INNKALLING TIL STUDENTPARLAMENTSMØTE 06/14

Transkript

1 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: Møtedato: Faste observatører Andre INNKALLING TIL STUDENTPARLAMENTSMØTE 06/14 Dato: Tid: Sted: KA-GU411 SAKSLISTE Innkalling og saksliste Referat til godkjenning Referat fra Studentparlamentsmøte 05/14 Godkjenning SP-26/14 Valg til Råd for samarbeid med arbeidslivet Valg Saksbehandler: Kine Sørli SP-27/14 Valg Quak!leder Valg Saksbehandler: Kine Sørli SP-28/14 Suppleringsvalg LMU Valg Saksbehandler: Kine Sørli SP-29/14 Suppleringsvalg OK Valg Saksbehandler: Kine Sørli SP-30/14 s budsjett for 2015 Vedtak Saksbehandler: Kine Sørli SP-31/14 Måldokument Vedtak Saksbehandlere: Synne T. Grønvold og Magnus Bjerke SP-32/14 Resolusjon: Strukturmeldingen Vedtak Saksbehandler: Synne T. Grønvold Eventuelt Møtekritikk Sosialt etter møtet: For de som vil, går vi et eller annet egnet sted etter møtet. NB: Husk å melde fra (tlf el ) så tidlig som mulig om du ikke kan møte! Med vennlig hilsen Synne T. Grønvold leder Kine Sørli Organisasjonskonsulent

2 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: Til stede: Funksjon: Navn: Forfall Leder Trine K. Lorentsen Nestleder Karen Marie Eidem Skaret Medlem Øystein Haug (AFT) Medlem Tina Maria Skaar(AFT) Medlem Anders Lilleheim Vik(AFT) FO Medlem Francesca Frugård (AFT) FO Medlem Thomas Toft (AITeL) FO Medlem Ole Edward Johns Nystad (AITeL) Medlem Knut- Anders Kjelsrud(AHS) Medlem Andrea Ohna Harjo (AHS) Medlem Ida Kristine Foldvik (AHS) FO Medlem Morten Djupdal (ALT) FO Medlem Helle Jørstad (ALT) FO Medlem Sindre Augusto Garcia(ALT) FO Medlem Helga Steinsvåg (ASP) Medlem Håvard Hjeraas (ASP) Medlem Thor Axel Gamst Straume (HHiT) FO Medlem Ingvild Tajet (HhiT) Medlem Arve Lingsaas (HhiT) Vara Anette(HhiT) Vara Magnus Bjerke(AFT) Vara Fredrik Oterhals(AITeL) FO: forfall orientert, FD: forfall delvis, FU: forfall uorientert. Observatører: Innkalling: Godkjent Ordstyrer: Simon Utseth Sandvåg Referent: Kine Sørli Tellekorps: Kaja Istad, Elena Slydal, Nina J. Tollehaug Referat fra Studentparlamentsmøte 05/14 Observatører: Nina J. Tollehaug(LS), Elena Bogen Slydal(Sti), Kaja Istad(VT), Nora Bjørk Skuterud(SU AHS), Erle Skånøy(SU AHS), Rolf Erling Angelsen(OK), Åshild Stava(OK) Referat fra Studentparlamentsmøte 04/14: Godkjent

3 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: SP-21/14 Valg Læringsmiljøutvalget Saksbehandler innleder. Følgende kandidater stiller til faste representanter: Fredrik Oterhals Håvard Hjertaas Det stilles spørsmål til kandidatene. Fredrik Oterhals og Håvard Hjertaas velges til faste representanter til LMU ved akklamasjon. Følgende kandidater stiller som vara: Ole Edward J. Nystad Nora Bjørk Skuterud Det stilles spørsmål til kandidatene. Nora Bjørk Skuterud velges til 1. vara og Ole Edward J. Nystad velges til 2.vara i Læringsmiljøutvalget for studieåret 2014/2015. SP-22/14 Valg Studiekvalitetsutvalget Saksbehandler innleder. Følgende kandidat stiller: Karen Marie Eidem Skaret Det stilles spørsmål til kandidaten. Karen Marie Eidem Skaret velges som representant til studiekvalitetsutvalget ved akklamasjon.

4 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: SP- 23/14 Budsjettprioriteringer HiST 2015 Saksbehandler innleder. Elementer fra debatt: - Bra å følge opp tidligere budsjettprioriteringer fra. - Hvordan få dette i gjennom til ledelsen ved høgskolen igjen? - Positivt å likestille HiST-studentene og NTNU-studentene når det gjelder pris på medlemskap hos SiT Idrett. - Er idrett det viktigste å prioritere? - Det er for tidlig å si noe om hva et studentombud skal gjøre og hvor mye arbeid som ligger inn under stillingen, derfor blir det en uklar prioritering. - Det er viktig å sende et signal, både til HiST og andre samarbeidspartnere, om at studentene ønsker å gå for løsningen med kombinert kino og idrettsbygg. - Om ikke Prinsen skulle gå i boks, finnes det andre løsninger. Det stemmes over helheten. Helheten vedtas enstemmig. krever at HiST støtter opp under bygging av idrettsbygg på Prinsen i sitt budsjett for Ved ferdigstilling av bygget skal HiST være ansvarlig drifter av bygget, etter avtale med SiT. Frem til ferdigstilling av idrettsbygget skal HiST bidra med pengestøtte til SiT idrett for å sikre at studentene ved høgskolen likestilles prismessig med NTNU-studentene og mottar et godt treningstilbud ved samskipnadens idrettssenter. SP-24/14 Høring: HiST 2020 Saksbehandler innleder. Det stilles spørsmål til saken. Elementer fra debatt: - Det er bra at det skal bli lettere å ta fag ved andre avdelinger og studieprogram. Det bør legges en felles strategi og timeplan, slik at dette muliggjøres. - Bra at høgskoleadministrasjonen skal gjennomgås for en bedre ressursutnyttelse. - Om de studieadministrative funksjonene skal flyttes tilbake til avdelingene, hvordan skal man sikre likebehandling for alle studenter på HiST? - Det kan være skummelt å dele SKB for å unngå at hver avdeling kjører sine egne retningslinjer. - Hva vil det si at studieadministrasjonen skal tilhøre avdelingene og ikke sentralt? - Det vil være positivt for bedre tverrfaglig samarbeid mellom ASP og AHS om de slås sammen. - Det er bra at en allerede nå begynner å tenke på sammenslåing av ASP og AHS i stedet for å vente på en eventuell sammenslåing. - Det er en negativ innstilling til sammenslåing blant studentene på AITeL. - Hva vil en sammenslåing mellom AFT og AITeL føre til? Vil det forsvinne ansatte?

