Nr. 1, mars 2013 YGGDRASIL. Rebekkaloge nr. 37

Transkript

1 Nr. 1, mars 2013 YGGDRASIL Rebekkaloge nr. 37

2 Kjære søstre! Vinteren er en kunstner i seg selv, det kan dere se av dette bildet som er tatt 15. februar. Jeg gleder meg til noen dager fri og en tur opp på fjellet. Våren nærmer seg med stormskritt. Det er en herlig tid vi går i møte, dagene blir lysereog varmere, naturen våkner til liv etter en kald vinter og vi kan ta fram lettere klær. Det er godt å ha slike forventninger å se fram til. Denne terminen er allerede godt i gang, og vi har enda mange gode møter å se fram til. Det skal være gradspasseringer og både 40 og 50 års Veteranjuvel tildelinger, og er vi heldige så får vi nye søstre. Vi skal ha felles instruksjonsmøte med Gaia noe vi håper kan bli en fast ordning. Det er alltid hyggelig å kunne ha felles møte med vår "datter" og alle søstrene der. Vi skal ha nominasjon og valg av nye embedsmenn, noe som er viktig for logen. April vil stå i SOS-barnebyers tegn. Det er 3dje fase av landsaksjonen som skal gjennomføres i uken april. Jeg skal på første møte om dette i mars, og så skal det planlegges videre sammen med de andre logene på huset. Vi skal selge poser med solsikkefrø for å få inn den siste delen av penger for på kunne fullføre prosjektet om ny barneby i Malawi. Dette er en frivillig aksjon, men jeg håper at mange av dere har anledning og stiller opp som solsikkefrøselgere. Det er ikke lenge før påsken er her og jeg vil benytte anledningen til å ønske dere alle en god påske. Hilsen Marit, OM

3 JUBILANTER Vi gratulerer: April: Anne-Mari Foshaug Marit Huseby Grethe Svensen Astrid Elisabeth Hovda 75 år 70 år 65 år 75 år 1.april 23.april 25.april 30.april VETERANER I LOGE NR.37 VERDANDE TILDELING AV 40 ÅRS VETERANJUVEL Her ser vi to av våre ordenssøstre som har fulgt hverandre i mange år, Dagmar Becke (t.v.), som fyller 98 år i april 2013, sammen med Erna Thorstensen, som fylte 89 år i februar Erna Thorstensen ble tildelt 40 års VeJu 21.november På grunn av sykdom ble juvelen overrakt hjemme i nærvær av gode logesøstre.

4 TILDELING AV 25 ÅRS VETERANJUVEL Vår søster Aase Inger Liverød ble tildelt 25 års VeJu tirsdag 22.januar På bildet ser vi veteranen Aase Inger Liverød sammen med Storrepresentant Berit Hanssen som forestod utdelingen. Etter en fin og høytidelig seremoni i logesalen, gikk vi til et nydelig dekket bord i spisesalen. Etter veteranens ønske ble det servert helstekt indrefilet med soppsaus og stekte potetbåter. Overmester Marit Wike Hansen holdt tale for jubilanten 25 år i logen! Jubilanten selv holdt så tale og takket for alt både i logesalen og ved taffelet. Turid Bråvold takket for maten, litt spesielt for henne fordi hun og veteranen er i familie, og Turid har blitt godt ivaretatt av veteranen. Vår søster Grete Lie fikk tildelt sin 25 års VeJu hjemme hos seg selv torsdag 24. januar. På grunn av sykdom var hun dessverre forhindret fra å motta juvelen på logemøtet. Det var OM Marit Wike Hansen som tildelte juvelen og holdt en liten tale. Grete Lie holdt en vakker takketale hvor hun sa noen ord om sitt logeliv med mange fine opplevelser og gode minner. Vi gjengir noe av talen her: «Da jeg ble opptatt i logen, var 25 år langt frem, og jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve det. Men her er jeg. Aase (Liverød) og jeg ble tatt opp sammen og hadde begge min mor som fadder. Det var godt å være to om alt. Fellesskapet i nevnder var en fin tid, og det ble mange år med ulike verv. På den måten ble vi kjent med mange. Men nå må jeg innrømme at det tar lengre tid å huske alle navnene på de nye søstrene.

