SAKSFRAMLEGG. Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning - Massedeponi, Frøyhov - Gbnr. 214/1

Transkript

1 Arkivsak: 2009/ Arkiv: 214/1 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Detaljreguleringsplan med konsekvensutredning - Massedeponi, Frøyhov - Gbnr. 214/1 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens og 11, legges forslag til detaljregulering med konsekvensutredning for Frøyhov, del av gbnr. 214/1, ut til offentlig ettersyn. Planforslaget legger til rette for etablering av massedeponi for rene mineralske masser. Med etterbruk jordbruk og revegetering av 100-meterssone til Glomma.

2 VEDLEGG: 1. Forslag til reguleringsplan 2. Forslag til reguleringsbestemmelser 3. Landskapsplan 4. Terrengsnitt (med 5 m intervaller langs y-aksen) 5. Planbeskrivelse 6. Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) 7. Konsekvensutredning (KU) 8. Datarapport, grunnundersøkelser UTRYKTE VEDLEGG: Saksdokumenter for tidligere politiske behandlinger: Forhåndsvurdering og fastsettelse av planprogram. SAKSOPPLYSNINGER: På grunn av store byggeprosjekter i Oslo og omkringliggende områder, er det stor etterspørsel etter lokaliteter for deponering av masser. Flere av massedeponiene i områdene rundt Oslo er under avvikling og det vil derfor være et stort behov for massedeponier i regionen i den nærmeste fremtid. Frøyhov er en av flere mulige lokaliseringer. Planforslaget legger opp til oppfylling av et ravinesystem grensende ned til Glomma på eiendommen Frøyhov gbnr. 214/1. Ravinene vil bli fylt, planert og benyttet til jordbruk. Arealene den midlertidige anleggsvegen beslaglegger vil tilbakeføres til jordbruksareal etter endt deponiperiode. Det anlegges et revegetert grøntbelte innenfor 100-meterssonen til Glomma etter endt deponeringsperiode. Planprosess: Reguleringsspørsmålet var oppe til politisk avklaring i næringsutvalget og i formannskapet Dette var for å få en politisk avklaring om det var å anbefale at reguleringsprosessen ble satt i gang. Formannskapets enstemmige vedtak (identisk med næringsutvalgets uttalelse og rådmannens innstilling): I medhold av plan- og bygningslovens anbefales det igangsetting av planprosess for reguleringsplan for massedeponi, Frøyhov - Gbnr 214/1. I henhold til plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter skal reguleringsplanarbeid med konsekvensutredning innledes med utarbeidelse av planprogram. Planprogram skal også utarbeides for planer som er i strid med overordnet plan. Foreliggende forslag til regulering for massedeponi på Frøyhov er i motstrid til kommune planens arealdel. Området er avsatt til LNF-område. Etterbruken av reguleringsområdet skal riktignok være landbruk, men det er selve deponifasen som vurderes til å være i motstrid til kommuneplanens arealdel. Således er det påkrevet med planprogram for reguleringsplan og konsekvensutredning.

