21. mai ferske lærere. følges opp. side > lærer av lekne pensjonister > kronprinsen underviser om verdighet >

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "21. mai 2010 www.utdanningsnytt.no. ferske lærere. følges opp. side 12 17. > lærer av lekne pensjonister > kronprinsen underviser om verdighet >"

Transkript

1 mai Få ferske lærere følges opp side > lærer av lekne pensjonister > kronprinsen underviser om verdighet >

2 leder. En motpart som ikke holder ord > I forbindelse med fylkesårsmøtene i Utdanningsforbundet i mai for ett år siden kom det sterkt kritiske vedtak mot kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS fra en rekke fylker. Vedtakene kom både som en reaksjon på hovedtariffoppgjøret i 2008 og på lønnsutviklingen siden KS overtok forhandlingsansvaret for lærerne i Den har vært svært negativ, og fylkesleder i Hordaland, John G. Torsvik, har regnet ut at lærerne har tapt rundt to milliarder kroner per år. Det er mye penger, selv i et rikt oljeland som Norge. På landsmøtet i Utdanningsforbundet i november kom det ikke noe vedtak med krav om å tilbakeføre forhandlingsansvaret for lærerne til staten, men skepsisen til KS er fortsatt sterk blant mange lærere. Den skepsisen fikk ny næring da det ble brudd i forhandlingene 30. april. Til tross for at forhandlingssjefen i KS, Per Kristian Sundnes, på forhånd hadde innrømmet at lærerne fikk for lite ved oppgjøret for to år siden, lå det ikke noe i det siste tilbudet fra KS som kunne tyde på at skjevheten ville bli rettet opp. Det lå heller ikke noe i tilbudet som kunne tyde på at den negative utviklingen for førskolelærere eller andre grupper med tre års høgskoleutdanning ville bli rettet opp eller noe som tydet på at likelønnsutfordringen ville bli tatt på alvor. Det skulle i stedet overlates til de lokale forhandlingene i kommunene og fylkeskommunene, og der kan nær sagt alt mulig skje. Det burde være unødvendig å minne KS om hva de forpliktet seg til gjennom tilleggsprotokollen etter streiken i 2008, men den betyr tydeligvis ikke så mye når det kommer til stykket. Hvis målet er å gjøre frustrerte lærere og førskolelærere og ledere i barnehager og skoler enda mer frustrerte, kan KS bare fortsette som de har gjort hittil. Men hvis målet er å øke arbeidsgleden, motivasjonen og innsatsviljen for å heve kvaliteten i barnehager og skoler slik alle politikere sier de ønsker i festtaler bør de trykke på noen helt andre knapper. Det har de muligheten til i innspurten av meklingen, og den anledningen bør de benytte så godt som mulig. Men de trenger også hjelp fra staten og regjeringen, en stat og en regjering som hittil har vært svært passiv. Regjeringen har sagt at likelønn er viktig, og gjennom Soria Moria II-erklæringen kom det klare signaler om at dette ville bli prioritert. Den overlot riktignok mye av ansvaret til partene i oppgjøret, men sa samtidig at regjeringen kunne bidra med sikte på å få til varige forbedringer. Med andre ord ingen «flopp», som skolepakkene for snart 10 år siden viste seg å bli. Ingen er tjent med at det blir en ny storkonflikt i stat og kommune denne våren, men faren er avgjort til stede. Regjeringen sitter med nøkkelen til å avverge det, sammen med forhandlingsledelsen i KS og i Oslo kommune. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Nina Mietle (permisjon) Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Sølvi Dragland Corneliussen ved Tveten ungdomsskole i Porsgrunn tilhører mindretallet av nyutdannede lærere som får tilbud om veiledning. Bildet er arrangert. Foto: Erik M. Sundt Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 10/21. mai 2010 Tema: Veiledning SIDE Et fåtall følges opp Veiledning for de få Overrasket over departementet SIDE Aktuelt: 4... Gikk på dagen 5... Skrøt uhemmet av voksenopplæringen 6... Må gjenreise lærerens autoritet 7... Digitalt påfyll 16. året på rad 8... Uten betydning for meklingen 9... Apartheid tema for ny utstilling Virke og viten: Underviser om verdighet Elevmekling er blitt en del av meg Ikke lenger rådløse Realfag er redningen Vil ha obligatorisk fordypning i data SIDE 28 SIDE 30 SIDE 52 Rett fram: Faste spalter: Aktuell profil: Anna Holm Heide Innspill: Sinte unge menn Innspill: Hvilke faktorer påvirker en elevs hverdag? Innspill: Darwin og evolusjonsteorien Debatt Rett på sak: Stine C. Holtet om veiledning Kronikk: Helhetlig utvikling og god helse med bevegelsesleik i skolen Litt av hvert Mitt tips: Lekne pensjonister Portrettintervju: Fotballpedagogen Fotoreportasje: Lærere kurses i uteskole «Langskudd» Kort om bøker Lett Gylne øyeblikk: Stabeisar i grisevêr skapte gulltur Minneord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 64 67

4 aktuelt. > Barnehageledelse Gikk på dagen Nina Gjærum Reinhardt gikk nylig av som direktør for barnehageetaten i Kristiansand kommune. Tekst: Kirsten Ropeid > Etter 14 år som barnehagesjef i Kristiansand trakk Nina Gjærum Reinhardt seg 3. mai med umiddelbar virkning. Hun har vært utsatt for et voldsomt press den siste tida. Jeg forstår, men beklager sterkt, at hun går. Nina har lagt ned et stort og viktig arbeid for kvalitet i barnehagene i Kristiansand, sier Åse Løvdal, leder for Utdanningsforbundet Vest-Agder, til Utdanning. Det var Kristiansand kommune som offentliggjorde barnehagesjefens avgang på sine nettsider 3. mai. Rådmann Tor Sommerseth bekrefter overfor Utdanning at to områder har vært problematiske for barnehagesektoren i byen. Det ene er at bystyret har bedt om at det settes fram forslag til sammenslåing av skole- og barnehageetaten til en egen oppvekstsektor. Jeg har tidligere uttalt at jeg er kritisk til måten denne saken i utgangspunktet ble fremmet på. Jeg er også faglig kritisk til en sammenslåing av skole og barnehage. Saken har skapt uro blant de ansatte og vært til stor belastning for meg som leder, sier Nina Gjærum Reinhardt til kommunens nettsted. Det andre er at barnehagesektoren i 2009 gikk med 20 millioner i underskudd. Dette skal tas inn gjennom en spareplan de neste to åra. Barnehagedirektøren har vært utsatt for et enormt press på grunn av dette underskuddet. Jeg vil si at bildet som er skapt av at de private barnehagene ikke får de overføringene de har krav på, er for unyansert. Underskuddet i Kristiansand viser det. En svært stor del av barnehagene i Kristiansand er private. Hvis politikerne meiner de private barnehagene blir for dyre, kunne de satt i gang bygging av kommunale barnehager, sier Åse Løvdal. Tor Sommerseth er ikke med på denne Nina Gjærum Reinhardt gikk av som barnehagesjef i Kristiansand etter 14 år. Foto: Anna Timonina/Kristiansand kommune argumentasjonen: Vi har dokumentert at barnehagene i Kristiansand ikke har fått de statlige overføringene som var lovet etter barnehagereformen, men det er et generelt problem som gjelder langt fra bare oss. Jeg blei orientert om barnehagedirektørens avgang før helga, og fikk klart inntrykk av at hun går av etter ei samla vurdering, ikke som følge av enkeltsaker, sier han. Stedfortreder Gro Holte fungerer som barnehagedirektør inntil ny direktør er konstituert. Unio-kritikk mot nye skatteregler Unio mener regjeringens forslag til nye skatteregler for pensjonsinntekter vil ramme mange pensjonister som kommer fra heltidsstillinger i offentlig sektor. Unio mener forslaget til nye skatteregler vil gå ut over tidligere heltidsansatte i offentlig sektor. Ill.foto: Inger Stenvoll > Det går fram av Unios høringsuttalelse om ny beskatning av pensjonsinntekter, som er sendt til Finansdepartementet. Høringsbrevet ble sendt ut fra departementet 3. mars i år og har ført til skarpe reaksjoner, ikke minst fra pensjonister i Utdanningsforbundet. Unio reagerer sterkt på at forslaget til nye skatteregler for pensjonsinntekter vil ramme mange av dagens pensjonister og innebære en betydelig skatteskjerpelse for et stort flertall av nye pensjonister som kommer fra heltidsstillinger i offentlig sektor. Ansatte i privat sektor med gode ytelsesbaserte tjenestepensjoner vil også bli hardt rammet av forslaget. Vi kan forstå departementets behov for å avdempe marginalskattene for de som har mulighet til å opptjene lønnsinntekter i tillegg til pensjonen. På den annen side reagerer vi på at en slik reform skal belastes de som tar ut full pensjon uten å jobbe ved siden av. Det er blant disse pensjonistene vi finner mange av de som ikke har helse eller potensielle arbeidsgivere som muliggjør en slik tilpasning, heter det i uttalelsen. Unio krever at regjeringen endrer forslaget slik at de skattemessige endringene ikke slår så kraftig ut for brede grupper. Det er i høringsnotatet ikke anført noen argumenter for at regjeringen faktisk ønsker en slik kraftig omfordeling av skattebelastningen blant pensjonistene. Alle med pensjonsinntekter over kroner, og som ikke har lønnsinntekt ut over pensjonen, vil få skatteøkning. For en heltidsansatt i staten med gjennomsnittslønn som går av med pensjon, vil forslaget innebære en skatteøkning på 5500 kroner sammenliknet med dagens system. Unio vil sterkt motsette seg at de foreslåtte endringene skal finansieres med økt trygdeavgift. Les mer om denne saken på 4