5 Fra et dansk logeblad har jeg fritt oversatt et dikt jeg vil dele med dere: Hva fikk du med? Ble vi bedre mennesker av vår ordens etikk og forstod vi gradenes skjønne symbolikk? Nådde det sjelen av smerte? Eller ble det kun en stemning vi fikk? Litt høytid, litt sang og god lyrikk som ikke fant veien til ditt hjerte? Men fant du høytiden selv for en stund og følte din avmakt for stillhet, da ble din loge en hellig grunn hvor sjelen fant hvile og fred. Og følte du døgnets slit og besvær var tynget av motgang og smerte? Den stund du var logens høytid nær, ga fred i ditt sinn og hjerte. Her hentet du mot til det daglige slit og fant atter tonen på livet. Vel aldri noen bedre tid et bekymret sinn ble givet.» TILDELING AV 50-ÅRS VETERANJUVEL Tirsdag 5.mars 2013 ble en stor dag for vår søster Randi Gro Eikodd som ble tildelt 50 års VeJu. Det ble en høytidelig og stemningsfull seremoni i logesalen for både jubilanten og alle de fremmøtte søstrene. Seremonien ble ledet av søster DSS Ingebjørg Nesje Jonassen. Middagen etterpå smakte nydelig, gravlaks med dillstuede poteter og sennepssaus, og til kaffen hadde jubilanten selv bakt deilige kaker. Logen vår er 47 år gammel, men vi har nå 3 søstre som har fått tildelt 50 års VeJu! Randi Gro Eikodd ble tatt opp i Loge Urd i Porsgrunn og har gjort en stor innsats for ordenen. Hun har i løpet av alle disse årene hatt svært mange verv. Veteranen ble overrakt de tre nellikene av OM Marit Wike Hansen som holdt en nydelig tale. Selv takket jubilanten for den spesielle opplevelsen i logesalen og fortalte blant annet at hun hadde hatt 50 år i logen som var bygget på TILLIT, RIKDOM og OPPLEVELSER. Hun avsluttet med å si «Jeg er stolt av å være en Rebekkasøster.»

6 INFORMASJON OG PÅMINNELSER: Kjære søstre. Nevnd for Logens Styrkelse og Ekspansjon (S og E ) hadde ansvaret for vårt informasjonsmøte, 5. februar I logesalen informerte søster DSS Ingebjørg Nesje Jonassen om Odd Fellow Ordenen, og OM Marit Wike Hansen fortalte om vår loge. I selskapslokalet ønsket søster Storrepr. Berit Hanssen gjester og søstre velkommen til en enkel servering. Samtidig oppfordret hun alle til å stille spørsmål. Dette ble besvart av søster DSS. Underholdning ved Rannveig Horntvedt, gitar og sang, og avslutning med allsang. Tilstede fra vår loge var det 37 søstre med 3 gjester. Besøk av 1 søster fra loge nr. 120 Gaia med 2 gjester. Vi håper nå at dette møtet har gitt gjestene god informasjon om Odd Fellow Ordenen. Nye medlemmer ønskes hjertelig velkommen! Nevnd for Logens Styrkelse og Ekspansjon Unni Veien blir til... Vandrer, dine fotspor er veien. Intet mer. Vandrer, det finnes ingen vei, Veien blir til mens du går. Mens du går, blir veien til og ser du deg tilbake ser du stien du aldri mer skal følge. Vandrer, det finnes ingen vei, bare runer i havet. Gjendiktet fra spansk av Ferdinand Finne MÅLET ER NÅDD! Søstrene i loge nr 37 Verdande har samlet inn kr til SOS barnebyer i Malawi. Som mange av dere sikkert husker, skal alle logene i Norge samle inn 500 kroner pr søster i løpet av en toårs periode. Vi klarte dette allerede innen årsskiftet - og det var jo flott! Vi har jo klart det forventede, men ikke mye over. En stor takk til dere alle i forbindelse med lotteriet vårt. Det alene innbrakte kr Takk også til alle som bidro med gevinster. Vi fikk flotte gaver både fra søstrene selv og fra flere butikker i Sandefjord og Kodal. De heldige vinnerne fikk gevinstene sine på julemøtet. Denne våren skal vi være med på en "Solsikkeaksjon" - hvor vi skal selge solsikkefrø - og da vil vårt bidrag forhåpentlig øke. Aksjonsuken er i tidsrommet april. Hilsen Eks OM Randi

