Innhold Side 3 Fra redaksjonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold Side 3 Fra redaksjonen"

Transkript

1 l Innhold Side 3 Fra redaksjonen <I Fra redaksjonen, S Terje Gudbrandson: Narsk Slektshistorisk Farening , 6 Mona Pedersen: Teleslekt fartsetter sin aktivitet. S Anne M.H. Langbal-. le: Personhistarisk arkiv og biografiske registre ved UiO. 10 Jan Eilert J aatun: Per Braastad - 70 drinsr 12 Arne Amundgård: Vestoppland Slektshistr:JrU!lag.14 Arne Amundgård' Toten økomuseum is Herborg Tekshov: Deichmanske bibliotek. 20 Nordisk Slektskonferanse - påmelding IS. mars 23 Gaver til fareningen Medlemmenes spørsmål og svar Norsk Slektshistorisk Forening

2 GEN EALOGEN Biblioteket Adresse: Akersgata 7, 4 et., Oslo. Bibliotekets åpningstider: Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 0101 OSLO Besøksadresse: Akersgata 7 (4.etg), Oslo. Telefon- og telefaksnr: Postgirokonto: Redaktør: Per Reidar Bjørnerud Christiansen (red. avsluttet 1. februar 1996). I redaksjonen: Tore S. Falch, Bodil Moum Børsting og Terje Gudbrandson. Redigering og layout: Hans-Olav Oldrup Johnsen. Opplag: Foreningens styre: Tore S. Falch, formann Bodil Moum Børsting, varaformann Terje Gudbrandson Anders Bjønnes Trygve Stoltenberg Varamedlemmer Odd Karlberg Brit R. Martinsen Per Reidar Bjørnerud Christiansen Sekretariat: Sekretær Mads Ramstad Sekretariatets postadresse, besøksadresse og telefon-nummer er som for Norsk Slektshistorisk Forening, se over (besøk avtales med sekretæren). Alle henvendelser angående Medlemsbladet, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift og alle publikasjoner bes sendt under denne postadressen. Foreningens distrikts- og fylkesrepresentanter: Bergen og omegn: Torbjørn Pihl, Øvre Kalfarlien 32, 5018 Bergen Buskerud: Thorleif Solberg, Vågård, 3500 Hønefoss Nordland: Torbjørn Seiring, Skillbakken 9, 8000 Bodø Oppland: Tore H. Vigerust, Pb. 150, 2680 Vågåmo, Tlf: og Sørligata 40a, 0577 Oslo, tlf Koordinator for distriktsog fylkesrepresentantene. Telemark: Jan Christensen, Kvernbekkvn. Sa, 3716 Skien Vest-Agder: Marit Ljøstad Mørck, Pb. 49, 4645 Nodeland Vestfold: James Ronald Archer, Pb. 1046, 3253 Larvik Mandager og torsdager: kl Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96, side 2 Biblioteket inneholder foreningens samling av bøker, tidsskrifter, manuskripter m.m. og er utstyrt med kopieringsmaskin og leseapparat for mikrokort. Leseapparatet har også muligheter for kopiering fra mikrokort til A4-papir. Kopiering kr. 3,- og kr. 5,- pr. kopi h.h. vis kopimaskin og leseapparat. I biblioteket kan man få kjøpt foreningens anetavler, og i en viss utstrekning også foreningens publikasjoner, o.a. Redaksjonen takker alle som har bidratt med stoff til Genealogen. Vi håper leserne fortsetter å følge oppfordringen fra nr om å gjøre sitt for at vi skal kunne gi ut et medlemsblad med noe av interesse for de fleste. Neste nummer av Genealogen kan ventes i mai. Frist for innlevering av stoff har vi satt til l. april Forsiden: Carl Deichman (ca ) var forretningsmann og boksam/er. Han testamenterte sine bøker og en rekke andre samlinger til Christiania by for at offentligheten skulle kunne nyttigjøre seg dem. Dermed ble han grunnlegger av byens bibliotek og første kulturinstitusjon. (Fra "By, bok og borger" av Nils Johan Ringdal.)

3 GENEALOGEN Fra redaksjonen Iqære lesere! Det er med glede vi nå presenterer 70-åringens nye medlemsblad, som vi har valgt å kalle «GeneaIogem>. Navnet ble valgt ut fra to hensyn: Det skulle være kort og derfor lett å referere til, og det skulle henspille på vår felles interesse for genealogi - eller slektsforskning om man vil. «Medlemsblad», navnet medlemsbladet vårt gikk under i ni år, fortalte lite om hvilket fagfelt det beskjeftiget seg med. Alternativt ville nok et navn som «Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening» være litt i lengste laget. Men det var ikke bare navnet vi ønsket å forandre på. Medlemsbladet hadde et utseende som ikke helt hadde fulgt med i tiden. Formatet gjorde også sitt til at vi hadde små variasjonsmuligheter og at vi var nødt til å bruke svært små bokstaver, noe som absolutt ikke kan ha vært til fordel for svaksynte! Vi følte altså at noe måtte gjøres. Problemet var bare hvordan vi skulle gjøre det. Redaksjonen følte seg vel mer eller mindre som amatører når det gjaldt design og layout. Derfor annonserte vi i medlemsblad nr. 3/95 etter hjelp til å forbedre bladet. Vi fikk raskt svar fra Hans-Olav Oldrup Johnsen, formann i Notodden Historielag. Med solide kunnskaper om design og lay-out var han villig til å bidra med sitt slik at vi skulle få muligheten til å presentere et bedre produkt overfor våre lesere. Resultatet ser dere her i dette medlemsbladet. Vi er ham stor takk skyldig! Særlig redaktøren er meget fornøyd med denne hjelpen. Foruten alle synlige forbedringer i medlemsbladet, har samarbeidet også gitt enjevnere fordeling av arbeidsbyrdene, noe som tross alt er viktig i enhver forening som baserer seg på frivillig innsats. Vi håper også at bladets utseende gjør det mer attraktivt for leserne å levere sine bidrag til oss, det være seg artikler om forskjellige arkiver, kilder, slekts- og personalhistorie, slektsforeninger, anekdoter eller andre erfaringer knyttet til slektsforskning. Vi ønsker også å få vite litt mer om hva som røer seg ute blant foreningens medlemmer i distriktene. Foruten dette satser vi pååøke antall illustrasjoner i bladet. Vi setter derfor ekstra stor pris på artikler med tilhørende fotografier, tegninger o.l. De «tunge» slektshistoriske artiklene vil fortsatt komme i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST), selv om vi til tider vil kunne trykke kortere slektsartikler som f.eks. er på lang venteliste til NST. Disse trenger nødvendigvis heller ikke å nå opp til samme ambisjonsnivå som inst. Side 3, eller deler av den, vil vanligvis kunne brukes som ettalerør forformannen, styret, eller redaksjonen, eller som et forum hvor andre medlemmer kan komme med sine meningsytringer. Ellers vil siden kunne brukes til å informere om foreningens virksomhet og kommende aktiviteter før og etter. I den anledning må det sies at foreningen har hatt en relativt aktiv senhøst/vinter hvor den Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96, side 3 Fortsetter på neste side

4 GENEALOGEN bl.a. har deltatt på Hjem- og hobbymessen på Sjølyst. Vi delte da stand med DIS Norge, noe som førte til hyggelig samarbeid og nye kontakter. Sjølyst-messen må vel som helhet kunne sies å ha vært en suksess. Vi opplevde at interessen for slektsforskning og NSF var langt større enn forventet. Mange av de besøkende var kommetlitt i gang, mens andre knapt hadde hørt om slektsforskning før. Uansett - dette frister til gjentakelse til høsten. Da håper vi også at langt flere melder interesse for å påta seg en vakt eller to. Under høstmøtet 17. november holdtastri Riddervold foredrag om «Mat og drikke på og 1700-tallet». Det hele utviklet seg til en fornøyelig affære, særlig da det i «medlemmenes fem minutter» haglet med spørsmål om folks drikkevaner. Vi bør i fremtiden kanskje vurdere å kalle det for «medlemmenes time»? Dessverre var det kanskje siste gang vi fikk bruke Riksarkivets lesesal. Begrensninger i vaktholdet gjør at Riksarkivet ikke kan tillate møter frem til kl. 22. Vi jobber derfor med å finne nye møtelokaler. Tips om dette mottas av Tore Falch på tlf eller Ellers kan vi opplyse om at Mads Ramstad takker for seg etter seks år som foreningens sekretær og kasserer. Vi takker for god innsats og ønsker deg lykke til i din nye jobb i Norsk Lokalhistorisk Institutt (NU). Tilslutt må vi også rette en takk til Tormod J. Bakke for sin innsats med å redigere «Hvemforskerhvainorskgenealogi1995». Mange vil nok ha glede av den i tiden fremover. Vi må bare beklage at heftet har tatt lengre tid i trykken enn antatt. Norsk Slektshistorisk Forening er med andre ord en fortsatt vital og oppegående 70-åring, forhåpentligvis med mange gode år foran seg. Gratulerer! I 1994 tok redaksjonen i NSTforførste gang i foreningens historie opp problemstillingen om hvordan personnavn bør skrives WSTbd. XXXIV, s. 233) Den obersvante leser har nok lagt merke til at Tidsskriftet samtidig innførte en nye standard om at skrivemåten i størst mulig grad skal gjenspeile de lokale uttaleformene. Tross dette forsøket på bevistgjøring opplever man foreløpig ikke så mange slektsforskere tar dette alvorlig. Det kan selvfølgelig ha sammenheng med at temaet tidligere ikke har vært viet særlig oppmerksomhet i de slektshistoriske miljøer. Til informasjon Debatt om skrivemåter har vi derfor tatt inn to leserinnlegg sakset fra Aftenposten, Steffens 22/1-96 og Winge 29/1-96. Winges tilsvar til Steffens innlegg er med på å belyse Norsk Slektshistorisk Tidsskrifts nye linje, sornn forsåvidt også etterhvert kan bli tatt opp av Genealogen. Innleggene er på henholdsvis side 22 og 26 i Genealogen. I neste nymmer av medlemsbladet gir vi lesememuligheten til å debattere temaet. Vi ber derfor dere komme med meninger om skrivemåten på personnavn/patronymikon, familienavn og gårdsnavn. Redaksjonen Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96. side 4

