Beregning av potensial for små kraftverk i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beregning av potensial for små kraftverk i Norge"

Transkript

1 Beregning av potensial for små kraftverk i Norge Forutsetninger, metodebeskrivelse og resultater Torodd Jensen (red.) R A P P O R T

2 Beregning av potensial for små kraftverk i Norge Forutsetninger, metodebeskrivelse og resultater 0 Norges vassdrags- og energidirektorat 2004

3 Rapport nr Beregning av potensial for små kraftverk i Norge Utgitt av: Ansvarlig: Forfatter: Norges vassdrags- og energidirektorat Torodd Jensen Astrid Voksø, Hallvard Stensby, Kjersti Mølmann, Christian Tovås, Seming Skau, Olav Kavli (Geodata AS) Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 200 Forsidefoto: ISSN: ISBN: Sammendrag: NVE har utviklet en ny metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnadsfunksjoner. Rapporten inneholder resultater og beskrivelse av metoden som er brukt med angivelse av svakheter på grunn av nødvendige forenklinger og det arbeid som må videreføres for å øke kunnskapen om ressursen ytterligere. Samlet har vi funnet ca. 18 TWh med investeringskostnad under 3 kr/kwh. I tillegg kommer ca. 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 10 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er ca. 25 TWh. NVE antar at opp mot/ca 5 TWh av dette potensialet kan realiseres i løpet av en ti års periode. Emneord: små kraftverk, potensialberegning, effekt, produksjon, GISanalyse, kartlegging Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: Juli Desember

4 Innhold Forord...4 Sammendrag Bakgrunn Innledning Forhold som begrenser utnyttelsen av ressursen Manuell kartlegging Samlet plan for vassdrag Test av automatisk mot manuell metode for beregning av potensial for små kraftverk Målsetning NVEs GIS-system og kompetanse Grunnlaget for analysene Løsningsidé Forutsetninger Datagrunnlag Metode- og analysebeskrivelse Tilrettelegging av grunnlagsdata Beregne fall Beregning av kostnader Andre egenskaper Kontroll av resultatene Manuell kontroll av resultatene Befaring av utvalgte vassdrag Eksempel fra Luster kommune Eksempel fra Bjerkreimvassdraget Eksempel fra Senja Eksempel fra Rakkestad og Ørsta kommune Erfaringer og problemer Erfaring med databearbeiding Svakheter ved analysemetoden Kvalitet på datagrunnlaget Svakheter ved beregningen pga. datagrunnlaget Resultater Teknisk/økonomisk potensial Kostnadsoversikt Videre arbeid Lavere fall Oppdatering kostnadsgrunnlag Oppdatering av datagrunnlaget Potensial i vernede vassdrag Forbedring og utvidelse av analysemetoden Vedlegg

5 Forord Olje- og energidepartementet har utarbeidet en strategi for økt etablering av små vannkraftverk under henvisning til at dette bidrar til å øke krafttilgangen, verdiskapningen i landet og har positiv effekt for distriktene i Norge. NVE har kunnskap om landets vannkraftressurser over 1 MW, men har hatt mangelfull kunnskap om potensialet for mikro- og minikraftverk som er under 1 MW. Innføring av energiloven har resultert i lettere adgang til distribusjonsnettet for uavhengige produsenter av elkraft. Dette, sammen med en betydelig teknologiutvikling og stabilt høyere priser i elkraftmarkedet, har bidratt til at interessen for bygging av små vannkraftverk de siste år er sterkt økende. I tråd med departementets satsing på små vannkraftverk er NVE tilført midler for å støtte FoUprosjekter med formål å øke kunnskapen om potensialet for småkraftverk og utvikle teknologi og kunnskap for en mer effektiv og miljømessig god utnyttelse av ressursen. For å øke kunnskapen om ressursen for små vannkraftverk etablerte NVE en tverrfaglig arbeidsgruppe med spesiell vekt på geografisk informasjonssystemer (GIS), vannkraft og økonomi. Et forprosjekt som testet ut manuelle metoder, avdekket at metoden ville kreve store utgifter og ta lang tid. Det ble derfor besluttet å utvikle verktøy og metode for digital kartlegging som ga løfter om lavere utgifter og raskere gjennomføring. Samtidig gir en digital metode bedre og enklere muligheter for oppdateringer. Metoden som er utviklet, bygger på digitalt kartverk, hydrologi og kostnadsdata. Denne rapporten beskriver den valgte metoden og viser resultatet av arbeidet. Potensialet for småkraftverk, som er summen av enkeltprosjektene, viser seg å være stort. Det er likevel behov for videre utredninger, fordi metoden inneholder forenklinger av virkeligheten. For eksempel er ikke eiendomsforhold eller miljøforhold tatt hensyn til, og mangel på nettkapasitet vil øke kostnader og begrense utbyggingsmulighetene. Kontroller viser at kvaliteten av den digitale kartleggingen av mulige prosjekter er tilfredsstillende. Resultatene vil være nyttige for arbeidet med lokale energiutredninger og for kommunene i deres arbeid med arealplaner. Potensialet for små vannkraftverk er nå beregnet til 25 TWh med utbyggingskostnad under 3 kr/kwh. 7 TWh av dette potensialet er kjent fra Samlet plan. Antall konsesjonssøknader er allerede stort og dette gjør det realistisk å anslå opp mot/ca 5 TWh ny kraft fra småkraftverk i løpet av en ti års periode. Oslo, desember 2004 Agnar Aas vassdrags- og energidirektør Marit Lundteigen Fossdal avdelingsdirektør 4

6 Sammendrag NVE er de siste par år tilført midler for å støtte FoU-prosjekter med formål å øke kunnskapen om potensialet for små kraftverk og utvikle teknologi og kunnskap for en mer effektiv og miljømessig god utnyttelse av ressursen. For ressurskartlegging av nye små kraftverksprosjekter i vassdrag der tidligere kartlegginger, som Samlet plan for vassdrag, ikke har registrert prosjektmuligheter, har NVE utviklet en ny metode for automatisk ressurskartlegging av små kraftverk. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrologisk materiale og digitale kostnadsmanualer. Det er utviklet en automatisk metode ved bruk av GIS (Geografisk Informasjonssystem) til å identifisere interessante fall. Ved hjelp av NVEs GIS- og vannkraft kompetanse har det vært mulig å komme fram til resultater som viser hvilke vassdrag som har et mulig potensial for små vannkraftverk. Det er sett på kostnadsnivå under 5 kr/kwh (investering) og under 3 kr/kwh. Samlet har vi funnet ca. 18 TWh med investering under 3 kr/kwh. I tillegg kommer ca. 7 TWh fra Samlet plan slik at potensial for små kraftverk under 10 MW med investeringsgrense 3 kr/kwh er ca. 25 TWh. Fra GIS kartleggingen kan vi se at potensialet mellom 3 og 5 kr/kwh investeringsgrense er i overkant av 7 TWh. Små vannkraftverk har følgende definisjon: kw: Mikrokraftverk kw: Minikraftverk kw: Småkraftverk Som et samlende begrep kaller vi alle kraftverk fra kw (10 MW) for små vannkraftverk. Rapporten inneholder resultater og beskrivelse av metoden som er brukt med angivelse av de svakheter som nødvendigvis er tilstede og det arbeid som må videreføres for å øke kunnskapen om ressursen ytterligere. Vernede områder (vassdragsvern, nasjonalparker, landskapsvern) er ikke inkludert. Rapporten med kart er lagt ut på NVEs nettsider. En ressurskartlegging gjøres for å øke kunnskapen om energivolumet fra ulike energiteknologier. Dette kan brukes til å vurdere energibidraget fra de samme teknologiene på kort og lang sikt. En ressurskartlegging er ikke en prosjektplanlegging der resultatet kan brukes til konsesjonssøknad og bygging. Identifiserte prosjekter fra denne studien er et grunnlag for videre studier som tar opp mangler denne ressurskartleggingen har, som for eksempel eiendomsforhold og miljøforhold. Ved at allmennheten får kjennskap til ressursen kan NVE også få tilbakemeldinger som muliggjør korreksjoner. En ressurs vil endre seg over tid etter bedret lokal kunnskap, teknologi-, kostnads- og markedsutvikling. Det er derfor en kontinuerlig prosess å arbeide med ressursoversikter. Metoden som er utviklet for dette arbeidet muliggjør, en enklere oppdatering enn manuelle metoder ga rom for. Dersom det tas hensyn til konsesjonsbehandling, finansiering, miljøulemper og byggetid, er det mulig at ca 5 TWh av det kartlagte potensialet kan bygges ut i løpet av en 10-års periode. 5