5 > Voksenopplæring Skrøt uhemmet av voksenopplæringen Vi lykkes ikke med integrering uten en god norskopplæring. Dere gjør en særdeles viktig jobb, sa statsråd Audun Lysbakken (SV) til nesten 400 lærere og ledere i voksenopplæringen på Norskkonferansen i Oslo 6. mai. Tekst: Knut Hovland > Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren holdt åpningsinnlegget på den årlige todagerskonferansen som arrangeres av Vox. Vox er nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk og har blant annet ansvaret for å utvikle og implementere læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og å tilby etterog videreutdanning for lærere og ledere. Audun Lysbakken sa i sitt innlegg at gode språkkunnskaper er det aller viktigste for å lykkes med integreringen. Både for at de som kommer til Norge skal kunne forstå samfunnet de blir en del av, kunne delta aktivt i yrkes- og samfunnsliv og leve sine egne liv. Ofte får alle problemene, alt som går galt, mye oppmerksomhet. Men sannheten er at vi lykkes med en god del, og mye av æren for det har dere lærere. Resultatene på norskprøvene i 2009 var gode, og det var også langt flere som deltok enn tidligere år, sa SV-statsråden. Drøyt 60 prosent besto norskprøvene i Lysbakken viste også til at andelen innvandrere som deltar i yrkeslivet i Norge, er mye høyere enn i land det er naturlig å sammenligne seg med. Her i landet er andelen rundt 8 prosent lavere enn for befolkningen som helhet, mens den i våre naboland Sverige og Danmark er 14 prosent lavere. I Nederland er andelen yrkesaktive innvandrere 15 prosent under snittet. Det betyr ikke at vi ikke har problemer eller utfordringer også her i landet, men vi lykkes med relativt mye. Norskopplæringen er helt sentral i det arbeidet, og til det trenger vi godt kompetente og motiverte lærere og ledere, sa Audun Lysbakken. Audun Lysbakken var raus med rosen til lærerne i sitt åpningsinnlegg. Foto: Mathias Ytterdahl, Vox På veien til arbeid > Overskriften på årets konferanse var «jobb med norsk språkopplæring på veien til arbeid». Vox ser arbeidslivet som en viktig integreringsarena, og gode norskkunnskaper er en forutsetning for deltakelse på arbeidsmarkedet. Det er et ønske om at opplæringen skal være mer konsentrert om den voksne innvandrerens identitet som arbeidstaker. Det er alltid stor interesse for norskkonferansene, og det har det også vært denne gangen, sier avdelingsdirektør Bjørg Ilebekk i Vox til Utdanning. Språkleiere En av foredragsholderne, førsteamanuensis Jon Erik Hagen ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen, stilte spørsmålet: Hva slags norsk er integrert norsk? > Han viste til at noe av det som er i ferd med å skje i Norden, er at tusenvis av fremmedspråklige spesielt ungdom nå får større mulighet for å meisle ut sin samfunnsidentitet som minoritetsungdom gjennom framveksten av nye etnolekter, det vil si talespråk som ofte er knyttet til en gruppe mennesker fra et bestemt folkeslag. I forstaden Rinkeby i Stockholm er det vokst fram en etno lektisk variant som kalles «Rinkebysvenska». Det interessante er at denne varianten kan brukes helt eller delvis av ungdom med forskjellig morsmålsbakgrunn ja, også av sosialt marginalisert etnisk svensk ungdom, sa Hagen. Han trakk fram at de majoritetsspråklige ses på som språkeiere, mens de minoritetsspråklige er språkleiere. De får lov til å bruke språket akkurat som leieboere får lov til å bruke et hus uten å kunne bestemme hvordan det skal være. Rent symbolsk kan sterke negative sanksjoner mot etnolekter lett tolkes som en form for manglende aksept av «rinkebyidentiteten» som en legitim svensk identitet som står i motsetning til det som forlanges og forventes av en som samfunnsmedlem. Noe som er problematisk hvis det er samfunnsintegrering som er målet, sa Hagen og fikk stor applaus fra lærerne og lederne i salen. 5

6 aktuelt. > Høyres landsmøte Partileder Erna Solberg og Høyre har vedtatt en liste på 10 punkter som skal styrke læreryrket. Foto: Tomas Moss, icu.no Må gjenreise lærerens autoritet Slik skal Høyre gjenreise lærerens autoritet: gjennomføre en rekrutteringsplan for å gjøre læreryrket til et mer attraktivt yrkesvalg styrke etter- og videreutdanningstilbudet ved å gjøre det obligatorisk og systematisk innføre en godkjenningsordning for lærere knyttet til kompetanseheving gjennom systematisk etterutdanning. En slik godkjenning vil være en forutsetning for å få fast ansettelse som lærer i skoleverket heve opptakskravene til allmennlærerutdanningene omgjøre dagens allmennlærerutdanning til en femårig mastergradsutdanning, hvor ett års lønnet praksis inngår i utdanningen innføre seniortiltak for å få eldre lærere til å stå lenger i arbeid, for eksempel gjennom økonomiske bonusordninger og redusert undervisningstid kombinert med veiledningsarbeid for yngre lærere gjøre det lettere å få godkjent realkompetanse eller annen høyere utdanning som grunnlag for lærerjobb kreve at lærere har faglig fordypning i fagene de underviser i innføre en rett og en plikt til veiledning for nyutdannede lærere gi rektor utvidet myndighet til å avlønne lærere individuelt Erna Solberg gjøv løs på kunnskapsministeren og fridde til lærerne det hun kunne på landsmøtet. Tekst: Paal M. Svendsen > I tillegg til at man sa ja til eiendomsrett og lokaldemokrati, tja til datalagringsdirektivet og nei til fedrekvote, handlet Høyres landsmøte mai i Oslo også om hvordan partiet vil forbedre læreryrket. I åpningstalen sa partileder Erna Solberg at skolen må ta vare på alle i skolen, både jenta som sitter forrerst, alltid rekker opp hånden og alltid vet svaret, og gutten på bakerste benk, som med en vond følelse i magen håper at han aldri blir bedt om å svare. Når hvert barn lærer ulikt, må de også møte ulik undervisning. Første steg er å sikre at alle elevene mestrer de grunnleggende ferdighetene. Derfor kan vi ikke godta at 70 prosent av norske kommuner ikke følger opplæringslovens pålegg om å gi tilpasset undervisning. De svikter ikke først og fremst loven, de svikter barna, sa Solberg. Rekrutteringsplan Solberg er særlig bekymret fordi hun mener at Kristin Halvorsen har sagt nei til bedre kunnskap hos lærerne. Sju av ti lærere melder selv at de har behov for mer etter- og videreutdanning. Alle som skal dele av sin kunnskap, må ha mest mulig kunnskap å dele av, sa Solberg. Da holder det ikke at Kristin Halvorsen er skuffet over at 900 plasser til videreutdanning i matematikk og språk står tomme. Da holder det ikke å skylde på kommunene. En kunnskapsminister må gjøre noe, sa hun. For å gjenreise lærerens autoritet vil Høyre gjennomføre en rekrutteringsplan for å gjøre læreryrket til et mer attraktivt yrkesvalg. De vil også styrke etter- og videreutdanningstilbudet ved å gjøre det obligatorisk og systematisk. Landsmøtet vedtok også en godkjenningsordning knyttet til kompetanseheving gjennom systematisk etterutdanning. En slik godkjenning skal være en forutsetning for å få fast ansettelse som lærer i skoleverket. Kartlegging i barnehagene Selv om ikke førskolelærerne og barnehagene ble nevnt med ett ord av Solberg, ble det fattet vedtak om ungers oppvekst, og som Høyre skriver i vedtaket, «som styrker kvaliteten på barnehagetilbudet og som gir et mer mangfoldig og fleksibelt tilbud». > En plan på åtte punkter skal bidra til dette. Høyre vedtok blant annet at kvaliteten i barnehagene skal være god, og det pedagogiske tilbudet skal utvikles. Partiet vil utdanne flere pedagoger til barnehagene for å øke pedagogtettheten. «Høyre vil også føre en politikk for mer varierte og mangfoldige barnehagetilbud, gi barnehagene frihet til å tilby tilleggstjenester og aktiviteter mot en økning i foreldrebetalingen og lovfeste og sikre en reell likebehandling av offentlige og private barnehager gjennom kommunal stykkprisfinansiering», heter det i vedtaket. Partiet vil også fjerne maksprisordningen, innføre obligatorisk kartlegging av grunnleggende ferdigheter ved fireårskontrollen og kartlegge elevens grunnleggende ferdigheter ved skolestart. 6

