IKT-plan for skole perioden

Transkript

1 IKT-plan for skole perioden

2 Innhold Innledning og bakgrunn... 4 Digital kompetanse... 4 Kunnskapsløftet. Læreplaner for fag Grunnlegende ferdigheter... 6 Kompetansemål... 6 Norsk... 6 Matematikk... 7 RLE... 8 Naturfag... 8 Engelsk... 9 Samfunnsfag... 9 Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Kroppsøving ELEVRÅDSARBEID FREMMEDSPRÅK

3 Fordypning norsk Fordypning engelsk Spesifikke ferdighetskrav i basisbruk av digitale verktøy Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn Trinn års trinn Drift og Infrastruktur ved grunnskolene i Ås Infrastruktur Linjekapasitet Kabling og trådløst nett IKT utstyr Annet IKT Programmer/Lisenser Drift og veiledning Brukere Informasjonssikkerhet PC fra hjelpemiddelsentralen Generell del

4 Mål og tiltak for Ås skolen Overordnende mål: Kompetanse krav til lærere i Ås skolen Vedlegg Informasjonsskriv til foresatte ang. IT hjelpemidler fra NAV, hjelpemiddelsentralen Innledning og bakgrunn Ås kommune har ikke hatt egen IKT-plan for skole siden planen for Planen skal danne grunnlaget for å samordne og utvikle IKT i Ås skolen. Målet med planen er å styrke og systematisere elevers og ansattes vektlegging av digital kompetanse og sikre gode digitale prosesser i skolehverdagen. KS har utarbeidet en strategi innenfor IKT-området, Ås kommune har brukt denne strategien som utgangspunkt for sin utforming av IKT strategi. For å realisere læreplaner og styrke kvaliteten i grunnopplæringen, må IKT-arbeidet på skolene være godt planlagt og basert på en helhetlig utvikling. Organisatorisk, pedagogisk og teknologisk utvikling må ses i sammenheng. På bakgrunn av dette har en derfor utarbeidet denne planen IKT-plan for skole. Målet er at denne planen skal rullere annethvert år og skal være med på å gi føringer til handlingsplan og IKT- strategiplan. Den vil også gi føringer i forbindelse med behovet for økonomiske resurser. Digital kompetanse Utviklingen innen digitale verktøy og kravene til digitale ferdigheter har de siste årene stilt større krav til gruppene i skolen. Bruk av digitale verktøy og behovet for digital kompetanse ble så tidlig som i 2003 vektlagt da Stortingsmelding nr. 30 ( ) ble vedtatt. Der stod det blant annet følgende: Meldingen fremhever det å kunne uttrykke seg muntlig, lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy 4

5 I Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen heter det blant annet og informasjonsteknologi må ha en plass i skolen som gjenspeiler den sentrale samfunnsmessige betydningen av IKT Regjeringen ønsker at kunnskapssamfunn hvor alle kan delta og hvor potensialet i informasjonsteknologien utnyttes til beste for fellesskapet. Opplæring i og bruk av IKT i skolen skal bidra til dette. Regjeringen har som må at det norske utdanningssystemet skal være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IT i undervisningen og læring. (Moderniseringsdepartementet 2005:9) Program for digital kompetanse er lansert av Utdannings og forskningsdepartementet. Programmet rettes mot hele utdanningssektoren og har som visjon digital kompetanse for alle. Her defineres digital kompetanse slik: Digital kompetanse er den kompetanse som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetanse som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. KS følger opp med sine mål i ekommune 2009 det digitale spranget: Alle elever i norsk skole bør ha gode muligheter til å tilegne seg den digitale kompetansen som er nødvendig for fullverdig deltakelse i framtidig samfunns- og arbeidsliv. Kunnskapsløftet, læreplan for det 13årige skoleløpet, ble innført høsten Målet i denne lærerplanen er at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktiv del i kunnskapssamfunnet. Det er utarbeidet kompetansemål og definert fem grunnleggende ferdigheter for hvert enkelt fag. Digital kompetanse er innført som en av disse fem ferdighetene: De grunnleggende ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Elevene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetninger for videre utvikling og læring. I forskriften Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem grunnleggende ferdighetene. Dette stiller krav til virksomhetenes evne til å anskaffe, planlegge, tilrettelegge og gjennomføre pedagogiske opplegg som inkluderer digitale verktøy. Planen inneholder mål og tiltak i tråd med statlige og kommunale planer og målsettinger. IKT og kunnskapsløftet (1. til 7. års trinn) Bruk av IKT som verktøy er ikke et eget fag i skolen, og bør heller ikke være det. Det skal brukes som verktøy i alle fag på lik linje med penn og papir, en basisferdighet. Allikevel vil det være nødvendig med noe opplæring i bruk av datamaskinen og annet perifert digitalt utstyr som verktøy. Tekstbehandling og presentasjonsverktøy, samt bruk av Internett, andre 5

6 kommunikasjons verktøy og sosiale medier som informasjonskanal må vektlegges i denne opplæringen. Bruk av IKT som verktøy har i Kunnskapsløftet blitt likestilt med de fire basisferdighetene og går inn som ferdighet nr. 5. De grunnleggende ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy Kunnskapsløftet. Læreplaner for fag. Læreplaner for fag angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for sluttvurderinger i faget. Grunnlegende ferdigheter I fagene er det beskrivelse av hvordan utvikling av grunnleggende ferdigheter i faget både skal bidra til utvikling av elevens og hvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av denne fagkompetansen. Kompetansemål Kompetansemålene i læreplanen for fag er formulert innenfor hvert hovedområde og er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10. års trinn i grunnskolen. Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. Det er i planen lagt inn grunnleggende ferdigheter, kompetansemål for de ulike fagene og det er laget spesifikke ferdighetskrav i basisbruk av digitale verktøy. Norsk Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Kompetansemål 2. års trinn i norsk: o Bruke datamaskinen til tekstskaping Kompetansemål 4. års trinn i norsk: o Foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy. Kompetansemål 7. års trinn i norsk: o Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster. 6