5 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: Flyttingen av HhiT skapte også debatt og trusler om at de ansatte skulle slutte ved flytting, nå viser det at det ikke er mange som har sluttet. - Det er forskjell på en sammenslåing og at AITeL skal bli slukt opp av AFT. - I følge rektor vil det være AFT som må gå i gjennom den største endringen. Det er ikke snakk om at studietilbudet til AITeL vil bli dårligere. - AITeL har vært endringsdyktig siden de ble egen avdeling i 2000 og siden de nå er i mot denne endringen, bør dette være et tydelig signal om at en sammenslåing ikke er noe de ønsker. - En sammenslåing av AITeL og AFT vil styrke program for allmennfag. - Når teknologibygget kommer, så vil AITeL flytte over veien og sammen med fagene på AFT. - Ved samlokalisering så vil debatten om sammenslåing mellom AFT og AITeL komme, om de ikke vil bli sammenslått i denne omgangen. - En bør se mulighetene og hvordan kan en skape et bedre HiST? - Det er viktig å ta hensyn til student- og ansattperspektivet ved en sammenslåing og ha en god prosess. - Det er kun 50 % av studentene som tilhører rene teknologistudier og som tar de felles allmennfagene. - Vil det være mulig å reversere en eventuell sammenslåing? - IT spiller en stor rolle både på HiST og i samfunnet. - Vil sammenslåing av avdelinger, skape et bedre HiST? - AITeL står sterkere økonomisk kontra en tilhørighet til teknologiske fag. - Tverrfaglige samarbeid går ikke bare på muligheten til å ta fag mellom avdelinger og en felles timeplan, men også samarbeid om forskningsprosjekter mellom de ansatte på de ulike avdelingene. - Mulighet til å ta fag på tvers av studiene, er positivt for å utnytte kunnskap mellom avdelingene. - AITeL ønsker heller en evolusjon, enn revolusjon ved samlokalisering. De ønsker en naturlig prosess ved sammenslåing når flytting til teknologibygget kommer, enn å tvinges til sammenslåing nå. - AFT kan lære mye av AITeL og dermed stå sterkere sammen. - Vil informatikk ved HiST måtte konkurrere i større grad med informatikk ved NTNU, om det vil bli en del av en avdeling? - Rapporten er ikke konkret, den forteller om noe som kan bli bedre, men det kan også bli dårligere. - Det er viktig at det foreslås en prosess, endringene vil ikke skje i morgen. - En vet ikke hva fremtiden vil bringe, og det er viktig å tenke på hvordan HiST kan skille seg ut fra andre høgskoler i landet. Endringsforslag fra Ole Edward og Fredrik: Linje 130: «stiller seg bak styringsgruppens anbefalinger 1a, 2b, 3-10 og 12.» Forslaget faller med to stemmer for, to avholdende og åtte stemmer i mot.

6 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: Det stemmes over helheten. Helheten vedtas med alminnelig flertall. s vedtak: - stiller seg bak styringsgruppens anbefalinger 1a, 2a, 3-10 og 12, dersom det kan vises til at studentperspektivet er tilstrekkelig ivaretatt, at studentene ved de ulike campuser vil motta saksbehandling på likt grunnlag og at studiekvaliteten ved høgskolen ikke forringes. - SP stiller seg kun bak styringsgruppens anbefaling 11 dersom det kan vises til et forslag på hvordan en horisontal struktur sikrer likhet, forutsigbarhet og høy kvalitet i studieadministrative tjenester delegert til avdelingsnivå. Protokolltilførsel Per dags dato stiller vi oss ikke bak innstillingen som vedtatt. Vi vil ikke ha en sammenslåing mellom AFT og AITeL. Signert av: Ole Edward J. Nystad og Fredrik Oterhals SP-25/14 Students at risk Nestleder innleder saken for saksbehandler. Det stilles spørsmål til saken. Elementer fra debatt: - Dette er en bra sak og det er viktig at HiST støtter opp under prosjektet. - Tilleggsforslag fra Karen Marie: Linje 70: «,så fremt det viser seg å være en bra ordning.» Forslaget vedtas enstemmig. Det stemmes over helheten. Helheten vedtas enstemmig. mener at: - HiST skal tilslutte seg ordningen så fort som mulig - HiST skal bidra til å utvide ordningen etter prøveperioden, så fremt det viser seg å være en bra ordning.

7 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: Eventuelt Trine: Orienterer om vårens og sommerens festligheter som står for tur og oppfordrer alle til å bidra til at 17. mai blir en flott dag. Sommerfesten blir 14. juni. Kine: Orienterer om utnevning til skikkethetsnemda og oppfordrer alle aktuelle til å tenke over om det kan være noe for de. Møtekritikk Møtet heves Trine K. Lorentsen Leder Kine Sørli Referent

8 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: 012-2(011.2) SP-26/14 Saksbehandler: VALG TIL RÅD FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET Kine Sørli Definisjoner: AU SP RSA Arbeidsutvalget Råd for samarbeid med arbeidslivet Bakgrunn: Alle institusjoner i universitets- og høgskolesektoren er pålagt av Kunnskapsdepartementet å opprette et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Rådet skal bidra til samarbeid mellom institusjonen og arbeidslivet som er mer strukturert og bedre forankret i institusjonens planer og strategier. RSA består av: KS Sør-Trøndelag (interesseorganisasjon for kommuneeierne) Regionalt Helseforetak Midt-Norge (spesialisthelsetjenesten) Fylkesmannen i Sør-Trøndelag v/utdanningsdirektøren. Næringsforeningen i Trondheim (regionalt næringsliv) Industri-/næringslivsklynge i Midt-Norge Sør-Trøndelag fylkeskommune (virkemiddelapparatet) Innovasjon Norge (virkemiddelapparatet) NAV (arbeidsetaten) NHO Trøndelag (part i arbeidslivet) LO Sør-Trøndelag (part i arbeidslivet) Fra HiST: Rektor (leder) Prorektor 2 studentrepresentanter Eksterne medlemmer oppnevnes for 4 års perioder. Studentrepresentanter oppnevnes for 1 år av gangen. RSA møtes ca to ganger i året. Saksbehandlers vurdering:

9 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: 012-2(011.2) Det skal velges to studentrepresentanter til RSA. Disse vil sitte for studieåret 2014/2015. Saksbehandlers innstilling: Det innstilles ikke til personvalg.