3 På bakgrunn av dette ble reguleringsprosess oppstartet og forslag til planprogram utarbeidet og lagt ut til offentlig ettersyn i henhold til 4-1 og 12-9 i plan- og bygningsloven. Varsel om oppstart av planarbeid og utkast til planprogram ble sendt til naboer, grunneiere, offentlige instanser og lag/foreninger i brev av Samt kunngjort på Nes kommunes nettsider og i Raumnes den Frist for innspill ble satt til Forslag til planprogram ble ettersendt Planprogram for reguleringsplan Frøyhov, ble fastsatt ved behandling i formannskapet i møte den Forslag til planprogram hadde vært oppe til tidligere behandling i formannskapet. Planprogrammet ble fastsatt med følgende forutsetninger for det videre planarbeidet: o Det må innarbeides rekkefølgebestemmelser om etablering av gang- og sykkelveg langs Fv 477, parsell 2 fra Tomteråsen til Neskollen før massedeponering igangsettes. o Massedeponi må etableres utenfor 100 m sonen langs Glomma. Tiltakshaver, Feiring Bruk og tiltakshavers reguleringsarkitekt Grindaker AS har nå gått videre med planprosessen og fremmer således forslag til detaljreguleringsplan for massedeponiet med etterbruk jordbruk. Grindaker har utredet de to tilleggspunktene for planprogrammet slik: (Utdraget er i sin helhet hentet fra deres planbeskrivelse) Når det gjelder det første punktet, er dette basert på en antakelse om at store deler av massetransporten ville komme fra Rv 2 og videre over Fv 477/Hvamsmovegen. Hovedmarkedet for tiltransport av masser ligger rundt Oslo. Massetransporten som kommer på Rv 2 forbi Neskollen vil kjøre til deponi på Kulmoen som ligger ca. 3,5 km øst for Neskollen. Det er derfor rimelig å anta at 100 % av transporten vil komme over Fv 173. Transporten vil kun unntaksvis komme over Fv 477/Hvamsmovegen, og tiltaket vil ikke ha innvirkning på trafikksikkerheten langs Hvamsmovegen. Krav om å ta inn rekkefølgebestemmelser som stiller krav til etablering av gang-/ sykkelveg langs Hvamsmovegen før massedeponering igangsettes, er derfor vurdert til ikke å være nødvendig i forbindelse med regulering av massedeponi på Frøyhov. Beltet mot Glomma består av vegetasjon som er verdifull for dyre- og planteliv og vil bli bevart. Planen foreslår tiltak i form av oppfylling mellom kantvegetasjonen og 100-metersgrensen fra Glomma. Etter endt oppfylling vil sonen være skjermet for tiltak og inngå som en del av, samt forsterke det overordnete grøntbeltet langs Glomma. Dette er positivt for naturmiljøet. Planforslaget legger opp til en arrondering av massene som vil gli naturlig over i eksisterende terreng på sidene. Toppen av fyllingen benyttes som dyrket mark og vil fungere som en videreføring av eksisterende jordbrukslandskap. Om man skulle holdt tiltaket utenfor 100- metersgrensen, ville dette resultert i et mye mer synlig tiltak fra Glommas østside. Utreder vurderer det derfor slik at dersom tiltaket gjennomføres, vil det være unaturlig å holde oppfyllingen utenfor 100-metersgrensen. Rådmannen vil påpeke at det er igangsatt reguleringsprosess for gang- og sykkelveg langs Fv477 Hvamsmoen. Når slik er etablert vil det være sammenhengende gang- og sykkelveg fra tidligere Udnes skole, via Tomteråsen og til Neskollen. Det er også bevilget kommunale midler for en opparbeidelse av gangvegen.

4 Planforslaget: Feiring Bruk planlegger massemottak på en parsell tilhørende Frøyhov gård (gbnr. 214/1) i Nes kommune, Akershus. Hensikt med planen er å deponere rene masser for å tilrettelegge for jordbruk. Planforslaget består av midlertidig massedeponi som på sikt skal opparbeides til jordbrukslandskap. Grindaker AS er engasjert for å utarbeide forslag til reguleringsplan. Planområdet ligger sørvest i Nes kommune og er på ca. 158 daa. Frøyhov grenser til Glomma i øst og til Bråtan i sør. I nord og vest omkranses planområdet av jordbruksområder. Sørvest for planområdet ligger Udnes omsorgssenter. Planområdet er et utpreget ravinelandskap. Planområdet er i dag uregulert, men er i kommuneplanens arealdel avsatt som LNF-område med underkategori verdifullt kulturlandskap. Sonderinger utført i forbindelse med grunnundersøkelser viser at dybden til faste masser eller fjell varier fra 5,8 m i dalene til 31,8 m på ravineryggene. Totalsonderingene viser gjennomgående jevnt stigende boremotstand nedover i grunnen (fallende boremotstand indikerer at det kan være kvikkleire i grunnen). Det er utarbeidet tverrsnitt for fyllingen. Dette følger som vedlegg. Tverrsnittet er tegnet med 5 m intervaller langs y-aksen.