7 1 Bakgrunn 1.1 Innledning NVE er de siste årene fått tilført midler for å støtte FoU-prosjekter med formål å øke kunnskapen om potensialet for småkraftverk og utvikle teknologi og kunnskap for en mer effektiv og miljømessig god utnyttelse av ressursen. Basert på tidligere ressurskartlegginger som er oppdatert i Samlet plan for vassdrag er småkraftverk med reguleringsmuligheter mellom 1 og 10 MW registrert. Potensialet for dette er ca 7 TWh. Potensialet for kraftverk under 1 MW har vært anslått til 3 TWh, men det lå ingen prosjektvurdering bak dette anslaget. Det er økende interesse for små vannkraftverk også uten reguleringsmuligheter, og behovet for bedre kunnskap om ressursene for denne kategorien er stor. Små vannkraftverk har følgende definisjon: kw: Mikrokraftverk kw: Minikraftverk kw: Småkraftverk Som et samlende begrep kaller vi alle kraftverk mellom 1000 og kw (10 MW) for små vannkraftverk. Når denne rapporten leses, er det nødvendig å forstå hva en ressurskartlegging er for noe og hva den ikke er. En ressurskartlegging gjøres for å øke kunnskapen om energivolumet, hva slags prosjekttyper som kan være aktuelle og mulig lokalisering av disse. En ressurskartlegging er ikke en prosjektplanlegging der resultatet kan brukes til konsesjonssøknad og bygging. Identifiserte prosjekter fra denne studien er et grunnlag for videre studier som tar opp mangler denne ressurskartleggingen har, som for eksempel eiendomsforhold og miljøforhold. Denne ressurskartleggingen bringer fram et potensial som er havet en kan øse av. Bare en mindre del av potensialet kan bli realisert i overskuelig framtid, men kunnskapen om ressursen bidrar til å komme fram til de beste prosjektene. Ved at allmennheten får kjennskap til ressursen, kan NVE også få tilbakemeldinger som muliggjør korreksjoner. En ressurs vil endre seg etter bedret lokal kunnskap, teknologi-, kostnads- og markedsutvikling. Det er derfor en kontinuerlig prosess å arbeide med ressursoversikter. Metoden som er utviklet for dette arbeidet, muliggjør en enklere oppdatering enn manuelle metoder ga rom for. 1.2 Forhold som begrenser utnyttelsen av ressursen Rapporten beskriver en meget stor ressurs. For investering med kostnad under 3 kr/kwh er denne 25 TWh. Det er kartlagt et potensial på 7 TWh med investeringskostnad mellom 3 og 5 kr/kwh. Metoden kan også vise prosjekter med høyere investeringskostnad enn 5 kr/kwh. Under arbeidets gang har NVE erfart at flere av prosjektene mellom 3 og 5 kr/kwh vurderes som interessante av grunneiere. Også noen prosjekter med anleggskostnad over 5 kr/kwh arbeides det med. Dette har sammenheng med at kraftproduksjonen vesentlig skal dekke eget forbruk og da muliggjør alternativ kostnaden investeringer over 5 kr/kwh. For de fleste vil det imidlertid være elkraftprisen i markedet som er utslagsgivende. Da vil kostnad for selve prosjektet, egen kompetanse, evne til å reise nødvendig kapital og kostnad for dette være, 6

8 avgjørende for om prosjektet kan realiseres. I tillegg til dette kommer usikkerhet med hensyn til hydrologi som gir grunnlaget for produksjonen og hvor forutsigbart inntekten vil være. Svingninger i markedet vil også påvirke forutsigbarheten og kunne bidra til dårligere lånebetingelser. Alle disse prosjektene vil måtte vurderes for de miljøinngrep de forårsaker. Først skal det avklares om konsesjonsbehandling er nødvendig. Er prosjektet over 1 MW og krever konsesjonsbehandling skal det avklares i Samlet plan før det er mulighet for å få en konsesjonssøknad behandlet. I denne prosessen vil blant annet kommunen ha stor påvirkning på om prosjektet lar seg realisere. Forholdet til lokale arealplaner kan blokkere eller gi avskallinger av et prosjekt. Selv om det er registrert at mange eiere samarbeider om prosjekter, har vi også mange eksempler på at uenighet eiere imellom gir en alvorlig barriere for de som ønsker å bygge ut et fall de eier sammen med andre. Når alle forhold er avklart, har man kanskje fortsatt en alvorlig barriere knyttet til kapasitet i 22 kv nettet. Dersom denne ikke finnes, vil dette kunne øke kostnaden slik at prosjektet blir ulønnsomt. Resultatet som rapporten presenterer viser et potensial som er framkommet ved kobling av kartdata, hydrologiske data, kostnadsdata og standard prosjekt løsninger definert av NVE. Alle de forhold som er nevnt over, er ikke inkludert og kan først bli det etter en grundigere prosjektvurdering og utredninger av de aktuelle forhold. Resultatet av rapporten kan brukes til å identifisere interessante elver/bekker som kan gi vannkraftprosjekter. Vi anbefaler at kommuner bruker rapporten i samarbeid med lokale aktører for å identifisere alle problemstillinger slik at videre planarbeid konsentreres om de prosjektene som har størst mulighet for å bli bygget. 1.3 Manuell kartlegging Samlet plan for vassdrag Samlet plan for vassdrag baserte seg på tidligere ressurskartlegginger og utredninger av nye prosjekter opp til forprosjektnivå. Alt arbeid var manuelt arbeid med en kostnad pr prosjekt fra kr til flere hundrede tusen for de største og mest kompliserte prosjekter. Samlet plan for vassdrag ga et godt bilde av potensialet for vannkraft over 1 MW med de rammebetingelser som gjaldt på 1980 og 1990-tallet. Samlet plan presenterer Vassdragsrapporter for hvert prosjekt der teknikk, hydrologi, geologi, økonomi, miljøkonflikt med mer er beskrevet i detalj. Samlet plan er mer omfattende og mer pålitelig enn den ressurskartleggingen som nå er gjort for landet. Derfor har vi valgt å beholde prosjekter fra Samlet plan i ressursoversikten der det ble kollisjon med prosjekter fra GIS kartleggingen, selv om noen av Samlet plan prosjekt beskrivelsene er mellom 10 og 20 år gamle. Dette gjelder både for små og store vannkraftverk prosjekter. 1.4 Test av automatisk mot manuell metode for beregning av potensial for små kraftverk NVE engasjerte tre konsulentselskaper til å kartlegge mini og mikro kraftverk potensialet manuelt i utvalgte områder i Det var deler av Vossovassdraget, Bjerkreimvassdraget og Senja. Rapportene inneholder forslag til hvor det var aktuelt å bygge kraftverk mellom 50 kw og 1000 kw. Grensen for øvre spesifikk utbyggingspris var 3 kr/kwh. Det ble også funnet en del større 7