10 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: 012-2(011.2) SP-27/14: QUAK! LEDER 2015 Vedlegg: 01 Stillingsinstruks Quak! leder 02 Vedtekter Fadderuka Quak! Saksbehandler: Kine Sørli Definisjoner: SP HiST Bakgrunn: ble foreningen Fadderuka Quak! stiftet. SP er generalforsamling for Fadderuka Quak! i kraft av å være det øverste studentorgan ved høgskolen. Generalforsamlingens oppgaver: 1. Velge Quak!leder 2. Godkjenne årsrapport fra Fadderuka Quak! 3. Godkjenne regnskap 4. Vedta budsjett 5. Vedta nye vedtekter og vedtektsendringer 6. Vedta nye reglement og instrukser og endringer i disse. Saksbehandlers vurdering: Fadderuka Quak! har fått i oppdrag av studentene på, representert ved SP, å arrangere fadderopplegget ved HiST og andre utdanningsinstitusjoner tilknyttet Fadderuka. Fadderordningen skal ha fokus på å skape positive relasjoner til HiST og de andre utdanningsinstitusjonene og Trondheim som studieby. Fadderuka skal bidra til at nye studenter får en god studiestart og kommer i gang med studiene. Fadderuka skal bidra til at alkohol ikke blir det sentrale elementet i sosialiseringsprosessen for nye studenter. Fadderuka skal ha variert aktivitet. SP velger Quak!leder og forholder seg til denne. Quak!leder utpeker sin organisasjon. Quak!leder er styreleder i Fadderuka Quak!

11 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: 012-2(011.2) Valg av Quak!leder gjøres så tidlig som mulig etter at semesteret har kommet i gang, slik at man gir vedkommende god tid til å planlegge neste års fadderuke. Stillingsinstruksen og vedtektene regulerer arbeidsoppgavene og ansvarsområdet. Kun studenter ved HiST er valgbare til Quak!leder. Saksbehandlers innstilling: Det innstilles ikke til personvalg. Generalforsamlingen gir styreleder signaturrett.

12 KSØ Dato: Vår ref: 214 STILLINGSINSTRUKS QUAK!LEDER Definisjoner Quak!leder: Overordnet ansvar for fadderopplegget ved HiST og andre medlemmer av Quak! Fadderansvarlig: Ansvar for fadderopplegget på en avdeling Quak!hovedstyret: Quak!leder, nestleder, økonomiansvarlig og for øvrig de funksjonene Quak!leder ønsker i styret Myndighet Quak!leder er ansvarlig for Quak!, og har frihet til å utforme programmet for Quak! så lenge ikke stillingsinstruksen eller s vedtekter brytes. Quak!leder skal imidlertid rådføre seg med Quak!hovedstyret og s daglige ledelse. Quak!leder har selv ansvar for Å følge opp inngåtte avtaler, herunder avtalen mellom Quak!, HiST og. Forsvarlig økonomistyring. Lage en fremdriftsplan med budsjett og legge den frem for orientering for medio november. Sette ned Quak! styret etter de funksjonene som ønskes. At alle avdelinger har en fadderansvarlig. Lage en årsmelding med regnskap som fremlegges for og Studiedirektør medio oktober. Avtroppende Quak!leder har ansvar for å skaffe nye kandidater til Quak!sjefvalget. Tilstrebe rekruttering på tvers av institusjonene som er medlem i Quak! til styret samt hele organisasjonen Quak! Quak!leder har ansvar for at følgende blir gjort i Quak!styret Å være bindeledd mellom fadderansvarlige og høgskoleledelsen, samt å opprettholde en god dialog med institusjonsledelsen. Å lage et felles Quak!program for alle nye studenter ved lærestedene som er med i Quak!samarbeidet. Å arrangere opplæring for alle faddere. Ha kontakt med internasjonalt ansvarlig i angående internasjonale studenter. Skaffe sponsormidler og sørge for at alle sponsoravtaler følges opp. Opplæring av neste års Quak!styre og kompetanseoverføring fra tidligere Quak!styre.

13 VEDTEKTER for Fadderuka Quak! vedtatt Kap 1 Foreningens navn og virkeområde 1-1 Foreningens navn Foreningens navn er: Fadderuka Quak! og ble stiftet Virkeområde Disse vedtekter gjelder for Fadderuka Quak! med organisasjonsnummer Juridisk person Foreningen er selveiende og en frittstående juridisk person med upersonlig og begrenset ansvar for gjeld. Kap 2 Fadderuka Quak! formål og sammensetning 2-1 Formål Fadderuka Quak! har fått i oppdrag av studentene på, representert ved, å arrangere fadderopplegget ved HiST og andre utdanningsinstitusjoner tilnyttet Fadderuka. Fadderordningen skal ha fokus på å skape positive relasjoner til HiST og de andre utdanningsinstitusjonene og Trondheim som studieby Fadderuka skal bidra til at nye studenter får en god studiestart og kommer i gang med studiene. Fadderuka skal bidra til at alkohol ikke blir det sentrale elementet i sosialiseringsprosessen for nye studenter. Fadderuka skal ha variert aktivitet. 2-2 Medlemmer og stemmerett Alle studenter ved kan være medlemmer av Fadderuka Quak! Medlemmene representeres gjennom ved. er det øverste studentorgan ved høgskolen og skal ivareta studentenes interesser, jfr. universitets- og høyskolelovens 4-1. Alle studenter ved høgskolen er valgbare og har stemmerett ved valg til. 2-3 Sammensetning ved HiST velger Quak!leder og forholder seg til denne. Quak!leder utpeker sin organisasjon. 2-4 Valgbarhet Kun studenter ved HiST er valgbare til Quak!leder 1 / 3 Postadresse: Organisasjonen 7004 TRONDHEIM Kontoradresse: E-postadresse: Telefon: Telefax:

14 Kap 3 Quak!leder 3-1 Quak!leders formål Quak!leder leder Fadderuka Quak!, og har frihet til å utforme programmet for Fadderuka Quak! så lenge ikke instrukser eller vedtekter brytes. Quak!leder skal imidlertid rådføre seg med Quak!hovedstyret og s daglige ledelse. 3-2 Oppgaver: 1. Sette ned Quak!hovedstyret etter de funksjonene som ønskes. 2. Forsvarlig økonomistyring. 3. Å følge opp inngåtte avtaler, herunder avtalen mellom Fadderuka Quak!, HiST og. 4. Skaffe sponsormidler og sørge for at alle sponsoravtaler følges opp. 5. Lage en fremdriftsplan med budsjett og legge den frem for medio november. 6. Lage en årsmelding med regnskap som fremlegges for og Studiedirektør medio oktober. 7. Avtroppende Quak!leder har ansvar for å skaffe nye kandidater til Quak!leder-valget. 8. Holde og dets daglige ledelse løpende informert om Quak! og rådføre seg med dem. Kap 4 Generalforsamling og kontrollorgan 4-1 Generalforsamling Generalforsamlingen er Fadderuka Quak!s høyeste myndighet. ved er generalforsamling for Fadderuka Quak! i kraft av å være det øverste studentorgan ved høgskolen. Generalforsamlingens oppgaver: 1. Velge Quak!leder 2. Godkjenne årsrapport fra Fadderuka Quak! 3. Godkjenne regnskap 4. Vedta budsjett 5. Vedta nye vedtekter og vedtektsendringer 6. Vedta nye reglement og instrukser og endringer i disse. 4-2 Kontrollorgan Den daglige ledelsen i er kontrollorgan for Fadderuka Quak!, og skal på vegne av generalforsamlingen føre tilsyn med driften av Fadderuka og kontrollere at den skjer i tråd med vedtekter og instrukser. Den daglige ledelsen skal: 1. Vurdere og godkjenne inngåelse av kontrakter og sponsoravtaler 2. Være revisor for regnskapet til Fadderuka. 3. Rådføre Quak!leder ved oppnevning av personer til Quak!hovedstyret 4. Rådføre Quak!leder ved utforming av budsjett og program for Fadderuka, samt eventuelle revisjoner av disse. 5. Holdes løpende informert av Quak!sjef om Fadderuka Quak! og rådføre Quak!leder. 2 / 3 Postadresse: Organisasjonen 7004 TRONDHEIM Kontoradresse: E-postadresse: Telefon: Telefax:

