kveite en «hellig» fisk i oppdrett Norwegian Seafood Export Council Foto: Eiilif Leren/

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "kveite en «hellig» fisk i oppdrett Norwegian Seafood Export Council Foto: Eiilif Leren/"

Transkript

1 kveite en «hellig» fisk i oppdrett Foto: Eiilif Leren/ Norwegian Seafood Export Council

2 Kveite, en fisk forbundet med myter og sagn Kveite (Hippoglossus hippoglossus), eller Hellefisk/Helleflyndre som den også kalles, er en fisk med en spesiell historie som strekker seg langt tilbake i tid. Over år gamle helleristninger fra steinalderbosetninger vitner om hvordan våre forfedre hyllet kveita. Den Hellige Fisken, eller Gudefisken, ble den kalt etter den gamle vikingguden Balder. Dette ettersom kveitas egenskaper ble nært forbundet med denne vise, milde og hvite guden. En verden av myter og sagn forteller om den status og betydning kveita har hatt hos den norske kystbefolkningen opp gjennom tidene. Oppdrett av kveite startet ved Forskningsstasjonen Flødevigen/ Havforskningsinstituttet på slutten av 1970-tallet. To kveiteyngel ved navn «Hallstein» og «Viggo Jan» ble klekket i 1983, og fôret frem til et par kilo. I dag driver ca. 10 bedrifter med kveiteyngeloppdrett i Norge, selv om det ikke er så mange år siden det ble utviklet en produksjonslinje for kveite. Dette temaheftet beskriver hovedtrekkene innen kveiteproduksjon. Det gir også nyttig informasjon om vurderinger ved oppstart, kvalitet, marked, bransjeorganisasjoner og offentlig informasjon. Hvorfor temahefte om kveite? Mange ønsker å sette seg inn i hva dette dreier seg om, enten for å satse selv, eller for å vurdere andres satsing. Privatpersoner, bedrifter, forvaltning, politikere og beslutningstakere på ulike nivå bør lære seg litt om oppdrett av kveite. Også i skoleverket er det behov for informasjon, særlig for de som vurderer å ta utdanning innen havbruk. Heftet er ment å dekke noe av dette behovet uten å gå for dypt inn i de forskjellige faglige elementene. Hvem står bak? Heftet er utarbeidet og finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL havbruk), den nasjonale bransjeforeningen for havbruksnæringen, i samarbeid med Fiskerinæringens Kompetansesenter (Finko) og Aquaflow. Aquaflow er et europeisk nettverk for spredning av Forsknings og Utviklingsinformasjon om akvakultur. Teksten er skrevet av Halldis Ringvold, Kjell Maroni og Siri Hamnvik/ EFF. Kvalitetssikring og korrekturlesing er gjort av Torstein Harboe/ HI. Kveitas biologi Kveite er en stor beinfisk med brungrå overside og hvit underside. Hunnfisken kan bli over 50 år gammel, veie over 300 kg og bli 3,5 m lang. Kveite tilhører ordenen Flatfisker, og hører hjemme i Flyndrefamilien sammen med blåkveite, gapeflyndre, lomre, sand- s 4

3 flyndre, rødspette, smørflyndre og skrubbe. Da vill kveite blir noe senere kjønnsmoden enn oppdrettskveite, er stedsbunden og har en forholdsvis langsom vekst er den følsom for beskatning. Ungfisk lever ved kysten på relativt grunt vann. Den spiser blekksprut, krepsdyr og småfisk. Eldre individ trekker mot dypere vann, og er funnet fra m dyp. Foruten blekksprut og krepsdyr spiser den torsk, hyse, uer og skate. Kveite er registrert fra Biscayabukten til Island, Svalbard og Novaja Zemlja og fra Grønland til østkysten av USA (Cape Cod). I Norge er kveita vanlig langs hele kysten. Stamfisk og stryking Så langt har all stamfisk vært vill kveite, fisket med line. Nå har kveiteoppdrett pågått i såpass lang tid at enkelte benytter egen oppdrettet stamfisk. Alder ved kjønnsmodning i oppdrett er ca. to år for hanner og 4-5 år for hunner. Ulempene ved å benytte vill kveite er at den ikke er vant til å leve i fangenskap. Mistrivsel hos stamfisk kan for eksempel føre til liten matlyst etter gyting. Andre ulemper er at den kan ha parasitter og skader etter fangsten noe som kan føre til infeksjoner og død. Ved å benytte oppdrettet stamfisk vil man få en fisk som er vant til å leve i fangenskap, og ved reproduksjon har man muligheten til å håndplukke hunn- og hannfisk med de egenskaper man selv ønsker. Ved Høgskolen i Bodø er det opprettet en egen avlsstasjon. Formålet med stasjonen er å arbeide for en mer effektiv og forutsigbar kveiteyngelproduksjon ved å fokusere på stamfiskarbeid. Alle skal få ønsket mengde kveiterogn av god kvalitet uansett årstid. Dette er et tidkrevende arbeid da kveite har lang generasjonstid. Kveita er en bunnfisk. Den gyter på ca m, fra desember til april. Til sammen kan en stor hunn gyte opptil 3,5 millioner egg. Eggene lever i vannmassene (pelagisk) inntil de klekkes etter 85 døgngrader (12-13 døgn ved 7 o C). Eggene kan til en viss Grafikk: Terje van der Meeren, Havforskningsinstituttet fhl havbruk - Kveite s 5