5 GENEALOGEN Og dog beveger den seg... Norsk slektshistorisk forening av T erie Gudbrandson I en sen kveldsstund gir jeg slipp på alle ambisjoner om å være original: Et 70-årsjubileum er ikke av de helt store åremål, men likevel... La oss gå rett på sak: NSF har i mye av sin tid værtforgrunnsskikkelsenes forening. Vi har S. H. Finne-Grønn - vel det nærmeste foreningen har vært enpoet laureate. En del riper i lakken er vel kommet frem i ettertidens ubarmhjertige lys, men bevares hva denne karen produserte av ting som fortsatt holder mål. Og vi har det slektshistoriske vidunderbarnet Henning Sollied - så vidt jeg skjønner en ubleket stjerne på himmelen også for dagens slagsbrødre innen middelaldergenealogien. Men alt her skal d'herrer manes tilbake på plass. For norsk slektshistorisk forskning kan mer enn de fleste vitenskapelige fagfelt koste på seg et selvtilfreds smil når likestillingsperspek - tivet bringes pa bane. Rett nok fikk «gutta» markere foreningen utad, men damene våre stod frem som fullt konkurransedyktige genealoger fra første stund. Navn som Ingeborg Flood og Elisa Tandberg er blitt stående som markører for \<valitet.. Et særdrag ved mye av NSFs første 70 år er her underforstått. Vår forening har aldri slitt seg ut på møtevirksomhet. Tradisjonelt kom en sammen et par ganger i året, og Oslo ble opplevd som det naturlige møtestedet. Men hele tiden var målsetningen med NSF som en landsdekkende forening klinkende klar. Derfor ble Norsk Slektshistorisk Tidsskrift det naturlige bindeleddet medlemmene imellom. Dyktige genealoger fra våre egne rekker har bidratt til at alle deler av landet er kommet emnemessig til orde. Her tror jeg et ærlig tilbakeblikk på utviklingen vil måtte gi som konklusjon at Tidsskriftet hadde en bedre geografisk spredning av artikkelstoffet et stykke tilbake i tiden enn tilfellet har vært i det senere. Men dette har å gjøre med en omstøping av foreningens profil jeg for min del trorernødvendig om vi skal kunne feire 100- årsjubileet med en variert aldersprofil blant de fremmøtte. Hovedtyngden av dem som stod sentralt i NSF i startfasen - og lenge senere - hørte hjemme i et sosialt miljø med sterke bånd til gammel embetsmanns-og borgerkultur. Den genealogiske interessen gjaldt slekter som i stor utstrekning var blitt spredd over hele landet som «kongens tjenere» eller gjennom næringsetablering der det bød seg gunstige muligheter. Og dette gjenspeilte seg i artikler i Tidsskriftet. I dag har en langt større del av «våre» i alle fall brorparten av slektsbakgrunnen i arbeider, bonde- og fiskermiljøer. Mye av stoffet inst dreier seg riktignok like fullt om slekter som økonomisk -sosialt var toneangivende i tidligere tider. Her er det lettere å få frem variert personalhistorisk stoff, og skikken med faste slektsnavn fra langt tilbake binder sammen personene på en selvfølgelig måte. Godt stoff er godt stoff. Basta! Men å skape større variasjonsbredde i artiklene sosialt samtidig som vi beholder mest mulig av tidligere tiders geografiske bredde, er i dag en nødvendighet - om vi ønsker en livskraftig forening i fremtiden. Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96, side 5

6 GENEALOGEN Så spørsmålet melder seg naturlig: Når vil vi for eksempel få inn til Tidsskriftet den første artikkelen der en sosialt vanskelig slektsbakgrunn er skikkelig behandlet - ved hjelp av for eksempel en ypperlige kilde som det lokale fattigvesenets arkiv? Det skal ikke stikkes under stol at NSF opp gjennom tidene har hatt sine interne bataljer. Ellers ville vi da heller ikke være kommet stort av flekken! Men for dagens styre er stikkordet å løfte i lag, og her er en viktig milepæl nådd: Vi har fått en støttegruppe av aktive medlemmer som har gitt foreningen en helt ny basis når det gjelder innsats sentralt. Dette i kombinasjon med utvidede åpningstider i biblioteket vårt i Akersgata 7 i Oslo, og kursvirksomheten vi nå driver der, er med og gir NSF av 1996 mye aven ny profil. Jo, greier vi å holde koken, ser det ikke så galt ut. Dessuten er det i dag etablert en større grad av kontakt med det allmennhistoriske fagmiljøet. Dette skulle kunne gi positiv uttelling for begge parter. Vi slektsforskere møter et kvalitetskrav som kan gi oss en sunn avstiving i nakken, og i de faghistoriske fremstillingene kan det bli mindre av ateksistensdimensjonengravlegges i fotnote 111. Og endelig har vi i DIS-Norge fått en skikkelig konkurrent som landsdekkende forening for slektsforskere. Men det dreier seg om en positiv konkurranse som åpner for samarbeid og gjensidig utveksling av positive impulser. For det er selvfølgelig ikke til hinder for at NSF beholder og styrker sin egenprofil- med arbeid med primærkildene og et mest mulig nært og personlig forhold medlemmene imellom som overordnet siktemål. Eppur si muove... Og dog beveger den seg! Vi vil gjerne at Galilei skal ha kommet med denne sidereplikken. Mer sikkert er det nok likevel åla utsagnetståsomen beskrivelse av NSF anno Vi har lange og positive tradisjoner som vi skal ta vare på, og endringene skal hverken komme for raskt eller som total avvisning av det vi har stått for før. Men videre må vi! Teleslekt fortsetter sin aktivitet Teleslekt startet det nye året med en gledelig nyhet. Vårt prosjekt ble da overført fra Telenor AS til Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana (NBR). Det siste året har spørsmålet dreid seg om vi kom til å «overleve» eller om vårt kulturhistoriske og samfunnsnyttige arbeid ville bli nedlagt. Jeg skal ta det hele fra begynnelsen. Televerket startet sin omorganisering i Målsettingen var at overtalligheten som oppstod skulle fanges opp i en egen enhet. Denne fikk det optimistiske navnet «Televerkets Nye Muligheten>, forkortet TNM. Her skulle nye forretningsideer og prosjekter dyrkes med det forøye å skape varige arbeidsplasser for personalet i TNM. Et av de første prosjektene TNM nedkom med var «Teleslekt». I korthet var ideen å gjennomføre en entydig dataregistrering av folketellinger og kirkebøker. Teleslekt begynte sitt arbeid med dataregistrering av den folketellingen som fant sted natt til Før dette arbeidet kunne starte var «slekta» på kurs i bl.a. opplæring i eldre håndskrift og gotisk skrift. De fikk historisk innblikk i det norske samfunn og informasjon om slektsgransking. Deretter måtte den nødvendige opplæring på datasiden til for at arbeidet kunne begynne. Til å begynne med sysselsatte prosjektet 66 personer, men ved overføringen til NBR vardet 33 personerigjen, og disse tok imot tilbudet om et engasjement i NBR, Teleslekt fram til i første omgang. Prosjektet er avhengig av inntekter av våre produkter og tjenester for å kunne føres videre. Teleslekt har avdelinger spredt utover vårt langstrakte land; i Sandnessjøen, Mo i Rana, Oslo, Kongsvinger, Voss og Stavanger. «Registratorene» dataregistrerer folketellinger. På Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96, side 6

7 GENEALOGEN denne måten blir materialet bedre bevart og lettere tilgjengelig for interesserte. Arbeidet med å registrere de 2,2 millioner som bodde i Norge ved århundreskiftet 1900 er nå i sluttfasen og arbeidet med folketellingen 1865 er påbegynt. De som registrerer må være pinlig nøyaktig. Hvis de f.eks er usikre på et ord er det ikke bare å gjette. Det finnes regler for hvordan man takler slike situasjoner. Vi har valgt å være grundige i vår framgangsmåte og samarbeider tett med Statsarkiv og Riksarkivet som låner ut originalen til oss. På denne måten har vi oppnådd høy kvalitet på vårt registrerte materiale. Folketellingene blir registrert kommunevis slik inndelingen var da folketellingen fant sted. Etter korrekturlesning blir kommunene som er lagret på diskett sendttil Sandnessjøen. Her blir hver kommune analysert og utskrift blir tatt for mangfoldiggjøring og salg. Vi i Sandnessjøen har ansvaret for produksjon, salg og markedsføring. Så nå kan du kjøpe folketellingshefter fra folketellingen 1900 og 1865 hos Teleslekt i hefteform. Pris avhenger av antall registrerte personer i kommunen da folketellingen fant sted. Hvis kommunen besto av rundt innbyggere er prisen ca. kr 290,-. I heftet er personene ført opp under den gården de tilhørte eller var på besøk hos, og gårdene/husene er sortert etter gårdsibruksnummer. Bak i heftet finnes for- og etternavnsregister, fødestedsregister og gårdsregister. Et annet produkt vi tilbyr er «tidsbilde». Dette er en fotorealistisk sammenstilling av slektsopplysninger fra en folketelling og et kundevalgt bilde, for eksempel av gårder/steder eller personer. Dette er en flott gaveartikkel til dem som har alt. Vi kan levere «tidsbildet» i glass og ramme. Teleslekt har flere produkter og tjenester i utvikling. Den viktigste tjenestenskal kunne nås av våre kunder via Internett. Alt vårt registrerte materiale skal konverteres inn på Teleslekts IntenettIWWW -baserte søkesystem. Her skal man kunne foreta «on-line» søking etter (fortrinnsvis navngitte) slektninger/personer. En demo-versjon av det registrerte materialet er tilgjengelig idag via Internett. Fra mars/april 1996 regner vi med at basen vil være i ordinær drift. Innen utgangen av 1996 vil alle fylker i 1900 tellingen være tilgjengelig. Våre planer fremover er å få videreutviklet Teleslekts database pålntemett. Samtidig er det viktig for oss å få gjort alle våre tjenester og produkter kjent. Nå som vi er en del av Nasjonalbibliotekavdelinga i Rana, ønsker vi å markedsføre oss aktivt både i inn- og utlandet og håper på god kontakt med nye og gamle interesserte. For ytterligere informasjon treffes vi på telefon: Mona Pedersen, prosjektsekretær Sandnessjøen, P... oiiite H... Kftta Bru""" l Suldals l l G_vn Utbus AøtaH Type Utb... F... n 'ni*d" 6 lqemmebor. 6 KomP... : j Kreatur: j FJ.,d",:: n Bikuber. n Iqøkkenh... : n l'nlkthaøe: j NaYD I<Jøan FamsdUlnø Siv Yrke Fødselsår Albert Larsen Foss. m Hf g Gardbruger, Selveier 1831 s;ni Fødated: Sand Ryfylke Sta Merknad: Hoyedbygningen E: Felt 2 k 11m g G8ldmand:lkone 1842 IakobLanen m S ug GArdsarbeider 1873 Odd.Lanen. m 'Il ug Tjenestegul 1884 Fødested: Sand Ryfylke Sta KristI. Albrega.,dauer k O u8 Fjøsstel 1884 Serina Albregtsdatter k O U8 0_ 1887 Eksempel på utskrift fra folketellingen registrert av Teleslekt Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96, side 7