15 Den daglige ledelsen kan, på vegne av generalforsamlingen, ved særlige grunner intervenere i Fadderuka Quak! og overstyre Quak!leder. Kap 5 Mistillit disiplinære bestemmelser 5-1 Mistillit 1. Forslag om mistillit kan rettes mot Quak!leder 2. Generalforsamlingen kan reise mistillit mot personer som har fratrådt sine verv. 3. Forslag om mistillit skal begrunnes og stilles skriftlig, og følger innkalling til møtet hvor dette skal behandles. Mistillit forslaget skal signeres. 4. Generalforsamlingen vedtar mistillit med kvalifisert flertall 5. Avstemming om mistillit skjer skriftlig 6. Hvis mistillit fratres vervet umiddelbart 5-2 Bekjentgjørelse Forslag om mistillit skal bekjentgjøres for den det reises mistillit mot senest en uke før møtet der saken behandles. Kap 6 Styringsdokumenter 6-1 Styringsdokumenter Fadderuka Quak! skal ha følgende styringsdokumenter i tillegg til vedtektene: 1. Stillingsinstruks Quak!leder 2. Økonomireglement 6-2 Vedtektsendringer Vedtektene kan endres av generalforsamlingen ved alminnelig 2/3 flertall. Forslag til vedtektsendringer kan først realitetsbehandles på møtet etter at forslaget er fremmet. 6-3 Endringer i andre styringsdokumenter Andre styringsdokumenter og endringer i disse kan presenteres og realitetsbehandles på ett og samme møte. Vedtak og endringer krever kvalifisert flertall. 6-4 Ikrafttredelse Vedtektene trer i kraft fra 26. februar Vedtektene er endret 15. april 2010 Vedtektene er redigert 14.oktober / 3 Postadresse: Organisasjonen 7004 TRONDHEIM Kontoradresse: E-postadresse: Telefon: Telefax:

16 Saksbeh: KSØ Dato: Vår ref: 012-2(011.2) SP-28/14: Saksbehandler: Definisjoner: AU SP LMU UHL Bakgrunn: SUPPLERINGSVALG LÆRINGSMILJØUTVALGET Kine Sørli Arbeidsutvalget Læringsmiljøutvalget Universitets- og høgskoleloven Kravet om et læringsmiljøutvalg kom gjennom kvalitetsreformen og er lovfestet i universitetsog høgskolelovens 44. Her heter det at hver utdanningsinstitusjon har ansvaret for studentens totale læringsmiljø i samarbeid med samskipnaden. Det er styrets ansvar å se til at dette blir overholdt. For at styret skal være kontinuerlig oppdatert på situasjonen skal det opprettes et LMU som har ansvar for å komme med rapporter og forslag til tiltak for forbedringer. LMU rapporterer direkte til styret. LMU består av: Høgskoledirektøren eller den hun formynder Teknisk sjef Leder fra en av avdelingene 1 fra rådgivningstjenesten for personer med funksjonsnedsetting 4 studenter 1 observatør fra SiT med tale og møterett Tilsattes medlemmer/varamedlemmer oppnevnes for ordinær valgperiode (4 år). Studentmedlemmene oppnevnes for ett år av gangen; ett medlem/2 vara følger kalenderåret, og to medlemmer/vara har studieåret som funksjonsperiode. Ledervervet i utvalget veksler hvert år mellom de tilsatte og studentene, og i år er det en student som leder utvalget. Saksbehandlers vurdering:

17 Saksbeh: KSØ Dato: Vår ref: 012-2(011.2) Det skal velges en vara for perioden ut Saksbehandlers innstilling: Innstiller ikke på personvalg.

18 Saksbeh: KSØ Dato: Vår ref: 012-2(011.2) SP-29/14: SUPPLERINGSVALG TIL ORGANISASJONSKOMITEEN Saksbehandler: Kine Sørli Definisjoner: AU Arbeidsutvalget SP Bakgrunn: I s vedtekter står det følgende om OK: 8-1 Organisasjonskomiteens mandat Organisasjonskomiteen er s kontrollorgan og skal: 1. Påse at vedtak gjort i og på vegne av er i tråd med gjeldende styringsdokument. 2. Føre tilsyn med s ressurser 3. Vurdere organisasjonsformer og arbeidet i organisasjonen, og fremlegge rapport om disse forhold for parlamentet. 4. Være avgjørende instans for tolkning av vedtektene og reglementet. Organisasjonskomiteen har innstillingsrett i personal-, økonomi- og organisasjonssaker, og kan være saksbehandler for disse. 8-2 Organisasjonskomiteens sammensetning: 1. Organisasjonskomiteen består av i alt 3 medlemmer, valgt av på siste ordinære parlamentsmøte, med funksjonstid påfølgende kalenderår. 2. Organisasjonskomiteen velger leder blant sine medlemmer. 3. Medlemmer av Organisasjonskomiteen kan ikke sitte i eller ha andre verv valgt av. Organisasjonskomiteen er valgbare til Landsmøtet i nasjonal studentorganisasjon, dersom de er studenter ved HiST. 4. Medlemmer av komiteen kan være eksterne, og kan velges uavhengig av tilknytning til HiST. Saksbehandlers vurdering:

19 Saksbeh: KSØ Dato: Vår ref: 012-2(011.2) Alle medlemmer av OK har plikt til å møte på Studentparlamentsmøter og bør møte på vedtaksmøtene i Arbeidsutvalget. Dette innbærer i snitt to møter i måneden, men man kan minske belastningen hvis man deler møtene mellom seg. Det er selvsagt ønskelig at hele komiteen følger med og er oppdatert på hvordan fungerer. Videre er det en fordel at man kjenner til vedtekter og har noe organisasjonserfaring. Det er også ønskelig at de som velges har interesse av å ta initiativ til forbedringer og utvikling av medlemmene som sitter i organet. Medlemmer av kan ikke sitte i OK, foruten dette kan alle stille til valg, uavhengig av om man er student eller ikke. Det ligger likevel en begrensning i at personer som er valgt i andre verv av SP ikke kan stille til valg, jf. punkt (se bakgrunn). Det skal suppleres inn et medlem til Organisasjonskomiteen, med virkningstid fram til Saksbehandlers innstilling: Innstiller ikke til personvalg.