9 prosjekter som ble inkludert i kartleggingen. Resultatet av kartleggingen ble levert digitalt for noen av områdene. NVE fant ut at en manuell kartlegging ville kreve veldig mye tid og kostnader og satt i gang undersøkelser for å finne ut av om det var mulig å beregne potensialet automatisk fra digitale kartdata. BKK Rådgivning ble engasjert høsten 2001 til å utvikle en automatisk metode. Disposisjonsrett til digitale grunnlagsdata ble kjøpt inn og NVEs relevante digitale geografiske data ble gjort tilgjengelig. Metoden ble utviklet ved kartleggingen av Vossovassdraget og testet i Bjerkreimvassdraget. Testen viste at den metoden BKK Rådgivning benyttet krevde store maskinressurser, beregningene tok veldig lang tid og det var behov for kontinuerlig manuell kontroll. NVE ønsket å prøve en annen løsningsidé i samarbeid med Geodata og utviklet en ny metode som ble testet på Senja. Resultatet av det forsøket var vellykket og metoden ble videreutviklet og beregninger er gjort for hele landet. Rapporten beskriver denne beregningsmetodikken og resultater. 1.5 Målsetning Målsettingen med ressurskartleggingen har vært å beregne et mulig potensial for små kraftverk. Omfanget av oppgaven har medført at dette måtte gjøres på et relativt grovt nivå. Beregningene er utført automatisk vha digitalt kartverk/gis, og med visse manuelle korreksjoner i etterkant. Ved kontroller ute i vassdragene vil man ofte kunne se at lokalisering av prosjektet vil bli en annen enn ved detaljert planlegging. De utførte beregninger vil likevel gi et tilfredsstillende bilde av den tilgjengelige energiressursen. 1.6 NVEs GIS-system og kompetanse NVE har siden 1991 samlet inn og tilrettelagt geografiske data i et GIS-system. NVE har egen GIS-kompetanse til databehandling og analyser, og etablerer nye datasett til bruk innen NVEs forvaltningsområder. Mange av de nyeste datasettene var relevant og nødvendig for denne analysen (elvenett, digitalt avrenningskart). NVE har i tillegg disposisjonsrett til landsdekkende kartgrunnlag i 1: fra Statens kartverk (SK) og en digital terrengmodell basert på 1: data. NVE benytter ArcGIS fra ESRI (Environmental Systems Research Institute, USA) som sitt GIS verktøy. 8

10 2 Grunnlaget for analysene Grunnlaget for utnyttelse av et vassdrag til kraftproduksjon er tilgjengelig vannføring og et fall (høydeforskjell) fra inntak til kraftverk. I beregning av potensialet ønsket man å finne alle fall i norske elver hvor kraftverk mellom 50 kw og kw ble vurdert. I tillegg skal kostnadene ved bygging estimeres. Hva som er lønnsomt vil avhenge av finansieringsbetingelser og av hva alternativ energi til enhver tid koster. 2.1 Løsningsidé Ved hjelp av terrengmodellen og elvenettet så vi muligheten til å identifisere alle fall med helning over en definert verdi. Vannføringen i toppen av hvert fall kunne hentes fra avrenningskartet. De fall som gir nok vannføring og fallhøyde til et kraftverk mellom 50 kw og kw og en spesifikk utbyggingspris mindre enn 5 kr/kwh er inkludert i potensialet. NVE kontaktet Geodata AS (distributør av ArcGIS fra ESRI i Norge og konsulentselskap på GIS-analyser og løsninger) for å høre om vår løsningsidé kunne gjennomføres og automatiseres. Det ble bekreftet og NVE og Geodata samarbeidet for å utvikle metoden. 2.2 Forutsetninger For å finne potensialet for små kraftverk har det vært nødvendig å sette grenser for hva som skal analyseres. Alle strekninger med fall ned til 1:25 blir inkludert. Fallhøyden er begrenset til området 10 m m, og midlere vannføring i området 0,05-25 m 3 /s. Turbinens slukeevne er valgt lik 1,5 ganger midlere vannføring. Virkningsgraden er satt til 0,81. Det er forutsatt at 70 % av vannet kan utnyttes for kraftproduksjon. 2.3 Datagrunnlag En forutsetning for analysen basert på bruk av GIS-analyse er tilgang på de nødvendige datasett. Analysen krever både en god terrengmodell som beskriver terrenget med en kvalitet og nøyaktighet som kan brukes til å finne aktuelle fallstrekninger, og et datasett som gir vannføring i hvilket som helst punkt. For å identifisere fallstrekninger, traverseres elvene fra utløp til hvert toppunkt ved hjelp av elvenettet, som er elver og innsjøer representert som linjer, der hver linje har retning mot utløpet. Til kvalitetssikring og kostnadsberegning benyttes ulike datasett om infrastruktur og vannkraftreguleringer. Følgende datasett er benyttet i analysen: Terrengmodell En digital terrengmodell er et regulært grid (raster) med rutestørrelse på 25 m x 25 m (DTEM25). Den er utarbeidet av Statens kartverk (SK) på grunnlag av terrenginformasjon fra kartdata i 1: SK leverer datasettet i de enkelte UTM soner. NVE har konvertert hver av disse som punkter (et punkt pr. rute) til UTM sone 33 og generert ny modell vha. TIN (Triangular Irregular Network) i UTM sone 33. 9

11 Elvenett Fra 1: kartgrunnlag er midtlinje generert for alle innsjøer og flatedefinerte elver. Alle linjer (midtlinjer og linjedefinerte elver) som henger sammen, har fått retning snudd mot utløp. Kartgrunnlaget innholder feil og mangler, derfor vil ikke alle linjestykker henge sammen. Dette er blitt kontrollert og rettet. Elvenettet var ferdig som vektor datasett for hele landet i august 2003 og som geometrisk nettverk 1. kvartal Avrenningskart Normalavrenning som millimeter pr. år for perioden er generert for hele landet som grid med 1000 m x 1000 m celler i Datasettet gir årsmiddelverdier for avrenning for normalperioden Kartet viser hvor stor del av nedbøren som faller i løpet av et år som renner ut i vassdragene. Arbeidet er utført med en metode som kombinerer observerte klima- og vannføringsdata med beregninger med en hydrologisk modell for landskapselement med størrelse 1 km 2. Datasettet dekker bare innenfor Norges grenser. REGIster over Nedbørfelt - REGINE REGINE er den hydrografiske inndelingen av Norge og dekker landarealet og kystarealet så langt ut det finnes øyer. Norge er delt i ca REGINE-enheter. Hele landet er inndelt i nedbørfelt, der utløpet er i ett punkt, og i kystfelt uten ett bestemt utløpspunkt. Videre inndeles disse i flere nivåer med stadig finere delområder, ned til de minste enheter. Hvert delområde er identifisert med et vassdragsnummer. Vassdragsnummeret gjenspeiler den hydrologiske strukturen i et nedbørfelt, og gir informasjon om hvor mange nivåer den overordnete enheten er delt i. Inndelingssystemet er stringent, men åpent slik at nye enheter på laveste nivå i hierarkiet kan deles inn og kodes etter samme enhetlige systematikk. Områdegrensene mellom minsteenhetene er tegnet på papirkart fra kartserien Norge 1: og er digitalisert derfra. Alle enheter er avgrenset ved to punkt på kartet, enten øverst og nederst langs elvestrengen i enheten, eller ytterpunktene langs en kyststrekning (kystfelt). Utbygd vannkraft NVE har digitale datasett for utbygde vannkraftverk med installasjon større eller lik 1000 kw. Datasettet inneholder lokalisering av alle vannkraftverk, vannveier, inntak og dammer. I tillegg er alle innsjøer som er regulert til bruk i vannkraftverk over 1000 kw registrert som magasin med magasinopplysninger knyttet til. Til hvert inntak og magasin er nedbørfeltet som drenerer til punktet definert som et delfelt. Norge har i vannkraftverk over 1000 kw, hvorav 257 stykker er småkraftverk med en samlet årsproduksjon på 4,5 TWh. NVE har i dag ikke en full oversikt over utbygde mikro- og minikraft, men det pågår et prosjekt med å få kartlagt disse. Fra en oversikt som ble laget i år 2000 over mikro- og minikraftverk tilknyttet nettet ble det registrert om lag 170 kraftverk. Det antas at det totale antallet mikro- og minikraftverk er rundt 400 stykker. Samlet plan for vassdrag nye vannkraftprosjekter Tidligere kartlagte prosjekter gjennom Samlet plan er allerede blitt digitalisert og nye prosjekter som er ferdigbehandlet eller til behandling blir digitalisert. I forbindelse med Samlet plan er hovedalternativet av et utbyggingsprosjekt lagt inn. For konkurrerende prosjekter er det største prosjektet lagt inn. Utbyggingsprosjekter der det er søkt konsesjon eller tildelt konsesjon er disse prosjektplanene blitt lagt til grunn. I NVEs tilgangslister for ny vannkraft er det i tillegg til prosjekter i Samlet plan også lagt inn andre prosjekter som ikke er behandlet eller antas ikke å 10