4 Sjekk av hunnfisk. Foto: Austevoll Havbruksstasjon grad regulere sin egen vekt, avhengig av lyseksponering. Ved lyseksponering slipper eggene ut ferskvann, blir tyngre og synker. Dette er en økologisk tilpasning som er gunstig for å hindre eggene i å nå havoverflaten. Lys hemmer også klekking. Dette medfører at klekkingen skjer om natten, når larvene er mindre synlige overfor predatorer,- og sjansen for å overleve øker. De nyklekkede larvene er lite utviklet, og lever pelagisk som plommesekklarver i døgngrader før de begynner med fødeopptak. Om lag en måned etter fødeopptak bunnslår (metamorfoserer) de på forholdsvis grunt vann. Når kveita har blitt noen år gammel, søker de til havs igjen. I fangenskap kan kveita «lysstyres» til å gyte når som helst på året. Lysstyring vil si å «lure» fisken til å bli kjønnsmoden ved å forlenge eller forkorte en årssyklus. Kveite gyter på økende daglengde. Ved å endre gytetidspunkt har man mulighet til å få en jevnere tilgang på egg/ yngel året rundt. Stamfisken blir satt i kar med lystett "hette", og kunstig lys. I akklimatiseringsperioden forventer man ikke god eggkvalitet. For torsk og piggvar kan gytetidspunktet endres forholdsvis raskt, men for kveite kan det ta lang tid. Det kan for eksempel gå en periode på 2-3 år for å gytetidsforskyve kveite med 1/2 år. Det anbefales å lysmanipulere fisk som ikke er kjønnsmoden, slik at førstegangsgytere gyter etter forskjøvet periode. Kveita er porsjonsgyter, og gyter med noen dagers mellomrom over en lengre periode. Det er to måter å få tak i eggene på. Det ene er ved å «stryke» fisken (presse ut modne egg/sperm), det andre er å samle inn naturlig gytte egg i karet. Det er vanligst å stryke kveita. God eggkvalitet forutsetter kaldt vann (under 8 o C) før og under gyting. Normalt gyteintervall er ca. 18 døgngrader i et kar, dvs. om vanntemperaturen er 6 o C kan den strykes hvert 3. døgn (18=6*3). Dersom vanntemperaturen endres vil også tiden mellom hver stryking endres. Det kan være vanskelig å vite når kveita er strykemoden, og det er derfor viktig å observere hver stamfisk når gytetiden nærmer seg. Etter observasjon av første «egg-slipp» i karet, beregnes ca 70 timer til neste gyting. Har man god kjennskap til kveita kan man bestemme modningsprosessen ved å kjenne på buken. Inkubering, lagring Eggene befruktes med sperm, og transporteres til «egg-inkubatorer». En egg-inkubator benyttes fra eggene er befruktet til like før de klekkes, dvs. frem til ca døgngrader. Det benyttes kar på 250 liters størrelse, hvor røkting og en eventuell s 6

5 utsortering av egg blir enklere å håndtere. Optimal temperatur i inkubatoren er 6 o C. Etter døgngrader blir eggene desinfisert med for eksempel ozon eller en glutaraldehydløsning, og overført til larvetanker (silo). Siloene som benyttes er L, og har kon bunn. Her blir eggene eksponert for kontinuerlig lys, noe som blokkerer klekking samt fører til tyngre egg. Vann blir også tilført siloen nedenfra, L/ min, for å holde eggene flytende. For å fordele eggene i vannsøylen lages en tetthetsgradient, ved bruk av ferskvann, i siloen. Ved ca. 87 døgngrader slås lyset av, og eggene klekkes synkront. Eggene gis maksimum to timer til å klekke, før vanntilførselen skrus av igjen. Ved kort observering i siloen kan man se hvordan larvene har plassert seg i siloen. I noen siloer vil larvene være tunge, andre er lette. Strategien for videre silodrift for tunge larver er å sette på vanngjennomstrømningen med en gang. For de lette larvene opprettholdes det stagnerende vannet til larvene etter en stund har fordelt seg i vannkolonnen. Da settes vanngjennomstrømningen på. Det essensielle med hele prosessen er å holde egg og larver best mulig fordelt i vannsøylen. Yngelproduksjon, startfôring av larver Produksjon av kveiteyngel foregår etter to metoder: 1) intensiv produksjon og 2) semi-intensiv (ekstensiv) produksjon. Forenklet kan man si at startfôring etter metode 1) foregår innendørs, med saltkreps (Artemia) som fôr. Denne metoden er sesonguavhengig. Med tanke på en full utnyttelse av produksjonspotensialet i et anlegg, er denne metoden å foretrekke. Ved metode 2) foregår startfôring utendørs, i store poser/ tanker, med naturlig dyreplankton (Copepoder) som fôr. Denne metoden er sesongavhengig. Startfôring regnes fra døgngrader etter klekking, og fôret består av Artemia. Artemia er den mest brukte fôrorganismen, og benyttes i produksjon av over 40 ulike marine fiske- og krepsdyrarter i hele verden. Kveitelarver fra plommesekk til startforingsfasen. Foto: Austevoll Havbruksstasjon fhl havbruk - Kveite s 7

