i rommet tennes automatisk. Dette vil kunne hindre mange fall, som typisk skjer i mørket på vei til badet. Vi vet også at svært mange er engstelige for å bli liggende uten å kunne få tak i hjelp. Bruk av fallalarm, som gir beskjed til pårørende evt. hjemmesykepleien når fall skjer, kan redusere behovet for vilkårlige tilsyn. Drift av en sykehjemsplass på Venneslaheimen koster i dag ca ,- i året. 3.3 IT i grunnopplæring IT i skole Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger vi trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. Gjennom kunnskapsløftet og læreplanene er det å kunne bruke digitale verktøy definert som en grunnleggende ferdighet. Dette legger føringer for grunnopplæringen, og medfører behov for betydelig satsing på IT i skolene. Ny forskrift om vurdering og store utfordringer innenfor det spesialpedagogiske arbeidet fører til at vi må ha et spesielt fokus på disse områdene i planperioden. God infrastruktur og lett tilgjengelige digitale læringsressurser og vurderingsformer, er en forutsetning for en digital hverdag. Organisatorisk, pedagogisk og teknologisk utvikling må sees i sammenheng. Vi ønsker å legge til rette for høyere PC-tetthet, samt bedre tilgangen til ulike digitale læringsressurser. Bruk av variert læringsverktøy er med på å fremme læring og øke brukernes digital kompetanse. Kompetanse er anvendt kunnskap. Teknologien gir nye muligheter for informasjonsutveksling, samarbeid og dialog mellom skole og hjem. Dokumentet IT-strategi for grunnopplæringen definerer våre satsingsområder og legger føringer for skolenes lokale IT-planer. Høsten 2010 skulle arbeidet med den pålagte innføringen av FEIDE (Felles Elektronisk IDEntifikasjon) startet. Med denne identiteten kan elever og ansatte legitimere seg overfor ulike digitale tjenester, nettsteder, portaler, bibliotek og andre tjenester som er beregnet for utdanningssektoren. Prosjektet er ikke igangsatt. Varslet pålegg fra staten er uteblitt. Det er pr. i dag usikkerhet rundt behovet og effekten av systemet. Økt satsing på IT i skolen gir utfordringer i forhold til å opprettholde og vedlikeholde det digitale utstyret. Mål Elever og ansatte i grunnskolen i Vennesla kommune skal være aktive brukere av digitale verktøy, digitale kommunikasjonsformer og digitale læringsressurser. Tiltak Økt satsing på digitale læringsressurser o 2 elever pr PC på ungdomstrinnet i tillegg til datarom. I 2012 fikk alle skolene i Vennesla et klassesett med PC-er til oppgradering av skolenes datarom. o Minimum 5 PC-er i hvert klasserom på barnetrinnet i tillegg til datarom o Innføring av Interaktive tavler i hvert klasserom går etter planen, og blir innført på de minste trinnene først. Ta i bruk FEIDE våren Innføring av FEIDE er utsatt på ubestemt tid. 10

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 30.11.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17

VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget. Dato: 30.11.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 VENNESLA KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 30.11.2010 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 10/00031 Arkivkode: 033 _ &17 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Saker til behandling. Vennesla boligstiftelse - forslag til endring av vedtekter. 63/12 12/04785-1 Eiendomsstrategi for Vennesla kommune 2012-2023 9

Saker til behandling. Vennesla boligstiftelse - forslag til endring av vedtekter. 63/12 12/04785-1 Eiendomsstrategi for Vennesla kommune 2012-2023 9 VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: 16.10.2012 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00015 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Administrasjonsutvalget. Dato: 16.10.2012 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00014 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. Administrasjonsutvalget. Dato: 16.10.2012 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00014 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE Administrasjonsutvalget Dato: 16.10.2012 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00014 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy

Detaljer

Strategisk IT-plan for Vennesla kommune

Strategisk IT-plan for Vennesla kommune Strategisk IT-plan for Vennesla kommune 2013-2016 Hovedmål: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der ansatte, samarbeidspartnere og/eller publikum er tjent med det. 1 1. INNLEDNING...

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI. for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI for KARMØY KOMMUNE 2008 2011 0. Bakgrunn og innledning Kommuneloven 4 fastslår at: "Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges

Detaljer

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1

Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon

Detaljer

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune

Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy. Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Vi gjør noe med det! Mulige løsninger og verktøy Håkon Kleiven Oppland fylkeskommune Overordnet strategi NOU 22-2004 Vedlikeholdte bygninger gir mer til alle Det foreligger overordnede politisk bestemte

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris?

Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris? Vedlikeholdsetterslepet i kommunale bygg - hvor stort og til hvilken pris? Per T. Eikeland prosjektleder for KoBE STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT www.be.no KoBE side 1 disposisjon kommunal eiendomsforvaltning

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

Digital strategi for HALD Februar 2019

Digital strategi for HALD Februar 2019 Digital strategi for HALD Februar 2019 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Agenda Innledning Visjon og Ambisjon for digitaliseringsarbeidet

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Etterslepet - hva snakker vi om?

Etterslepet - hva snakker vi om? NBEF - Storefjell, 14. april 2008 Etterslepet - hva snakker vi om? Vedlikeholdsstatus for offentlige bygg Per T. Eikeland prosjektleder for Statens bygningstekniske etat side 1 disposisjon Tilstanden for

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Konferanse om offentlige innkjøp Knutepunkt Møre og Romsdal

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse

Invitasjon til dialogkonferanse Invitasjon til dialogkonferanse System for sentral driftsovervåking i Kulturog idrettsbygg Oslo KF Tid: 03.11.15, kl 12.30 Sted: Olav Vs gate 4 Påmelding innen 29. oktober BAKGRUNN Kultur- og idrettsbygg

Detaljer

Andre: Rådmann Svein Skisland, Enhetsleder for byggforvaltning Inger C. Neset (sak 63 og 66)

Andre: Rådmann Svein Skisland, Enhetsleder for byggforvaltning Inger C. Neset (sak 63 og 66) VENNESLA KOMMUNE Plan- og økonomiutvalget Dato: 16.10.2012 kl. 10:00 13:30 Sted: Ordførerens kontor Arkivsak: 12/00015 Arkivkode: 033 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Torhild Bransdal (Kr F),

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Status og utfordringer i offentlig sektor. Arild Kormeseth, Kommunalavdelingen

Status og utfordringer i offentlig sektor. Arild Kormeseth, Kommunalavdelingen Status og utfordringer i offentlig sektor Arild Kormeseth, Kommunalavdelingen Realvekst i kommunenes samlede inntekter i prosent av driftsinntektene 6 5 4 3 5,1 2 3,7 2,8 1 0 1,9 0,7 0,2 2001 2002 2003

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. VEDLEGGSHEFTE Administrasjonsutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00014 Arkivkode: 033 SAKSKART

VENNESLA KOMMUNE. VEDLEGGSHEFTE Administrasjonsutvalget. Dato: kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00014 Arkivkode: 033 SAKSKART VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Administrasjonsutvalget Dato: 16.10.2012 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 12/00014 Arkivkode: 033 SAKSKART 6/12 12/04782 1 Revidering av IT strategi 2013 2016 1

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter

Detaljer

Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren :

Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren : Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren : Kva er utfordringane og korleis skal vi måle og løfte kompetansen? Kva er utfordringane for sektoren sett ovanfrå (nasjonale føringar) og nedanfrå (frå

Detaljer

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET

DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET Visjon for digitalisering Overordnet prinsipper Satsningsområder Ansvar og roller Verktøy for gjennomføring DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET 2018-2020 1 Innledning Digital strategi 2018-2020

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2015-2018

Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes

Detaljer

Mål og strategier for 2009-2012

Mål og strategier for 2009-2012 Eiendom TROMSØ KOMMUNE Tromsø kommunens visjon: Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Eiendoms ansvar: Forvaltningsansvar for kommunale parker, grøntanlegg, lekeplasser og turstier mm. Forvaltning,

Detaljer

Strategisk IT-plan for Vennesla kommune

Strategisk IT-plan for Vennesla kommune Strategisk IT-plan for Vennesla kommune 2011-2014 Hovedmål: Vennesla kommune skal ut ifra en kost/nytte vurdering bruke IT der ansatte, samarbeidspartnere og/eller publikum er tjent med det. 1 1. INNLEDNING...