12 trenge behandling i Samlet plan. For de prosjektene hvor det foreligger en prosjektbeskrivelse, er også disse blitt digitalisert. Kostnadsgrunnlaget I forbindelse med Samlet plan har NVE fått utarbeidet kostnadsgrunnlag for å beregne gjennomsnittlige utbyggingskostnader til et prosjekt. Når alle bruker det samme kostnadsgrunnlaget kan en vurdere prosjektene opp mot hverandre på like vilkår. For denne kartleggingen har en benyttet NVE Håndbok nr. 2/2000 Kostnadsgrunnlag for mindre vannkraftverk ( kw) samt NVE Håndbok nr. 3/2000 Kostnadsgrunnlag for vannkraftverk for turbin og elektrotekniske driftsmidler i kraftverk større enn 5000 kw. Prisnivå er pr Usikkerheten i kostnadsgrunnlaget er på +/- 20 %, og generelt er kostnadsgrunnlaget konservativt. I de tilfellene et prosjekt faller utenom dekningsområdet til en kostnadskurve benyttes grenseverdien for kostnadskurven. Til bruk i denne ressurskartleggingen er det laget kostnadsfunksjoner i Excel basert på ovennevnte kostnadsgrunnlag. Kraftlinje Avstanden til kraftlinje henspeiler på den horisontale avstand til nærmeste kraftlinje. NVE har oversikt over landsdekkende kraftlinjer med spenning over 22 kv. I N50 datasettet fra SK er kraftlinjer som vises i terrenget uten angivelse av spenning. Begge datasettene er derfor ufullstendige. Vi har valgt å bruke datasettet til SK i analysene. Veier SKs kartdata i 1: inneholder alle veier i Norge beskrevet med en horisontal nøyaktighet på 25 meter. I analysen er benyttet alle veier unntatt veier i tunnel og stier. Andre datasett fra Statens Kartverk (SK) SKs data i målestokk 1: er basis målestokk for alle datasettene, bl.a. områder vernet etter naturvernloven, og benyttes som bakgrunn i applikasjonen. I presentasjoner brukes ulike detaljering av grunnlagsdata fra SK avhengig av målestokk. 11

13 3 Metode- og analysebeskrivelse For å sette løsningsidéen ut i praksis, kreves ulike datasett og programmering av beregningene. NVE har tilgang på alle relevante data, men de må tilrettelegges for analysen. Dette gjøres delvis ved å kjøre automatiske rutiner på data der resultatet blir manuelt kontrollert og rettet før neste rutine kjøres, og delvis rene manuelle operasjoner på dataene. Når alle grunnlagsdata er tilrettelagt, kjøres en automatisk beregning. Vedlegg A beskriver GIS-analysene basert på ArcInfo 8.3 og ArcGIS 8.3 fra ESRI. 3.1 Tilrettelegging av grunnlagsdata Terrengmodellen er justert med elvenettet for å bedre kvaliteten. Automatiske metoder er benyttet til å generere et grid basert på terrengmodellen som inneholder dreneringsretningen på terrenget (dvs. der terrenget tilsier at det bør være en elv - terrenggenerert elv). Hver gridcelle inneholder antall celler som drenerer til cellen, dvs. nedbørfeltarealet. I tillegg genereres det et grid som er vektet mot avrenningskartet og gir vannføring i de tilsvarende cellene. Begge griddene er forsøkt justert mht. reguleringer slik at nedbørfeltet og vannføring gjenspeiler restareal og restvannføring, men da vannstrømmen i et regulert system ofte er komplisert, er det vanskelig å få med alle ulike overføringer. Figur 3-1. Eksempel på utløpspunkt i hav og innløp innsjø. Analysene utføres for alle elver fra utløp til alle toppunkt. Det er ikke aktuelt med inntak og kraftverk på hver sin side av en innsjø. Fra elvenettet er derfor alle linjer som går gjennom innsjøer fjernet og startpunkt for hver elv er definert som utløp i hav eller innsjø. Elevnettet er konvertert til 3D med høydeinformasjon fra den justerte terrengmodellen. Deretter er den delt opp i 50 meters biter og gradienten på hver elvebit er beregnet på grunnlag av 3D elvenettet. Avstand til veier og kraftledninger skal benyttes i kostnadsberegningene. Til det genereres et grid for hver der hver celle inneholder informasjon om horisontal avstand til hhv. vei og kraftledning. 12

14 3.2 Beregne fall En fallstrekning er definert fra den elvebit med gradient større enn minimumsgrensen (1:25 i vår analyse) og avsluttes når gradienten blir mindre enn minimumsgrensen, eller hvis fallhøyden overstiger den satte maksimumsgrensen (600 meter i vår analyse). På toppen av hver identifiserte fallstrekning beregnes vannføring og effekt. Hvis vannføringen og effekten er innenfor grenseverdiene satt i analysen, genereres et punkt for kraftverk ved bunn av fallstrekning, et inntak ved toppen og en vannvei som rett linje mellom inntak og kraftverk. De tre komponentene identifiseres med samme unike nøkkel Figur 3-2. Profil av en elvestrekning fra bunn til fall med 2 identifiserte fall som tilfredsstiller alle forutsetningene. Det øverste fallet har en vannføring i toppen som er under minimums grense. Kraftverk (bunn av fallet) er markert med gul sirkel, inntak (topp av fall) er markert med blå trekant. 3.3 Beregning av kostnader Fra GIS-analysen beregnes lengden på vannvei, effekt, slukeevne, fallhøyde og avstand til vei og kraftledning. Resultatene blir benyttet til å beregne kostnadene i en kostnadsfunksjon i Excel regneark og resultatet lagres som egenskap til hvert kraftverk. Lengde til vei og kraftlinje er skilt ut som egne kostnader da lengden på disse kan være betydelig pga. lange avstander til nærmeste punkt. Den spesifikke utbyggingsprisen i kr/kwh får man fra kostnadsberegningen og produksjonsberegningen. Det er satt en øvre grense på 5 kr/kwh for hvilke prosjekter som blir inkludert i potensialtallet. Prosjekter med en utbyggingspris under 3 kr/kwh er skilt ut, da disse antas som de mest gunstige. 3.4 Andre egenskaper Til hvert kraftverk som er identifisert er informasjon lagt til automatisk fra andre relevante datasett til bruk i statistikk og utvelgelse. Det er henvisning til lokalisering i kommune, vassdrag, verneplan for vassdrag og om det ligger i et vernet område. I tillegg finnes en egen kolonne med kodeinformasjon om inntaket ligger i innsjø eller ei. 13