6 Kveitelarver i naturen Det er mye man ikke vet om kveitas naturlige reproduksjonssyklus, og det er funnet lite larver i naturen. Kveitelarvene er lite utviklet i forhold til annen fisk. Plommesekkfasen er lang, og foregår trolig på dypt vann. Larvenes første matinntak skjer i de øvre vannlag med zooplankton. Larvene metamorfoserer sannsynligvis på grunt vann. Ozonering Ozon har blitt populært til vannbehandling ved yngelanlegg, og virker effektivt både i salt- og ferskvann. Ozon har en god desinfiserende effekt, bl.a. overfor Nodavirus. Viruset smitter vertikalt, fra morfisk til avkom, og desinfiseringen stopper dette effektivt. Ozongass er imidlertid giftig, og kan gi kreft eller alvorlige langtidsskader på lunger. Feilpigmentert yngel. Foto: Austevoll Havbruksstasjon Artemia Foto: Austevoll Havbruksstasjon Artemia lever bl.a. i de store innsjøene i USA. De legger hvileegg (cyster), som samles inn i store mengder for salg. Fordelene med Artemia er at eggene kan klekkes når anlegget har behov for det, og Artemia kan dyrkes ved høye tettheter. Ulempene med Artemia er at prisene varierer, de har lav næringsverdi og må «anrikes» (tilføres næringsstoffer) før bruk. Dårlig ernæringsverdi på anriket Artemia fører bl.a. til feilpigmentering og ufullstendig øyevandring. I tillegg til Artemia benyttes en «grøntvannsteknikk» (tilsetning av mikroalger i karet), hvor larvene får tilført algekultur eller «algepasta» (et algekonsentrat) hver dag. Uten mikroalger vil ikke larvene ta til seg Artemia. Algene påvirker i første rekke lysmiljøet i vannet. Etter en periode på levende fôr er larvene store nok til å spise tørrfôr. Noen oppdrettere går rett over fra Artemia til tørrfôr. Andre praktiserer «tørrfôr- s 8

7 tilvenning» (Weaning), dvs. de gir larvene Artemia og tørrfôr samtidig i starten, for så å gå over på kun tørrfôr. Weaning skjer i tiden dager etter startfôring. Settefisk Når yngelen er stor nok til å kjøpes for utsett til enten 1) kar på land, eller 2) i merd, kalles den settefisk. Dersom fisken skal i kar på land stilles det ingen krav til minste størrelse, men det er vanlig å sette ut fisk mellom 5 og 10 g. Dersom fisken skal settes i sjøen anbefales det å gjøre dette om våren, med settefisk over 200 g. Ved kjøp av fisk skal det foreligge en veterinærattest som dokumenterer helsetilstanden til fisken. Man må også ha tillatelse fra fylkesveterinæren for å transportere levende materiale mellom anlegg, og mellom fylker. Settefiskfasen varierer, og kan være fra 5-10 g til g. Normalt pigmentert kveiteyngel. Foto: Per Eide/ Norwegian Seafood Export Council Erfaring med installering av resirkuleringsanlegg, hvor man kan gjenbruke vann etter fjerning av partikler og avfallsstoff, viser gode resultat. Fisken vokser fort, og man kan spare mange måneder på settefiskfasen. Det er også strømbesparende, da en stor andel av vannet kan brukes om igjen ferdig oppvarmet. Matfisk Settefisk selges til matfiskoppdrettere for videre påvekst. Matfisken settes enten 1) i kar på land, eller 2) i merd. En grei størrelse på matfisk-kar er 5- meters sirkulære kar. Kveitekar må være flate slik at fisken kan hvile mellom fôringstidene. Daglig røkting av karene er viktig, og i kar med kon bunn ledes avfallsstoffer lettere til avløpet. Både tetthet og størrelse på kar påvirker veksten. Ved for eksempel å montere hyller i karet økes arealet, og tettheten per hylle reduseres. Hyllene må kunne justeres og flyttes under for eksempel røkting, sortering og slakting av fisk. Kveite liker å grave seg ned, og får ofte slitasjeskader i kar uten bunnsubstrat. Det anbefales derfor å bruke bunnsubstrat som for eksempel grus eller plastnetting. Kveite misliker sterkt lys, men noe lys er viktig av flere grunner. Det styrer bl.a. døgnrytmen, gir lys ved fôropptak og gir lys ved røkting. Man har kommet frem til at det bør være ca. 18 timer lys/døgn, og at man resten av døgnet dimmer ned lyset. Benytter man merder er det også viktig med kunstig lys, samt en fast bunn som kveita kan hvile på. For å øke arealet benytter flere og flere seg fhl havbruk - Kveite s 9

8 også her av et hyllesystem. For hvert kar/ merd er det viktig å lage en journal med opplysninger om for eksempel temperatur, fôrtype/ mengde og dødfisk. Ifølge forskriftene stilles det krav til installering av et alarmsystem som varsler om brann- strøm og pumpestans. Kvalitet, marked og omsetning Kveite omsettes både fersk og frossen i skiver, fileter eller som hel fisk. Den kan stekes, kokes eller grilles. Eksportutvalget for fisk (EFF) ønsker å markedsføre kveite som «anledningsfisken»: «Norsk Kveite en spesiell fisk for en spesiell anledning.» På engelsk: «Norwegian White Halibut». Kveite blir regnet som en eksklusiv fisk. For nordmenn er det tradisjon å servere kveite ved spesielle anledninger, som jul, bryllup og søndagsmiddager. Fisken har funnet sin naturlige plass hos respekterte kokker i både det tradisjonelle og moderne internasjonale kjøkken. Kveite har en stor beinstruktur med bein som er lette å fjerne. Fisken gir dermed en tykk beinfri filet som gir mange muligheter for kreativitet hos kokken,- i tillegg til mette og fornøyde gjester. Kveite er tilpasningsdyktig og tåler godt håndtering. I tillegg har den et naturlig slim som beskytter den mot bakterier og sykdom. I oppdrett blir kveite som regel slaktet etter 3-4 år, og da har den oppnådd en størrelse på 2-7 kg. Ved slakting utvikler den naturlige slimproduksjonen seg ytterligere, og kveita skiller ut et mørkt slim som virker beskyttende for kvaliteten under transport. Ved oppbevaring på is oppnår kveita en svært lang holdbarhet på over to uker etter slakting. I levende tilstand vil pigmentet på oversiden skifte farge, og tilpasse seg omgivelsene. Oppdrettet kveite er gjerne mørkere enn villfisk. Etter slakting er fisken helt mørk på oversiden, og har gjerne rikelig med slim. Kjøttet er kjent for sin hvite farge og tykke filet, noe som gir muligheter for innovative retter. Kveite er et anvendelig sjømatprodukt som er fast og lett å arbeide med. Fisken har en fast og god flakende struktur, samt at den er lett å rense. Rundt finnene har Foto: Alf Børjesson / Norwegian Seafood Export Council s 10