8 GENEALOGEN Personhistorisk arkiv og biografiske registre ved Universitetsbiblioteket i Oslo Av Anne M. Hasund Langballe Personhistorisk arkiv med personregister Ved Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO), Hovedbiblioteket på Drammensveien, foreliggeretsåkalt «Personhistorisk arkiv». Arkivet består av bind å130 sider med innklebede utklipp fra personalspaltene i norske aviser. Det dreier seg om nekrologer og omtaleri forbindelse med fødselsdager og andre jubileer. Arkivet ble bygd opp i årene , bortsett fra noen år på 1970-tallet da arbeidet lå nede. Da det ble tatt opp igjen i 1979, ble det fram til nedleggelsen klippet fra ca. 20 aviser. Etter 1986 er arkivet på grunn av manglende arbeidskapasitet dessverre ikke videreført. Vi antar atutklippsbindene inneholder omtaler av kjente og mindre kjente norske kvinner og menn. Et par typiske sider fra utklippsbindene kan se slik ut: øverst er innført navn på avisen og dato utklippene er fra, f. eks. 9/10-82Ajtenp. Derunderen fødselsdagsomtale som fyllernesten halve siden: «Gledesspreder er 60» (om Erik Diesen), samt tre omtaler i forbindelse med 60- og 70-årsdager. Alle er illustrert med portrett. En annen side: øverst16/ 9-82 Sandefj. bl. med utklipp av en større omtale med portrett av Dagmar Henriksen, som fyller90 år og to mindre omtaler uten portrett i anledning 60- og 80-års dager. Andre sider igjen kan være fylt med seks-syv mindre nekrologer og fødselsdagsomtaler og enkelte ganger kan større artikler fylle både en og to sider. Til utklippsbindene finnes to personregistrepåkortsomerplassert i forhallen i bibliotekets 2. etasje. Hver omtalt person i arkivet har sitt kort med henvisning til utklippsbind, f.eks. : Aagaard, Ragna Johnsen, fru, (Trondheim) U 1082/71 (dvs. Utklippsbind nr. 1082, side 71) Akenes, Johan, los, U 766/34 Sporadisk henvises det ikke bare til et utklippsbind, men også (eller bare) til en annen kilde, f.eks. Larsen, Sev. menighetsforstander, (i Øhm, A. T.: Oslo I. baptistmenighet. 1934) BBO 1926/30, U 740/38 U 897/42, 1167/25 (<<BBO» står for «Biobibliografiske opplysningen). Dette er et arkiv over spørreskjemaer UBO har sendt norske forfattere for å få inn enkelte biografiske opplysninger og liste over tidligere produksjon.) De følgende kort angår også Severin Larsen og viser til bøker av ham selv: Larsen, Sev (erin), 14. des På ferden gjennom verden i 80 år. Oslo s. Larsen, Severin, 14. des jan Utenfor leiren og Livsreligionen. Oslo s. (Også fire andre ved navn Severin Larsen er forøvrig registrert på hver sine kort.) De biografiske opplysningene på registerkortene er altså navn og om mulig fødselsår og evt. dødsår, yrke og bosted. Det eldste og største registeret fyller 252 katalogskuffermed anslagsvis kort, mens det nyereutgjør 7 katalogskuffermed ca kort. I den eldre delen finnes både maskinskrevne og håndskrevne kort som til dels med årene kan ha blitt temmelig bleke, mens den nye delen består av maskinskrevne og lett leselige kort. Utklippsbindene og de tilhørende registrene hører til noe av UBOs mest brukte materiale. De er til stor nytte i lokal- og personhistorisk forskning og er også brukt i annen faghistorisk sammenheng. Selve arkivet (utklippsbindene) er imidlertid etter hvert i så dårlig forfatning at det ikke lenge vil tåle daglig bruk. Biblioteket har derfor vurdert forskjellige andre måter å gjøre det tilgjengelig på. CD-ROM-utgivelse er uaktuelt på grunn av materialets beskaffenhet, men mikro filming vil være mulig. Det vurderes å fremstille mikrofi1mkort både til bruk i UBO og for distribusjon. Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96, side 8

9 GENEALOGEN Om dette blir realisert, antar vi at hele arkivet kan rommes på ca mikrofi1mkort. Før et slikt prosjektpåbegynnes, må imidlertid både åndsrettslige og økonomiske sider avklares. Til mikrofilmkortene vil det i tilfelle bli laget et maskinleselig biografisk register. Vi er nå i ferd med et prøveprosjekt hvor en del av registeret registreres etter et edb -format tilpasset elektroniske biblioteksystemer. Prøveprosjektet vil gi oss grunnlag for å beregne kostnadene ved å fremstille begge registrene maskinleselig. Andre biografiske registre I tilknytning til registrene som er omtalt ovenfor har biblioteket også to andre personhistoriske registre, utarbeidet av direktør HaakonAdeisten Sommerfeldtog tidligere førstebibliotekar Børge Bernhard!. Begge registrene henviser til personomtaler av et visst omfang i norsk memoarlitteratur. Sommerfeldt gjennomgikk en samling memoarlitteratur utkommet til og med 1940, som UBO mottok som gave etter høyesterettsadvokatarthur Skjeiderup. Bemhardtfulgteoppdenneregistreringen og gjennomgikk memoarlitteratur utgitt i perioden Hans registerble overlevert biblioteket i februar På kortene i registrene finnes den omtalte personens navn og om mulig leveår og yrke. Det henvises til verket (eller verkene) hvor omtalene finnes ved hjelp aven henvisningsnøkkei til kildeverkene - som man så finner i eteget lite avsnitt i hver av katalogene. Sommerfeldts register utgjør 7 katalogskuffer som er merket «Personregister til norsk memoarlitteraturtii194l». Bernhardts utgjør 15 skuffer merket «Persnregister til norsk memoarlitteratur ». Dersom prosjektetmed maskinleselig register til utklippsbindene blir realisert, er det å håpe at det blir mulig å inkludere også disse to biografiske registrene. «Herstad boka» i nyutgave! J_rgen Loug Herstad og hans etterkommere Slektsregister utarbeidet av Ingeborg Bjerknes Prosjekt/or revisjon og nyutgivelse Slektsregistret ble utgitt i et beskjedent opplag på eget forlag i Det har i mange år vært utsolgt, og så godt som umulig å få tak i. Det har i stor utstrekning vært kopiert til privat bruk, og i "Senere tid også delvis vært registrert på data. Registret omfatter i sin nåværende form i overkant av personer av nesten alle ættelinjer fra kjøpmann i Skien og bonde på Herstad i Hof, Vestfold, Jørgen Loug. ca Registret har i år dekket et økende behov, -.og er ansett som pålitelig. En initiativgruppe av slekts interesserte ættlinger av Jørgen Laug har konstatert behov og interesse for en revidert nyutsendelse, med de muligheter til utvidelse og forbedring som moderne datateknikk åpner. Etter avtale med Ingeborg Bjerknes' sønn og arving, Eiliv Bjerknes, Bærum, har gruppen derfor besluttet å søke i gangsatt et prosjekt for en slik revisjon og nyutgivelse. Fomuilog opplegg Som et arbeidsgrunnlag har initiativgruppen utarbeidet et utkast i ni punkter som definerer prosjektet og trekker opp mål, rammer og innhold. Et endelig program og et organisert opplegg vil bli oppgaven for et større forum senere. I mellomtiden er en viss innsamlig av registrert materiale og korreksjoner kommet i gang. Gruppen regner med at revisjonen, foruten overføring og evt. oppretting av eksisterende data, skal omfatte oppdatering av materialet og videre utforsking. En begrenset slektshistorie kan også bli aktuell. Gruppen tror at det blant Jørgen Lougs tusener av kjente etterkommere bør være mulig å finne tilstrekkelig interesse og kompetanse til å gi et slikt prosjekt en god start, solid fremdrift og et vellykket resultat. En regner i midlertid med at også slektsforskere el1ers vil se betydningen av at Ingerborg Bjerknes' enestående verk blir gjort tilgjengelig igjen i modemisert og utvidet stand. Prosjektet forutsettes å bli innrettet på økonomisk balanse (<<non-profi!»). Oppfordring til foreningens medlemmer Initiativgruppen ønsker å komme i forbindelse med alle som kan være interessert i at en nyutgave av «Herstadboka» som antydet ovenfor blir til virkelighet. Særlig vil vi gjeme høre fra ættlinger av vår (foreløpige!) felles stamfar Jørgen Loug som mener de kan bidra til dette. Gruppens medlemmer er aktive slektsforskere og ættlinger av Jørgen Laug gjennom flere linjer. Interesserte får oppgitt navn i redaksjonen. Adresser til prosjektet finner du nedenfor. Postadr: Martin Mjelva, Hamborggt 15, 3018 Drammen. BBS:no.slekt Slektsforum BBS eller Usenet Netnews Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96, side 9

10 GENEALOGEN PROFILEN.. en ny portrettserie Slektsforskere opplever sjelden å komme i søkelyset. Tross år med kildesøk, pløying av litteratur, og slitmedåfåde riktige ordene ned på papire~ alt ialt arbeids-og tidkrevende prosesser, så erdet kun de færreste som får en hyllest og oppmerksomhet som står i stil til arbeidsmengden. En naturligfølge av atmanførst ogjremst ønskeråfokuserepåselveslektsforskningen, vilnokmangepåstå. Det er jo forsåvidt grei~ men hvorfor skal man ikke få et visst kjennskap til personene bak? Mange er nok nysgjerrige og interesserte i å få vite litt mer ommenneskersomharværtogfortsattermedpååformeogprege det slektshistoriske miljøet i Norge. Vi har tatt konsekvensen av dette og ønsker derfor å presentere noen av slektsforskningens profiler i tidenjremover. Til dette trenger vi også hjelp av leserne. Vi berdere derfor tipse oss ompersonligheter som harsattsittpreg på slektsforskningen, nasjonalt eller lokalt. Per Braastad - bonde og lokalhistoriker Et velfortjent jubileum Per Braastad kan i likhet med Norsk Slektshistorisk Foreningfeire et aldri så lite jubileum i år er det nemlig 70 år siden han meldte seg inn iforeningen. Foruten at han som medlem i alle disse årene har vært med på å støtte foreningen, har han også ofte tatt seg turen til Oslo for å overvære vår- og høstmøtene i foreningen. Dette savner vel sidestykke i foreningens historie. Vi vil derfor hedre Norsk Slektshistorisk Forenings «Grand old man» med en slektshistorisk biografi skrevet av Jan Eilert Jaatun og Fredrik Dyhren. Redaksjonen Per Braastad, født 4. juni 1912, er føderådsmann på garden Nedre Bråstad i Vardal nord for Gjøvik. I følge ham selv har slekta sittet der i 12 generasjoner. Braastad er i dag kanskje den eneste som har væ\1 medlem av Norsk Slektshistorisk Forening siden stiftelsesåret Han hadde et par år før, som 12-åring, blitt bitt av slektsforskerbasillen da han aven onkel i Oslo, Johan Braastad, fikk avskrifter av noen gamle diplomer fra 1300-tallet hvor en Gisle på Bråstad var nevnt. Dette var starten på den interesse for garden og slekta, og senere andre slekter i distriktet, som har fulgt ham opp igjennom årene. Braastad oppdaget fort at han bl.a. nedstammet fra Brattslekta på Bjølstad i Heidal i Gudbrandsdalen, og da det stod en artikkel om Bjørnsons tilknytning til Brattslekta i hefte nr. 1 av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, var det bare naturlig at han meldte seg inn i laget. Braastad var på flere av årsmøtene i årene og husker spesielt godt foredraget til pro- Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96, side 10