7 > NKul Aud Kvam (t.v) har ledet sitt 13. og siste NKUL. Både hun og Monica Amundsen er strålende fornøyd med gjennomføringen. Foto: Ivar Fjeld, Skolemagasinet Alene i en digital verden Kunnskapsminister Kristin Halvorsen måtte melde frafall grunnet sykdom til konferansens åpningsseanse, men ble erstattet av Øystein Johannessen, avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet. Digitalt påfyll For 16. år på rad samlet konferansen NKUL i Trondheim flere hundre deltakere som kom for å få digitalt påfyll. I år var det 900 påmeldte, og 60 utstillere viste det siste innen pedagogikk og digitale læringsressurser. Tekst og foto: Paal M. Svendsen > Det siste året har et stort antall personer vært involvert i Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring (NKUL) på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Prosjektleder for konferansen, Aud Kvam, sier til Utdanning at hun synes årets konferanse var svært vellykket. Vi holdt høy kvalitet både når det gjaldt det faglige og det praktiske. Plenum favnet vidt, fra Liv Arnesen og polekspedisjoner til Arne Krokan og betraktninger om vår digitale framtid, sier hun. Fra en annen verden Kvam har jobbet med konferansen i 13 år, og mener det er viktig at lærerne kommer. Jeg har jobbet i skolen og savnet en felles arena for ansatte i skoleverket, med forskning og i skolens støtteapparat ellers. Det er avgjørende å nå ut til skolene, sier hun. I løpet av de 13 årene hun har holdt på, trekker hun fram foredragsholderen Sugata Mitra fra India som spesielt interessant. Han orienterte om et prosjekt i India som viser at fattige slumbarn kan lære seg data uten hjelp fra lærere. Han kom fra en helt annen verden. Men vi hadde også mange spennende plenumsforedragsholdene i år, forteller Kvam. Frir til førskole- og yrkeslærere Hvordan skal konferansen holde seg relevant og levende framover? NKUL må fortsatt være en møteplass, eller som rektor kaller det, «et vannhull». Det er fortsatt mange lærere som ikke har vært innom. Lærere trenger å få være med. Vi legger opp til høy kvalitet. Det fortjener læreren, sier Kvam. Hun ser to utfordringer: å få med lærerutdanningen, som er lite representert, og yrkesfaglærere, som hun sier det er vanskelig å gi et tilbud til. Vi jobber videre med dette og vil bli bedre, sier Kvam. Rekrutterer medlemmer Tove Hauge deltok på Utdanningsforbundets utstillerseminar «Morgendagens skole og barnehage», og sier til Utdanning at hun tar med seg god erfaring til neste års konferanse. Det var første gang vi gjorde dette, og det gikk bra. Salen var full og vi fikk en fin dialog med dem som møtte opp, forteller Hauge. Hva ble diskutert? Det sentrale var lærernes ubegrensede arbeidstid. Hvor går grensen mellom skolens ansvar og det private? Vi bruker dessuten anledningen til å rekruttere nye medlemmer, sier hun. Hvorfor deltar dere på NKUL? Det er en av de største arenaer for utdanning og læring, og den er i de siste årene dreid over til å bli et møtested for lærere. Vi har deltatt i ni år, siden opprettelsen av Utdanningsforbundet, sier Hauge. > Johannessen sa at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) ikke bare er et verktøy, men at vi må tenke det inn i et utvidet kunnskapssyn. Han sa at skolen skal bidra til å lære barn vurderinger, også når barnet står alene i den digitale verden. Vi må være bevisst på at IKT også kan reprodusere sosiale forskjeller. Internett er noe langt mer enn en virtuell lekegrind. Her bygges kultur. Se heller på det som et digitalt leirbål og et sted hvor man setter seg ned sammen med mange mennesker. Mange av disse menneskene kjenner man ikke, og da må man kunne samtalens regler, sa han. For ungene i dag er de ikke noe skarpt skille mellom virkelighet og digital verden. De smelter dette sammen til en hybrid. De er digitalt innfødte. Skolene skal lære ungene det nye digitale landskapet, sa Johannessen. God yrkeserfaring Elever fra Kongsberg videregående skole i Buskerud mener at å dekke konferansen journalistisk har gitt dem svært god yrkeserfaring. > 17-åringene Ida Tande og Ola Grutle Larsen fra programfag media og informasjonskunnskap ved Kongsberg videregående skole fikk reise til Trondheim for å dekke NKUL for Skolemagasinet. Vi måtte skrive en testartikkel, og av sju som ville bli med, ble vi valgt ut, forteller Ola. Han skrev om den digitale hverdagen og hvordan den har endret seg. Ida skrev om hvordan sosiale medier brukes og påvirker oss. Begge synes jobbingen på NKUL har gitt dem veldig god jobberfaring. Hvordan er bruken av data på skolen? Det avhenger av hvilken lærer vi har. Noen bruker det flittig, mens andre gjør det ikke, sier Ola. Les mer om NKUL utdanningsnytt.no 7

8 aktuelt. > Revidert nasjonalbudsjett Uten betydning for meklingen Unio-leder Anders Folkestad sier at mindre penger til kommunene enn KS ønsket, ikke betyr noe for meklingen i tariffoppgjøret. Tekst: Paal M. Svendsen > Kommunene får færre frie midler i 2011 enn de hadde håpet på. KS hadde bedt om 5,5 milliarder kroner ekstra i frie midler, men i kommuneproposisjonen som ble lagt fram 11. mai, foreslår regjeringen at kommunene får 2,5 3 milliarder kroner. Men Unio-leder Anders Folkestad lar ikke dette påvirke meklingen som pågår. Han sier det blir feil å gjøre en kobling mellom revidert nasjonalbudsjett og lønnsveksten til lærere og førskolelærere. Vi forhandler ikke gjennom budsjettet. Holdningen vår er at vi har forhandlet, brutt og nå mekler. Det går sin vante gang og med spenning, sier Folkestad til Utdanning. Leder i KS, Halvdan Skard, sier ifølge KS.no at han ikke er fornøyd, og at tjenestetilbudet blir svekket. Ifølge områdedirektør Helge Eide i KS viser en rapport fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) at kommunene trenger 2,4 milliarder mer i frie midler i 2011 bare for å videreføre tjenestene på 2010-nivå. Skal det være rom for å rette opp ubalansen i regnskapet, trenger de 5,5 milliarder kroner, ifølge KS. Kommunalminister Liv Signe Navarsete sier til NRK at dette «totalt sett er en stor satsing». Regjeringen legger nemlig opp til en større endring i kommunenes inntektssystem. Omleggingene av kostnadsnøklene for utgiftsutjevning Kurdisk lærar hengd i Iran Læraren og fagforeiningsaktivisten Farzad Kamangar vart avretta i Iran 9. mai. Tekst: Harald F. Wollebæk > Den kurdisk-iranske læraren og aktivisten Farzad Kamangar (35) vart hengd i Evin-fengselet i Teheran, saman med fire andre politiske aktivistar. Dei var dømde til døden for terror og «fiendskap mot Gud». Kamangar var aktiv i den kurdiske avdelinga av den iranske lærarorganisasjonen, og dessutan ein forsvarar av rettane til den kurdiske minoriteten og kvinner. Han vart fengsla i 2006 og dømd til døden i februar Forsvararen hans fekk ikkje snakke under rettssaka, som varte i fem minutt. Den internasjonale lærarorganisasjonen Educational International er mellom organisasjonane som protesterte mot dødsdommen og har KS frykter enda magrere tider for kommunene, men Unio-lederen avviser at det skal få følger for lønnsoppgjøret. Arkivfoto: Erik M. Sundt mellom kommunene vil gi store utslag for enkeltkommuner, både positive og negative. Flere andre elementer i inntektssystemet er også foreslått endret av regjeringen, for at disse skulle bli bedre tilpasset de nye kostnadsnøklene i inntektssystemet. KS er enig med regjeringen i at utslagene av å endre kostnadsnøklene ville blitt urimelig store for mange enkeltkommuner, og at det derfor har vært nødvendig å tilpasse også de andre delene av inntektssystemet til de nye kostnadsnøklene. I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å kutte bevilgningen til lønnsoppgjøret med 650 millioner kroner, skriver Aftenposten. Farzad Kamangar. hevda at etterforskinga synte at skuldingane mot Kamangar var grunnlause. utdanningsnytt.no Kraftig økning i privatskoler Seks nye privatskoler med plass til 535 elever kan være en realitet i Hordaland allerede neste høst, skriver Bergens Tidende. Ifølge avisa er en årsak nedlegging av skoler og en søken tilbake til kristne verdier. [12.05.] Med identitet som tema Trefigurene til den sørafrikanske kunstneren Claudette Schreuders er på størrelse med små barn. Det er kanskje derfor barn lett identifiserer seg med dem, sier hun til Utdanning. Hennes kunst er utstilt på Nobels Fredssenters utstilling «Mot og motstand», som nylig åpnet for skoleklasser. [11.05.] 10,8 mill til SFO-skyss Regjeringen bevilger 10,8 millioner kroner for å skysse funksjonshemmede til og fra SFO. I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i dag, foreslår regjeringen at det bevilges 10,8 millioner kroner til innføring av rett til skyss for funksjonshemmede til og fra skolefritidsordningen fra og med høsten [11.05.] Hver femte på 9. trinn kan ikke lese En fersk undersøkelse viser at svært mange på 9. trinn i Bergen ikke kan lese. Undersøkelsen som er gjort av NRK Brennpunkt og Bergen kommune, gjelder etnisk norske elever, og det er gutter som sliter mest. [11.05.] Fjerner diskriminering av studenter med dysleksi Kunnskapsdepartementet endrer forskrift om fritak i sidemål, meldes det i en pressemelding. Studenter med dysleksi kan dermed få fritak for sidemålsundervisning i allmennlærerutdanningen. [11.05.] Kommunene ignorerer Facebook Kun 56 av 430 kommuner bruker Facebook for å komme i kontakt med sine innbyggere. Ifølge en fersk undersøkelse er det de kommunene som allerede benytter seg av elektroniske kanaler, som øker bruken, skriver KS på sine nettsider. [11.05.] 8