9 Kveite samles for å sendes til slakting. Foto: Per Eide/Norwegian Seafood Export Council kveite ettertraktet omega 3 rikt fett som er godt på smak. Fettinnholdet i kveite kan variere noe, men den vil vanligvis inneholde 2-3 gram omega-3 fettsyrer pr. 100 gram Næringsverdi (g/100g) Energi kj/ kcal Protein 20,0-26,0 Fett 6,6-13,5 Hvorav (% av totalt fettinhold) Mettede 22,3 g En-umettede 50,0 g Fler-umettede 24,6 g (Kilde: Nasjonalt Institutt for Ernæring og Sjømatforskning) fisk. Den er en god kilde til vitamin D. Kveite er en god og mettende proteinkilde, og den er rik på selen. Kveite konkurrerer mot annen eksklusiv sjømat, mer spesifikt i kategorien «eksklusiv flatfisk», med arter som piggvar, tunge og lomre. Kveite er i en unik posisjon med sin tykke filet. Konsum av Kveite har lange tradisjoner i USA og de Nord-europeiske markedene. I USA alene ble det i 2002 registrert et kveitekonsum på tonn. Markedet av oppdrettskveite styres av sesonger når vill kveite er inne, og i vinterhalvåret hvor det er lite vill kveite tilgjengelig og hvor oppdrettsprodukter kommer inn. Norge har til nå eksportert til Sverige, Storbritannia, Tyskland, Belgia og Danmark, men begynner nå å se på marked som USA, Kina og Japan. fhl havbruk - Kveite s 11

10 Økonomi En av flaskehalsene i kveiteoppdrett er mangelen på en stabil storskala yngelproduksjon. I 2002 ble det produsert ca kveiteyngel, noe som utgjør ca. 15% overlevelse fra larvestadiet. I dag oppnås det relativt høye priser for yngelen (kr 40-50,-). Prisene varierer etter bl.a. kvalitet på yngelen, og tre viktige kriterier i denne sammenheng er størrelse, feilpigmentering og øyevandring. Prisen for settefisk varierer avhengig av størrelsen (kr ,-). Det er viktig å ha en stabil og rasjonell produksjon av fôrorganismer til yngelen, slik at arbeidsinnsatsen og dermed kostnadene ikke blir for høye. Energikostnadene må også vurderes nøye, for det kan fort bli en stor utgiftspost knyttet til oppvarming av vannet. En måte å løse deler av problemet på kan være innføring av resirkuleringsanlegg. For produksjon av matfisk stilles det krav til rasjonell, stabil og kostnadseffektiv produksjon for å kunne konkurrere på markedet. Før man begynner å investere en masse penger er det veldig viktig å utføre en grundig kalkyle. Start med kalkylen, og gjør den grundig. Før produksjonen starter må det lages en produksjonskalkyle og et driftsbudsjett. Sett opp en kalkyle for hvert driftsår som inkluderer alt. Hvor fort skal utbyggingen foregå? Hvor mange år tar det til full drift oppnås? Hvor mange fisk skal det produseres? Skal du produsere på bestilling? Er det mulig å ha en helårslevering av yngel? Hvor får du yngel fra, og til hvilken pris? Hvor lang er transporten til og fra produksjonsanlegg/slakteri? Hvor store blir arbeids- og energikostnadene? Det er også viktig å ha en fornuftig og stabil finansiering av bedriften. Ikke sats alt på tilskudd og lån. En del egenkapital er nødvendig. Ikke pansett huset for å starte opp! Sjekk hvilke muligheter du har for å få offentlige midler for utvikling av din bedrift. Gjør deg kjent med andre generelle rammebetingelser som toll og avgifter, veterinærbestemmelser osv. Hvordan starte med oppdrett av kveite? For å starte med oppdrett av kveite må du ha en tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Det er en egen lov i Norge som regulerer oppdrettsvirksomheten, kalt Oppdrettsloven, Lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr mv. I denne loven 3 står det: «Uten tillatelse av Departementet må ingen bygge, innrede, utvide, erverve, drive eller eie anlegg for oppdrett av fisk og skalldyr. Oppdrett på annen måte enn ved anleggsdrift kan heller ingen drive uten tillatelse.» Først må du henvende deg til Fiskeridirektoratets regionale kontorer, som koordinerer behandlingen av en søknad om kveiteoppdrett, og til slutt eventuelt gir konsesjon. Søknadsskjema får du hos Fiskeridirektoratet, eller du kan laste det ned fra Internett. Adressen er: s 12

