Tillatelse etter forurensningsforskriften til mudring i sjø ved gnr/bnr 77/4 på Lande Mandal kommune

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: /1678 Deres dato: Deres ref: Spelen Utvikling AS Wattnegate 17 B c/o Arild Lande 4515 MANDAL Saksbehandler, innvalgstelefon Liudmila Pechinkina, Tillatelse etter forurensningsforskriften til mudring i sjø ved gnr/bnr 77/4 på Lande Mandal kommune Fylkesmannen gir med hjemmel i forurensningsforskriften kapittel 22 tillatelse til mudring av inntil 1320 m 3 masser i sjø ved gnr/bnr 77/4 på Lande i Svinørsbukta, Mandal kommune. Massene skal bringes til godkjent mottak. Det er satt en rekke vilkår i tillatelsen for å minimere miljøkonsekvensene av tiltaket. Saksbehandlingen er gebyrbelagt. Et gebyr på kr ,- skal betales for vår behandling av søknad om tillatelse. Vedtakene kan påklages. Vi viser til søknad om mudring av ca m 3 masser ved gnr/bnr 77/4 i Svinørsbukta i Mandal kommune, oversendt Fylkesmannen , e-post med tilleggsinformasjon datert og øvrig kommunikasjon med tiltakshaver. Sakens bakgrunn Tiltakshaver, Spelen Utvikling AS, søker om mudring av ca m 3 masser i sjø ved gnr/bnr 77/4 i Svinørsbukta i Mandal kommune. Formålet med tiltaket er å etablere et felles båtanlegg. Tiltaket er beregnet til å berøre et sjøbunnsareal på ca m 2. Vanndypet i tiltaksområdet varierer fra 0,2 til 1 m, og den planlagte mudringsdybden er 1,5 m. Mudringen er planlagt utført fra lekter. Det er opplyst i søknaden at det er tidligere mudret i samme området, sist i ca Tiltakshaver ønsket opprinnelig å bruke muddermassene som fyllmasse, men det ble senere besluttet å levere massene til godkjent mottak. Det er i forbindelse med det omsøkte tiltaket tatt tre sedimentprøver som er analysert for bl.a. miljøgifter. Analysen viser at konsentrasjonene av tributyltinn (TBT) og antracen i alle prøvene tilsvarer henholdsvis tilstandsklasse V (svært dårlig) og III (moderat), jf. Miljødirektoratet sin veileder M-608/2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. I tillegg tilsvarer konsentrasjonene av sink og arsen tilstandsklasse III (moderat) ved ett prøvetakingspunkt. For øvrig består sedimentene hovedsakelig av silt (ca. 40 %) og sand (ca. 59 %), og andel organisk materiale er beregnet til ca. 7 %. E-postadresse: fmagpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse Arendal: Ragnvald Blakstads vei 1 Besøksadresse Kristiansand: Tordenskjoldsgate 65 Telefon: Org.nr

2 Side: 2/7 Tiltaksområdet er i gjeldende reguleringsplan for Lande Midtmarka hyttefelt av avsatt til ferdsel og bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Tiltakshaver fikk tillatelse etter havne- og farvannsloven til mudring i sjø. Høringsuttalelser Fylkesmannen sendte søknad om mudring med vedlegg på høring til aktuelle offentlige etater og berørte naboer. Vi har mottatt følgende uttalelser: Kystverket Sørøst informerer i e-post av om at de ikke har noen vesentlige merknader til Fylkesmannens behandling av søknaden, men gjør oppmerksom på at tiltaket kan være avhengig av tillatelse etter havne- og farvannsloven. Mandal Havn KF skal vurdere tiltaket og eventuelt gi tillatelse til tiltaket. Mandal kommune skriver i e-post av at kommunen ikke har noen vesentlige merknader. Videre opplyses det at «tiltaket er høyst sannsynlig søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og kommunen forutsetter at tiltaket ikke igangsettes før det foreligger slik tillatelse». I e-post datert presiserer kommunen at de ikke kan se «at det betinger dispensasjon (forutsetter da at mudringsområdet begrenses til den delen av bukta som er regulert). Dersom Fylkesmannen gir tillatelse til mudringen, må tiltakshaver i ettertid søke om tiltaket på vanlig måte etter pbl.» Vest-Agder fylkeskommune skriver i e-post av at saken ble sendt til Norsk Maritimt Museum (NMM) for uttalelse. NMM meddeler at «området har begrenset potensiale for funn av arkeologisk materiale og gjør oppmerksom på meldeplikten iht. kml 14 tredje ledd». Fiskeridirektoratet region Sør skriver i