Grensehandlere - annerledes enn andre?

Transkript

1 Oppdragsrapport nr Randi Lavik Grensehandlere - annerledes enn andre?

2

3 Oppdragsrapport nr Tittel Grensehandlere - annerledes enn andre? Forfatter(e) Randi Lavik Antall sider 61 Prosjektnummer Dato Faglig ansvarlig sign. Oppdragsgiver NBL (Næringsmiddelbedriftenes landsforening) Sammendrag Utvidelse av tollkvotene har ikke ført til økt grensehandel (2003 til 2004). Dette skyldes to forhold; det som før var ulovlig er nå blitt lovlig, og den norske kronen er sterkt svekket i forhold til svensk krone i perioden. Dermed er prisforskjellene blitt redusert. Grensehandlerne skiller seg lite ut fra de som ikke grensehandler. Grensehandlerne foretrekker like mye tradisjonsmat sammenlignet med dem som ikke grensehandler, de foretrekker like mye enkel mat som dem som ikke grensehandler, og de synes det er like spennende med mat som er laget av eksklusive råvarer som dem som ikke grensehandler. Grensehandlerne skiller seg imidlertid ut som å være noe mer nyorienter i form av at de synes det er spennende med nye matretter enn de som ikke grensehandler, det er flere yngre enn eldre som grensehandler, og stemmer man Frp eller AP øker sannsynligheten for å grensehandle, og reduseres hvis man stemmer SV, Venstre eller Senterpartiet. Tobakksvarer skiller seg ut som produktgruppe i forhold til gjennomsnittlig bruk i Norge. Er en prisbevisst i Norge, øker sannsynligheten for å grensehandle, men en sjekker ikke prisforskjeller når en er i Sverige. En stor andel av grensehandlerne fra Østlandet har kjøpt tobakksprodukter, samt at lav utdanning øker sannsynligheten dramatisk for å ha handlet tobakksprodukter i Sverige sammenlignet med dem med høy utdanning. Ellers er det flere som nå kjøper andre matvarer enn tidligere, noe som kan tyde en dragsugeffekt, der grensehandelen med lokkevarene kjøtt, alkohol og tobakk drar med seg en økning i handelen også med andre matvarer. Stikkord Grensehandel, prisbevissthet, holdning til mat, politisk partipreferanse, sosiale bakgrunnsvariable, tobakk

4 2 Grensehandlere - annerledes enn andre?

5 Grensehandlere - annerledes enn andre? av Randi Lavik 2004 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Postboks 4682, 0405 Oslo

6 4 Grensehandlere - annerledes enn andre?

7 Forord Undersøkelsen er gjort på oppdrag for NBL Næringsmiddelbedriftenes landsforening. Dataene er samlet inn av TNS Gallup i siste halvdel av januar Undersøkelsen ble gjennomført i 8 østlandsfylker (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark). Utvalget var på 1320 respondenter 18 år og eldre, basert på telefonintervju. Grensehandelen i denne undersøkelsen er avgrenset til i Sverige, og gjelder kjøp av dagligvarer i løpet av siste 6 måneder. Mars 2004 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING

8 6 Grensehandlere - annerledes enn andre?

9 Innhold Forord... 5 Innhold... 7 Sammendrag Innledning Tidligere forskning om grensehandel Tidligere undersøkelser: Hvem er grensehandlerne? Ny undersøkelse Grensehandel til Sverige Andel som handler Handlehyppighet Handlebeløp Oppsummering Sammenfatning av endring av grensehandelen Sammenfatning av hvem som grensehandler Sammenfatning av handlebeløp Grensehandel og prisbevissthet Grensehandel og politisk stemmegivning Grensehandel og holdninger til mat Samlet analyse av holdning til mat Hva man handler Samlet analyse av varegrupper Litteratur Vedlegg... 59

10 8 Grensehandlere - annerledes enn andre?