7 o Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte. o Forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett. o Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy. o Bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene. o Vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner. Kompetansemål 10. års trinn i norsk: o Bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid. o Bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder. o Bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster. Matematikk Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handler om å bruke slike verktøy til spill, utforsking, visualisering og publisering. Det handler om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelige hjelpemiddel, og være kritisk til kilder, analyser og resultater. I arbeid med teknologi og design og i praktisk bruk viser matematikk sin nytte som redskapsfag. Kompetansemål 4. års trinn i matematikk: o Plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og uten digitale verktøy. o Sammenligne størrelser ved hjelp av passende måleredskap og enkel beregning med og uten digitale hjelpemiddel Kompetansemål 7. års trinn i matematikk: o Bruke koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et koordinatsystem, på papiret og digitalt. o Presentere data i tabeller og diagram som er fremstilt digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere hvor nyttige de er, beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere enkle berekningar. o Utforske og beskrive strukturar og forandringar i enkle geometriske mønster og talmønster. o Analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor teknologi og daglegliv ved hjelp av geometriske omgrep. o Beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving. Kompetansemål 10. års trinn i matematikk: o Bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design. 7

8 o Analysere, også digitalt, eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke dei i samband med konstruksjonar og berekningar. o Gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise kjeldekritikk. o Ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, og presentere data med og utan digitale verktøy. o Lage, på papiret og digitalt, funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst. RLE Å kunne bruke digitale verktøy i RLE er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger. Kompetansemål 7. års trinn i RLE: o Beskrive kirkebygget og andre kristne gudshus og reflektere over deres betydning og bruk, og nytte digitale verktøy til å søke informasjon og lage presentasjoner [samme også for andre religioner]. Kompetansemål 10. års trinn i RLE: o Innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange kristne [samme også for andre religioner]. Naturfag Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstillinger. Kompetansemål 4. års trinn i naturfag: o Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. o Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem. Kompetansemål 7. års trinn i naturfag: o Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid. o Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy. 8

9 o Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. Kompetansemål 10. års trinn i naturfag: o Skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler. o Gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike. Engelsk Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av engelsk språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. Kompetansemål 4. års trinn i engelsk: o Bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst. Kompetansemål 7. års trinn i engelsk o Bruke digitale og andre hjelpemidler i egen språklæring o Bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster Kompetansemål 10. års trinn i engelsk: o Bruke ulike hjelpemidler kritisk og selvstendig o Bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig og kritisk måte o Skrive tekster med passende grunnstruktur og hensiktsmessig bruk av avsnitt o Kommunisere via digitale medier o Beskrive og tolke grafiske representasjoner av tall og andre data Samfunnsfag Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innbærer å søke etter informasjon, utforske nettsider, utøve kildekritikk og nettvett og velge ut relevant informasjon om faglige temaer. Digitale ferdigheter vil også si å være orientert om personvern og opphavsrett, kunne bruke og følge regler og normer som gjelder for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskaper innebærer å utarbeide, presentere og publisere egne og felles multimediale produkter, kommunisere og samarbeide med elever fra andre skoler og land. Kompetansemål 4. års trinn i samfunnsfag: o Presentere historiske emner ved hjelp av skrift, tegninger, bilde, film, modeller og digitale verktøy. 9

10 o Samle opplysninger fra globus, kart og digitale kilder og bruke dette til å samtale om steder, folk og språk. o Finne fram i trykte og digitale medium, sortere innholdet i kategorier og produsere materiale som kan publiseres. Kompetansemål 7. års trinn i samfunnsfag: o Lage visuelle framstillinger av to eller flere tidligere elvekulturer ved hjelp av digitale verktøy o Lese og bruke papirbaserte og digitale kart [ ] o Planlegge og presentere reiser til Europa og andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy. Kompetansemål 10. års trinn i samfunnsfag: o Drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i et historisk og nåtidig perspektiv med elever fra andre skoler ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy. o Lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og karttegn. o Gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt eige materiale. o Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovudtrekk i verda og samanlikne ulike land og regionar. Kunst og håndverk Å kunne bruke digitale verktøy i kunst og håndverk er viktig for å søke informasjon og for selv å produsere informasjon i tekst og bilder. Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video. I denne sammenheng inngår holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Multimedier inngår i presentasjon av egne og andres arbeid. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon. Kompetansemål 4. års trinn i kunst og håndverk: o Bruke enkle funksjoner i digitale bildebehandlingsprogram. o Planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av digitale verktøy og enkle håndverksteknikker. Kompetansemål 7. års trinn i kunst og håndverk: o Bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy. o Fotografere og manipulere bilder digitalt og reflektere over bruk av motiv og utsnitt. o Sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder. 10

11 Kompetansemål 10. års trinn i kunst og håndverk: o Bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram. o Tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler. o Vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill. o Dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner. o Beskrive ulike løsningsalternativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare. Musikk Å kunne bruke digitale verktøy i musikk dreier seg om utvikling av musikkteknologisk kompetanse knyttet både til lytting, musisering og komponering. I musikkfaget inngår blant annet bruk av opptaksutstyr og musikkprogram for å sette sammen og manipulere lyd til egne komposisjoner. I denne sammenheng inngår også kjennskap til kildekritikk og kunnskap om opphavsrett knyttet til slik bruk av musikk. Kompetansemål 7. års trinn i musikk: o Komponere og gjøre lydopptak ved hjelp av digitale verktøy. Kompetansemål 10. års trinn i musikk: o Bruke digitalt opptaksutstyr og musikkprogram til å manipulere lyd og sette sammen egne komposisjoner og gjøre rede for regler for opphavsrett knyttet til bruk av musikk. Mat og helse Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjør det mulig å søke etter informasjon, sammenligne og vurdere næringsinnhold og presentere faglig innhold. Kompetansemål 10. års trinn i mat og helse: o Bruke digitale verktøy til å vurdere energi- og næringsinnhald i mat og drikke, og gjere seg nytte av resultata når ein lagar mat. o Vurdere kosthaldsinformasjon og reklame i media. Kroppsøving Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving er viktig når man skal innhente informasjon for å planlegge aktiviteter, dokumentere og rapportere. Kompetansemål 10. års trinn i kroppsøving: o Planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening over ein periode, og nytte digitale reiskapar i arbeidet. 11

