Hammerfest 5. oktober 2015
|
|
- Julia Caspersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hammerfest 5. oktober 2015 Torgunn Skaaland Rådgiver Læringsmiljø/klasseledelse Asker kommune
2 Læreplanverket generell del Skolen skal utvikle selvstendige personligheter med gode evner til å samarbeide med andre. De skal gjennom skolen få tro på seg selv og utvikle sosiale ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i sosiale felleskap.
3 Psykososialt læringsmiljø-kapittel 9a i opplæringsloven U-dir: Et godt og inkluderende læringsmiljø er å forstå som de betingelser i skolen som fremmer elevenes helse, trivsel og sosiale og faglige læring. 9a-3 handler primært om hvordan ansatte og elever skal oppføre seg mot hverandre, og hvilke erfaringer, opplevelser og utvikling elevene får på de sosiale og personlige områdene gjennom ulike betingelser i skolens læringsmiljø.
4 Opplæringslova 1-1 U-dir: Opplæringsloven setter også skolens oppgaver inn i en bredere sammenheng enn bare fag, og understreker at læringsmiljøet er av stor betydning. Dette kommer blant annet klart til uttrykk i formålsparagrafen der det heter at elevene skal settes i stand til å «utvikle kunnskap, dugleik og haldningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og felleskap i samfunnet»
5 Kunnskapsløftet 2006 Læringsplakaten Skolen og lærebedrifta skal: gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidatane stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking
6 Kunnskapsløftet forts. leggje til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/lærekandidatane kan gjere medvitne verdival og val av utdanning og framtidig arbeid fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar stimulere, bruke og vidareutvikle kompetansen til den einskilde læraren medverke til at lærarar og instruktørar står fram som tydelege leiarar og førebilete for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre/føresette får medansvar i skolen leggje til rette for å trekkje inn lokalsamfunnet i opplæringa på ein meiningsfylt måte
7 Elevers utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere faglig. Mestre voksenkontakt og autoritet, hjemme og på skole. Overholde normer og regler i familie, skole og samfunn. (Masen et al., 1995)
8 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte? Lærerens kompetanse i å etablere relasjoner til hver enkelt elev Lærerens kompetanse i å lede klassen gjennom å være en synlig leder og etablere regler og rutiner Lærerens didaktiske kompetanse i forhold til både den generelle undervisningen og det enkelte undervisningsfag (Nordenbo mfl. 2008) Kompetansene foregår samtidig og hele tiden!!! 8
9 Kjernepunkter i arbeidet med å utvikle gode lærings- og utviklingsmiljøer Samarbeid med elever og foresatte Kollektive forventninger til positiv atferd Beskriver hva elever gjør, ikke tolkninger av atferd som holdninger eller egenskaper Fokuserer på flere arenaer Undervise og øve sosiale ferdigheter Fokus på øvelse og mestring av positive ferdigheter på ulike arenaer Relasjonsorientert og forebyggende ledelse Autoritet og tillit Proaktiv ledelse av elevene; voksne som er i forkant Planlagte reaksjoner Bevisst bruk av positiv oppmerksomhet og tilbakemeldinger Forutsigbar bruk av negative konsekvenser
10 Terje Ogden, foredrag Asker 2.januar 2012 Klasseledelse hva sier forskningen? (Merzano,2003, Evertson mfl.,2006; Hattie, 2009) Læreren etablere gode relasjoner til elevene og formidle klare og positive forventninger til elevenes atferd og arbeidsinnsats, Utforme hensiktsmessige regler og rutiner i klassen, og sørge for at de blir iverksatt og praktisert, Fokuserte lærere som er oppmerksomme på hva som til enhver tid foregår i timene og handler proaktivt på laveste virksomme tiltaksnivå, Etablere og håndheve virksomme konsekvenser for regelstyrt atferd og for regelbrudd, Læreren opptrer balansert og objektivt i vanskelige situasjoner.
