Offhore beredskap, helhetsvurdering Vurdering av styrker og svakheter EN UTREDNING FOR PETROLEUMSTILSYNET UTFØRT AV PREVENTOR 2008

Transkript

1 Offhore beredskap, helhetsvurdering Vurdering av styrker og svakheter EN UTREDNING FOR PETROLEUMSTILSYNET UTFØRT AV PREVENTOR 2008

2 (Blank side)

3 Preventor Risk management research and development Offshore beredskap, helhetsvurdering Vurdering av styrker og svakheter En utredning for Petroleumstilsynet Endelig rapport Rev

4 (Blank side)

5 Forord Rapporten er utarbeidet av Jan Erik Vinnem, Preventor AS, i samarbeid med Petroleumstilsynets prosjektgruppe med Inger Helen Førland som prosjektleder, og Sigurd R. Jacobsen, Bjørn Olsgård og Jan Erik Jensen som prosjektmedlemmer. Takk til Øyvind Lauridsen, Ptil som har analysert data fra RNNP spørreskjemaundersøkelser, samt Frode Heldal og Jon Andreas Hestad, Safetec Nordic som har gjennomført analyser av innsamlede data, hhv. bemanningsnivå og tilsynsrapporter/granskinger. Takk også til Brit Skadberg Safetec Nordic, som var referent på Beredskapskonferansen 2008, da forfatteren var forhindret fra å delta. Det er også mange andre som har bidratt med synspunkter og faktaopplysninger. Det fører for langt å navngi alle sammen, men det rettes en stor takk til samtlige som har bidratt.

6 (Blank side)

7 Report No: Classification: Åpen Preventor Risk management research and development P O Box 519, N-4341 Bryne, Norway Tel: , Fax: post@preventor.no Web: Title of report: Offshore beredskap, helhetsvurdering Vurdering av styrker og svakheter Date: Author(s): Jan Erik Vinnem Number of pages/appendices: 98/4 Signature: Client(s)/Sponsor(s): Petroleumstilsynet Clients ref: Inger Helen Førland Bakgrunnen for rapporten er et behov fra Ptils leder for å få en grundig vurdering av beredskap på sokkelen ved å se på helheten av beredskapsmessige forhold. Personberedskap er fokusområdet, oljevern inngår ikke. Formålet med rapporten er uttrykt som følger: Avklare styrke og svakheter i beredskap offshore i MTO perspektiv. Måle effekten av utførte forbedringer i løpet av de siste ti år. Et av de mest bemerkelsesverdige funn i analysen av data er knyttet til opplevd status av beredskap. Forbedringen av opplevd beredskap er et tydelig tegn, og danner en vesentlig del av grunnlaget for å konkludere at beredskapen på sokkelen er god og i overensstemmelse med regelverkskravene. Den største endringen de siste ti år er innføringen av områdeberedskap, med bl.a. innføring av felles SAR helikopter på utvalgte innretninger, ny generasjon med beredskapsfartøyer og felles havovervåkning fra land. Svakheten er at ikke alle innretninger inngår i områdeberedskap. Det har også blitt mer fokus på robust MOB-beredskap, gjennom krav om to uavhengige systemer, økt fokus på kompetanse og økt bevissthet på bruk av forebyggende tiltak. Det er i løpet av de siste år utviklet nye redningsdrakter, de gamle draktene ga for dårlig beskyttelse mot lekkasje inn i drakten, og en person kunne drukne pga sjøsprøyt i ansiktet. Det er de siste ti år blitt større bevissthet og fokus på skikkethet, inklusiv kompetanse, av personell for beredskapsledelse, samt fysisk skikkethet av innsatspersonell. Men det er samtidig også, i alle fall i noen selskaper, blitt vanskeligere å finne personell som er godt fysisk skikket, på grunn av færre egne ansatte å velge blant, og økende alder. Index terms, English: Emergency preparedness Norwegian Continental Shelf Holistic evaluation Area based preparedness Norsk: Beredskap Norsk sokkel Helhetsvurdering Områdeberedskap

8 (Blank side)

9 Innholdsfortegnelse 0. Sammendrag og konklusjoner Bakgrunn og innhold Konklusjoner Innledning Bakgrunn Formål Mandat Prosjektgruppen Avgrensninger Informasjonskilder og vurderingsmetode Rapportoppbygging Forkortelser Beredskap på offshore innretninger oversikt over utviklingen Historisk perspektiv Utvikling av regelverk sikkerhetsforskrift sikkerhetsforskriftene for undersøkelse og boring sikkerhetsforskriftene for produksjon Beredskapsforskriften fra Regelverket fra Regelverksrevisjon fra Forbedringer gjennomført de siste 10 år Oppsummering av dagens regelverkskrav Petroleumsloven Rammeforskriften Styringsforskriften Opplysningspliktforskriften Innretningsforskriften Aktivitetsforskriften Retningslinjer for områdeberedskap Vurderingsmetode Alternative metodiske tilnærminger Valgt metodisk tilnærming Struktur av hovedtemaer Kobling mellom hovedtemaer og DFUer MTO-perspektiv Erfaringsdata fra hendelser Storulykker på innretning Arbeidsulykker Fritt fall livbåter Tilknytning til andre studier Studier og utredninger i andre land Data- og informasjonsinnhenting Data fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) Data fra industrien Tilsynsrapporter Granskingsrapporter Involvering av partene i Sikkerhetsforum Presentasjoner fra partene, Møter med enkelte av operatørselskapene Presentasjon for Sikkerhetsforum Beredskapsseminaret

10 6. Analyse av data Bemanningsnivå på innretningene Aldersfordeling på sokkelen Aldersfordeling blant innsatspersonell på sokkelen Andel av bemanning som har beredskapsoppgaver Opplevd godhet av beredskap Opplevd godhet av beredskap for personell med beredskapsoppgaver Opplevd godhet av beredskap og områdeberedskap Mønstringsøvelser på innretningene Analyse av driftsdata fra SAR helikoptre Erfaringer fra marin trafikksentral på Sandsli Analyse av erfaringer fra tilsyn Oversikt over tilsynene Avvik Forbedringspunkter Analyse av erfaringer fra granskingsrapporter Krav til kompetanse hos beredskapsledelsen Ulykkeshendelser på innretning Varsling Regelverkskrav Observasjoner fra underlagsdata Status i industrien Vurdering av styrker og svakheter Bekjempning på innretningene Regelverkskrav Observasjoner fra underlagsdata Status i industrien Vurdering av styrker og svakheter Rømning på innretning Regelverkskrav Observasjoner fra underlagsdata Status i industrien Vurdering av styrker og svakheter Nødevakuering til sjø Regelverkskrav Observasjoner fra underlagsdata Status i industrien Vurdering av styrker og svakheter Sekundær evakuering til sjø Regelverkskrav Observasjoner fra underlagsdata Status i industrien Vurdering av styrker og svakheter Eksterne ulykkeshendelser Helikopterhavari innenfor sikkerhetssone Regelverkskrav Observasjoner fra underlagsdata Status i industrien nye helikoptertyper Status i industrien redning av personell i sjøen Vurdering av styrker og svakheter Operasjonelle begrensninger ved bruk av MOB ved helikopter i sjøen Regelverkskrav Observasjoner fra underlagsdata Status i industrien Vurdering av styrker og svakheter Nødevakuering til sjø Passerende skip på kollisjonskurs Regelverkskrav Observasjoner fra underlagsdata Status i industrien Vurdering av styrker og svakheter Andre scenarier med kollisjonsrisiko... 68