9 > Menneskerettigheter Apartheid tema for ny utstilling 7. mai åpnet utstillingen «Mot og motstand» på Nobels Fredssenter i Oslo. De fire fredsprisvinnerne fra Sør-Afrika og rundt 40 sørafrikanske kunstnere står sentralt. Tekst og foto: Marianne Ruud > «Mot og motstand» ble åpnet av utenriksminister Jonas Gahr Støre kvelden 6. mai. Historiene til de fire nobelprisvinnerne Nelson Mandela, Frederik Willem de Klerk, Desmond Tutu og Albert Luthuli står sentralt i utstillingen. Gjennom foto, film og kunst vises både nobelprisvinnernes og de sørafrikanske kunstnernes kampvilje mot apartheid og for demokrati og menneskerettigheter. Utstillingen handler også om hvorfor kunstnerne fortsetter å engasjere seg i den politiske utviklingen i Sør-Afrika i dag. Det er i år 50 år siden det ble kunngjort at læreren Albert Luthuli skulle få Nobels fredspris. Luthuli ble valgt til president for frigjøringsbevegelsen African National Congress (ANC) i Han var president fram til han døde i Dette var første gang fredsprisen gikk til en afrikaner. Den anglikanske erkebiskopen Desmond Tutu fikk Nobels fredspris i Mandela og de Klerk ble sammen tildelt fredsprisen i Utstillingen på Nobels Fredssenter er nesten den samme som den dronning Sonja og utenriksministeren åpnet på Iziko National Gallery i Cape Town i november i fjor, men på grunn av plassmangel er ikke alle verkene stilt ut i Norge. Minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, var til stede både da utstillingen ble åpnet i Cape Town og på Nobels Fredssenter. Bente Erichsen, direktør ved Nobels Fredssenter, takket de sørafrikanske kunstnerne, norske myndigheter og dronning Sonja, samt sponsorer, medarbeidere og flere andre for all støtte til utstillingen. Hun kunne fortelle at dette er Nobels Fredssenters største satsing til nå. Utstillingen varer til 24. oktober. Sør-Afrikas ambassadør Beryl Rose Sisulu takket både utenriksministeren, dronningen, kunstnerne og alle andre bidragsytere for at utstillingen har kommet i stand. For henne betyr utstillingen mye, også personlig. Hennes far satt fengslet sammen med Nelson Mandela, fortalte hun. Videre sa hun at Nelson Mandelas første kone var en venn av farens familie. Hun hyllet de fire nobelprisvinnernes mot og tålmodige kamp, men understreket samtidig at det å få slutt på apartheidregimet ikke var én manns fortjeneste, men resultatet av et helt folks kamp. Etter at utenriksministeren hadde åpnet utstillingen, fikk dronningen en omvisning ledet av den sørafrikanske kuratoren Gavin Jantjes. Deretter ble utstillingen åpnet for inviterte gjester og presse. Dronning Sonja, ordfører i Oslo, Fabian Stang, minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, og utenriksminister Jonas Gahr Støre lytter oppmerksomt under åpningen av utstillingen «Mot og motstand». kort fra kloden > Russland Syke av kantinematen > Påtalemyndigheten i Astrakhan-fylket sør i Russland har starta etterforskning etter et omfattende utbrudd av magesyke ved en skole. 23 elever mellom 8 og 14 år ble innlagt på sykehus med kraftig virusinfeksjon. 38 andre, blant dem sju lærere, fikk også lignende symptomer. Foreløpige undersøkelser tyder på at årsaken var at kantina serverte mat av dårlig kvalitet, ifølge det russiske nyhetsbyrået Ria Novosti. > USA/Canada TV skader barn > Jo mer TV et småbarn ser, jo høyere er sannsynligheten for dårligere skoleresultater og større inntak av gatekjøkkenmat i tiårsalderen, advarer forskere. I en undersøkelse av 1300 barn gjort ved universitetene Michigan og Montreal fant forskerne at negative virkninger steg i forhold til hver time småbarn så på TV, skriver Småbarn i alderen to år og fem måneder så gjennomsnittlig ni timer TV i uken, mens småbarn i alderen fire år og fem måneder så i underkant av 15 timer. > Danmark Skoleelever med fire dages uke > I københavnske folkeskoler har hver klasse knapt fem timer i uken som enten avlyses eller erstattes med vikarer, og derfor bare effektiv undervisning fire dager i uken, skriver Berlingske Tidende. Noen skoler er oppe i åtte timer om uken. Å bli undervist av en elev fra videregående, som kanskje er fire-fem år eldre enn oss og ikke kan faget, er ikke reell undervisning, sier de danske skoleelevers formann, Troels Boldt Rømer. 9

10 aktuell profil!! Hvem: Anna Holm Heide (19) > påtroppende leder i Elevorganisasjonen Aktuell med: Overtar som leder for landets skoleelever 1. juli. Friskt pust fra Sogndal Den nye lederen i Elevorganisasjonen ønsker bedre kontakt mellom grasrota og ledelsen i organisasjonen. Derfor har både hun og sentralstyret tenkt seg på reisefot. Tekst og foto: Marianne Ruud > Anna Holm Heide (19) ble valgt til ny leder i Elevorganisasjonen på Elevtinget i mars. Avtroppende leder Ingrid Liland oppdaget Holm Heide da denne tok ordet på årsmøtet til Elevorganisasjonen i Sogn og Fjordane i Årsmøtet ble avholdt i Førde. Liland spurte Holm Heide, som på det tidspunktet var leder for elevrådet ved Sogndal vidaregåande skule, om hun ville sitte i sentralstyret. Etter bare ett år i sentralstyret ble Holm Heide valgt til organisasjonens øverste leder. Hun tiltrer 1. juli. Elevorganisasjonen representerer elevene i rundt 350 ungdomsskoler og videregående skoler. Selv er Holm Heide rask til å innrømme at hun ikke har lang erfaring. Til Utdanning sier hun at hun også ser det som en fordel å være relativt fersk. Det at hun nylig har vært på grasrota, gjør at hun ikke har så mange fastlåste synspunkter basert på gamle tradisjoner. Hun mener hun kan ha noe nytt å tilføre gjennom å se på organisasjonens politikk og struktur med friske øyne. Ett av de første tiltakene Holm Heide har lyst til å sette i verk, er et bedre samarbeid mellom Operasjon Dagsverk og Elevorganisasjonen. Organisasjonene har kontor rett ved siden av hverandre i samme bygning, så rent fysisk ligger alt til rette. Det bør være mulig å få til et bedre samarbeid også i praksis, mener Holm Heide, som er opptatt av internasjonalt arbeid. Holm Heide er datter av to NRK-journalister, Hege Holm og avdøde Stein Heide. Da Heide døde i 1997, var hun bare seks år gammel. Hennes to søstre var tre og ni. Hege Holm fikk kort tid til å forberede seg da ektemannen døde av kreft. Perioden da hun som 35-åring ble enslig mor til tre små jenter, har hun skildret i boka «Pappa er en stjerne». Her kommer også døtrene til orde. De forteller hvordan det var å miste pappaen sin. Boka kom ut i Når perioden som leder for Elevorganisasjonen er over, kan Holm Heide tenke seg å studere statsvitenskap og samfunnsøkonomi. Utviklingsstudier lokker også, og gjerne ett år eller to med studier i utlandet. På spørsmål om hun kommer til å følge i foreldrenes fotspor og gå inn i journalistyrket, avviser hun ikke det. Noe av fritiden går allerede med til jobb i NRK. Selv sier hun at vertinnejobben hun nå har, er å begynne på bunnen. Hun følger debattdeltakere inn i studio til Dagsnytt 18. I tillegg til moren har også tanten Gro Holm lang fartstid som nyhetsreporter i NRK. «Når jeg kommer, blir det rene familietreffet», sier Holm Heide, som stortrives med sin lille ekstrajobb. Det at hun nå skal være den som kanskje havner i studio for å bli grillet, ser hun som ganske utfordrende etter å ha fulgt de skarpskodde debattlederne i Dagsnytt 18 på nært hold. Holm Heide tilbrakte sine første år på Makrellbekken på Oslos vestkant. Men hun er glad for at hun også har tilbrakt flere år i Sogndal, noe som har gitt henne helt andre erfaringer. Som leder i Elevorganisasjonen er hun nå tilbake i hovedstaden og i ferd med å gjenoppdage den. Da hun forlot byen som tolvåring, hadde hun en langt mindre aksjonsradius. Nå finner hun fram til stadig nye bydeler. På fritiden trives hun godt med lange nattlige diskusjoner med kolleger i Elevorganisasjonen. Men hun synes også det er fint å henge med venner som har helt andre interesser. En god kamerat som hun hadde et nærradioprogram med i Sogndal, er en venn hun ofte tar en tur ut med. Av kolleger i Elevorganisasjonen beskrives hun som utpreget sosial, god til å lytte og åpen for andres synspunkter. I tillegg er hun en som gjerne slåss for egne synspunkter. En jobb Holm Heide har tenkt å gå løs på raskt, er bedre kontakt mellom grasrota og ledelsen i Elevorganisasjonen. Derfor har både hun og sentralstyret tenkt seg på reisefot. Fylkesstyrene må bli brukt enda mer til å samle informasjon om hva medlemmene vil, mener Holm Heide. «Av kolleger i Elevorganisasjonen beskrives hun som utpreget sosial, god til å lytte og åpen for andres synspunkter. I tillegg er hun en som gjerne slåss for egne synspunkter.» 10