20 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: 012-2(011.2) SP-30/14 STUDENTPARLAMENTETS BUDSJETT FOR 2015 Vedlegg Regnskapsrapport pr. 22.juli 2014 Saksbehandler Kine Sørli Definisjoner AU SP HiST Arbeidsutvalget Hensikt Vedta s budsjett for Bakgrunn Jf skal vedta budsjett for. I økonomi- og handlingsplan, legger føringene for den daglige ledelsens drift av organet for det neste budsjettåret. Saksbehandlers vurdering Generelle betraktninger har i 2014 forholdt seg til et rammebudsjett hvor lønn- og driftskostnader er separerte. Dette for å unngå at økte lønnskostnader spiser av driftsbudsjettet. er et eget budsjettområde hos studiedirektørens budsjett. Det vil si at driftes etter HiST sine tilskudd. I 2014 fikk SP en etterlengtet økning i driftsbudsjettet sitt. For inneværende år disponerer SP kr til drift. Det skal også nevnes at SPs budsjett var det eneste budsjettet som fikk innfridd sine ønsker for 2014, resten av områdene i SKB måtte kutte da tildelingen ble gjort.

21 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: 012-2(011.2) Lønn 2014 er det første året hvor leder og nestleder har vært formelt ansatt ved HiST og hatt rettigheter på lik linje som de andre ansatte ved høgskolen. Lønnsnivået justeres fortsatt etter Lånekassens satser for rentefritak, men SP betaler mer i skatter og avgifter enn tidligere år, og derfor har lønnskostnadene økt drastisk fra tidligere år. Arbeidsutvalget fikk i 2013 økt stillingsprosenten sin til 20 %. På denne måten har den daglige ledelsen kunne inkludere mer av AU i driften. Til nå har dette fungert middels bra. Det er fortsatt utfordringer med å gi AU relevante arbeidsoppgaver, men dette betyr ikke at AU skal gå ned i stillingsprosent har dermed vært det første året hvor SP har at mer ordnede lønnsformer enn tidligere. Den daglige ledelsen er sikret rettigheter ved sykdom og får samtidig opptjent pensjon. At de tre AU-medlemmene har en stillingsprosent som tilsvarer en arbeidsdag i uken, legger rammene for et aktivt Studentparlament. Det foreslås derfor å beholde dagens ordning i budsjettet for 2015 med det justeringene som følger Lånekassens grenser for rentefritak. Drift 2014 har vært et aktivt år og det er ingen grunn til å tro at aktiviteten vil avta i Seminarer, møter og reiser utgjør en stor del av driftsbudsjettet. Dette er utgifter som er nødvendig for å kunne nå ut til studentene og andre samarbeidspartnere. Det er viktig at SP er synlig blant studenter og ute blant resten av sektoren. Saksbehandler foreslår å beholde driftsrammen for 2015 lik som i Det inneværende året fikk driftsbudsjettet til et skikkelig løft fra tidligere år og foreløpig ser det ut som SP skal holde seg innenfor de gitte rammene. En bør derfor avvente å se hvordan driftsregnskapet for 2014 og 2015 blir før man eventuelt ber om en økning.

22 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: 012-2(011.2) Forutsetninger i økonomi- og handlingsplan 2015 Saksbehandler tilrår at følgende forutsetninger legges til grunn for økonomi- og handlingsplan Rammeoverføring fra HiST 1.oktober er frist for å komme med innspill til budsjettforhandlingene. Saksbehandler legger til grunn at SKB og Høgskolestyret innfrir s søknad om en økt ramme. 2. Aktivitetsmidler 2015 Det settes av kr av s totale ramme s Aktivitetsmidler Disse midlene holdes utenfor driftsbudsjettet til. 3. Justering av lånekassens inntektsgrense for rentefritak. I henhold til punkt 2.1 i leder og nestleders stillingsinstruks, skal kompensasjon justeres etter hvert som Statens Lånekasse justerer sin øvre inntektsgrense for rentefritak. Saksbehandler legger til grunn en forventet økning i 2014 på 3 %, basert på den reelle økningen over flere år. Måldokumentet legger også føringer for driften av. På bakgrunn av prioriteringene, foreslås følgende hovedposter i budsjett Bud.område Driftskostnader Budsjett Lønnsrelaterte utgifter 2 Kontorrelaterte utgifter kr Utgifter til seminarer, konferanser og kurs kr Velferdsrelaterte utgifter kr Profilering/infomateriell kr Diverse kostnader kr Sum totale driftskostnader kr SPAM kr Lønnskostnader kr Ramme 2013 kr ( ) RESULTAT kr -

23 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: 012-2(011.2) Budsjettområdene i økonomi- og handlingsplan Nedenfor er en fullstendig framstilling av de 6 budsjettområdene i økonomi- og handlingsplan, og gjør rede for de prioriteringer ledelsen har kommet fram til, samt beregningsgrunnlaget som er lagt til grunn for enkelte av postene. Bud.område Budsjett Lønnsrelaterte utgifter Kr _1 Lønn faste stillinger Kr _2 20 % stilling AU Kr I dette budsjettområdet tas det utgangspunkt i at ledelsen lønnes etter Lånekassens satser for rentefritak. Dette gjør igjen at arbeidsutvalgets kompensasjon som er budsjettert med 20 % av ledelsens lønn øker. Summene som er oppgitt, er totalsummer som også inneholder arbeidsgiveravgift. Budsjettområde 2 Kontorrelaterte utgifter Bud. Område Driftskostnader Budsjett Kontorrelaterte utgifter kr _1 Kontorrekvisita Kr _2 Gebyrer Kr 500 2_3 Aviser Kr _4 Bøker, NOU etc. Kr _5 Diverse kontorrelaterte utgifter Kr Saksbehandler foreslår å beholde kontorrelaterte utgifter som i Budsjettområde 3 Seminar, konferanser og kurs Bud.område Driftskostnader Budsjett Seminarer, konferanser og kurs _1 Oppstartsseminar Kr _2 Oppstartsseminar AU Kr _3 Diverse konferanser og reiser vår Kr _4 Landsmøte/regionmøte Kr _5 Overlappseminar -ny ledelse Kr _6 Overlappseminar-ny ledelse og sittende AU Kr _6 Motivasjonsseminar Kr _7 Diverse konferanser og reiser høst Kr