7 HVA SKJER I STOCKFLETHSGATE 22? Nytt fra Logehuset. Styret for Stockflethsgate 22 sendte på senhøsten 2012 en henvendelse til alle logene i vårt logehus med forespørsel om de ville være med på en oppgradering av tre rom i husets første etasje for bruk som møtelokaler. Alle logene sa seg enig i at det er behov for flere møterom og at rommene derfor burde oppgraderes. I tillegg til behovet for møterom ble det også påpekt behov for å få til et godt arkivsystem da det nå finnes arkivert materiale fra kjeller til loft samt hjemme hos flere brødre og søstre. Styreleder Kjell A. Olsen spurte meg om jeg var villig til å påta meg ansvaret for dette prosjektet, noe jeg sa ja til ut fra at brødre i loge 15 Kongshaug bidro mindre i renoveringen av de øvrige lokalene i huset. Bror Birger Bjørnstad tegnet forslag til løsning som ble godkjent og arbeidet startet i november Det blir nå to møterom, ett kjøkken og toalett. I det største møterommet V (for vennskap) blir det plass til 12 møtedeltakere og et rullearkiv for alle logene med til sammen 42 hyllemeter arkivplass. I møterom K (for kjærlighet) blir det skrivebordsplass og sentral PC i tillegg til 8-10 møtedeltakere. Her blir det også bokhylle og tidskrifthylle. Hvor langt er vi så kommet: Jo, vinduer er skiftet, noen vegger er revet og panelt på nytt, ny inngang til møterommet inn til høyre i gangen er laget. Nytt tak er lagt i begge møterom. Kari Eriksen Næss fra loge 37 Verdande og Nina Horn Steindebakken fra loge 120 Gaia er brukt som konsulenter for fargevalg og gardiner. Vegger og øvrige tak er malt, det er lagt nytt gulv i begge møterommene, toalettrom og kjøkken. Dugnadsgjengen går nå i gang med belisting i alle rom samt å legge opp ny belysning og elektrisk anlegg. Rullearkivet og kjøkkeninnredningen blir levert etter påskeferien. Ny innredning i toalettet er valgt og blir montert før påske. Gruppen for utsmykning av logelokalene med Sigurd Vestly som leder med deltakelse fra alle logene har også påtatt seg utsmykningen av våre nye lokaler. Vi tar sikte på å kunne vise frem nye lokaler før logene tar ferie i mai måned. For prosjekt 23, nye møterom Arvid Kraukle Wold Loge 15 Kongshaug KJÆRE ALLE SØSTRE! Her er en liten oppfordring: Jeg vil si mange takk for hyggelige SMSer til min fødselsdag. Selv på en helt alminnelig 51 års dag! Men, dessverre kan jeg ikke få lagt inn alle søstre på navn. Vi er jo en hel haug. Så jeg vil be dere om å skrive hilsen fra...det vil gjøre tilbakemelding fra mottaker mye enklere. Ingen husker vel mobiltelefonnummer lenger? Msh i v.k.og s Kari Anita.