12 ELEVRÅDSARBEID Å kunne bruke digitale verktøy i elevrådsarbeid innebærer å utforske nettsteder, gjennomføre informasjonssøk, utøve kildekritikk og nettvett og velge relevant informasjon i faget. Bruk av digitale verktøy inkluderer digital presentasjon, publisering og kommunikasjon. FREMMEDSPRÅK Å kunne bruke digitale verktøy i fremmedspråk bidrar til å utvide læringsarenaen for faget og tilfører læringsprosessen verdifulle dimensjoner gjennom muligheter for møte med autentisk språk og anvendelse av språket i autentiske kommunikasjonssituasjoner. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i fremmedspråk. Kompetansemål 10. års trinn i fremmedspråk: o Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler. o Bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk. Fordypning norsk Å kunne bruke digitale verktøy i norsk fordypning er nødvendig for å mestre sammensatte tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og i redigering av tekster. I den sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bevisst bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan også støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Kompetansemål 10. års trinn i fordypning norsk: o Gjøre rede for språklige virkemidler i moderne kommunikasjonsformer og bruke disse i egen tekstproduksjon. o Utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon. o Formidle og kommentere medieoppslag fra selvvalgte medier og lage egne oppslag for ulike medier. o Utvikle og presentere sammensatte tekster med utgangspunkt i forfatterskap ved hjelp av digitale verktøy. o Sammenlikne og vurdere kritisk ulike norskspråklige kilder i forhold til innhold, opphavsrett og personvern. Fordypning engelsk Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk fordypning gir mulighet for autentisk bruk av språket og åpner for flere læringsarenaer for faget. Språkkompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy bidra til utvikling av språkkompetanse. Kildekritikk, opphavsrett og personvern er sentrale områder i digitale sammenhenger som også inngår i engelskfaget. 12

13 Kompetansemål 10. års trinn i fordypning engelsk: o Utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon. o Formidle medieoppslag fra selvvalgte engelskspråklige medier og lage egne oppslag. o Ta utgangspunkt i tekster som gjenspeiler kultur og samfunn i engelskspråklige land og bruke digitale verktøy til å produsere tekster som profilerer eget lokalsamfunn. o Sammenlikne nettsider med hensyn til informasjonsverdi og design. o Sammenligne og vurdere kritisk ulike engelskspråklige kilder i forhold til innhold, opphavsrett og personvern. Spesifikke ferdighetskrav i basisbruk av digitale verktøy Det er under arbeidet med utviklingen av planen laget en god del tasteveiledninger og oversikter over pedagogisk programvare/linker på internett. Disse følger ikke med planen men det er laget et eget område på It s learning og fellesområdet til skolene i Ås der en kan finne mye angående IKT i skolen. Dette er tenkt å skulle brukes som ressurssider for lærere i Ås skolen. Trinn 1 Skikk og bruk på datarommet. Leke med datamaskinen. Bruke pedagogiske programmer med veiledning. Innføring i touch. Lære om/bruke ledetastene. Bruke datamaskinen til å skrive bokstaver (tekstbehandling) Tegne i programmet Paint. Lære om brukernavn/passord. Logge inn med personlig passord. Bruke programmer på Internett med veiledning. Se oppdatert liste. Innføring i It s learning for foreldre og barn. Generelt for trinnet: For 1. klasse er hovedfokus på tilvenning. Bli vant med mus og tastatur og kunne dobbeltklikke på ikoner på skrivebordet for å starte programmer. Det viktigste er allikevel å la elevene bli trygge på IKT. Det kan være lurt for læreren å skrive ned elevens passord. Programmer 13

14 OpenOffice Writer, Paint, Språkstien, div nettsider, It s learning, DrillPro Touch eller Ti fingre, div pedagogiske programmer. Trinn 2 Skikk og bruk på datarommet. Kunne logge på skolens nettverk med brukernavn og passord (klassekonto). Innføring i touch. Følge touchprogrammets progresjon. Bruke pedagogiske programmer med veiledning. Skrive små tekster i Writer, med forskjellige skrifttyper og størrelse. Kunne starte og avslutte en maskin på korrekt måte. Kunne skrive ut disse tekstene. Ha en samtale om hva de har opplevd på Internett. Eksperimentere med former og farger i Paint. Enkel bruk av It s learning. Generelt for trinnet: Elevene skal lære at de har et område som er deres hvor de kan lagre dokumenter de har skrevet/tegnet. De skal øve på å bruke egne brukernavn og passord, og holde passordet hemmelig. De skal kunne skrive små tekster i en tekstbehandler, og de skal kunne skrive ut disse dokumentene. Mange i denne alderen kan mye om Internett, og det er derfor viktig allerede her å jobbe med gode holdninger til det som finnes på nettet og snakke om hva som er akseptabelt og ikke. Programmer Writer, Paint, Språkstien, div nettsider, It s learning, DrillPro Touch eller Ti fingre, diverse pedagogiske programmer. Trinn 3 Skikk og bruk på datarommet Bruke pedagogiske programmer med veiledning Lære enkel bruk av nettleser Finne bakgrunnsstoff på Internett. F.eks. søke seg fram til kart, bilder av kjente personer, etc. Utforske tegneprogram som for eksempel Paint Skrive små engelske tekster Bruke CD-rom til å spille av musikk 14