11 Innsats fra de voksne Krav til elevene
12 Lærerpyramiden Konsekvenser Påminnelser Tegn, signal Sparsomt Klare grenser, klasseromstruktur Vær raus Ros, oppmuntring, incentiver Positive lærer-elev relasjoner Leke, lytte involvering, empati The Incredible Years Training Series 3/00
13 Lærerpyramiden - VIKAR Positive lærer - elev relasjoner Ros, oppmuntring, Klare grenser, klasseromstruktur Påminnelser Tegn, signal Konsekvenser The Incredible Years Training Series 3/00
14 Hvordan skaffe seg en god relasjon til elevene og beholde den?
15 Forskningsbaserte kjennetegn ved mennesker som andre liker å være sammen med. De smiler og ler ofte. De hilser. De er inviterende en føler seg velkommen. De konverserer. (ikke for mye, ikke for lite og ikke for tøft) De deler. De gir komplimenter. De har et tiltalende ytre. (looking right)
16 Snitt av barn i befolkningen ( Fri gjengivelse av et foredrag av Pål Roland i Asker 13. august 2014) Føyelige barn Lar seg herse med Ikke aggressive Viser ikke hvem de er Ikke populære / avvist Hevder seg litt, men ikke mye Relativt populære Balanserer egne behov, mot andres ønsker Mild aggresjon ikke farlig Likt av andre Krangler for å oppnå egne behov Relativt upopulære Sinne Egoistiske tar ikke inn andres perspektiv Mye aggresjon Minst likt / avvist +/-5% 10-15% % 10-15% +/-5% Grad av egosentrisk atferd Grad av sensitivitet for andre
17 Tiltak i skolen Det aller viktigste tiltaket for elever som ikke er mest populære, er et støttende sosialt klima. Kunnskap om ulike vansker/lidelser. Riktig perspektiv på årsakene til vanskene: Det er ikke selvforskyldt, det er ikke et resultat av dårlig oppdragelse. Riktig perspektiv på vanskene: Det dreier seg ikke om vond vilje.
18 Konkrete tiltak: Bygg relasjon Lær bort ferdigheter (kan ta tid!)
19 Enhver voksen i skole er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208)
20 Tydelige grenser, klare forventninger, kontroll Autoritær Autoritativ Lav grad av varme, støtte, respons Høy grad av varme, støtte, respons Uinvolvert Ettergivende Uklare grenser, lave forventninger, manglende kontroll
21 Rimm-Kaufmann (2012) definerer positive relasjoner mellom lærere og elever på denne måten: Læreren viser at hun/han trives sammen med elevene Læreren forholder seg til eleven på en responsiv og respektfull måte Læreren tilbyr elevene adekvat hjelp og støtte både når det gjelder faglige og sosiale utfordringer Læreren hjelper elevene med å reflektere over egen læring og tenkning Læreren viser at hun/han kjenner til elevenes bakgrunn, interesser, emosjonelle behov og faglige nivå
22 Etablering av relasjoner til elevene Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg? Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene. Det asymmetriske forholdet Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. Relasjonen er avhengig av at elevene opplever anerkjennelse fra læreren. Det er vesentlig å snakke med og verdsette det elevene synes er viktig og interessant. Humor opprettholder og forsterker relasjoner.