15 4 Kontroll av resultatene Resultatet av analysene er forslag til lokalisering av inntak og kraftverk med tilhørende geografiske data. Utbygd vannkraft blir tatt hensyn til, men ingen andre faktorer som vil påvirke en reell plassering av inntak, vannvei og kraftverk. 4.1 Manuell kontroll av resultatene Prosjekter til en spesifikk utbyggingspris under 5 kr/kwh er forutsatt å bli inkludert i potensialet i denne omgang. Alle disse prosjekter blir kontrollert manuelt i ArcView 3.2, spesielt mot prosjekter i Samlet plan for å unngå dobbelkartlegging, utbygd vannkraft og evt. andre typer feil. Når alle analyserte prosjekter er kontrollert, lages nye datafiler av oppdaterte kraftverk, inntak og vannvei som overskriver de gamle. Informasjonen fra kontrollen lagres i en egen tabell med kraftverksidenten som nøkkel. Her lagres en kode for ulike resultat for prosjektet av kontrollen. 0 OK 1 Feil 2 Allerede utbygd 3 Samlet plan prosjekt 4 Vernet eller ligger i nasjonalpark Prosjektet registreres som 1 feil dersom for eksempel den kraftledning som er brukt er en høyspent ledning, avstand til vei som er i luftlinje gir et veldig feil bilde på en evt. veikostnad (eks. at nærmeste vei ligger i bunn av en bratt skråning) eller andre typer feil. Kontrollen er utført av personell med kraftverkskompetanse. 4.2 Befaring av utvalgte vassdrag I månedsskiftet juni/juli 2004 ble det utført befaring i Luster kommune i forbindelse med kartleggingen av små kraftverk. Vassdragene som ble befart i felt var 075 Fortunvassdraget, 076 Årøyvassdraget og 077 Jostedøla. Deltagere på befaringen var representanter fra Luster kommune, Luster energi, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og NVE. Under befaringen var man også i kontakt med grunneiere som ønsket å utnytte sine fall til kraftproduksjon. Erfaringen man sitter igjen med etter befaringen, er at kartlegginga ut fra ressurshensyn virker fornuftig og lokaliserer potensielle kraftverk godt. Mange av prosjektene som ble befart var allerede blitt vurdert av grunneieren og deres planer stemte godt overens med kartleggingen, men noen steder var det avvik. Uavklarte grunneierforhold var noen steder et problem og kunne medføre en mindre utbygging enn optimalt. Andre steder viste det seg at der kartleggingen har prosjekter med forholdsvis høy fallhøyde, ønsker grunneier å bygge kraftverk med litt mindre fall. For hvert prosjekt må det individuelle justeringer til med tanke på optimal plassering av inntak, kraftstasjon og rørgate fordi kartleggingen er en teoretisk generert metode som ikke tar hensyn til lokale forhold. Lite kapasitet på forsyningsnettet er en erfaring fra befaringen som også gjelder de fleste områder som er aktuelle for utbygging av små kraftverk. Forsyningsnettet er de fleste steder dimensjonert for å forsyne kunder og ikke til å ta i mot tildels store mengder kraft. Fra Luster kommune viser det seg at kun få utbygginger av små kraftverk vil føre til at nettet må 14

16 oppgraderes. Dette er kostnader som vil bli lagt på utbygger av små kraftverk og kommer ikke frem i kartleggingen Eksempel fra Luster kommune Eldeelvi er lokalisert ved nordenden av Veitastrondvatnet. Her planlegges et prosjekt som vil utnytte fallet mellom kote 355 og kote 171 med installert effekt på 6,2 MW. Produksjon er beregnet til 23,9 GWh. NVE har kartlagt nøyaktig samme fallstrekning og det samsvarer meget godt. Kraftverket er kartlagt med id 077.z_40. Snauedalen er lokalisert ved Veitastrond. Her planlegges et prosjekt som vil utnytte fallet i Snauedøla mellom kote 370 og kote 225. Planlagt installasjon er på 1,8 MW med en produksjon på 7,2 GWh. NVE har kartlagt et kraftverk i Snauedøla fra kote 451 og til kote 205 med en installasjon på 3,5 MW og produksjon på 14 GWh. Kraftverket er kartlagt med id 077.z_12. Kartleggingen til NVE utnytter ca. 100 m mer fall enn det planlagte prosjektet, forskjellen skyldes bl.a. grunneierforhold Eksempel fra Bjerkreimvassdraget Dalavatnet, eksempel på at NVEs kartlegging har slått feil I den manuelle kartleggingen utnyttes et fall på 55 m mellom kote 363 og kote 308 i Stølsåna med kraftverk ved Dalavatn. Installert effekt er forutsatt til 580 kw med en produksjon på 2,8 GWh. I NVEs kartlegging er dette fallet delt opp i tre prosjekter og alle har fått en kostnad større enn 5 kr/kwh. Dermed er de utelatt fra kartet som kun har med prosjekter med en pris lavere enn 5 kr/kwh. Metoden kartlegger fallhøyden for et prosjekt så lenge stigningen er brattere enn 1/25. Når stigningen blir mindre enn 1/25 avbryter metoden og definerer et inntak. Metoden fortsetter så videre oppover i elvestrekningen for å lete etter strekninger med stigning brattere enn 1/25. Dermed har metoden definert 3 dyre prosjekter mot å bruke hele fallstrekning i et prosjekt og få et økonomisk bedre prosjekt. Lauperak, eksempel der NVEs kartlegging ikke samsvarer helt med manuell kartlegging I den manuelle kartleggingen utnyttes et fall på ca. 161 m i Lauperakåna mellom kote 225, der elvene møtes, og kote 64 ved Ørsdalsvatnet. Installert effekt er forutsatt til 750 kw med en produksjon på 2,6 GWh. I NVEs kartlegging utnyttes et bruttofall på 467 m helt fra Merrstadvatnet på kote 531 til Ørsdalsvatnet på kote 64. Installert effekt er beregnet til 400 kw med en produksjon på 1,67 GWh. Ved å ha inntaket så høyt får man lavere vannføring og atskillig lengre rørgate. Ved å ha inntak på kote 225 som den manuelle kartleggingen gjør, har man også mulighet til å overføre nabobekken uten store inngrep. Metoden genererer så høy fallhøyde som mulig så lenge stigningen er høyere enn 1/25, uten å prøve å lokalisere inntaket der vannføring og fallhøyde gir maksimum effekt. I dette tilfellet får man et kraftverk med veldig høy fallhøyde og liten vannføring, som med fordel kan bygges med lavere fallhøyde og høyere vannføring. 15