11 GENEALOGEN fessor Halfdan Koht i Senere var han blant musættilgjøvikhistorielag,i19s30gvarkassererder annet tilstede under 40-, SO- og 60-års jubile- iminst2sår. ene. På 60-års jubileet ble han forøvrig hedret Braastad har vært med i Gjøvik Historielag med livsvarig medlemskap.holder helsa, ffiø- siden starten og er naturlig nok æresmedlem i ter han nok også på 70-års jubileet i år. laget. Braastad har som nevnt sine slektsrøtter i Han stod i begynnelsen av 19S0-årene også Vardal og Gudbrandsdalen, foruten Land, og han for innsamlingen av opplysninger om gardene skrev om slekta Kråbøl i Gausdal som sær- i Vardal og Snertingdal til seriennorske Gardsoppgave til middelskoleeksamen i bruk. Det var nok ikke vanlig at en skoleelev be- Da Bråstad kapell ble bygget i 1963 var fattet seg med slektshistorisk tema dengang men Braastad med i byggekomiteen, og han var også gledelig nok vanligere i dag. den første formannen i menighetsrådet. Da Braastad overtok som gardbruker, opp- Han var videre med og samlet stoff til boka tok arbeidet på garden mesteparten av hans tid, Utvandringen ti/amerika , som Gjømen spesialinteressen visste folk om, så da vik Historielag gav ut i Vardal skulle ha sin bygdebok, ble Braastad bedt om å lese korrektur til denne. Dette hadde han Braastad har fra starten av vært med i Vestoppland Slektshistorielag der han med sine store ikke tid til, men siden har han som kårmann gått gjennom det kildematerialet som bygdebokforfatteren brukte og har rettet de fleste slektsspiller for de øvrige medlemmene i laget. Det er kunnskaper om lokale slekter er en solid støtterekkene på hovedbrukene. meget imponerende å høre på når han selv i dag, I dag er han opptatt med å samle stoff om i en alder av år, uten manuskript, forteller gardsslektene i nabodistriktet Redalen. om de forskjellige slektene. Selv om gardsdrifta tok mye tid, har Braastad Braastad inviterer gjeme ivrige granskere hatt flere oppgaver: hjem til Nedre Bråstad og mange er de som har Han var med å bygge opp Eiktunet, bygde- hatt en hyggelig prat over en kaffekopp hjemme hos den gamle hedersmann og hans kjære hustru Marie. Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96, side I1 Per Braastad i sitt rette element; hjemme i stua blant mange bøker.

12 ~~==================~~G~E~N~EALOGEN r Noe av det viktigste var å få til et tidsskrift, I '" 's- "'... V s 'e' sto',.ppland og det med fire årlige utgivelser. Tidsskriftet er det som binder medlemmene sammen hvor de,,. I nå enn bor. Her trykkes artikler, spørsmål stil Slektshistorie ag les og besvares, og en må vel kunne si at tids- Høsten 1982 var det en del slektsgranskere rundt Gjøvik som begynte å lufte tanken om å få til et slektshistorielag for distriktet. Flere av dem hadde gått på slektsgranskerkurs og hadde syslet med slektsgransking i mange år. Nå syntes de tiden var inne til å få til et eget lag. Laget ble stiftet på et møte på Gjøvik bibliotek 18. januar Vel 40 interesserte personervarmøtt fram. Hovedformålet for det nye laget var å vekke og fremme interesse for slektsgransking, samt å være et bindeledd mellom dem som arbeider med slektshistoriske spørsmål. Området ble etterhvert inndelt i de fire regionene; Valdres, Land, Hadeland og Gjøvik Toten. Hverregion har eget styre og sine møter 1 gang i hver måned mellom september og mai. Av og til har det også vært arrangert turer. skriftet gjennom åra har brakt mye verdifullt stoff som trolig ellers ikke ville ha kommet på trykk. Det kan se uttil at mange lokalhistoriske årbøker er nesten fri for slektshistorisk stoff, slik at det derfor er behov for et eget tidsskrift for slektsgransking. Tidsskriftet lages foren stor del av tidsskriftkomiteen i det en gjør sidene ferdig på Pc. Dette forenkler det hele og gjør produksjonen billigere enn om alt arbeidet skulle settes bort til et trykkeri. Og den tekniske kvaliteten på tidsskriftet har øket etterhvert. Laget har for tiden ca. 320 medlemmer i og utenfor Vestoppland, og i utlandet. Medlemstallet holder seg stabilt, noen kommer og noen går, men de fleste fortsetter som medlemmer år etter år. Tidlig innså mange at det var viktig å gjøre sitt til at det ble etablert og videreutviklet lokale sentra rundt omkring i området der en hadde mest Etter foredragene er det alltid tid igjen til å prate eller forske slekr. Fra Gjøvik bibliotek. Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96, side 12

13 GENEALOGEN mulig materiale av interesse for slektsgranskere. Laget har da gjennom årene bidratt mye her med å skaffe kopier eller film av kirkebøker, folketellinger, militærruller, stoff fra Amerika osv. Vestoppland Slektshistorielag er i sannhet blitt et forum for slektsgranskere og en pådriver i slike saker overfor biblioteker og arkiver. Interessen er god, og dette med å granske slekt er jo som kjent en av de hobbyer som flest driver med. Det er et felt som favner over mange fagkretser, og det er jo en god innfallsvinkel for den som ønsker å gjøre seg kjent med sin egen bakgrunn og historie. Adressen for Vestoppland Slektshistorielag er postboks 266, 2801 Gjøvik. Velkommen som medlem, velkommen med artikler og spørsmål til tidsskriftet. Ame Amundgård Sekretær i Vestoppland Slektshistorielag Hittil presentert I serien om olektshlstorlske foreninger: Medlemsblad 1/94: DIS-Salten Slektshistoriske Forening Medlemsblad 1/95: Ringerike slektshistorielag Medlemsblad 3/95: Grenland ættehistorielag Aner fra Ringerike? Ringerike Slektshistorielag har i sin serie om tingbøkene lor Ringerike nå blitt ferdig med Tingbok IV for Tidligere er det utgitt: Tingbok I for 1652/53 - Tingbok Il for 1658/ 60 og Tingbok III for 1660/62. Tingbøkene er alle oversatt og gitt en f orenklet og moderne språkdrakt av Terje Gudbrandson. Det følger også med et fullstendig register over stedsog personnavn. Ringerike Slektshistorielag har nylig også utkommet med sin medlemsavis Hringariki nr. 2/95. Her er det publisert slektsartikler, folketellinger, utvandrerlister m.m., fortrinnsvis fra Ringerike. Tingbøkene og Hringariki kan bestilles ved henvendelse til sekretæren i Ringerike Slektshistorielag: Kjell Hallmann, Furulundvn. 7, 3500 Hønefoss, T lf Prisene er kr. 100,- pr. t ingbok, og kr. 25 for Hringariki. I tillegg kommer porto ved forsendelse. Ønsker du å vite mer om Ringerike Slektshistorielag kan du også lese om laget i Norsk Slektshistorisk Forenings medlemsblad nr. 1/ 95, s FAKTA OMVESTOPPLAND SLEKTSHISTORIELAG Stiftet i Gjøvik bibliotek 18. januar Antall medlemmer: ca Postadresse: Poslboks 266, 2801 Gjøvik. Medlemskontigent: kr. 150,- pr. år. Utgir lire ganger i året Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift (årlig rundt 300 sider slektshistorisk stoff). Spesialpublikasjoner (utgivelsesnummer i parantes): Mannlallene 1666 lor. Toten (1), Land (2), Vardal (3), Biri, Snertingdal og Redalen (4), Vang (5), Slidre (6), Aurdal (7), Jevnaker (8), og Gran (9). Dessuten «Rulle over det unge mandskab udi Toten, Vardal og Biri 1697» (1 0), «Mandskabsrulle lor Toten, Vardal og Biri»: 1662(11), 1665 (12), (13), og «Rulle over ungt mandskab i Toten, Vardal og Biri 1700» (14). Mange av spesialpublikasjonene er lortsatt å lå tak i ved henvendelse til Jan Eilert Jaatun, til , eller lagets postadresse. Løssalgspris er stort sett kr. 50,-. Hovedstyre og arbeidsutvalg: Formann: Ole M. Granum, Camilla Colletts v. 23, 2800 Gjøvik - tlf Nestformann: Jan Eilert Jaatun, 2857 Skreia - tlf Kasserer: Hans M. Næss, 2750 Gran - til Sekretær: Arne Amundgård, 2846 Bøverbru - til Vestoppland Slektshistorielag er delt opp i fire lokalavdelinger: Valdres, Hadeland og Gjøvik-Toten. TIdsskriftstyre: Jan Eilert Jaatun, Fredrik Oyhren, Berit Østby-Oeglum og Arne Amundgård. Medlemsblad for Norsk SlektshistorISk Forening, nr. 1/96, side 13

14 GENEALOGEN Toten økomuseum Dokumentasjonssenteret ved Toten økomuseum Etter mange års tilhold på den tidligere amtmannsgården Stenberg mellom Lena og Raufoss, fikk Toten økomuseum i 1995 nye lokaler til sitt dokumentasjonssenter. De nye lokalene ligger nå i annen etasje i et bygg som tidligere var Kapp Melkefabrikk, beliggende ved Mjøsas bredder mellom Lena og Gjøvik. I motsetning til hva som var tilfelle i det gamle bygget på Stenberg er de nye lokalene lyse og luftige med regulert temperatur, og ikke minst - her er det god plass! For dem av oss som ønsker å etterforske aner og slekt på Toten kan dokumentasjonssenteret være til stor hjelp. Egen erfaring tilsier at et langdagsbesøk her kan spare en for mange dagers forgjeves søking på statsarkivene i Hamar eller Oslo. Fortrinnet ved dokumentasjonssenteret på Kapp er først og fremst den systematiserte ordningen av kildeavskrifter (se nedenfor) og den lokalkunnskap arkivjulimektig Arne Amundgård besitter. Den første tiden vil det derfor som oftest gå relativt enkelt og raskt å nøste opp slektstråder tilbake til tallet. Siden kan man bruke tid til å sjekke at alt stemmer overens med primærkildene. Alt i alt kan dette være en fruktbar arbeidsmetode, spesielt med hensyn til tidsaspektet. Jeg er nok derfor ikke alene om å anbefale et besøk til dokumentasjonssenteret på Kapp ved en passende anledning. Redaktøren Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96, side 14 Fra dokumentasjonssenterets lesesal.