Detaljer

Den digitale veien videre

Den digitale veien videre Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene

Notat. Innhold. Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Til: Kopi: Fra: Dato: 7. desember 2015. Sak: Fylkeskommunene Notat Prosjekt: Til: Kopi: Fra: Utvikling og innføring av Visma Flyt Skole (VFS) Fylkeskommunene Prosjektledere Visma Flyt Skole Vigo IKS v/brynjulf Bøen, daglig leder Dato: 7. desember 2015 Sak: Status

Detaljer

TFK Eiendom evaluering av virksomheten

TFK Eiendom evaluering av virksomheten TFK Eiendom evaluering av virksomheten - Telemark fylkeskommune - Statusrapport nr: 700021 2009 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag...1 2 Innledning...2 2.1 Praktisk gjennomføring...2 2.2 Avgrensning...3

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet.

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Arild Kormeseth, 1 Hovedpunkter Betydningen av god eiendomsforvaltning Medieoppslag Kriterier for

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

Omstilling i Bærum kommune

Omstilling i Bærum kommune Omstilling i Bærum kommune Norges femte største kommune Over 125 000 innbyggere en del av hovedstadsregionen landets rikeste artsmangfold Landets høyeste andel med universitetsdanning 12 000 ansatte 7

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15 Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 143517/2015 Klassering: 145 Saksbehandler: Helge Bangsmoen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN 1/6 BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 20.11.2008 N-99.1 08/24606 08/95196 Saksbehandler: Inger-Marie Nygård Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Eierstyring og eiendom

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide

Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Meldingsutveksling i Nord Trøndelag (MUNT) - nødvendigheten av å samarbeide Tanja Skjevik Rådgiver Helse IKT Værnesregionen IT Iver O. Sunnset Prosjektrådgiver Værnesregionen IT Nasjonale satsninger Mer

Detaljer

IKT-STRATEGI

IKT-STRATEGI IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300 eller til postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Dato: 01.02.2016 kl. 15:00 Sted: Nes kommunehus, ordførerkontoret Arkivsak: 15/01247 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær på tlf. 32068300

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Sentral stab og støtte Kommunestyrets vedtak Digitaliseringsstrategi 2018-2020 Innhold Vår digitale visjon... 2 Innledning... 3 Digital tjenesteproduksjon... 4 Fem målområder... 5 1. Brukeren i sentrum...

Detaljer

Stange kommune Sluttrapport for forprosjektet

Stange kommune Sluttrapport for forprosjektet Stange kommune for forprosjektet Forberede elektronisk samhandling mellom pleie og omsorgstjenesten i Stange kommune og Stange legesenter 15.04.2009 Godkjent av: Side 2 av 7 Innhold 1. Sammendrag... 3

Detaljer

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT April 2015 Innledning Roan er en kommune med ca.1000 innbyggere

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg

Prosjektbeskrivelse. Frivillighet og næromsorg Prosjektbeskrivelse Frivillighet og næromsorg 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 3 Mål 3 Rammer og organisering 4-5 Prosjektfaser 6 - Innledende fase - forberedende arbeid 6 - Hovedfase 7 - Sluttfase 7 Møteplan

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide

Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt. Kåre Kyrkjeeide Plan som obligatorisk datasett i Norge digitalt Kåre Kyrkjeeide Arealplan og planregister Hovedmålsettinger for Statens kartverk bidra til å gjøre kommunene i stand til å ivareta oppgavene knyttet til

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Ny langsiktig strategi for Altinn

Ny langsiktig strategi for Altinn Ny langsiktig strategi for Altinn Brønnøysundregistrenes forslag Avdelingsdirektør Cat Holten, Brønnøysundregistrene HVA er Altinn og for HVEM? Utfordringer for offentlig digitalisering Strategiske satsingsområder

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 06.09.2012 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling:

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Digitaliseringsstrategi. - trygghet og tillit til teknologi

Digitaliseringsstrategi. - trygghet og tillit til teknologi - trygghet og tillit til teknologi Utkast til behandling i kommunestyret 18. oktober 2018 BAKGRUNN OG MÅL Digitaliseringsstrategien beskriver sentrale innsatsområder for å møte innbyggerne der de er, yte

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE

VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE EIENDOMSFORVALTNINGSUTVALGET VELHOLDTE BYGNINGER GIR MER TIL ALLE Om eiendomsforvaltningen i kommunesektoren Tilstanden for kommunenes bygninger og kirkene Andel som har svart tilfredsstillende eller bedre

Detaljer

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført)

1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) Eiendomsprosjektet 1. Kartlegge av kommunens eiendomsmasse (utført) 2. FDVU kostnader knyttet til formålsbygg (utført) 3. Tilstandsgrad på eiendomsmassen (utført) 4. Identifisere vedlikeholdsetterslep