23 Voksne kan konkret: Skape positiv atmosfære som omgir elevers daglige aktiviteter Viser positiv oppmerksomhet og støtte når elever tar positive initiativ Viser interesse for elevers gjøremål, interesser og aktiviteter Støtter og hjelper elever til å løse konflikter Unngår å klandre elever, men viser alternative løsninger Er tilgjengelig for eleveres initiativ og uttrykk Tar seg tid til elevers spørsmål og ønske om samvær og tilgjengelighet Tilrettelegger hensiktsmessige og forutsigbare rammer i daglige gjøremål
24 Elevens opplevelse av læreren er avgjørende for lærers innflytelse på eleven Den emosjonelle relasjonen Den faglige relasjonen
25 Hentet fra Lene Skovbo Heckmann
26 Kommunikasjon Samsvar mellom verbal og nonverbal kommunikasjon (Identiteten til elevene blir til gjennom deres tolkning av kommunikasjonen) Gjensidighet i dialogen Benevning (forutsigbarhet)
27 Hva bygger tillit og autoritet Se og bli kjent med hver enkelt elev Vise respekt Balansere gruppebehov og individuelle behov Bestemme, ta avgjørelser Opptre forutsigbart, gjøre det du har sagt du skal gjøre Gi flere positive enn negative tilbakemeldinger (5-1)
28 Hva bryter ned tillit og autoritet Moralisering: Du vet da at det ikke er lov å Ironi: Ja, det kan kanskje være lurt å følge med? Sinne: Nå er jeg så lei av deg Kjefting: Har ikke jeg sagt at Skuffelse: Nei, hva har du gjort, jeg trodde Sykeliggjøring : Det er greit, du pleier jo å bruke litt tid på oppgavene eller jeg vet jo at du har problemer med å styre deg når du blir sint
29 Første møte med elevene Møte elevene i døren Hilse på hver enkelt Individfokus Tilknytning God start på dagen
30 En undersøkelse viser at når læreren håndhilste på elevene når de kom inn til timen og henvendte seg direkte til dem i undervisningen, hadde elever med atferdsvansker lettere for å konsentrere seg og forstyrret mindre i begynnelsen av timen (Allday & Pakurar 2007)
31 En til en Start Fange opp elevens initiativ Innhold Observere/lytte Bekrefte Utvide Avslutning Spør om eleven har forstått Gi beskjed om at eleven kan spørre igjen
32 Forsterkning av positiv atferd gjennom positive konsekvenser
33 Positiv oppmerksomhet for å fremme ønsket atferd Ros kan også kalles verbal forsterkning av ønsket atferd (Ogden 1990) Gi flere positive enn negative tilbakemeldinger (5-1) Lærers positive oppmerksomhet gir indirekte elevene informasjon om hvor de kan styre sine initiativ (Hafstad 1996) Lærers anerkjennelse og positive bekreftelse er svært viktig for elevers selvfølelse Et mål at lærer gir elevene positiv bekreftelse på deres mestring og mestringsforsøk
34 Positiv involvering Anerkjennelse og motivasjon Er ikke knyttet til spesiell hendelse eller oppførsel Virker godt overfor både grupper og enkeltelever Modellert for andre voksne og barn bidrar til: Mer positivt samvær kan utvikles med atferdsvanskelige barn Reduserer negative holdninger og oppfatninger av atferdsvanskelige barn
35 Bruk av positiv oppmerksomhet, ros og oppmuntring Hva gir vi oppmerksomhet til? Hva kobler vi oss på?
36 Hva er det første vi sier ved en hver situasjon?
37 «Ta elever på fersk gjerning når de gjør noe bra» Terje Ogden, foredrag Asker 2.jan 2012 Ros og bekreftelse er pedagogikkens viktigste virkemiddel, og det er et stort behov for å øke strømmen av positive og oppmuntrende tilbakemeldinger i skolen, Gode prestasjoner motiveres ikke bare av karakterer, men også av oppmuntrende og bekreftende tilbakemeldinger, Ros som virker spontan, variert, oppriktig- og fortjent, Ros for innsats er mer motiverende enn generell ros og ros for evner og begavelse, Ros er mest virksomt når eleven har et godt forhold til den som roser, og synes arbeidet er interessant og viktig, men det virker uansett.
38 Planlagt oppmerksomhet Positive forventninger til atferd som er undervist, innøvet og forutsigbar Positiv forsterkning (individuelle og kollektive virkemidler, brukes privat eller i plenum) Negative konsekvenser (kun individuelle virkemidler, brukes privat, følges opp med støtte til ønsket atferd)
39 Bruk av positiv oppmerksomhet og oppmuntring Ros som motivator Ros som forsterker Ros som relasjonsbygger
40 Hvordan etablere gode rammer for elevene? - Det daglige arbeidet med regler og rutiner.
41 Klasseregler og rutiner Målet med klassereglene Mest mulig tid til læringsarbeidet Passende arbeidsro i timene God arbeidsinnsats Trygghet for alle til å delta på alle arenaer på skolen Hva kan elevene få lov til å gjøre for at vi skal nå disse målene? Er de voksne enige? Er det forskjeller mellom lærere som har samme klasse?