15 Innføring i touch. Følge touchprogrammets progresjon Enkel bruk av It s learning Generelt for trinnet: På dette trinnet legges det vekt på startinnføringen i selvstendig bruk av tekstbehandling (Writer) og bruk av pedagogiske programmer. Elevene skal bli trygge på bruken av de ulike programmene og de skal øve på å utforske forskjellige funksjoner og bli trygge på dem. Programmer Writer, Paint, (Språkstien), div nettsider (se nederst eller It s learning), DrillPro touch eller ti fingre, diverse pedagogiske programmer, bruke søkemotorer. Trinn 4 Skikk og bruk på datarommet. Skikk og bruk på Internett. => se hefte, linker og undersøkelse på It s learning. Logge på skolens server med eget brukernavn og passord. Bruke pedagogiske programmer selvstendig. Enkel formatering i Writer (midtstilling, skrifttyper, tabeller) => veiledningshefte. Bli bevisst på rutinene for bruk av IT-utstyr på skolen. Søke selvstendig etter informasjon på Internett => Se veiledningshefte Innføring i bruk/tømming av digitale kamera. Skrive og sende E-post på It s learning. Bruke regneark (Calc) til å sette opp enkle addisjons- og subtraksjonsstykker => se veiledningshefte. Lære å lage enkle presentasjoner i Impress. => se veiledningshefte. Øve på bruk av digitalt testprogram (Kartleggeren mai/juni). Øve på eksempeloppgaver til nasjonale prøver. Generelt for trinnet: Fra og med 4. trinn skal elevene bli vant med at digitale verktøy brukes som et naturlig hjelpemiddel til å løse arbeidsoppgaver. Alle skal bruke eget brukernavn og passord. På 5. trinn er en del av de nasjonale prøvene digitale. Det kan være en fordel å ha prøvd å løse oppgaver digitalt før 5.trinn. Programmer Writer, Calc, Impress, Paint, (Språkstien), diverse nettsider (se nederst eller It s learning), DrillPro touch eller ti fingre, diverse pedagogiske programmer, bruke søkemotorer. 15

16 Trinn 5 Skikk og bruk på datarommet. Skikk og bruk på Internett. Bruke pedagogiske programmer selvstendig. Utvide sine kunnskaper om å lage presentasjoner i Impress. Utvide sine kunnskaper om tekstbehandling (Writer). Stavekontroll, topp-/bunntekst etc. Søke opp relevant informasjon på Internett. Ordne innsamlede data i egnet dokument i rekkefølge. Laste ned bilder og tekst (inn i Writer) fra Internett. Opparbeide seg en kritisk sans til informasjon som finnes på Internett. Bruk av digitalt testprogram (Kartleggeren høst og vår). Øve på eksempeloppgaver til nasjonale prøver og gjennomføre nasjonale prøver. Lære enkel filbehandling. Kopiere/slette/flytte filer, opprette mapper, rydde i egne filer. Lære å laste opp filer til fellesområdet for elever på It s learning. Generelt for trinnet: Fra og med 5. trinn skal elevene være vant med å presentere sine arbeider digitalt. Lage enkle presentasjoner med bilde og tekst, og kunne vise dette til klassen via projektor eller på skjerm. De skal kunne jobbe med en søkemotor, og de bør kunne se etter om informasjonen er god. De bør kunne bruke PC en som et godt hjelpemiddel til læringen. Trinn 6 Bruke pedagogiske programmer selvstendig. Innføring i enkel bildebehandling. Endre størrelse. Beskjære. (Paint eller lignende). Bruke It s learning til læring. Bli vant med å løse oppgaver gitt av lærer i It s learning (Digitale Prøver). Bruk av digitalt testprogram (Kartleggeren høst og vår). Utvide bruken av Office programmene (Open Office). Jobbe videre med å finne relevant informasjon på Internett. Generelt for trinnet: På dette trinnet utvider vi spisskompetansen til elevene på noen områder. Trinn 7 Bruke pedagogiske programmer selvstendig. Desktop Publishing. Lære å lage brosjyrer, aviser, etc. i Publisher/Writer. Lage interaktive presentasjoner i Impress eller lignende som kan lagres og vises i HTML-format (Web). Lære enkel videoredigering. 16

17 Bruke data til å lage digital musikk. Lage stoff til skolens/klassens hjemmeside. Bruk av digitalt testprogram (Kartleggeren høst og vår). Datakunnskap: Ulike filtyper, filstørrelser og lagringskapasitet. Generelt for trinnet: På dette trinnet skal basisferdighetene være tilstede hos elevene. De skal bruke digitale verktøy som en naturlig del av hverdagen og skal gis tid og mulighet til og utforske mer avansert bruk av mediet. Trinn 8 Skikk og bruk på Internett. Riktig bruk av PC-utstyr. Bruke It s learning aktivt i læringsarbeidet. (Innleveringer, prøver, lagring, etc). Kunne gjennomføre oppdatering av programmer. (Eksempel: Internet Explorer). Tekstproduksjon Kunne sette inn topptekst og bunntekst, med og uten autotekst. Kjenne til mappe- og filstrukturen på skolen. Kunne lage en egen ryddig filstruktur. Kjenne til innhold i begrepene kildekritikk, opphavsrett og personvern. Vite hvordan man skriver kildehenvisning og referanser. Kunne legge til litteraturliste. Kunne lage presentasjoner med bruk av tekst, lyd, bilder. Tallbehandling Kunne benytte passende diagram ved forskjellig tallmateriale. Kunne tilpasse diagrammer. Utveksle data mellom programmer (eks. data fra regneark inn i tekstbehandler). Kunne sette inn tabeller og diagrammer i presentasjonsverktøy. Kunne filtrere ut data fra et celleområde i et regneark. Kunne bruke funksjoner i et regneark til mer avanserte utregninger. Kunne sette opp et budsjett i et regneark. (inntekter, faste og variable utgifter). Kunne ta formelutskrift av regneark. Kunne forskjellen på ulike utskriftsformat (liggende/ stående/ med og uten rutenett etc). Kunne sette inn koordinater og tegne grafer i et dynamisk geometriprogram (Geogebra). 17