24 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: 012-2(011.2) Saksbehandler foreslår å beholde rammen for seminar, konferanser og kurs som i 2014, men omfordeler noe på midlene mellom postene. Det foreslås å øke posten for oppstartsseminaret og minke posten for motivasjonsseminaret. Både i 2013 og 2014 har SP brukt mer på oppstartsseminaret og mindre på motivasjonsseminaret enn budsjettert. Nærmere forklaring av beregningsgrunnlaget: Oppstartsseminar og motivasjonsseminar: Beregningsgrunnlaget for oppstartsseminar dekker opphold og transport til seminarsted, samt andre mindre utgifter knyttet til seminaret Oppstartsseminar AU: I januar arrangeres det også et seminar for sitt arbeidsutvalg. Beregningsgrunnlaget for dette seminaret dekker opphold og transport til seminarsted, samt andre mindre utgifter knyttet til seminaret og 3.7 Diverse konferanser og reiser vår/høst: Skal dekke diverse utgifter knyttet til reiser og konferanser vår og høst. Her regner man både inn arrangement som seminar og konferanser i regi av NSO, samt andre seminar og kurs aktuelle for ledelse, arbeidsutvalg eller andre vervholdere Landsmøte/regionmøte: Her er kostnadene knyttet til reise og opphold for 1. vara til landsmøte og regionmøte. I tillegg er det kalkulert inn eventuelle bevertningsutgifter knyttet til Landsmøtet og regionmøte Overlapp ny ledelse: Man har i de siste årene hatt som vane at avtroppende og påtroppende ledelse samles over noen dager for å ha en mer intens erfaringsutveksling, samt sosialt. Beregningsgrunnlaget er opphold og bevertning, og eventuelle reisekostnader knyttet til et slikt seminar Overlapp-ny ledelse og sittende AU: Det er ønskelig at de som går på som leder og nestleder får en god overlapp med sittende AU. Dette for å kartlegge forventninger til hverandre, samt planlegge høstsemesteret.

25 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: 012-2(011.2) Budsjettområde 4 Velferdsrelaterte utgifter Bud.område Driftskostnader Budsjett Velferdsrelaterte utgifter Kr _1 Gaver - eksterne Kr _2 Gaver - interne Kr _3 Møtebevertning SP/AU/SLUM Kr _4 Representasjon og overtidsmat Kr _5 Sosiale arrangement Kr Saksbehandler foreslår å beholde rammen fra 2014 da regnskapet så langt viser at vi ligger jevnt med det som er budsjettert med for Budsjettområde 5 Profilering/infomateriell Bud.område Driftskostnader Budsjett Profilering/infomatriell Kr _1 Infomateriell Kr _2 Profilmateriell Kr _3 Innkjøp valg Kr _4 Kampanjer Kr Saksbehandler foreslår å beholde rammen for profilering/infomateriell. Budsjettområde 6 Diverse kostnader Bud.område Driftskostnader Budsjett Diverse kostnader Kr Interngrupper Kr Saksbehandler foreslår å beholde rammen for diverse kostnader.

26 Saksbeh:KSØ Dato: Vår ref: 012-2(011.2) Saksbehandlers innstilling Arbeidsutvalget vedtar de forutsetninger som ligger til grunn for økonomi- og handlingsplan og følgende hovedposter i budsjettet 2015: Bud.område Driftskostnader Budsjett Lønnsrelaterte utgifter 2 Kontorrelaterte utgifter kr Utgifter til seminarer, konferanser og kurs kr Velferdsrelaterte utgifter kr Profilering/infomatriell kr Diverse kostnader kr Sum totale driftskostnader kr SPAM kr Lønnskostnader kr Ramme 2013 kr ( ) RESULTAT kr - Arbeidsutvalgets innstilling Arbeidsutvalget vedtar de forutsetninger som ligger til grunn for økonomi- og handlingsplan og følgende hovedposter i budsjettet 2015: Bud.område Driftskostnader Budsjett Lønnsrelaterte utgifter 2 Kontorrelaterte utgifter kr Utgifter til seminarer, konferanser og kurs kr Velferdsrelaterte utgifter kr Profilering/infomatriell kr Diverse kostnader kr Sum totale driftskostnader kr SPAM kr Lønnskostnader kr Ramme 2013 kr ( ) RESULTAT kr -

27 Regnskapsrapport pr 3. september 2014 Prosjektnummer Sum Lønnskostnader , Kontorrelaterte utgifter , Utg. seminarer, reiser, konferanser , Velferdsrelaterte utgifter , Profilering , SPAM SUM Drift , Totalt , SUM Oppstartsseminar ,19 AU-seminar Konferanser, seminar og kurs ,29 Landsmøte NSO Overlappsseminar 8 740,78** Totalt ,38 **Egentlig kostnad på overlappsseminaret er ,78 kr. Dette ble finansiert med tilskudd fra NSOs frifondsmidler på kr SUM Representasjon ,81 Overtidsmat 598,7 Gaver 1061,4 Totalt , SUM Infomateriell(gensere, t-skjorter) ,41 Profileringsartikler ,05 Totalt , SUM SPAM Totalt

28 Saksbeh: STG/MBJ Dato: Vår ref: SP- 31/14 MÅLDOKUMENT Vedlegg Måldokument for Saksbehandler Synne Grønvold og Magnus Bjerke Definisjoner HiST Høgskolen i Sør- Trøndelag NTNU Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet SP HiST AU Arbeidsutvalget ved HiST SU Studentutvalg QUAK! Fadderorganisasjonen til HiST, NKH og DMMH SLUM Student Leder Utvalgs Møte Hensikt Vedta måldokumentet for Bakgrunn Måldokumentet er s prioriteringer og arbeidsplan for det kommende året. Måldokumentet inneholder både politiske og organisatoriske mål, og det skal vedtas på det første studentparlamentsmøtet i valgperioden til den nyvalgte ledelsen. Saksbehandlers vurdering Måldokumentet er s prioriteringer for det kommende året, og vårt viktigste arbeidsverktøy. Dokumentet definerer hva ledelsen, AU og skal jobbe med det neste året. Saksbehandler oppfordrer til å komme med innspill og forslag til prioriteringer og konkrete mål. Saksbehandler har lagt opp måldokumentet med lik struktur som tidligere år og dokumentet er derfor delt opp i en politisk og en organisatorisk del. Rekkefølgen på temaene er stilt opp slik at AUs områder kommer klart frem i starten, deretter har vi valgt å fortsette med temaer som utpeker seg spesielt. Forslag til måldokument er lagt ved. I det politiske arbeidet kreves det videre arbeid på målsettinger fra foregående år, da prosessene for endring tar tid. Det er også enkelte områder det er vanskelig å sette konkrete og målbare mål i løpet av året fordi det kreves arbeid over tid. Slike prioriteringer eller mål er allikevel tatt med fordi det er viktig at setter fokus og arbeider målrettet med disse områdene.