17 $T Lauperåk N Manuell Kartlegging Automatisk kartlegging Figur 4-1. Eksempel på avvik mellom den manuelle og automatiske kartleggingen i Lauperak Eksempel fra Senja Hamneelva, manuell og automatisk kartlegging samsvarer Hamneelva er lokalisert på vestsiden av Senja. I den manuelle kartleggingen utnyttes et fall på 140 m mellom kote 142 og kote 2 i Hamneelva, mellom Storvatnet og sjøen. Installert effekt er forutsatt til 410 kw med en produksjon på 1,92 GWh. I den automatiske kartleggingen utnyttes samme fall. Kraftverket har fått id _159. Installert effekt er beregnet til 370 kw med en produksjon på 1,51 GWh. Den manuelle kartleggingen har forutsatt at Storvatnet kan reguleres med 1 m. Dette gjør at den manuelle kartleggingen har fått en litt høyere installert effekt og produksjon. Heggelva, avvik mellom manuell og automatisk kartlegging Heggelva er lokalisert på vestsiden av Senja. I den manuelle kartleggingen utnyttes et fall på 40 meter i Heggelva mellom kote 40 og sjøen. Installert effekt er forutsatt til 1190 kw med en produksjon på 4,96 GWh. I den automatiske kartleggingen utnyttes et fall på 26 meter mellom kote 37 og kote 11. Kraftverket har fått id _167. Installasjonen er beregnet til 792 kw med en produksjon på 3,23 GWh. Her burde den automatiske kartleggingen plassert kraftstasjonen ved sjøen som den manuelle kartleggingen har gjort. Dette skyldes feil i terrengmodellen. I tillegg har terrengmodellen en nøyaktighet på +/- 5-6 meter, noe som vil slå mye ut ved lave fallhøyder som dette eksemplet viser. 16

18 4.2.4 Eksempel fra Rakkestad og Ørsta kommune Den automatiske kartleggingen er sammenlignet mot et utbygd kraftverk i Rakkestad kommune og et kraftverk som er under bygging i Ørsta kommune. Brekke kraftverk er bygd i Rakkestadelva i Rakkestad kommune. Kraftverket utnytter en fallhøyde på 15 meter og har installert effekt på 1,5 MW med en midlere produksjon på 6,3 GWh. Her har den automatiske kartleggingen kartlagt et kraftverk som utnytter samme fall. Kraftverket er beregnet med en installasjon på 1,25 MW med en produksjon på 5,1 GWh. Kraftverket som den automatiske metoden har funnet har litt mindre installasjon og produksjon enn Brekke kraftverk. Dette skyldes at Brekke kraftverk er et rent elvekraftverk og er dimensjonert for å ta større vannmengder enn det den automatiske kartleggingen gjør. I Ørsta kommune er Skjåstad kraftverk under bygging. Kraftverket skal utnytte et fall på 210 m i Sleddalselva. Kraftverket er planlagt med en installasjon på 1,35 MW og en produksjon på 6,5 GWh. Den automatiske kartleggingen har kartlagt samme fall. Installert effekt er beregnet til 1,8 MW med en produksjon på 7,4 GWh. I dette eksempelet har den automatiske kartleggingen fått en noe større installert effekt og produksjon enn Skjåstad kraftverk. Dette skyldes at den automatiske kartleggingen utnytter en litt større vannmengde. 17

19 5 Erfaringer og problemer Analysene krever behandling og bearbeiding av store datamengder og avansert programmering. Metoden har ikke endret seg, men gjennomføringen av tilretteleggingen er effektivisert og programmeringen er justert for å effektivisere beregningen helt til januar Grenseverdiene er fastsatt etter erfaring med resultatene. De første beregningene ble utført uten grenseverdi for fallhøyde eller minimum vannføring og det ble bare identifisert kraftverk opp til 5000 kw. De områder som ble beregnet i 2003 uten de endelige grensebetingelsene, ble beregnet på nytt høsten 2004 for å få et datasett basert på like forutsetninger for hele landet. 5.1 Erfaring med databearbeiding Elvenettet og terrengmodellen er veldig sentral for beregningene og kvaliteten på resultatene. I starten hadde vi en del problemer med beregningen som skyldes feil i elvenettverket. Analysen takler ikke elver med parallelle løp eller flere utløp fra samme elv i innsjøer. Elvenettet er for denne analysen derfor rensket og hver elv har bare et elveløp. Etter at elvenettet ble kontrollert og justert før kjøring, har det ikke vært problemer med dette. Analysen utføres fra utløp i hav eller innsjø til alle toppunkt. Vassdrag med lange strekninger og mange forgreininger uten innsjøer gir lange profiler som skal beregnes. For slike vassdrag har det blitt lagt inn fiktive utløpspunkt for at beregningene skal kjøres rasjonelt. Dette har vist seg å være veldig effektiv. 5.2 Svakheter ved analysemetoden Når programmet traverserer elvenettet for å finne fall som ligger innefor grenseverdiene for gradient, defineres toppen av fallet når elva slaker ut eller høydeforskjellen når maksimumsgrensen (her satt til 600 meter). Da beregnes vannføringen i neste oppstrøms profil. Hvis vannføringen man finner da er under grenseverdien, blir det ikke definert et kraftverk ved dette fallet. Det har vist seg at man i en del tilfeller kan stoppe fallet tidligere, dvs. der vannføringen er stor nok, og definere toppen av fallet der. Eventuelt kan man beregne effekt (som en funksjon av vannføring og fallhøyde) for alle punktene i fallet og plassere inntak i det mest optimale profilet. Dette er ikke gjort i denne versjon av analysen. En slik tilnærming ville gjøre beregningene vesentlig mer tidkrevende da en vannføring må beregnes i mange punkter og traversere i løkke. Når vi sammenligner den automatiske beregning med manuell, er det ofte at inntak og kraftverk er plassert forskjellig. Årsaken er ofte at den automatiske beregningen ikke søker etter den mest optimale plassering. 18

20 Figur 5-1. Eksempel på at elvenettet fra 1: (sort) og den terreng-genererte elva (blå) ikke samsvarer. REGINE (lilla) er ikke korrekt her da den krysser en elv i vest. Vannføringen hentes fra et grid med 25 m x 25 m oppløsning der terrenget tilsier at elva skal renne. Det er ikke alltid tilfelle. Fall identifiseres langs elvenettet som stammer fra kartgrunnlaget og vil ofte være lokalisert forskjellig fra den terrenggenererte elva. Dette er tatt hensyn til ved at analysen søker i 2 x 2 celler rundt elvenettet for å finne vannføringen. Ved sammenligning med manuelle kartlegging og kommentarer fra lokalfolk når resultatene er blitt presentert, har analysen ikke identifisert kraftverk pga. at søkeradiusen til vannføring har vært for liten. Den er da økt til 3 x 3 meter og kraftverk er identifisert. Problemet med å ha for stor søkeradius er at hvis det ligger 2 elver nær hverandre, vil samme vannføring bli tilegnet begge elvene og kraftverk kan bli plassert i begge elvene. 5.3 Kvalitet på datagrunnlaget Terrengmodellen har en nøyaktighet på +/- 5-6 meter med noe dårligere nøyaktighet i enkelte områder i Troms og Finnmark. Dette er bakgrunnen for at minste høydeforskjell er valgt 10 meter. En del potensielle kraftverk blir ikke identifisert med fallhøyder under dette spesielt på Østlandet. Ved forsøk på minimumsgrense på 5 meter i nedre del av Glomma, økte samsvar med allerede utbygde små kraftverk slik at det bare var et fall som ikke ble identifisert. Hele Glomma er beregnet med en minimumsgrense på 5 meter. Avrenningskartet har en ca. nøyaktighet på 25 % beregnet i små felt under ca. 10 km 2. Usikkerheten varierer i landet og er avhengig av tilgangen på nedbørdata. Resultatet i målte felt er korrigert mot måleverdier. Usikkerheten er derfor størst i umålte felt og spesielt i overgangen mellom Øst- og Vestlandet. Siden avrenningskartet bare dekker Norges landområde, vil vannføringen i vassdrag som drenerer til Norge fra utlandet (mest fra Sverige) bli feil. Utvidelsen av datasettet til å omfatte Sverige er ikke gjort i denne omgang. NVE har ikke tilgang på et landsdekkende datasett for kraftlinjer med spenning under 66 kv. Kraftlinjene fra SK i målestokk 1: er brukt fordi datasettet inneholder alle synlige kraftledninger i alle spenningsnivåer. Det ble vurdert at i denne analysen var avstanden til kraftlinjer fra 66 kv mest aktuelle, og de fantes bare i datasettet fra Statens kartverk. Ulempen 19

Vedlegg A: GIS analysemetode. Innhold

Vedlegg A: GIS analysemetode. Innhold Vedlegg A: GIS analysemetode Dataene er først tilrettelagt i ArcInfo 8.3 arbeidsstasjon som cover og grid. Deretter overføres dataene til ArcGIS 8.3 og en personlig geodatabase (PGDB i Access) og bearbeides

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

Innføring i REGINEs inndelingssystem

Innføring i REGINEs inndelingssystem Innføring i REGINEs inndelingssystem Etablert og vedlikehold av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Innledning REGINE (REGIster over NEdbørfelt) er den nasjonale databasen for nedbørfelt. Form

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Manuell kartlegging av småkraftpotensial i Luster kommune. Delvis basert på NVEs digitale kartlegging i 2004.