15 GENEALOGEN Arkivene ved Toten økomuseum Arne Amundgård, arkivfullmektig Vi skal i denne artikkelen konsentrere oss om de genealogiske saml ingene i Dokumentasjonssenteret ved Toten økomuseum, og da spesielt Slektsarkivet, men også Opplandsarkivet (se forøvrig oversikten over kildegrupper nedenunder). Opplandsarkivet inneholder en mengde originaldokumenter og enkelte skinnbrev. I 1992 ble det utarbeidet en katalog over alt som da var registrert rundt om i arkivavdelingene i fylket. Etter den tid er detselvsagt kommet inn mye stoff som foreløpig bare er registrert manuelt, men dog slik at det er lett å finne fram i det. Og her er som sagt mye å finne gjennom skifter o.l. Et annet viktig arkiv ved Toten økomuseum er de 11 digre protokollene som sokneprest i Vestre Toten, H. H. Neumann, laget i 1920-åra. De er ordnet alfabetisk etter gardsnavn og er nokså fullstendige frem til langt ut på 1800-tallet, og enkelte ganger lenger. I protokollene har Neumann laget tavler over etterslekten til en rekke bønder og husmenn på alle gårdsbruk på Toten. Jevnt over er de korrekte. De representererderfor en kilde til stor nytte og glede for en slektsgransker. Neumann har her virkelig gjort et imponerende arbeid. Men hovedkildene for en slektsgransker vil uten tvil være slektsarkivet eller familiekonstruksjonsarkivet, tusenvis av håndskrevne ark som er ordnet etter fire kriterier som lenge var konstante, nemlig: Mannens fornavn og hans patronymikon, dernest kvinnens fornavn og hennes farsnavn. Er man f.eks. på jakt etter en av de svært mange Ole Olsen'er, så vil man i neste omgang kunne skilledisse ut etter ordningen med kvinnens fornavn. Noen eksempler på rekkefølgen i opplegget: Ole Olsen g.m. Anne Olsdtr. Ole Olsen g.m. Berte Pedersdtr. Ole Olsen g.m. Kari Svendsdtr. Ole Olsen g.m. Mari Abrahamsdtr. Ole Olsen g.m. Mari Andersdtr. Slik er vanligvis personene ordnet. Der mannspersoner er nevnt uten hustru, vil de være ordnet etter boplass, slik som: Ole Olsen Alm Ole Olsen Balke Ole Olsen Moldstad Ole Olsen Røyse Dersom en kjenner de fire faktorene som nå er nevnt er det mulig å slå direkte opp i arkivet. Det er jo morsomt å kunne gjøre detnårnoen ringer, og gi dem tilbakemelding nokså snart. Dette store slektsarkivet, som omfatter ca håndskrevne ark, er utarbeidet etter diverse kilder som kirkebøker, skifter, folketellinger, rettsprotokoller, biografiske artikler i aviser og blader, etc., etc. Intet er fullstendig, heller ikke dette, men det er da til god hjelp. Kirkebøkene for Toten blei sin tid avskrevet på mindre lapper, en lapp for hver kirkelig handling. Lappene ble så i neste omgang ordnet alfabetisk på samme måte som slektsarkivet, men delt opp i tidsepoker og plassert i kartotekskuffer. De er til bruk, og kan i mange tilfelle være til god nytte. Et annet lite arkiv som ofte er til god hjelp er kartoteket over konfirmanter (mest fra tallet), som konsekvent er ordnet etter konfirmantenes fornavn. Konfirmantlistene går, av uvisse grunner, ikke lenger bakover enn til Det står nok også att å føre inn en del fra omkring 1900, men ellers er det stort sett fullstendig fra 1800-tallet. Museet har også en mengde fotokopier av diverse kilder, som kirkebøker, folketellinger, tingbøker, pantebøker, panteregistre, men vi mangler også en god del. En del av dette materialet finnes også i avskrift og sammendrag i gardspakkene. Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96, side 15

16 GENEALOGEN Slektsarkivet tok en til med å lage omkring 1959, et arbeide som stadig fortsetter. Dog eren i ferd med å komme langt, blant annet når det gjelder kirkebøkene. Sannsynligvis driver en nå med den siste filmen som er tilgjengelig, men en fortsetter jo å føre inn i arkivet opplysninger som en kommer over. Og mange opplysninger har en fått fra arkivgjester, gjennom brev og samtaler. Slektsarkivet har både sterke og svake sider. Men det fungerer bra. I forbindelse med by gdebokarbeidet for Toten gikk en i sin tid gjennom hele arkivet og kopierte ut opplysninger om aktuelle garder, bruk og heimer. Dette ble senere ordnet og har vært til god nytte ved utarbeidelse av bygdebok om garder, slekter og heimer itotenvika. Det beste hadde vel kanskje vært om en hadde lagt det hele inn på data, men det er kanskje ikke så helt sikkert. Det opplegget en har nå har sine fordeler, ikke minst for de mange som er lite fortrolige med data. Men dataen kommer nok, også på dette feltet. En av ulempene ved det nåværende opplegget er jo at en må vite en del for å finne fram. En annen ulempe erfaren for at ark kan bli stokket om og bli lagt på feil sted. Vi vet at det har forekommet, og vi har da måttet lete ganske lenge for å finne fram til de feilplasserte. Dog må en jo si at de fleste av gjestene vet hvilken betydning det er å holde det hele i orden, slik at de steller pent med materialet. En del arkiver er klausulert, bl.a. nyere materiale fra Balke og Eina, som er avskrevet i Statsarkivet på Hamar i forbindelse med by gdebokarbeidet og ved spesialtillatelse. Dokumentasjonssenteret har fra vinteren 1995 holdttil i annen etasje på den gamle melkefabrikken på Kapp. Hit er alle velkommen, særlig da i åpningstidene tirsdag 12-20, onsdag 9-16 og fredag Ellers er det anledning til å skrive og ringe. Alle får svar, men vi har den regelen at det en ikke finner på en time eller to, det må vi gi oss med, og deretter si fra til spørreren om det. Det er grenser for hvor mye arbeid en skal legge ned på besvarelser, selv om vi nok gjeme strekker oss ganske langt. Men vi vet jo hvor vanskelig det er å finne f.eks. ei Mari Olsdatter fra 1761, og har all mulig respekt for vanskelighetsgraden. Interesserte kan også lese om slektsarkivet ved Totenøkomuseum i Årboka fortotn Videre finnes det en kort artikkel i Tidsskrift for Vest-Oppland Slektshistorielag 1983, nr. 2, s. 5. Samme år, i samme tidsskrift nr. 4, s. 28, har Svein Erik Ødegaard skrevet grundig om den slektshistoriske delen av regionarkivet ved Toten Museum (dengang på Stenberg ved Lena, Toten). I alle fall: velkommen til dokumentasjonssenteret ved Toten økomuseum. Vi har mer tilfang enn de fleste totninger og andre aner. Dessuten har vi god plass og gode arbeidsforhold. Kildegruppene ved dokumentasjonssenteret Dokumentasjonssenteret til Toten økomuseum består av sju forskjellige arkiv- eller kildegrupper. Disse er: I Biblioteket - Il Tidsskrift - III Fotoarkivet - IV Slektsarkivet - V Opplandsarkivet - VI Lydbandsarkivet - VII Gjenstandsarkivet. Selv om flere av de andre arkivene kan være av interesse, tar vi av plasshensyn bare for oss nr. IV Slekts arkivet og nr. V Opplandsarkivet. Slektsarkivet er et omfattende arkiv som stort sett dekker Toten i tidsrommet Arkivet inneholder systematiseringer av primær- og sekundærkilder og trykt materiale, og er delt opp i seks underarkiv (a-f): a) Person- og slektsarkiv. Alle opplysninger er ordnet etter fornavn og farsnavn. b) Gardspakker. Alle opplysninger ordnet under garden (slekter, tingbokutskrifter, manntall, artikler 0.1.) c) Mikrofilm. Pantebøker, skifteprotokoller, folketellinger m.m. er på mikrofilm eller mikrokort. d) Neumann. Slektstavler ca. 1930, fin- Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96, side 16

17 GENEALOGEN nes både som papirkopier og mikrokort. e) Diverse papirkopier. Kirkebøker. folketellinger ( og 1900) er på film. men finnes også i avskrift for hvert matrikkelnummer. Pantebøker. tingbøker. kartotek over yrkesgrupper. utvandrede. konfirmerte o.l. finnes i ulike småarkiv. f) Klipparkivet. Inneholder tematisk ordnede kopier fra lokalavisene. Opplandsarkivet på Toten økomuseum er egentlig bare en liten del av et større arkiv. Selve Opplandsarkivet består nemlig av ni avdelinger i Oppland. som hver dekker sitt geografiske område. Et eget sekretariat på Lillehammer står for den faglige ledelsen og samordner arbeidet ved avdelingene. Opplandsarkivet er et offentlig arkiv. hvis Økomuseets avdelinger: KDpp Melkefabrikk. - industrikultursenter som inneholder dokumentasjonssenteret (slektsarkiv. gardsarkiv. billedarkiv. gjenstands- registreringer. kart. lydbåndarkiv. regionavdeling av Opplandsarkivet. stort fagbibliotek med lesesal). antikvafremste oppgave er å ta vare på privat arkivmateriale og gjøre det tilgjengelig for publikum. Skulle noen ha liggende materiale man ønsker å bevare for ettertiden. kan man kontakte Opplandsarkivet. Arkivet tilbyr nemlig privatpersoner. foreninger og bedrifter oppbevaring av arkivmateriale. Man kan da selv velge om man vil deponere arkivet sitt eller gi det som gave til en av avdelingene. Her kan man fastsette eventuelle klausuler som sikrer arkivet mot innsyn i en viss tid. Med avleveringen vil man også få kvittering for mottatt arkiv. Etter ordning og registrering av materialet. vil arkivet så bli oppbevart under tilsyn i egnede magasiner. Materialet vil da være sikret for lang tid fremover. og forhåpentligvis være med på å gi fremtidens mennesker et bedre innblikk i vår tidsalder. Økomuseet er regionmuseum for østre og Vestre Toten kommuner. Museumsvirksomheten startet i Økomuseet drives av Stiftelsen Toten økomuseum og historielag. og arbeider etter en desentralisert museumsmodell med flere avdelinger. Økomuseet arbeider med kulturvern gjennom dokumentasjon. vern. formidling. aktivisering og deltakelse. Økomuseet arbeider med hele Toten ~om område. og ser på samspillet mellom menneske og natur som grunnleggende for utviklingen gjennom tidene. Økomuseet vil medvirke til større bevissthet knyttet til lokalsamfunnets fortid. samtid og framtid. Økomuseet gir ut bygdebok. fu-bok og andre lokalhistoriske publikasjoner. risk verksted. gjenstandsatelier og magasin. fotoatelier. utstillingslokaler. aula og undervisningslokaler. trebåtverksted. administrasjon. Friluftsmuseet Stenberg - et kulturlandskap fra IOOO-tallet med amtmannsgarden Stenberg som utgangspunkt. og med kafe i den gamle kontorbygningen om sommeren. Peder Balke-senteret - et kunst og kultursenter med utgangspunkt i Peder Balkes veggmalerier. drives som kunstgalleri og kurs/selskapslokaler i samarbeid med Østre Toten kommune. Det gamle hovedkontoret - Raufoss gijrd et lokalhistorisk formidlingssenter under oppbygging i samarbeid med Vestre Toten kommune. nært knyttet til industrisamfunnet på Raufoss. Heimefronthytta på Totenåsen. ei milorgeelie fra krigen. Aud skole. Bøverbru - klokkegard og den første fastskolen i Vestre Toten ( ). nå skolemuseum. Henvendelse: Toten Økomuseum Kapp Telefon: Telefax: Telefon Stenberg: Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening. nr. 1/96. side 17