8 BRYLLUP I BAKU I slutten av oktober pakket vi kofferten for å dra til Baku, hovedstaden i Azerbaijan. Et land vi ikke visste så mye om, og som vi aldri hadde tenkt at vi skulle dra til. Landet har ca. 9 mill. innbyggere og Baku har ca.2 mill. Landet ligger mot det Kaspiske hav. Baku har en omskiftelig fortid, fra byens tidligste tid som persisk hovedstad via oppsvinget som oljeby og til sovjetisk okkupasjon. Styreformen i landet nå er republikk med en president som bestemmer det meste. Olje- og gassutvinning er viktig for landet. I den forbindelse var vår sønn der på jobb i flere uker i Der traff han en kollega og søt musikk oppsto. Ett år etter dro vi dit i bryllup, og det ble en stor opplevelse. Reisen til Baku gikk via Istanbul. Ingen av oss hadde vært i Istanbul før, og vi bestemte oss for å tilbringe noen dager her før vi dro videre. Her leide vi en guide, og vi fikk se det viktigste som var å se: Den blå moske, Topkapi-palasset, Haga Sofia, Bosporis-cruise blant annet. En fantastisk by med en spennende historie. Så gikk turen videre til Azerbaijan og Baku. Vi ble møtt på flyplassen i Baku av hele familien til bruden. Der fikk Elisabeth og jeg hver vår bukett med hvite langstilkede roser. Veldig rørende! Vi følte oss velkommen. Vi ankom to dager før bryllupet, og disse dagene ble brukt til å bli bedre kjent med familien. Vi var ute og spiste, og smakte på landets spesialiteter. Maten var kjempegod med mye grønnsaker, lam og kylling. Vi ble også invitert hjem til brudens foreldre på te og kaker. Her ser vi oss om i den gamle bydelen. Selve bryllupet skulle holdes i den gamle bydelen i Baku. For mange hundre år siden var dette en handelsplass, og en del av silkeveien til Kina. Gamlebyen er en labyrint av smug, moskeer, historiske bygninger og rester av befestninger. Nå blir hele området tatt godt vare på, og er gjort om til et senter for kunst og kultur. Art Gartden er en del av handelsplassen, og er gjort om til en restaurant og museum. Et perfekt sted for et bryllup. Vi ankom Art Garden. Det var som å komme inn i en sultans palass. Taket så ut som om vi var inne i et stort telt. Bordene var nydelig pyntet. Gulvene var dekket med flotte tepper. Musikk fra et band med to forskjellige vokalister spilte hele kvelden. En toastmaster oversatte hele kvelden fra engelsk

9 til det lokale språket. Brudeparet og foreldrene satt ved et langbord vendt mot de andre runde 8-mannsbordene. Allerede da vi kom sto det mange delikate småretter på bordene. Utover hele kvelden ble det servert varme retter, og alt smakte utrolig godt. Vi spiste hele tiden. Innimellom var det dans hvor alle var med. Det var liv og røre hele tiden. Brudeparet ble viet med en enkel og høytidelig borgerlig seremoni. Etterpå var det bryllupsvals og bryllupskake som vi er vant til. Bryllupskaken, Te fra samovar!

10 Vi ble underholdt i tre omganger av profesjonelle dansere. Marit, Elisabeth og Olav. Søsterlig hilsen fra Lisbeth Evensen.

11 Kjære søstre!.prima VERA - PÅSKE! Endelig er den her. Denne herlige oppstandelsen der alt kommer til liv. Både i religion og naturen våkner alt opp. Solen kommer høyere, gir oss lys, varme og håp om at vi får en herlig tid med glede og håp i sjelen. Hvordan feirer vi denne oppstandelsen? Her i Norge drar mange opp i fjellet til snø og skimoro. Vi håper på sol og brune fjes, familie/vennehygge og kos. På en måte sier vi vel farvel til vinteren og håper at våren har kommet for fullt når vi kommer hjem. Da vi bodde på vestlandet, brukte vi fjellet hele vinteren. Når påsken sto for døren, dro vi strake veien til hytta i Sandefjord. Våren lokket, selv om vi mange ganger våknet om morgenen og alt var snøkledd. Dagene ble brukt til å besøke besteforeldre eller venner. Det å være sammen med mennesker vi savnet gjennom vinteren, ga oss inspirasjon og glede som varmet. Alt av nærhet som hadde vært, var der fremdeles. Januar 1986 flyttet vi til Venezuela hvor det var sol og varme og overgangen var stor. Etter noen år merket vi jo at det var forskjell på sommer og vinter, men forskjellen besto i at det regnet mer om vinteren. Riktignok var det en god del trær som mistet bladene om vinteren og kom med fantastiske blomster om våren, men det meste var grønt. Dere vil kanskje ikke tro meg når jeg forteller at jeg savnet den vonde lukten av isbrann. Denne lukten som stikker deg i nesen og er nesten som en stank, den forteller at det foregår noe under isen og at det er vår. Når påsken kom, gjorde vi som mange venezuleanere. Vi pakket badetøy, svømmeføtter, dykkemasker med snorkler og dro ut til havet. Venezuleanerne samlet hele familien i det kjøretøyet de hadde, som oftest en pickup. Sammen med madrasser og masse utstyr satt de i hagestoler på lasteplan og det så til tider ganske skummelt ut. Alle var i godt humør, sang og pratet de 45 milene til nærmeste strand med saltvann. Forsvarlig; nei det var det ikke, men som med mye annet i dette landet levde man med de mulighetene man hadde. Målet var en liten plass på en strand eller øy der de kunne ligge under åpen himmel eller under en parasoll. Det var ikke mange som hadde telt. Menneskene i dette landet levde med det de hadde i dag, i morgen kom det nye muligheter. Vi levde nok litt mer sikkert og bekvemt. Vår påskeferie ble hotellopphold, men standarden var veldig varierende. Firfisler og store kakerlakker var helt vanlig, så de brydde vi oss ikke om. I huset i Puerto Ordas hadde vi en firfisle som bodde bak et maleri, og den var kjempeflink til å fange maur og fluer. Den ble etter hvert så stor at jeg sa opp "leieboeren" og jaget den ut selv om den gjorde en god jobb.

