Endrede Forretningsprosesser et buildingsmart-prosjekt

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT for prosjekt Endrede Forretningsprosesser et buildingsmart-prosjekt Oslo, 1. juli 2008 Jøns Sjøgren Prosjektleder Sign.

2 Oppdragsgiver Boligprodusentenes Forening Oppdragsgivers adresse Essendropsgt. 3 Postboks 7186 Majorstua 0307 Oslo0307 SINTEF Byggforsk Oppdragsgivers referanse Jøns Sjøgren Prosjektnr./arkivnr. Dato Rev.dato Antall sider Antall vedlegg Gradering Forfatter(e) B Åpen Prosjektleder Sign. Ansvarlig linjeleder Sign. Kvalitetssikrer Sign. Torer F. Berg Svein Willy Danielsen Håvard Bell Torer F. Berg, Ole Jørgen Karud Oppdragsrapport buildingsmart Endrede forretningsprosesser Kort sammendrag SINTEF Byggforsk har oppsummert prosjektet Endrede Forretningsprosessen, en del av utviklings- og implementeringsprosjektet buildingsmart. Rapporten hovedkonklusjon: Det er ikke er dramatiske endringer i arbeidsform, roller eller forretningsmodeller som en konsekvens av bygningsinformasjonsmodellering, e-handel eller andre nye sider ved IKT-bruk. Potensialet for effektivisering, samordning og koordinering av tverrfaglig arbeid i byggeprosessen er likevel stort svært stort. På sikt vil dette også føre til vesentlige endringer i forretningsprosessene, slik det ble uttrykte det på workshopen i januar 2008: Men Endre så lite som mulig i første omgang, utnytt gamle prosesser med de nye redskapene. I byggeprosessens tidligfase ligger det store muligheter og gevinster, og følgelig større endringer i forretningsprosessene. Med flerfaglig kompetanse inne tidlig og samtidig, må de klargjøres hvilke eierforhold, ansvar og kompensasjon dette gir. Det gjelder både for byggherren, byggeprosessens profesjonelle aktører og ikke minst myndighetene. Rettigheter for bruk og eierskapet til bygningsinformasjonsmodellene (BIM) er ikke helt avklart enda, men vil komme når en nå (2008) går over fra fasen med eksperimenter og forsøk, til praktisk bruk i prosjekter. Statsbygg- og Forsvarsbyggprosjekter leder an. Alle aktørene i bygge- og anleggsbransjen vil bli mer eller mindre berørt av buildingsmart, selv om det vil variere mellom aktørene. En oversikt i rapporten viser at det er på toppen av pyramiden eller hos byggherre og bestiller initiativet til en åpen og rask nytteverdi ligger, som deretter gir muligheter til nye, effektive foretningsprosesser for alle aktørene også hos aktører som ikke er direkte involvert i bygge og anleggsprosjekter.

3 Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Sammendrag... 4 Bygningsinformasjonsmodellering og endrede forretningsprosesser. Oversikt Om prosjektet Endrede forretningsprosesser Referanseprosess(er) Aktørperspektiv Byggherre, investor, eiendomsutvikler Forvalter/drifter Programmeringsrådgivere Arkitekter Byggtekniske og installasjonstekniske rådgivere Prosjekt- og prosjekteringsledere. BIM-koordinatorer/- manager Entreprenører Leverandører Programvareutviklere/programvareleverandører Sentrale og lokale myndigheter Konsekvenser for andre; brukere, myndigheter osv Prosessperspektiv Utredningsfasen Programmeringsfasen Skisseprosjektfasen Forprosjektfasen Detaljprosjekteringsfasen Utførelsesfasen Forvaltnings- og driftsfasen Produkt (objektperspektiv) IFC-modellen IDM Information Delivery Manual Standardiserte objekter Åpne standarder og åpent format Informasjon om byggevarer satt i system Notat fra workshop Endrede forretningsprosesser Nye trender Praktisk arbeid med BIM Aktørperspektivet Prosessperspektivet Referanser B :40

4 Forord Høsten 2007 fikk SINTEF Byggforsk et tilleggsoppdrag for å oppsummere prosjektet Endrede Forretningsprosessen, en del av prosjektet buildingsmart, et prosjekt som er støttet av Byggekostnadsprogrammet og Innovasjon Norge. Det som beskrives er i første rekke de muligheter som åpner seg når en går over til å modellere prosjektene elektronisk - bygningsinformasjonsmodellering (BIM) - framfor å prosjektere elektronisk og dokumentere prosjektet gjennom tegninger og beskrivelser. De juridiske sidene er ikke behandlet ut over den utredning/dokumentasjon som er laget av professor dr juris Lasse Simonsen (2006). Erfaringer fra arbeidet med utvikling av BIM-manual for Statsbygg er også lagt til grunn for rapporten, men det vesentligste bidraget kommer fra møter og diskusjoner, og workshop i januar Oppdraget ble gitt av Byggekostnadsprogrammet gjennom Boligprodusentenes Forening v/ Jøns Sjøgren. SINTEF Byggforsk v/ seniorforsker MSc Torer F. Berg og seniorforsker PhD Ole Jørgen Karud har utført oppdraget og Berg har ført rapporten i pennen. Vi takker for de faglige bidrag som er kommet fra engasjerte aktørene, de mange engasjerte organisasjoner og foretak, samt de som har bidratt direkte med utredninger og analyser. Janne Aas-Jakobsen, Jotne EPM Technology, tidligere SINTEF Byggforsk, ledet prosjektet fram til Oslo Torer F. Berg B :40