11 Fullverdig leseog skrivestøtte i ett og samme program! Nyhet! Nye versjoner Lingdys 3.5 og Lingright 2.5. Med fullverdig skjermleser og nyutviklet, naturlig stemme for Lingdys, kan vi nå tilby komplette kvalitetsverktøy for lese- og skrivestøtte i ett og samme program. Programmet støtter Internet Explorer og har valgfrie ikoner som gir brukeren mulighet til å velge grafi sk uttrykk tilpasset for eksempel alder. Nyutviklet skjermleser Lingspeak 3. Både Lingdys 3.5 og Lingright 2.5 inkluderer vår nyutviklede skjermleser, Lingspeak 3. Skjermleseren har funksjoner som er spesielt tilpasset lesesvake og gir en meget god grafi sk tilbakemelding til brukeren uavhengig av hvilket tekstprogram som brukes. scanpartner.no Ny stemme Lingvoice Isak HTS. Lingdys 3.5 leveres nå med vår nye stemme Lingvoice Isak HTS. Stemmen er basert på ny teknologi og fremstår som både naturlig og forståelig. Er du ansvarlig for oppfølging av elever med dokumenterte leseog skrivevansker, får du gratis fullversjon av Lingdys og Lingright. Ta kontakt! Send e-post til eller ring Skrive- og lesestøtte for bokmål og nynorsk Tilpasset ulike dialekter Nyutviklet skjermleser Lingspeak 3 Ny stemme: Lingvoice Isak HTS Bokmålsordbok og nynorskordbok Engelsk lese- og skrivestøtte Takler typiske norske feil Nyutviklet skjermleser Lingspeak 3 Engelsk talesyntese Engelsk-norsk/norsk-engelsk ordbok Større leselyst og skriveglede på PC og nett Obs! Pedagoger/IKT-ansvarlige kan melde seg på gratis kurs våren 2010 i sitt fylke ved å gå inn på vår nettside

12 En av fem får oppfølg

13 tema. Regjeringen har sagt at den vil tilby veiledning til alle nyutdannede lærere fra I 2009 ble tilbudet gitt til alle fylker og kommuner. Bare 35 prosent av kommunene tok imot det valgfrie tilbudet, og bare 20 prosent av de nyutdannede fikk veiledning. Utdanningsforbundet vil at veiledning skal lovfestes. KS vil at kommunene skal bestemme. Side > ing Nyutdannede lærere opplever at det er en stor støtte å bli veiledet av erfarne veiledere. Veiledning av nyutdannede lærere er en rettighet og plikt i mange land, men ikke i Norge.

14 Tekst: Liv Skjelbred, Foto: Erik M. Sundt, Veiledn Bare én av fem nyutdannede lærere får tilbud om veiledning. Therese Kaasene i Porsgrunn er en av de heldige. Gjennom veiledningen lærer jeg mye om meg selv, sier Therese Kaasene. > Det er gøy å være lærer, det er en jungel av ting en skal kunne. Ikke to dager er like. Det som er spennende ved læreryrket, er at en ikke kan forutse noe, smiler nyutdannet lærer Therese Kaasene i Porsgrunn. Hun er tilsatt ved Bjørkedal barneskole, en fådelt skole hvor hun er kontaktlærer for 4. klasse, men hun underviser også på Tveten barneskole i mat og helse. Kaasene tilhører det heldige mindretallet av nye lærere som får veiledning. I fjor fikk bare hver femte nyutdannede lærer denne muligheten. Brit Elin Dobbe har veilederutdanning fra Høgskolen i Telemark og sju års erfaring fra Tveten ungdomsskole. Det er tredje året nyutdannede lærere i Porsgrunn får veiledning. Hva får du ut av veiledningen? spør Utdanning Therese Kaasene? Jeg lærer mye om meg selv som lærer. Ting jeg trodde var riktig ille, var kanskje ikke unormalt. Jeg var usikker på hva som ble ventet av meg, om det jeg gjorde var bra eller dårlig. Jeg får også høre at jeg kan legge lista litt lavere. Det er godt å få den bekreftelsen også, sier Kaasene. Som ny lærer har hun behov for veiledning i mange temaer, som atferdsproblemer i klassen, problemer med en enkelt elev eller foreldresamarbeid. Det meste av veiledningen foregår i samtale mellom veileder og nyutdannet, men noen timer foregår i grupper. Sistnevnte synes Kaasene hun får særlig mye ut av. Hvis mitt problem tas opp i en gruppeveiledning, blottlegger en seg ganske heftig. Men det er nyttig å få saken belyst fra ulike synsvin- Fakta. Veiledning > I februar 2009 undertegnet KS og Kunnskapsdepartementet en intensjonsavtale om veiledning av nytilsatte lærere og førskolelærere. Tilbudet om veiledning for lærere skulle gis fra , for førskolelærere fra KS ansvar er å få flest mulig av kommunene til å tilby veiledning, mens departementet skal sørge for at lærerutdanningsinstitusjonene har kapasitet til å utdanne veiledere. Veiledningen skal ikke utløse noen penger fra staten til kommunene. KS kan imidlertid ikke binde kommunene. Dermed er det opp til den enkelte kommune å fastsette innhold og omfang av veiledningen. Det er ca nyutdannede lærere og førskolelærere hvert år av disse i 35 prosent av kommunene i får veiledning. Kilde: Det nasjonale nettverket. 14