11 Sammendrag I januar 2004 ble det gjennomført en undersøkelse om grensehandel av befolkningen i 8 østlandsfylker; Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark, 18 år og eldre. Undersøkelsen ble gjennomført av Gallup. Enkelte spørsmål i denne undersøkelsen er også stilt tidligere, i 1999 (Gallup og Opinion), 2001 (Opinion) og 2003 (Gallup). Omfanget av grensehandel Fra 1999 til 2003 økte grensehandelen, målt som andel av befolkningen som har handlet, målt som handlehyppighet og handlebeløp når det gjaldt dagligvarer (signifikant). Grensehandelen ble likevel svakt redusert fra 2003 til 2004 (ikke signifikant). Andelen som hadde handlet dagligvarer i Sverige i løpet av siste 6 mnd i 1999 var 44 prosent, økte til 52 prosent i 2003 og ble redusert til 48 prosent i Gjennomsnittlig antall handleturer blant dem som hadde handlet (dagligvarer) var 3,7 i 1999, 4 i 2003 og 3,7 i Gjennomsnittlig beløp brukt på dagligvare var NOK 1337 i 2003 og NOK 1298 i 2004 i løpende priser. Målt i faste priser ble forskjellen enda større, en indikasjon på en nedgang i hvor mye man handler for på siste handletur. Vi hadde en antakelse om at økte tollfrie kvoter (som gikk fra 3 kg kjøtt til 10 kg (kjøtt og ost) i januar 2003) kunne føre til økt grensehandel. Dette synes ikke å ha skjedd, noe som muligens kan forklares med to forhold. Den første forklaringen kan være at mange tidligere overskred kvotene, slik at det som før var ulovlig nå er blitt lovlig. Den andre forklaringen er knyttet til valutakurser. I 6-måneders perioden før forrige undersøkelse i februar 2003, var den gjennomsnittlig ca 80 NOK for 100 SEK. I 6- månedersperioden før siste undersøkelse januar 2004 var gjennomsnittlig valutakurs ca 91 NOK for 100 SEK. Dette representerer en svekkelse av den norske kronen på 11 prosentpoeng, eller prosent. Kjøttvarer er den produktgruppen de fleste oppgir å ha kjøpt. Ellers har produktgruppen andre matvarer økt markert. I 1999 hadde 39 prosent kjøpt andre matvarer, i 2001 hadde andelen økt til 49 prosent, mens hele 62 prosent hadde kjøpt andre matvarer i Dette kan tyde på en dragsugeffekt, der grensehandelen med lokkevarene kjøtt, alkohol og tobakk drar med seg en økning i handelen også med andre matvarer. Grensehandlere; Om man handler i Sverige eller ikke og hvor ofte man handler Vi spurte etter om man hadde handlet i Sverige i løpet av de siste 6 mnd og vi spurte om handlehyppighet. Husholdsinntekt har ingen betydning for om man handler i Sverige eller ikke, og heller ikke for handlehyppigheten. Heller ikke husholdningsstørrelse synes å ha betydning. De som har handlet i Sverige har samme inntekt og husholdningsstørrelse som dem som ikke handler der. Husholdningsstørrelse har derimot en svak effekt