5 Sammendrag Høsten 2007 fikk SINTEF Byggforsk i oppdrag å oppsummere prosjektet Endrede Forretningsprosessen, en del av prosjektet buildingsmart (støttet av Byggekostnadsprogrammet og Innovasjon Norge). Prosjektet hadde et avbrudd fra 2006 til høsten 2007 og rapporten bygger derfor på deler av arbeidet gjort før 2006, en workshop i januar 2008 samt innarbeiding av en del erfaringer som har kommet i inn den senere tiden. Arbeidets hovedkonklusjon er at det i første omgang ikke er dramatiske endringer i arbeidsform, roller eller forretningsmodeller som en konsekvens av bygningsinformasjonsmodellering, e-handel eller andre nye sider ved IKT-bruk. Potensialet for effektivisering, samordning og koordinering av tverrfaglig arbeid i byggeprosessen er likevel stor. På sikt vil dette også føre til store endringer i forretningsprosessene, men slik Diderik Haug, Statsbygg og Lars Chr. Christensen, Selvaagbygg uttrykte det på workshopen i januar: Endre så lite som mulig i første omgang Utnytt gamle prosesser med nye redskaper Vi er derfor i starten av en utvikling som i et lengre perspektiv vil endre det meste av dagens forretningsprosesser kanskje slik elektronisk post og internett har endret vår hverdag: Dramatisk, men for oss som har vært med, oppleves det egentlig ikke slik. I byggeprosessens tidligfase ligger det store muligheter og gevinster, og følgelig vil en møte store endringene i forretningsprosessene der. Skal en kunne utnytte flerfaglig kompetanse tidlig i et prosjekt må de klargjøres hvilke eierforhold, ansvar og kompensasjon slike muligheter gir. Det gjelder både for byggherren, byggeprosessens profesjonelle aktører og ikke minst myndighetene. Sentralt i de endrede forretningsprosessene står bygningsinformasjonsmodellen, BIM en. Hvem eier den og hvilke regelverk gjelder eller bør skapes for eierskapet og bruken? Professor dr juris Lasse Simonsen uttrykker det slik 1 : Prosjekteringsmaterialet som utarbeides av rådgiverne, vil i en viss utstrekning være beskyttet mot bruk av andre. Dersom materialet har såkalt verkshøyde (åndsverkkvalitet), vil det være knyttet opphavsrett til verket, jf åndsverkloven av 12. mai 1961 nr. 2. (Terskelen er likevel høyere enn det mange later til å tro.) Dette gir i utgangspunktet rådgiveren enerett til å råde over materialet, jf åndsverkloven 2. Selv om prosjekteringsmaterialet ikke skulle ha den nødvendige verkshøyden, vil imidlertid andres adgang til å benytte materialet være begrenset etter markedsføringsloven av 16. juni 1972 nr 47, se 1, 7 og 8. Denne beskyttelsen av rådgiverens produksjon er utgangspunktet for reglene i NS 8401 punkt 6.1 om rettigheter til prosjektmaterialet. Etter denne bestemmelsens første ledd første punktum gis oppdragsgiveren en begrenset rett til å bruke det materialet som er utarbeidet av den prosjekterende. Materialet kan benyttes til «gjennomføring av prosjektet, senere drift, vedlikehold, ombygging eller påbygging». Videre iflg. Simonsen: Det vil være rasjonelt for større oppdragsgivere å bygge opp erfaringsbaser for ulike typer bygningselementer, ulike typer rom, etc. Disse «standard»-elementene må kunne brukes fritt av 1 Se vedlegg C B :40

6 senere rådgivere, uavhengig av hvem som i sin tur var opphavsmann til produktet. Hvor langt man kan gå i så måte etter gjeldende NS 8401, er noe uklart og bør fastlegges nærmere. Rettigheter for bruk og eierskapet til BIM en er, slik Simonsen påpeker ikke helt avklart enda, men dette vil komme når en går over fra fasen med eksperimenter og forsøk, til bruk i prosjekter. Statsbygg og Forsvarsbygg er sentrale i denne utviklingen. Disse to sammen med foretak som Skanska og Selvaagbygg enkelte andre, opptrer som krevende kunder. De har innsett at det er bestilleren som må stille krav til bruk av avansert IKT for at dette skal benyttes i den sammensatte byggeprosessen. Den endrede forretningsprosessen starter her. Skal bruken av avansert IKT få gjennomslag for de mange aktørene som samarbeider på kryss og tvers i bygge- og anleggsprosjekter, må informasjonsflyten fungere sømløst. Dvs. at teknologien som ligger bak samt utvekslingsformater må være omforente, helst åpne og standardiserte og internasjonalt akseptert. IFC og IFD er slik teknologi, som hvis den utvikles og utnyttes riktig, bidrar positivt til at aktører som baserer seg på den, raskt vil skape grunnlag både for ny forretningsvirksomhet og endre/videreutvikle den eksisterende. Vi tenker da særlig på programvareleverandører (for programmering, 3D-DAK, modellservere, prosjekthotell, mengdeberegning, kalkulasjon + alle spesialprogram for tekniske installasjoner og sjekkere av ulikt slag, osv.). Det er de samme aktørene som tidligere som i første omgang vil står sentralt i den endrede IKTbruken, det prosjekterende arkitektene og rådgiverne. Det som endrer seg for dem er når de starter samarbeidet og grunnlaget de utveksler seg i mellom via en modelserver eller direkte. Organiseringen av dette, tidepunktene for og rammene rundt samarbeidet, rettigheter og ansvar må utredes videre. Programmeringsfunksjonens innpass i utviklingen av prosjekteringsgrunnlaget og som byggherrens redskap gjennom prosessen er også en ny og kanskje epokegjørende endring. Videre er det skapt behov for koordinering av IKT-informasjonen, særlig i forhold til innføring og bruk av BIM er. I første omgang legges oppgaven til IKT-spesialister, men forskjellige aktører som arkitekter, rådgivere, entreprenører og byggherrer kvalifiserer seg til rollen. Det ser ut til at prosjekteringsledelse og prosjektledelse kan få BIM-koordinering som tilleggsoppgave. Byggevareleverandører gjennom sine ulike bransjetiltak, står for den største innsatsen for å få e- handelen utbredt og innarbeidet i næringen. Dette er nøkkelaktiviteter for å få det store antallet utførende bedrifter til å øke sin IKT-satsing. Når BIM ene enkelt kan tilpasses planlegging, bestilling, levering og plassering materialer og komponenter i prosjektene, vil det ikke være noen vei tilbake forretningsprosessen blir endret. Forvaltere og driftere vil også få nye muligheter til å planlegge, styre og følge opp sitt arbeid. Forsvarsbygg setter dette som første prioritet i sin begrunnelse for satsing på BIM. For dem er det avgjørende at avanserte tekniske system og utstyr fungerer optimalt, over lang tid, at en kan simulere og planlegge utskifting og endringer. Ikke minst har de behov for, til enhver tid, å ha oversikt over og tilgang til leverandørens produkter på en standardisert og omforent måte. Sist, men ikke minst vil en oppleve endrede forretningsprosesser som en konsekvens av myndighetenes satsing på avansert IKT-bruk. Byggsøk, med sine moduler er allerede i ferd med å lette saknadprosessen vesentlig, og nå står innarbeidingen av plandelen for tur. Det er et system til hjelp for forslagsstillere med å gjennomføre planprosessen, og utarbeide gode planforslag. B :40