15 tema.veiledning ing for de få kler. Jeg lærer også mye av å høre om andres erfaringer og opplever at vi har mange felles problemer, sier Kaasene. Like viktig som å reflektere over problemene er det å tenke over de gode tingene man gjør, sier Dobbe. Ofte kommer vi med en frustrasjon, sier Kaasene. Det gjør jeg også når jeg har hatt en dårlig time, legger Dobbe til. Hun peker på at veileder ikke alltid sitter med fasitsvar. Mange av problemene er aktuelle også for oss. Derfor er veiledningen også god læring for oss, for man utvikler seg hele livet. Hun mener nyutdannede lærere tilfører skolen noe positivt. De kommer med nytt mot. Ofte sitter det mye i veggene som bør luftes ut. Derfor er det viktig at vi legger forholdene til rette slik at de blir i skolen, sier Dobbe. I Porsgrunn har hver veileder to nyutdannede å veilede. Hver nyutdannet får fem individuelle veiledninger og tre gruppeveiledninger. Dobbe startet først som øvingslærer for lærerstudenter, noe hun syntes var spennende. Så fikk hun spørsmål fra kommunen om hun ville bli veileder. Kommunen spanderte veilederutdanningen. Tveten ungdomsskole har hele fire av kommunens seks veiledere for nyutdannede lærere. Dobbe mener dette skyldes at rektor har vært svært positiv til at lærerne skulle få denne kompetansen. Å være nyutdannet lærer og bli veiledet innebærer ingen lettelse i undervisningstiden for verken veileder eller veiledet i Porsgrunn. Men Kaasene har krav på å reise dit veiledningen foregår innenfor bundet tid, og veiledningen foregår primært innenfor bundet tid. Det kan være tøft ikke å få redusert undervisningstid, men det er kanskje tøffest for den nyutdannede, for det er slitsomt å være ny lærer, mener Dobbe. Oppfølging Kaasene legger til at hun må være godt forberedt når hun skal presentere en konstruktiv problemstilling i veiledningstimen. Det ideelle hadde vært å ha nedsatt leseplikt for å bli veiledet, mener hun. Som veileder har Dobbe opplevd også vanskelige situasjoner. Jeg har opplevd nyutdannede som ikke har vært mottakelige for veiledning. Det har vært tungt. Hvis vi opplever vanskelige situasjoner, får vi god oppfølging fra høgskolen, forklarer hun. Hva er viktige egenskaper for en veileder? Det å kunne lytte, kommer det raskt fra Dobbe. Kaasene nikker enig og legger til: Det er å kunne gi anerkjennelse og bekreftelse på om den nyutdannede har tenkt riktig, å kunne gi råd om å løse en situasjon, og kunne stille de rette spørsmålene, sier Kaasene. Det er viktig å stille spørsmålene sånn at den nyutdannede selv finner svaret, sier Dobbe. Ja, jeg hadde ikke satt pris på at en «besserwisser» fortalte meg hva jeg skulle gjøre, for det hadde ikke gitt meg særlig rom for egen refleksjon, sier Kaasene. Obligatorisk veiledning I Porsgrunn kommune er veiledning av nyutdannede lærere og førskolelærere obligatorisk. Merete Jølstad er koordinator for veiledningen av lærere og samarbeider med nabokommunene Bamble og Skien. Hun er bindeleddet mellom veilederne, skolene og de nyutdannede. I tillegg veileder hun selv to nyutdannede lærere. Jølstad opplyser at utgiftene til veiledning deles mellom kommunen og den enkelte skole / barnehage. Private barnehager må betale kostnadene selv. Skolene har felles regler for hvordan veiledning inngår i arbeidstiden. Veiledere får en tidsressurs på 30 timer per år og kompensasjon i form av lønn eller avspasering for tiden som brukes til veiledning utenom arbeidstid. Veileder har ansvar for å veilede inntil to nytilsatte i skoleåret, delta på fellessamlinger, gruppeveiledninger og individuell veiledning. «Like viktig som å reflektere over problemene, er å tenke over de gode tingene man gjør.» Brit Elin Dobbe er veileder ved Tveten ungdomsskole, som har fire av seks utdannede veiledere i Porsgrunn. Bør lovfestes For å sikre at alle kommuner innfører veiledning, bør veiledning være lovpålagt, mener Eva Bjerkholt. > Hun er leder for Nettverk for veiledning av nyutdannede, et faglig nettverk som består av lærerutdannere som utvikler veiledningsmodeller. Et utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet der Gnist-partnerne, inklusive KS og Utdanningsforbundet og Nettverk for veiledning av nyutdannede er med, har gitt sine anbefalinger for hvordan legge til rette for veiledning. Kvalifiserte veiledere, redusert arbeidstid for nyutdannede og gode arbeidsbetingelser for veilederne blir viktig, sier Eva Bjerkholt, som til daglig er høgskolelektor ved Høgskolen i Telemark. Departementet har lagt opp til at veiledere på sikt bør ha 30 studiepoeng. Hun peker på at det også vil forebygge frafall blant nye lærere og viser til erfaringer fra Skottland og USA, der antall nye lærere som slutter er kraftig redusert når de får god veiledning. I Skottland har også nyutdannede lærere nedsatt arbeidstid. I Norge har nyutdannede lærere i de fleste kommuner ingen lettelse i arbeidsbyrde, selv om de deltar i veiledning. I Grenland-området innså skoleeierne at for å få tak i nye lærere, måtte de innføre veiled- > 15

16 tema.veiledning > Bør lovfestes ningsprogrammet. Dermed har også nabokommunene Bamble og Skien fulgt opp. Blir dette obligatorisk, har man en stor mulighet til å videreutvikle barnehager og skoler. Nyere forskning og metoder kommer i stor grad inn i skole og barnehage med nye pedagoger, sier Bjerkholt. I lærerutdanningen lærer studenten mye om å være lærer. Men når hun står i klasserommet med fullt ansvar, må hun handle. I veiledningen får hun hjelp til å sette ord på teoretisk kunnskap, sier Bjerkholt. Et regionalt samarbeid Veiledning av nyutdannede foregår som regionalt samarbeid mellom arbeidsgiver, ledere i barnehage og skole, lokale veiledere og lærerutdanningene. Arbeidsgiver har ansvar for å tilby veiledning av nyutdannede, mens lærerutdanningens rolle er å hjelpe eier til å utvikle gode modeller og utdanne veiledere. Veiledning av nyutdannede startet med to pilotprosjekt i Høgskolen i Telemark ledet prosjektet. Fra 2003 har det vært en statlig satsing på veiledning. Til nå har staten brukt ca. 100 millioner kroner på å utdanne veiledere. Høgskoler og universitet samarbeider om å kvalitetssikre tilbudene til arbeidsgiverne, slik at det i dag er 11 ulike veiledningsregioner i landet. Høgskolen i Telemark tok i 2003 initiativ til samarbeid mellom Telemark, Buskerud, Vestfold og Østfold. I denne regionen er det inngått partnerskap mellom eiere og høgskoler, basert på et samarbeid mellom KS, Utdanningsforbundet, fylkesmennene og lærerutdanningene. I Telemark er det nå utdannet 490 lokale veiledere, og 760 nyutdannede har fått veiledning. Veiledningen foregår både som individuell veiledning og i grupper. Veileder skal alltid ta utgangspunkt i det den nyutdannede opplever som utfordringer i yrket. Poenget er at det alltid skal være på den nyutdannedes premisser, ifølge Bjerkholt. Styrken ved veiledningsarbeidet i vår region er partnerskapet med skole og barnehage, sier teamleder for veiledning av nyutdannede i Telemark, Gry Hjortdal. Det er partnerskapet og dialogen med arbeidsgiverne som er viktig. Sammenlignet med den rollen høgskolen har hatt, er dette grensesprengende. Svakheten ved systemet er at rammen for de nyutdannede og veilederne er uavklart. Da er det vanskelig å få til en veiledning for alle. Det viser seg at i de kommunene som har laget gode systemer, der det er godt forankret i ledelsen i kommunen, er det en suksess. Men det må settes i system, sier Hjortdal. Ulike regler for veiledning > I Agder-fylkene har skolene ulike regler for hvilke lettelser veileder får. Noen skoler gir nedslag i leseplikt, andre lar veiledningen inngå i seniortiltak. 70 prosent av kommunene deltar i et veiledningsprogram i regi av Universitetet i Agder. Fylkene har rundt 60 veiledere og 20 som driver med gruppeveiledning, Veilederne får en godtgjøring fra Universitetet i Agder, som også dekker noe av vikarutgiftene for de nyutdannede når de deltar i veiledning. Skal alle kommuner innføre veiledning fra høsten av, må departementet snart bestemme hva det vil gjøre. Blir det bare en slags fadderordning, eller blir det en faglig og systematisk veiledning? spør prosjektleder Sjur Wergeland ved Universitetet i Agder. Vi er bekymret for økonomien når veiledning skal gjelde alle. Vil kommunene prioritere dette? Det burde vært inngått en sentral særavtale med KS, men det har KS ikke vært villig til. Hvis dette ender opp som en stusslig fadderordning, er det lite verdt, sier grunnskoletillitsvalgt Tor Anders Råbu i Utdanningsforbundet Vest-Agder. > I Bærum kommune i Akershus oppfordres alle skolene til veiledning av nye lærere, men det er opp til hver enkelt skole å avgjøre det, opplyser lokallagsleder Lena Jahr. Noen av veilederne har veilederutdanning, andre ikke. Noen får god veiledning, andre ikke. Den enkelte skole avgjør hvilke lettelser i arbeidsbyrde og hvilken ekstra lønn veilederne får. Dersom den nyutdannede læreren må ha fri for å bli veiledet, må skolen betale vikar. Vi ønsker det mer systematisk og har vært i dialog med kommunalsjefen. Kommunen er villig til å se på det, sier Jahr. > I Rogaland har 14 av 26 kommuner veiledning. I Stavanger har 51 lærere ved 24 skoler kvalifisert seg ved å ta veilederutdanning ved Universitetet i Stavanger. Arbeidsgiver betaler studiet. Målet er at alle skoler skal ha to veiledere. Veilederne får et funksjonstillegg på 8000 kroner av lokal pott, ifølge lokallagsleder i Utdanningsforbundet, Eivind Rygh. Om veiledningen skal inngå i arbeidstiden eller ei, er opp til den enkelte skole. Vil ikke ha sentral avtale Den enkelte kommune har ansvaret for å sette i gang veiledning nyutdannede fra høsten av, sier Eva Lian i KS. > Hun opplyser at KS fra oktober vil gjennomføre en undersøkelse i kommunene om hvordan intensjonsavtalen følges opp, hvem som gir veiledning og hvordan de gjør det. Hvorfor kan det ikke være enhetlige vilkår for veileder og veiledede i hele landet? De nyutdannedes behov er veldig forskjellige. Den nyutdannede må selv si hva hun har behov for å bli veiledet i. Det skal ikke være noe krav at veileder har studiepoeng. Det er heller ikke det eneste saliggjørende å ha én veileder. Skottland har sentrale bestemmelser som sikrer at veileder og den nyutdannede får lavere undervisningsbyrde. Veiledningen fungerer godt. Må vi finne opp kruttet på nytt? I Skottland henger det sammen med sertifiseringsordningen, men det har ikke vi. Vi vil se hvordan intensjonsavtalen virker først. Vår klare hensikt er at alle nytilsatte skal få veiledning. En arbeidsgiver som vil at de ansatte skal lykkes, vil gjøre dette. Veiledning av nyutdannede må inn i arbeidsplanen. Vi har pekt på at skolene bør kunne bruke både av byrdefullressurs og av seniorressurs. Men det er kommunene og ikke KS som er arbeidsgiver. La den avtalen vi har, få virke før vi dømmer den nord og ned. 16