12 10 Grensehandlere - annerledes enn andre? på hvor ofte man handler i Sverige; jo flere man er i husholdningen, jo oftere handler man der. Det er en svak overvekt av menn som handler i Sverige, men dette kan skyldes at grensehandel av dagligvarer er et husholdningsprosjekt og ofte reiser man flere sammen for å handle. Det er også en svak overvekt av de med lav utdanning som handler i Sverige. Utdanning har derimot ingen betydning for handlehyppigheten. Alder har en sterk betydning for om man handler i Sverige eller ikke, og har også viss betydning for hvor ofte man handler. De yngre handler oftere i Sverige enn de eldre. Prisbevissthet har stor betydning for om man reiser til Sverige eller ikke, men har ingen betydning for hvor ofte man handler der. Vi stilte fire spørsmål om holdninger til mat; Jeg synes det er spennende med nye matretter (moderne, nyorientering), Jeg foretrekker norsk tradisjonsmat (tradisjonsorientering), Jeg foretrekker mat som er enkel og rask å lage (effektivorientering), Jeg synes det er spennende med mat som er laget av eksklusive råvarer (gourmetorientering). Ingen av disse slår ut på om man har handlet dagligvarer eller ikke i løpet av de siste 6 mnd. Det vil si at de som har handlet i Sverige er like mye nyorientert, tradisjonsorientert, effektivitetsorientert eller gourmetorientert som dem som ikke hadde handlet dagligvarer i Sverige. Nyorientering slo derimot svakt ut på hvor ofte man handler i Sverige, dvs at jo mer nyorientert man er, (jo mer spennende man synes det er med nye retter), jo oftere handler man i Sverige. Politisk partipreferanse slår sterkt ut for om man grensehandler eller ikke, og også for hvor ofte man handler. Sannsynligheten for å grensehandle er større om en stemmer Frp, Høyre og Arbeiderpartiet enn om en stemmer SV, Krf eller Senterpartiet. Fremskrittspartiet skiller seg mest ut ved at de dessuten handler oftere enn de andre. At Frp-sympatisører er hyppige grensehandlere skyldes ikke at Østfold har en overvekt av Frp velgere i forhold til gjennomsnittet. Selv når vi kontrollerer for fylke, dvs holder fylke konstant, slår Frp som partipreferanse ut. Dette gjelder også for Senterpartiet, men med redusert sannsynlighet for å handle i Sverige. Til en viss grad kan dette indikere at grensehandel kan være uttrykk for en mer eller mindre bevisst politisk handling, enten i form av avstand mot skatter, avgifter og landbrukspolitikken slik som Frp-velgere, eller ved at en er for et proteksjonistisk norsk landbruk og derfor ikke vil handle i Sverige, slik som for eksempel for de som stemmer Senterpartiet. Det som slår mest ut for grensehandelen er hvilket fylke man kommer fra. Størst andeler kommer fra Østfold, og disse handler også oftest der. Deretter kommer Akershus, og færrest kommer fra Oppland. Avstand til handlesentra i Sverige er viktig, med Svinesund og Strømstad med relativ kort avstand til et befolkningsrikt fylke som Østfold. Enkelte produktgrupper skiller seg også ut i forhold til hva vi vet om bruken av dem i befolkningen. Dette gjelder spesielt tobakk, der 55 prosent har kjøpt i Sverige. Fra SSB vet vi at 26 prosent av befolkningen røyker daglig og 11 prosent av og til. Det kan tyde på at det blant grensehandlerne finnes en overvekt av røykere. Grensehandel men man sammenligner ikke prisene i Sverige Den viktigste årsak til grensehandel til Sverige er de store prisforskjellene som har vært, og fortsatt er tilstede. Det kan se ut som om Sverige til en viss grad blir betraktet som en lavprisbutikk. Det kan virke som om grensehandlere vurderer prisene

13 Sammendrag 11 som lavere i Sverige uansett. Man er prisbevisst når man handler i Norge, ved at man sammenligner priser i forskjellige dagligvarebutikker. Når man handler i Sverige derimot, sammenligner man dette i langt mindre grad. Studier viser imidlertid at det er stor prisspredning i både Norge og Sverige, slik at prissammenligning i prinsippet også burde skje når man handler i Sverige. Det kan være små forskjeller mellom laveste pris i Norge og høyeste i Sverige, og noen ganger kan høyeste pris i Sverige også være høyere enn laveste pris i Norge. Nå er det imidlertid en viss systematikk i prisforskjellene i Sverige som i mindre grad forekommer i Norge; jo nærmere man befinner seg den norske grensen i Sverige, jo lavere er prisene. Men også ved grensen kan vi finne høyere priser i Sverige enn i Norge. Dessuten, hvis den norske kronen svekkes ytterligere, vil prisforskjellene mellom Norge og Sverige bli stadig mindre. Valutautviklingen er derfor sentral for hvordan prisforskjellene mellom Norge og Sverige ser ut til enhver tid. Grensehandlerne må derfor følge med på denne dersom en ønsker å spare penger på grensehandelen. Grensehandelsvarer Kjøtt (inkl. kylling) er den produktgruppen flest kjøper, 94 prosent. Deretter kommer øl og mineralvann (69 prosent), sjokolade/godterier (68 prosent), andre matvarer (61 prosent), vin og brennevin (57 prosent), tobakk/sigaretter (55 prosent) og meierivarer (50 prosent). Dette er enten landbruksprodukter som er jevnt over dyrere i Norge enn i Sverige, eller varer som har særavgifter i Norge, som sjokolade/godterier, alkoholvarer og tobakksvarer. Øl og mineralvann ble oftere kjøpt av menn enn kvinner, og oftere av yngre enn av eldre. Godterier/sjokolade ble oftere kjøpt av yngre enn av eldre og oftere jo flere personer det var i husholdningen. Annen mat ble oftere kjøpt av eldre enn av yngre og oftere blant dem som syntes det var spennende med nye matretter. Kategorien annen mat har økt mye, noe som indikerer at grensehandel etter hvert ikke bare omfatter såkalte lokkevarer, men omfatter et bredt spekter av dagligvarer. Vin og brennevin ble oftere kjøpt av de med middels og høy utdanning enn av dem med lav utdanning, og oftere av eldre enn av yngre. Tobakk ble oftere kjøpt av de med lav utdanning, og av middelaldrende. Meierivarer ble oftere kjøpt av de med høy utdanning enn av de med lav utdanning, oftere av eldre enn av yngre og oftere av personer som hadde en nytelsesorientert forhold til mat. For eksempel får en andre oster i Sverige enn i Norge, noe som kan oppfattes som mer spennende og eksklusivt. Er grensehandlerne annerledes enn andre? Grensehandelen skiller seg stort sett lite ut fra befolkningen ellers. Vi kan dermed forkaste noen myter: Grensehandlerne domineres ikke av pensjonister på hygge- og handletur til Sverige. Det er heller flerpersonshusholdninger, og oftere yngre enn eldre, og oftere menn enn kvinner (er gjerne flere sammen når man reiser til Sverige). Grensehandel er et husholdsprosjekt, slik dagligvarehandel også er det her hjemme. Grensehandelen skiller seg sterkt ut ved at de er mer prisbevisst når de handler i Norge. Det å reise til Sverige for å handle er i seg selv en prisbevisst handling. Når