7 Bygningsinformasjonsmodellering og endrede forretningsprosesser. Oversikt Faser Aktører Byggherre, investor, eiendomsutvikler Utredning Programmering Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Produksjon Forvaltning og drift Utnytte bruk og gjenbruk av BIM. Krever at byggherren kontraktfester leveransen og ansvaret, tar tilretteleggings og initieringskostnaden. Byggherren starter sjekking av ulike forhold, og bygger opp programmerings BIM en krav og kontrollgrunnlag. Beslutte valg av alternativ som skal utredes/prosjekteres videre, og brukes som grunnlag for forhåndskonferanse. Grunnlag for estimat/kalkyle Følge opp nødvendig detaljering fram til Søknad om rammetillatelse. Her vil man ønske å gjøre en kalkyle. Rekvirere ev. sette ut konkurranse om videreutvikling av detaljprosjekt-bim. Her vil man gjøre et mer kvalitativt budsjett basert på mengdeuttak. Overføre BIM en til videre bruk for de utførende. Mottar Utførelses- BIM en som As- built- BIM Stadfeste (ev. etablere) prosjektets fellesmodell (på modellserver) som grunnlag for arkitekten og øvrige faglige aktørers arbeid. Legge inn krav i Programmerings-BIM en som grunnlag for kontroll og senere sjekker og kvalitetskrav. Fellesmodellen starter som Programmerings-BIM og eies, forvaltes videre av byggherren Byggherrer (profesjonelle) kan ha BIM-management som sin prosjektstyring, eller kjøpe det som en rådgivingstjeneste. Overføre As-built- BIM som grunnlag for forvaltning og drift. Byggeier, forvalter, drifter Programmeringsrådgivere (byggherren) Erfaringer fra FDV utredes og begrunnes som forutseninger og krav. Ev. deltakelse i arbeidet med utredninger og krav, også med tilpassing for BIM FDV-erfaringene innarbeides i programmerings- BIM en input fra FDV-system. Programmerings- BIM en etableres med grunnlag i bruks-, funksjons-, arkitektoniske og tekniske krav Simulering av ulike drifts- og forvaltningssituasjoner. Sjekke modellen mot FDV-krav på ulike stadier i prosjekteringsprosessen Benytte programmerings- BIM en som grunnlag for krav og kontroll/referanse (sjekking) i ulike faser av prosjektet og for ulike leveranser, valg av løsninger. Oppdatere Programmerings-BIM en i forhold til beslutninger og endinger. Delta i vurderinger av kontrollopplegg og sjekking Modellere omdisponering og omprosjektering av lokaler/deler av bygget. Output til FDVsystem Arkitekter Kan delta som prgrammeringsrådgiver Benytte programmerings-bim en ved endringer og viktige avgjørelser/ beslutninger i prosjekteringsfasen. Legge inn krav i Programmerings-BIM en som grunnlag for kontroll og senere sjekker og kvalitetskrav, samt for evaluering og bruk i forvaltnings og driftsfasen Modellere videre på grunnlag av programmeringsmodellen eller med egnet verktøy modellert i 1 til 1 BIM av prosjektet arkitekt-bim en. Modellere alternativ for valg av konsept Videreutvikle designet (arkitektur og planløsninger). Eksportere grunnlag til modellserver og/eller til andre fags modeller. B :40

8 Aktører Byggtekniske og tekniske rådgivere Faser Prosjekt- og prosjekteringsledere. BIM-koordinator Utførende/ entreprenører Utredning Programmering Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Produksjon Forvaltning og drift Importere grunnlag/data fra andre fag i fra modellserver og/eller fra andre fagmodeller. Utvikle egne objekter som inneholder egenskaper og detaljer som gir arkitektonisk spillerom og teknisk funksjonelle og gode løsninger. Kombinere prosjekteringsledelse med BIM-management. Rollen som ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og kontrollerende kan være integrert i funksjonen, inkl. elektronisk dialog med lokale byggemyndigheter. Rådgivere trekkes inn for å bidra med grunnleggende erfaringer/system som programkrav. BIM-koordinatorrollen kan tilbys som en del av rådgiverfunksjon. De utførende trekkes inn for å bidra med grunnleggende erfaringer om produksjonsopplegg. Importere grunnlag for eget prosjekteringsarbeid fra fellesmodell/ modellserver og/eller arkitektmodellen eller fra programmeringsmodellen, eventuelt bygge opp egen fagmodell og/eller fagspesifikke modeller. Eksportere resultatet fra fagmodellen tilbake til fellesmodell/ modellserver eller andre fags fagmodeller. Utvikle egne objekter som inneholder egenskaper og detaljer som gir teknisk funksjonelle og gode løsninger, og som kan forbedres og gjenbrukes. Kombinere prosjekteringsledelse med BIM-management. Rollen som ansvarlig prosjekterende og kontrollerende kan være integrert i funksjonen, inkl. elektronisk dialog med lokale byggemyndigheter. De utførende trekkes inn for å bidra med erfaringer om produksjonsopplegg for aktuelle alternativ. Entreprenøren tar over ansvaret for å berike og bruke Utførelses-BIM en til egen produksjonsplanleggingen, produksjon og kontroll, inkl. underentreprenører og leverandørers deltakelse. Overlevere Utførelses-BIM en som As- built-bim til Byggherren De utførende samarbeider med forvalteren i garantitiden. FDV- BIM en oppdateres. B :40

9 Aktører Faser Utredning Programmering Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Produksjon Forvaltning og drift Entreprenøren tar (alternativt) over ansvaret for detaljprosjektering inkl. og prosjektering av produksjonsdetaljer og produksjonsplanleggingen Avhengig av gjennomføringsmodell tar entreprenøren ansvarer for prosjektet inkl. BIMkoordinering fom. byggeprogram, skisseprosjekt eller forprosjekt. Rollen som ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, kontrollerende og utførende er integrert i rollen, inkl. elektronisk dialog med lokale byggemyndigheter. Leverandører Leverandører av tekniske system trekkes inn for å bidra med grunnleggende erfaringer Byggevareprodusenter Elektroniske bestillinger og oppfølging av FDVleveranser Programvareleverandører Sentrale og lokale myndigheter Tilby Byggsøk Plan med på elektroniske kart, reguleringsplaner m. m, som utvidet grunnlaget for bruk av BIM Ev. ta ansvaret for detaljprosjektering av spesialleveranser inkl. produksjonsplanleggingen Gjennom sine systemer, elektroniske kataloger og datablad o.l. tilby grunnlag for alternative komponent-, utstyrs- og materialvalg. Elektroniske bestillinger og oppfølging av prosjektleveranser Modellservertjeneste som regulerer tilgang, versjonskontroll, osv. etter de retningslinjer som trekkes opp i prosjektet og fag-/ fase-/ prosjektspesifikke regler for inn- og uthenting av data. Tilpassing av DAK/3D-prgramvare til behandling objektorienterte bygningsinformasjonsmodeller inkl. inn- og uthenting av data. (Videre)utvikle- og implementere åpne standarder som IFC og IFD i programvaren Utnytte og utvikle eksisterende og ny tjenester i kombinasjon med bygningsinformasjonsmodeller og åpen standarder Mulighet for innlegging av offentlige krav i programmeringsmodellen. Tilby sjekking av bygningsinformasjonsmodellene mot off. regler på ulike stadier i utviklingen av prosjekter. Elektronisk byggesaksbehandling. B :40

10 1 Om prosjektet Endrede forretningsprosesser I 2005 og 2006 ble prosjektet "BIT-Bygg og IFC i Byggenæringen" gjennomført, med betydelig deltakelse fra næringens mange buildingsmart aktører. Figur 1 buildingsmart og IFC-prosjektet med Endring i forretningsprosesser som et delprogram Som det går fram av det opprinnelige programmet la en vekt på å få fram referansemodell for morgendagens verdikjede, etablere eksempel gjennom indeksbygg, m.m. Dette er ikke fulgt opp og dokumentert spesielt, men lagt grunnlaget for andre sider ved buildingsmart-utviklingen. I denne rapporten fokuseres det på endringer i samhandlingsgrensesnitt, samt hvilke muligheter og utfordringer de setter. I rapporten velger vi å se de endrede forretningsprosessene i tre perspektiv, aktør-, prosess- og produkt/objektperspektivet. I tråd med arbeidene tidligere i prosjektet samler vi endringene i en oversiktsmatrise som en oversikt. B :40