29 Saksbeh: STG/MBJ Dato: Vår ref: Politiske prioriteringer: FoU og innovasjon HiST er Norges nest største høgskole og dette mener vi at stiller store krav til å være en av de ledende institusjonene innen forskning og entreprenørskap. Tilrettelagt praktisk erfaring i samarbeid med erfarne forskere kan, i tillegg til å gi studentene ny kunnskap, gjøre terskelen lavere for å anvende forskning i større grad i sitt arbeid. Høgskolen burde gi studentene kunnskap innen innovasjon og entreprenørskap, og vise mulighetene til å videreutvikle egne ideer. Å utvikle evnen til kritisk tenkning er en viktig del av å ta høyere utdanning. Hvordan: Open access løsninger Studentaktiv forskning - studentene bør inkluderes i forskningsprosjekter ved HiST. HiST må tydeliggjøre egen forskning blant studentene, og bruke den aktivt i undervisningen Metodeundervisning skal være sentralt i undervisningsmodellen for å bedre anvendelsen av forskning. Forskning som gjøres på HiST må være lett tilgjengelig for studentene. Legge til rette for innovasjon og entreprenørskap for høgskolens studenter, uansett studie. Internasjonalisering Norge blir stadig med internasjonalisert, både i privat og offentlig sektor, og som Norges nest største høgskole er det viktig at vi setter fokus på dette. Studenter ved HiST vil møte et arbeidsmarked som krever kompetanse innen både språk og flerkulturell forståelse. For å møte dette behovet må HiST gi sine studenter gode muligheter for opphold i utlandet, som i tillegg til å gi et faglig sterkt utbytte er verdi- og holdningsskapende. Også innveksling til vår egen høgskole vil bidra til dette, og samtidig vil moduler og emner på engelsk forberede våre studenter på hva som møter dem i arbeidslivet. Hvordan: - Gode og langsiktige utvekslingsavtaler på alle avdelinger - En god og tilrettelagt søknadsprosess - Kontinuerlig evaluering av prosess, avtale og studentopphold - Tydelige krav til HiST, samarbeidspartner og studenter - Høgskolen skal tilby engelskspråklige emner og moduler der det er hensiktsmessig. Læringsmiljø Et godt læringsmiljø er en forutsetning for å kunne studere. En høgskole skal være tilgjengelig for alle. HiST har utfordringer med undervisningsforhold som er preget av midlertidige løsninger. HiST må sikre at de midlertidige løsningene er så universelle som mulig for å unngå at enkelte studentgrupper stigmatiseres av de midlertidige løsningene.

30 Saksbeh: STG/MBJ Dato: Vår ref: Utdanningene på HiST er preget av mye praksis og ferdighetsundervisning. Studentene trenger fasiliteter som er tilrettelagt for slike undervisningsforhold. HiST må sikre at studentene har et godt psykososialt læringsmiljø når en studerer ved høgskolen. Derfor må det tilrettelegges for at studentene trives, både med sine fysiske omgivelser og det psykososiale læringsmiljøet. Hvordan: - Være pådrivere for universell utforming av alle campus. - Synliggjøre behovet studentene har for å få et tilfredsstillende fysisk og psykososialt læringsmiljø. Undervisning og eksamen Undervisningen er kanalen mellom HiST og studentene for utveksling av kunnskap. Det er essensielt at høgskolen kontinuerlig jobber for å forbedre og videreutvikle sine evner til å overføre kunnskap til studentene på en tilfredsstillende måte. Å involvere studentene i større grad i egen studiehverdag kan bidra til å skape mer motiverte og engasjerte studenter. Det finnes heller ikke kun en måte å måle den samme kunnskapen. HiST må derfor bli flinkere til å ha flere alternativer for eksaminering, som vil fungere som universelle løsninger, for å unngå at studenter med behov for tilrettelegging blir stigmatisert. Det er større sannsynlighet for forskjellsbehandling ved individuell tilrettelegging, enn at høgskolen er klare med flere alternativer for eksamineringen. Hvordan: - Studentaktiv undervisning - Tverrfaglige prosjektoppgaver - Oppstart av digital eksamen - Økt fokus på pedagogisk kompetanse - Evaluering av hele eller større deler av studieforløpet - Flere eksamineringsformer Praksisstudier For mange studieprogram på HiST utgjør praksis ikke bare en viktig del av kunnskapsutviklingen, men er også en betydelig del av avlagte studiepoeng. Det er her studentene har mulighet for å få opplæring i de praktiske ferdighetene som kreves innenfor sitt yrke, og få et innblikk i hva som venter dem i arbeidslivet. Det er essensielt at studenter møter trygge og faglig sterke veiledere, med rett kompetanse i praksisfeltet. Studenter med verv der tilstedeværelse i Trondheim er av betydning for vervet skal få mulighet til å søke om særplass i praksis. Dette er mulig for enkelte verv allerede, men det bør også være mulig med en behovsprøvdsøknad til studenter som sitter i verv som er lovpålagt. Høgskolen må ha studenter i verv og praksis skal ikke være en hindring for at den best kvalifiserte studenten kan ta vervet. Hvordan: - Gjennomføre kampanje sammen med studentparlamentene ved HiOA og HiB - Praksisreglement, inkludert økonomistøtte

31 Saksbeh: STG/MBJ Dato: Vår ref: Sette fokus på studentenes rettigheter og plikter - Det må prioriteres å gi økt veilederkompetanse i feltet - Mulighet for behovsprøvd særplass i praksis for studenter med verv. Campus For å kunne være heltidsstudent har man et behov for et studiested som tilrettelegger for dette. Det ble i 2013 gitt bevilgninger til teknologibygget som etter planen vil stå klar til semesterstart i januar 2017, men tiden fram til dette vil preges av midlertidige løsninger og plassmangel. Avdeling for Helse og Sosial er planlagt flyttet til Fischebygget og for å få realisert det, trengs det tilskudd fra Kunnskapsdepartementet. blir dermed en viktig pådriver for å få dette bygget realisert. Høgskolen må legge til rette for at midlertidige løsninger og plassmangel på ulike campus ikke går ut over studiekvaliteten, og at studentene har tilgang på de arealer de trenger. Hvordan: - Være synlige, deltagende og ivareta studentenes interesser i beslutningsprosesser - Bruke studentene som premissleverandør for fremtidens campus - Jobbe for at midlertidige løsninger ikke går på bekostning av studiekvalitet Idrett I fire år har satt idrett som øverste budsjettprioritering. Idrett er til daglig en velferdstingssak, men i år er det nødvendig at samarbeider tett med VT og STi for å vise hvor samstemt studentstemmen er om studentidretten i Trondheim. SiT har prosjektert et nytt idrettsbygg på Prinsentomta, som passer veldig godt med HiST sitt krav om HiST-nært idrettsbygg. SiT og HiST har inngått en intensjonsavtale, men for at prosjektet skal gjennomføres er det nødvendig å få med alle aktørene i prosessen. Dette idrettsbygget er planlagt brukt til undervisning på HiST, som gjør at HiST har mulighet til å bidra til driften av bygget, som kan bidra til å likestille idrettskontigenten til HiST-studenten med NTNUstudenten. Hvordan: - Arbeide for at HiST bidrar økonomisk til studentidretten - Påvirke kommunen ved å vise den sterke og samstemte studentstemmen. Organisering av Her fremheves punkter som anses for viktige for en god organisering av SP det kommende året. Valg og profilering er to områder som går tett sammen og som fortsatt bør prioriteres. Her har SP fortsatt mye potensiale å gå på. HiST-studentene skal vite hvem vi er og hva vi gjør. Samarbeid med relevante aktører er viktig for SP, blant annet er studentutvalgene ved hver avdeling er en samarbeidspartner man kan styrke samarbeidet med, gjennom SLUM, men også å være tilstede på deres møter.

32 Saksbeh: STG/MBJ Dato: Vår ref: Saksbehandlers innstilling Arbeidsutvalget vedtar forslag til Måldokument med de endringer som kommer frem under møtet.

33 STG/MBJ Dato: Vår ref: MÅLDOKUMENT Måldokumentet består av en politisk og organisatorisk del, og beskriver overordnet s (SP) viktigste prioriteringsområder for perioden til POLITISKE PRIORITERINGER FoU og innovasjon skal jobbe for at studentene på HiST har mulighet til å delta i relevante forskningsprosjekt som gjennomføres ved høgskolen. Studentene skal også få nødvendig undervisning om hvordan man anvender forskning i studiet. Vi skal jobbe for at faglig relevant forskning brukes gjennom hele studiet, og at høgskolens egen forskning skal være lett tilgjengelig for studentene gjennom Open Access-løsninger. Alle studenter skal også få en introduksjon i innovasjonsmuligheter på studiet, og vi skal jobbe for at studentenes immaterielle rettigheter er ivaretatt. Internasjonalisering skal jobbe for et gjennomgående fokus på internasjonalisering på alle nivå ved HiST. Vi skal jobbe for at det skal etableres gode og langsiktige utvekslingsavtaler som sikrer alle studenter ved HiST mulighet til å ta deler av sin utdanning i utlandet. Utvekslingsapparatet skal kontinuerlig kvalitetssikres, og studentenes evalueringer skal være en del av denne prosessen. Vi skal være en pådriver for at HiST skal tilby engelskspråklige emner og moduler der det er hensiktsmessig. Dette for å tilrettelegge tilbudet for internasjonale studenter, samt øke studentenes læringsutbytte. Læringsmiljø skal synliggjøre behovet for et læringsmiljø som både fysisk og psykososialt møter den standarden som undervisningen krever og muliggjør et sosialt og inkluderende studentliv. Vi skal være en pådriver for universell utforming ved alle campi for å minke behovet for individuell tilrettelegging og midlertidige løsninger, i størst mulig grad for å skape et inkluderende læringsmiljø. Undervisning og eksamen skal være en pådriver for at høgskolen tar i bruk fleksible, universelle og fremtidsrettede undervisningsmetoder. Vi skal jobbe for at undervisere har eller får den pedagogiske kompetansen som kreves og at foreleserne er tilpasningsdyktige med undervisningsform i møte med studentene.

34 STG/MBJ Dato: Vår ref: krever at HiST skal være ledende i moderniseringen av undervisningsformer og evalueringsformer i høyere utdanning. For å øke studentenes læringsutbytte skal vi være en pådriver for tverrfaglig samarbeid, både mellom studieprogram, avdelinger og de institusjoner som finnes i området. skal jobbe for innføring for full innføring av digital eksamen. Vi skal arbeide for at HiST i større grad tar i bruk alternative eksamensformer. skal jobbe for evalueringsformer som ivaretar hele studieforløpet og at ikke gjennomføring av eksamen er det eneste målet. Praksisstudier skal jobbe for at praksisreglementet ved høgskolen ivaretar studentene økonomisk og faglig. Praksisstudier skal likestilles ordinær teoretisk undervisning, ved å sikre at studentene får pedagogisk, tilrettelagt og profesjonell oppfølging fra høgskolens og praksisstedets side. Vi skal arbeide for at studenter i verv som krever tilstedeværelse i Trondheim i løpet av praksisperioden, høgskolen bør utarbeide rettningslinjer som gjør gir mulighet for skjønsutøvelse i bestemmelsen av særplass. Campus Vi vil jobbe for at nye permanente campusløsninger realiseres raskest mulig, og at de midlertidige løsningene som kreves i mellomtiden er av høy standard. Vi vil arbeide aktivt for samlokalisering av HiST. Idrett Vi vil arbeide for at det tredje idrettsbygget blir et HiST-nært tilbud. Nå er det prosjekterte «Prinsen-prosjektet» mest relevant og vil gi HiST mulighet til å drifte idrettsbygget og bruke det i undervisning. Om HiST drifter idrettsbygget vil dette utjevne idrettskontigenten hos SiT. Bruk av idrettsbygget i undervisning vil kunne heve kvaliteten på utdanningene, ved å gi mer variert undervisning. Kinosalene vil kunne gi mulighet for flere forelesningssaler slik det også er i dag. ORGANISERING AV STUDENTPARLAMENTET Organisasjonen skal arbeide og arrangere aktiviteter i henhold til våre gjeldende vedtekter, styringsdokumenter og samarbeidsavtaler.

35 STG/MBJ Dato: Vår ref: Møter og seminar - Studentparlament skal være fulltallig ved alle møter. - Det skal gjennomføres ett seminar i semesteret. Valg - Alle valg som SP velger eller innstiller til skal være reelle. - Valgoppslutningen ved Studentparlamentsvalget i november skal være høyere enn tidligere år. Profilering - Alle studenter ved HiST skal ha kjennskap til og vårt arbeid. - Ved å være mer aktive på studentparlamentets nettside. - Gjennom synlighet på campus, i sosiale medier og det offentlige rom skal vi gi studentmassen informasjon om vårt arbeid. - Bruke informasjonsskjermer på hver avdeling for aktuelle SP-nyheter jevnlig. Alternativt skal vi arbeide for å sette opp «dassavis» igjen. Samarbeid med relevante aktører - Studentutvalgene skal styrkes, og vi skal være tilstede ved alle deres møter for å skape en sterk og konstruktiv link. - SLUM skal følges opp i større grad og være åpent for flere styremedlemmer. - Være en ressurs for fadderuka QUAK! og opprettholde et godt samarbeid. - Opprettholde et politisk og faglig samarbeid med studentpolitiske organer i Trøndelag. - Bruke Norsk Studentorganisasjon aktivt som en ressurs for vårt politiske arbeid. - Rekruttere HiST-studenter inn i relevante verv lokalt og nasjonalt