14 12 Grensehandlere - annerledes enn andre? de er i Sverige derimot, sammenlignes prisene der i liten grad. Det kan tyde på at de ser på Sverige som en slags lavprisbutikk. Som vi har sett fra andre undersøkelser vi har gjennomført, oppfattes Sverige som mye billigere enn i Norge halve prisen. Reisekostnader eller andre innsatskostnader nulles ut ved utsagn som kjøper du en kartong med sigaretter, er resten ren netto. Grensehandel synes også å ha et element av politisk markering. Dette kan være én grunn til at relativt mange Frp-velgere er storhandlere i Sverige, mens relativt få Senterpartivelgere handler der. Etterspørsel etter nytelsesmidler blant enkelte politiske grupperinger er en annen forklaring. Frp-velgere kjøper langt oftere tobakk og sigaretter sammenlignet med dem som har andre partipreferanser. Andre undersøkelser forteller da også at relativt flere Frp-velgere røyker daglig sammenlignet med andre. Kjøp av tobakk og sigaretter er en drivkraft for å grensehandle for røykerne. Det er store prisforskjeller på tobakksvarer (spesielt rulletobakk). Det er videre en langt større andel med lav utdanning som røyker enn dem med høy utdanning. Det samme mønsteret fant vi også for dem som kjøpte tobakksprodukter i Sverige. Som en hovedkonklusjon kan vi si at det er undergrupper av grensehandlere som skiller seg noe ut fra befolkningen, men i hovedtrekk er grensehandlerne som alle andre.