42 Kollektive forventninger og regler Kollektive forventninger øker forutsigbarheten for elevene Når voksne er freelansere i oppdragerjobben blir strukturen utydelig for elevene Noen få tydelige regler Mange spesifikke forventninger elever fikser mer enn vi tror, det er vi som blir forvirra Det blir flere muligheter til å lykkes Det er lettere å få medvirkning fra elevene
43 Forventninger Hvordan vil jeg at elevene skal behandle hverandre Hvordan vil jeg at elevene skal forholde seg til meg som person Hvilke verdier vil jeg overføre til elevene?
44 Rett oppmerksomheten mot det positive Barn/ungdom lærer best ved oppmuntring Gjennom oppmuntring lærer barn/ungdom å tenke jeg kan Ferdighetstrening gjennom oppmuntring fremmer mestring og selvtillit Å lære gjennom oppmuntring har ingen negative bivirkninger
45 Årsaker til manglende sosiale ferdigheter Mangel på kunnskap Mangel på trening eller tilbakemelding Manglende tolkning av signaler eller muligheter Manglende bekreftelse Forstyrrende problematferd
46 Elevmedvirkning konkretisering av forventning Tenk igjennom hva dere som lærere ønsker skal være ferdighetene for å få et trygt og godt læringsmiljø Still elevene spørsmålene under, enten muntlig eller skriftlig Omformuler eventuelt elevutsagn til å bli «gjøreferdigheter» Bli enige om hvilke ferdigheter som skal gjelde på trinnet. Hvilke regler må vi har for at alle elever skal oppleve å ha det bra i klasserommet? (Gjør det samme for pauser: Hvilke regler må vi ha for alle skal ha det bra i friminuttene?)
47 Hva må læreren gjøre for at tipsplakatene skal virke: Minn elevene på hva som er avtalt før time, overgang eller friminutt Benevn ofte det du ser som er på tipsplakaten Etterspør gode eksempler (ofte)
48 Proaktiv og reaktiv tilnærming Foranledning Her og nå Konsekvens Proaktive tiltak Reaktive tiltak
49 Gode beskjeder. Det viktigste virkemidlet vi har.. Det vi bruker mest mellom 35 til 70 beskjeder i halvtimen Gir elever større mulighet for å lykkes
50 Gi gode beskjeder - plenum Sikre oppmerksomheten Formuler deg kort og enkelt Riktig rekkefølge «det første først, det siste sist» En ting av gangen, begrens antallet beskjeder i beskjeden Sjekke forståelse hos elevene Stopp og gjør igjen hvis flere enn 3-4 gjør feil (Husk: Hvis elevene ikke forstår, så kan det være lurt å ta på seg skylden ) Bruk tavla!!
51 Gode og effektive beskjeder til enkeltelever Sikre oppmerksomhet gå 15 skritt. Ha passe nærhet til den du gir beskjed til. Søk blikkontakt. Gjør det privat. Målet er samarbeid vær vennlig og bestemt. Si hva du vil at eleven skal gjøre, ikke hva eleven ikke skal gjøre. Unngå spørsmål Formuler deg enkelt og tydelig, vis gjerne til en regel eller forventning. Gi positiv oppmerksomhet når eleven følger beskjeden.
52 Beskyttelsesfaktorer robuste barn Den mest betydningsfulle: et positivt foreldre barn samspill Deretter kommer god tilpasning i skole og barnehage Sosial kompetanse Minst én prososial venn
53 Hva er problemskapende atferd? Atferd som skaper et problem for omgivelsene. Andrew McDonnel: "Behaviour that pisses you off". -fokus på følelsene til den voksne.