e-post av at «omsøkte tiltak er tenkt gjennomført i et gruntvannsområde i strandsonen. Grunne bløtbunnsområder herunder også ålegressområder, utgjør viktige beiteområder for mange arter av fisk og fugl. Bløtbunnsarter er i hovedsak stasjonære og påvirkes av faktorer direkte på de stedene de befinner seg. Inngrep som mudring, vil endre produktiviteten og det biologiske mangfoldet i det området som blir berørt varig eller for en kortere periode». Videre opplyser Fiskeridirektoratet region Sør om at «omsøkte tiltak ikke vil komme i konflikt med registrerte fiskeriinteresser i området og at det ikke er registrert gyteområdet eller viktige naturtyper i eller tilstøtende tiltaksområdet. < > Fiskeridirektoratet region Sør vurderer omsøkte mudring som lite ønskelig i forhold til lokale bløtbunnsområder og deres betydning sett i en større økologisk sammenheng. Dersom det gis tillatelse til mudring bør tiltaket vurderes mht. størrelse og gjennomføres på en skånsom måte, slik at omliggende miljø i så liten grad som mulig påvirkes. Eventuell mudring må foregå i perioden oktober-februar av hensyn til det det marine naturmiljøet. Sjøbunnen i tiltaksområdet er kontaminert og det vil være nødvendig med spredningsreduserende tiltak. Mudrede masser må deponeres på land i godkjent mottaksanlegg». Naturvernforbundet i Agder skriver i brev av at «sjøområdene ved Lande representerer et svært viktig område for biologisk mangfold. < > Hele den indre delen av Søndrekilen er i realiteten et sammenhengende ålegressområde. Mudring vil derfor foregå i umiddelbar nærhet til ålegressfelter. Selv om det ikke er registrert noen sårbare arter som gjør at det automatisk må tas

3 Side: 3/7 hensyn, er Landekilen/Søndrekilen et viktig oppvekstområde for mange arter, herunder altså ikke minst kysttorsk. Bunnvegetasjon, herunder utbredelse av ålegress, endrer seg fra år til år, og slike endringer blir da ikke fanget opp og registrert med mindre det blir foretatt oppdaterte undersøkelser». Videre skriver Naturvernforbundet i Agder at «når det så gjelder å fjerne forurenset bunnsedimenter, er det i seg selv positivt forutsatt at dette gjøres på en måte som ikke medfører utlekking til frie vannmasser, og at massen deretter behandles som spesialavfall. Det innebærer mellom annet særlige tiltak som siltgardin ved mudringsarbeidene, godt tettet mot land og bunn og visuell kontroll mens arbeidene pågår. Vi forutsetter at arbeidene innstilles om det da oppdages forurensing utenfor sikringstiltakene». Vi har ikke mottatt flere kommentarer. Lovgrunnlag Tiltak som representerer en fare for spredning av forurensning kan gis tillatelse til med hjemmel i lov nr. 6 om vern for forurensning og om avfall (forurensningsloven) 11, jf. 7. Tillatelse til mudring fra fartøy gis etter forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 22-6, jf første ledd. I tillatelsen kan det settes nærmere vilkår for å motvirke at forurensningen fører til skader eller ulemper, jf. forurensningsloven 16. Når Fylkesmannen avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkårene etter forurensningsloven 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre. Saken er også vurdert etter miljørettslige prinsippene i 8-12 i lov nr. 100 om forvaltningen av naturens mangfold (naturmangfoldloven) og 4 og 12 i forskrift nr om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Fylkesmannens vurdering og begrunnelse Miljødirektoratet har utarbeidet Veileder for håndtering av sediment revidert 25. mai 2018, M- 350/2015 som omtaler de viktigste forholdene i behandlingen av søknader om mudring og dumping. I tillegg er det utarbeidet en veileder om grenseverdier og klassifiseringssystem for vann og sediment (Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota, M-608/2016) og en veileder for klassifisering av miljøparametere i vann (Klassifisering av miljøtilstand i vann, veileder 02:2018). Mudring vil alltid påvirke det akvatiske miljø. Virkningene varierer avhengig av bl.a. hva slags masser det dreier seg om, når, hvor og