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene 3. - 4. januar 2007. professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU

Prosjektet KoBE. Per T. Eikeland. Kursdagene 3. - 4. januar 2007. professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU Prosjektet Per T. Eikeland professor II ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU prosjektleder for, Statens bygningstekniske etat (BE) Kursdagene 3. - 4. januar 2007 disposisjon bakgrunn formål

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 11.03.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014

Handlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014 1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer

Detaljer

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet

Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Fremtidens eldre og egenomsorg Fra tanke til virkelighet Hjemmeboende borgere og digital informasjonsdeling Flemming Bo Hegerstrøm Daglig leder og Gründer i Hospital IT AS Samfunnsregskapet Stillstand

Detaljer

Brukerundersøkelse i barnehagene i Hitra kommune 2012-13 - Resultater og analyse

Brukerundersøkelse i barnehagene i Hitra kommune 2012-13 - Resultater og analyse HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2013/143-1 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: 17.01.2013 Brukerundersøkelse i barnehagene i Hitra kommune 2012-13 - Resultater og analyse Utvalg Møtedato

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013

Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 Trivsel i hverdagen HMS-PLAN 2010-2013 1. Innledning HMS-plan er et redskap for å systematisere og prioritere innsatsene innenfor HMS-arbeidet. Planen baserer seg på de vedtatte styrende målene for HMS-arbeidet

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Administrasjonsutvalget. Dato: 12.03.2013 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00044 Arkivkode: 033

VENNESLA KOMMUNE. Administrasjonsutvalget. Dato: 12.03.2013 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00044 Arkivkode: 033 VENNESLA KOMMUNE Administrasjonsutvalget Dato: 12.03.2013 kl. 9:00 Sted: Ordførers kontor Arkivsak: 13/00044 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde

Detaljer

KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING

KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING PLAN FOR KOMMUNAL EIENDOMSFORVALTNING Del 2 - Mål og handlingsdel 2011-2014 Revidert 31.01.2011 Vedtatt: Revidert Gjerdrum kommunestyre i forbindelse med budsjett, sak 15/11 den 2. mars 2011 Gjerdrum kommunes

Detaljer

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015

Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 1860 Planstrategi for Vestvågøy kommune 2012-2015 Vedtatt i kommunestyre sak 102/12, den 18.12.2012 Datert 26.11.2012 Plan og teknikk Innhold Innledning...3 Vestvågøy kommunes plansystem - status...3 Befolkningsutvikling...4

Detaljer

Tiltaksplan digitalisering 2019

Tiltaksplan digitalisering 2019 Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden 2015 2018. SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

Brukerundersøkelse i skolefritidsordningene (SFO) i Hitra kommune 2014 - Resultat og analyse

Brukerundersøkelse i skolefritidsordningene (SFO) i Hitra kommune 2014 - Resultat og analyse HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: Saksmappe: 2015/4-1 Saksbehandler: Kjell Roar Sæther Dato: 02.01.2015 Brukerundersøkelse i skolefritidsordningene (SFO) i Hitra kommune 2014 - Resultat og analyse

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Mål og strategi for bygningsmessig vedlikehold i St. Olavs hospital

SAKSFREMLEGG. Mål og strategi for bygningsmessig vedlikehold i St. Olavs hospital Sentral stab Økonomiavdelingen SAKSFREMLEGG Sak 16/19 Mål og strategi for bygningsmessig vedlikehold i St. Olavs hospital Utvalg: Styret for St. Olavs hospital HF Dato: 28.02.2019 Saksansvarlig: Jan Morten

Detaljer

MØTEINNKALLING MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

MØTEINNKALLING MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MIDTRE GAULDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Utvalg/styre/råd : Midtre Gauldal kommune Møtedato/tid : Torsdag 11. juni 2009 kl 09.30 Møtested/lokaler : Rådhuset, Formannskapssalen Arkivsak :

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Digitalisering av innbyggertjenester i Oslo. Velferdsteknologi Dialogkonferanse, 28. april 2016

Digitalisering av innbyggertjenester i Oslo. Velferdsteknologi Dialogkonferanse, 28. april 2016 Digitalisering av innbyggertjenester i Oslo Velferdsteknologi Dialogkonferanse, 28. april 2016 Fakta om Oslo kommune Oslo kommune er en av Norges største arbeidsplasser med mer enn 52 000 ansatte, ca 38

Detaljer