12 Flere påskeferier dro vi sammen med venner ca.100 mil til en halvøy som strekker seg ut i havet mot Aruba. På østsiden av denne er det en stor nasjonalpark bestående av et utall øyer. Fiskebåter gikk i skytteltrafikk med ferierende ut til disse nydelige koralløyene. Vi dro ut med en slik båt hver dag og avtalte et klokkeslett for hjemtur om kvelden. Aldri så vi at de hadde klokke, men de var alltid der til avtalt tid. En gang fikk "vår fisker"motorstopp, men vi ble hentet av en annen med stor beklagelse og forklaring på det som hadde skjedd. På disse turene opplevde vi lykkelige, syngende og dansende mennesker som alltid var imøtekommende og hyggelige. De levde og feiret livet. Vi badet og snorklet, og under vannflaten var det en fantastisk verden med koraller og fisk i alle farger. En gang ved den ytterste øyen i nasjonalparken, snorklet jeg litt vekk fra min mann da jeg oppdaget en stor flott fisk som svømte ved siden av meg, jeg snudde og det gjorde fisken også. Etter litt haloy fikk jeg kontakt med mannen min for å vise ham fisken, men da den plutselig gapte og vi så"gebisset" fikk vi fart på oss og kom oss opp på land. Fisken var en baracuda, og selv om vi visste at den ikke angrep alene, snorklet vi ikke mer den dagen. Dagene gikk fort og når ferien var over,var det tilbake til jobb og skole. Når jeg ser tilbake på denne tiden, er det med glede. Menneskene var varme og gledet seg over livet. Det var utrolig mye fattigdom, men de var stolte over det lille de hadde og grep dagen. Morgendagen tenkte de ikke alltid så mye på, det ble nok en løsning på den også. Denne tankegangen er ganske ukjent for oss men vi må huske å leve og sette pris på dagen i dag, for vi vet ikke hva morgendagen vil bringe. Jeg vil ønske dere alle mine søstre en riktig god og hyggelig påske. Hilsener fra Ann

13 HILSEN FRA OSS I REDAKSJONEN Vi oppfordret tidligere våre to søstre, Lisbeth Evensen og Ann-Mari Nordby Jacobsen til innlegg i denne utgaven av Yggdrasil. Ønsket var at de videre skulle utfordre noen til neste utgave av avisen i juni, men dette ble dessverre glemt. Dere andre har også vært utrolig flinke til å sende oss stoff til avisen denne gangen, så vi har sluppet å mase! Det føltes godt. Noe må faktisk ligge over til neste utgave. Vi er veldig takknemlig for alt dere har sendt oss, så takk skal dere ha alle sammen, og en spesiell takk til Lisbeth og Ann som har delt sine spennende historier fra andre land med oss! Dette må ikke skremme andre fra å skrive noe til avisen senere. Det kan bare være et dikt, noen tanker, en koselig fortelling/historie eller annet. Med de flotte ordene om livet og påsken i Venezuela, ønsker vi to i redaksjonen alle våre søstre her hjemme EN RIKTIG GOD PÅSKE! I REDAKSJONEN: Ellen Friele Kastetstien Sandefjord Kirsti Dursett Herreportveien Sandefjord Mobil: ellefrie@gmail.com Mobil: kdursett@online.no