hvordan mudringen skal gjennomføres, samt innholdet av miljøgifter i massene. Ifølge de oversendte sedimentundersøkelsene (Rambøll sin rapport av ), er TBT påvist i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse V (svært dårlig), mens antracen, sink og arsen er påvist i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse III (moderat), jf. veileder M-608/2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Dette betyr i praksis at det kan oppstå kroniske og omfattende toksiske effekter hos akvatiske organismer ved eksponering til stoffer i henholdsvis tilstandsklasse III og V. Miljøgifter bindes lett til små partikler som synker og lagres i sedimenter over lang tid. Til tross for at det nå er forbudt å bruke bl.a. TBT og arsen og deres forbindelser for å hindre begroing på båter, finner man fortsatt forhøyede konsentrasjoner i sedimenter grunnet svært langsom nedbryting. Ved tiltak i sedimenter som mudring kan miljøgifter frigjøres fra finkornede partikler og spres i vannmassene. I tillegg til at mudring ofte medfører spredning av forurensning, er noen miljøgifter mer biotilgjengelige når de er oppløst i vann, noe som kan føre til større bioakkumulering av enkelte stoffer i marine organismer. I tiltaksområdet er innholdet av fine partikler (<63 µm) beregnet til ca. 40 %. Vi vurderer derfor at det er en betydelig

4 Side: 4/7 fare for at spredning av forurensede partikler og en risiko for skade på marine organismer og mennesker ved det omsøkte tiltaket. Bruk av avbøtende tiltak som siltgardin bør derfor settes som vilkår i tillatelsen for å hindre og/eller redusere at den påviste forurensningen spres og skader naturmiljøet. Svinørsbukta er en del av Søndrekilen. Det er registrert to lokalt viktige ålegrassamfunn (Clokaliteter) i kilen, men tiltaksområdet ligger noe atskilt fra disse. Vi mener at den omsøkte mudringen ikke vil påvirke ålegrasforekomstene i nevneverdig grad forutsatt at vilkårene i tillatelsen overholdes. Tiltaksområdet er grunt (0,2-1 m), og selv om det ikke er registrert noen viktige naturtyper eller sårbare arter i Svinørsbukta, kan et stort artsmangfold være tilknyttet et slikt grunt bløtbunnsområde. Mange av de vanligste artene i grunne bløtbunnsområder er stasjonære og lever nede i sedimentene. Ved mudring kan habitatet til disse artene ødelegges, fragmenteres og/eller forringes. Dette kan resultere i endringer i artsdiversitet og reduksjon i mengde bentiske organismer. På den måten kan mudring i tillegg indirekte påvirke fugl og fisk siden bløtbunnsområder utgjør viktige beiteområder. Det er dermed viktig at mudringen ikke berører areal større enn det som er omsøkt. Støy under gjennomføring av tiltaket kan påvirke adferd hos marine organismer og sjøfugl. Støy kan også redusere verdien av friluftsliv. Utfra tiltakets størrelse og omfang vurderer vi det likevel slik at effekter av støy er noe begrenset i dette aktuelle tilfellet. En hovedregel er at tiltak i sjø ikke tillates i perioden fra 15. mai til 15. september av hensyn til plante- og dyreliv, friluftsliv og rekreasjon. I denne perioden er også den biologiske produksjonen i vannmassene stor, og det er ikke ønskelig med negativ påvirkning av vannmassene. Det forutsettes at tiltaket skal utføres på en mest mulig skånsom måte for å unngå unødig skade på og forringelse av vannmiljøet og dets biologiske mangfold. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger (jf. naturmangfoldloven 8). Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Fylkesmannen har bl.a. lagt følgende databaser til grunn for vurderingen: Naturbase kart ( Artskart ( Vannmiljø ( og Vann-nett ( Når det gjelder effekter av påvirkningen, er miljøkonsekvenser av mudring godt kjent gjennom erfaringer fra lignende tiltak. Det finnes også omfattende forskning på effekter av miljøgifter på det akvatiske miljø. Grenseverdiene og klassegrensene i veilederen for grenseverdier er f.eks. fastsatt basert på tilgjengelig informasjon om miljøgiftenes virkning på organismer. Vi anser dermed at naturmangfoldloven 8 er tilstrekkelig ivaretatt. På bakgrunn av det tillegger vi mindre vekt på føre-var-prinsippet som er en retningslinje for håndtering av usikkerhet knyttet til et tiltaks miljøkonsekvenser, jf. naturmangfoldloven 9. Etter naturmangfoldloven 10 skal tiltakets påvirkning på økosystemet vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er, eller vil bli, utsatt for. Tiltaket vil antakelig gi en midlertidig negativ miljøeffekt under gjennomføringen. Det er opplyst i søknaden at det er tidligere mudret i Svinørsbukta. Flere mudringstiltak i samme område vil kunne øke belastning på vannmiljø og biomangfold. Fylkesmannen mener likevel at tiltaket trolig ikke vil bidra til den samlede belastningen av økosystemet i nevneverdig grad så fremt det iverksettes avbøtende tiltak under gjennomføringen. Det må i tillegg påvises aktsomhet mht. ukjente miljøproblemer i området. Tiltakshaver skal i henhold til naturmangfoldloven 11 dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Avbøtende tiltak er et eksempel på det. Disse kan omfatte bruk av siltgardin

5 Side: 5/7 som reduserer spredning av forurensede partikler, og mudringsutstyr med lukkede løsninger (f.eks. en lukket grabb) som reduserer oppvirvling av partikler. Videre sier naturmangfoldloven 12 at for å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vilkår om innskrenket tidsperiode og bruk av avbøtende tiltak for å hindre unødig miljøforringelse, er å anse som slike driftsmetoder. Vi anser ikke vilkår som disse for å være urimelige. Dette er løsninger som isolert sett er det beste for miljøet. Vannforskriften har som hovedformål å beskytte, og om nødvendig forbedre eller gjenopprette, tilstanden i vannforekomster, herunder kystnære områder. Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, jf. vannforskriften 4. Tiltaksområdet tilhører vannforekomsten Skogsfjord-ytre, registrert med ID C i portalen Vann-nett. Økologisk tilstand til vannforekomsten er definert som moderat og kjemisk tilstand som dårlig (bl.a. pga. høye konsentrasjoner av antracen og TBT). Ifølge portalen, er det risiko for at miljømålet om god kjemisk og økologisk kvalitet for vannforekomsten ikke oppnås innen Den omsøkte mudringen er et mellomstort engangstiltak. Fylkesmannen mener at det er rimelig å anta at mudringen som omsøkt ikke vil forringe miljøtilstanden i vannforekomsten i nevneverdig grad eller ha innvirkning på hvorvidt vannforekomsten når miljømålet eller ikke (jf. vannforskriftens 4 og 12) forutsatt at tiltaket gjennomføres i samsvar med tillatelsens vilkår. Vedtak Med hjemmel i forurensningsforskriften 22-6 gir Fylkesmannen i Agder Spelen Utvikling AS tillatelse til mudring av inntil 1320 m 3 masser i sjø ved gnr/bnr 77/4 på Lande i Svinørsbukta, Mandal kommune. Samlet sett vurderer vi at de positive fordelene ved tiltaket overveier de negative miljøeffektene som kan oppstå. Tillatelsen forutsetter at det foreligger nødvendige tillatelser etter plan- og bygningsloven samt havne- og farvannsloven. Privatrettslige forhold forutsetter vi er avgjort før tiltaket finner sted. Brudd på vilkår i en tillatelse kan medføre straffeansvar etter forurensningsloven, jf. 78. For å sikre at bestemmelsene i forurensningsloven eller tillatelsen blir overholdt kan forurensningsmyndigheten fastsette tvangsmulkt til staten, jf. forurensningsloven 73. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endringen ønskes gjennomført. Vilkår for tillatelsen 1. Det kan mudres inntil 1320 m 3 masser over et areal som anvist på kart vedlagt søknaden. Muddermassene skal håndteres på en forsvarlig måte og leveres til et godkjent mottak. Fylkesmannen skal ha kvittering på levering av masser. 2. Det skal benyttes mudringsutstyr med lukket løsning eller utstyr med tilsvarende effekt for å redusere oppvirvling av forurensede partikler. 3. Siltgardin, eller andre spredningsbegrensende tiltak med tilsvarende effekt, skal brukes under mudringen. Siltgardinet skal så langt det er mulig omslutte hele tiltaksområdet og kontrolleres for funksjon.