18 GENEALOGEN Deichmanske biblioteks tilbud til slektsforskere av Herborg Tekshov Jeg vil her forholde meg til lesesalens samling, hvis ingenting annet blir nevnt. NSFs bibliotek har fått ei liste over bygdebøker som fins i Deichmanske bibliotek, og som har genealogi eller slekt som emne. Deichmanske bibliotek har som landets største folkebibliotek, fylkesbibliotek og dertil folkebibliotek for Oslo by - med innflyttere fra hele landet - i stor utstrekning alltid regnet seg som hele landets bibliotek. Som en følge av bibliotekets størrelse er bok- og medievalg både bredere og mer spesielt på Deichman enn i andre folke- og fylkesbibliotek. Dette gjelder i stor grad området by-, bygde- og slektsbøker hvor vi går inn for å kjøpe alt som blir utgitt for hele landet, selv om vi har særlige forplikteisemår det gjelder litteratur om Oslo by og dens innbyggere. Sågar drev man da tidligere i lesesalen i hovedbiblioteket et utstrakt registeringsarbeid av personalhistorisk stoff, særlig fra Osloaviser og tidsskrifter. Grunnet plassmangel og bygningsmessige årsaker har Deichman ikke egen lokalhistorisk avdeling. Den største delen av samlingen er plassert i hovedbibliotekets lesesal. Her står ikke bøkene samlet, men er plassert flere steder i bygningen. Mye av samlingen er utilgjengelig for publikum og bøkene må hentes fram av personalet. Lesesalens materiale er dessverre ikke til hjemlån. Det må brukes på stedet, men det er kopieringsmuligheter. Bygdebøker og noe slektshistorie fins til hjemlån i utlånsavdelingen. Noen av filialene har bydelssamlinger av lokalhistorie og fotografier, og samarbeidermed lokalhistorielagene i sine bydeler. På Bjerke filial finnes det også en lokalhistorisk billedsamling på data. Selv jobber jeg i hovedbibliotekets lesesal og har ansvar for lokalhistorie og slektslitteratur. Generell litteretur Bøker om innføring i slektsforskning fins både på lesesalen og til utlån i hovedbiblioteket og i filialene. På lesesalen fins også bøkerom skrift, generelle verk, tidsskrifter og medlemsblad om lokalhistorie og slektsforskning. Nevnes må også sentrale verk som Oluf Rygh: «Norske gaardsnavne» og «Norske gårdsbruk». Oppslagsverk. Vi har både norske og utenlandske leksika. Av biografiske.oppslagsverk fins foruten norske også danske, svenske, tyske, engelske, franske og amerikanske, samt noen mindre internasjonale oppslagsbøker. Det fins flere gamle personalhistoriske kataloger (registrert biografisk stoff i gamle aviser og tidsskrifter). Dessuten har vi norske, svenske og danske adelskalendre. Foruten matriklerover norske student jubilanter og liknende, har vi også noen for danske og tyske studenter. Vi harogsåyrkesmatrikler, da hovedsaklig for lærere og akademikere. Tilsluttmådetnevnes borgerbøker, oppslagsverk om heraldikk, slektsvåpen, ordener og ordensinnehavere. Bibliografier På lesesalen er det bibliografier ovemorske slektsbøker. Her fin- Fra den gamle utlånsavdelingen ved Deichmanske bibliotek. Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96, side 18

19 GENEALOGEN ner man også noe som er spesielt for Deichman: En kortkatalog over slektshistorisk stoff, analysert i slekts- og lokalhistorisk stoff, bygdebøker og slektsbøker inntil 1960, og en katalog over slektshistorie tilknyttet lokale områder i Norge. By-. bygdebøker og lokalhistoriske årbøker Man kan trygt si at Deichman har en anseelig samling av lokalhistorisk litteratur. Alle utkomne bygdebøker vi får informasjon om, blir innkjøpt. Vi har i de senere årmåttet begrense oss noe når det gjelder lokalhistoriske årbøker, slik at alle bygder eller kommuner hvor det utgis årbøker nok ikke vil være representert. Vi er allikevel godt utstyrt med årbøker fra større distrikter og områder som f.eks. <<Dølaminne», <<Årbok for Hallingdal» og «Varanger årbok», for å nevne noen. En dellokaihistoriske årbøker analyseres ved Universitetsbiblioteket i Oslo (UiO) og kan hos oss søkes i Universitetets databaser NOTA og Nasjonalbibliografien (CD-ROM som er åpen for biblioteksbrukere). Deichman abonnerer også på museums- og universitetsårbøker. Slektsbøker og slektshistoriske tidsskrifter Av slektsbøker har Deichman en relativt stor samling. En ulempe med dette er at vi må utføre et møysommelig skrive-og purrearbeid for å oppspore og mase på forfattere og distributører av slektsbøker. Vi mottar derfor med takk all informasjon om nye slekts- og bygdebøker fra publikum. Biblioteket har foruten Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, både de danske og svenske personalhist0- riske tidsskriftene. Vi abonnerer også på slektshistoriske tidsskrifter fra lokale områder i Norge. Noe av dette slektshistoriske stoffeter til hjemlån. Når det gjelder lesesalens samling må den som sagt leses euer kopieres på stedet. Kildeskrifter Av kildeskrifter kan vi nevne: <<Diplomatarium Norvegicum», <<Regesta Norvegica», <<Norske Rigsregistranten>, <<Norske Regnsskaber og Jordebøgen>, <<Norske Herredags-Dombøgen>, <<Norske sigiller fra middelalderen», diverse skatte- og eiendomsmatrikler, samt matrikler over norske studenter ved fremmede lands universiteter. Arkivmateriale Når det gjelder folketellingene har vi valgt å begrense oss til å dekke Oslo. Vi har nå f.t i bokform og f.t på rullefilm i Fjernlånsavdelingen (kommer på mikrofilm i løpet av 1996), f.t på mikrokort, og f.t. 1900på mikrokort og i bokform. Også kirkebøkene er begrenset til Oslo-menigheter og finnes pårnikrokort frem til 1920 i Fjemlånsavdelingen. Folk som bor i Oslo kan se folketellinger og kirkebøker på film og mikrokort i lesesalen. Både film og mikrokortkan lånes ut til andre bibliotek gjennom vår fjemlånsavdeling. Fjemlånsavdelingen låner også inn kirkebøker og folketellinger fra andre bibliotek på forespørsel, selv om vi helst anbefaler folk å besøke Riksarkivet når de skal ha materiale fra andre distrikter i landet. Riksarkivet har mikrofilm, foruten at de også har papirkopier av mange av landets kirkebøker avsluttet før ca Dessuten har RA skrifteksperter til å rettlede folk ved behov, og muligheter for å kopiere fra film. Fjemlånsavdelingenkanogså låne innkirkebøkerm.m. fra Danmark og Sverige på bestilling fra publikum. Emmigrantprotokollene fra Kristiania finnes i ukomplette utgaver på mikrokort i Fjernlånsavdelingen og kan brukes på lesesalen. For komplette utgaver er vi nødt til å henvise til Riksarkivet. Aviser Løpende Oslo-aviser finnes på mikrofilm fra starten av. Gamle opphørte aviser finnes i papirutgaver (Deichman har ikke gamle lokalaviser). Det finnes også avisklipp med lokalhistorisk stoff fra Oslo helt tilbake til 1940-åra. Adressebøker Våre adressebøker for Oslo dekker perioden , mens vi for Akershus har for årene Utgivelsen av adressebøker ser dessverre ut til å ha stoppet opp. Vi har nå tatt i bruk telefonkatalogen som erstatning for Oslo adressebok. Tilslutt vil jeg minne om atdet Deichmanske hovedbibliotek (Henrik Ibsens gate l, 0179 Oslo) holder åpent: September - mai: Mandagfredag kl , lørdag kl Juni-August: Mandag-fredag kl. lo-lb, lørdag kl Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96, side 19

20 GENEALOGEN Nordisk Konference for Slægtsforskning og EDB for slægtsforskere 31 maj - 2. juni på Schæffergården ved København (Redaksjonen har av plasshensyn sett seg nødt til å korte ned på informasjonen om konferansen. Påmeldingsblanketter og utfyllende informasjon kan fås ved henveldeise til Norsk Slektshistorisk Forening, se side22) Der er endnu nogle ledige pladser til konferencen men tilmelding haster!! Her er det endelige program samt en tilmeldingsblanket, som bedes returneret i udfyldt stand jnden 15. maris 1996, ligesom deltagergebyret skal være overført jnden 15, marts Konferencen vil blive afboldt på Schæffergården, som er fredeligt og smukt beliggende lidt nord for København tæt ved skovog offentlige transportmidler. Schæffergårdens hovedbygning er et gammeltjagtslot fra 1750, der er fuldstændig og smagfuldt renoveret af arkitekt Kaare Klint. En anden berømt arkitekt, Wilhelm Wohlert, har tegnet toudvidelser (restaurationsbygningen i 1972 og konferencebygningen for få år siden). Arrangørerne håber, at Schæffergårdens smukke arkitektur og venlige atmosfære vil danne en god og behagelig ramme om konferencen. Schæffergården ejes af Fondet for Dansk-Norsk Samarbejde, der velvilligt har ydet økonomisk støtte til konferencen ved at bevilge opholdsstipendier til deltagerne, således at deltagerprisen er reduceret betydeligt. Indbetaling ar deitagergebyr skai ske jnden 15. marts Kulturby 1996: København København er valgt til Kulturby 1996 og vil derfor hele året have mange spændende tilbud til besøgende. Der er allerede nu en lang række speeielle arrangementer på programmet, og der kommer stadig flere til. Af speciel historisk interesse i perioden omkring den nordiske konference kan som eksempler nævnes: Fortid og nutid en udstilling på Københavns Bymuseum -Absalonog hans byer: Roskilde, Lund, København en udstilling på Roskilde Museum - København -Kulturbyen anno 1796 på Thorvaldsens Museum -En rejse mod lys og luftudstilling i Tåstrup ved København - Vikingerne i Irland en udstilling på Vikingeskibsmuseet, Roskilde - Købmænd, sømænd og supercargo en udstilling på Søfartsmuseet i Helsingør - Magt og viden en udstilling på Det Kongelige Bibliotek, Rigsarkivet og Tøjhusmuseet -Nordiske opdagelsesrejsende en udstilling på Experimentarium, København - Arbejde i Europa i det 20. århundrede en udstilling på Arbejdermuseet - København - åbne døre en række guidede ture til det historiske København. Herudover vil der være særudstillinger og -arrangementer om fx arkitektur, kunst, film, fotografi, design, litteratur m. m. m. Der vil også være arrangementer for bøm og unge. Der er derfor meget, der kan friste, men som ikke kan nås under den nordiske konference. Men netop fordi København er Kulturby 1996 kan det være svært at skaffe ovematningsmuligheder. Henvendelse til: Elsebeth Paikin. Telefon- og Fax-nr: Kildevænget 37 DK-2100 København ø. Danmark. e-mai adressel: Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening, nr. 1/96, side 20

Hadeland. Kilder for slektsgranskere

Hadeland. Kilder for slektsgranskere Hadeland Kilder for slektsgranskere Hadelandskommunene Hadeland består av de tre kommunene Gran, Lunner og Jevnaker. Gran kommune ble i 1897 delt i Gran og Brandbu som ble slått sammen igjen i 1962. Den

Detaljer

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Hvordan jeg ble interessert i slekt Farfar fortalte Et slektsstevne i 1990 Hvordan komme i gang? Spør familie og bekjente om det de vet om slekta Noter alt

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender våren 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender høsten 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag 8. januar 2009 Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Per-Olav Broback Rasch

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 Folketellingen 1900 Er som regel den nyeste søkbare kilden som er landsomfattende som vi kan bruke til å finne slekt Snakk med venner og kjente Den beste kilde for å finne

Detaljer

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang.