54 Personalets ansvar Alle må ha en mental beredskap for takling av vanskelige situasjoner Tydelig, tilgjengelig og oppdatert krise- og beredskapsplan Alle har ansvar for regulering og kontroll av egne følelser og tanker i vanskelige situasjoner Alle har ansvar for at konflikter løses på lavest mulig nivå og ikke eskalerer til et høyere nivå
55 Rollemodellens betydning Elever følger nøye med på hvordan de voksne forholder seg til andre elever. Dette påvirker hvordan elevene selv forholder seg til andre elever Lærerens kroppsspråk og verbalitet har større betydning enn elevens egne opplevelser av andre elevers negative atferd Undervisningsrommet egner seg dårlig for grensesetting eller umiddelbar håndtering av konflikter, konflikter drøftes helst på tomannshånd
56 All atferd har en funksjon Bevisst, eller ubevisst
57 STRESS FRUSTRASJON AGGRESJON
58 Klasseledelse som forebygger opptrapping av konflikter og utagerende atferd Undervisningsrommet egner seg dårlig for grensesetting eller umiddelbar håndtering av konflikter, konflikter håndteres helst på tomannshånd, Unngå opptrappende reaksjoner som å heve stemmen, true eller snakke nedsettende, Forsøk å «snakke ned» sinte elever aktiv lytting og «jeg-budskap» Hvis situasjonen likevel trappes opp; avslutt samtalen og gjenoppta på senere tidspunkt Konstruktive reaksjoner kommer raskt (proaktivt), er ofte korte og inviterer ikke til ytterligere kommentarer fra eleven.
59 Vanlige misforståelser. At den voksne får utløp for egen frustrasjon. At man tror andre elever lærer av lærers korrigering/kjefting At dersom elev får «svi», så vil elev «lære» At elever skal erfare at sinne er noe som de kan forvente i livet At lærer også har følelser osv
60 Hensikten. Straff er en grensesettingsteknikk For å hjelpe eleven tilbake på sporet For å unngå at eleven forstyrrer andre eller ødelegger undervisningen For å unngå at eleven fortsetter med uartig atferd For å oppnå samarbeid med eleven slik at uartig atferd stoppes uten tap av ansikt
61 Noen gode råd Tilpass konsekvensene etter elevens alder Vær sikker på at du kan leve med valgene du foretar Konsekvenser bør komme raskt Gi eleven valg på forhånd Konsekvensene bør være logiske og ikke-straffende Det er viktigere å være konsekvent enn streng Unngå diskusjon bruk hakk i plata Involver eleven så ofte som mulig
62 Konsekvenser dette må unngås: Segregerende konsekvenser - ekskluderer fra viktige felleskapsarrangement som turer og fellessamlinger med klassen eller større grupper Stigmatiserende konsekvenser som f. eks. å sitte i andre klasser Krenkende konsekvenser som f.eks. «vaske trappa» når problematferden ikke har vært tilgrising av trappa. Ydmykende konsekvenser som f.eks. «vaske trappa» mens andre elever står og ser på. Konsekvenser skal ikke «svi», de er et hjelpemiddel for å hindre negativ atferd i framtiden!
63 Kort oppsummert: Vær blid og smil Lytt til elevene og tro på dem Vær streng/rettferdig med varme Trygghet Ha kontroll på egne emosjoner, hold hodet kaldt! Vær undrende, spørrende og tenk at du ikke alltid vet hva elevene har tenkt!
64 To sentrale prinsipper Skal man endre barns atferd, må de voksne endre sin atferd først. Den atferden man gir oppmerksomhet, har en tendens til å gjenta seg.
65 Kilder Bergkastet, I., L. Dahl og K.-A. Hansen (2009): Elevenes læringsmiljø lærerens muligheter. Universitetsforlaget Holten, S. (2004): Marte Meo-metoden i skolen. Spesialpedagogikk nr Ogden, T. (1990): Kvalitetsbevissthet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget Ogden, T. (2002): Klasse og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6 Arnesen, Meek-Hansen, Ogden og Sørlie: (2014): Positiv læringsstøtte. Hele skolen skal med. Oslo: Universitetsforlaget Overland, T. og T. Nordahl (2001): Systemarbeid i klasser om forebygging og reduksjon av problematferd. Biri: Forum for tilpasset opplæring Webster-Stratton, Carolyn (2005): Hvordan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn. Oslo: Gyldendal
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerTrygge voksne trygge barn.
Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;
DetaljerHva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?
Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerBli god på SFO! Helge Pedersen
Bli god på SFO! Helge Pedersen Veiledningsteamet Karmøy kommune 1 19.11.2012 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 2 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 3 Dahl & Hansen 2011 Gode og støttende
DetaljerElevenes læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring
DetaljerHverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerDet profesjonelle møtet med elever og foresatte
Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerNETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012
NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir
DetaljerVoksne skaper vennskap sammen!