6 Side: 6/7 4. Det skal utføres visuell kontroll med partikkelspredning i vannmassene rundt tiltaksområdet. Kontrollen skal gjennomføres før arbeidene starter samt under arbeidene. Kontrollen skal gjennomføres med jevne mellomrom og loggføres. Fotodokumentasjon på partikkelkontroll skal legges ved sluttrapporten. 5. Arbeidet skal utføres på en slik måte at det i minst mulig grad volder tilslamming av vannmasser og strandområder. Dersom det oppstår utilsiktede forurensningssituasjoner eller brukerkonflikter, skal arbeidet stanses og korrigerende tiltak gjennomføres. Fylkesmannen må varsles ved alle forhold der tiltak kan berøre miljøet negativt. 6. Vannkvaliteten skal ikke forringes, jf. vannforskriften Den som utfører arbeidet, skal kunne fremlegge kopi av denne tillatelsen på arbeidslokaliteten inntil tiltaket er avsluttet. 8. Før tiltaket iverksettes og minimum en uke før skal det gis beskjed til Fylkesmannen om dato for oppstart, samt hvem som er ansvarlig entreprenør. Det kan bli ført tilsyn under arbeidene. 9. Tiltaket skal ikke settes i gang før det foreligger vurdering/tillatelse etter plan- og bygningsloven. 10. Tiltaket skal ikke foregå i tidsrommet 15. mai til 15. september. 11. Internkontroll for aktiviteten må være utarbeidet, jf. forskrift nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeide i virksomheter (interkontrollforskriften). Alle avvik skal loggføres. 12. Dersom det viser seg at mudringen medfører alvorlige miljømessige problemer, tas det forbehold om at arbeidene stanses og Fylkesmannen kontaktes. Fylkesmannen kan skjerpe vilkårene. 13. Sluttrapport skal sendes Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder innen seks uker etter at tiltaket er avsluttet. I rapporten skal det dokumenteres at vilkårene som er gitt i tillatelsen, er overholdt. Eventuelle avvik skal begrunnes. Rapportskjema følger vedlagt. 14. Tillatelsen er gjeldende i to år f.o.m vedtaksdato. Vi minner for øvrig om meldeplikt til Norsk maritimt museum ved eventuelle funn av kulturminner under anleggsarbeidet. Vi gjør oppmerksom på at tillatelsen ikke fritar tiltakshaver fra plikter i henhold til annet lovverk. Ansvarsforhold Dette vedtaket er gjort med bakgrunn i det vi i dag vet om området. Tiltakshaver, Spelen Utvikling AS, er ansvarlig for at tiltaket gjennomføres i henhold til vilkårene i tillatelsen. Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver for ansvaret for innhenting av tillatelser etter annet lovverk eller fra berørte grunneiere og rettighetshavere m.m. Tiltakshaver er selv ansvarlig i forhold til andre brukerinteresser som kan bli berørt. Privatrettslige forhold forutsetter vi er avgjort før tiltaket finner sted. Erstatningsansvar og klageadgang

7 Side: 7/7 Denne tillatelsen fritar ikke tiltakshaver eller anleggseier for erstatningsansvar etter de alminnelige erstatningsregler, jf. bl.a. forurensningsloven 10 og 17. Denne avgjørelsen kan etter forvaltningsloven 29 påklages til Miljødirektoratet innen tre uker fra meddelelsen. Klagen bør begrunnes og skal sendes via Fylkesmannen. Klageskjema følger vedlagt. Vedtak om saksbehandlingsgebyr Som forhåndsvarslet i brev av , skal søker betale gebyr for vår behandling av søknaden (jf. forurensningsforskrift kapittel 39-3). Ut fra den tiden som er brukt på behandling av søknaden, skal saken plasseres i gebyrsats 7, jf Saksbehandlingsgebyret i sats 7 gjeldende for 2018 er kr ,-. Grunnlaget for valg av gebyrsats er ressursbruk hos Fylkesmannen i forbindelse med behandling av søknaden. Faktura med innbetalingsblankett ettersendes av Miljødirektoratet. Gebyret forefaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Vedtaket om gebyrsats kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker etter at dette brevet er mottatt, jf. forurensningsforskriften Eventuell klage bør begrunnes og skal sendes Fylkesmannen. Klagen gis ikke oppsettende virkning, og det fastsatte gebyr må derfor betales i samsvar med ovenstående. Hvis Miljødirektoratet imøtekommer klagen, vil det overskytende beløp bli refundert. Med hilsen Veronica Skjævestad (e.f.) faggruppeleder forurensning Liudmila Pechinkina rådgiver Miljøvernavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent Vedlegg 1 Rapportskjema 2 Klageskjema Kopi uten vedlegg til: Kystverket Postboks ÅLESUND Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Ole Georg Hjorteland Frøylandsmoen MANDAL Irene Lande, Paul Johnny Loland Skreddermoen MANDAL Naturvernforbundet i Agder Postboks KRISTIANSAND S Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Mandal kommune Postboks MANDAL Mandal Havn KF Postboks MANDAL