5 Driftsplan: Planbestemmelsene hjemler krav om utarbeidelse av driftsplan før igangsetting av deponeringen. Dette hjemles i 3.3 i forslag til planbestemmelser. Driftsplanen skal omfatte rutiner for massehåndtering, tidspunkt massetransport kan finne sted, samt tidsrammer for gjennomføringen. Planen skal angi riggområder, kjøremønster for anleggstrafikk og plassering av bom, samt redegjørelse for hvordan støy, luftforurensning, overflatevann og partikler i avrenning og forurensning i grunn og vassdrag skal håndteres med beskrivelse av avbøtende tiltak. Driftsplanen skal ha strenge rutiner for massehåndtering og mottakskontroll. Dette dekkes opp av bestemmelsens ledd om «rutiner for massehåndtering». Driftsplanen skal godkjennes av Nes kommune før tiltaket igangsettes. Driftsplan skal alltid være oppdatert. Den kan kreves revidert dersom det viser seg å skje endringer i driften i forhold til godkjent plan. Det skal kun benyttes rene, mineralske masser i prosjektet. Feiring Bruk, som skal drifte deponiet i driftsfasen, vil også ha egenkontroll av massene ved mottaksstedet. Det benyttes erfarne maskinkjørere som vurderer alle masser som kommer inn. Ved mistanke om forurensning, for eksempel lukt av olje, unaturlig farge eller innhold av bygningsmateriale, skal mottaket stanses til massene er undersøkt ved analyser. Eksterne konsulenter kontaktes for prøvetaking og vurdering av massene. En ekstern konsulent vil også uavhengig av annen dokumentasjon ta uanmeldte stikkprøver av massene. Feiring Bruk vil registrere hvor masser fra ulike prosjekter stammer fra, og hvis det oppdages forurensning ved stikkprøvene skal disse fjernes for leverandørens regning. Alle større graveprosjekter har et krav om utarbeidelse av avfallsplaner. Disse skal forelegges Feiring Bruk som dokumentasjon på at massene er rene. Hvis dokumentasjon på renhet ikke foreligger, vil massene bli avvist. Fyllingens oppbygning, med en pute av grus og stein i bunn av hver ravine, sørger for god filtrering av overflatevannet. På denne måten renses overflatevannet for partikler før det kommer ut i Glomma. Det etableres avskjærende grøfter med sedimentasjons- og fordrøyningsbasseng på alle steder med tilsig utenfra, samt nødvendige fangdammer. Dette for å sikre at rent vann utenfra ikke blander seg med vann fra deponiet, og at risikoen for erosjon i deponiet er lavest mulig. Ved å holde vannmengden i deponiet på et minimum vil også mengden blakket vann reduseres. Av hensyn til vannkvaliteten er det ikke behov for bassenger langs den avskjærende bekken. Bassengene anlegges utelukkende for å fordrøye vanntilførselen til nedenforliggende vassdrag. For å begrense faren for erosjon i deponiet utformes terrenget med slakt hellende overflate. Overflatevannet samles opp på flere steder nedover i deponiet. Slik sikres en begrensning av store vannmengder på overflaten som kan forårsake erosjon. Overflaten kan i tillegg vurderes tilsådd fortløpende for å binde det øverste jordlaget. Vegetasjonen er også med på å bremse hastigheten på overflatevannet. Ettersom mottaksområdet ligger svært nær Glomma, er det viktig at det etableres en solid erosjonssikring langs hele deponiet (cirka under kote 125). Både de stedlige massene og eventuelle deponimasser vil være meget erosjonsømfintlige. Sweco foreslår at det bygges en steinsjeté (fyllingsfot) og en steinsatt skråningsoverflate ut mot Glomma, og at det benyttes en kraftig separasjonsduk mellom steinfylling og stedlige masser/deponimasser for å hindre utvasking av fyllmasser gjennom steinfyllingen. Alternativt må det fylles slik at man oppnår filterkriteriet mellom de ulike massetypene. Sweco anbefaler i sin rapport at fyllingsfoten legges minst 30 m fra Glomma (ved normalvannstand). De har videre forutsatt en skråningshelning tilsvarende 1:6 og 2 % helning på toppen av fyllingen.

6 ROS-analyse: ROS-analysen fokuserer på hendelser som kan oppstå ved at tiltaket/planforslaget gjennomføres. Enkelte av punktene behandles også i konsekvensutredningen. Følgende mulige trusler er identifisert gjennom risikomatrise: Grunnforhold kvikkleire - Området ligger i et typisk ravinelandskap hvor utglidninger kan forekomme. Både de stedlige massene og eventuelle deponimasser vil være meget erosjonsømfintlige. Forurensning i grunnen/avrenning til vann - Det kan i anleggsfasen av massedeponiet være fare for forurensning i grunnen dersom masser ikke er rene. Trafikksikkerhet - Under anleggstiden vil trafikken øke på grunn av transport av masser til deponiet. Støy - Under anleggsfasen vil det naturlig være noe støy fra anleggsmaskiner og transport til og fra deponiet. Støv - Det kan i anleggsfasen være et problem med støv fra deponiet og fra anleggsmaskiner og transport til og fra deponiet. For fullstendig ROS-analyse med årsaksbeskrivelse og risikoreduserende tiltak vises det til den fullstendige ROS-analysen. ROS-analysen følger saken som vedlegg 6. Mange av momentene fra ROS-analysen følges opp i konsekvensutredningen. Konsekvensutredning (KU): På grunn av store byggeprosjekter i Oslo og omkringliggende områder, er det stor etterspørsel etter lokaliteter for deponering av masser. Flere av massedeponiene i områdene rundt Oslo er under avvikling og det vil derfor være et stort behov for massedeponier i regionen i den nærmeste fremtid. Frøyhov er en av flere mulige lokaliseringer. Konsekvenser for landskap og miljø behandles i KU. Temaene som utredes er: Trafikksikkerhet og transport - Etablering av et massedeponi vil gi en økning i antall tunge kjøretøy på Fv 173 og nærliggende veger. Kulturminner - Etablering av massedeponiet kan ha påvirkning på kulturminner i området. Naturressurser og landbruk - Planområdet består i dag hovedsakelig av raviner og et vegetasjonsbelte. Det er omkranset av jordbruksområder og Glomma. Grunnforhold og avvanning - Det vil bli tiltransport av eksterne masser til deponi. Dette stiller krav til håndtering av overflatevann og kontroll av tilkjørte masser. Naturmiljø og biologisk mangfold - Raviner er en landskapstype med særegen flora og fauna. Tidligere bakkeplanering har påvirket dette landskapet. Landskapsbilde - Tiltaket vil medføre en endring i landskapsbildet. Raviner erstattes med ensartet jordbrukslandskap. Friluftsliv

7 - Etablering av nytt vegetasjonsbelte mot Glomma kan medføre endring i områdets atraktivitet som friluftsområde. For KU med situasjonsbeskrivelse og konsekvensvurdering vises det til vedlegg 7. VURDERING: I forbindelse med varsel om oppstart og utarbeidelse av planprogram ble det fremmet en rekke innspill for tiltaket. Disse ble kommentert i tilhørende saksforberedelser før fastsetting av planprogram, og vil således ikke bli kommentert på ny nå i forbindelse med politisk førstegangsbehandling av forslag til reguleringsplan. På grunn av store byggeprosjekter i Oslo og omkringliggende områder, er det stor etterspørsel etter lokaliteter for deponering av masser. Flere av massedeponiene i regionen er under avvikling og det vil derfor være et stort behov for massedeponier i den nærmeste fremtid. Frøyhov er en av flere mulige lokaliseringer. Akershus fylkeskommune har planer om å starte arbeid med å utarbeide en regional plan for masseforvaltning, herunder deponering av masser i løpet av Dette vil være et meget nyttig verktøy i planlegging og valg av lokalisering for fremtidige massedeponier. Allikevel er behovet for nye deponier allerede tilstede, og det må tilrettelegges for nye deponier før en regional massedeponeringsplan er på plass. Oppfyllingshastigheten ved anlegget avhenger av tilgang på masser, samtidig som den kan reguleres gjennom tillatte driftstider. Miljøbelastningen ved å tillate en intensiv oppfylling over en kortere periode må vurderes opp mot miljøbelastningen ved en mindre intensiv oppfylling, som vil resultere i at tiltaket er i drift over en lengre periode. Trafikksikkerhet: Inntransport av masser vil føre til økt trafikk i perioden anlegget er i drift. Hovedmarkedet for tiltransport av masser ligger rundt Oslo. Derfor er det rimelig å anta at 100 % av transporten vil komme over Fv 173. Massetransporten som kommer på Rv 2 forbi Neskollen vil kjøre til deponi på Kulmoen som ligger ca. 3,5km øst for Neskollen. Feiring Bruk er med på drifter/eiersiden av mottaket på Kulmoen også. Kun unntaksvis vil transporten komme over Fv 477. Massedeponiet vil derfor trolig ha liten innvirkning på trafikksikkerheten på Fv 477. Krav om å ta inn rekkefølgebestemmelser som stiller krav til etablering av gang-/sykkelveg langs Hvamsmovegen før massedeponering igangsettes, er av tiltakshaver vurdert til ikke å være nødvendig i sammenheng med regulering av massedeponi på Frøyhov. Udnes skole ble lagt ned høsten Elevene fra Udnes skole ble da flyttet til Neskollen skole. Barna som bor på Tomteråsen har derfor Fv 477 (Hvamsmovegen) som sin skoleveg. Avstanden langs eksisterende vegnett mellom Tomteråsen og Neskollen skole er omlag 4 km, og Hvamsmovegen er definert som farlig skoleveg. Dette medfører at elevene busses til og fra skolen. Langs Hvamsmovegen er det ikke gang- og sykkelveg, men slik er under regulering på hele strekningen Tomteråsvegen Neskollen, med stikk opp til nordre del av Tomteråsen. Årsdøgntrafikk (ÅDT) viser den daglige trafikkmengde på en bestemt vegstrekning. Tallene har framkommet ved faktiske trafikkmålinger. For denne reguleringssaken er følgende ÅDT-tall relevante (Kilde: Nasjonal vegdatabank): Hvamsmovegen (mellom Tomteråsen og Neskollen): 1800 Hvamsvegen (Fv173) ved Frøyhov: 1200 Fv171 ved Sørum skole/lørenfallet: 7000 Som referanse/sammenligningsgrunnlag: Fv177 Årnes bru: 7500

8 E16 Vormsund vest: I KU oppgis følgende for transport i forbindelse med deponiet på Frøyhov: Ved gjennomføring av tiltaket vil 20 til 51 lastebiler kjøre til og fra deponiet på virkedager, avhengig av deponeringstid. Deponeringstid på for eksempel fire år kontinuerlig drift, vil gi beregnet trafikk på omtrent 51 lass per dag, dvs. én lastebil per 11,8 minutt. Man må naturligvis medregne retur av lastebilene uten last. Om så all trafikk til anlegget vil komme sørfra og gjennom Lørenfallet vil dette medføre en trafikkøkning på Fv171 fra 7000 til 7100 kjøretøy. En trafikkøkning på 1,4 %. Dette en trafikkøkning ut i fra det tiltakshaver ser for seg som det minimale av driftsperiode for oppfylling. En lengre driftsperiode vil medføre en fordeling av kjøretøyene over en lengre tidsperiode, og mindre trafikkøkning per dag. Natur/landskap: Planen foreslår oppfylling av raviner. Raviner en landskapstype med særegen flora og fauna og oppfylling i områder med en slik landskapstype er i utgangspunktet ikke ønskelig. Ravinene langs Glomma er stedvis påvirket ved at områdene har blitt omarbeidet til jordbruk. Det opprinnelige ravinelandskapet er i dag fragmentert. Ravinene i planområdet strakk seg opprinnelig lengre innover enn slik landskapet fremstår i dag. Delvis bakkeplanering av ravinene har skjedd over tid da områdene ble benyttet til dyrka mark. Beltet mot Glomma består av vegetasjon som er verdifull for dyre- og planteliv og vil bli bevart. Det vil bli gjort inngrep nærmere enn 100 meter fra Glomma i form av fylling. Området innenfor 100-metersgrensen vil imidlertid bli revegetert med stedegne arter. Etter endt oppfylling vil sonen være skjermet for tiltak og inngå som en del av, samt forsterke det overordnete grøntbeltet langs Glomma. Dette anses av tiltakshaver som positivt for naturmiljøet. Planforslaget legger opp til en arrondering av massene som vil gli naturlig over i eksisterende terreng på sidene. Toppen av fyllingen benyttes som dyrket mark og vil fungere som en videreføring av eksisterende jordbrukslandskap. Om man skulle holdt tiltaket utenfor 100- metersgrensen, vil dette resultere i et mye mer synlig tiltak fra Glommas østside. Utreder vurderer det derfor slik at om tiltaket skal gjennomføres vil det være unaturlig å holde oppfyllingen utenfor 100-metersgrensen. ROS-analyse: Området ligger i et typisk ravinelandskap hvor utglidninger kan forekomme. Både de stedlige massene og eventuelle deponimasser vil være meget erosjonsømfintlige. Det er gjennomført grunnundersøkelser for tiltaket, disse medfølger saken som vedlegg. Det kan i anleggsfasen av massedeponiet være fare for forurensning, dersom masser ikke er rene. Det vil være nøye kontroll av innkjørte masser for å sikre at det bare benyttes rene, mineralske masser i prosjektet. Risikoreduserende tiltak er beskrevet til slutt i dette dokumentet. Massehåndtering og mottakskontroll er beskrevet i KU. Rådmannen anser de vurderinger og forundersøkelser som er gjennomført av tiltakshaver til å være tilstrekkelige til å gå videre med planprosessen. Dette ut i fra de forhold som per i dag er kjente og avdekket gjennom forarbeidene. Konsekvensutredning (KU): Det er stor etterspørsel etter lokaliteter for deponering av masser på det sentrale Østlandsområdet. Dette på grunn av store byggeprosjekter i Oslo og omkringliggende områder. Flere av massedeponiene i områdene rundt Oslo er under avvikling og det vil derfor være et

9 stort behov for massedeponier i regionen i den nærmeste fremtid. Oppfyllingshastigheten ved anlegget avhenger av tilgang på masser, samtidig som den kan reguleres gjennom tillatte driftstider. Miljøbelastningen ved å tillate en intensiv oppfylling over en kortere periode må vurderes opp mot miljøbelastningen ved en mindre intensiv oppfylling, som vil resultere i at tiltaket er i drift over en lengre periode. Rådmannen anser konsekvensutredningen med påfølgende krav, som blir stillet gjennom reguleringsplan med tilhørende bestemmelser, til å være oppfyllende i forhold til en god og samfunnssikker gjennomføring av tiltaket. Gjennom videre planprosess vil forutsetningene for mottaket bearbeides og spisses ytterligere. KONKLUSJON: Konsekvensene av oppfylling av ravinelandskapet, må veies opp mot fordelene ved økt jordbruksareal, samt behovet for massedeponi i området. På grunn av nåværende og framtidige store byggeprosjekter i Oslo og omkringliggende områder, er det stor etterspørsel etter lokaliteter for deponering av masser. Utviklingen som Oslo-regionen står framfor vil gjøre det påkrevet med nye områder for deponering av rene og for så vidt også urene masser. Det understrekes at Frøyhovdeponiet utelukkende er for mineralske og rene masser. Flere av massedeponiene i regionen er under avvikling og det vil derfor være et stort behov for massedeponier i den nærmeste fremtid. Etterbruken av deponiområdet på Frøyhov er jordbruk. Det er ut fra et samfunnsøkonomisk ståsted også ønsket at arealer for jordbruk utøkes. Dette for å holde følge med den utvikling vi vil se i Oslo-regionen. En utvikling som nødvendigvis også vil legge beslag på landbruksarealer andre steder i regionen.