15 1 Innledning Formålet med undersøkelsen er å se hvem grensehandlerne er, om de skiller seg ut fra dem som ikke grensehandler, eller om de er som resten av befolkningen. Det er gjort en del undersøkelser tidligere (Lavik og Dulsrud 2000, Opinion 2001, Follo 2003, Lavik 2003, Storstad 2003), men en ønsket å få nye tall ettersom grensehandelsbildet er i stadig endring: *om endring av tollkvotene fra 3 til 10 kg kjøtt førte til økt grensehandel *grensehandlere og sosiale bagrunnsvariable *grensehandlere og prisbevissthet *grensehandlere og holdninger til mat *grensehandlere og politisk stemmegivning *grensehandlere og hvilke produkter de kjøper 1.1 Tidligere forskning om grensehandel Hovedbegrunnelsen for grensehandel er prisforskjeller. I 1999 gjennomførte vi ved SIFO en sammenlignende prisundersøkelse mellom Norge og Sverige, og fant betydelige forskjeller på typiske grensehandelsprodukter (Lavik og Dulsrud 2000). De store prisforskjellene har ført til betydelig handelslekkasje fra Norge til spesielt Sverige. Det er også handelslekkasje til andre land, blant annet til Danmark. I nord har man dessuten handelslekkasje til Finland, som også har en viss interesse. Når en grensehandler bør en ta i betraktning innsatskostnader. Jo lengre avstander en må reise, jo større blir innsatsen og mindre blir besparelsen. Dessuten kan en handle varer en i utgangspunktet ikke hadde tenkt å kjøpe, såkalte impulskjøp. Ved salg eller tilbud, eller hvis en oppfatter enkelte varer som ekstra billige, har forbrukere gjerne en tendens til å tenke hva man sparer i stedet for hva man bruker (Lavik 1990). På den annen side behøver ikke utbyttet av en handletur nødvendigvis være av rent økonomisk karakter. En handletur til Sverige kan også være forbundet med det å "ta en tur", spesielt siden Sverige holder søndagsåpent i motsetning til Norge. Søndagsturen kan derfor kombineres med en handletur i utlandet. Selv om Systembolaget i Sverige som Vinmonopolet i Norge er stengt på søndager 1, er det også mange forbrukere som kommer sjøveien, og har da anledning å handle alkoholvarer om bord på båten. Grensehandel definerer vi som handel i et annet tilgrensende land for å konsumere det i hjemlandet. Om man reiser for å handle og kombinerer det med en tur, eller tar en tur og dessuten handler, vil handelen i begge tilfeller bli definert som grensehan- 1 Fra år 2000 hadde Sverige igangsatt en prøveordning med enkelte lørdagsåpne polutsalg, men proveordningen innbefatter ikke pol nær grensen. Tidligere hadde Sverige lørdagsstengte vinmonopol, en ordning som ikke gjelder lengre. Fra 1. juli 2001 holdt Systembolaget også åpent på lørdager i hele Sverige.

16 14 Grensehandlere - annerledes enn andre? del. Nordmenn på ferie i andre land som handler og konsumerer varer der, er ikke grensehandel. Grensehandel er ikke noe ensidig norsk fenomen. Man finner grensehandel mellom en rekke land, f.eks mellom Sverige og Danmark, mellom Danmark og Tyskland, mellom Canada og USA, osv. I en undersøkelse fra EU i 2002 og 2003 viser at 13 prosent av EU-forbrukere hadde grensehandlet minst en gang i løpet av de siste 12 månedene i 2002 og 12 prosent i 2003 (EUROBAROMETER 2002, 2003) 2. Andel som har kjøpt varer i andre land Hellas Italia Portugal Spania Frankrike Belgia Nederland Luxemburg Storbritannia Irland Tyskland Danmark Sverige Finland Norge Figur 1-1 Prosentandel som grensehandler i de 15 EU landene og Norge blant representative utvalg 15 år og eldre (vet-ikke inkl) og I Europa synes Norge å skille seg klart ut med den største andelen som har grensehandlet. Grensehandel oppstår gjerne når man finner varer på andre siden av grensen som enten er billigere eller er annerledes enn det man får i sitt eget land. Grensehandel kan også gå begge veier. Svensker handler for eksempel brød og bakervarer i Norge (Ericsson 2001), men dette er neppe på grunn av pris ettersom prisnivået på brød og RAPID&lg=EN&type=PDF 3 Kilde EU-landene (Eurobarometer): European Comission: Special Eurobarometer. Consumer Protection in the EU. Fieldwork: May-June 2003, Publication November Wave 59.2 European Opinion Research Group EEIG Spørsmålet i EU lyder: Over the last 12 months, have you bought or ordered products or services for private use from shops or sellers located in another European Union country, or not? (Yes, No or don t know). Spørsmålet i Norge lyder: Hvor mange ganger i løpet av de siste 12 månedene har du reist til utlandet for å handle? (Andelen som har svart positivt) Norge: Gallups Forbruker & Media, (2002 for Norge er litt misvisende), og (feltarbeid avsluttet sommeren 2003).