11 oppdrett/pdf/flytende_nn.pdf hvis du skal søke om oppdrett av matfisk av kveite i flytende anlegg. For skjema til landbasert anlegg eller settefiskproduksjon, se skjema/oppdrett/pdf/landbasert_nn. pdf En veileder for utfylling av skjemaene finner du på: skjema/oppdrett/pdf/veileder.pdf Søknadene sendes samtidig til kommunen hvor anlegget skal være, og til Fiskeridirektoratets regionkontor. Før saksbehandlingen kan starte må det være innbetalt et gebyr på kr ,-. Søker skal videre, etter kommunens anvisning, legge søknaden ut til offentlig høring. Da er det opp til alle som har interesse i området å komme med uttalelser. Ofte kan det være lurt å snakke med de du tror kan ha innvendinger på forhånd (fiskere, fastboende, hyttefolk, andre oppdrettere osv.), og komme til en enighet om hvordan ting skal ordnes. Hvis lokaliteten det ønskes om kveiteoppdrett på ligger i et område av sjøen som kommunen har planlagt til akvakultur, er sjansen for å få konsesjon større enn hvis området er planlagt til noe annet. Høringsuttalelsene og kommunens vurdering sendes til Fiskeridirektoratets regionkontor, når saken er ferdigbehandlet i kommunen. Fiskeridirektoratet fordeler søknaden til andre offentlige instanser som skal uttale seg, blant annet Fylkesmannens Miljøvernavdeling, Fylkesveterinæren og Kystverket. Hele prosessen med høringer og søknadsbehandling kan ofte ta lang tid, og det er lurt å tenke minst ett år fremover når du søker. Fiskeridirektoratets regionkontor er til slutt ansvarlig for å si ja eller nei, og for å skrive ut konsesjonspapirene. Da er det ofte knyttet vilkår til konsesjonen, gjerne som følge av innspill under høringene. Utdanning og kunnskapskrav Å drive med oppdrett av kveite, spesielt yngel- og settefisksproduksjon, krever solid kompetanse, og må regnes som mer krevende enn oppdrett av laks. Det finnes et mangfold av kurstilbud/studier på ulike nivå relatert til fiskeri- og havbruksnæringen. For mer informasjon, se ww.finko.no. Ta også direkte kontakt med skole/ utdanningsinstitusjonene i ditt nærområde for å høre mer om tilbudene som finnes. For å få en egen konsesjon for oppdrett av kveite kreves det at søker kan presentere en investerings- og finansieringsplan, og sannsynliggjøre at planene kan oppfylles. Daglig leder må ha utdanning innen akvakultur, eller minst to års praksis som daglig leder ved et fiskeoppdrettsanlegg. Relevant høyere utdanning innen biologi eller akvakultur vil også være tilstrekkelig, og kanskje ønskelig, dersom man sikter inn mot yngelproduksjon spesielt. Kvalifikasjonskravene gjelder ikke for fiskere som er registrert på blad A eller B i fisker- fhl havbruk - Kveite s 13

12 manntallet, og ikke for tilvirker som oppbevarer villfanget fisk som ledd i oppdrettsvirksomhet av midlertidig eller sporadisk karakter. Disse kan ikke få tillatelse større enn 1000 m 3. Det finnes to ulike kveitenettverk i Norge: Kveitenett Nord for oppdrettere i Nord-Trøndelag og Nord-Norge, og Kveitenettverk Sør for Sør-Trøndelag og sørover. Medlemmene i nettverket er aktive kveiteprodusenter, og dersom du har planer om å starte med kveiteoppdrett kan det være en god ide å ta kontakt med et av disse nettverkene først. Foto: Alf Børjesson / Norwegian Seafood Export Council Det er også laget en omfattende, internettbasert produksjonsmanual for kveite, Kveitemanualen. Her finner du lesestoff om hele produksjonsprosessen, fra egg og klekkeridrift til settefisk- og matfisk. Det står også en hel del om helse og sykdom samt forvaltning. Adressen til manualen er: Organisasjoner Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) Tlf.: FHL er inndelt i fire avdelinger: FHL havbruk - (tidligere Norske Fiskeoppdretteres Forening, NFF) s 14

13 FHL industri og eksport (tidligere Fiskerinæringens Landsforening, FNL) FHL sildemel (tidligere Sildemelfabrikkenes Landsforening, SL) FHL fiskefôr (tidligere Fiskefôr Produsentenes Forening, FPF) FHL havbruk Tlf.: FHL havbruk er en faglig, landsomfattende og politisk uavhengig organisasjon for norske oppdrettere av fisk og andre organismer i sjøvann og ferskvann. FHL havbruk har hovedkontor i Trondheim, og regionale kontorer i Tromsø, Bodø, Trondheim og Bergen. FHL havbruk har som formål å samle landets oppdrettere i en organisasjon for derigjennom å fremme oppdretternes økonomiske, faglige, sosiale og kulturelle interesser. Dette søkes nådd gjennom: 1. Å fremme samarbeid og organisasjon blant oppdretterne. 2. Å fremme faglig og økonomisk veiledning/ informasjon overfor oppdretterne. 3. Å arbeide for gjennomføring av oppdretternes ønsker og krav overfor de offentlige myndigheter. Å skaffe oppdretterne medbestemmelsesrett ved avgjørelser i spørsmål av faglig og økonomisk betydning for næringen. Fiskerinæringens Kompetansesenter (Finko) Tlf.: Finko har kompetanseheving, rekruttering og entreprenørskap som sine viktigste arbeidsområder. Organisasjonen fungerer som et bindeledd mellom forvaltning, næringen, næringens organisasjoner, utdanningsinstitusjoner og virkemiddelapparatet. Faglige nettverk Kveitenett Nord Leder: Nils Jenssen Tlf.: Foreningen Kveitenett Nord har som formål å arbeide for faglig og økonomisk utvikling av kveitenæringen i den nordlige landsdelen fra Nord-Trøndelag til Finnmark. Bedrifter som driver kommersielt kveiteoppdrett kan være medlem. FHL havbruk har sekretariatsfunksjon for nettverket (i Bodø tlf ). Kveitenettverk Sør Leder: Grethe Adoff Tlf.: Nettverket har flest medlemmer fra Vestlandet og sørover, og driftes av Bergen Aqua. fhl havbruk - Kveite s 15