Manuell kartlegging av småkraftpotensial i Luster kommune. Delvis basert på NVEs digitale kartlegging i 2004. Manuell kartlegging av småkraftpotensial i Luster kommune Delvis basert på NVEs digitale kartlegging i 2004. 0 Norges vassdrags- og energidirektorat 2006 Rapport nr 8-2006 Beregning av potensial for små

Detaljer

Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden

Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Lars-Evan Pettersson 9 2008 O P P D R A G S R A P P O R T A Beregning av totalavløp til Hardangerfjorden Norges vassdrags- og energidirektorat 2008 Oppdragsrapport

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

GIS fra NVE. - kartverktøy og databaser - tilgang og muligheter. Kraftrelatert hydrologi, meteorologi og klima. Bjørn Lytskjold (bel@nve.

GIS fra NVE. - kartverktøy og databaser - tilgang og muligheter. Kraftrelatert hydrologi, meteorologi og klima. Bjørn Lytskjold (bel@nve. GIS fra NVE - kartverktøy og databaser - tilgang og muligheter Kraftrelatert hydrologi, meteorologi og klima Bjørn Lytskjold (bel@nve.no) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 17.november 2010, Trondheim

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

KU ny nasjonalpark i Bardu Kraftressurser

KU ny nasjonalpark i Bardu Kraftressurser KU ny nasjonalpark i Bardu Kraftressurser Rapport Januar 2006 I DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oppdrag : KU ny nasjonalpark i Bardu - Kraftressurser Oppdrag nummer: 510987 Rapportnavn: 06.01.2006 Versjon:

Detaljer

Planlegging av småkraftverk

Planlegging av småkraftverk Planlegging av småkraftverk Småkraftdagene 2010 Henning Tjørhom Småkraftkonsult as Haugesund 18. mars 2010 Generelt Viktig at grunneiere er kjent med prosessen som ledere fram til ferdig kraftverk Det

Detaljer

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Flomberegning for Grøtneselva Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3) Norges vassdrags- og energidirektorat 2013 Oppdragsrapport B 13-2013 Flomberegning for Grøtneselva, Kvalsund og Hammerfest

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS 24.08.2009 2 Storforshei Ørtfjell Fagervollan Langvatn Reinforsen Sjona Gullsmedvik

Detaljer

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Småkraft prosessen Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Utvikling av eit småkraft projekt Forprosjekt Organisering av rettar og selskap Konsesjonssøknad eller melding Konsesjon? Finansiering Sal av kraft Planlegging

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om energiutredninger. Plikt til å bistå i kommunal klima og energiplanlegging informasjonsplikt HØRINGSDOKUMENT

Forslag til endring i forskrift om energiutredninger. Plikt til å bistå i kommunal klima og energiplanlegging informasjonsplikt HØRINGSDOKUMENT Forslag til endring i forskrift om energiutredninger Plikt til å bistå i kommunal klima og energiplanlegging informasjonsplikt 9 2015 HØRINGSDOKUMENT Forslag til endring i forskrift om energiutredninger

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Hva koster det å spille fotball i Norge?

Hva koster det å spille fotball i Norge? Hva koster det å spille fotball i Norge? EN RAPPORT OM KOSTNADENE VED Å DELTA PÅ ALDERSBESTEMTE FOTBALL-LAG N F F 2 0 1 1 INNLEDNING Det foreligger lite empiri på hva det koster å drive med aldersbestemt

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 3. kvartal 2015 Dette er en oversikt over Olje og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold 1 Generelt... 2 1.1 Elsertifikatberettigede tiltak... 2 1.2 Søknaden... 2 2 Data som skal oppgis... 3 3 Hvordan beregne

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Ny vannkraft Konsesjonskraft, regelverk Rune Flatby EU ambisiøse klimamål 2020 fornybarandel 20 % Fornybarmål for 2030 nylig vedtatt, fornybarandel 27 % 2050 CO2 utslippene

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Sumvirkning av tekniske inngrep

Sumvirkning av tekniske inngrep Sumvirkning av tekniske inngrep Landskapsvirkninger av flere småkraftverk - eksempel fra Hjørundfjorden (Melby 2012) Morten W. Melby, 13.03.2013 Kjennetegn ved utredningen Tiltaksfokusert, småkraftverk

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Definisjoner Mikrokraftverk

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring om nettselskapets ansvar for måling og rapportering av innmating

Detaljer

Vannforsyningsdagene 2005. Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner

Vannforsyningsdagene 2005. Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner Vannforsyningsdagene 2005 Strømproduksjon i vannverkene NORVAR BA Hvorfor? Kyoto: Begrense klimagassutslipp Kommunen som holdningsskaper og godt eksempel Produksjon av strøm i vannverk: lite konfliktfylt,

Detaljer

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Presentasjon Prosjektleder Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

NVEs vurdering i klage på leveringsplikt og anleggsbidrag - vedtak

NVEs vurdering i klage på leveringsplikt og anleggsbidrag - vedtak Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Kjell Arne Haugen Sagplassveien 95 7054 RANHEIM Vår dato: 17 MAR 2010 Vår ref.: NVE 200906405-4 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres

Detaljer

Beregning av anleggsbidrag

Beregning av anleggsbidrag Gjermå Energi AS Postboks D 2051 JESSHEIM Vår dato: 19.01.2000. Vår ref.: NVE 9801998-5 mm/ave Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92 58 Beregning av anleggsbidrag Vi

Detaljer

«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.»

«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.» «Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.» Steinsvik Kraftverk Volda Hva skal bygges av småkraft før 2020? Hvorfor er dette viktig for klimaet? Og hvordan får vi det til? Klima: Villere, varmere

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

FLOMKARTLEGGING I ASKER KOMMUNE

FLOMKARTLEGGING I ASKER KOMMUNE FLOMKARTLEGGING I ASKER KOMMUNE ØYSTEIN RUSS KRISTIANSEN 15. JANUAR 2015 HENDELSER I ASKER Bankveien 12, 4. august 2007 Bro over Askerelva, 19. sep. 2011 Føyka, 19. sep. 2011 HVORDAN KAN ASKER KOMMUNE

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 914778271.

Anleggskonsesjon. Norsk Hydro ASA. I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50. Meddelt: Organisasjonsnummer: 914778271. Anleggskonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Norsk Hydro ASA Organisasjonsnummer: 914778271 Dato: Varighet: 23.11.2029 Ref: Kommuner: Åfjord Fylke: Sør-Trøndelag Side

Detaljer

A vdel ing for ingeniørutdanning. Fagnr: SO211B. Faglig veileder Morten Opsahl Hans J Berge. Fag: Veifag. Eksamenstid, fra - til: 09.00-12.00.

A vdel ing for ingeniørutdanning. Fagnr: SO211B. Faglig veileder Morten Opsahl Hans J Berge. Fag: Veifag. Eksamenstid, fra - til: 09.00-12.00. A vdel ing for ingeniørutdanning Fag: Veifag Fagnr: SO211B Faglig veileder Morten Opsahl Hans J Berge Gruppe(r) Dato 3BK 12.02.03 Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler Antall sider: 3 Antall

Detaljer

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Klage på anleggsbidrag og tilknytningsavgift - enkeltvedtak

Klage på anleggsbidrag og tilknytningsavgift - enkeltvedtak Hafslund Nett AS 0247 OSLO Vår dato: 27.05.2005 Vår ref.: NVE 200500260-4 emp/chs Arkiv: 912-653.3 Saksbehandler: Deres dato: 20.01.2005 Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 98 66 Klage på anleggsbidrag

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

MOTTATT 15 SEPT. 2010

MOTTATT 15 SEPT. 2010 Eii. Norges vassdrags- og MOTTATT energidirektorat 15 SEPT. 2010 NAMDALSEID KOMMUNE Adresseliste Vår dato: 1 3 SEPT 2010 Vår ref.: NVE 200802426-5 ki/elfa Arkiv: 312 /138.3Z Saksbehandler: Deres dato.

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp.

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp. Fra: Hydrosafe [mailto:post@hydrosafe.net] Til: 'postmottak@oed.dep.no' Emne: Nye vilkår for mikro, mini og småkraftverk. Til Olje og energi minister Tord Lien. Vedlegger forslag til nye vedtekter for

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi

Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Forvaltningspraksis for vurderinger av sumvirkninger: Ny fornybar energi Presentasjon, Seminar om sumvirkninger av tekniske inngrep i utmark Oslo, 13.3.13 Ragnar Brevik Vestlandsforsking KU-forskriften,

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2150-61 23.03.2015 Utvidelse av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil med dette informere

Detaljer

Hydrologi i NVEs kartsystemer

Hydrologi i NVEs kartsystemer Hydrologi i NVEs kartsystemer NVE Atlas (http://atlas.nve.no ) NVEs hovedkartverktøy på internett NVE Atlas kom i ny drakt i 2011. Ny webteknologi gir en mer interaktiv brukeropplevelse. Største forbedring

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

NEVINA (Nedbørfelt-Vannføring-INdeks-Analyse) Lavvannsverktøy Brukerveiledning

NEVINA (Nedbørfelt-Vannføring-INdeks-Analyse) Lavvannsverktøy Brukerveiledning NEVINA (Nedbørfelt-Vannføring-INdeks-Analyse) Lavvannsverktøy Brukerveiledning NEVINA Brukerveiledning NVE September 2015 1 Innhold Om NEVINA... 3 Kartlagliste... 6 Lavvannskartberegning... 8 Fremgangsmåte

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Agder Energi - Vannkraft Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Innhold. Kraftsituasjonen i Europa og Norge Agder Energis eksisterende vannkraftaktiva Reinvesteringer i eksisterende anlegg Agder Energis

Detaljer

Dagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge 9.2.2010 Kjetil Ingeberg

Dagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge 9.2.2010 Kjetil Ingeberg Dagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge 9.2.2010 Kjetil Ingeberg 9. feb. 2010 www.xrgia.no post@xrgia.no Innhold 1. Utjevning i dagens ordning 2. Fordeling av støtten 3.

Detaljer

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger

Detaljer

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Prosjektgjennomføring

Detaljer

Norge digitalt Status planinformasjon, etableringsprosjekter

Norge digitalt Status planinformasjon, etableringsprosjekter Norge digitalt Status planinformasjon, etableringsprosjekter Anne Guro Nøkleby GEODATAPLANEN Geodataplanen har en gyldighet på 4 år Hvert fylke har sin Geodataplan som blir revidert en gang i året. Gjennomføring

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

Ny vannkraft ingen konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015 v/advokat (H) Stein Erik Stinessen

Ny vannkraft ingen konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015 v/advokat (H) Stein Erik Stinessen Ny vannkraft ingen konsesjonskraft? Oslo 21. mai 2015 v/advokat (H) Stein Erik Stinessen 1 Konsesjonskraft Beregning av konsesjonskraftmengden er basert på kraftgrunnlaget for den enkelte konsesjon «inntil

Detaljer

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Haugaland Kraft AS

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Haugaland Kraft AS Norges vassdrags- og energidirektorat Haugaland Kraft AS Nett Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 0 3 JUL 2015 Vår ref.: NVE 201300831-10 etnitand Arkiv: 627 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Tonje

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3

Framlagt på møte 20.-21.juni 2012 Styresak 35/2012 Saksnr. 12/00732 Arknr. 611.3 STYRESAK REGIONAL VINDKRAFTPLAN FOR FINNMARK 1. Innledning Finnmark fylkeskommune har utarbeidet utkast til regional vindkraftplan for Finnmark. Planen er nå på høring med høringsfrist 6. august 2012.

Detaljer

Oppsummering av Energimyndighetens og NVEs gjennomgang av elsertifikatordningen

Oppsummering av Energimyndighetens og NVEs gjennomgang av elsertifikatordningen Oppsummering av Energimyndighetens og NVEs gjennomgang av elsertifikatordningen 15 2014 R A P P O R T Oppsummering av Energimyndighetens og NVEs gjennomgang av elsertifikatordningen Norges vassdrags-

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 02.10.06 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 1. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 30.06 31.12

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Nessakraft SUS på Sognekraft sin praksis for beregning av anleggsbidrag - vedtak

NVEs vurdering i klage fra Nessakraft SUS på Sognekraft sin praksis for beregning av anleggsbidrag - vedtak Sognekraft AS Postboks 3 6891 VIK I SOGN Vår dato: 17.09.2014 Vår ref.: 201400295-7 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anne Glomnes Rudi NVEs vurdering i klage fra Nessakraft SUS på Sognekraft

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

av daglig leder Bjørn Lauritzen Småkraftforeninga

av daglig leder Bjørn Lauritzen Småkraftforeninga NVE ønsker svar på følgende: Mange mikro- og minikraftverk har fått tillatelse til bygging, men realiseres ikke hvorfor? Vågen minikraftverk, Sogn og Fjordane av daglig leder Bjørn Lauritzen Småkraftforeninga

Detaljer

Oppsummering av kontrollaksjonen:

Oppsummering av kontrollaksjonen: Oppsummering av kontrollaksjonen: Avfallsdeponier 2005 (Deponiaksjonen) Sammendrag: Aksjonen ble gjennomført for å kontrollere om avfallsdeponienes mottakskontroll er tilstrekkelig god om farlig avfall

Detaljer

Prosjekttilgang i Norge. Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april

Prosjekttilgang i Norge. Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april Prosjekttilgang i Norge Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april Innhold Status for utbygging i Norge og Sverige Prosjekttilgang i Norge mot 2020 Vindkraft i Norge På vei

Detaljer

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/10 Fylkestinget 15.02.2010

FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/10 Fylkestinget 15.02.2010 Journalpost.: 10/88 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 011/10 Fylkestinget 15.02.2010 Melding om oppstart - Regional plan for Vefsna Sammendrag Med bakgrunn i St.prp. nr. 53 (2008-2009)

Detaljer

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen.

Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet [...] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot

Detaljer

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk

Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna og Styttåa kraftverk Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 91369378 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no NVE Dato: 31.07.2015 nve@nve.no Uttalelse om Lauva, Lødølja, Mølnåa, Møåa, Råna

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer