Holdbart/ bestandig trevirke

Transkript

1 Miljømerkning av Holdbart/ bestandig trevirke Alternativ til konvensjonelt impregnert trevirke Bakgrunnsdokument til Versjon 1 2. april juni 2012 Oppdatert 17. mars 2009

2 Innhold 1. Innledning Miljøproblem - konvensjonelt impregnert trevirke Impregneringsmetoder Kjemikalier ved konvensjonell impregnering Impregnert virke som avfall Alternativer til tradisjonell impregnering Kjemisk modifisering av trevirke Termisk behandlet trevirke Trevirke med naturlig lang holdbarhet Miljøpotensiale - holdbart/bestandig trevirke Kjemikalier Skogbruk Biologisk holdbarhet Avfallsbehandling Markedsforhold Kilder Vedlegg 1: Nordiska Träskyddsklassar Innledning Bruk av tungmetaller og andre biocider i konvensjonelt impregnert trevirke medfører betydelige miljøbelastninger. Det er utviklet alternative metoder for å oppnå holdbart/bestandig trevirke som ikke innebærer bruk av tungmetaller eller andre biocider. Bruk av alternative metoder på trevirke fra sertifisert skogsbruk, gir mulighet for å oppnå betydelige miljøgevinster sammenlignet med konvensjonelt impregnert virke. Miljømerking er et egnet verktøy for å identifisere de miljømessig gode alternativene. Dette bakgrunnsdokumentet gir en kort beskrivelse av miljøproblemene med konvensjonelt impregnert virke. Det gis videre en beskrivelse av alternative produkt og produksjonsmetoder samt bakgrunnen for kravene til kjemikalier, skogbruk og holdbarhet som stilles i kriteriedokumentet: Holdbart/bestandig trevirke Alternativ til konvensjonelt impregnert trevirke. 2. Miljøproblem - konvensjonelt impregnert trevirke Overflaten til ubehandlet trevirke som står utendørs brytes ned av sollys. Dette medfører at overflaten blir mekanisk svekket og mer porøs og sugende. Fuktighet i form av regn eller kondens fukter opp ubeskyttet tre slik at det sveller. Når treet tørker ut igjen, vil det krympe. Vekselvis svelling og krymping vil gi deformasjoner og sprekkdannelser. Dersom treet holdes fuktig i lange perioder, kan sopp utvikle seg og føre til misfarging og råte. Råtesopper bryter ned trevirket slik at både vekt og styrke reduseres. Risikoen for råtedannelse kan reduseres ved bruk av konstruktiv trebeskyttelse, overflatebehandling eller impregnering. Impregnering brukes hvor man ikke kan beskytte treet konstruktivt, hvor utskiftning er vanskelig, hvor man må ha en høy sikkerhet mot råtesopp (bærende konstruksjoner) eller hvor man ønsker forlenget levetid. Impregneringsmidlene som benyttes inneholder aktive stoffer hvor Side 1(16)

3 impregneringseffekten/beskyttelsen av trevirket oppnås ved giftvirkning fra tilsatsstoffene. Konsekvensen av dette er imidlertid at stoffene som benyttes ved impregnering ofte har uønskede helse- og miljøegenskaper. Miljøproblemene fra tradisjonelt impregnert trevirke avhenger av teknikk og impregneringmiddel. Det finnes i hovedsak tre ulike produksjonsprosesser: trykkimpregnering, vakuumimpregnering og dyppimpregnering. Trykkimpregnering er den dominerende industrielle prosessen. 2.1 Impregneringsmetoder Trykkimpregnering anvendes i trekonstruksjoner hvor der foreligger en betydelig risiko for biologisk nedbrytning. Det kan være trekonstruksjoner i direkte jordkontakt, bærende trekonstruksjoner etter trekonstruksjoner som er værutsatt som f.eks. trapper, balkonger etc. Vakuumimpregnering anvendes til tre hvor det foreligger risiko for angrep av treødeleggende sopp, dog ikke til tre i kontakt med jord eller permanent i vann. Flere midler forutsetter etterfølgende overflatebehandling og løpende vedlikehold gjennom hele produktets levetid. Vakuumimpregnering brukes nesten utelukkende til impregnering av vindusrammer og dører. Dyppimpregnering foregår ved at treemnet dyppes i kar (kortere eller lengre tid) med beskyttelsesmiddel uten etablering av trykk eller vakuum /1/. Impregneringsmiddelet trenger normalt kortere inn i trevirkets overflate. I 2002 ble det produsert totalt 1,7 millioner m 3 impregnert trevirke hvorav m 3 kreosotbehandlet, 1,5 mill vannbasert/ salt impregnert og m 3 løsningsmiddelimpregnert /1/. Impregneringen som benyttes ved trykkimpregnering består av tungmetaller oppløst i vann, hvor de dominerende har vært kobber, krom og arsen. Andre aktive stoffer er borsyre og/eller organiske biocider/fungicider. Ved vakuumimpregnering benyttes organiske løsningsmidler tilsatt tinnorganiske forbindelser og/eller biocider/fungicider som triazoler og karbamater /2/. 2.2 Kjemikalier ved konvensjonell impregnering Fra slutten av 1990 årene har de nordiske myndigheter innført strenge restriksjoner på bruk av krom og arsen, og i dag er bruk av kobber mest utbredt til trykkimpregnering. Forbruket av tinnorganiske midler er også under avvikling/begrensing i de nordiske land. Det er videre strenge restriksjoner på bruk av kreosotbehandlet trevirke, og denne type behandling har vært forbudt i Danmark siden Det produseres fortsatt en del kreosotbehandlet virke i Finland, Norge og Sverige. På grunn av de strenge restriksjoner på bruk av produkter impregnert med arsen og krom er omsetningen av denne type produkter liten i dag. De mest alvorlige miljøeffektene er imidlertid knyttet til produktene etter bruk. Levetiden til impregnert trevirke er i størrelsesorden år. Dette betyr Side 2(16)

4 at i fremtiden vil riving og rehabilitering gi relativt store mengder impregnert trevirke som avfall. Midler til treimpregnering omfattes av biociddirektivet. Nedenfor gis en beskrivelse av helse og miljøproblemer med de mest brukte innholdsstoffer i biocider/trebeskyttelsesmidler. Arsen Arsenoksider er akutt giftige. Det har vist seg at mennesker er mer følsomme overfor stoffet enn de fleste forsøksdyr. Doser på 1-2 mg/kg er funnet å være dødelig for mennesker. Uorganiske arsenforbindelser kan gi lungekreft, kreft i lymfekjertlene og hudkreft. International Agency for Research on Cancer (IARC) betrakter uorganiske arsenforbindelser som kreftfremkallende ved lave doser. Arsenforbindelser er også funnet å være akutt giftige for vannlevende organismer. I marine miljøer er det i flere undersøkelser konstatert at arsen bioakkumulerer i marine organismer /1/. I henhold til EUs biociddirektiv er det forbudt å omsette og bruke arsen og arsenforbindelser i treimpregneringsmidler, med mindre stoffene er under vurdering eller godkjent i henhold til biocidregelverket /12/. EU har også ved kommisjonsdirektiv 2006/139/EF foretatt justeringer i begrensingsdirektivet om arsen for å få dette direktivet i samsvar med biocidregelverket. Den opprinnelige reguleringen av arsen i EUs begrensningsdirektiv tillot anvendelsen av visse arsenforbindelser som biocider til trebehandling. Krom Generelt anses heksavalent krom (VI) forbindelser å være mer helseskadelige enn trivalent krom (III) forbindelser. Krom (VI) er giftig og sterkt etsende på hud og slimhinner. Krom (VI) er funnet mutagent i flere testsystemer og kreftfremkallende i dyr. Stoffer er påvist å kunne forårsake reproduksjonsskader og fosterskader i dyr ved lave doser. Krom er svært giftig for vannlevende organismer og krom (III) er mer giftige enn krom (VI) overfor fisk, mens det er omvendt for krepsdyr (daphnia). Krom kan oppkonsenteres (bioakkumulere) i ulike arter i det akvatiske miljø. Krom til trebeskyttelse ble også begrenset av EUs biociddirektiv samtidig som arsen ved en endring i direktivet i juni 2005, (EC) No 1048/2005. Kobber Kobber (Cu) har i hovedsak tatt over fra den tidligere kobber, krom, arsen (CCA) impregneringen. Kobberinnholdet er økt vesentlig for å kompensere for bortfallet av krom og arsen for å oppnå samme beskyttelseseffekt. Kobberforbindelser kan være giftige ved inntak gjennom munnen, lungene, huden og slimhinner. Kobber er samtidig et livsnødvendig sporstoff og har innvirkning på dannelsen og funksjonene av viktige biologiske strukturer, slik som arvestoffet, proteiner og cellemembraner. Vannlevende organismer er generelt mer følsomme for kobber enn andre organismer. Kobber katalyserer dannelsen av klorerte dioksiner og furaner i forbrenningsprosesser. Ukontrollert forbrenning kan dermed være en stor bidragsyter til utslipp av klorerte dioksiner og furaner. Forbrenning av Side 3(16)

5 impregnert virke som inneholder kobber kan dermed ha langt mer skadelige helse- og miljøkonsekvenser enn det metallet alene skulle tilsi. /3/ Både Australia og New Zealand har undersøkt lakning av kopper fra impregnert trevirke ved forskjellige impregneringsmidler. Resultatene ble presentert på det 39. møte i International Research Group on Wood Protection (IRG), i mai Forsøkene var utført annerledes enn det er vanlig ved Treteknisk Institutt i Norge. Resultatene viste at både over og i bakken laket kopper-azole-midlene mer enn CCA. Det er ikke kjent hvordan kobberet fikserer til det testede treslaget radiata pine sammenliknet med norsk furu yterved/13/. Tinnorganiske forbindelser Tributyltinnforbindelser (TBT) er meget giftige overfor organismer i både jord og vann. TBT blir oppkonsentrert i fisk og kan bl.a. på denne måte videreføres til mennesker. Noen organiske tinnforbindelser bioakkumulerer i mennesker. TBT har vist seg å ha hormonforstyrrende effekt overfor marine organismer. /1/. Borsyre Borsyre har i dyreforsøk vist seg å ha reproduksjonstoksiske egenskaper og fosterskader hos flere dyrearter. Toksisiteten er imidlertid lavere enn for mange av de alternative impregneringsstoffene. Kreosot Kreosot er det eldste impregneringsmidlet vi kjenner. Kreosot består av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH, hvorav for eksempel benzo(a)pyren er kreftfremkallende. Flere av hydrokarbonene regnes som giftige og kan skade arvestoffet. Graden av nedbrytbarhet er varierende, men enkelte av PAHene er tungt nedbrytbare i jord, sedimenter og fyllinger. Stoffene bioakkumulerer, og flere av stoffene regnes som giftige for vannlevende organismer. Det er også påvist at PAH påvirker reproduksjonsevnen til fisk. Kreosotimpregnert treverk bør ikke brukes i produkter som kan komme i kontakt med hud, siden impregneringsoljen svetter ut av trevirket lenge etter at det er impregnert. Kreosot egner seg bruksmessig godt for treverk som står i kontakt med jord/vann. Trevirket kan brennes uten at det dannes giftige avfallsstoffer dersom forbrenningen skjer kontrollert ved temperaturer over 800 grader. EU kommisjonen forbereder nå et forbud mot kreosot. Høringsfristen var 30. juni 2008 og kommisjonen arbeider med den endelige rapporten /14/. Triazol Triazolene er en klasse soppmidler som er vanlige å benytte ved treimpregnering. De virker som veksthemmere og resulterer blant annet i redusert rotspredning og knoppskyting hos planter. Enkelte triazoler er vist å være kreftfremkallende. Noen triazoler er vist å gi hypotyroidisme. /4/ Karbamater Side 4(16)

6 Karbamater er en klasse plantevernmidler som er særlig effektive mot skadedyr. Karbamatene inhiberer et enzym som er nødvendig for nervesystemets funksjon og er derfor akutt giftige. Enkelte karbamater er kreftfremkallende. Karbamatene er generelt vannløslige og dette har medført forurensning av grunnvann enkelte steder. Karbamatene brytes ellers ned raskt. /5/ Løsningsmidler Løsningsmidler han medføre svimmelhet, hodepine, og kan medføre varige skader på nervesystemet. I forhold til ytre miljø bidrar utslipp av løsningsmidler til dannelse av fotokjemisk luftforurening eller jordnær ozondannelse. 2.3 Impregnert virke som avfall Både tungmetall- og kreosotimpregnert virke utgjør et alvorlig avfallsproblem. I dag er kreosot- og CCA-behandlet virke definert som farlig avfall av EU. Det finnes ingen slik regulering for kobberimpregnert virke, men det er ikke usannsynlig at også dette reguleres i framtiden. Foreløpig er det et problem at CCA- og Cu-impregnert virke kan være vanskelig å skille fra hverandre, og derfor må behandles likt hvis ikke det kan dokumenteres at virket er fritt for krom og arsen. Det finnes røntgenfluoreses (XRF)-instrument som kan benyttes for å analysere ulike metaller bl a arsen, krom og kobber på ulike overflater eller material, men det er usikkert hva det koster og om det er gjennomførbart i praksis. Det pågår kontinuerlig utlaking av metaller (kobber, krom og arsen) fra tungmetallimpregnert virke. Dette innebærer at slikt virke ikke egner seg for deponering siden tungmetallene kan spres til miljøet via sigevann. Også kreosotbehandlet virke laker ut giftstoffer, og egner seg derfor ikke for deponering. Forbrenning i egnede anlegg med temperatur over 800 C må til for å destruere kreosotimpregneringen i treverket. Tungmetallimpregnert virke kan ikke brennes i vanlige vedovner siden røykgassene og asken inneholder svært giftige stoffer. Materialet må destrueres i forbrenningsanlegg med høy temperatur og røykgassrensing. Som tidligere nevnt kan kobber virke som katalysator for dannelse av dioksier og furaner ved forbrenning. Det er derfor viktig at anlegg som skal destruere slikt trevirke har optimalisert prosessen for å hindre at dette skjer. 3. Alternativer til tradisjonell impregnering Det har i en årrekke pågått arbeid med å utvikle miljømessig gode alternativer til impregnert trevirke. De mest aktuelle alternativene som finnes på markedet i Norden i dag er kjemisk modifisert virke og termisk behandlet trevirke. 3.1 Kjemisk modifisering av trevirke Wood Polymer Technology (WPT) har utviklet en teknologi for modifisering av trevirke som resulterer i trevirke med holdbarhetsegenskaper tilsvarende CCA-impregnert trevirke. Holdbarheten er ikke basert på giftvirkning fra Side 5(16)

7 tilsatsstoffene som ved tradisjonell impregnering, men på at det skjer en kjemisk modifisering/polymerisering som "metter" veden og gjør den hardere og mer motstandsdyktig. Kjemikaliene som benyttes er basert på restprodukter fra sukkerroer og maiskolber. Metoden kan benyttes både for furu og nordisk løvtre. Modifiseringsgraden kan varieres og holdbarheten som oppnås avhenger av modifiseringsgrad. Løvtre som gjennomgår den kraftigste behandlingen får et mørkt utseende som minner om tropisk trevirke. Teknologien kalles furfurylisering, og har mange fellestrekk med teknologien som brukes i tradisjonelle impregneringsverk. Treverket behandles/ impregneres i en autoklav. Forskjellen ligger i etterbehandlingen. Produktene herdes i et varmekammer etter trykkbehandlingen. I herdeprosessen reagerer kjemikaliene med celleveggskomponenter i trevirket og polymeriserer. Etter endt herding kjøres varene til lager. Det benyttes 4 ulike kjemikalier ved impregneringsprosessen. Ingen av kjemikaliene inneholder tungmetaller eller biocider. Etter herdeprosessen vil kjemikaliene som tilsettes være polymerisert. Det vil si at stoffene vil være bundet til hverandre og til treverket. Polymeren kan ikke depolymerisere etter at herdeprosessen er fullført. I et tradisjonelt impregneringsverk vil treverket tørkes, enten med eller uten tilførsel av ekstra energi. Det er mer og mer vanlig at impregneringsverkene tilfører varmluft i tørkeprosessen. Årsaken til det er at de nye Cu-baserte impregneringsmidlene har større behov for tilførsel av energi enn de CCA-baserte siden blandingen fikserer saktere. Energibehovet ved furfurylisering er i samme størrelsesorden som for Cu-basert impregnering hvor trevirket tørkes ved tilførsel av varmluft. Fellestrekkene i teknologi innebærer at WPTs teknologi kan brukes ved de aller fleste eksisterende trykkimpregneringsverkene. Det må gjøres noen modifiseringer i anlegget, og et herdekammer må etableres. Ombyggingskostnadene vil være små. Produktet er like fleksibelt i bruk som tradisjonelt impregnert treverk. Det får forbedret dimensjonsstabilitet, det vil si det beveger seg mindre enn annet treverk ved klimatiske endringer. Treverket får en gyllenbrun farge etter behandling, og går mot grått ved påvirkning av sol og vind over tid. Sammenligning av toksisitetstester på utlakingsvann fra furfurylert og CCAeller Cu-impregnert trevirke viser at utlakingsvann fra tradisjonelt impregnert trevirke er vesentlig mer toksisk en utlakingsvann fra furfurylert trevirke. Væske fra utlakingsforsøk med furfurylert trevirke viser en svak og forbigående toksisitetsøkning sammenlignet med utlakingsvann fra ubehandlet furu. En annen metode for kjemisk modifisering er acetylering av trevirke. Prosessen går i korthet ut på at eddikksyreanhydrid reagerer med hydroksylgrupper på lignin og hemicellulose ved oc. Dette gir et trevirke som blant annet er mer motstandsdyktig mot råte. Det er etablert Side 6(16)

8 pilotanlegg bl.a. i Sverige og Nederland, men foreløpig finnes ikke acetylert trevirke kommersielt tilgjengelig på det Nordiske markedet. 3.2 Termisk behandlet trevirke En annen metode for å oppnå trevirke med lang biologisk holdbarhet er termisk behandling. I denne prosessen varmes treet opp til ca 100 C og blir holdt der en viss tid, før det blir videre oppvarmet til ca 200 C. I den siste behandlingen kreves en inert atmosfære. Det finnes flere patenterte prosesser for dette. Den inerte atmosfæren kan være vanndamp, nitrogen eller olje. Produktet blir deretter kondisjonert og den siste behandlingen tar til sammen ca. 8 timer. Tilsammen tar produksjonen ca 36 timer. En av de patenterte prosessene kalles ThermoWood og eies av Finnish ThermoWood association. Trevirket får en brun farge og trevirkets egenskaper blir noe endret ved at det blir sprøere og får lavere bøyefasthet. Produktet får forbedret dimensjonsstabilitet og lavere tetthet. Trevirket får over tid en grå farge ved klimatisk påvirkning. Resultater fra holdbarhetstester har foreløpig konkludert med at trevirket ikke anbefales brukt i kontakt med jord eller til marine applikasjoner /7/. Metoden kan tilpasses og benyttes for alle treslag. Trevirket inndeles i ulike klasser etter behandling: Thermo-S (S=stability) og Thermo D (D=durability). Thermo D oppfyller biologisk holdbarhet klasse 2 i henhold til EN- standardene (EN 113, EN 807, EN 350-2). Bruksområdene er som følger: Mykt treslag (bartre): Thermo-S: konstruksjoner, innredninger, møbler, utemøbler, komponenter for dører og vinduer, innredninger for badstu Thermo-D: Innredninger for yttervegger, ytterdører, vinduskarmer, konstruksjoner, innredninger for badstu og bad, gulv, utemøbler Hardt treslag: Thermo-S, Thermo-D: innredning, møbler, utemøbler, gulv, badstuinnredning Det benyttes ingen kjemikalier i prosessen og treavfallet kan brennes eller behandles på annen måte på lik linje med ubehandlet trevirke. Energibehovet ved tørkingen utgjør 80% av totaltbehov. Energi- /varmebehovet ved produksjon av ThermoWood er ca 25% høyere enn for tradisjonell tørking. 3.3 Trevirke med naturlig lang holdbarhet Det finnes treslag/trevirke som har en naturlig lang holdbarhet som for visse bruksområder kan benyttes som alternativ til impregnert trevirke. Eksempler er kjerneved av furu, lerk samt tropisk trevirke (se også 4.2 om skogbruk). Tilgjengeligheten av furukjerneved er imidlertid begrenset, spesielt på grunn av metoder som benyttes i sagverkene. For tropiske tresorter er det av stor betydning miljømessig at trevirket kommer fra Side 7(16)

9 bærekraftig skogbruk siden miljøproblemene er omfattende. Det er videre viktig at holdbarheten/levetiden er tilfredsstillende. 4 Miljøpotensiale - holdbart/bestandig trevirke 4.1 Kjemikalier I kriteriene stilles det krav om at det ikke skal benyttes biocider ved impregnering/modifisering/behandling av trevirke. I høringsforslaget var det stilt krav om at det ikke skulle benyttes arsen, kobber, krom, tinn, bor, kreosot eller biocider. Siden biocider inkluderer alle midler som inneholder tungmetaller og kreosot, ble formuleringen endret etter høring. Bruk av trevirke uten biocider medfører redusert bruk og utslipp av helseog miljøbelastende stoffer. Man regner med at ca 25-30% av tungmetallene i impregnert virke lekker ut til omgivelsene i løpet av en periode på 25 år. Stoffene som blir gjenværende i trevirket kan skape store problemer ved avfallshåndteringen. Utfra nordisk produksjonsstatistikk (se kap. 5) og opplysninger om mengder aktive stoffer i impregneringsmidlene som benyttes er det beregnet at man i dag bruker ca tonn kreosot, tonn kobber og inntil 300 tonn triazol+karbamat. Ved overgang til miljøtilpasset trevirke uten tilsetning av tungmetaller eller andre biocider, kan det oppnås betydelig miljøgevinst. Av impregneringsmidler på det nordiske markedet i dag (2008) er for eksempel Wolmanit CX-S, CX 87 %, CX-10, Cx-CS, CX-E 87 % og CX-8 fra BASF som alle inneholder borsyre og forskjellige to-verdige kobberforbindelser. Wolmanit CX-8 er merket med både T (giftig) og N (miljøfarlig), mens de andre midlene er merket med T. Også middelet Tanalith E 3491 og Tanalith EK (3496) er merket med N og T, mens Tanalith E 3492 er merket med T. Tanalith produseres av Arch Timber Protection Ltd og noen av produktene inneholder borsyre, cupricarbaonat basisk, propiconazol og tebuconazol som aktive ingredienser, mens for eksempel Tanalith E 3491 inneholder borsyre toverdig kobber og tebuconazol. Kravet om at biocider ikke kan benyttes medfører en sterk begrensing på hvilke kjemikalier som kan benyttes. I tillegg stilles det krav om at kjemikaliene som benyttes ved impregnering/modifisering/behandling av trevirke ikke skal være klassifisert som kreftfremkallende, reproduksjonsskadelige eller arvestoffskadelige. Dette kravet stilles for å sikre at kjemikaliene som benyttes ikke medfører alvorlige helseproblem. Til versjon 1.3 (17. mars 2009) er det gjort et unntak fra CMR-kravet for furfurylalkohol som blir klassifisert med R40 (mulig fare for kreft), samtidig som det da stilles krav til yrkeshygienisk grenseverdi og restmengder i produktet av furfurylalkohol. Endringen er gjort fordi furfurylalkohol fortsatt skal kunne anvendes ved fremstilling av kjemisk modifisert trevirke (furfurylisering). Furfurylalkohol er klassifisert med R40 og klassifiseringen trer i kraft senest 1. juni 2009 ved den 31. ATP til CLP forordningen (EU's nye forordning om klassifisering av kjemikalier) /15/. Klassifiseringen er Side 8(16)

10 gjort på bakgrunn av en studie av hanmus og hanrotter under National Toxicology Program i USA fra Det er i utgangspunktet ikke ønskelig at det anvendes kjemikalier som er klassifisert som mulig kreftfremkallende klasse 3. I tilfellet med kjemisk modifisert trevirke (furfurylisering) polymeriserer furfurylalkohol under herdingen etter inntregning i treverket. Kjemisk modifisert trevirke er derfor fremdeles vurdert som et mer miljøvennlig alternativ enn for dagens vanlige impregnerte trevirke som anvender kobber eller andre biocider som leker ut ved bruk, se også kap 4.3. Furfurylalkohol er et kjemikalie som utvinnes av restprodukter fra vegetabilske materialer som for eksempel fra bagasse fra sukkerrørsproduksjonen. Furfurylalkohol anvendes blant annet i støpesand til støping av jern og i korrosjonshindrene produkter, malingsfjernere og til reduksjon av viskositeten i epoxy harpiks /16/. Furfurylalkohol anvendes også som smaksstoff i mat og akseptabelt daglig inntak er satt til 0,5 mg/kg kroppsvekt per døgn av WHO /17/. En forutsetning for at furfurylalkohol, klassifisert med R40, skal anvendes er at produksjonen oppfyller et krav til arbeidsmiljø og et krav til restmengde av stoffet i produktet. Kravet til yrkeshygienisk grenseverdi er satt til 1 ppm i arbeidsatmosfæren ved produksjonen av svanemerket holdbart trevirke. Grenseverdien angir høyeste akseptable grenseverdi i et 8-timers skift, og kan maksimalt overskrides med 200 % i perioder på 15 minutter. Luktgrensen for furfurylalkohol er 8 ppm /16/. For furfurylalkohol har myndighetene i Sverige, Danmark og Norge en satt en administrativ norm for forurensning i arbeidsatmosfæren til 5 ppm. I Finland er administrativ norm 2 ppm. Det betyr at luftforurensninger høyest akseptable gjennomsnittskonsentrasjoner over et 8-timers skift er 5 eller 2 ppm. Kortvarige overskridelser av normen kan forekomme hvis konsentrasjonen for øvrig holdes så lav at gjennomsnittskonsentrasjonen for hele 8-timersperioden ligger under normen. Hvor store og hvor langvarige overskridelser som kan aksepteres må vurderes i forhold til de andre arbeidsmiljøfaktorene på arbeidsplassen (støy, varme etc.). Som en «tommelfingerregel» for hvor store overskridelser som kan aksepteres i perioder på opptil 15 minutter legger Arbeidstilsynet i Norge følgende overskridelsesfaktorer til grunn. (Det forutsettes at gjennomsnittskonsentrasjonen for 8-timersskiftet holdes under normen): For normer mindre eller lik 1 ppm kan ha 200% av normen For normer over 1 til og med 10 ppm kan ha 100% av normen For normer over 10 til og med 100 ppm kan ha 50% av normen For normer over 100 til og med 1000 ppm kan ha 25% av normen Svanemerket har valgt å bruke de norske myndighetenes tommelfingerregel slik at grenseverdien kan overskrides med 200 % (dvs. 2 ppm) i perioder på 15 minutter. Det andre kravet som må oppfylles for at furfurylalkohol blir unntatt fra kravet (at CMR stoffer ikke kan anvendes) er et krav til maksimum Side 9(16)

11 restmengder av furfurylalkohol i det ferdige produktet. Kravet er satt slik at det ferdig modifiserte trevirket kan maksimum inneholde 0,2 vekt % furfurylalkohol. Mengden skal beregnes i forhold til ferdig tørket trevirke (produkt). Hensikten med kravet er at restmengder av et stoff som er klassifisert med R40 ikke skal lekke ut ved bruk av det modifiserte trevirket, eller kun lekke ut i så små mengder at det ikke utgjør noen helse eller miljørisiko. Det har tidligere vært foretatt en utlakingstest som har vist at lakevann fra helt fersk furfurylisert trevirke er giftigere for alger og krepsdyr enn ubehandlet trevirke, mens lakevann fra trevirke som var furfurylisert 1 år tidligere viste ingen forskjell fra ubehandlet trevirke. Det ble ikke utelukket at giftigheten skyldes lav ph på lakevannet (også beskrevet under 3.1). Furfurylalkohol er lett løselig i vann, og ifølge bransjeorganisasjonens datablad antatt å være lett nedbrytbar i vann og ikke bioakkumulerende /15/. Bioakkumuleringspotensialet er målt til log(olje/vann) = 0,28. Degraderingsproduktene er mindre toksiske enn furfurylalkohol selv. Det stilles ytterligere begrensninger til kjemikalienes innhold av løsningsmidler. Løsemidler som polymeriserer i trevirket er unntatt om det kan vises at polymeriseringsgraden er minst 95%. Etter høring ble det også inkludert ytterligere krav til eventuell overflatebehandling. Kravene til løsningsmidler og overflatebehandling er tilsvarende som i kriteriene for utemøbler og lekeapparater. 4.2 Skogbruk Økt etterspørsel etter trevirke fra skogområder som drives bærekraftig, vil redusere presset på sårbare områder. Dette er av betydning for alle skogmiljøer hvor det tas ut virke. Et bærekraftig skogbruk er viktig for på lang sikt å kunne utnytte skogens ressurser og for at urbefolkningers rettigheter skal ivaretas. Det er også vesentlig at skogbruket drives på en slik måte at man ikke i for stor grad forstyrrer det naturlige økosystemet, at det biologiske mangfoldet beholdes og at skogen kan fungere som rekreasjonsområde. Samtidig vet vi at tilgangen på virke som kommer fra sertifisert skog i dag er begrenset. Den forventes imidlertid å øke i årene framover. Arbeidet med å utvikle kriterier/standarder og sertifiseringsordninger for et bærekraftig skogbruk har pågått over lengre tid i de nordiske land og internasjonalt. I Sverige og Danmark skjer dette bl.a. i regi av organisasjonen Forest Stewardship Council (FSC) (til nå 7500 ha), i Norge i prosjektet Levende Skog og i Finland av Finnish Forest Certification Systems. Felles for alle initiativene er at både sosiale, økonomiske og miljøinteresser har vært representert i arbeidet. Også i andre land, bl.a. i Asia og Amerika samt andre land i Europa arbeides det med standarder for bærekraftig skogbruk, både i regi av FSC, PEFC (Pan European Forest Certification) og andre organisasjoner. Ettersom det allerede eksisterer ulike kriterier/standarder og sertifiseringsordninger for et bærekraftig skogbruk ønsket ikke Nordisk Miljømerking å lage egne standarder og sertifiseringsordninger. Nordisk Miljømerking åpner for at alle systemer som oppfyller kravene i våre Side 10(16)