18 Trinn 9 Skikk og bruk på Internett. Riktig bruk av PC-utstyr. Bruke It s learning aktivt i læringsarbeidet. (Innleveringer/prøver/prosjekt). Tekstproduksjon Kunne bruke stavekontroll til bruk i nynorske tekster. Kjenne til de forskjellige visningene i tekstbehandler og presentasjonsverktøy. Kunne utvikle en reklame for et produkt i selvvalgt program og ved bruk av digitale hjelpemidler. Kunne vurdere nettsider ut i fra sjanger og etiske kriterier. Tallbehandling Kunne bruke funksjoner i et regneark til mer avanserte utregninger. Bruk av funksjoner som gjennomsnitt/summer/hvis. Kunne sette opp et budsjett i et regneark (prosentregning dynamisk bruk). Kunne bruke programmer for beregning av energi- og næringsinnhold i mat og drikke. Kunne søke etter informasjon om norsk/global økonomi på Internett. Kunne finne informasjon om energiinnhold og næringsinnhold i mat på aktuelle nettsteder. Bruke Geogebra aktivt ved løsning av matematikkoppgaver. (speiling/rotasjon/funksjoner). Trinn 10 Skikk og bruk på Internett. Riktig bruk av PC-utstyr. Bruke It s learning aktivt i læringsarbeidet (innleveringer/ prøver/ prosjekter). Tekstproduksjon Kunne lage presentasjoner med animasjon. Kunne utvikle og bruke egne stiler. Kunne generere en innholdsfortegnelse. Kunne lage egne maler i en tekstbehandler. Kunne benytte seg av blogg. Tallbehandling Kunne søke i en database. 18

19 Kunnet trekke ut data fra en database. Kunne bruke et statistikkprogram for å planlegge, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglige undersøkelser. Kunne vurdere statistisk materiale Bruke Geogebra aktivt ved løsning av matematikkoppgaver. (Løsning av likninger med to ukjente) års trinn. Digitalt bilde ( års trinn) Kunne bruke et digitalt videokamera. Kunne overføre video fra kamera til PC. Kunne redigere video ved hjelp av et videoredigeringsprogram. Kunne presentere eget arbeid i multimedia presentasjoner (tekst, lyd, bilder, animasjon, video, interaktivitet). Kunne vurdere ulike budskap, etiske problemstillinger og visuell kvalitet i reklame, film, nettsteder og dataspill. Kunne bruke et simuleringsprogram for å beskrive planetenes bevegelser over himmelen. Kunne bruke teknikker for 3D-visualiseringer. Kunne bruke en romplanlegger på Internett (for eksempel Ikea kjøkkenplanlegger) til å finne ulike løsingsalternativer i design av et produkt. Kunne bruke GPS. Digital lyd ( års trinn) Kunne behandle lyd i et lydbehandlingsprogram (eks. Audacity) Kunne regler om opphavsrett knyttet til bruk av musikk. Kunne hente lydfiler fra Internett. Kunne komprimere lydfiler. Kunne konvertere en lydfiltype til en annen. Datakunnskap, informasjon og kommunikasjon ( års trinn) Kunne drøfte emner via digitalt diskusjonsforum, Chat, blogg og et verktøy for samskriving (for eksempel wiki). Kunne gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter (nettvett/misbruk på nett) Kunne føre digital logg ved forsøk og feltarbeid. Presentere rapporter ved hjelp av digitale hjelpemidler. Kunne gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike. 19

20 Kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte. Kunne kommunisere via digitale medier på engelsk. Kunne lese, bruke og tolke digitale kart. Kunne søke etter og velge ut kilder. Kunne vurdere kilder kritisk og vise hvordan ulike kilder kan fremstille en historie ulikt. Kunne drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i et historisk og nåtidig perspektiv med elever fra andre skoler ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy. Kunne bruke digitale kanaler for utøving av demokrati. Kjenne til teknologisk utstyr som brukes i utforsking av verdensrommet. Kjenne til hvordan mennesker nyttegjør seg av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land i verden. Kjenne til teknologiens betydning for den industrielle revolusjon en og videre utvikling av næringslivet. Kunne vurdere hvilke digitale ferdigheter som trengs for å starte og drive en bedrift. Kjenne til forskjellig type husholdningsteknologi. Kunne lese og bruke digitale kart (eks. Google Earth). Vite hvordan en PC kan beskyttes mot hacker - eller crackerangrep. Drift og Infrastruktur ved grunnskolene i Ås. Utstyrs og infrastruktur er kritiske faktorer i forhold til å virkeliggjøre intensjonene i Kunnskapsløftet mht. den femte basisferdigheten (å kunne bruke digitale verktøy). Skal en virkeliggjøre den digitale skole, må nødvendig digitalt utstyr og verktøy være på plass. Målet for Ås kolen bør være: bruk av IKT i det daglige læringsarbeidet skal være mest mulig sømløst, fleksibelt, sikkert og lett tilgjengelig som en spisset blyant, som kladdeboken og tavlen. ( ITU 2005: 41) Bruken av IKT i skolen har økt vesentlig de seneste årene. Dette betyr flere datamaskiner med ulike oppsett og bruker tilpassninger. Bruksområdet for skole er vidt, trolig det største innenfor kommunen. I tillegg er skolen også storforbruker av båndbredde. Erfaringene fra de senere årene at driftsbehovet er sterkt økende etter at en fikk flere maskiner og spesielt bærbare maskiner. Det er også en utfordring å utnytte de programmene som er kjøpt inn og tenke smart med tanke på å redusere lisenskostnadene, med tanke på bruk av fri programvare etc. Det ligger også drifts- og kompetanseutfordringer i å ta i bruke fri programvare. I forbindelse med bygging og rehabilitering av skolebygg har det vært lagt vekt på elektronisk infrastruktur. Men det er også gjort mye etterkabling i skolebyggene i Ås kommune. KS er klare på at det er viktig at kommunene har gode rutiner for kostnadseffektiv 20

21 og stabil drift av IKT- systemene. I Ås kommune har det vært IT-avdelingen som har stått for all teknisk drift ut mot skolene. Skole har vært prioritert på lik linje med andre enheter i kommunen, erfaringene er at det går mye tid til drift av skolene. Skolene driftes fra kommunen sitt driftsenter, der kommunen har et server-rom hvor alle servere og sentrale nettverkskomponenter er plassert. Status på drift av Grunnskolene i Ås kommune våren 2010 Størrelsen på Ås skolen per feb Skoleleder: 9 Antall lære: 226 Antall assistenter: 20 årsverk Antall elver: 2126 Antall PC for lærere: Antall PC for elever: 226 en PC pr lærer 1176 som gir 1,8 elever pr PC. Infrastruktur. Linjekapasitet Alle skolene er koblet til kommunens driftssenter via fiber. Det betyr at en har god kapasitet på kommunikasjonen mellom skolene og kommunen sitt driftssenter. I løpet av våren 2010 etablerer kommunen egen løsning for sikkerhet i mot internett. I den forbindelse vil kommunen sin internettaksess økes vesentlig for skolene. Det har i perioder vært utfordringer med kapasiteten på internett for elever og lærere. Kabling og trådløst nett. I forbindelse med ny bygg og rehabilitering av skolene i Ås har en fått til en tilfredsstillende kabling av lokalene. Det er behov for rekabling av administrasjonsbygget på Kroer skole. Dette har vært utsatt i påvente av avklaringer i forhold til hvordan lokalet skal disponeres. I forbindelse med økningen i antall arbeidsstasjoner i klasserommene har en visse utfordringer i forhold til kapasiteten på strømnettet, dette gjelder flere skoler. Det er blitt bygget ut trådløse soner på alle skolene, bortsett fra Sjøskogen skole. Sjøskogen skole har trådløst tilknyttet sin tralle løsning for bærbare PC'er. De andre skolene har fått helt eller delvis utbygd trådløst på skolene. Utbyggingen her vil skje i takt med at en tar i bruk trådløst utstyr på skolene. 21

22 All drift av nettverksutstyr driftes fra rådhuset. Sentrale routere og kontrollere for nettverket står på rådhuset og brukes sammen med resten av kommunen. IKT-utstyr. Alle servere som skal benyttes står i kommunens driftssenter i Rådhuset. Det er bygd opp egen serverfarm for skole her. Dette med terminalservere, filservere, applikasjonsservere, print, databaser osv. Alle lærere har egen arbeidsstasjon på sin arbeidsplass. Dette er såkalt tynn klient med LCD skjerm. Disse benytter i dag Windows 2008, med Office Elevene benytter en blanding av tynne klienter, stasjonære PC er og bærbare PC er. Her er det over tid prøvd ut ulike løsninger som kan være med på å gi skolene det utstyret som de trenger for å gjennomføre IKT i skolen. En har slitt med stor slitasje på utstyret, oppstartstid på PC'ene, tilgjengelighet osv., spesielt på ungdomsskolene. I løpet av vinteren/våren 2010 tester en ut at alle 8. klassinger hatt tilgang til en PC hver i klasserommet. Klasserommene er da utstyrt med eget ladeskap hvor elevene oppevarer PC'ene når de ikke brukes. PC'ene er satt opp som tynne klienter, dette med tanke på at det skal gå raskt å logge seg inn. En har valgt en Linux-løsning som operativsystem for disse PC' ene. En forsøker dette utover våren 2010, planene er å innføre dette for alle elever på ungdomsskolene. Både skolene og IKT-avdelingen bruker mye tid på å avikle elektronisk tentamen og eksamen. Dette stiller store krav til maskinparken, serverpark, infrastruktur og sikkerhet. Ved en løsning med bærbar PC til alle elevene i ungdomsskolen, vil en lette arbeide rundt avviklingen av elektroniske prøver. Det vil gi skolene større frihet til å gjennomføre elektroniske prøver når det måtte være behov for dette. Utfrodringene er drift av klientene rundt på skolene. Med totalt 1480 klienter som skal vedlikeholdes og virke til en hver tid, dette er tidkrevende. En ser også at bruken av klienter er mye hardere en hva tilfellet er i resten av kommunen. En prøver så langt som mulig at alle klienter settes opp som tynne klienter. Dette for å redusere behovet for vedlikehold av klienter på skolene. Men det vil alltid være behov for maskiner som kan brukes som fullverdige PC er pga. multimedia. Denne planen legger opp til en standard på 3 elever pr. PC på barnetrinnet og 1 PC pr elev på ungdomstrinnet. Det finnes ingen nasjonal standard for maskintetthet, men like viktig er at det utstyret som står i skolen er i en slik tilstand at det virker. Derfor blir det viktig å ha en systematisk utskiftningstakt på utstyret som står i skolen. Dette betyr at de årlige kostnadene må regnes som en del av kommunens normale driftskostnader. Annet IKT Det er kjøpt inn totalt 50 elektroniske tavler i skolen. Dette sammen med at man i mange klasserom har monter projektor i klasserommet, gjør at skolene skal kunne bruke data i 22

23 presentasjoner og i undervisningen. Erfaringene er at jo mer som er ferdig montert i klasserommet, jo større er bruken. I forbindelse med alle tavler og fastmonterte projektorer er det koblet opp PC'er og lydanlegg. Dette gjør at lærere og elever kan logge seg på for å bruke de ulike verktøyene for å presentere. Det er også mulighet for avspilling av CD/DVD osv. Skolene har også kjøpt inn en god del digitale kamera/videokamera osv. som skal kobles opp i mot PC'er for bilderedigering osv. Alt dette tileggsutstyret skaper mye ekstra arbeid for skolen og IT-avdelingen på grunn av manglende kompetanse. Programmer/Lisenser Kommunen har brukt mye Microsoft på skole som standardapplikasjoner. En har nå tatt et valg på at alle elever skal benytte Open Office som kontorstøtteprogram. Alle elever vil i løpet av høsten 2010 benytte Open Office. Dette vil spare kommunen for ca kr i lisenskostnader, ved ikke å oppgradere elevene til Office 2007/2010. Den årlige besparelsen vil ligge på ca til Skolene har valgt at lærerne skal benytte MS Office. Her er det oppgradert til 2007 våren Besparelsen for overgang til Open Office for lærere vil være i størrelses orden pr år, men en vil få en del økte driftsutgifter ved å skulle sette opp nytt mailsystem til lærerne osv. Når det gjelder OS på PC'er så tester en nå ut en variant av Linux, dette på bakgrunn av lettere drift og reduserte lisenskostnader. En har ikke evaluert erfaringene av dette enda, slik at valg av løsning vil ikke skje før på høsten Kommunen har felles innkjøp av pedagogisk programvare. Dette gjøres i et tett samarbeid mellom skolene og IT-avd. Dette for å sikre at den programvare en kjøper inn vil kunne benyttes i kommunen sitt driftsmiljø. All programvare blir kjøpt inn med kommunelisens. (det kan være noe differanse mellom barne- og ungdomsskolene). Læringsressurser. Alle skolene i Ås kommune benytter It s learning som læringsplattform. Elever og lærere er brukere av denne. Den enkelte IKT-kontakt på skolene er systemansvarlig for den enkelte skole. Det er ingen felles ansvarlig for alle skolene i kommunen, dette er et sterkt savn. Det er behov for en som kan koordinere arbeide med bruken og utviklingen av It s learning. Drift og veiledning. IT-avd. står for all drift av det tekniske utstyret på skolene, men enda faller det en del oppgaver på skolene. Det er en IKT-kontakt på hver skole. Disse har fra 1-6 timer for å utføre oppgavene. De skal i hovedsak være pådrivere for å ta i bruk IKT i undervisningen, men blir ofte bundet opp i små tekniske spørsmål. De er også bindeleddet mellom skolen og IT-avd. Det er for mange lærere som fortsatt ikke har noe eierforhold til IKT-utstyret som er plassert ut i undervisningsrommene. Dette medfører at det blir stående utstyr i undervisningsrommene 23

24 som ikke virker, da feilene ikke blir meldt inn. Det må være den enkelte lærer sitt ansvar å melde inn feil, IKT- kontaktene har ikke tidsresurs til å sjekke om alt virker til enhver tid. Det er et behov for at overordnet arbeid med IKT plasseres i organisasjonen. Dette for å få være pådriver for den videre utviklingen, dette kan ikke være IT- avd. sitt ansvar. IT-avd. drifter skole med de samme resursene som til resten av kommunen. Med en økning på antall maskiner fra 250 i 2003 til 1480 i 2010 er dette en 5-dobling av antall maskiner som skal driftes i skolen. IT-avd. er i samme periode utvidet med 1 årsverk. Dette sammen med en dobling av antall maskiner for de andre etatene. Dette gjør at en må se etter effektive driftsløsninger sammen med prioriteringer for hvilke oppgaver som er viktigst. Videre utvidelse og økende bruk vil på sikt medføre at IT-avd. har behov for større resurser for å holde samme standard som i dag. Brukere Alle elever og lærere, totalt 2350 er registrert i AD (Active Directory) og har eget brukernavn. Bruker administrasjonen for 2350 er et tidkrevende arbeid slik det er i dag. Gjennom den nasjonale satsningen på FEIDE(en nasjonal identitetsforvaltning for utdanningssektoren) vil en ta i bruk systemer internt i kommunen som vil forenkle brukeradministrasjonen. I forbindelse med dette prosjektet ser en da på en felles identitetshåndtering for hele Ås kommune. Løsningen som settes opp skal også kunne gjenbrukes for andre ansatte i kommunen. Men prosjektfase en gjelder elever og lærere. Dette vil være med på å effektivisere dette arbeidet både for skolene og IT-avd. PC fra hjelpmiddelsentralen I de senere år har antall elever som har fått innvilget bærbar PC fra hjelpemiddelsentralen økt. I dager er det ca. 70 elever med personlig PC i Ås skolen. Dette gir utfordringer både i forhold til drift og opplæring i bruken. Det er foreldrene som står for innkjøp av disse PC' ene, dette betyr mange forskjellige PC er. En har derfor utarbeidet en plan/retningslinje når en får innvilget bærbar PC. Denne er som eget vedlegg til planen. Informasjonssikkerhet. I forbindelse med arbeidet med denne planen og innføring av FEIDE i Ås kommune er det blitt utarbeidet et felles IKT- reglement for elevene i Ås skolen. Dette er minste fellesreglement, skolene kan så ha tilegg til dette felles reglementet. Dette reglementet vil inngå som en del av Ås kommune sin informasjonssikkerhetsplan. Arbeide med sikkerheten er 20 % teknologi og 80 % holdninger, slik at skolen har et stort ansvar i undervisningen i forhold til å utøve kildekritikk, nettvett og lære om personvern og opphavsrett. Her finnes det flere steder der en kan finne mange gode tips i forhold til opplæringen. På følgende fire steder finnes det mange tips: Barnevakten er en organisasjon som gir råd om barn og medier. På finnes ulike ressurser om temaet. 24

25 Datatilsynet, Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet har satt personvern på timeplanen. I slutten av jan lanserte de undervisningsopplegget det er DU som bestemmer.. tanker og fakta om personvern På nettstedet er det utfyllende informasjon, linker og nedlastbasert materiell. Lov og vett er et temaområde på skolenettet. Det tar for seg personvern, opphavsrett, og nettvett. Websidene er ganske statiske og er tenkt brukt som oppslag for dem som jobber i skolen. Trygg bruk er et prosjekt under medietilsynet. Formålet er å øke kunnskapen om trygg bruk av digitale medier for barn og unge. Her finnes informasjons og undervisningsressurser for alle. For alle ansatte i skolen følges Ås kommunes retningslinjer for bruk av IKT. Det er utarbeidet en inforasjonssikkerhetsplan for alle ansatte i Ås kommune. Det er videre utarbeidet egnene retningslinjer for bruk av informasjonsteknologi, bruk av e-post og publisering på nett. PC fra hjelpemiddelsentralen Generell del Målsettingen med at elever innvilges PC er at den skal være til hjelp i det daglige arbeidet. Det er viktig at spørsmål rundt behov for PC meldes på et tidlig alderstrinn slik at eleven og de foresatte kan forberede seg best mulig på hverdagssituasjonen for eleven. Eleven og foresatte kan da jobbe seg frem mot et visst ferdighetsnivå for å møte de utfordringer som venter i ungdomsskolen med større faglige utfordringer. Hvilket nivå man starter på avhenger av eleven. I arbeidet mot dette målet er det viktig å avklare noen ansvarsområder: - Innvilget PC skal være personlig for eleven og kun benyttes til skolerelaterte formål. - Skolen har ansvar for den daglige supporten. - Skolen tar ansvaret for opplæringen av eleven. - PPS har evt. ansvar for opplæring av lærere i spesielle, anbefalte programmer. - Skolen samarbeider med PPS angående å finne frem til riktig programvare for elever med spesielle behov. - PPS utarbeider egen oversikt over programvare som egner seg for barn med spesielle behov. - PPS/skole sørger for at det blir bestilt riktig programvare på PC ene til elevene. - IT hjelper til med installasjon av Open Office, antivirus, mulighet for å logge på skolenettet, annen pedagogisk programvare og sørger for mulighet for utskrift på skolen. 25

26 Det daglige arbeidet med eleven vil avdekke hvilke behov som eksisterer. Denne delen av kommunens IT-plan er ment som tillegg og konkretisering for de elever som skal kunne benytte PC i det daglige arbeidet, og vil bygge opp en plattform for bruk av PC til skolebruk. Det er laget egen plan for opplæring og tips til hvordan opplæringen kan gjennomføres. Denne finnes på It s learning og på Ås kommune sitt skolenett. 26

27 Mål og tiltak for Ås skolen Overordnende mål: Arbeidet med utvikling av elevenes digitale kompetanse er bygd inn i og er en del av skolens lokale fagplaner. Alle grunnskoleelevene i Ås kommune er gitt gode muligheter til å tilegne seg den digitale kompetansen som er en forutsetning for livslang læring og deltakelse i det digitale samfunnet. Det legges til rette for en skolekultur hvor elevene bruker IKT fortrolig og innovativt i læringsarbeidet og som gir økt læringsutbytte. Skolen jobber systematisk med informasjonssikkerhet, personvern, og nettvett med ansatte, elever og foreldre. Skolenes infrastruktur har tilstrekkelig kapasitet og all drift utføres av IT-avdelingen. Det er vurdert om dagens drifts resurs er tilstrekkelig og det er satt av 100 % stilling som sentral IKT-ressurs i forhold til LMS og pådriver for bruk av IKT i skolen. Ås kommune er FEIDE-godkjent. Mål Konkretisering av mål Tiltak Ansvarlig Systematisk gjennomgan g av bruk av IKT. Rektor Rektor Gjennomgang av: Informasjonssikker het Personvern Nettvett Kildekritikk Etikk 27 Skolene gjennomgår informasjonssik kerhets planen med alle ansatte. Alle ansatte har undertegnet retningslinjene for bruk av informasjonssik kerhet og bruk av e-post Skolene har gjennomgang hver høst med elevene i forhold til Ås skolens IKTreglement. Alle skolene tar opp Nettvett på foreldremøte i Kontaktlærer Kontaktlærer

28 Skolens pedagogiske personal har tilstrekkelige IKT ferdigheter. Alle lærere har minimum IKT- ferdighet. Se IKT kompetanse for lærere. perioden. Rektor og IKTkontakt setter opp en kursplan for den enkelte skole, som sammen med PPS finner frem til felles kurs i kommunen. Lærerne tar også selv ansvar for egen digital utvikling og søker veiledning ved behov. Rektor Pedagogisk personal/re ktor/ikt kontakt Elevene har tilstrekelig IKT ferdigheter til å kunne bruke digitale verktøy i arbeidet med fagene. Annet personale ved skolen har relevant IKT- Ferdigheter Skolelederne har kompetanse på den digitale skolehverda gen. Alle elever får opplæring i grunnlegende IKT 28 Alle elever trener på touch metoden. Alle elever får opplæring i effektiv og ergonomisk god bruk av data. Det settes i gang opplæring med bakgrunn i kompetansekart leggingen som er gjennomført i kommunen. Alle skoleledere bruker It s learning i kommunikasjon en med lærere. Alle skoleledere bruker hjemmesidene aktivt i skole/hjem samarbeidet Rektor og lærerne Rektor Oppvekstog kultursjef og rektor. Praktisk Elevene på 8-10 Lærerne