14 FAGMILJØ OG FORSKNING Akvaforsk Tlf.: Akvaplan Niva as Tlf: Fiskeriforskning Tlf.: Havforskningsinstituttet/ Austevoll havbruksstasjon Tlf.: Høgskolen i Bodø Tlf.: KPMG Consulting Tlf.: Møreforsking Tlf.: Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (Nifes) Tlf.: Norconserv Tlf.: Nordlandsforskning Tlf.: Norges Fiskerihøgskole Tlf.: Norges Veterinærhøyskole Tlf.: Norsk Sjømatsenter Tlf.: NTNU Brattøra forskningsstasjon Tlf.: Trondhjem Biologiske stasjon Tlf.: Rogalandsforskning Tlf.: Sintef fiskeri og havbruk Tlf.: Universitetet i Bergen Tlf.: De ulike fôrfirmaene gjør også et betydelig forskningsarbeid på kveite. Offentlig informasjon Fiskeridirektoratet Hovedkontor, Tlf.: Har hovedansvar for havbruksnæringen, og dermed oppdrett av kveite i Norge. Regionale kontor i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Eksportutvalget for fisk (EFF) Kontakt: Siri Hamnvik Tlf.: EFF ble opprettet av Stortinget 1. juli 1991, og virksomheten er hjemlet i fiskeeksportloven. Virksomheten er finansiert av næringen gjennom en lovpålagt avgift. Godkjenning av eksportører, informasjon til næringen og fellesmarkedsføring av norsk sjømat i inn- og utland er oppgaver som EFF er pålagt gjennom lovverket. Som markedsorgan skal EFF gjennom aktiv påvirkning, og ved å sette agenda, bidra til å sikre omdømmet til Norsk Sjømat ute og hjemme. EFF skal i tillegg være kontaktledd mellom utdanning, forskning og næring når det gjelder markedsføring av sjømat. Annen relevant informasjon Aquaflow Norsk koordinator: Helge Reinertsen Tlf.: Aquaflow er et europeisk nettverk for s 16

15 spredning av FoU-informasjon om akvakultur. Målsetningen er å bidra til og informere akvakulturnæringen og industrien om de siste forskningsresultatene fra nasjonale og EU-finansierte program. Forskningsprosjektene oppsummeres på ensides faktaark, som enten kan lastes ned fra hjemmesiden på Internett, den norske koordinatoren eller ved henvendelse til FHL havbruk. Havbruksnett Felles nettverksportal for artene kveite, skjell, steinbit, kråkeboller og torsk på havbruksnett Her finner du nyttig informasjon om de ulike artene. Kveitemanualen Nettbasert produksjonsmanual for kveiteoppdrett som på en enkel, men utfyllende måte, beskriver produksjonsprosessen fra egg og yngel til settefisk- og matfiskfasen. Manualen finner du på: Intrafish Intrafish er et nettbasert informasjonsforum, og har daglig oppdaterte nyheter om hele fiskeri- og havbruksnæringen. Norsk Fiskeoppdrett Kontakt adm./ red., Tlf.: Norsk Fiskeoppdrett er det eldste fagbladet for havbruksnæringen i Norge, og har også mange artikler om oppdrett av kveite. Norges forskningsråd Tlf.: Forskningsrådet er med på finansiering av en rekke av de ulike aktivitetene som er i gang i Norge knyttet til kveiteoppdrett. De har egne hjemmesider med informasjon om ulike prosjekt, bl.a. Havbruksprogrammet. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) Tlf.: Som statens viktigste pådriver i nærings- og distriktspolitikken har SND ansvar for å hjelpe dem som har en forretningsidé, går med planer om utvikling av en ny eller etablert bedrift, eller som trenger nye kontakter for å komme videre i forretningsutviklingen. SND prioriterer bedrifter eller tiltak som innebærer nyskaping, kompetanseutvikling, miljø og internasjonalisering. Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) Tlf.: LU er et regionalpolitisk organ for de fire nordligste fylkeskommunene. Sekretariatet for LU ligger i Bodø. LU driver regionalpolitikk og regionalt basert næringsutvikling, og innenfor næringsutvikling har LU valgt ut tre programområder for satsingen, bl.a. innen fiskeri- og næringsmiddelproduksjon. fhl havbruk - kveite s 17

16 Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL havbruk Boks 1214 Pirsenteret Trondheim Tlf Faks: Foto: Per Eide/ Norwegian Seafood Export Council

OPPDRETT AV FLEKKSTEINBIT. Norwegian Seafood Export Council. Foto: Per Eide/

OPPDRETT AV FLEKKSTEINBIT. Norwegian Seafood Export Council. Foto: Per Eide/ OPPDRETT AV FLEKKSTEINBIT Foto: Per Eide/ Norwegian Seafood Export Council Foto: Eiliv Leren/ Norwegian Seafood Export Council Oppdrett av flekksteinbit Steinbitoppdrett befinner seg i det man kan definere

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

2.2 Oppdrett av kveite

2.2 Oppdrett av kveite 2.2 Oppdrett av kveite Tore S. Kristiansen og Torstein Harboe, Havforskningsinstituttet Ragnar Nortvedt, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Den positive trenden med økende yngelproduksjon

Detaljer

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ

UDSSRUWÃIUDÃ$NYDIRUVNÃLÃ6XQQGDOV UDÃ 1\UDSSRUW -) UUHDNW UHU LQQHQ NYHLWHDYO 'HWHUHQDYNRQNOXVMRQHQHLHQQ\ UDSSRUWIUD$NYDIRUVNL6XQQGDOV UD 5DSSRUWHQVNLVVHUHURJVnHQPRGHOOIRU GHWYLGHUHDYOVDUEHLGHWPHGNYHLWH - Målet med avlsarbeid er å få ned produksjonstiden

Detaljer

Torsken kommer nå. «Se torsken, se torsken, En feit og fin og norsk en» Et temahefte om torskeoppdrett

Torsken kommer nå. «Se torsken, se torsken, En feit og fin og norsk en» Et temahefte om torskeoppdrett Torsken kommer nå Foto: Bengt Wilson Norwegian Seafood Export Council «Se torsken, se torsken, En feit og fin og norsk en» Et temahefte om torskeoppdrett Oppdrett av torsk ny satsing I knapt 20 år har