11 8.5.1 Regelverkskrav Observasjoner fra underlagsdata Status i industrien kollisjon med forsyningsfartøy Status i industrien drivende gjenstander fartøy/innretning Vurdering av styrker og svakheter Hydrokarbonlekkasjer fra undervannskilder Regelverkskrav Observasjoner fra underlagsdata Status i industrien Vurdering av styrker og svakheter Beredskapsressurser Områdeberedskap/Feltberedskap Regelverkskrav Observasjoner fra underlagsdata Status i industrien områdeberedskap Status i industrien samtidighet av hendelser innen et område Status i industrien feltberedskap Vurdering av styrker og svakheter Radarovervåkning av passerende skipstrafikk Regelverkskrav Observasjoner fra underlagsdata Status i industrien Vurdering av styrker og svakheter Overleving, lokalisering og redning fra sjø Regelverkskrav Observasjoner fra underlagsdata Status i industrien Vurdering av styrker og svakheter Syketransport til land/sar Regelverkskrav Observasjoner fra underlagsdata Status i industrien Vurdering av styrker og svakheter Andre studier og temaer Hyppighet av fare- og ulykkessituasjoner Sannsynlighet for storulykker på innretning Forholdet mellom hovedkilder til personrisiko Er sannsynlighet av fare- og ulykkessituasjoner en relevant parameter? Stuplivbåter Lårelivbåter Helikopterdekk Helikopterkapasitet for nedbemanning Beredskap i nordområdene Beredskap med integrerte operasjoner Daglige driftsmøter med landbasert deltagelse Større grad av integrering mellom land og innretning Integrering mellom første og andre linje beredskap Beredskap med redusert fast bemanning på innretningene Nye aktører Helhetsvurdering Opplevd godhet av beredskap Erfaringer fra tilsyn og granskinger Vurdering av scenarier og ressurser Effekt av forbedringer de siste 10 år Områdeberedskap MOB-beredskap Livbåter Redningsdrakt Skikkethet av innsatspersonell Referanser... 95

12 Vedlegg A Kopi av synspunkter fra partene presentert B Presentasjon av områdeberedskapsfartøy for Tampen området C Analyse av bemanningsnivå D Notat fra StatoilHydro ang overvåkningskapasitet

13 Oversikt over tabeller Tabell 1 Oversikt over kapasitets- og effektivitetskrav til beredskap Tabell 2 Liste over hovedtemaer benyttet som underlag for klassifisering mot DFUer Tabell 3 Klassifisering av hovedtemaer i forhold til DFUer Tabell 4 Sammendrag fra MAIB (2001) Tabell 5 Aldersfordeling for respondenter i RNNP spørreskjemaundersøkelse Tabell 6 Aldersfordeling for alt personell med beredskapsoppgaver i RNNP spørreskjemaundersøkelse Tabell 7 Aldersfordeling for beredskapspersonell med størst fysisk aktivitet i RNNP spørreskjemaundersøkelse Tabell 8 Hovedtall for StatoilHydro Marin Trafikksentral j:\prosjekt\p beredskap\tekst\rapport beredskap helhetsvurd rev2.doc

14 Oversikt over figurer Figur 1 Utvikling i gjennomsnittlig bemanning på sokkelen Figur 2 Utvikling i gjennomsnittlig bemanning på innretningene, sortert per selskap Figur 3 Utvikling i gjennomsnittlig bemanningsnivå på alle innretninger Figur 4 Utvikling i gjennomsnittlig bemanningsnivå på produksjonsinnretninger Figur 5 Alderfordeling blant ansatte på sokkelen i 4 ulike år Figur 6 Alderfordeling 1998 og 2001, fra OLF Figur 7 Utvikling av gjennomsnittsalder blant ansatte grupper på sokkelen i 4 ulike år Figur 8 Alderfordeling blant operatøransatte på sokkelen i 4 ulike år Figur 9 Alderfordeling blant entreprenøransatte på sokkelen i 4 ulike år Figur 10 Alderfordeling blant rederiansatte på sokkelen i 4 ulike år Figur 11 Alderfordeling blant beredskapspersonell på sokkelen i 4 ulike år Figur 12 Alderfordeling blant beredskapspersonell med størst fysisk aktivitet på sokkelen i 4 ulike år Figur 13 Gjennomsnittsalder for beredskapspersonell med ulike typer oppgaver Figur 14 Andel av totalbemanningen som har de fysisk mest krevende beredskapsoppgaver Figur 15 Fordeling av svar i 2008 for de med og uten beredskapsfunksjoner, forutsetninger for å utføre beredskapsoppgaver Figur 16 Fordeling av svar i 2008 for de med og uten beredskapsfunksjoner, opplevelse av ulykkesberedskap Figur 17 Utvikling av middelverdi av svarene på Ulykkesberedskapen er god for de med og de uten beredskapsfunksjoner Figur 18 Fordeling av svar i 2008 for de enkelte grupper med beredskapsfunksjoner, forutsetninger for å utføre beredskapsoppgaver Figur 19 Fordeling av svar i 2008 for de enkelte grupper med beredskapsfunksjoner, opplevelse av ulykkesberedskap Figur 20 Utvikling av oppfatningen av godhet av beredskap for innretninger med Figur 21 områdeberedskap og de øvrige innretninger, Utvikling av antall mønstringskrav som er testet og antall tester som oppfyller kravene, Figur 22 Utvikling av andel som oppfyller mønstringskravene per selskap, Figur 23 Oversikt over antall oppdrag for alle fem SAR helikoptre på norsk sokkel Figur 24 Oversikt over antall ambulanseoppdrag for alle SAR helikoptre på norsk sokkel Figur 25 Antall ambulanseoppdrag per 1000 ansatte for alle SAR helikoptre på norsk sokkel Figur 26 Fordeling av type oppdrag i gjennomsnitt , Halten SAR helikopter Figur 27 Fordeling av grønne, gule, og røde oppdrag for Tampen og Halten, Figur 28 Fordeling av antall timer og oppdrag for Oseberg/Troll SAR helikopter, gjennomsnitt Figur 29 Fordeling av oppdragsgivere i gjennomsnitt , Halten SAR helikopter Figur 30 Fordeling av antall tilsynsrapporter gjennomgått for ulike selskaper Figur 31 Fordeling av antall tilsynsrapporter gjennomgått for de ulike år Figur 32 Fordeling av avvik identifisert gjennom tilsyn, fordelt på selskapene Figur 33 Totalindikator for storulykker på innretninger norsk sokkel, normalisert mot arbeidstimer, 3 års rullerende gjennomsnitt Figur 34 Antall lekkasjer, alle innretninger, norsk sokkel Figur 35 Risikobidrag fra lekkasjer vektet ut fra risikopotensial Figur 36 Organisering av OLFs livbåtprosjekt, fase Figur 37 Organisering av NSA LAP prosjekt for lårelivbåter j:\prosjekt\p beredskap\tekst\rapport beredskap helhetsvurd rev2.doc

15 0. Sammendrag og konklusjoner 0.1 Bakgrunn og innhold Bakgrunnen for rapporten er et behov fra Ptils leder for å få en grundig vurdering av beredskap på norsk sokkel ved å se på helheten av beredskapsmessige forhold, med primært fokus på personberedskap, oljevern er ikke en del av oppgaven. Diskusjoner i Sikkerhetsforum er en del av bakgrunnen for vurderingen, og medlemmer av Sikkerhetsforum har vært aktivt involvert i å gi underlag til vurderingene. Formålet med rapporten er i mandatet uttrykt som følger: Avklare styrke og svakheter i beredskap offshore i MTO perspektiv. Måle effekten av utførte forbedringer i løpet av de siste ti år. Mandatet angir følgende innhold: 1. Utarbeide rapport i henhold til målsetningen 2. Vurdere beredskapsmessige forhold i henhold til: I. Livbåter, konstruksjon, G-krefter (ikke eget tema i vurderingen, men referer til omfattende prosjekter i regi av OLF og NR) II. Operasjonelle begrensninger ved bruk av MOB-båt (helikopter i sjøen innenfor 500 m sone) III. Aldrende bemanning IV. Færre ansatte V. Beredskapsledelsens skikkethet VI: Belastning av felt- og områdeberedskap. Rapporten gir en kort historisk oversikt over hvordan beredskapen på norsk sokkel har utviklet seg, utviklingen av regelverk for beredskap, og gir et sammendrag av dagens regelverkskrav til beredskap. Rapporten har også en kort oversikt over hendelser på norsk sokkel der beredskapen har vært testet, de to siste hendelsene var i 1985 og Også noen få hendelser på andre lands sokler er referert til. Det har vært lagt vekt på å innhente data fra så mange ulike kilder som mulig, fra industrien og fra andre kilder, både harde data om hendelser og tilløp, og myke data om holdninger, opplevd sikkerhet og lignende. Vurderinger rundt valg av vurderingsmetode er diskutert separat, etterfulgt av en beskrivelse av datakilder og datainnhenting. Analysen av data er dokumentert separat i kapittel 6. Det er definert tre hovedtemaer som vurderingene er konsentrert rundt; beredskapsaspekter knyttet til ulykkeshendelser på innretningene, eksterne ulykkeshendelser og ressurser som er felles for flere typer hendelser. Disse hovedtemaene og tilhørende undertemaer er diskutert i separate kapitler, etterfulgt av en oversikt over andre studier som er trukket inn i vurderingene. 0.2 Konklusjoner Et av de mest bemerkelsesverdige funn i analysen av data er knyttet til opplevd status av beredskap. Alle grupper av ansatte som er analysert har vist en betydelig (og statistisk signifikant) forbedring av opplevelsen av godhet av beredskap på sokkelen. Det har vært en nærmest jevn og markant bedring i hele perioden Forbedringen av opplevd beredskap er et tydelig tegn, og danner en vesentlig del av grunnlaget for å konkludere at beredskapen på sokkelen er god og i overensstemmelse med regelverkskravene. Tilsyn og granskinger viser relativt få avvik og majoriteten er avvik i styringssystemet knyttet til prosedyrer, kompetanse, trening, osv. Merking av rømningsveier på innretningene har hatt negativ utvikling. Det er også få funn knyttet til operativ beredskap i Petroleumstilsynets granskinger. Når det gjelder varsling og bekjempning på innretning, er det framkommet noen utfordringer, men det er få negative funn, og forholdene må angis å være gjennomgående gode. j:\prosjekt\p beredskap\tekst\rapport beredskap helhetsvurd rev2.doc 1

16 Svakheter ved fritt fall livbåter ble avdekket første gang i Men når livbåtene har blitt oppgradert etter at alle studier er avsluttet første halvår 2009, kan en legge til grunn at livbåtene vil være minst så sikre som forutsatt ved installasjon, eller bedre. OLF har påpekt at deres prosjekt gir anbefalinger og at det vil være opp til operatør/eier å sørge for at livbåtene tilfredsstiller forskriftskravene. Evakueringsstrømpe regnes som best tilgjengelig teknologi for sekundær evakuering til sjø. De fleste innretninger på norsk sokkel har slike sekundære evakueringsmidler installert. Verken fritt fall/stup livbåter eller evakueringsstrømpe har vært benyttet i reelle hendelser på sokkelen, verken på norsk eller andre lands sokler. SAR helikopter har få begrensninger når det gjelder å redde personell i sjøen, som følge av helikopterhavari innenfor sikkerhetssonen, med unntak av sterk vind som kan hindre oppstart på innretningene. Der det er områdeberedskap eller SAR helikopter utenom områdeberedskap, vil en også være i stand til å redde personell i tide selv om havariet skjer utenfor sikkerhetssonen, så lenge havariet skjer innenfor den sonen som dekkes av områdeberedskapen/sar helikopteret. Der det ikke er SAR helikopter tilgjengelig, vil det være redning med MOB-båt som er primær beredskapsløsning. Dette vil medføre strengere operasjonelle begrensninger. Overvåkning av passerende skipstrafikk fra trafikksentral regnes som beste praksis. Trafikksentral har høyest rapporteringspålitelighet. Like viktig er det at radardekningen ofte er betydelig bedre. De svakheter i overvåkning mot skip på kollisjonskurs som kan identifiseres i dagens praksis på norsk sokkel er der innretningen selv eller beredskapsfartøyet står for overvåkning av passerende skip. Den største endringen de siste ti år er innføringen av områdeberedskap, med bl.a. innføring av felles SAR helikopter på utvalgte innretninger, ny generasjon med beredskapsfartøyer og felles overvåkning fra land av ekstern skipstrafikk. Dette er også bekreftet av data fra spørreskjemaundersøkelsene fra 2001 til 2007/08. Den viktigste begrensningen for områdeberedskap er utstrekningen av området, eller avstanden fra felles ressurser til yttergrenser for området. Avstanden bestemmer responstiden for de felles ressurser, som kan være spesielt kritisk i forhold til å tilfredsstille kravet om å redde 21 personer fra sjøen innen 120 minutter. Noen av de områdene som nå er etablert på norsk sokkel har en utstrekning som er på det helt maksimale, i forhold til å tilfredsstille kravene til responstid. Det er påvist et behov for en gjennomgang av planverk, for å justere for de erfaringer en har fra de første årene. Den nye generasjon av beredskapsfartøyer som er bygget for områdeberedskapstjenesten vurderes å være en vesentlig styrking av denne delen av beredskapen, og vil ha betydning både for område- og feltberedskap. Alle parter er enige om at SAR helikoptre er en betydelig styrking av beredskapen på innretningene. Svakheten for sokkelen sett under ett, er derfor at det er en løsning som ikke alle felt og innretninger kan nyte godt av. Denne vurderingen har vist at omfanget av ambulanseflygning til land er betydelig større enn det som var forutsatt i underlagsmaterialet for OLFs retningslinjer for områdeberedskap. Men det er samtidig vist at når det gjelder kapasitet av helikopterressursene er det betydelig reservekapasitet mht. antall oppdrag. Det har i løpet av de siste år blitt mer fokus på krav til robust MOB-beredskap, gjennom krav om to uavhengige systemer, økt fokus på kompetanse og økt bevissthet på bruk av forebyggende tiltak. Det er i løpet av de siste år utviklet nye redningsdrakter, fordi de gamle draktene ga for dårlig beskyttelse mot lekkasje inn i drakten, og fordi en person kunne drukne pga sjøsprøyt i ansiktet. Disse svakhetene ble oppdaget i forbindelse med arbeidet med områdeberedskap. Innføringen av de nye draktene pågår fortsatt i 2008, så fort som produksjonskapasiteten tillater. Det er de siste ti år blitt større bevissthet og fokus på skikkethet, inklusiv kompetanse, av personell for beredskapsledelse, samt fysisk skikkethet av innsatspersonell. Men det er samtidig også, i alle fall i noen selskaper, blitt vanskeligere å finne personell som er godt fysisk skikket, på grunn av færre egne ansatte å velge blant, og økende alder. j:\prosjekt\p beredskap\tekst\rapport beredskap helhetsvurd rev2.doc 2

17 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Bakgrunnen for rapporten er et behov fra Ptils leder for å få en grundig vurdering av beredskap på sokkelen ved å se på helheten av beredskapsmessige forhold. Personberedskap er fokusområde for vurderingen, oljevern er ikke en del av oppgaven. Diskusjoner i Sikkerhetsforum er en del av bakgrunnsteppet for vurderingen, og medlemmer av Sikkerhetsforum har vært aktivt involvert i å gi input til vurderingene. Arbeidet startet så vidt opp i første kvartal 2008, men intensiteten i arbeidet ble først økt betydelig i annet kvartal Rapportutkast skal være klart ved starten av fjerde kvartal, slik at seks måneder har i praksis vært tilgjengelig tid for studien. Inkludert eksterne timer og interne timer, har ca 1000 timer vært tilgjengelig for prosjektet. 1.2 Formål Formålet med rapporten er i mandatet uttrykt som følger: Avklare styrke og svakheter i beredskap offshore i MTO perspektiv. Måle effekten av utførte forbedringer i løpet av de siste ti år. Utover begrensningen om oljevern som er nevnt i delkapittel 1.1, ble det innledningsvis gjort noen begrensninger. Disse er angitt i delkapittel Mandat I hht mandatet (Ptil, 2008a) for oppgaven omfatter arbeidet følgende: 1. Utarbeide rapport i hh til målsetningen 2. Vurdere beredskapsmessige forhold i henhold til: I. Livbåter, konstruksjon, G-krefter (strøket som eget tema da det foregår omfattende prosjekter i regi av OLF og NR, se delkapitlene 10.2 og 10.3) II. Operasjonelle begrensninger ved bruk av MOB (helikopter i sjøen innenfor 500 m sone) III. Aldrende bemanning IV. Færre ansatte V. Beredskapsledelsens skikkethet VI: Belastning av felt- og områdeberedskap. 3. Beskrive avgrensning av oppgaven Helikopterkapasitet ved stor nedbemanning, operasjonelle begrensninger ved bruk av helikopter og oljevern er ikke en del av oppgaven. Avgrensningene er videre diskutert i delkapittel Prosjektgruppen Deltakere i prosjektgruppen har vært følgende fra Petroleumstilsynet: Inger-Helen Førland (prosjektleder), Sigurd Jacobsen, Bjørn Olsgård og Jan Erik Jensen Rapporten er ført i pennen av Jan Erik Vinnem, Preventor AS. j:\prosjekt\p beredskap\tekst\rapport beredskap helhetsvurd rev2.doc 3

18 1.5 Avgrensninger I mandatet (delkapittel 1.3) er det angitt noen sentrale forhold som ikke inngår i vurderingen. Dette gjelder helikopterkapasitet ved stor nedbemanning, operasjonelle begrensninger ved bruk av helikopter og oljevern. Det ble tidlig besluttet ikke å bruke særlig ressurser på livbåtevakuering, ettersom det foregår mange studier i tilknytning til forbedring av livbåter etter de problemer som er avdekket de siste 2 3 år, særlig for fritt fall type livbåter. Også for lårelivbåter foregår det omfattende studier, som diskuteres kort i delkapittel 10.3). 1.6 Informasjonskilder og vurderingsmetode Det har vært lagt vekt på å innhente data fra så mange ulike kilder som mulig, både fra industrien og fra andre kilder, både harde data om hendelser og tilløp, og myke data om holdninger, opplevd sikkerhet og lignende. Datakilder og datainnhenting er beskrevet i kapittel 5. Analysen av data er dokumentert i kapittel 6. Valg av vurderingsmetode og det en har lagt vekt på i den forbindelse, er diskutert i kapittel Rapportoppbygging Etter innledningskapitlet er det i kapittel 2 gitt en kort historisk oversikt over hvordan beredskapen på sokkelen har utviklet seg, inklusiv regelverket for beredskap. Dessuten peker kapitlet på noen fremtidige utfordringer, og har noen referanser til tilgrensende studier i andre land. Dagens regelverkskrav til beredskap på norsk sokkel er kort oppsummert i kapittel 3. Dette etterfølges av en diskusjon av vurderingsmetode og valg av metode i kapittel 4, og datainnsamling i kapittel 5. Kapittel 4 viser også en sammenstilling av hovedtemaer som diskuteres i rapporten og typiske Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner (DFU). Analysen av de innsamlede data er presentert i kapittel 6, som underlag for de etterfølgende kapitler. Det er definert tre hovedtemaer som vurderingene er konsentrert rundt. Hvert av temaene er diskutert i kapitlene 7, 8 og 9. Kapittel 7 diskuterer beredskapsaspekter knyttet til ulykkeshendelser på innretningene. Eksterne ulykkeshendelser er diskutert i kapittel 8. I kapittel 9 er det ressurser som er felles for flere typer hendelser, som diskuteres. Kapittel 10 presenterer kortfattede referanser til andre studier som er trukket inn i vurderingene. Den sammenfattende, overordnede vurdering er presentert i kapittel Forkortelser AWSAR All Weather Search and Rescue [helikopter] DFU Definert Fare- og Ulykkessituasjon DSO De Samarbeidende Organisasjoner (Det Norske Maskinistforbund og Norsk Sjøoffisersforbund) HES Health, Environment and Safety HMS Helse, miljø og sikkerhet HSE Health and Safety Executive HUET Helicopter Underwater Escape Training HLO Helikopter Landings Offiser IE Industri og Energi (tidligere NOPEF) LAP Lifesaving Appliances Project LO Landsorganisasjonen MAIB Marine Accident Investigation Board MOB Mann over bord j:\prosjekt\p beredskap\tekst\rapport beredskap helhetsvurd rev2.doc 4

19 MTO M&O NR OLF PFEER RNNP SAFE TEMPSC Menneske, teknologi og organisasjon Menneske og organisasjonsmessige [forhold] Norges Rederiforbund Oljeindustriens Landsforening Prevention of Fire and Explosion and Emergency Response Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren Totally Enclosed Motor Propelled Survival Craft j:\prosjekt\p beredskap\tekst\rapport beredskap helhetsvurd rev2.doc 5

20 (Blank side) j:\prosjekt\p beredskap\tekst\rapport beredskap helhetsvurd rev2.doc 6

21 2. Beredskap på offshore innretninger oversikt over utviklingen 2.1 Historisk perspektiv Oljeselskapene har hatt en tradisjon for å hjelpe hverandre når en beredskapssituasjon oppstår. Denne tradisjonen tok man med seg ved etablering av virksomheten på norsk sokkel i Den første organisasjonen som ble etablert var NSOC-N (North Sea Operators Committee Norway, ). I denne var der tre komiteer som var sentrale sett i et HMS perspektiv; Safety Committee, Emergency preparedness Committee og Clean seas Committee. Ulykkesberedskap var fra første stund av preget av samarbeid mellom selskapene, særlig i forhold til oljevern. Oljevern er ikke dekket av vurderingen, og er derfor ikke videre fokusert på i denne oversikten. Det første alvorlige tilløpet til storulykke på norsk sokkel skjedde i forbindelse med den første brønnen på sokkelen. Under lossing i november 1966 kolliderte forsyningsskipet Smit-Lloyd 8 med boreinnretningen Ocean Traveller. To søyler ble punktert, og riggen fikk om lag 8 slagside og var nær ved å kantre. 51 personer evakuerte, ved å hoppe i sjøen, men de ble raskt plukket opp, og det var ingen omkomne. Men det ble et klart fokus på beredskap, i tillegg til flere operative forhold i den utenomrettslige sjøforklaringen som ble avholdt november samme år. På britisk sokkel hadde boreinnretningen Sea Gem kantret 2 3 år tidligere, og 13 mennesker mistet livet. Dette var en del av bakteppet når det første sikkerhetsregelverket ble vedtatt i 1967, se delkapittel 2.2. Den første storulykken på norsk sokkel (utenom helikopterulykker) skjedde i november 1975, da tre personer omkom i forbindelse med evakuering fra Ekofisk A plattformen, som fikk eksplosjon og etterfølgende brann som følge av brudd på et stigerør. En redningskapsel ble feiloperert i forbindelse med evakueringen, falt i fritt fall rett i sjøen, og tre av de seks om bord omkom, de øvrige ble alvorlig skadet. I mars 1976 gikk Deep Sea Driller på grunn utenfor Fedje i forbindelse med sleping til verksted i Bergen, og 6 personer druknet da en livbåt kantret. Også i denne ulykken var de omkomne knyttet til evakuering. Og ikke minst i Alexander Kielland ulykken i mars 1980 var evakuering en betydelig bidragsyter til at så mange (123) omkom. Evakuering var derfor et betydelig fokusområde, og de første fritt fall livbåter ble installert på en flyttbar boreinnretning (!) i 1983 etter påtrykk fra daværende Statoil, og deretter på Statoils Gullfaks A plattform, som den første produksjonsinnretningen. Det var også flere omkomne på 1970-tallet ved mann-over-bord hendelser, som satte fokus på beredskap for å redde personer som falt i sjøen. Rundt 1980 ble internkontroll (opprinnelig kalt egenkontroll) innført som kontrollprinsipp for HMS, og de første krav til formaliserte risikoanalyser ble utgitt av Oljedirektoratet. For øvrig medførte også Alexander Kielland ulykken i mars 1980 at det ble betydelig fokus på grunnleggende sikkerhets- og beredskapsopplæring, og betydning av redningsdrakter. Etter ulykken ble det påbudt å ha på redningsdrakter ved all helikoptertransport, og alle ansatte skulle ha redningsdrakt tilgjengelig på innretningen. I februar 1982 kantret boreriggen Ocean Ranger utenfor Newfoundland i et kraftig uvær. Alle 84 om bord omkom, bl.a. som følge av at en livbåt kolliderte med forsyningsfartøyet da de skulle prøve å overføre folk fra livbåten som var skadet, trolig fra sjøsettingen i dårlig vær. Ulykken fikk stor oppmerksomhet i Norge, på tross av fjerne farvann, trolig bl.a. fordi det var klare likhetstrekk med Alexander Kielland ulykken. Igjen var beredskap en sterkt medvirkende faktor til det tragiske omfang ulykken fikk. j:\prosjekt\p beredskap\tekst\rapport beredskap helhetsvurd rev2.doc 7

22 Det neste store steget knyttet til personberedskap var utgivelsen av beredskapsforskriftene i 1992 (se delkapittel 2.2), som startet en prosess med profesjonalisering av beredskapsfaget. Denne prosessen har det tatt lang tid å implementere fullt ut, og det er vel først de siste 10 år at dette har skjedd på bred basis. I 1996 måtte et helikopter nødlande på sjøen med 18 passasjerer om bord. Det var godt vær, og helikopteret holdt seg flytende i opprett stilling i over en time. Alle passasjerer og piloter kom seg trygt ut og over i en flåte, og alle ble reddet. I en tilsvarende ulykke i 1973, gikk helikopteret rundt, og alle om bord måtte vente i sjøen i over en time på å bli reddet. 4 av 17 hadde da enten druknet eller frosset i hjel. På britisk sokkel hadde et helikopter gått rundt tidlig 1990-tallet, med det resultat at flere druknet. Det ble derfor etter hvert en erkjennelse av at passasjerer burde ha trening i å komme seg ut av et helikopter som lå opp ned i sjøen. Videre ble det også en erkjennelse av at det kunne være behov for å kunne redde opp til et fullt helikopter (21 passasjerer og besetning) fra sjøen, ved nødlanding på sjøen. I 2000 publiserte OLF retningslinjer for områdeberedskap, der det ble formalisert krav til redning av personell i sjøen ved helikopterulykke og ved evakuering fra innretning, eksempelvis dersom en livbåt skulle havarere. Det ble stilt krav til kapasitet (21 personer ved helikopterulykke) og maksimal tid (120 minutter) før alle skulle være reddet. Videre ble det innført krav til syketransport til land av alvorlige syke/skadde. Som en følge av innføring av områdeberedskap er det blitt flere redningshelikoptre plassert på utvalgte innretninger. I retningslinjene ble det også stilt krav til pålitelig deteksjon av passerende skip på mulig kollisjonskurs, med så god tidsmargin at ordnet og sikker evakuering kunne gjennomføres i tide, dersom kollisjon ikke kunne avverges gjennom kontakt med skipet. Det meste av overvåkningen av skipstrafikk rundt innretningene foregår nå fra 2 overvåkningssentraler, plassert på Ekofisk Hotellet (Sørfeltene) og på StatoilHydros senter i Bergen, på Sandsli, sistnevnte med overvåkning av et stort område fra Sleipner i sør til Heidrun i nord. Fra deler av fagforeningene var det betydelig motstand mot innføring av områdeberedskap, særlig fra daværende OFS, nå SAFE. Det ble hevdet at tilleggsressurser som områdeberedskapen ga var ønsket, men en måtte ikke fjerne beredskapsfartøyer. I Tampen området måtte en gi opp å få innført områdeberedskap, pga. motstand fra fagforeningene. I forbindelse med arbeidet med områdeberedskap ble det konstatert at redningsdraktene som var i bruk ikke vil kunne beskytte en person i sjøen i opptil 2 timer, som var tidskravet til når alle skulle være reddet etter for eksempel en helikopterulykke. Både var lekkasjen av vann inn i drakten for høy og en person kunne drukne pga sjøsprøyt i ansiktet, hvis det var mye sjøsprøyt. Det ble derfor satt i gang utvikling av nye drakter. Innføringen av de nye draktene pågår fortsatt i 2008, så fort som produksjonskapasiteten tillater. Den siste utviklingen i forhold til beredskap på norsk sokkel var da det i 2005 ble oppdaget at fritt fall livbåter var underdimensjonert og at det kunne bli skader på personer i livbåtene ved utsetting. Etter hvert ble problemet avslørt å være betydelig i omfang, og industrien har iverksatt et stort oppgraderingsprosjekt for å forbedre livbåtene, både fritt fall og konvensjonelle livbåter. Nye standarder for livbåter utvikles nå i regi av OLF (fritt fall livbåter) og Rederiforbundet (lårelivbåter). 2.2 Utvikling av regelverk Dette delkapitlet gir en kort oversikt over alle utgitte forskrifter som har hatt betydning for krav om beredskap på norsk sokkel. Dagens regelverk så vidt nevnt, men presenteres mer i detalj i kapittel 3. j:\prosjekt\p beredskap\tekst\rapport beredskap helhetsvurd rev2.doc 8

23 sikkerhetsforskrift Forskriften var utarbeidet av Oljerådet, som var underlagt Industridepartementet (Ryggvik & Smith- Solbakken, 1997). Dokumentets tittel er: Sikkerhetsforskrifter m.v. for undersøkelse og boring etter undersjøiske petroleumsforekomster (kgl. res. av , Norsk Lovtidend, 1ste avd. Nr. 30, 1967) Forskriften har enkelte paragrafer som omhandler beredskap, hovedsakelig følgende: Beredskapsfartøy skal være tilstede under heving og senking av en boreplattform ( 20) For hver boreplattform skal det utarbeides retningslinjer for hvordan det skal forholdes i farlige situasjoner. ( 24) Når omstendighetene gjør det påkrevet, skal rettighetshaveren sørge for at det under boreoperasjonen er stasjonert et hjelpefartøy ved plattformen. Dette hjelpefartøy skal ha tilstrekkelig kapasitet og utstyr til å ta om bord og underbringe plattformens besetning i nødssituasjoner. ( 41) Det skal være brannvernleder, det skal være et brannvernlag med organisasjonsplan og øvelser skal avholdes både for brannvernets personell og for plattformens øvrige mannskap. ( 84) Kommunikasjonssystemet skal være slik oppbygget at det kan handle hurtig og effektivt i enhver nødssituasjon som måtte oppstå. ( 107) Helikoptrene skal være slik konstruert eller forsynt med slikt utstyr at de kan lande på sjøen. De skal være forsynt med nødvendig redningsutstyr, redningsheis, brannvernutstyr, førstehjelpsutstyr, navigasjons- og kommunikasjonsutstyr i henhold til gjeldende bestemmelser og godkjent driftshåndbok. ( 111) Førstehjelps- og gjenopplivningsutstyr skal være raskt tilgjengelig, det skal være minst en person med godkjent førstehjelpskurs, og det skal foreligge avtale med lege som kan rykke ut på kort varsel. ( 124) Forskriften inneholder de mest grunnleggende krav til beredskapsutstyr og -organisasjon under leteboring. Det eneste punkt der forskriftene gikk lenger enn dagens standard er kravet om at alle helikoptre som brukes skal ha redningsheis sikkerhetsforskriftene for undersøkelse og boring Forskriften var utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av Industridepartementet for undersøkelse og boring. Dokumentets tittel er: Sikkerhetsforskrifter m.v. for undersøkelse og boring etter undersjøiske petroleumsforekomster. (kgl. res. av , Norsk Lovtidend, 1975) Forskriften har et eget kapittel om beredskap med følgende hovedkrav til beredskap: Utarbeide beredskapsplan for fare og ulykkessituasjoner ( 37) Beredskapsplanen skal være egnet til å samordne med nasjonalt beredskapssystem ( 39) Beredskapsplanen skal inneholde ( 39) o Organisasjonsplan o Plan for utstyr for bekjempelse av den aktuelle fare eller ulykkessituasjon o Aksjonsplaner med angivelse av alarm- og kommunikasjonssystemer o Plan for opplæring og øvelser ( 41) Utstyret skal holdes i god stand ( 41) Departementet kan pålegge rettighetshaverne i et område å samarbeide om beredskapstiltak ( 43) j:\prosjekt\p beredskap\tekst\rapport beredskap helhetsvurd rev2.doc 9

24 Rettighetshaveren skal sørge for at det under boreoperasjonen er stasjonert et hjelpefartøy ved plattformen. Hjelpefartøyet skal normalt være innenfor en radius av 1 nautisk mil fora boreplattformen. Under helikopterlanding/avgang, dykkeroperasjoner m.v. skal hjelpefartøyet oppholde seg i boreplattformens umiddelbare nærhet. ( 47) sikkerhetsforskriftene for produksjon Forskriften var utarbeidet av et utvalg oppnevnt av Industridepartementet (det siste året under ledelse av Nils Vogt, Oljedirektoratet) for produksjonsinnretninger. Utvalget leverte sin innstilling i juni Forskriftene ble fastsatt ved kgl.res , med følgende tittel: Sikkerhetsforskrifter for produksjon m.v. av undersjøiske petroleumsforekomster. (kgl. res. av , Norsk Lovtidend, 1976) Forskriften representerer en videreutvikling av kravene til beredskap fra tidligere forskrifter. Følgende hovedkrav til beredskap er uttrykt: Virksomheten skal drives slik at enhver som oppholder seg på eller ved anlegg. i størst mulig ustrekning er sikret mot skade. ( 4) Ved ukontrollert utblåsing og indre tilfelle av ukontrollert utslipp av petroleum, plikter rettighetshaveren straks å iverksette nødvendige tiltak for å bringe situasjonen under kontroll, begrense skadevirkningene samt foreta arbeid som er nødvendig for så langt som mulig å føre naturforholdene tilbake til tilstanden før utslipp fant sted. ( 18) Ved sykdoms- eller skadetilfelle er rettighetshaveren forpliktet til å sørge for at det til enhver tid kan skaffes helikopter med tilstrekkelig kapasitet for transport av pasient med eventuelt medisinsk utstyr og nødvendig ledsager til godkjent behandlingssted i land. Rettighetshaveren er forpliktet til å bekoste slik transport, samt transport av lege til og fra anlegget. ( 34) Kapittel 3 Beredskap inneholder krav til: o Opprettholde beredskap til enhver tid i hht. beredskapsplan. ( 39) o Beredskapsplanen skal være egnet til å samordne med nasjonalt beredskapssystem ( 41) o Aksjonsplaner med angivelse av alarm- og kommunikasjonssystemer ( 41) o Plan for opplæring og øvelser ( 41) o Utstyret skal holdes i god stand ( 43) o Rettighetshaverne i et område kan samarbeide om tiltak ( 45) o Under installering og drift av anlegg skal det være stasjonert ett eller flere hjelpefartøyer ved anleggene. ( 48) Forskriftene åpnet allerede i 1976 for samarbeid i områder, det skulle ta om lag 25 år før dette ble formalisert på andre områder enn oljevern Beredskapsforskriften fra 1992 Ved regelverksendringene ved starten av 1990-tallet ble det innført 13 tematiske forskrifter, blant disse en forskrift om bruk av risikoanalyser og beredskapsforskriften. Beredskapsforskriften av 1992 representerte et betydelig skritt framover, der grunnlaget ble lagt for å profesjonalisere beredskapsfaget. Beredskapsforskriften innførte beredskapsanalyse som underlag for beredskapsetablering. Det ble skissert en framgangmåte for beredskapsanalyse, men det trengtes likevel en viss metodisk avklaring. Det ble derfor gjennomført et utviklingsarbeid for å etablere en metodisk sammenheng mellom kvantitativ risikoanalyse og beredskapsanalyse. j:\prosjekt\p beredskap\tekst\rapport beredskap helhetsvurd rev2.doc 10

25 Beredskap var i forskriften definert som følger: Alle tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som hindrer at en inntrådt faresituasjon utvikler seg til en ulykkessituasjon, eller som hindrer eller reduserer skadevirkningene av inntrådte ulykkessituasjoner. Beredskapsforskriften innførte noen nye begreper. De mest kjente var: DFU, Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner VSKTB, Virksomhetens Spesifikke Krav Til Beredskap Følgende definisjoner var de mest sentrale: DFU, Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner: Fare- og ulykkessituasjoner som legges til grunn for etablering av virksomhetens beredskap. VSKTB, Virksomhetens Spesifikke Krav Til Beredskap: Krav til effektiviteten til de beredskapstiltakene som benyttes for å møte de definerte fare- og ulykkessituasjonene. Beredskapsanalyse: Systematisk framgangsmåte som har til hensikt å tilpasse virksomhetens beredskap til de definerte fare- og ulykkessituasjonene, i henhold til virksomhetens spesifikke krav til beredskap. Det generelle krav til beredskap i hht. forskriften var følgende: Beredskapen skal etableres, vedlikeholdes og utvikles på en styrt og organisert måte. Arbeidet med beredskap skal integreres i alle faser av virksomheten. Når det gjaldt hva dimensjoneringen av beredskap skulle baseres på, ble det angitt tre kategorier av DFUer: Dimensjonerende ulykkehendelser, DUH Ulykkeshendelser av mindre omfang Situasjoner med midlertidig økning av risiko I hht. forskriften representerte de definerte fare- og ulykkessituasjonene forpliktende innsatsområder for alt beredskapsarbeid. Alle krav til beredskap skulle således oppfylles fullt ut for disse. Beredskap ble definert å ha fem faser: 1. Varsling 2. Bekjempelse 3. Redning 4. Evakuering 5. Normalisering Av de begrepene som ble innført, er så å si alle fortsatt i bruk, bortsett fra VSKTB, som nå er erstattet av det mer generelle begrepet ytelseskrav til barriereelementer. Beredskapsfaget ble gjennom beredskapsforskriften løftet opp, og profesjonalisert på en helt annen måte enn tidligere. Av forskriftens generelle krav kunne en utlede krav til kompetanse av medlemmer av beredskapsledelse og innsatslag, samt krav om fysisk skikkethet for de lag der dette er relevant. Den profesjonaliseringen av beredskapsfaget som beredskapsforskriften la opp til, var ikke innført over natta. Det kan hevdes at det tok innpå en 10-års periode før intensjonene med regelverket begynte å ble tilfredsstilt på bred basis. Medvirkende i denne prosessen var trolig innføringen av områdeberedskap, se delkapittel 2.1. j:\prosjekt\p beredskap\tekst\rapport beredskap helhetsvurd rev2.doc 11

26 2.2.5 Regelverket fra 2002 Ved regelverksrevisjonen som trådte i kraft fra , ble de tematiske forskriftene erstattet av fem forskrifter. Kravene i disse forskriftene hva angår beredskap er kort omtalt i kapittel 3. I forhold til beredskapsforskriften fra 1992 ble alle vesentlige krav videreført, men beskrevet på en mer funksjonell måte. Mye av detaljstoffet fra beredskapsforskriften ble overført NORSOK standard Z-13, Risiko- og beredskapsanalyse Regelverksrevisjon fra Revidert regelverk for landanlegg og offshore innretninger ble sendt ut på høring i august 2008, med målsetting om ha det nye regelverket på plass i løpet av Dette er imidlertid en mer teknisk revisjon av regelverket, som skal integrere forskrifter for offshore innretninger og landanlegg, etter at det har vært midlertidige forskrifter for landanlegg siden Ptil overtok ansvaret for disse anleggene fra En gjennomgang av utkastet tilsier at det ikke er noen materielle endringer i kravene til beredskap i forhold til de paragrafer som er referert i kapittel 3, og denne revisjonen er derfor ikke omtalt ytterligere. I kapittel 3 er nye paragrafnummer angitt basert på høringsutgave publisert i august Eventuelle vesentlige endringer i forskriftstekst ville også blitt referert, men det er ingen vesentlige endringer. 2.3 Forbedringer gjennomført de siste 10 år Ettersom en del av målsettingen med vurderingen er å angi effekten av forbedringer som er innført de siste ti år, er det hensiktsmessig å gi en oppsummering av hva disse forbedringene består i. Kortfattet kan forbedringene oppsummeres som følger. Bakgrunn og omstendigheter er det alt vesentlige omtalt i delkapitlene 2.1 og 2.2. I den følgende listen vises vesentlige forbedringer i relasjon til personberedskap (ikke oljevern) som er innført de siste ti år. I tillegg er det en del mindre forbedringer som innebærer for eksempelvis gradvis forbedringer av beredskapssentraler, kommunikasjonssystemer, osv., som ikke er inkludert i listen her: Områdeberedskap (se delkapittel 2.1), herunder o Syketransport til land o Overvåkning av ekstern skipstrafikk o Redning av personell i sjøen etter helikopterulykke o Operative begrensninger ut fra krav til beredskap Innskjerping av krav til robust MOB-beredskap (se delkapittel 3.5) Utbedring av oppdagede svakheter med livbåter (se delkapitlene 10.2 og 10.3) Forbedringer av redningsdrakt (se delkapittel 2.1) Krav til kompetanse i kriseledelse hos beredskapsledelsen (se delkapittel 2.2.4) Fysikk-krav til innsatspersonell (se delkapittel 2.2.4) De fleste av disse forholdene er som angitt over omtalt i andre deler av rapporten. Når det gjelder krav til kompetanse i kriseledelse følger dette direkte et generelt krav til kompetanse ( 27) i beredskapsforskriften fra Krav til fysisk skikkethet hos innsatspersonell er ikke et eksplisitt krav i beredskapsforskriften, men indirekte følger også dette kravet av kravene i 27 i beredskapsforskriften om kompetanse. j:\prosjekt\p beredskap\tekst\rapport beredskap helhetsvurd rev2.doc 12

27 3. Oppsummering av dagens regelverkskrav I hht mandatet (se delkapittel 1.3) omfatter ikke vurderingen oljevern, helikopterkapasitet ved stor nedbemanning og operasjonelle begrensninger ved bruk av helikopter. I oppsummeringen av regelverkskrav i dette kapitlet er de samme begrensninger gjort. Mest konkret innebærer dette at oljevern ikke er omtalt. Krav til beredskap finnes i alle de fem sentrale forskriftene for petroleumsvirksomhet på sokkelen; rammeforskriften, styringsforskriften, opplysningspliktforskriften, innretningsforskriften og aktivitetsforskriften. Dessuten har Petroleumsloven overordnede krav til beredskap. Dessuten er det gitt en kort referanse til OLFs retningslinjer for områdeberedskap. 3.1 Petroleumsloven Myndighetenes overordnede krav til beredskap finner en i 9-2 i Petroleumsloven (Lov av 29. november 1996 nr 72 om petroleumsvirksomhet): «9-2 Beredskap Rettighetshaver og andre som deltar i petroleumsvirksomheten skal til enhver tid opprettholde effektiv beredskap med sikte på å møte fare- og ulykkessituasjoner som kan medføre tap av menneskeliv eller personskade, forurensning eller stor materiell skade. Rettighetshaver plikter å påse at nødvendige tiltak iverksettes for å hindre eller minske skadevirkninger, herunder det som er nødvendig for så langt som mulig å føre miljøet tilbake til tilstanden før uhellet skjedde. Departementet kan gi regler om slik beredskap og slike tiltak, herunder påby beredskapssamarbeid mellom flere rettighetshavere. Ved fare- og ulykkessituasjoner som nevnt i første ledd, kan departementet bestemme at andre skal stille nødvendige beredskapsmessige ressurser til rådighet for rettighetshavers regning. Departementet kan for rettighetshavers regning også iverksette tiltak for å skaffe nødvendige tilleggsressurser på annen måte. Reglene i lov av 15. desember 1950 nr 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold, kapittel 5 om tvangsavståing til det offentlige, gjelder tilsvarende så langt de passer.» De overordnede krav til beredskap er i utpreget grad overordnede krav. Til sammenligning kan en vurdere kravene til beredskap for britisk sokkel. I britisk regelverk er det overordnet funksjonskrav til beredskap i 17 i PFEER forskriften (HSE, 1995), som har et funksjonskrav til redning av personell. Kravet er formulert slik at det skal være god utsikt til lokalisering og redning av personell som evakuerer fra innretningen ( good prospect of recovery and rescue of personnel following evacuation or escape from the installation ). Kravet i britisk regelverk gjelder for personell som evakuerer fra innretningen, og gjelder slik sett ikke for enhver beredskapssituasjon. På den annen side er det krav til beskyttelse av personell i tilfluktsområde på innretningen, som dekker de fleste øvrige situasjoner der personellet trenger beskyttelse. Tilsvarende krav i norsk regelverk finner en i aktivitetsforskriften, 68c om håndtering av fare- og ulykkessituasjoner, se delkapittel 3.6, der kravet er at personell kan reddes i ulykkessituasjoner. Kravene for britisk sokkel er funksjonskrav, men på noe lavere nivå enn det overordnede krav i norsk regelverk. Det kan diskuteres om hva som er mest hensiktsmessig for å uttrykke krav til beredskap, men det ville ikke hatt praktisk betydning for inneværende vurdering. Kravene til beredskap i norsk regelverk er til dels uttrykt som minstekrav (fritt fall livbåt, redningsstrømpe, antall MOB-båt syste- j:\prosjekt\p beredskap\tekst\rapport beredskap helhetsvurd rev2.doc 13