17 Redusert arbeidstid ikke nok Elever som forstyrrer undervisningen, kan være en stor utfordring for en ny lærer. På bildet ser vi nyutdannet lærer Sølvi Dragland Corneliussen og elever i klasse 10c ved Tveten ungdomsskole. Bildet er arrangert. Overrasket over departementet Mangelen på en nasjonal ordning for veiledning gjør at det blir mange tilfeldige løsninger, mener Haldis Holst, første nestleder i Utdanningsforbundet. > Utdanningsforbundet har vært pådrivere for en nasjonal veiledningsordning for lærere og førskolelærere med en nasjonal ramme for innhold og vilkår og omfang. Vi har lagt et faglig ambisjonsnivå og mener dette er trinn to i profesjonskvalifiseringen av lærere og førskolelærere, sier Haldis Holst. Hvorfor kan ikke veiledning være opp til kommunene? Vi har nasjonale planverk i Norge. Da er det rimelig at vi har et sentralt rammeverk for innhold og rammevilkår for veiledning av nyutdannede. Vi må ha en ambisjon om innholdet for å sikre kvalitet. Det er vanskelig å evaluere noe i ettertid hvis man ikke har noe å evaluere det mot. Holst peker på at høyere utdanning til nå har fått penger fra staten til å utvikle en veilederutdanning og at det har vært opp til kommunene om de vil bruke det. Vi ønsker et nasjonalt system som knytter høgskolen til kommunene. Vi er ganske overrasket over at nasjonale myndigheter ikke har større ambisjoner om å kvalitetssikre veiledningsordningen. Konsekvensene blir at veiledning ikke blir noen nasjonal ordning, men en rekke tilfeldige ordninger. Hun viser til internasjonale eksempler der nasjonale rammer for vilkår, innhold og omfang er suksesskriterier. Det er stor forskjell på om en får én oppfølging i halvåret eller en ukentlig samtale med veileder. Sånn som situasjonen er nå, følger ikke nasjonale myndigheter opp ambisjonen. Vi vet nok, både nasjonalt og internasjonalt, til å sette i gang, sier Holst og viser til EU-kommisjonens anbefalinger. Det er rart at norske myndigheter ikke klarer å skape et rammeverk når EU-kommisjonen klarer det, legger hun til. Veiledning av nyutdannede lærere vil kreve både penger og tid, heter det i en ny uttalelse fra EU-kommisjonen. > I en håndbok for politikere, «Developing Coherent and System-wide Induction Programmes for Beginning Teachers», fokuserer EU-kommisjonen på å forbedre kvaliteten i lærerutdanningen gjennom veiledning av nye lærere. En ekspertgruppe har lagt fram en anbefaling som EU-kommisjonen har sluttet seg til. Her heter det blant annet at veiledning av nyutdannede lærere vil kreve både investeringer og tid. Det pekes på at nyutdannede må få redusert arbeidsbyrde uten trekk i lønn. Dette er ikke bare nødvendig fordi forberedelsene tar mer tid det første året, men for å gjøre det mulig for dem å ta del i veiledningen. Videre sier kommisjonen at også veiledere må få nok tid til å veilede. God veiledning er svært krevende og må ikke ses på som en jobb som kommer på toppen av undervisningen. Veiledere har derfor behov for redusert undervisning for å få nok tid til å ta veiledningen alvorlig. Veiledere kan også tilbys insentiver og anerkjennelse, som lønnstillegg. Hvis penger og tid ikke øremerkes, går det utover kvaliteten i veiledningen, heter det. Sak i prosess Utdanning har spurt Kunnskapsdepartementet hva det vil gjøre for å sikre at alle kommuner innfører veiledning av nyutdannede lærere fra høsten av. Departementet svarer: «Dette er en sak det nå er prosesser rundt med flere parter. Inntil disse avtalene er ferdigforhandlet, ønsker departementet ikke å uttale seg. Men når saken er på plass, vil vi sørge for at du snarlig blir oppdatert.» «Konsekvensene blir at veiledning ikke blir noen nasjonal ordning, men en rekke tilfeldige ordninger.» Haldis Holst, 1. nestleder i Utdanningsforbundet 17

18 litt av hvert. Tøff skulekvardag Elever mangler folkeskikk Kinesiske politifolk syner ein lærar ved ein skule i Beijing korleis han kan avverje åtak ved hjelp av ei stålstong med ein boge i enden. Den siste tida har menn med kniv angripe elevar ved fleire skular i landet, og styresmaktene fryktar at dette vil få fleire ustabile personar til å gjere det same. Foto: Reuters/Scanpix Den Akademiske Lærerstands Understøttelsesselskap > Selskapets årlige generalforsamling ble avholdt ved Oslo katedralskole torsdag 25. mars Årsregnskapet, gjennomgått og funnet i orden av revisor, ble godkjent. Dette viste at Understøttelsesselskapet i 2009 ikke hadde foretatt noen utbetalinger, hverken til gravferd eller understøttelse til etterlatte. Størrelsen på disse er for tiden henholdsvis kr 3100 og Grunnet det lave rentenivået vil beløpene ikke bli endret for neste år. Så vel styrets formann, lektor Frøydis Dietrichson som nestformann, lektor Petter Bjøm-Hansen, ble gjenvalgt. Styrets utenbys medlemmer var i år på valg. Lektor Harald Berg (Mysen videregående) og Arve Strømman (Atlanten videregående) ble begge gjenvalgt. Inspektør Stein Eriksen (Mysen videregående skole) ble valgt som erstatter for lektor Wenche Smestad (Bergen katedralskole), som ikke ønsket å sitte i styret lenger. Styret består ellers av rektor Paul Jasper, lektor Clemens Saers og adjunkt Kari Midttømme. Lektor Jill Kvamme Schau ble valgt inn for rektor Finn Egeland, som fratrer grunnet svekket helse. Revisor Tormod Nygaard ble likeledes gjenvalgt. Understøttelsesselskapet har nå rundt 1000 medlemmer, et tall som forventes å holde seg noenlunde jevnt fremover. Selskapet har vært i virksomhet siden 1899, og tar med glede imot nye medlemmer. Kontingent for livslangt medlemskap er kr 600,-. Interesserte bes henvende seg til forretningsfører, direktør Kjell Gjævenes, Sognsveien 6 A, 0451 Oslo, eventuelt til selskapets sekretær, lektor Øystein Skjæveland, Bleikerfaret 97, 1387 Asker. Sitat fra skolehverdagen: Lærer: Hva er det vi feirer på 17. mai? Elev: Jorda ble skapt på 17. mai. Innsendt av Nina Warloe, Vestfold > Halvparten av rektorene i en undersøkelse svarer at norske skolebarn mangler folkeskikk og at foreldrene har skylda for at ungene mangler oppdragelse. Ifølge en undersøkelse som NRK gjengir, sier halvparten av 240 rektorer som svarte, at elevene mangler oppdragelse. Ved Kautokeino ungdomsskole sier leder for foreldrerådet, Astrid Rasdal Kemi, at ikke alle foreldre tar nok ansvar for oppdragelsen av barna sine. I flere møter har vi diskutert problemene med barn som ikke viser respekt for lærere og medelever, og at dette skaper uholdbare situasjoner for lærerne, men vi har ikke klart å løse disse problemene, sier Kemi. Trenden bekreftes av skolefaglig rådgiver i Kautokeino kommune, Dagny Sofie Aune, som mener at lærere må bruke mer tid til oppdragelse enn før. I enkelte tilfeller ser vi at foreldre ikke følger med i barnas oppdragelse. Jeg merker det ved at barn her i kommunen har en ordbruk som i hvert fall jeg ikke har hørt tidligere, og i enkelte klasser i skolene i kommunen er det så ille at enkelte lærere rett og slett gir opp, sier Aune. Hun påpeker også at foreldrene i Kautokeino ikke er særlig flinke til å komme på foreldrerådsmøtene. Ny direktør i Senter for seniorpolitikk > Kari Østerud (48) er ansatt som ny direktør i Senter for seniorpolitikk (SSP) fra 1. august. Hun er i dag direktør i Storebrand Livsforsikring. Østerud er jurist og har arbeidet med pensjon og som leder i Storebrand i 10 år, og hun har også erfaring fra offentlig sektor. Å bidra til å beholde seniorene i arbeidslivet ser jeg på som et utrolig meningsfylt og viktig oppdrag, sier Østerud i en pressemelding. Hun har tro på et arbeidsliv der unge og eldre arbeider sammen. Østerud, som også har vært styreleder i Norges Juristforbund og Senter mot etnisk diskriminering, overtar som direktør etter Åsmund Lunde, som har vært leder av SSP i 22 år. Lunde vil fortsatt være tilknyttet senteret. 18