Voksne skaper vennskap sammen! Hvordan kan foreldre bidra til å skape et godt læringsmiljø i skole/sfo Jannike Pedersen Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Om foreldrerollen «Dersom skolene skal fungere
DetaljerTiltakskomponenter. Kapittel 5-1
Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerSOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Fagertun skole
Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i
DetaljerInklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11
Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerVirksomhetsplan for Varden SFO
Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerHandlingsplan mot mobbing i barnehagene
Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Alle barn opplever å lykkes hver dag! Det er ikke viktig å ha veldig mange venner, det er viktig at barna har èn god venn 01.10.12 Innledning Songdalen kommune har
DetaljerHverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
DetaljerVI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015
VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine
DetaljerÅ lede klasser i læringsarbeidet
Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet
DetaljerSTANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.
STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
DetaljerKlasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet
Klasseledelse - mellom det pedagogiske verkstedet og det strukturerte klasserommet Utdanningsforbundet Oslo, 4. mars 2013 Terje Ogden Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo www.ogden.no Rammeverk
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerÅ være trener for barn. Er et stort ansvar
Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerSosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
DetaljerSmåsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerRelasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15
Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte Thomas Nordahl 09.09.15 Innhold Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes læring Læreren
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
Detaljer«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.
Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.
DetaljerKjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl
Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerÅ få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010
Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute
DetaljerMÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE
Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerPå lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
Detaljer«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»
«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere» - om følelser (endelig!) og forholdet mellom følelser og læring (akademiske emosjoner), og å ta det vi allerede vet alvorlig, og sørge for at
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerMålrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND
Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerForebyggende tiltak i undervisningsrommet
Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
Detaljer18.02.15. Foreldremøte
18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes
DetaljerAD/HD HVA ER DET? ADHD
AD/HD HVA ER DET? ADHD kan forklares som en svikt i selvkontroll eksekutive funksjoner som er involvert i planlegging organisering utføring av kompleks menneskelig atferd over lenge tidsperioder. Morgenundervisning,
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerMarianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform
Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerHandlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule
- Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
DetaljerHvem trenger hva? Våge å handle utfra barnets beste 24.01.2013. Målet 80 85 % Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet
Våge å handle utfra barnets beste Haugalandsløftet 28 januar 2013 Møllehagen skolesenter Utvei Annlaug sortland Målet Å sørge for å skape en forskjell som utgjør en forskjell for barnet Bestemme seg for
DetaljerPALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer
PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige
DetaljerLærer-elev relasjonen og psykisk helse
Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev
DetaljerGode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015
Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerHva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12
Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerPlan for arbeidsøkten:
Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan
DetaljerÅrsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011
Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
DetaljerKlasseledelse og sosial tilhørighet. v/anne Mali Tharaldsteen
Klasseledelse og sosial tilhørighet v/anne Mali Tharaldsteen 2 Barn og unge med nedsatt hørsel Kommunikasjonshandikap Informasjonshandikap 3 Barn og unge med nedsatt hørsel. Barn og unge med hørselstap
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16
ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER 8.4.16 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane og
DetaljerVelkommen til foreldremøte
Velkommen til foreldremøte Sett dere på anviste plasser. Dersom dere har barn på flere trinn, så velg det øverste trinnet, og del dere hvis dere er to foresatte på flere trinn 1.-4.klasse 5.-7.klasse 8.-10.klasse
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerPALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013
PALS på Mysen skole Informasjonshefte AUGUST 2013 INNHOLD s.3: Dette er PALS s.4: Slik arbeider vi med PALS på Mysen skole s.5: Regelmatrise s.6: Eksempel på arena med foreventninger og presiseringer s.7:
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerInnlæring og relæring av disse forventningene
Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved
DetaljerDen systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerUndervisnings- og læringsledelse i videregående skole. Hvordan og hvorfor?
Undervisnings- og læringsledelse i videregående skole. Hvordan og hvorfor? Videregåendekonferansen 2011 Læringslyst og kunnskapsløft Quality Airport hotel Gardermoen, 27. sept. 2011 Terje Ogden Atferdssenteret
DetaljerÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015
ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerVed å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det
1 Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerDANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA
Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
Detaljer