11 2 Referanseprosess(er) Det er svært mange og varierte forretningsprosesser i gjennomføringen av byggeprosjekter. Tar en også med arbeidet med å utrede behov og muligheter, og forvaltningen av bygget, øker antallet. Skal en se prosessene i et internasjonalt perspektiv utvides antallet ytterligere. Da det er viktig å gå skrittvis fram velger vi i denne rapporten å fokusere på de endringene som ser ut til å komme først, og som ikke krever de største omleggingene. Helt siden starten av prosjektet valgte man å legge den tradisjonelle hovedentreprisen til grunn som referanseprosess. Denne er godt illustrert i Byggherrens prosjektstyringsnøkkel. Tradisjonell gjennomføringsmodell fra prosjektet Byggherren i Fokus 2. Utrede behov Etablere brukerorganisasjon Definere programkrav Programprosess innredning/ følge opp byggeprogram Følge opp innredningsprogram Bruk Bruker / Marked Utrede behov og muligheter Prosjektdefinisjon PD PD Prosjektplaprogram Bygge- PP PP BP BP Vurdere Programutvikling Skisse og Detaljprosjektering 1 gjennomføringsstrategi forprosjektering 5 Utførelse og avslutning 6 FDVU / FM Funksjon, estetikk, teknikk Utarbeide byggeprogram Følge opp programkrav Utarbeide kravspesifikasjon Kontrollere og godkjenne utført kvalitet Følge opp garantiarbeider Prosess Planlegge og org. programmering Planlegg og org. forprosjekt Planlegge og org. detaljprosjekt Planlegge og organisere utførelse Byggeier / Prosjekteier Økonomi, kontrakt Kontrahere evt. programkons. K1 K1 Kontrakt Kontrahere prosjekterende K2 K2 BYGGHERRENS PROSJEKTSTYRINGSFUNKSJONER Kontrahere prosj./ utførende K3 K3 Kontrahere utførende K4 K4 Programmering Rådgiving byggeprogram Søknad om rammetillatelse Søknad om igangsettingstillatelse Anmodning om ferdigattest Overlevering As-built tegninger, tekniske løsninger TEGNFORKLARING Prosjektering Skisse-/forprosjektering Detaljprosjektering Oppfølging utførelse Primæraktivitet byggherre Sekundæraktivitet byggherre FDVU-dokumentasjon av produkter og funksjonalitet Evt. forlengelse av tidligere aktivitet byggherre Milepæl/Byggherrebeslutning Utførelse Produksjon / Utførelse Garantiarbeider Byggforsk des Figur 2.1 Byggherrens prosjektstyringsnøkkel. Tradisjonell gjennomføringsmodell. Fra Byggherren i fokus. Videre legges de norske kontraktstandardene NS 8401, NS 8405 og NS 3431 til grunn (Simonsen 2006 Vedlegg C). Arbeidet knyttet til Byggherren i Fokus viser til grunnleggende gjennomføringsstrategi for prosjekter som går igjen hos ulike byggherrer mht organisasjon, kompetanse, kultur, tradisjoner, ulike konkurranse- og beslutningsregimer (offentlige og private), ulike prosjekter mht størrelse, 2 Internettreferanse til rapporten Byggherrens prosjektstyringsnøkkel B :40

12 kompleksitet og funksjoner, og ulike typer gjennomføringsmodeller (organisering, kontrahering, kontraktsformer, entrepriseformer). Sett i et byggherreperspektiv starter disse (sammen med brukere) med å utrede behov og muligheter, deretter å vurdere gjennomføringsstrategi, for så å delta aktivt i programmeringen (utarbeide, planlegge og ev. å kontrahere programmeringskonsulenter). Det videre arbeidet for byggherren er å følge opp og kontrollere at funksjonelle, estetiske og tekniske krav bli oppfylt, kontraheringen gjennomføres (avhengig av hvilken gjennomføringsstrategi som velges), at organiseringen og prosessene går som forventet og i henhold til budsjett og kontrakter. I rapporten Byggherrens prosjekteringsnøkkel viser en til at enkelte byggherrer bygger opp sine prosjekter med utstrakt grad av samarbeid tidlig i prosessen, for så å benytte et totalentreprisekonsept forhandlet eller i konkurranse, videre i prosessen. Denne fremgangsmåten vil også kunne være egnet ved bygningsinformasjonsmodellering. I figur 2.2 er de klassisk fasene eller funksjonene listet slik de blir benyttet i et utkast til BIMmanual. Inndeling i funksjoner/faser brukt i denne manualen Innhold, omfang og detaljeringsgrad Behovsutredning. Krav Krav/behov, analyser 0 Byggeprogrammering Funksjoner, relasjoner, prinsipielle løsninger 1 Skisseprosjektering Skisser, alternativ, pris, forhåndskonferanse 2 Forprosjektering Valg av alternativ, avklaringer, pris, rammesøknad 3 Detaljprosjektering Valg av byggesystem, detaljering, beskrivelse Kontrahering av entreprenør Anbud, entreprise, kontrahering, igangsettingssøknad 4 Bygging Gjennomføring, kontroll, ferdigstilling Overtakelse Overtakelse, prøvedrift, garanti 5 Drift Drift. Forvaltning Figur 2.2 Fasene i et byggeprosjekt vist i en generell og grov form til venstre og med et mer detaljert innhold til høyre. En felles BIM Fellesmodellen bygges opp gjennom innlegging av data og informasjon fra fagmodellene. Dette gjøres etter bestemte regler og dataene/informasjonen behandles for eksempel i en IFC-modellserver, men de forskjellige fagene vil primært arbeide i sine fagmodeller. Figuren nedenfor viser sammenhengen mellom fellesmodellen og fagmodellene. Bygningsmodell i IFC-format Fellesmodell Innlegging og uthenting av data på IFC-format Fagmodell 1 Fagmodell 2 Fagmodell 3 Faginterne modeller Fagmodellen modelleres i den enkelte (fag-)aktør programvare som er utviklet/tilpasset de ulike fagene. Kravet fra en byggherre vil være at fagmodellen(e) skal kunne importere, behandle og eksportere objekter i IFC-format. I tillegg kommer de ulike faginterne modellene som kan modeller detaljer og eller fagspesifikke problemstillinger. Det stilles ikke formatkrav til disse hvis de ikke skal legge ut eller hente data fra modellserveren. Figur 2.3 Figuren viser sammenhengen mellom fellesmodell, fagmodeller og faginterne modeller. Mer om fellesmodell, de forskjellige fagmodellene og sammenhengen mellom dem i kapittel 4. B :40