19 Fotballhelt støtter retten til utdanning «Ikke gjør mot andre det du vil de skal gjøre mot deg. De kan ha helt andre preferanser.» George Bernard Shaw ( ), anglo-irsk dramatiker Her holder Erik Thorstvedt, for anledningen en av lærerne, og elevene en finger opp for å demonstrere at det er 1GOAL: Utdanning for alle som gjelder. Foto: Hei Verden > Sammen med årets fotball-vm går skolefolk, elever og frivillige organisasjoner verden over i samlet flokk for å legge press på verdens ledere for å få til 1GOAL: Utdanning for alle! Skoleaksjonen Hei Verden deltar sammen med Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og flere norske organisasjoner. De har fått mange klasser til å delta i verdensrekordforsøket Verdens største undervisningstime: en skoletime der pensum var det samme verden over. På Røyneberg skole i Sola i Rogaland var tidligere fotballkeeper Erik Thorstvedt en av lærerne. Her holder han og elevene en finger opp for å demonstrere at det er ett mål som gjelder. Alle som vil støtte kampanjen, kan signere på Les gjerne mer på Smakebit på framandspråk Fokus på språk Spesialutgave 17/2009 Fremmedspråksenteret 2009 ISBN: (trykket) (på nett) ISSN: > Med serien «Fokus på språk» vil ww w.frem m edspraksenteret.no Fremmedspråksenteret i Halden hjelpe FRANSK elevar I VERDEN i ungdomsskulen og Fransk får du bruk for på jobb eller reise over hele verden: i Nord-Amerika, Latin-Amerika, Stillehavet, Afrika eller i Europa. Med fransk i bagasjen ligger spennende studier i økonomi, teknologi, kokkekunst eller statsvitenskap åpne for deg. Kulturer fra alle verdenshjørner finner sitt uttrykk gjennom det franske språket. Fransk lar deg bli kjent med verden på en ny måte! Finn ut vidaregåande hvordan ved å lese dette heftet. skule å velje framandspråk. Ei oppdatert og utvida utgåve av denne hefteserien er no klar. Hefta kan tingast frå Fremmedspråksenteret eller lastast ned frå Canada Sveits Tahiti Frankrike Martinique Belgia Madagaskar Mali Marokko FOKUS PÅ SPRÅK SPESIALUTGAVE / NR 17 / NOVEMBER 2009 FRANSK I VERDEN nettsidene til senteret, Senteret har gjeve ut hefte om engelsk, fransk, spansk, tysk, russisk, arabisk, kinesisk og antikkens språk. Dei inneheld ein presentasjon av sjølve språket med døme, og i tillegg presenterer dei den historiske og kulturelle konteksten til det aktuelle språket. Ny utgave André Avias, Line Engstrøm og Rolf Tobiassen 19

20 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om pensjonister som lærer skoleelever leker fra sin egen oppvekst. Daniel Skomsøy Bjerkås og Victoria Færøy Gjelsten triller «bainnhjul». Pensjonist Britt Jensen lærer Tomas Høyemsvoll Martinussen «tiballturen». Lærer av lekne pensj Elevene på Rensvik skole er oppslukt av «tiballturen», «bainnhjul», «dødball» og «fæmøres». De lærer å leke av pensjonistene i «Lekegruppa» ved Nordmøre museum. Tekst og foto: Marianne Ruud > Hva lekte elevene før de ble sugd inn i tvskjermenes og dataskjermens verden? Det vet 80 år gamle Britt Jensen fra Kristiansund. Hun er en av ni pensjonister i «Lekegruppa», som formidler gamle sangleker og ballspill til nye generasjoner elever. Den maidagen Utdanning besøker Rensvik skole, laver snøen ned, og Jensen bestemmer seg for at det er innevær. Den morgenfriske pensjonisten er på plass i klasserommet halv ni. Det er nokka som hete ballfølels, sier Jensen på kristiansundsk. Hun tar fram en mellomstor ball. Med en elevgruppe som tilskuere utfører hun «tiballturen». Fold hendene og slå ballen ti ganger mot veggen. Sånn, sier Jensen. Ballen smeller ti ganger lynraskt i veggen. Elevene gisper. Så fortsetter hun: «Ni» er sånn: Du knytter nevene med tomlene opp. Se på meg! Ballen smeller ni ganger i veggen. Like kjapt. «Åtte» er med en hånd. På «sju» bruker du fingertuppene. Hendene sammen. «Seks» er med fingertuppene på én hånd. «Fem» er mer krevende; knytt nevene, ta imot ballen med oversiden av hendene, snu hendene og dytt ballen mot veggen med håndflatene. På «fire» slår dere ballen mot veggen med knyttet neve, sier hun. Elevene følger intenst med. Jensen tar et skritt tilbake. På turene «tre, to, og én» demonstrerer hun fotballferdighetene sine. Nå er både kneet og vristen i bruk. Den spreke pensjonisten ber elevene ta «tiballturen». Ingen av dem klarer det. Jensen smiler lurt og en anelse triumferende. Dere må øve, sier hun. Selv øver Jensen hver dag. Det passer hun på å fortelle til elevene, slik at hun ikke skal ta motet fra dem. Tomas Høyemsvoll Martinussen gir seg ikke så lett. Med tålmodig instruksjon fra Jensen får han etter hvert litt dreis på ballen, selv om dette er første gang han prøver. Dette er egentlig en typisk jentelek. Men det er enklere å instruere guttene. Det er så mye om og men med jentene, mener Jensen. Lekegruppa Jensen utgjør, sammen med to kvinnelige og 20

Veiledning av nye lærere

Veiledning av nye lærere Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no Presentasjon Tallin Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold Knut.r.olsen@hive.no Fakta om veiledning av nyutdannede lærere i Norge Nasjonalt tiltak satt i gang i 2003 Tiltaket omfatter alle lærergrupper:

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1

Arbeidstidsordninger i barnehagen. Debattnotat. www.utdanningsforbundet.no 1 Arbeidstidsordninger i barnehagen Debattnotat www.utdanningsforbundet.no 1 Forord Arbeidstidsordninger i barnehagen og forholdet mellom bundet og ubundet tid og hvilke arbeidsoppgaver som skal ligge innenfor

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Buskerud 1. desember 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at storting

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen

Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14

Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Tilbud om etter- og videreutdanning 2013-14 Etter- og videreutdanninger 2013-2014 Skolen er i stadig endring. Tilbudene til etter- og videreutdanning for TFK s pedagogiske personale speiler et mangfold

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Veiledning av nyutdannede lærere Utlysing av midler for 2009 Kapittel 226, 281 og 231

Veiledning av nyutdannede lærere Utlysing av midler for 2009 Kapittel 226, 281 og 231 Vår saksbehandler: Kari Skjølsvik Direkte tlf: 23 30 27 95 E-post: kari.skjolsvik@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 30.01.2009 Deres dato: Vår referanse: 2009/308 Deres referanse: Institusjoner som gir

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager!

Kvalifisert personale. en nøkkel til gode barnehager! Kvalifisert personale en nøkkel til gode barnehager! Tiltak for rekruttering av førskolelærere Norge er på god vei mot full barnehagedekning, og alle barn har fra 2009 rett til barnehageplass. Utbyggingen

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid.

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid. Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk Sluttrapport I denne rapporten oppsummerer vi arbeidet med Tiltaksplanen for programfag innen fremmedspråk i perioden 2009-2010 til 2013-2014. Tiltaksplanens

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

Rekrutteringsplan 2009-2014

Rekrutteringsplan 2009-2014 Rekrutteringsplan 2009-2014 Farsund trenger de nødvendige brikkene i skole og barnehage 1 INNLEDNING... 2 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER... 3 KARTLEGGING AV BEHOV I FARSUND 2009-2014... 4 DEFINISJON AV GRUPPER/OMRÅDE...

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Karriereveiledning i en digital verden

Karriereveiledning i en digital verden Karriereveiledning i en digital verden Karrieresenteret i Nord-Trøndelag Brit Flatås og Stig Solum Levanger 30. november 2015 Partnerskap mellom NTFK, KS, NAV, LO, NHO Karriereveiledning i en digital verden

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 NHFs landsmøte i 2011 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2011-2013. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS

KS - kommunesektorens organisasjon. Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS KS - kommunesektorens organisasjon Konstituerende Fylkesmøte KS Møre og Romsdal 18. november 2015 Bjørn Arild Gram, nestleder i KS Visjonen: En selvstendig og nyskapende kommunesektor KS arbeider for at

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

RESULTAT og REGNSKAPSRAPPORT for 2012-2013

RESULTAT og REGNSKAPSRAPPORT for 2012-2013 RESULTAT og REGNSKAPSRAPPORT for 2012-2013 Rapporten relateres til søknaden for 2012-2013 og gjelder regionen Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold. Rapporten omhandler de punktene Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø 05.04.13 Om rapporten Utført av TNS gallup på oppdrag fra Utdanningsforbundet. Det ble gjennomført 6 fokusgrupper

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006

Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO. Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Undersøkelse om realfagkompetanse Gjennomført for NITO Rapport fra Synovate MMI v/terje Svendsen 20. september 2006 Bakgrunn, formål og metode 10.10.2006 Formålet med denne undersøkelsen har vært å undersøke

Detaljer