12 kriterier skal godkjennes. Det vil til en hver tid være mulig å få en aktuell liste over godkjente standarder ved miljømerkesekretariatene. Skogbruksstandarder behandles og godkjennes i forbindelse med lisenssøknader til Nordisk Miljømerking. Skogsertifiseringen skal være utført via så kaldt tredjepartssertifisering mot gjeldende skogbruksstandard. Skogbrukskravene i dette kriteriedokumentet er de samme som for andre dokumenter fra Nordisk miljømerking. I tillegg til miljøfordelen ved at det ikke benyttes biocider ved furfurylering av trevirke, kan trevirket i tillegg også erstatte dagens bruk av diverse tropiske tresorter. Furfurylert løvtre har et utseende som kan minne om teak og har bedre holdbarhet. Modifisert furu har en fargeutvikling som ved klimatisk påvirkning minner om teak ved at den blir grå. Også termisk behandlet trevirke får over tid en grå farge ved klimatisk påvirkning. I kriteriene for trevirke er kravet til andel sertifisert trevirke satt til 90%. Det er et strengt men realistisk krav som gir en viss fleksibilitet ettersom det i perioder kan være vanskelig å sikre 100% sertifisert trevirke for alle leveranser. 4.3 Biologisk holdbarhet Trevirkets holdbarhet påvirkes av vær, vind, sollys, fuktighet og mikroorganismer. Ved kriterieutviklingen ble muligheten for å stille krav til værbestandig trevirke undersøkt. Kontakt med forsknings- og testinstitusjoner avdekket imidlertid at det ikke finnes standardiserte testmetoder tilgjengelig. Testene som er utviklet og benyttes for impregnert virke fokuserer på biologisk holdbarhet. En av de største utfordringene ved utvikling av alternative produkter til konvensjonelt impregnert virke har vært å oppnå tilstrekkelig holdbarhet. Det ser nå ut til å være løst og noen av de alternative produktene har biologisk holdbarhet på linje med trykkimpregnert trevirke. Trykkimpregnert virke vurderes i Norden i henhold til Nordiska Träskyddsrådets system i 4 klasser: M, A, AB og B (se vedlegg 1). Klasse M har den høyeste beskyttelsen/holdbarheten og er beregnet på marint bruk. Klasse A er beregnet for trevirke som skal være i kontakt med jord, mens klasse AB benyttes for bruk over bakken. Klasse B brukes for ferdig bearbeidede produkter, f eks vinduer og dører. Systemet innebærer en tilpasning til standardene EN 351 og EN 599 og angir krav til inntrenging og opptak av ulike impregneringmidler for respektive klasser. De miljøtilpassede alternativene til impregnert virke er ikke basert på "inntrenging" av aktive stoffer, men på at det skjer en modifisering av trevirket. Testmetodene til det Nordiska Träskydddsrådet er med andre ord ikke tilpasset disse metodene. Det pågår utvikling av alternative metoder som også skal kunne benyttes for alternativene. Inntil disse foreligger, benyttes en tillempning av EN standardene og Nordiska Träskyddsrådets system /8/, /9/. Side 11(16)

13 I kriteriene er det stilt krav til hvilke testmetoder som minimum skal oppfylles for tre alternative bruksområder: Trevirke til bruk over mark, Trevirke til bruk i markkontakt og Trevirke til bruk i marint miljø. Det er tatt utgangspunkt i etablerte EN-tester og kravnivået tilsvarer Nordiska Treskyddsrådet system for klasse AB, A og M. Klasse B er ikke tatt med siden den henspeiler på ferdige produkter som vinduer etc som ikke kan bearbeides etter impregnering. Trevirke til bruksklasse AB utgjør det største volumet på markedet idag, og det er innenfor dette segmentet miljøgevinsten ved overgang fra tradisjonelt impregnert virke til miljøtilpasset virke er størst. En av de viktigste egenskapene med de nyutviklede alternativene er at de har en biologisk holdbarhet på linje med tradisjonelt impregnert trevirke. Fordelen ved varmebehandlet trevirke er den ikke anvender kjemikaler under produksjonen. Det gir imidlertid begrensninger med hensyn til bruksområdene, og egner seg ikke ved kontakt med mark eller marine miljøer. Kjemiske modifisert trevirke (furfuryllisert) kan anvendes i alle 3 kategoriene. 4.4 Avfallsbehandling I høringsforslaget ble det stilt krav til at produktene ikke skulle skape problem i avfallsbehandling. Krav til avfallsbehandling er ikke tatt med i de endelige kriteriene siden dette ivaretas av kravene til kjemikalier ved impregnering/modifisering/overflatebehandling. Den viktigste miljøfordelen med å fremme bruk av miljøtilpasset trevirke sammenlignet med impregnert trevirke er at det modifiserte treverket ikke utgjør et avfallsproblem. Forbrenningstester viser at treverket oppfører seg som vanlig ubehandlet treverk ved forbrenning. Røykgassundersøkelser viser videre at utslippene av en del komponenter faktisk er mindre ved forbrenning av f. eks. furfurylert trevirke enn ved forbrenning av ubehandlet. 5 Markedsforhold Det nordiske markedet for treimpregnering er dominert av tungmetallholdig impregnering. I tillegg brukes noe kreosotbehandlet trevirke og trevirke impregnert med organisk løsemiddel med tilsats av plantevernmidler/biocider. Tabell 1 viser en oversikt over produsert mengde impregnert virke for 2002 i Norden /10/. Land Kreosot Vannbase LOSP* totalt rt/ saltimpregner ing Danmark Finland Island Norge Sverige Totalt Side 12(16)