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Norsk Sterling Kveite En gourmetfisk til spesielle anledninger. Offisiell råvare under

Norsk Sterling Kveite En gourmetfisk til spesielle anledninger. Offisiell råvare under Norsk Sterling Kveite En gourmetfisk til spesielle anledninger Offisiell råvare under Bocuse d Or 2007 En ren delikatesse fra Ryfylke Sterling Kveite er som skapt for å ligge på en tallerken Sterling Kveite

Detaljer

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for

Detaljer

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver Kristin Hamre og Torstein

Detaljer

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner

Kapittel 5. Forfatterpresentasjoner Kapittel 5 Forfatterpresentasjoner Adoff, Grethe Rønnevik. Cand. Real, Senior konsulent og medeier i Bergen Aqua AS. Viktigste arbeidsfelt er innen marin yngelproduksjon. Har arbeidet med utviklingprosjekter

Detaljer

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms

Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Med havbruk inn i framtida i Nord-Troms Foto: Mette Breiland Havbruksseminaret 30 september 2014 Av: Sten Ivar Siikavuopio sten.siikavuopio@nofima.no Fakta om Nofima Nasjonalt matforskningsinstitutt, etablert

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon

Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon RAPPORT 13/2004 Utgitt juni 2004 Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon Atle Mortensen, Øyvind J. Hansen, Silja Karlsen, Solveig Løken, Geir

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

[i] FISKERIDIREKTORATET

[i] FISKERIDIREKTORATET Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-137-2002 (J-1-86 UTGÅR) Bergen, 02.07.2002 BHa/EW FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM ANLEGG FOR OPPDRETTA V MATFISK AV

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Dag Hansen daglig leder

Dag Hansen daglig leder Status produksjon og bruk av rognkjeks og berggylt i kampen mot lakselusa Dag Hansen daglig leder Primært erfaringer fra Arctic Cleanerfish sitt anlegg utenfor Stamsund i Lofoten, samt 2. hands opplysninger

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem

Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk Produksjon av rotatorier med høy tetthet i et resirkuleringsystem Jose Rainuzzo (SINTEF Fiskeri og havbruk AS, 7465

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo

Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Krav til inntjening i torskeoppdrett. Hva kan virkemiddelapparatet gjøre? Svein Hallbjørn Steien IN HK, Oslo Fire faser i et innovasjonsprosjekt? STOP 2 Fire faser i et innovasjonsprosjekt BLODBADET? STOP

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk

Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Sykdom og svinn i matfiskproduksjon av torsk Hvor stort er problemet Rapporteringsdilemmaet Trond Mork Pedersen Grieg Cod Farming AS Sats på Torsk, Bergen 14 16 Februar 2007 Grieg Cod Farming as Våre eiere

Detaljer

Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen

Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen Scandinavian Network on Oyster Knowledge and management (SNOK) For å få et mer effektivt samarbeid

Detaljer

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver 2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Store programmer HAVBRUK - En næring i vekst Faktaark www.forskningsradet.no/havbruk 4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter Anders Mangor-Jensen, Oguz Tasbozan og

Detaljer

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB Framdriftsrapport Leppeprod Framdrift 1_. Halvår 2012 Status framdrift En er nå snart halvveis med prosjektet Produksjon av berggylt» (LeppeProd). En er således midt i en rekke av FoU-forsøk; der en delvis

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Sats på Torsk 2011 Veien videre Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hva vi har fått til så langt Markant forbedring i sykdomsbildet Fra 20 tilfelle av Francisella i 2009 til 3 i 2010. Dypere

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Helsestatus hos oppdrettstorsk Helsestatus hos oppdrettstorsk Hege Hellberg Sats på Torsk, Bergen 2011 Oversikt Kort om Veterinærinstituttets rolle som nasjonalt referanselaboratorium for fiskesykdommer Fiskehelserapporten 2010 Hvordan

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Rognkjeks produksjon og felterfaringer. Hell, 21.10.13 Nils Vestvik, Aqua Kompetanse. Aqua Kompetanse 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no Historikk Første gang testet som lusespiser ved Gildeskål forsøksstasjon

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett?

Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Hvor fornuftig er en storstilt satsning på innlandsoppdrett? Kan det gjøre større skade enn nytte Odd-Ivar Lekang, Universitet for miljø og biovitenskap Asbjørn Bergheim, IRIS bakgrunn Fiskefjøs Innlandsfiskprogrammet

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft Hva er epigenetikk? Forandringer i egenskaper/genuttrykk som skyldes miljøpåvirkninger

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009

KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009 KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009 AKTIVITETER Et forsiktig overslag viser at Lågens Framtid (LF) har bidratt med mer enn 800 timer med dugnadsarbeid i 2009 for å fremme laksens levevilkår i Numedalslågen.

Detaljer

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS

FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS FJORD MARIN ASA - FJORD MARIN HELGELAND AS Oppdrett av torsk utfordringer for videre vekst! Hva kan torskeoppdretterne lære av lakseoppdrett i forhold til miljø og marked? Paul Birger Torgnes, Fjord Marin

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet

Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk

Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen. Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk Deformiteter Sats på torsk nettverksmøte 9.februar 2005 Bergen Kjell Maroni Fagsjef FHL havbruk Deformitetsprosjektet Forsinket pga ulike forhold Redusert forekomst i forhold til tidligere Ernæring, gassmetning

Detaljer

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi

Detaljer

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129

Detaljer

Levesett og biologi smolt.