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Høsten er over oss, og forhåpentlig har mange av Dere startet opp igjen med slektsforskningen. Dette blir den siste utgaven av vårt

Detaljer

Slektsforskning er «in»

Slektsforskning er «in» Slektsforskning er «in» - kildene finnes i arkivene Viggo Eide, f. 1955 ansatt i fylkeskommunen, 1984- lokalhistoriker & slektsgransker Aktiv blogger: Tid & rom Årboka SF er populært i media Folk engasjerer

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud DIS-Buskerud Det er i løpet av 2004 holdt 3 styremøter, et årsmøte og ingen medlemsmøter. DIS-Buskerud har i denne perioden fått til en lokalgruppe i Drammen, men har

Detaljer

Av og v/thor H. Nordahl

Av og v/thor H. Nordahl * Av og v/thor H. Nordahl (Foto: Montasje: Shutterstock/Teknofil.no) SLEKTSTRE For å komme i gang bør en først gjøre følgende: Snakk med de eldste i familien og notér alles navn, fødselsår/alder, beste-/oldeforeldre

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

Slektsgransking. - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011. Jan Moen - Haldens Minder

Slektsgransking. - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011. Jan Moen - Haldens Minder Slektsgransking - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011 Dette skal vi se nærmere på: Hvem kan drive med slektsgransking? Hvor begynner vi? Offentlige arkiver Privatarkiver Gotisk håndskrift

Detaljer

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen

Modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen Innledning, XX nordiske arkivdager, 8.8.2003. Knut Johannessen Temaet for seminaret er modernisering av tradisjonell kildeutgivelse. Med uttrykket tradisjonell kildeutgivelse forstår vi nokså løselig sagt

Detaljer

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier

Velkommen til Lier Bygdetun - et møtested i grønne Lier Besøksadresse: Paradisbakkene 29, Lier Postadresse: Stiftelsen Lier Bygdetun, Paradisbakkene 29, 3400 Lier. Telefon: 32 84 69 25. Faks. 32 84 69 26 E-postadresse: lierbygdetun@hotmail.com www.lier-bygdetun.no

Detaljer

Årsberetning. DIS Hedmark

Årsberetning. DIS Hedmark Årsberetning DIS Hedmark 2013 Styrets sammensetning Leder: Johny Ferbu Nestleder: Styremedlemmer og varamedlemmer: Kari Bruvold, Jon Anders Strand, Ann Kristin Elvsveen, Bendicthe Oladotter Nysveen, Randi

Detaljer

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag?

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag? Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag? Resultatene fra Medlemsundersøkelsen 01 Desember 01 Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup Om undersøkelsen Ble sendt ut til alle medlemmene av DIS-Norge,

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014.

ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014. ÅRSBERETNING for DIS-Nord-Trøndelag, år 2014. STYRET. Styret har i 2014 hatt følgende sammensetning: Leder: Per Herstad, Levanger Nestleder: Per Fossum, Namsos Kasserer: Synnøve Hoseth, Steinkjer Sekretær:

Detaljer

LOKALHISTORIEN VIKTIG KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? 25.10.2014 HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME?

LOKALHISTORIEN VIKTIG KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? 25.10.2014 HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME? KORT INNFØRING I SLEKTSFORSKNING DIS-Buskerud LOKALHISTORIEN VIKTIG Det er lett å bli oppslukt i arbeidet med å lete etter opptegnelser og fakta Men Det å virkelig forske i sin slekt er ikke bare å samle

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag

Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag Vedtatt på stiftelsesmøtet Revidert 2013 Nye standardvedtekter utarbeidet av DIS-Norge i 2012 DIS-Saltens vedtekter i dag Vedtekter vedtatt på stiftelsesmøtet

Detaljer

Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen

Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen 1 Veiledning for skriving av historikk for loger og leirer i Odd Fellow Ordenen Norsk Odd Fellow Akademi Institutt for Rituell og Ordenshistorisk Forskning Oktober 2012 2 Veiledningen er utarbeidet av

Detaljer

GRATULERER MED DAGEN, TIL EN HØYST OPPEGÅENDE 100 ÅRING! Ellen Stensrud, 1. sekretær Landsorganisasjonen i Norge

GRATULERER MED DAGEN, TIL EN HØYST OPPEGÅENDE 100 ÅRING! Ellen Stensrud, 1. sekretær Landsorganisasjonen i Norge 1 GRATULERER MED DAGEN, TIL EN HØYST OPPEGÅENDE 100 ÅRING! Ellen Stensrud, 1. sekretær Landsorganisasjonen i Norge Som Solveig nevnte; Da jeg fikk forespørselen om å si litt om Fagbevegelsens bruk av Arbeiderbevegelsens

Detaljer

Innkalling til årsmøte i Østensjø historielag på Nordre Skøyen hovedgård

Innkalling til årsmøte i Østensjø historielag på Nordre Skøyen hovedgård Innkalling til årsmøte i Østensjø historielag på Nordre Skøyen hovedgård Det innkalles herved til årsmøte i Østensjø historielag. Tidspunkt: onsdag 11.mars 2015 kl. 19.00. Sted: Nordre Skøyen Hovedgård,

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

En presentasjon på nettverksmøte Kongsberg 24.5.2011 NORE OG UVDAL BYGDEARKIV

En presentasjon på nettverksmøte Kongsberg 24.5.2011 NORE OG UVDAL BYGDEARKIV En presentasjon på nettverksmøte Kongsberg 24.5.2011 NORE OG UVDAL BYGDEARKIV HISTORIKK 1/ Eget tiltak opprettet av Nore og Uvdal kulturstyre ca 1992 Fysisk arkiv plassert i Uvdal herredshus i tilknytning

Detaljer

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 9. mars 2014 kl. 19:00 IOGT-huset, Bjørgvinsgt. 40

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 9. mars 2014 kl. 19:00 IOGT-huset, Bjørgvinsgt. 40 Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 9. mars 2014 kl. 19:00 IOGT-huset, Bjørgvinsgt. 40 Sakliste: Sak 1. Valg av møteleder og referent samt 2 personer til å undertegne protokoll Sak 2. Godkjenne

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990

Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Norsk etnologisk gransking Oslo, september 1990 Spørreliste nr. 155 B FORSAMLINGSLOKALER De fleste lokalsamfunnene her til lands har ett eller flere forsamlingslokaler (hus eller saler) der folk kan samles.

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen

VÅRPROGRAM 2014. Samlingsforvaltningen VÅRPROGRAM 2014 Samlingsforvaltningen VÅRKALENDER ÅPNINGSTIDER PÅ LESESALEN Onsdager og fredager kl. 09 15. Langåpen lesesal, kl. 9.00 19.30: Onsdag 29. januar Onsdag 26. februar Onsdag 26. mars Onsdag

Detaljer

SØKETIPS til Norart. Høgskolen i Gjøvik, Biblioteket, mai 2008-1 -

SØKETIPS til Norart. Høgskolen i Gjøvik, Biblioteket, mai 2008-1 - SØKETIPS til Norart Norart er en tjeneste på Internet som gir referanser (ikke hele teksten!) til artikler i ca. 450 norske og nordiske tidsskrifter og årbøker. Basen startet i 1980 og fra 2004 ble basen

Detaljer

Fra venstre ser vi kursleder Elin Myhre og foredragsholderne Siv Randi Kolstad, Aud Mikkelsen Tvervik og Inger Heimdal

Fra venstre ser vi kursleder Elin Myhre og foredragsholderne Siv Randi Kolstad, Aud Mikkelsen Tvervik og Inger Heimdal MINNEOPPGAVE 2013 Troms historielag holdt seminar om prosjektet «Mange stemmer fra levde liv», et prosjekt for å få vanlige folk til å fortelle sin egen historie fra sitt liv. Seminaret var på Statsarkivet

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40

Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40 Innkalling til årsmøte i DIS-Haugaland Mandag 14. mars 2011 kl. 19:00 IOGT-huset Bjørgvinsgt. 40 Sakliste: Sak 1. Valg av møteleder og referent samt 2 personer til å undertegne protokoll Sak 2. Godkjenne

Detaljer

LOKALHISTORIEN VIKTIG HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? HVOR STARTER JEG? HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME?

LOKALHISTORIEN VIKTIG HVA BØR JEG HA AV UTSTYR? HVOR STARTER JEG? HVOR LANGT TILBAKE KAN VI KOMME? LOKALHISTORIEN VIKTIG Det er lett å bli oppslukt i arbeidet med å lete etter opptegnelser og fakta Men Det å virkelig forske i sin slekt er ikke bare å samle inn tørre fakta. Det er viktig å kjenne til

Detaljer

Lov om folkebibliotek

Lov om folkebibliotek Lov om folkebibliotek Folkebiblioteket skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

REFERAT OØ2SK 04.10.14

REFERAT OØ2SK 04.10.14 REFERAT OØ2SK 04.10.14 TILSTEDE: Nestleder, Kasserer, varasekretær, O&I leder, 14 GSR, 2 vara GSR, 3 stk. observatør (14 stk. med stemmerett), totalt 23 stk. INNLEDENDE PUNKTER: Leder ønsket velkommen,

Detaljer

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser

Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser til IKF skolene (Tilsvarende rundskriv sendes til IF skolene) IKF Rundskriv 11 2009 Oslo, 6. november 2009 Bilag i Aftenposten, Bergens Tidende og Adresseavisen annonser Fjorårets bilag i Aftenposten var

Detaljer

Riksarkivet Riksarkivet er eier av dokumentet

Riksarkivet Riksarkivet er eier av dokumentet Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1003973 Innsendt 20.06.2014 09:20:24 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Norges eldste bevarte brev

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Arkivsenterets åpningstider

Arkivsenterets åpningstider Arkivsenteret i Kulturbunker Dora Arkivsenterets åpningstider Mandag fredag 9-15 Onsdager kveldsåpent til 18 Siste lørdag hver måned 9-13 www.arkivsenteret.no Arkivsenteret Statsarkivet i Trondheim Interkommunalt

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Prosjektets målsetting Å etablere et "kulturhistorisk film-arkiv" for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares.

Prosjektets målsetting Å etablere et kulturhistorisk film-arkiv for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares. Kulturhistorisk filmprosjekt Det kulturhistoriske filmprosjektet ble startet i 1985. Hvorfor et kulturhistorisk filmprosjekt? Professor i psykiatri Dr. Arne Sund var initiativtaker til prosjektet. Arne

Detaljer

01.01.2008-31.12.2008 for

01.01.2008-31.12.2008 for 01.01.2008-31.12.2008 for Innledning 2008 har vært et godt år for Slektshistorisk forening i Harstad med tilgang til nye medlemmer. Men dessverre er det forholdsvis få som møter på de planlagte medlemsmøtene.

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS-Norge, Slekt og Data?

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS-Norge, Slekt og Data? Hvor tilfredse er medlemmene av DIS-Norge, Slekt og Data? Resultatene fra Medlemsundersøkelsen 2015 Oktober 2015 Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup Om undersøkelsen Ble sendt ut til alle medlemmene av

Detaljer

Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne

Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne 1 Foredrag til Bibliotekmøtet i Stavanger 23. mars 2012. Bruk av åpne data Linked open data brukt på en spesialsamling for bedre å nå ut til brukerne Åpningsbilde eks. på digitalmanuskript Tordenskiold

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

Lover for Lier Historielag.

Lover for Lier Historielag. Lover for Lier Historielag. Vedtatt på stiftelsesmøtet 16. mars 1970. Revidert på årsmøtene 18. februar 2000, 21. februar 2002, 16.februar 2006, 28. februar 2008 og 21. februar 2013. 1 Formål Laget har

Detaljer

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen

Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Slektsforskeres muligheter Arkiv i Nordland og arkivportalen Arkiv i Nordland 5.9.2013 06.09.2013 1 Arkiv i Nordland (AiN) Fylkeskommunal arkivinstitusjon i Nordland: Ansvar for fylkeskommunens arkiver.

Detaljer

NR 02 NYHETSBREV Mars 2012

NR 02 NYHETSBREV Mars 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Våren er rett rundt hjørnet, sola titter inn av vinduene, snøen smelter, krokus og snøklokker titter opp av jorda, og det er deilig å sitte med en kaffekopp i en lun

Detaljer

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON

ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON Ivar Utne: ETTERNAVN OG MELLOMNAVN MED FAMILIETRADISJON 1. Innledning Av 4 i den nye personnavnloven går det fram at følgende navn [kan] tas som etternavn: 1. navn som er eller har vært en av tippoldeforeldrenes,

Detaljer

Skatterett Forfatterveiledning

Skatterett Forfatterveiledning Skatterett Forfatterveiledning Skatterett utgir analyser, kommentarer og debatter om viktige skatterettslige og skattepolitiske spørsmål. Tidsskriftet behandler først og fremst inntekts- og formuesskatt

Detaljer

TASTA HISTORIELAG ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012

TASTA HISTORIELAG ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012 TASTA HISTORIELAG ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2012 ÅRSMØTE 20/2 2013 Ta heftet med til årsmøtet ÅRSMELDING 2012 Styret har bestått av: Jan K. Torgersen leder valgt for 2 år. Anne Karin Ferkingstad varam. valgt

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

O-sesong-start. Treningsløpsliste Årets første treningsløp tirsdag 26. april

O-sesong-start. Treningsløpsliste Årets første treningsløp tirsdag 26. april Nr. 1-2011 49. årgang O-sesong-start Treningsløpsliste Årets første treningsløp tirsdag 26. april Våronnløpet lørdag 14. mai Med mannskapsliste Historikk Toten-Trimmen Siste side Ny hovedsponsor: OL Toten-Troll

Detaljer

Kommentarer til vedtektsendringer 2013 for DIS-Hordaland

Kommentarer til vedtektsendringer 2013 for DIS-Hordaland Kommentarer til vedtektsendringer 2013 for DIS-Hordaland Hvorfor endringer? DIS-Norge, Slekt og Data (DISN) ønsker i mest mulig grad å standardisere distriktslagenes vedtekter. Kvaliteten hos enkelte lag

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

Side 1 - Adresseinformasjon

Side 1 - Adresseinformasjon Side 1 - Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige og fullstendige.

Detaljer

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis

En eventyrlig. historie. - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits. Monica og Pierre Chappuis En eventyrlig historie - om et folkemuseum i Trondheim og et ektepar fra Sveits Monica og Pierre Chappuis 1. juni 2000 foretok HM dronning Sonja den offisielle åpningen av et nytt publikums- og utstillingsbygg

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Jubileum for vår eldste

Jubileum for vår eldste St. Hallvard-Nytt Medlemsblad Loge nr. 10 St. Hallvard, sept 2008 Høst og ny logegiv Bli kjent med Huset og historien bak Odd Fellow Ordenen denne høsten. Vi begynte med Stortingsgaten 28s tilbli velse

Detaljer

Årsmøte Foreningen arbeidshesten

Årsmøte Foreningen arbeidshesten Årsmøte Foreningen arbeidshesten Lørdag 9. november 2013 Kl 14:30 Mjonøy Telemark Saksliste 1 Valg av møteleder 2 Valg av referent 3 Valg av 2 medlemmer til å underskrive protokollen 4 Årsberetning (vedlegg

Detaljer

Arkivnøkkel for Norsk døvemuseums historiske arkiv

Arkivnøkkel for Norsk døvemuseums historiske arkiv Arkivnøkkel for Norsk døvemuseums historiske arkiv A B C D E F Organisasjoner, institusjoner og foreninger Klipparkiv (NB! Underklasse B2: Digitalt arkivmateriale) Personarkiv (organisert alfabetisk etter

Detaljer

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON

SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innlegg på Kongsberg 1. mars 2006 Hilde Elvine Bjørnå, IKA Troms SAMARBEID SETT FRA EN INTERKOMMUNAL ARKIVINSTITUSJON Innledning IKA Troms ble etablert i 1992. 22 av 25 primærkommuner deltar i ordningen.

Detaljer

Respekt for individet

Respekt for individet Respekt for individet Årsmelding 2014 Formål Dyrebeskyttelsen Norge Drammen og omland (DDOO) er en lokalavdeling under den landsdekkende medlemsorganisasjonen Dyrebeskyttelsen Norge (DN). DDOO arbeider

Detaljer

Institutt for Sjelesorg Einar Lundbys Stiftelse Modum Bad. Et sted for hvile og vekst

Institutt for Sjelesorg Einar Lundbys Stiftelse Modum Bad. Et sted for hvile og vekst Institutt for Sjelesorg Einar Lundbys Stiftelse Modum Bad Et sted for hvile og vekst Et sted for hvile og vekst Institutt for Sjelesorg er en selvstendig, økumenisk, diakonal institusjon med kristen sjelesorg

Detaljer

NYHETSBREV JANUAR 2016

NYHETSBREV JANUAR 2016 NYHETSBREV JANUAR 2016 Brukertilbud Uke 01 Dato: Tid: Tema: Tirsdag 05. januar Stengt Personalet har planleggings dag Onsdag 06. januar Stengt Personalet har planleggings dag Torsdag 07. januar 18.00-19.30

Detaljer

Årbok i planteklubben for georginer 2015

Årbok i planteklubben for georginer 2015 Årbok i planteklubben for georginer 2015 Foto: Anita Røilid Velkommen til den andre årboka for planteklubben for georginer Vi forsøker samme opplegg som i fjor med bestilling av knoller. De som ønsker

Detaljer

Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune

Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune Årsmelding 2005 for Bygdesentralen Frivillighetssentralen i Torsken kommune - 1 - Utfordringer og hovedmålsettinger for 2005. Kommunestyret og formannskapet har bestemt at Søndre Torsken Bygdesentral skal

Detaljer

Besvarelser for Brukerundersøkelse for brukere av Oslo Deichman

Besvarelser for Brukerundersøkelse for brukere av Oslo Deichman Besvarelser for Brukerundersøkelse for brukere av Oslo Deichman Antall besvarelser: 35 Denne undersøkelsen holdes i forbindelse med Masterstudiet for Informatikk på Universitetet i Oslo og skal vise hvordan

Detaljer

SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: Tove Utengen Hansen 233/C60 RAPPORT ETTER ENDT PROSJEKTPERIODE - MAHA BIBLIOTEKENE

SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: Tove Utengen Hansen 233/C60 RAPPORT ETTER ENDT PROSJEKTPERIODE - MAHA BIBLIOTEKENE - Vest-Agder fylkeskommune v/ Gunn Brenden Larsen Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S I /Oz(w3 C(i) 16-fi).&)( DYKKAR REF: 12/01313-12 : 233, C60 VÅR REF: 2012/578-5 SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: Tove Utengen

Detaljer

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011 Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011 Styret sammensetning under 2011: Leder: Jan Stenløkk (Stavanger) Kyrkjeveien 10, 4070 Randaberg, tlf.: 5141 0826, Mail: jansten123@online.no

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Lykke til med I.andsmøtet.

Lykke til med I.andsmøtet. NORD-TRØNDELAG DØVEFORENING VELKOMMEN TIL STJØRDAL Jeg er svært glad for å få ønske Norges Døveforbunds landsmøte 1982 velkommen tii Stjørdal. Stjørdal er et kommunikasjonsmessig knutepunkt både i midt-norsk

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Medlemsmøte / Julemøte

Medlemsmøte / Julemøte 25. årgang Desember 2013 Medlemsmøte / Julemøte Fredag 6. desember kl. 1900 Trivselssenteret Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Eventuelt Sosialt samvær med julemat etc. Klubbavis for Lions Club

Detaljer

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET.

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. -ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. Galleri - utprøving av spesialavdeling for ungdom og unge voksne ved Bergen Off. Bibliotek, hovedbiblioteket. Ved utbyggingen av hovedbiblioteket i 999/2, ble det mulig

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Årsmelding for Opplandsarkivet 2006

Årsmelding for Opplandsarkivet 2006 Årsmelding for Opplandsarkivet 2006 Opplandsarkivet er et samarbeidstiltak mellom Oppland fylkeskommune og musea i fylket. Arkivet har til primær oppgave å spore opp, samle inn, ordne, registrere og gjøre

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

7. Folketellingen 1801

7. Folketellingen 1801 7. Folketellingen 1801 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentet 3.1.1. Folketellingen 1801 er enestående. Det er fordi den er den første folketellingen som inneholder navn og andre opplysninger for

Detaljer

OSLO AKERSHUS ØSTFOLD HEDMARK. Slektslenker på Internett KILDER PÅ INTERNETT TIL HJELP I SLEKTSFORSKNINGEN

OSLO AKERSHUS ØSTFOLD HEDMARK. Slektslenker på Internett KILDER PÅ INTERNETT TIL HJELP I SLEKTSFORSKNINGEN KILDER PÅ INTERNETT TIL HJELP I SLEKTSFORSKNINGEN OSLO 1. Oslos historie: http://www.vigerust.net/oslo/osloindex.html 2. Christiania-folk 1845: http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/oba/searchpage.asp?table=lign1845&language=nor&sear

Detaljer

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377

VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 VIL DU ANNONSERE? KONTAKT PÅL KARLSEN (REDAKTØR) PAL@LOPTA.NO; +47 932 24 377 OM BLADET sopp og nyttevekster er medlemsbladet for Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det inneholder fagartikler om arter

Detaljer

FORTELL NABOENE DINE OM JESUS MED EN LOKAL ANDAKTSBOK

FORTELL NABOENE DINE OM JESUS MED EN LOKAL ANDAKTSBOK FORTELL NABOENE DINE OM JESUS MED EN LOKAL ANDAKTSBOK Vi lagde andaktsbok for hjemstedet vårt Flekkerøy er en 6,6 km 2 stor øy, helt sør i Kristiansand kommune. Her bor det om lag 3200 innbyggere. Mange

Detaljer

Slektsforskerdagen 2011

Slektsforskerdagen 2011 Kilder ved statsarkivet i Trondheim Slektsforskerdagen 2011 DIS-Salten Slektshistorielag ved Per-Olav Broback Rasch Dette skal vi se på Bakgrunn for å benytte nye kilder Forskjell fra kirkebøker, folketellinger

Detaljer