14 Norden Alle tall i m 3. * LOSP = Light Organic Solvent Preservatives Store mengder impregnert trevirke kjøpes av private forbrukere eller snekkere/entreprenører som utfører oppdrag for private. Anslagsvis 80% omsettes til private. Hovedsakelig klasse AB, dvs trelast til bruk over bakken hvorav 40% benyttes til terrasse, 30% til kledning og 30% som konstruksjonsvirke. Trelasthandlere og byggvarekjeder er hovedleverandører til disse. Offentlige innkjøpere stiller som hovedregel krav til holdbarhet ved innkjøp av impregnert trevirke, dvs de stiller krav til hvilken klassifisering trevirket skal ha for angitt bruksområde. I Finland var årsproduksjonen av ThermoWood-produkter i 2002 ca m 3 /11/ Årsproduksjonen av VisorWood forventes på bli m 3 i løpet av Det er forventet at produksjonen vil øke ytterligere ved økt etterspørsel siden det er mulig å bruke WPTs teknologi ved de aller fleste eksisterende trykkimpregneringsverkene. Ombyggingskostnadene vil være små. Prisen for de miljøtilpassede alternativene er foreløpig noe høyere (20-40%) sammenlignet med vanlig trykkimpregnert, men prisene forventes å gå ned når volumene øker. Kilder /1/Træbeskyttelsesmidler og imprægnert træ, Miljøstyrelsen /2/ /3/ Toxnet, Hazardous Substance Data Base. Physician Consesus Statement, Physicians For Social Responsibility and Health Care Without Harm, March /4/ Organiske tinforbindelser, notat fra Miljøstyrelsen, dato /5/ Hazardous Substances Database, Herbicide Profile Cornell University , EPA Special Review 10/92. /6/ Registry of Toxic Effects of Chemical Substances, Toxicology Casarett Doull Mc Graw Hill /7/ ThermoWood -Properties, Finnish ThermoWood association. Tilgjengelig på: Side 13(16)

15 /8/ Nordiska regler för kvalitetskontroll og märkning av impregnerat trä, NTR Dokument nr 3: 1998 /9/ Nordiska träskyddsklasser, NTR Dokument nr 1, 1998 /10/ Statistikk 2002 fra Nordiska Träskyddsrådet. /11/ Wood Modification Thematic Network, Newsletter, Issue 3, april 2002 /12/ EUs biociddirektiv: Directive 98/8/EC of the European Parliament and of the Council of 16 February 1998 concerning the placing of biocidal products on the market /13/ Resultater fra undersøkelser av kobberlaking fra impregnert trevirke undersøkt i Australia og New Zealand. Undersøkelsen ble presentert på 39. møte i International Research Group on Wood Protection (IRG), i mai 2008, og beskrevet i et referat far møtet av Evans ved Tretekninsk Institutt, Norge. Tilgjengelig fra: ( ) /14/ Creosote Stakeholder Consultation. Tilgjengelig fra: ( ) /15/ 31. ATP til CLaP forordningen (EU's nye forordning om klassifisering av kjemikalier). Endring til EU direktiv 67/548/EEC av 15. januar 2009 (2009/2/EC). Tilgjengelig fra: :PDF ( ) /16/ International Furan Chemials. A marketing organization in the field of furfural and furfuryl alcohol worldwide, based in the Netherlands. Tilgjengelig fra: ( ) /17/ Evaluation of Certain Food Additives and Contaminates. WHO Technical Report Series, 901, Tilgjengelig fra: ( ) Side 14(16)

16 Vedlegg 1: Nordiska Träskyddsklassar Følgende informasjon er hentet fra "Nordiska Träskyddsrådet" I de nordiska länderna har det sedan 1976 funnits en officiell standard för klassificering av impregnerat trä. Sedan 1989 har denna standard betecknats INSTA 140 med nationella beteckningar. Standarden har delat in impregnerat trä i fyra träskyddsklasser: M, A, AB och B. I samband med fastställandet av de europeiska standarderna för träskyddsbehandlat trä (EN 351) och träskyddsmedel (EN 599) upphävdes INSTA 140 under Detta medförde att de nordiska träskyddsklasserna inte längre formellt kunde beskrivas i en officiell standard. Den nordiska träskyddsindustrin uttryckte emellertid önskemål om att behålla de sedan 20 år kända och inarbetade träskyddsklasserna. NTR beslutade därför att utarbeta en branschstandard "Nordiska träskyddsklasser" (NTR Dokument nr 1:1998), som definierar de nordiska träskyddsklasserna inom ramen för föreliggande europeiska standarder. Denna branschstandard ersätter således INSTA 140 och kan därmed sägas vara ett nordiskt tillämpningsdokument till EN 351. Trä impregnerat enligt klass M är avsett att användas i träkonstruktioner som riskerar att angripas av marina träskadegörare, samt i konstruktioner som utsätts för extrema påkänningar eller för vilka man ställer särskilda säkerhetskrav, dvs riskklass 5 enligt europastandard EN 335. Exempel på användningsområden är kajanläggningar, grundpålar och kyltorn. Trä impregnerat enligt klass A är avsett att användas för virke i markkontakt och i sötvatten, samt i särskilda fall ovan mark, där man har en betydande risk för rötangrepp, dvs riskklass 4 enligt EN 335. Exempel på användningsområden är ledningsstolpar, sliprar, stängselstolpar samt trall i direkt markkontakt. Trä impregnerat enligt klass AB är avsett för användning i utsatta konstruktioner ovan mark, dvs riskklass 3 enligt EN 335, som t ex staket, vindskivor. Trä impregnerat enligt klass B är endast avsett för utvändiga snickerier som fönster och dörrar. Side 1(16)