Levesett og biologi smolt. Levesett og biologi Laksen er en anadrom art. Det vil si at de som unge vandrer fra elva og ut i havet for å finne næring, og som voksne vender de tilbake til elva for å gyte. Bare en liten andel av verdens

Detaljer

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter athias Produkter En oversikt over våres produkter athias King Crab (Paralithodes camtschaticus) er et rent og sunt produkt som blir fanget i nordområdene av Norge og Russland. Krabbene lever av bunndyr

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson. Tromsø Porten til Ishavet. Nord-Norges hovedstad, Nordens Paris, er noen av de betegnelser byen på nesten 70 0 nord har fått på grunn av sin karakter, aktivitetet og beliggenhet. Arkeologiske funn viser

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen

Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk. Ole Torrissen Internasjonalt samarbeid på forskning på torsk Ole Torrissen Startet torskeoppdrettet i 2001? 1866 G.O. Sars klekte torsk 1885 G.M. Dannevig bygde Flødevigen Havbeite av torsk fram til 1970 1880 Klekkerier

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa

Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Oppdrett av piggvar i Norge og Sør-Europa Har torsken noe å lære fra andre marine oppdrettsarter? Nettverksmøte Sats på Torsk 9.-10. Februar, 2011, Bergen Joachim Stoss Stolt Sea Farm Turbot Norway AS

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Å DYRKE BLÅSKJELL. Et temahefte om blåskjelldyrking

Å DYRKE BLÅSKJELL. Et temahefte om blåskjelldyrking Å DYRKE BLÅSKJELL Et temahefte om blåskjelldyrking BLÅSKJELLDYRKING, EN NÆRING I VEKST Norge har lange tradisjoner med utnyttelse av havet, og skjell er ikke noe unntak. Som mat er det særlig østersen

Detaljer

Heilt utruleg bra virkning av denne fisken.

Heilt utruleg bra virkning av denne fisken. Foto: Thomas Aahjem Heilt utruleg bra virkning av denne fisken. Dette sier Arne Stranden, driftsleder hos Marine Harvest Brudevik på Sunnmøre. Anlegget tok imot 26.000 stk oppdrettsbergylt, eller såkalte

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 %

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse 629 000 tonn 10 % Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 28. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametre Januar Endring fra Laks Biomasse 629

Detaljer

Foto: Norwegian Seafood Export Council. Å dyrke østers

Foto: Norwegian Seafood Export Council. Å dyrke østers Foto: Norwegian Seafood Export Council Å dyrke østers Østers, eksklusiv nytelse gir muligheter God østers får tennene til å løpe i vann hos personer med sans for matnytelse. Og vår europeiske flatøsters

Detaljer

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet

Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet Fangstbasert akvakultur Havforskningsinstituttet Planer innen levendefangst 2015 Odd-Børre Humborstad Bjørnar Isaksen, Svein Løkkeborg, Jonatan Nilsson, Olafur Ingolfsson (HI) Bjørn Steinar Sæter, Chris

Detaljer

nysgjerrigper 4-2004, 11. årgang marin forskning 13

nysgjerrigper 4-2004, 11. årgang marin forskning 13 Marin forskning nysgjerrigper 4-2004, 11. årgang marin forskning 13 Vår tids største skatteja Havet utenfor Norge er en stor skattekiste av stoffer som blant annet kan brukes i medisiner. Det tror forskere,

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård

Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Anja Kastnes, Evenstad 28.01.15 Historie Småbruk kjøpt i 1981 Melkegeiter Begge ønsket å kunne leve av gården Oppdrettsanlegg for røye oppsatt i 1990 Første landbaserte

Detaljer

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn

Detaljer

Del 2 - Forskning på brei front

Del 2 - Forskning på brei front Oppdrett av kveite ved HI - et 25-årsjubileum Del 2 - Forskning på brei front Jens Christian Holm, Havforskningsinstituttet Det ble nødvendig å ta i bruk nye teknikker for å ha gode indikatorer på tilstanden

Detaljer

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES God ernæring gir sunnere fisk Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES Stamfiskernæring - torsk Utgangspunkt: Blir stamfisken ernæringsmessig utarmet av å gå i oppdrett? Stamfiskens helse og velferd Levedyktighet

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge Sats på Torsk nettverksmøte, Scandic City Hotel, Bergen 15.Februar 2007, HVA SKAL TIL FOR AT TORSKE- OPPDRETTAKTIVITETER

Detaljer

Fakta om fiskeri og havbruk

Fakta om fiskeri og havbruk N O R G E 2 0 0 7 Fakta om fiskeri og havbruk www.regjeringen.no/fkd Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30 Norsk sjømatproduksjon konsum

Detaljer

Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14

Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14 Akvakulturnæringen, verdens mest spennende arbeidsplass Marit Bærøe, regionsjef FHL Nord Bodø 18nov 14 Å finne den rette hyllen i livet. Mange muligheter, bare man vet om dem! Atlantisk laks Havbruk i

Detaljer

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg

Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Fiskeridirektoratet Tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg Informasjon Søknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Søknadsskjemaet er felles

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer

Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Francisellose hos torsk og forvaltningsmessige utfordringer Ragnar Thorarinsson, Seniorrådgiver fiskehelse Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Program Nettverksmøte Sats på torsk. Tromsø 13.02.2008

Detaljer

Lys, miljø og kjønnsmodning

Lys, miljø og kjønnsmodning Geir Lasse Taranger, Ørjan Karlsen, Cathrine Kristoffersen, Herve Migaud, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Jan-Erik Fosseidengen, Tore Kristiansen Lys, miljø og kjønnsmodning Foredrag Torskenettverk 26, Tromsø,

Detaljer

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle

Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle Kunsten å få produksjonskostnaden til å falle TEKMAR 2004 Øyvind Tørlen Pan Fish Norway Hvorfor fokus på produksjonskost? Pan Fish definerer laks som en standard råvare!det er teknisk mulig å produsere

Detaljer