13 3 Aktørperspektiv 3.1 Byggherre, investor, eiendomsutvikler Ser en bruken av buildingsmart og bygningsinformasjonsmodellering i et aktørperspektiv, er det åpenbare gevinster hos byggherre/bruker. Det blir en enklere dialog mellom aktørene, og muligheter for gjenbruk av konsept, deler av konsept, tekniske løsninger (konsept), design/preg og detaljløsninger. Det ligger også praktiske muligheter for sjekking av at ulike krav blir ivaretatt utover i prosjekteringen og kvaliteten i prosjekteringsmaterialet kan øke gjennom nye typer sjekking og kontroll. Sist, men ikke minst gir det mulighet til visualisering av alternative løsninger og derved øke forståelsen og aksepten hos brukere. Bruken og nytteverdien som Statsbygg ser er derfor gjengitt nedenfor 3. Figur Statsbyggs informasjon om BIM på sin hjemmeside. 3 Statsbygg. Bruk og nytteverdi av BIM. Bygningsinformasjonsmodell/Bruk-og-nytteverdi-av-BIM/ ( ) B :40

14 Forsvarsbygg satser på innføring av buildingsmart gjennom sitt prosjekt på Haakonsvern i Bergen. Forsvarsbygg begrunner sin satsing på nytteeffekten i forvaltnings- og bruksfasen, særlig for bygg som har omfattende og kompliserte tekniske installasjoner. De ser derfor nødvendigheten av å trekke inn rådgivere, eventuelt leverandører av tekniske anlegg tidligere i prosjekteringsfasen og samtidig fokusere på (åpne) standardiserte spesifikasjoner som gir oppdragsgiver (forvalterne) mulighet for å sammenligne/vurdere ytelser og kvalitet. Samtidig bidrar prosjektet til å aktivisere leverandører i arbeidet med å utvikle datablad og informasjon i åpne standardiserte format. Figur Rambøll Arkitekter om BIM-prøveprosjektet for Forsvarsbygg. Entreprenører som utbyggere og byggherrer ser også nytten, særlig gjennom standardisering av større eller mindre deler av konsepter, for så enkelt å kunne modellere de ulike (bolig)prosjektene. Det er særlig Selvaagbygg og Skanska som er mest aktive. Effekten for dem er stor likhet i hele, deler og/eller detaljer i prosjektene, for derved å redusere tiden det tar å utvikle et prosjekt, redusere feil og gjøre hele prosjekterings- og byggeprosessen mer forutsigbar. Særlig den siste tilnærmingen bidrar til å endre designernes (arkitektenes) oppgaver i hvert enkelt prosjekt. Designoppgaven blir mer en konseptutvikling for at en deretter kan utnytte modelleringsverktøy til rask og enkel utvikling av prosjekter. Figur Skanska sin industrialiserte prosess, der bruk av IKT og BIM står sentralt. B :40

15 Figur viser hvordan man i et byggherreperspektiv kan se bygningsmodellen(e) i forhold til de tradisjonelle prosjektstyringsfunksjonene. Figuren viser at byggherren bør/må ta et ansvar, engasjere seg i eller legge til rette for modelleringen. Kombineres dette med utredning, dokumentasjon av krav og programmering, vil dette bli en naturlig start på modelleringen. Figur BIM lagt inn mellom byggherrens styringsfunksjoner og de øvrige BA-aktørenes oppgaver. Merk at BIM en (kan) bestå av ulike fagmodeller. Disse vil være spesialisert for de ulike fag/aktører, men skal kunne kommunisere mot en fellesmodell. Illustrasjonen viser at den (kan) bygges opp av byggherren/programmeringsrådgiveren og deretter bli fellesmodellen. Endringer for byggherrer Byggherre (utbygger/investor) ser ut til å få en stor gevinst ved bygningsinformasjonsmodellering, men det krever at de tar ansvaret for å tilrettelegge for modelleringen - og kostnaden med dette. Byggherren (profesjonelle) kan velge å innføre BIM-management som en funksjon i sin prosjektstyringsoppgave, eller å kreve dette ivaretatt av prosjekteringsleder eller legge det som en egen funksjon. Engangsbyggherrer står i en annen stilling. Særlig dersom de ikke selv ønsker å etablere BIM og BIM-managementfunksjonen. Da må motivet ligge hos prosjekteringsorganisasjonen som ev. selv ser nytten i å bruke BIM-prinsippet. I totalentrepriser kan motivet ligge i entreprenørens ønske om å benytte BIM. Nytten ved å bruke BIM for byggherren ligger ikke minst i det å kunne sjekke ulike forhold, kontrollere at prosjektet utvikler seg slik kravene er satt og lagt inn i byggeprogrammet og at driftsforutsetninger hensyntas. Byggherrer (profesjonelle) setter krav om formater og kommunikasjon i sine prosjekter. Statsbygg og Forsvarsbygg setter begge krav om at IFC-format skal benyttes, men aksepterer at andre formater benyttes i og mellom fagmodeller. B :40

16 Eierskapet til fellesmodellen fram til og med prosjektering kan (bør) være byggherrens. Dersom den ikke er det, må det settes klare kriterier for tilgang, bruk og eierrettigheter. Enkelte firma tilbyr modellservertjenester (bl.a. EPM Technology). Modellserveren vil da ha regler for tilgang, versjoner, osv. etter de retningslinjer som trekkes opp i prosjektet og fag- /fase-/prosjektspesifikke regler for inn- og uthenting av data. Byggherren kan legge opp til overføring av modell/tilgang for bruk i utførelsesfasen og til forvaltningsfasen. Dette må hjemles i avtaler, samt innhold/detaljeringsnivå på de data som følger overføringen(e). Spørsmål som er reist fra byggherrer, men ikke avklart: Kan byggherren benytte en BIM for et prosjekt som utgangspunkt for et neste prosjekt? Hva med opphavsrettigheter for arkitekt, rådgivere, entreprenør? Hvordan kan byggherren formulere det han ønsker å få og samtidig rydde unna detaljer og informasjon som ikke er ønskelig? Hvordan bruke BIM en i konkurranser slik at en kan sammenligne ulike alternativ uten å ødelegge fellesmodellen? Byggherren stiller krav gjennom sitt kravs-, funksjons-, bruks-, og estetiske program. Hvordan sikres slike krav gjennom de forskjellige faser, når kravene omdannes til verdier og løsninger? Lages det ulike utgaver av fellesmodellen(e) eller ligger den grunnleggende modellen (programmerings-bim en) som referansemodell? Vil fremtiden gjøre det mulig å teste om et bygg vil tilfredsstille kravene i reguleringsplaner og lokale bestemmelser uten å legge for stor innsats i utarbeidelsen? Vil det være mulig å få rammetillatelse på dagen, dersom prosjektet oppfyller alle krav? 3.2 Forvalter/drifter Bygninger brukes for å dekke behov for arealer og funksjoner over (lang) tid. Hovedgevinst ved bruk av BIM for forvaltere er å få modellert alle forhold/objekter som er viktig for forvaltningen, driften, vedlikeholdet, osv. Dette er en av de viktigste årsakene til at Forsvarsbygg nå legger seg i front av BIM-utvikling og BIM-bruk. De legger særlig vekt på at ulike (drifts)tekniske forhold kan simuleres og/eller at egenskaper ved materialer og komponenter kontrolleres før innkjøp/installering/bruk. Med mange leverandører og leveranser krever de at slike egenskaper blir dokumentert og formidlet i et åpent, standardisert format (IFC). Ved også å legge eksisterende bygg inn i en BIM, noen kaller dette tynne BIM er 4 kan ulike endringer og ombygginger simuleres, og utstyr og forskjellige objekter identifiseres/registreres. Dette krever at slike egenskaper blir dokumentert og formidlet i et omforent eller standardisert format (IFC). Endringer for forvaltere/driftere Direkte engasjement i utvikling av nye prosjekter allerede på krav/programmeringsstadiet gjennom å presentere drifts- og vedlikeholdskrav og gode tekniske løsninger Økt muligheter for standardisering og effektivisering av innkjøp. Simulering av ulike drifts-/forvaltningssituasjoner Sjekke prosjektet (modellen) mot omforente krav på ulike stadier i prosjekteringsprosessen Modellere omdisponering og omprosjektering av lokaler/deler av bygget Input til ev. output fra vedlikeholdssystem Input til ev. output fra tekniske system 4 Med tynn BIM menes en BIM som ikke har blitt utviklet fra programmering, skisseprosjekt osv, men generert fra et ferdig oppsatt bygg. B :40

17 3.3 Programmeringsrådgivere I Norge har programmeringsrådgivere engasjert seg aktivt i utviklingen av BIM. Dette er et arbeid som ligger langt fremme internasjonalt. Når programmeringsrådgivere sammen med eller på oppdrag fra byggherren starter arbeidet med grunnlaget for modelleringen, bidrar dette til å klargjøre og skape en forståelse for prosjektets omfang og innhold også for brukere. Byggeprogrammet får en form som både gjennom tekst, enkle modeller (boblediagram, nærhetsdiagram osv.) og kostnadsparametere, kan holde byggherre og brukere løpende à jour med utviklingen i prosjektet. Når byggherren velger modellering av sitt prosjekt, vil byggeprogrammeringen være første trinn i oppbyggingen av prosjektets fellesmodell gjennom utvikling av byggherrens eller programmeringsrådgiverens fagmodell. Fremtidens bygg må utvikles gjennom krevende byggherrer. 3D, simulering og kreativitet i de ulike fagene må involveres for å skape innovasjon i denne fasen. Endringer for programmeringsfunksjonen Programmerings-BIM en blir byggherrens programmeringsredskap og samtidig starten på prosjektets fellesmodell. Simulerings-BIM'er må brukes for å utvikle fremtidens bygg. Fagekspertise må involveres. Gi byggeprogrammet en ny og aktiv dimensjon ut over (kun) å være byggherrens bestillingsdokument. Profesjonalisere programmeringsfunksjonen som løpende dialog mellom aktørene (byggherre/brukere/forvalter og arkitekter, rådgivere, entreprenører og leverandører). Benytte byggeprogrammet (programmeringsmodellen) som grunnlag for kontroll/referanse i ulike faser av prosjektet og for ulike leveranser. La byggeprogrammet (Programmerings-BIM en) utgjøre kravsystemet som kontinuerlig oppdateres mht. valg av løsninger, endringer og viktige avgjørelser/beslutninger i prosjekteringsfasen. Ajourføre programmerings-bim en med innholdet i FDV-BIM en som erfaringstilbakeføring. 3.4 Arkitekter Det praktiske arbeidet for arkitekter som er aktive brukere av DAK (2D og/eller 3D), vil ikke by på større endringer i forretningsprosessen eller det praktiske arbeidet. Men når arkitektenes leveranser til oppdragsgiveren går over fra å være tegninger til å være (del)modeller, stiller det andre og vesentlige spørsmål om rettigheter til design, preg og valgte løsninger, og hvordan dette kan gjenbrukes og av hvem. Figur Fra Arkitektbedriftenes serie om dataflyt. Siste bidragsyter var Halvor Sandbu og Frode Saltskjelvik fra Arktis, leverandør av Archicad. ( ) B :40

18 Å kopiere design og ideer er det tradisjon for blant arkitekter og ellers i BA-næringen. Det er slik utviklingen både av design og tekniske løsninger går fremover. Gjennom utvikling og bruk av BIM står vi imidlertid ved et veiskille, da det nå vil bli enklere for andre enn fagfolk av samme yrkeskategori å (gjen)bruke hele eller deler av modellene. Oppsummeringen på dataflyt-seminarene (se fig ) handlet egentlig om overgangen fra å tegne i 2-D til 3-D og samtidig ikke lenger tegne streker, men objekter som bærer informasjon. Halvor Sandbu og Frode Saltskjelvik fra Arktis oppsummerte det slik: Et veggobjekt alene i 3-D er en BIM! Dette har faktisk vært tilgjengelig for arkitekter i år. Men det har ikke vært etterspurt og helt klart, informasjonsmengden i dagens programmer med selvdefinerte biblioteker er noe helt annet enn den gangen. Samarbeidet om utvikling av modeller i tidlig fase vil gi arkitektene nye utfordringer da aktører som tekniske rådgivere og forvaltere/driftspersonell vil kunne komme med sine konsepter og prinsippløsninger tidligere. Rollen som BIM-koordinator eller BIM-manager kan komme som en tilleggsfunksjon i gruppekontrakter eller prosjekteringsledelse. Endringer for arkitekter Ta i bruk verktøy som bygger opp arkitektmodell (og prosjektets fellsmodell) til 1 til 1 modell, enten fra programmeringsmodellen eller fra grunnen av. Videreutvikle designet (arkitektur og planløsninger). Skape grunnlaget for andre fag. Eksport til modellserver og/eller til andre fag(modeller). Innarbeide objekter fra andre fag. Import fra modellserver og/eller fra andre fag(modeller). Utvikle egne objekter som inneholder egenskaper og detaljer som gir arkitektonisk spillerom og teknisk funksjonelle og gode løsninger. Levere grunnlag for andre fag i ulike faser i prosjekteringsprosessen (fra skisseprosjekt via forprosjekt til detaljprosjekt). Spørsmål som er reist fra arkitekter, men ikke avklart: Kan byggherren benytte en BIM for et prosjekt som utgangspunkt for et annet prosjekt der arkitekten ikke deltar? Kan byggherren benytte samme design/preg i senere prosjekt(er) der arkitekten ikke deltar? Hvordan kan en levere kun det som er kravet (i henhold til kontrakt) i de ulike prosjekteringsfaser (skisseprosjekt med kun det et skisseprosjekt skal inneholde). Bør ariktekten(e) kombinere prosjekteringsledelse med BIM-management? 3.5 Byggtekniske og installasjonstekniske rådgivere For enkelte rådgivere betyr bruken av BIM mindre endringer, for andre større. For tekniske rådgivere og/eller leverandører av tekniske installasjoner vil de kunne bli store, for dem med ansvar for beregninger av statiske forhold o.l. trolig mindre. Men alle vil kunne benytte modellene som grunnlag for sine beregninger og installasjoner som deretter blir integrert i modellene som løsninger. Det som trolig blir den største endringen (hvis byggherrene ønsker det) er muligheten rådgivere vil få til å påvirke prosjektene tidligere enn nå, med alternative tekniske konsept som ev. kan simuleres, visualiseres og gi sikrere holdepunkter for valg av konsept i tidlige fase. Endringer for byggtekniske og installasjonstekniske rådgivere Økt mulighet for å tilføre prosjektene sitt fags erfaring tidlig(ere) B :40

19 Hente grunnlag for eget prosjekteringsarbeid fra arkitektmodellen (eller fra programmeringsmodellen), eventuelt for å bygge opp egen fagmodell og/eller sine fagspesifikke modeller. Eksportere resultatet fra fagmodellen tilbake til fellesmodell (modellserver) eller andre fags fagmodeller. Utvikle egne objekter som inneholder egenskaper og detaljer som gir teknisk funksjonelle og gode løsninger, og som kan forbedres og gjenbrukes. Spørsmål som er reist fra byggtekniske og installasjonstekniske rådgivere, men ikke avklart: Kan byggherren benytte en BIM for et prosjekt som utgangspunkt for et annet prosjekt der de samme rådgiverne ikke deltar? Hvordan utnytte rådgivernes erfaringer og forslag tidlig i prosjektprosessen, før de normalt tildeles oppdraget? Bør rådgiver(e) kombinere ev. prosjekt- og prosjekteringsledelse med BIMkoordinering/BIM-management? 3.6 Prosjekt- og prosjekteringsledere. BIM-koordinatorer/- manager Både prosjektleder og prosjekteringsledere får endrede roller ved bruk av BIM. Noe avhengig av hvordan en velger å organisere modelleringen må prosjekt-/prosjekteringslederen ha inngående kjennskap til edb-tekniske forhold rundt bygningsinformasjonsmodellering. Dersom en velger å samle all informasjonen på en server, for eksempel på en modellserver, kan en velge å benytte en spesialist fra denne tilbyderen, til koordinatorrollen. Enkelte større byggherrer eller flergangsbyggherrer vil kunne legge denne oppgaven til sine prosjekt-/ prosjekteringsledere. Dette ikke bare vil få stor betydning for de valg som skal gjøres mht programvare, overføringsformat, og gjennomføringsprosesser, men også for kriterier for, og utvelgelse av rådgivere og entreprenører osv. Figur AECbytes artikkel om BIM Manager: noe som nå alle må ha? ( ) Andre enn byggherrens prosjekt-/prosjekteringsleder eller de han utnevner, kan også ta oppgaven som BIM-koordinator. Dette avhenger at hvem som krever eller velger å benytte BIM. Det kan for eksempel være arkitektkontoret, rådgiverne eller entreprenøren. Rollen som BIM-koordinator vil da kunne legges til disse aktørene. Til nå har tilbyderne av modellservertjenesten(e) vært sentrale i koordinatorrollen, men dette vil trolig endre seg når tilbudet av slike tjenester øker. Prosjekter der en ikke trenger modellservere kan utveksling av innholdet i modeller håndteres direkte mellom aktørene. Dette skjer i en viss grad når det benyttes proprietær programvare og formater. Likevel må utvekslingen koordineres og kontrolleres av noen med tilstrekkelig innsikt og kunnskap. B :40

20 Endringer for prosjekt- og prosjekteringsledere. BIM-koordinatorer Kombinere prosjekt- og prosjekteringsledelse med BIM- koordinator/bim-management. Tilegne seg kunnskaper om og forvaltning av informasjon til/fra modellserver og eller mellom fagmodeller. Tilrettelegge for faglige bidrag fra rådgivere og entreprenører tidligere i prosessen (programmeringsfase/skisseprosjektfase). Formalisering av ansvar og myndighet som BIM-koordinator. 3.7 Entreprenører Entreprenørene vil først få de største endringene i sine forretningsprosesser når de enten integrerer modelleringen i sine totalentrepriser og/eller når det er krav om BIM i prosjektene. De vil da få et helt annet utgangspunkt for kontinuerlig å videreutvikle sine (mer) standardiserte produkter og prosjekter. Enkelte har allerede tatt teknologien i bruk på denne måten f.eks. ferdighusindustrien (Skanska Husfabrikken). Det begynner også å komme kalkulasjons- og planleggingsprogrammer på markedet som løser entreprenørenes behov med utgangspunkt i For-/ Detaljprosjekt-BIM er. Enkelte byggherrer ønsker at entreprenører gjennom BIM en benytter muligheten til å tilby samarbeidsentrepriser eller totalentrepriser der detaljprosjekteringen og produksjonsprosjekteringen kombineres og gjøres av dem. Skal de få full effekt av dette må kreative og effektive løsninger, raskt kunne vises som reduserte kostnader og ressursbruk og/eller kortere byggetid. Produksjonsprinsipper, produksjonsutstyr og ressurser må objektifiseres og knyttes til modellen og bli Utførelses-BIM'en. Oppfordringen fra byggherrene er å få entreprenørene til å prise, planlegge og gjennomføre byggeproduksjonen uten krav om anbudskonkurranse basert på detaljprosjekteringen med tegninger og beskrivelser. Den prosjekterte BIM'en returneres byggherren, priset og beskrevet mht kvaliteter og løsninger på de funksjons- og brukskrav som er stilt 5. Figur Et par av bildene som Trond Valør, Skanska, vist på konferansen Den kloke tegning i 2007 Samarbeidet og samhandlingen mellom entreprenører og underentreprenører er lite problematisert i forhold til bruk av BIM. Med opp til 70 % av verdiskapningen i et byggeprosjekt utført av underentreprenører og leverandører, ligger det en stor utfordring her. En støter raskt på utfordringer som styringsrett, ansvar og risiko mellom aktørene, også tilrettelegging for totalproduktivitet og kvalitet. Det store flertall entreprenører som ikke selv har sett eller ser behovet for å integrere/utvikle modellering i sin virksomhet, og venter på at oppdragsgiver stiller krav om bruk av BIM. Den avventende holdningen vil trolig fortsette til BIM er er tilgjengelig som en del av prosjekteringen og at de deretter kan forenkle entreprenørenes mulighet til å dra nytte av dem i sin del av byggeprosessen. 5 Hovedkonklusjonene på samlingen Den kloke tegning 2007 samt oppfordringer etter gruppearbeidene. Se B :40

21 At det nå er bevegelse i flere faggrupper også hos entreprenørene (særlig anleggsentreprenørene) tyder den økte interessen for bruk av BIM og datateknologi på. Som bekreftelse på dette tar vi med noen illustrasjoner fra den siste konferansen om Den Kloke Tegning (Fig og 3.7.2) Figur Tre bilder fra gruppearbeidene som oppsummerer svarene på Valørs oppfordring på konferansen Den kloke tegning 2007 Endringer for entreprenører Økt mulighet for å tilføre prosjektene sin produksjonstekniske erfaring tidlig(ere) Få overlevert en Forprosjekt-/ Detaljprosjekt-BIM for kalkulasjon, planlegging og prising, som anbud/tilbud til byggherren. Selv stå for detaljprosjektering og utarbeidelse av arbeidstegninger tilpasset egne optimaliserte konsept og opplegg, med de ansvarsavklaringer dette nødvendiggjør. Simulere og utnytte de elementer, komponenter og materialer mht. kvalitet og pris inkl leveransebetingelser optimalisert i forhold til entreprenørens og prosjektets krav. Simulere og optimalisere byggeproduksjonen (planlegging, logistikk/tilgang, arbeids- og maskin/utstyrskapasitet) gjennom 4-D (4D er 3D +tid, dvs. også simulering av produksjonen) basert på Utførelses-BIM en. Spørsmål som er reist fra entreprenører, men ikke avklart: Kan en entreprenørpriset BIM beholdes av byggherren for senere bruk? Kan en entreprenør beholde sin Utførelses-BIM til eget bruke til senere prosjekter? I hvilken form skal en kalkyle basert på BIM levers til oppdragsgiver? Hvordan kan produksjonstekniske og andre konkurransespesifikke detaljer skjules når anbuds-bim en sendes oppdragsgiver? Krever utnyttelsen av Utførelses-BIM en et integrert samarbeid mellom entreprenører og underentreprenører? 3.8 Leverandører Elektroforeningen EFO begrunner nå bl.a. betydningen av utveksling av informasjon om varer, produkter og komponenter på standardiserte plattformer, og at dette kanskje er noen av de viktigste endringene som nå skjer. Dette bekreftes også av det initiativet Forsvarsbygg gjør på Haakonsvernprosjektet i samarbeidet med foreningene til tekniske leverandører og leverandørbedrifter. B :40

22 - Byggvare har sine egne produktdatabaser (EFO-basen). Hvordan bør samhandlingen mellom disse databasene og buildingsmart ordnes mest mulig effektivt? - EFO-basen, NOBB-basen og NRF-basen har et arbeid i gang for å etablere en felles overbygging for etablerte og fremtidige varedatabaser, opplyser Jens Dag Vatndal. Det skal være et felles grensesnitt mot alle databasene som oppleves som enkelt og er knyttet opp mot IFD-biblioteket. - Hva er de kritiske suksessfaktorene for å lykkes i å effektivisere denne delen av verdi-/forsyningskjeden i byggebransjen? Foreningens daglige leder legger vekt på engasjement og samordning i hele verdikjeden, brukerorientering og tilgjengelige IFDdata som suksessfaktorer. Store brukergrupper som Forsvarsbygg, Statsbygg og SelvaagGruppen ser store muligheter for effektivisering og kostnadsreduksjoner og vil være pådrivere for at byggenæringen skal ta i bruk buildingsmart. For EFObasen vil det være viktig at rådgivende ingeniører og elektroentreprenører etablerer systemer gjennom sine systemleverandører som er tilpasset bransjens systemer og kan fungere i buildingsmart systemet. Figur Faksimile og ramme som viser daglig leder, direktør Jens-Dag Vatndal i Elektroforeningen sin vurdering av e- handel i byggebransejn. Se hele artiklen på ( ) Endringer for leverandører Gjennomgang/omarbeiding av datablad /produktinformasjon mht. krav i standarder (IFC/IFD). Tilby opplysninger om egenskaper til brukere på ulike nivå i byggeprosessen. Populere byggevare/artikkelbibliotek. 3.9 Programvareutviklere/programvareleverandører Det har skjedd og skjer en rivende utvikling av programvare for både utvikling og håndtering av bygningsinformasjonsmodeller og ikke minst programvare som tar sitt utgangspunkt i BIM er. Statsbygg har en egen hjemmeside med referanse til programvare og utviklere, som bidrar til en stadig forbedring av bygningsinformasjonsmodellene og de verkøyene som utnytter dem. BIM er åpenbart en nytt forretningsområde for disse firmaene, selv om de ikke må gjøre større endringer i måten de går fram på eller markedsfører sine produkter. Utviklerne synes nå å rette mer av sin oppmerksomhet mot byggherrer og investorer/brukere av bygningen, da det er disse som ser helheten, ofte råder grunnen alene tidlig i prosjektene og er bestillerne av prosjekteringen og utførelsen. Figur Faksimile fra Statsbyggs sider for BIM med lenker til aktulle programvareleverandører. ( ) B :40

23 3.10 Sentrale og lokale myndigheter Planlegging, byggesaksbehandling På litt sikt er det kanskje i forhold mellom utbyggere og myndighetene de største endringene vil skje, og som direkte og indirekte vil få størst innvirkning på forretningsprosessene. 6 Myndighetene gjennom sitt Byggsøk engasjement vil legge forholdene bedre til rette for utbyggerne i tidlig fase (kalt Initiativfase i Byggsøk). Dette gjøres ved å gi direkte tilgang til planstatus, trafikkforhold, risiko og sårbarhet, og andre offentlige krav. Figur Byggsøk prinsippskisse som viser hvordan IKT vil utnyttes både i forhold til utbyggere/søkere og internt av det offentlige. Byggsøk Prinsippskisse fig viser hvordan en ser for seg hva det offentlige kan tilby av støtte til utbyggere, men også hvordan det offentlige selv kan effektivisere sin virksomhet. Figur Figuren viser hvordan bygningsinformasjonsmodellen kan sjekkes mht. kravene i reguleringsplan og mot andre regler. For at utbyggere skal få full effekt av Byggsøk med tilbudet om regelsjekking, forutsetter det at utbyggeren har en bygningsinformasjonsmodell som kan eksportere den nødvendige informasjonen til sjekking. Dette er opplegg som er utviklet for og blir benyttet i Singapore, og som også ventes å få en rask utbredelse her i Norge (selv om man i Norge har mer funksjonskrav enn absolutte krav i sitt regelverk). Endringer for sentrale og lokale myndigheter. Planlegging, byggesaksbehandling. Det blir stilt større krav til kvaliteten på grunnlagsdata. Mulighet for automatisering av deler av plan- og byggesaksbehandlingen. Mulighet for å tilby flere digitaliserte tjenester/data som grunnlag for utbygging og planlegging. Mulighet for å tilby sjekking av om offentlige krav blir oppfylt i tiltakene gjennom ulike former for regelsjekkere. Bygningsinformasjonsmodellene kan sjekkes mot disse reglene på ulike stadier i utviklingen av prosjekter. Vesentlig forenkling i byggesaksbehandlingen, noe som allerede finner sted i en rekke kommuner rundt om i landet. Tilbake-data på ferdig bygg med høyere og mer fullstandig datakvalitet. 6 Utdrag fra presentasjonen til Mikael Lye, Prosjektleder Byggsøk-plan, Statens bygningstekniske etat. michael_lye.ppt B :40