17 Innledning 15 kornprodukter er vesentlig høyere i Norge enn i Sverige (Bruksås et al 2001, SSB ). Flere undersøkelser viser at det er pris som har vært, og er hovedbegrunnelse for at forbrukerne krysser grensen til Sverige for å handle (HFU 1988, Opinion 1999, Storstad 2003). Grunnen til prisforskjeller mellom land er mange. Det kan være avgifter (merverdiavgift og/eller særavgifter), næringspolitikk og landbrukspolitikk (subsidier, toll, kvoter), kostnadsnivå i et land, valutamessige forhold, topografiske og klimamessige forhold, etc. Grensehandel, eller det å handle i et grensetilhørende land for å ta varer med seg hjem, kan også være turisme, en tur, eller at man shopper ut fra et opplevelsesmotiv. Turisme er en rekreasjonstur, en hyggelig fritidsaktivitet. Et resultat av en slik tur kan være shoppingvirksomhet. Da behøver ikke prisen være avgjørende. Timothy and Butler (1995) har utviklet et system for å definere grensehandleren ut fra hvilke motiver de har. Ut fra disse inndelingene får de følgende kategorier av grensehandlere. Lengde på oppholdet Motiv: Hygge Hygge og økonomi Økonomi Oppholder seg en natt eller lengre i det andre landet Disse synes det er hyggelig å handle, gjerne window shoppers, besøker turiststeder, museer, restauranter etc Liker å shoppe, men er også opptatt av økonomiske motiv Ønsker å spare penger, og trenger litt mer enn en dag (kanskje hvis de har et stykke å reise) Returnerer samme dag Motivert av hyggen ved å shoppe, er mindre turister siden de oppholder seg der kort tid. Det er turen som er det viktigste Kombinasjon av glede og økonomi om man reiser til utlandet fordi der er billigere samtidig som man synes det er hyggelig, eller om reiser til utlandet for en liten tur, og samtidig kjøper noe som er billigere vanskelig å skille Ren økonomi. Disse kan ikke defineres som turister, da de mangler lengde på opphold og hyggeaspektet Figur 1-2 Typer av grensehandlere (Timothy and Butler 1995) Grensehandel fremstår gjerne som et problem for det landet eller de områder som blir utsatt for handelslekkasjen. Landet taper provenyinntekter, og handelen taper inntekt. Som nevnt er det som regel lavere priser på den andre siden av grensen som lokker, men også andre motiver for å handle i et annet land kan være viktige, som turisme og tur. Forskjellige rammebetingelser i to land kan føre til at grensene krysses. For eksempel om søndagsåpent er tillatt i ett land og ikke i et annet. Hvis søndagsåpent praktiseres, kan det bidra til grensehandel. Dette er for eksempel tilfelle for Norge og Sverige, der mange holder søndagsåpent i Sverige der det er tillatt, mens i Norge er det kun dagligvarebutikker som ikke er større enn 100 kvm og bensinstasjoner som ikke er større enn 150 kvm som kan holde søndagsåpent (Lavik og Strand 1997 og Lavik et al 2003). Det er da også mange som reiser til Sverige for å handle på søndager, evt at de kombinerer det med en tur. Dette er også tilfelle i andre land, for eksempel mellom USA og Canada, der mange i grensenære områder i Canada reiser til USA for å handle (Timothy and Butler 1995). I USA var det søndagsåpent, prisene var lavere pga større konkurranse, skattene var lavere i USA og 4

18 16 Grensehandlere - annerledes enn andre? den canadiske dollaren var sterk. For å motvirke denne grensehandelen ble søndagsåpent tillatt i provinsen Ontario som grenser til USA. Canada innførte også skatter og avgifter på produkter som ble tatt med over grensen, samt at kasino ble tillatt (gambling). Hva er en grense mellom to land? Internasjonale grenser er usynlige, vertikale plan som går igjennom luftrommet, jordgrunnen mellom tilliggende stater, og markerer territoriale grenser der statene utøver suveren autoritet (Timothy 1995). Ofte fungerer det som filtre eller barrierer mot uønsket påvirkning. Selv om grensene er usynlige, er posisjonen deres likevel markert med ulike former for stengsler, gjerder, murer, velkommenskilter eller varselskilter, flagg, malte striper på veien osv. Det blir hevdet at i globaliseringens fremvekst får grensene mindre betydning som hinder for folks reiser og handel mellom land. Et trekk ved globaliseringen er at det endrer muligheter for nasjonal politisk styring av økonomien (Thörn 1999). Forbrukerne blir samtidig mer mobile og reiser over landegrensene som turister og for å handle. Det er en rekke grunner til at forbrukerne reiser til et annet land i den hensikt å handle. Det er lavere priser, gunstige valutakurser, media skriver mye om grensehandel, osv. Grunnen til prisforskjeller kan som nevnt være mange, som forskjellig kostnadsnivå, forskjellig effektivitet i produksjonen, forskjellige avgifter, forskjeller i import- og eksportrestriksjoner, osv. Slike faktorer kan beskrives i termer av push og pull. Push faktorer er krefter som får folk til å forlate hjemlandet, mens pull faktorer er eksterne krefter som trekker folk til et sted (Di Matteo and Di Matteo 1996). Høye priser i et land sammenlignet med et annet, som høyere kostnader, høyere skatter og avgifter, manglende valgmuligheter vil være eksempler på push faktorer, mens alternative shoppingfasiliteter og fordelaktige vekslingskurser vil være eksempler på pull faktorer. Endringer i valutakursene kan fort påvirke grensehandelen, slik det skjedde mellom Canada og USA i begynnelsen på 90-tallet da den canadiske dollaren sank i forhold til US-dollaren, og grensehandelen ble redusert. Også andre grunner bidro til en reduksjon i grensehandelen i den perioden. Prisforskjellene mellom Canada og USA på bensin ble mindre, handelen på den canadiske siden ble mer konkurransedyktig og myndighetene kjørte kampanjer for å få de canadiske forbrukerne til å handle i hjemlandet i stedet for å grensehandle (Di Matteo and Di Matteo 1996). Noen av de samme hendelsene som skjedde mellom Canada og USA, har også skjedd mellom Norge og Sverige. Når et land svarer med tiltak for å redusere handelslekkasje, er det eksempler på å redusere push faktorene. I Norge har for eksempel Norges Bank redusert renten betydelig siste år, noe som har ført til svekkelse av den norske kronen. Begrunnelsen for rentenedsettelsen var å får fart på norsk økonomi og gjøre det enklere for eksportnæringene. Denne politikken kan samtidig bidra til å redusere grensehandelen fordi valutafordelene svekkes. Import blir dyrere og grensehandel er import. 1.2 Tidligere undersøkelser: Hvem er grensehandlerne? Det har vært gjort en del grensehandelsundersøkelser tidligere av blant annet HSH (tidligere HFU) og Østfoldforskning. Dette har stort sett vært undersøkelser som har konsentrert seg om hva man kjøper, for hvor mye, transportmiddel, hvilke dager man reiser, hvor man kommer fra, osv. (Ericsson 1997, 1999, 2001; HSH 2000, HFU 1994, 1998). Høsten 2002 og februar 2003 gjorde Norsk senter for bygdeforskning og SIFO flere grensehandelsundersøkelser, der vi var opptatt av forbrukerne og deres holdning til

19 Innledning 17 grensehandel, samt hvem de var med hensyn til bakgrunnsvariabler og også hvor mye de kjøpte, hva de kjøpte, hvor ofte de handlet osv (Follo 2003, Lavik 2003, Stordal 2003). Funnene fra disse undersøkelsene kan kort oppsummeres som følger: Landsrepresentative undersøkelser: Prisforskjeller og frensehandel mellom Norge og Sverige sammenlignende prisundersøkelser av utvalgte grensehandelsvarer, kjente merkevarer og alkohol 2002 og ulike grensehandelsundersøkelser (Lavik 2003): Handleturene fordelte seg jevnt over hele året, noen færre i januar, og noen flere i sommermånedene. Av dagene var lørdag den hyppigste handledagen, spesielt i 2002 (20 prosent), noe som kan skyldes at 1. juli 2001 ble det åpnet opp for lørdagsåpne Vinmonopol (Systembolag) i Sverige. Ca 9-10 prosent av handleturene er lagt til søndager (i Sverige er det tillatt med søndagsåpne butikker). Østfold er det fylket som størst prosentandel av grensehandlere til Sverige kommer fra. I 2003 svarte 81 prosent at de hadde handlet dagligvarer i Sverige minst en gang i løpet av de siste 6 månedene. Deretter følger Hedmark med 60 prosent, etterfulgt av Akershus, Telemark, Vestfold, Oslo og Buskerud. Fra Nord-Trøndelag hadde 32 prosent handlet dagligvarer i løpet av de siste 6 månedene (Gallup). Grensehandlerne fra Østfold og Hedmark handler oftest. I antall er det imidlertid flere hushold fra Oslo og Akershus som har handlet dagligvarer i Sverige i løpet av de siste 6 mnd. Personer i de midterste aldersgruppene handlet oftere i Sverige enn de yngste og eldste. Ellers var det ingen forskjeller på menn og kvinner. Dette skyldes antakeligvis at mange par reiser sammen for å handle. Inntekt viser liten sammenheng med grensehandel. Langt flere som stemte Fremskrittspartiet grensehandlet sammenlignet med dem som for eksempel stemte Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet. Kvantitativ grensehandelsundersøkelse blant grensehandlere i Strømstad kommune 2002: Grensehandel forbrukerfest eller politisk protest? (Storstad 2003): Dette var grensehandlere med stor G. Grensehandlerne i denne undersøkelsen skilte seg ikke fra befolkningen som helhet verken når det gjaldt utdanningsnivå, inntekt, alder eller om de er i jobb eller er trygdet. Kjøttprodukter og sjokolade/godterier og ost topper listen over varer som ble handlet. Grensehandel krever kompetanse, ikke minst om priser, og denne kompetansen erverves gjennom praksis. Hvor godt de kjenner de ulike prisene er noe uklart. Grensehandlernee mente at det er de høye avgiftene i Norge som gjør at prisene er mye høyere her. Politikerforakten og misnøye med norske avgifter var stor blant grensehandlerne. Det er fire gode grunner for å handle i Sverige; økonomi, fritid/tur, det er et spenningselement i å smugle og det er en politisk protest. Grensehandel er en protest og dermed en form for politisk forbruk. Fremskittspartivelgere var overrepresentert blant dette utvalget av grensehandlere; 51 prosent ville stemt Frp hvis det var valg i morgen, til sammenligning med 29 prosent for hele landet (oktober 2002). Det er myndighetene sin skyld at de grensehandler, og harry er gjort om til noe positivt. Grensehandlerne selv opplever ikke grensehandel som en negativt ladet aktivitet. Kvalitativ grensehandelsundersøkelse blant grensehandlere i Strømstad kommune 2002: Grenselinje-landet grensehandel mellom handel og tur (Follo 2003):

20 18 Grensehandlere - annerledes enn andre? Grensehandlere kombinerer det økonomisk rasjonelle med at de også tar det som en tur. Tur-argumentet nuller ut reiseutgiftene, de går på kosepotten. Eller reiseutgiftene vurderes som besparelsen ved kjøp av en kartong med sigaretter og resten er ren netto, eller på 2 kg kyllingfilet: Her har du tjent inne hele turen. Den svenske billigheten er internalisert hos grensehandlerne. Halve prisen er deres oppfattelse av prisnivået. Forståelsen av billigheten er knyttet til mengdeforståelse. Når en får så my (mer) for pengene i Sverige, da må det være billigere der. Treenigheten av husholdningsbasert økonomisk fokus, den svenske billigheten og handel-tur dynamikk, gjør grensehandelen rasjonell. Det blir heller irrasjonelt ikke å handle i Sverige, og dermed fremstår forsøket på å stemple grensehandel som harry som meningsløst. Grenselinjelandet er et nyoppdaget land. Spesielt Svinesund er en miks av både norsk og svensk, et blandingsland. Nasjonalstatgrensen mellom Norge og Sverige blir her ikke-skarp. 1.3 Ny undersøkelse 2004 Undersøkelsen ble gjennomført i januar 2004 av Gallup (telefonomnibus). Utvalget er begrenset til de 8 østlandsfylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. Det er disse fylkene som de fleste grensehandlere som reiser til Sverige kommer i fra. Dette er de samme fylkene som ble benyttet i tilsvarende grensehandelsundersøkelser av Opinion i 1999, 2000 og Utvalget er basert på et sannsynlighetsutvalg, og vektet etter kjønn, alder og region for å gjøre det mest mulig representativt for disse 8 fylkene. Alderen er 18 år og eldre. Disse resultatene er sammenlignet med tilsvarende undersøkelser fra 1999 (slutten av oktober) og 2003 (februar) også gjennomført av Gallup. To av spørsmålene er helt identisk med dem som ble stilt i 1999, 2003 og 2004: Har din husstand i løpet av de siste 6 månedene handlet dagligvarer i Sverige for å ta med hjem? Hvis ja, hvor mange ganger? Neste spørsmål ble stilt i 2003 og 2004: Hvor mye handlet du eller din husstand for i dagligvarer siste gang, i norske kroner (omtrent)? Dette er de sentrale avhengige variablene. Andre variabler er: 1 Strukturell variabel: Bosted (fylke) 2 Grad av prisbevissthet 3 Politisk stemmegivning 4 Holdninger til mat i form av påstander, som skal måle o Moderne, nyorientering: