Arbeidshefte. Videreutdanning i anestesisykepleie. 90 studiepoeng. kull Høgskolen i Oslo og Akershus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidshefte. Videreutdanning i anestesisykepleie. 90 studiepoeng. kull 2011. Høgskolen i Oslo og Akershus"

Transkript

1 Arbeidshefte Videreutdanning i anestesisykepleie 90 studiepoeng kull 2011 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet

2 INNHOLD 1. Innledning Anestesisykepleierens ansvar og funksjonsområde Hoved- og delemner med mål, sentrale emner og pensum... 5 Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner...5 Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner Hovedemne 3 Anestesisykepleie fag og yrkesutøvelse Hjelpemidler for læring i praksisstudiene Læring via refleksjon Læring via rollemodell og observasjon Veiledning Formelle samtaler Læringsfokus i praksisstudiene Læringsfokus ved praksis på anestesiavdeling med kar- og thoraxkirurgi Læringsfokus for anestesipraksis ved gastrokirurgi Læringsfokus for anestesipraksis ved urologisk kirurgi Læringsfokus for anestesipraksis ved ortopedisk kirurgi Læringsfokus for anestesi ved øre-nese-halskirurgi Læringsfokus ved praksis på anestesiavdeling med obstetrikk og gynekologisk kirurgi Læringsfokus for anestesipraksis ved postoperativ avdeling Læringsfokus for anestesipraksis ved nevrokirurgi Læringsfokus for anestesipraksis ved hjertekirurgi Læringsfokus for anestesipraksis ved øyekirurgi Læringsfokus for anestesi til barn Læringsfokus for anestesipraksis ved dagkirurgisk avdeling Læringsfokus for anestesipraksis ved smerteklinikk/smertebehandling Læringsfokus ved prehospital praksis Læringsaktiviteter i praksisstudiene Legemiddelregning Læringsmål Logg Skriftlig forberedelse/plan for anestesi med praksisveileder/lærer Skriftlig egenvurdering Undervisning/veiledning Studieoppgaver Oversikt over studieoppgavene Evaluering av studiet Oversikt over teori og praksis Ansvarlig for arbeidsheftet: Høgskolelektor Bergsvein Grimsmo Avdeling for sykepleierutdanning tar forbehold om trykkfeil og endringer i arbeidshefte. Oppdatert utgave av arbeidshefte vil til enhver tid finnes på avdelingens hjemmesider under: 2

3 1. Innledning Anestesisykepleie er en relativt ung spesialitet. Det var lenge operasjonssykepleierne som ble opplært til å gi eternarkose. De første anestesilegene ble ansatt i Norge i Kort tid etter startet opplæring av anestesisykepleiere, som skulle ivareta pasienten under narkose og annen bedøvelse. På begynnelsen av 1960-tallet var det undervisning én time hver dag med eksamen etter ett år. ALNSF (Anestesisykepleiernes landsgruppe av NSF) laget den første undervisningsplanen i 1965, og den ble godkjent av Norsk Sykepleierforbund i Fra 1990 og frem til 2000 var NSF s rammeplan for videreutdanning retningsgivende for den lokale undervisningsplanen. Strukturert bedriftsintern utdanning av anestesisykepleiere begynte så smått på 1950-tallet ved Ullevål sykehus. Landsomfattende eksamen i anestesiologi, arrangert av ALNSF, har siden 1976 vært obligatorisk. I 1998 vedtok Stortinget at utdanningen skulle overføres til høgskolene. 3

4 2. Anestesisykepleierens ansvar og funksjonsområde Anestesisykepleierens ansvar innen helsetjenesten omfatter ulike funksjoner. Funksjonsområdene kan defineres som todelte, hvor en del består av direkte pasientrettet arbeid, og en del er knyttet til lederskap, undervisning og fagutvikling. Selv om funksjonsområdene teoretisk kan splittes opp, vil de i praksis utgjøre en integrert helhet (Bruun, 2010). Tid, sted og situasjon vil avgjøre hvilke funksjonsområder som er mest fremtredende. Valget vil også være avhengig av hvilke praksisområder og målgrupper anestesisykepleieren står overfor. Anestesisykepleieren har et selvstendig ansvar for å ivareta disse funksjonene og for å lede anestesisykepleietjenesten på alle nivå. Anestesisykepleieren skal kunne bedømme akutte og uventede situasjoner selvstendig, prioritere og iverksette nødvendige tiltak. Anestesisykepleieren skal mestre bruk og kontroll av medisinsk utstyr og følge retningslinjer for melding og oppfølging av skader og uhell. Anestesisykepleieren skal bidra med sin spesialkompetanse til at nødvendig medisinsk behandling gjennomføres på en forsvarlig måte. Anestesisykepleieren skal kjenne og anvende faglige, etiske og juridiske retningslinjer og handle forsvarlig innenfor eget kompetanseområde (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2005). Anestesisykepleieren er medansvarlig for at den anestesisykepleien som utføres, er i overensstemmelse med faggruppen og arbeidsstedets mål og yrkesetiske retningslinjer. Han/hun skal delta i utarbeidelse og gjennomføring av kvalitetssikringsrutiner, for eksempel for bruk av medisinsk utstyr, delta i utviklingsprosjekter og bidra med forbedringsforslag og evalueringer (ALNSF, 2006). Anestesisykepleierens direkte pasientrettede funksjon karakteriseres av at de er kontinuerlig tilstede hos pasienten og innhenter informasjon direkte fra den enkelte pasient. Den omfatter forebygging, behandling, lindring og rehabilitering (Bruun, 2010). Her kan man skille mellom et saksaspekt, som omfatter de handlingene anestesisykepleieren iverksetter overfor pasienten, og et relasjonsaspekt, som er måten anestesisykepleieren utfører handlingene på. Saksaspektet blir også kalt anestesisykepleierens instrumentelle funksjon eller problemløsende aspekt, og vil ofte være det som er mest kjent og synlig. Relasjonsaspektet er anestesisykepleierens holdning og væremåte under utøvelsen av sykepleiehandlingene. Målet i anestesisykepleien er å skape et miljø rundt pasienten preget av nærhet og medmenneskelighet. Vektleggingen av relasjonsaspektet innebærer å ivareta pasientens integritet for det selvstendige, tenkende, handlende og følende menneske vedkommende er, og retter seg ikke bare mot pasientens tilstand som syk, skadet eller hjelpetrengende. Relasjonsaspektet kan også kalles anestesisykepleierens ekspressive funksjon eller mellommenneskelige aspekt. I praksis vil man ikke skille disse dimensjonene. De er til sammen avgjørende for anestesisykepleiens kvalitet. Anestesisykepleierens indirekte funksjon kan være inne administrasjon, undervisning og veiledning, eller fagutvikling og forskning (Bruun, 2012). 4

5 3. Hoved- og delemner med mål, sentrale emner og pensum Hovedemne 1 Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Hovedemnet er felles for videreutdanning i anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie. Delemne 1 A Opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom Mål Studenten skal øke sin kunnskap og forståelse for reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og/eller kritisk sykdom og ved undersøkelse, behandling og død. Det skal legges vekt på å forstå fenomenene i et flerkulturelt perspektiv. Studenten skal videreutvikle sin selvforståelse og forbedre sin evne til å mestre samhandling med mennesker som er alvorlig syke og døende. Sentrale tema Fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og eksistensielle aspekter ved å være akutt og/eller kritisk syk - Flerkulturell forståelse - Helse, sykdom, sykerolle og død - Torturofre, følger av tortur Pasient og pårørendes opplevelser og reaksjoner på akutt og/eller kritisk sykdom og død - Pasienter i ulike aldersgrupper pårørendes situasjon Mestring og mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død - Stress, krise og kriseintervensjon - Sorg, sorgreaksjoner og sorgbearbeiding lidelse og tap - Belastninger i arbeid med akutt og/eller kritisk syke - Mestringsstrategier Kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende i alvorlige/kritiske situasjoner - Kommunikasjon med mennesker i krise - Språkbarrierer Pensum Dyregrov, A. (2003). Familien etter dødsfall forståelse og bistand. I: T. Berge, E. D. Axelsen, G. H. Nielsen, I. H. Nordhus & R. Ommundsen, (red.) Samtaler som forandrer. Psykologisk teori i praksis. Fagbokforlaget. Ekeland, J. & Heggen, K. (red.) (2007). Meistring og myndiggjering reform eller retorikk? Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 2: Kommunikasjon som helseressurs Kap. 4: Rammer for meistring Kap. 5: Makt og myndiggjering utfordringar for helse og sosialarbeidarar Kap. 10: Helsearbeid som pedagog Franck, L. S. & Spencer, C. (2005). Informing parents about ananaesthesia for children s surgery: a critical literature review. Patient Education and Sider

6 Counseling, 59, Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse Kap. 2: Sammenhenger mellom verdensforståelse, medisinske forklaringsformer og behandlingspraksis Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjeneste Kap. 6: Traumatiserte pasienter Hazinski, M. F. (1999). Manual of Pediatric Critical Care. St. Lous: Mosby. Kap. 2: Psychosocial Aspects of Pediatric Critical Care Til sammen: 254 Delemne 1B Kompetanse og fagutvikling Mål Studenten skal videreutvikle sin forståelse for sykepleiens teori- og verdigrunnlag og hvordan det danner basis for utvikling av spesialsykepleie. Det skal legges vekt på å forstå hvordan spesialsykepleieren handler i spenningsfeltet mellom medisinsk rasjonalitet og omsorgsrasjonalitet. Studenten skal tilegne seg kunnskap om forskning og fagutvikling i spesialsykepleie. Ulike metoder for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling skal vektlegges. Videre skal studenten lære seg å finne frem til forskning som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse, og kritisk vurdere og anvende denne i egen praksis. Sentrale tema Ulike vitenskapssyn og metoder for forskning og fagutvikling - Vitenskapssyn og sykepleiesyn i et historisk og filosofisk perspektiv - Forskningsprosessens forløp og metodologiske prinsipper - Forskningsmetoder og etikk - Modeller for fagutvikling Sykepleieteori og erfaringskunnskap knyttet til akutt og/eller kritisk syke pasienter - Sykepleiens tenkningsgrunnlag - Sykepleiens kunnskapsområder - Omsorg og teknologi - Ulike sykepleiemodeller/teorier - Anvendelse av teori i praksis - Sykepleierens funksjon - Sykepleiefaglig identitet Anvendelse av forskningsresultater i klinisk praksis - Sykepleievitenskap i praksis tradisjon og fornyelse - Litteratursøk og anvendelse av forskningsresultater Pensum Fjelland, R. & Gjengedal, E. (1995). Vitenskap på egne premisser. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Sider 68 6

7 Kap. 1: Bør praktiske fag vitenskapeliggjøres? Kap. 2: Vitenskap som virksomhet Kap. 3: Vitenskap som teoretisk virksomhet Kap. 4: Vitenskap i praksis Johannesen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (4. utg.). Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1: Hverdagskunnskap og forskning Kap. 2: Virkeligheten, data og teori Kap. 3: Fra tema til problemstilling Kap. 4: Gjennomføring av undersøkelser forskningsdesign Kap. 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar Kap. 6: Utvelgelse av informanter i kvalitative undersøkelser Kap. 7: Observasjon Kap. 8: Kvalitative intervjuer og gruppesamtaler Kap. 9: Datareduksjon, analyse og fortolkning Kap. 16. Evaluering av kvalitative undersøkelser Kap. 18: Hvem og hva skal forskeren undersøke? Enheter, variabler, verdier og målenivå. Kap. 19: Datainnsamling ved hjelp av spørreskjema Kap. 20: Fordeling av èn egenskap univariat analyse Kap. 21: Fordeling av to egenskaper bivariat analyse Kap. 22: Kontroll for tredje variabel trivariat analyse Kap. 23: Beregning av sikkerhetsmargin estimering Kap. 24: Beregning av forskjeller mellom grupper hypotesetesting Kap. 25: Hvordan vurdere slutningsstatistikk? Kap. 26: Kvalitativ og kvantitativ metode forskjeller og likheter Kaasa, K. (2004). Kvalitet i helse- og sosialtjenesten: det er menneskene det kommer an på. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1: Kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Kap. 2: Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet Kap. 3: Faglig kvalitetsutvikling Kap. 4: Tverrfaglig samarbeid og etisk bevissthet Kap. 6: Kvalitetssystemer Kap. 7: Myndighetenes krav til kvalitetsutvikling og internkontroll i helsetjenesten Martinsen, K. & Boge, J. (2004). Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepeleie. Sykepleien, 92(13), Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholdt, B. & Reinar, L. M. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepleierforbund. Del 1: Hva er kunnskapsbasert sykepleie Del 2. Sammenheng mellom spørsmål og design Del 3: Å søke etter forskningsbasert kunnskap Del 4: Vurdering og tolkning av forskning Del 5: Anvendelse av forskningsbasert kunnskap Del 7: Faglige retningslinjer og prosedyrer Til sammen: 675 7

8 Sykepleieteori og erfaringskunnskap Studenten velger ett av alternativene. Alternativ I Benner P. (1995). Fra novise til ekspert (oversatt av Gerd Have). København: Munksgaard. (Originalutgave utgitt i 1984.) Kap. 3: Tolkning som metode til at identificere og beskrive klinisk viden Kap. 4: Rollen som hjælper Kap. 5: Den undervisende og vejledende funktion Kap. 6: Den diagnostiske og overvågende funktion Kap. 7: Effektiv håndtering af hastig skiftende situationer Kap. 8: At udføre og overvåge terapeutiske forløb og planer Kap. 9: At overvåge og sikre den kliniske sygeplejes kvalitet Kap. 10: At planlægge og organisere personalets arbejde og plejen i afdelingen Benner, P. & Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje: stress og mestring ved sundhed og sygdom (oversat af Hanne Steinicke). København: Munksgaard (Originalutgave utgitt i 1989.) Kap. 1: Omsorgens betydning Kap. 2: Hva vil det sige at være menneske? Kap. 3: Et fænomenologisk syn på stress og mestring Kap. 4: At mestre lidelse i livet som voksen Kap. 5: Sundhedsfremme Kap. 6: At mestre symptomer Alternativ 2 Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Innledning Kap. 1: En moralfilosofisk og sosialpolitisk forståelse av omsorgsbegrepet Kap. 2: Omsorg i sykepleien Kap. 3: Omsorg og profesjonalisering med fagutviklingen i sykepleien som eksempel Kap. 4: Ledelse og omsorgsrasjonalitet gir patriarkatsbegrepet innsikt? Kap. 5: Norsk Sykepleierskeforbund på barrikadene fra første stund Kap. 6: Endret kunnskapsideal og to pleiegrupper Kap. 7: Den tvetydige veldedigheten Martinsen, K. (1996). Omsorg i sykepleien en moralsk utfordring. I: K. Jensen (red.), Moderne omsorgsbilder. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Martinsen, K. (2003). Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighet i sykepleien. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2: Kjærlighetens gjerninger i sykepleien noen innledende bemerkninger Kap. 3: Fenomenologi som livstydning Kap. 4: Tydning i sykepleien Alternativ 3 Til sammen: 327 Til sammen: 247 8

9 Orem, D. E. (2001). Nursing: Concepts of practice. 6. ed. St. Louise: Mosby. Kap. 1: A prologue to understanding nursing: the human service features of nursing Kap. 2: Understanding nursing Kap. 3: The human condition and nursing requirements of individuals Kap. 4: Nursing and society Kap. 5: Interpersonal features of nursing Kap. 6: Views of nursing and views of humankind Kap. 7: Self-care deficit nursing theory Kap. 8: The practical science of nursing Kap. 9: Health and health care Kap. 10: Therapeutic self-care demand: a patient variable Kap. 11: Self-care agency and dependent-care agency Kap. 12: Nurseing agency: the nurse variable Alternativ 4 Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleie (til norsk ved Kari Marie Thorbjørnsen). Oslo: Universitetsforlaget. (Originalutgaven utgitt i 1971.) Alternativ 5 Eriksson, K. (1995). Det lidende menneske (til norsk ved Øyvind Randers-Pehrson). Oslo: Tano Forlag. (Originalutgaven utgitt i 1994.) Kap Eriksson, K. (1987). Pausen: en beskrivning av vårdvetenskapens kunskapsobjekt. Stockholm: Almquist & Wiksell. Eriksson, K. (1984). Hälsans idé. Stockholm: Almqvist & Wiksell. Delemne 1C Etikk Til sammen: 330 Til sammen: 280 Til sammen: 293 Mål Studenten skal videreutvikle evnen til faglig etisk argumentasjon for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø og i et tverrfaglig samarbeid mellom mange yrkesgrupper. Pasientgruppens sårbarhet og sammensatte behov for medisinske- og sykepleiefaglige tjenester krever høy etisk standard og omsorgsfull, systematisk og velbegrunnet praksis. Etiske dilemmaer knyttet til alvorlig sykdom og død skal spesielt vektlegges. Sentrale tema Etikk og den medisinskteknologiske utvikling Etiske prinsipper Profesjonsetikk Klinisk medisinsk etikk Samhandling mellom helsetjeneste og samfunn Etisk og ontologisk refleksjon 9

10 En modell for etisk stillingtagen, argumentasjon og beslutningsprosess Pensum Befring, A. K. (2004b). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(5), Helsedirektoratet (2008). Helsehjelp til pasientar utan samtykkekompetanse som motset seg helsehjelpa. Informasjon til pasientar og pårørande. IS-1569 NN. Hentet fra _pasie_88729a.pdf Pedersen, R., Hofmann, B., & Mangset, M. (2007). Pasientautonomi og informert samtykke i klinisk arbeid. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127(12), Pedersen, R., Bahus, M. K., Kvisle, E. M. (2007). Behandlingsunnlatelse, etikk og jus. Oversiktsartikkel. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 127(12), Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2007). Medisinsk og helsefaglig etikk. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1: Ulike grunnlag og metoder i medisinsk etikk Kap. 2: Profesjonsetikk Kap. 3: Klinisk medisinsk etikk Kap. 5: Samhandling mellom helsetjeneste, samfunn og individ Vaartio, H., Leino-Kilpi, H., Salanterä, S. & Suominen, T. (2006). Nursing advocacy: how is it defined by patients and nurses, what does it involve and how is it experienced? Scandinavian Journal of Caring Sciences, 20(3), Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Det Norske Samlaget. Kap. 11: Den etiske refleksjonsprosess. Sider Til sammen: 241 Delemne 1D Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø Mål Studenten skal utvikle et bevisst forhold til hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker sykepleie- og spesialisthelsetjenesten, og skal kunne sette dette i sammenheng med ansvaret for å utøve spesialsykepleie, lede eget fag og arbeide i team. Videre skal studenten tilegne seg kunnskap om spesialavdelingens arbeidsmiljø og hvordan arbeidsmiljøbelastninger kan forebygges og reduseres. Sentrale tema Politiske prioriteringer og økonomiske og juridiske rammer for spesialisthelsetjenesten Pasientrettigheter og pasientsikkerhet Kvalitetssikring og internkontroll Dokumentasjon og informasjonsteknologi Teamarbeid, endringsprosesser, konfliktforebygging og løsning Pensum Jakobsen, R. (2005). Klar for fremtiden? Om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse. (2. utg.). Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1: Samfunnets behov for sykepleietjeneste Sider 58 10

11 Kap. 4: Forvandlende lederskap et lederskap for fremtiden? Moen, A., Hellesø, R. & Berge, M. (2008). Sykepleieres journalføring. Dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe Kap. 1: Innledning, side Kap. 3: Dokumentasjon i praksis, side Kap. 5: Faglige krav og prinsipper i sykepleiers journalføring, side Til sammen: 119 Hovedemne 2 Medisinske og naturvitenskapelige emner Delemnene 2 A D er felles for videreutdanning i anestesisykepleie, barnesykepleie og intensivsykepleie. Delemne 2 A Fysiologi og patofysiologi Mål Studenten skal utdype sin kunnskap om hvordan organer og organsystemer fungerer i forhold til hverandre, og hvordan patofysiologiske prosesser og medisinske sykdomstilstander starter og utvikles. Aldersdimensjonen skal vektlegges. Kunnskapen skal danne grunnlag for å observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos aktuelle pasientgrupper. Sentrale tema Nevrofysiologi Fysiologi ved stress og smerte Væske-, elektrolytt-, osmolalitet og syre/baseregulering og -forstyrrelser Blod og blodets bestanddeler Ventilasjons- og sirkulasjonsregulering og -forstyrrelser Immunologi Pensum Ingvaldsen, B. (2010). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi. 2. utgave. Oslo: Anestesi- og postoperativ avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål. Kapittel 2-7. Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA. Hentet fra s/opdahl/$file/oksygentransport%20og%20oksygeneringssvikt.pdf Renck, H. (2003). Svikt i vitala funktioner. Torekov: ANIVA forlag. Kap. 2: Reaktioner på skada Kap. 9: Akut njursvikt Kap. 17: Centrala nervsystemet Sand, O., Sjaastad, Ø. & Haug, E. (2001). Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3: Nervesystemet. Kap. 8: Blodet. Kap. 9: Immunsystemet. Sider

12 Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. Kap. 1: Hjerte-kar-fysiologi. Kap. 5: Sjokk. Stubhaug, A. & Ljoså, T. M. (2008). Kapittel 1 Hva er smerte? I: T. Rustøen & A. K. Wahl (red.), Ulike tekster om smerte. Fra nocicepsjon til livskvalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk Til sammen: 651 Delemne 2 B Grunnleggende farmakologi Mål Studenten skal tilegne seg utdypende kunnskap om virkning og bivirkning av medikamenter. Studenten skal forstå farmakokinetiske og farmakodynamiske prinsipper. Emnet skal bidra til at studenten kan håndtere og administrere medikamenter og ta ansvar for pasientens sikkerhet basert på farmakologisk kunnskap. Sentrale tema Farmakokinetikk og -dynamikk Medikamentadministrering inkl. medikamentregning Interaksjon og bivirkninger Pensum Brunvand, L. (2010). G9 Barn og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Spigset, O. (2010). G2 Farmakokinetikk og doseringsprinsipper. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Gjerstad, L. & Kvan, E. (2010). G19 Klinisk utprøving av legemidler I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Johansen, P. W. (2010). G3 Legemiddelbruk og -dosering ved nedsatt nyrefunksjon. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Myhr, K. (2010). G5 Bivirkninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Nordeng, H., Sandnes, D. & Nylander, G. (2010). G8 Amming og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Ruths, S. & Straand, J. (2010). G10 Eldre og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Sandnes, D., Christoffersen, T., & Stray-Pedersen, B. (2010). G7 Graviditet og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Spigset, O. (2010). G1 Farmakodynamikk. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk Sider

13 legemiddelhåndbok. Spigset, O. (2010). G6 Interaksjoner. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Spillum, B.J., Jacobsen, D., Swahn, K. S., Beck, L. I. F. & Lilleng, G. H. B. (2010). G12 Forgiftninger. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Waal, H. & Mørland, J. (2010). G13 Rusmisbruk og avhengighetstilstander. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok Til sammen: 75 Delemne 2 C Mikrobiologi Mål Studenten skal utvikle økt forståelse for mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte og lære å anvende denne kunnskapen i det infeksjonsforebyggende arbeidet. Studenten skal kunne anvende kunnskap om organismens forsvar mot infeksjoner, vurdere den enkelte pasients immunforsvar og se det i forhold til aktuelle smittestoffer og mulige smittemåter. Sentrale tema Mikroorganismer - Generell bakteriologi - De viktigste sykdomsfremkallende mikroorganismer - Normalflora - Patogenitet og virulens - Immunologi - Sykehusinfeksjoner - Mikrobiologisk prøvetaking og forsendelse Resistensutvikling og antibiotikabehandling - Resistensutvikling - Antibiotikabehandling - Antibiotikaprofylakse Pensum Tjade, T. (2008). Medisinsk mikrobiologi og infeksjonssykdommer. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 2: Hvordan infeksjoner oppstår Kapittel 4: Smittestoffenes oppbygning og egenskaper Kapittel 5: Mikroorganismens angrepsmekanismer Kapittel 6: Infeksjonsforsvaret Kapittel 7: Prøver til mikrobiologiske undersøkelser Kapittel 9: Bakterier og sykdom Kapittel 10: Virus og sykdom Kapittel 11: Sopp og sykdom Kapittel 12: Parasitter og sykdom Kapittel 13: Prioner og sykdom Kapittel 14: Sykehusinfeksjoner (nosokomiale infeksjoner) Sider 207 Til sammen:

14 Delemne 2 D Medisinsk utstyr Mål Studenten skal sette seg inn i funksjon, kontroll og vedlikehold av medisinsk utstyr, slik at hun/han kan bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte. Sentrale tema Medisinske gasser og gassteknisk utstyr Elektrisitetslære og elektromedisinsk utstyr Melderutiner og ansvarsforhold Pensum Grimnes, S. & Jensen, Ø. (2003). Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova, Rikshospitalet. Kap Grimnes, S., Jensen, Ø., Martinsen, T. & Strømme, T. (2005). Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr på sykehus. En ikke-teknisk gjennomgang. (3. utg.). Oslo: Medisinsk-teknisk avdelings forlag Medinnova Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF. Kap. 6: Når uhellet er ute ansvar. Pettersson, N-E. & Halldin, M. A. B. (2005). Kapittel 8: Försörjning med medicinska gaser. I: M. A. B. Halldin & S. G. E. Lindahl (red.), Anestesi. Stockholm: Liber AB. Sider Til sammen: 162 Delemne 2 E Intensivmedisin og kirurgi Mål Studenten skal utdype sin kunnskap i patofysiologi og intensivbehandling ved svikt i vitale funksjoner relatert til ulike medisinske og kirurgiske tilstander. Kunnskapen skal legge grunnlag for å delta i, gjennomføre og overvåke avansert medisinsk behandling. Kunnskap innen kirurgi skal hjelpe studenten til å se sammenhengen mellom det kirurgiske inngrep, valg av anestesimetode, smertelindring og hvordan komplikasjoner kan forebygges. Sentrale tema Kirurgiske inngrep og undersøkelser innen ulike spesialiteter Traumatologi Sirkulasjonsstans/avansert hjerte-lungeredning Aktuelle kardiologiske emner Aktuelle medikamenter i intensivmedisin Pensum Jaffe, R. A. & Samuels, S. I. (2009). Anesthesiologist s Manual of Surgical Procedures (4th ed.). Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Utvalgte kapitler: Otolaryngology head and neck surgery (minus Skull base surgery). Side , Thoracic surgery, Lobectomy, Pneumectomy, Wedge resection of lung lesion. Side Sider

15 Mediastinoscopy, Bronchoscopy flexible and rigid, Airway laser surgery. Side Carotid endarterectomy (vascular), Repair of thoracic aortic aneurysms, Endovascular stent-grafting of aortic aneurysms, Repair of acute aortic dissections and dissecting aneurysms, Repair of aneurysms of the thoracoabdominal aorta, Surgery of the abdominal aorta. Side Venous surgery thrombectomy or vein excition. Side Gastric resections, Gastric or duodenal perforation, Operations for peptic ulcer disease, Open operations for morbid obesity. Side Duodenotomy, Open appendectomy, Exicion of Meckels s diverticulum. Side Laparoscopic colorectal surgery, Total proctocolectomy, Segmental (partial) colectomy, Stoma closure or peristomal hernia repair, Operations for rectal prolapse, Rectal surgery. Side Anestetic considerations. Side Hepatic resection, Hepatorrhaphy. Side Open cholecystectomy and common bile duct exploration. Side Anesthetic considerations for biliary tract surgery. Side Laparoscopic esophageal fundoplication. Side Laparascopic cholecystectomy ± common duct exploration. Side Laparoscopic appendectomy. Laparoscopic inguinal hernia repair. Laparoscopic bariatric surgery. Side Exploratory or staging laparotomi. Side Breast-conserving surgery and Mastectomy + reconstruction. Side Thyroidectomy. Side Gynecology/infertility surgery. Side Cesarean section lower segment and classic. Side Laparascopic procedures for gynaecologic surgery. Side Diagnostic transurethral procedures, Therapeutic transurethral procedures (except TURP), Transurethral resection of the prostate (TURP), Open prostate operations, Nephrectomy, Operations on the renal pelvic and upper urether, Cystectomy. Side Arthroplasty of the hip. Side Anesthetic considerations for hip procedures, Open reduction and internal fixation (ORIF) of proximal femoral fractures, Open reduction and internal fixation (ORIF) of distal femur fractures, Open reduction and internal fixation (ORIF) of the femoral shaft with plate, Intramedullary nailing of femoral shaft. Side Anesthetic considerations for knee procedures. Side Anesthetic considerations for lower-extremity procedures. Side Pediatric otolaryngology, Myringotomy and tympanostomy tube placement, tonsillectomy and ademoidectomy, Bronchoscopy/esophagoscopy, Layngoscopy, supraglottoplasty, excision of laryngeal lesions. Side Repair of inguinal & umbilical hernias, hydrocele. Side Kidney and upper urinary tract operations. Side Nolan, J. P., Hazinski, M. F., Billi, J. E. Boettiger, B. W., Bossaert, L., Caen, A. R. d., et al. (2010). Part 1: Executive summary: 2010 International Consensus on Cardiopulmonary Resuscitation and Emergency Cardiovascular Care Science With Treatment Recommendations. Resuscitation, 81, e1-e

16 Stokland, O. (2011). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen Damm. Kap. 4: EKG. Side Kap. 6: Preoperativ kardial risikovurdering for ikke-kardial kirurgi. Side Til sammen: 479 Delemne 2 F Anestesiologi Mål Anestesiologisk arbeid omfatter generell og regional anestesi og observasjon av pasienter under for eksempel kontrollert sedasjon. Studenten skal derfor utvikle kunnskap om ulike kirurgiske undersøkelser og inngrep og hvordan dette influerer på anestesisykepleierens ansvars- og arbeidsoppgaver. Studenten skal tilegne seg grundig kunnskap om hvordan ulike anestesimetoder, anestesimidler og anestesiapparater virker og benyttes. Hun/han må kunne vurdere sammenhengen mellom sykdom/skade og valg av anestesimidler og metoder. Videre skal kunnskap i hovedemnet danne grunnlag for å kunne vurdere faren for komplikasjoner, kunne ta selvstendige beslutninger i akutte situasjoner og kunne iverksette forebyggende og behandlende tiltak. Sentrale tema Preanestetisk vurdering - Risikobedømming, medisinsk forberedelse av pasienten til anestesi og kirurgi/undersøkelse Ulike anestesiteknikker og -former - Premedikasjon, mål og midler - Inhalasjonsanestesi - Intravenøs anestesi - Blandingsanestesi - Rektal anestesi - Regional analgesi - Sedering Anestetika - Anestesigasser - Analgetika - Opiater - Antikolinergika - Barbiturater - Ketamin - Benzodiazepiner - Muskelrelaxantia med reverseringsmedikamenter Anestesiologi relatert til spesielle pasientgrupper og ulike kirurgiske inngrep - Obstetriske pasienter - Nyfødt- og småbarnsanestesi - Nevrokirurgiske pasienter: - Hode-, nakke- og ryggskader, førstehåndstiltak og behandling - Intrakranielle og intraspinale tumores, columnakirurgi - Pasienter med nevrologiske tilleggslidelser: - Myasthenia gravis, epilepsi, skade av medulla spinalis - Pasienter med lungelidelser, thorax-/lungevevsskade 16

17 - Pasienter med leversykdom - Anvendelse av hypotermi og hypotensjon under anestesi - Pasienter med nyresykdom - Pasienter med endokrine lidelser: hypo-/hyperthyreose, diabetes mellitus, feokromocytom m.fl. - Brannskader - Multitraumatiserte pasienter - Donor og mottaker ved organtransplantasjoner - Pasienter med sykdommer i øre, nese, hals, øye, tenner og kjeve - Pasienter med revmatiske sykdommer - Pasienter med sjeldne sykdommer som har betydning for anestesi, f.eks. porfyri Den ikke-fastende pasient Teknikk for og utstyr til å opprettholde frie luftveier Komplikasjoner ved anestesi - Larynxspasme - Bronkospasme - Aspirasjon til lungene - Pneumothorax - Lungeemboli - Malign hypertermi - Hypotermi - Hjerteinfarkt risiko under anestesi/kirurgi Anestesi til ulike aldersgrupper Prehospital vurdering og behandling Smertebehandling Pensum Aitkenhead, A. R. Rowbotham, D. J. & Smith, G. (2007). Textbook of Anaesthesia (5. edition). Edinburgh: Churchill Livingstone. 2 Inhalation anaesthetic agents. Side Intravenous anaesthetic agents. Side Local anaesthetic agents. Side Analgesic drugs. Side Muscle function and neuromuscular blockade. Side Sedative and antiepileptic drugs. Side Drugs acting on the cardiovascular system. Side Drugs acting on the respiratory system. Side Preoperative assessment and premedication. Side Local anaesthetic techniques. Side Complications during anaesthesia. Side Metabolism, the stress response to surgery and perioperative thermoregulation. Side Intercurrent disease and anaesthesia. Side Postoperative care. Side Postoperative pain. Side Postoperative nausea and vomiting. Side Emergency anaesthesia. Side Anaesthesia for gyneacological and genitourinary surgery. Side Anaesthesia for orthopaedic surgery. Side Sider

18 31 Anaesthesia for ENT and maxillofacial surgery. Side Anaesthesia for ophtalmic surgery. Side Dental anaesthesia. Side Anaesthesia outside the operating theatre environment. Side Obstetric anaesthesia and analgesia. Side Paediatric anaesthesia. Side Anaesthesia for vascular, endocrine and plastic surgery. Side Neurosurgical anaesthesia. Side Anaesthesia for thoracic surgery. Side Anaesthesia for cardiac surgery. Side Management of chronic pain. Side Al-Shaikh, B. & Stacey, S. (2007). Essentials of Anaesthetic equipment (third ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone. Chapter 2 Chapter 9. Side Til sammen: 666 Hovedemne 3 Anestesisykepleie fag og yrkesutøvelse Mål Hensikten med hovedemnet er at studenten skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter og utvikle holdninger som sikrer yrkeskompetanse i anestesisykepleie. Emnet skal, sammen med hovedemne 1 og 2, danne grunnlaget for at studenten forsvarlig skal kunne utføre anestesiologisk arbeid og spesialsykepleie knyttet til dette. Pasienten og pårørende er i en situasjon som ofte preges av angst og usikkerhet. Studenten skal derfor, gjennom dybdekunnskap og handlingskompetanse i teori og praksis, kunne iverksette relevante handlinger og ivareta pasienten og pårørendes behov for trygghet og omsorg, både i og utenfor sykehus. Videre skal studenten utvikle evnen til å observere, vurdere og handle velbegrunnet og i prioritert rekkefølge for målgruppen. Emnet skal bidra til at kunnskap, ferdigheter og holdninger integreres i behandlende, lindrende og forebyggende tiltak. Studenten skal videreutvikle forståelse for pasientgruppens spesielle situasjon og omgivelser ved at pasientens opplevelser blir belyst ut fra alder, kultur, omgivelser og metoder. Studenten skal ta hensyn til og utgangspunkt i pasientens reaksjoner og opplevelser samtidig som hun/han gjennomfører anestesi og overvåker pasienten på en forsvarlig og sikker måte. Kunnskap om hvordan man kan redusere stress og lindre lidelse, smerter og ubehag, skal vektlegges. Moderne anestesi krever i stor grad bruk av avansert medisinsk utstyr i behandling og overvåking. Studenten skal derfor utvikle kunnskap som sikrer at slikt utstyr anvendes på en forsvarlig måte. Studenten skal også lære å ta hensyn til pasientens fysiske og psykiske reaksjoner knyttet til bruk av utstyret. Studenten skal utvikle kunnskap om relevant forskning og fagutvikling knyttet til anestesisykepleierens funksjonsområder og ved dette forstå betydningen av fagutvikling 18

19 innenfor eget område. Emnet skal bidra til at studenten skal kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og kvalitetssikre eget fagområde. Delemne 3 A Anestesisykepleierens ansvars- og funksjonsområder Sentrale tema Anestesisykepleiefagets utvikling Anestesisykepleiepraksis Anestesisykepleierens direkte og indirekte pasientrettede funksjon Kompetanse i anestesisykepleie Funksjonsbeskrivelse for anestesisykepleiere Identitet som anestesisykepleier Delemne 3 B Anestesisykepleiens mellommenneskelige aspekt Sentrale tema Ulike pasientgrupper i alle aldere - Kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende - Trygghet og velvære som mål og tiltaksområder - Kyndighet og ferdighet som trygghetsfaktor - Informasjon, undervisning og veiledning til pasienter, pårørende og annet helsepersonell - Forberedelse av ulike pasientgrupper til anestesi - Anestesisykepleierens oppgave prehospitalt og ved katastrofeberedskap - Etiske utfordringer og forsvarlig praksis Pasienters opplevelser, reaksjoner og behov ved anestesi - Ulike opplevelser av det å være operasjonspasient - Preoperativ visitt - Omsorg og samarbeid med den våkne operasjonspasient - Samarbeid med kirurg og resten av operasjonsteamet - Mottakelse av pasient i operasjonsavdelingen - Tilrettelegging av miljøet rundt pasienten; visuelt, auditivt og taktilt - Berøring, musikk, avledning - Pasienter fra ulike kulturer - Pasienter med spesielle behov, for eksempel pasienter som har opplevd tortur Delemne 3C Anestesisykepleierens problemløsende aspekt Sentrale tema Forebygging av pre-, per- og postanestetiske komplikasjoner - Bedømmelse av risikotegn før anestesi - Observasjon og tiltak - Leie på operasjonsbordet - Hygiene og infeksjonsforebyggende tiltak - Forebygging av skader på pasienten - Vurdering av sammenhengen mellom kirurgisk inngrep og anestesi - Hypovolemi 19

20 - Elektrolyttforstyrrelser - Arytmier - Hypotermi - Hypoxi - Kvalme og brekninger - Trombose og emboli - Den fysiologiske stressrespons - Awareness - Akutte smerter - Restkurarisering - Sentralt antikolinergt syndrom - Uro og forvirringstilstander Preanestestisk forberedelse til anestesi og kirurgi - Anestesiapparatet, anestesisystemers utforming - Gasser, gassfysikk, sikkerhet ved bruk av gasser - Stråling og strålingshygiene - Aktuelt medisinsk utstyr; valg, funksjon, vedlikehold og kontroll - Monitoreringsutstyr - Venepunksjon - Klinisk observasjon Innledning av anestesi - Overvåking av respirasjon og sirkulasjon - Sikring av frie luftveier - Spontan, assistert og kontrollert ventilasjon med maske, tube og larynxmaske - Intubasjonsteknikk - Sugeteknikk - Lokal anestesi, regional anestesi eller sedasjon observasjon av subjektiv og objektiv effekt Vedlikehold av anestesi - Observasjon av pasienten under anestesi - Anestesidybde - Respirasjon - Sirkulasjon - Muskelrelaksasjon - Beregning av væskebehov - Stress - Opprettholdelse av adekvat kroppstemperatur - Eliminasjon - Endring av leie under anestesi - Områder som krever særlig oppmerksomhet på grunn av anestesiform, kirurgi, fase i inngrepet eller leie - Forebygging og behandling av komplikasjoner Avslutning av anestesi - Vurdering av fysisk og psykisk tilstand - Reversering av anestesi - Leie i seng - Transport av pasienten fra operasjonsbord til oppvåkningsavdeling - Dokumentasjon - Rapport - Rengjøring og klargjøring av anestesibord 20

21 Postoperativ overvåking og sykepleie - Observasjon, overvåking og behandling for å forebygge svikt i vitale funksjoner - Gjenopprettelse av vitale funksjoner etter anestesi og kirurgi - Postoperativ smertebehandling - Epiduralanalgesi (EDA) - Pasientkontrollert analgesi (PCA) - Ikke-medikamentell smertelindring Delemne 3 D Fagutvikling og undervisning Sentrale tema Anestesisykepleie i et historisk perspektiv Funksjon og kompetanseområder Anestesisykepleiepraksis Aktuelle områder for fagutvikling Funksjonsbeskrivelse for anestesisykepleiere Identitet som anestesisykepleier Forskning, fagutvikling og vedlikehold av anestesisykepleierens kompetanse Delemne 3 E Administrasjon og ledelse Sentrale tema Administrasjon av eget arbeid Ledelse og organisering av anestesiavdelinger. Ansvarsforhold for medisinske rutiner og administrasjon av medikamenter Arbeidsmiljø Teamarbeid og samarbeidsforhold Dokumentasjon av anestesisykepleie Pensum Abeysekera, A., Bergman, I. J., Kluger, M. T. & Short, T. G. (2005). Drug error in anaesthetic practice: a review of 896 reports from the Australian Incident Monitoring Study database. Anaesthesia, 60, Almerud, S., Alapack, R. J., Fridlund, B. & Ekebergh, M. (2008). Caught in an artificial split: a phenomenological study of being a caregiver in the technologically intense environment. Intensive & Critical Care Nursing, 24, Befring, A. K. (2001). Prosedyre ved anestesi når pasienten ikke er samtykkekompetent. Tidsskrift for den norske Lægeforening, 121(19), 121 Biddle, C. (2009). Semmelweis revisited: hand hygiene and nosocomial disease transmission in the anesthesia workstation. AANA Journal, 77, Billard, V. & Servin, F. (2008). Light or deep general anaesthesia: does it matter and how to assess it? European Journal of Anaesthesiology, 25, Bischoff, P. & Rundshagen, I. (2011). Awareness under general anesthesia. Deutsches Ärzteblatt international, 108, 1-7. Blondet, J. J. & Beilman, G. J. (2007). Glycemic control and prevention of perioperative infection. Current Opinion in Critical Care, 13(4), Sider

22 Botney, R. (2008). Improving patient safety in anesthesia; a success story? 5 International Journal of Radiation Oncology Biology Physics, 71, S182-S186. Bruhn, J., Myles, P. S., Sneyd, R. & Struys, M. M. (2006). Depth of anaesthesia 10 monitoring: what's available, what's validated and what's next? British Journal Of Anaesthesia, 97(1), Byers, F. J. (2004). Protecting patients during clinical research. Critical Care Nurse, 7 24(1), Duggan, M. & Kavanagh, B. P. (2007). Atelectasis in the perioperative patient. 6 Current opinion in Anaesthesiology, 20, Dunwoody, C. J., Krenzischek, D. A., Pasero, C., Rathmell, J. P. & Polomano, R. C. 11 (2008). Assessment, physiological monitoring, and consequences of inadequately treated acute pain. Pain Management Nursing, 9(1, Supplement 1), S11-S21. Eberhart, L. H., Morin, A. M., Guber, D., Kretz, F. J., Schäuffelen, A.,Treiber, H. et 7 al. (2004). Applicability of risk scores for postoperative nausea and vomiting in adults to paediatric patients. British journal of anaesthesia, 93(3), Edmark, L., Auner, U., Enlund, M., Ostberg, E. & Hedenstierna, G. (2011). Oxygen 7 concentration and characteristics of progressive atelectasis formation during anaesthesia. Acta anaesthesiologica Scandinavica, 55, Groeben, H. (2004). Strategies in the patient with compromised respiratory 16 function. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology, 18, Gunst, M. A. & Minei, J. P. (2007).Transfusion of blood products and nosocomial 5 infection in surgical patients. Current Opinion in Critical Care, 13, Gutt, C. N., Oniu, T., Mehrabi, A., Schemmer, P., Kashfi, A., Kraus, T. & Bühler, M. 11 W. (2004). Circulatory and Respiratory Complications of Carbon Dioxide Insufflation. Digestive Surgery, 21, Guttormsen, A. B. (2010). Anafylaksi under anestesi. Tidsskrift for den Norske 4 Legeforening, 5, Hansen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal Norsk 18 Forlag AS. Kap. 7: Eldre pasienter fra etniske minoriteter. Havik, O. E. (1992). Informasjon og kommunikasjon Hvordan kan vi påvirke 3 pasientens sykdomsforståelse. Omsorg, 9(1), 6-9. Lemmens, H. J. (2010). Perioperative pharmacology in morbid obesity. Current 7 opinion in anaesthesiology, 23, Lenhardt, R. (2010). The effect of anesthesia on body temperature control. 10 Frontiers in bioscience (Scholar edition), 2, Hjort, P. F. (2000). Uheldige hendelser i helsetjenesten forebygging og håndtering. 6 Tidsskrift for Den norske lægeforening, 120, Hovind, I. L. (red) (2011). Anestesisykepleie 2. utgave. Oslo: Akribe forlag. 582 Ishizawa, Y. (2011). Special article: general anesthetic gases and the global 5 environment. Anesthesia & Analgesia, 112, Janssen, K. J. M., Kalkman, C. J., Grobbee, D. E., Bonsel, G. J., Moons, K. G. & 10 Vergouwe, Y. (2008). The risk of severe postoperative pain: Modification and validation of a clinical prediction rule. Anesthesia & Analgesia, 107(4): Kabon, B. & Kurz, A. (2006). Optimal perioperative oxygen administration. Current 8 Opinion in Anaesthesiology, 19, Kozik, T. M. (2007). Induced hypothermia for patients with cardiac arrest. Critical 7 Care Nurse, 27(5),

23 LaFollette, R., Hojnowski, K., Norton, J., DiRocco, J., Carney, D. & Nieman, G. 11 (2007). Using pressure-volume curves to set proper PEEP in acute lung injury. Nursing in Critical Care, 12(5), Lippert, F. K., Raffay, V., Georgiou, M., Steen, P. A. & Bossaert, L. (2010). European 7 Resuscitation Council Guidelines for Resuscitation 2010 Section 10. The ethics of resuscitation and end-of-life decisions. Resuscitation, 81, Lyons, T. R. (2002). Herbal medicines and possible anesthesia interactions. AANA 5 Journal, 70(1), May J. A., White, H. C., Leonard-White, A., Warltier, D. C. & Pagel, P. S. (2001). 6 The patient Recovering from Alcohol or Drug Addiction: Special Issues for the Anesthisiologist. Anesthesia and Analgesia, 92, McCann, T. V., Clark, E., McConnachie, S. & Harvey, I. (2007). Deliberate selfharm: emergency department nurses' attitudes, triage and care intentions. 8 Journal of clinical nursing, 16, Moesmand, A. M. & Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk: om pasientenes og 254 de pårørendes psykososiale reaksjoner og behov. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Introduksjon om sykepleie til akutt kritisk syke Kap. 2: Å være akutt kritisk syk Kap. 4: Teknologi Kap. 5: Pårørende til akutt kritisk syk Kap. 6: Operasjonspasienten Kap. 7: Psykososiale relasjoner og behov konsekvenser for sykepleien Molven, O., Holmboe, J. & Cordt-Hansen, K. (2006a). Forsvarlighetsprinsippet i 2 helsepersonelloven. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, Molven, O., Holmboe, J. & Cordt-Hansen, K. (2006b). Vilkår for advarsel ved brudd 2 på forsvarlighetskravet. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, Neelakanta, G. & Chikyarappa, A. (2006). A review of patients with pulmonary 6 aspiration of gastric contents during anesthesia reported to the Departmental Quality Assurance Committee. Journal of Clinical Aesthesia, 18, Nilsson, U., Rawal, N., Uneståhl, L. E., Zetterberg, C. & Unosson, M. (2001). 5 Improved recovery after music and theratpeutic suggestions during genereal anaesthesia: a dobble-blind rendomised controlled trial. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 45, Oberle, K. & Hughes, D. (2001). Doctors and nurses perceptions of ethical 8 problems in end-of-life decisions. Journal of Advanced Nursing, 33, Pedersen, C. M., Rosendahl-Nielsen, M., Hjermind, J. & Egerod, I. (2008). 12 Endotracheal suctioning of the adult Intubated patient What is the evidence? Intensive and Critical Care Nursing, doi: /j.iccn Pedersen, T., Møller, A. M. & Hovhannisyan, K. (2009). Pulse oximetry for 11 perioperative monitoring (Review). Cohrane Database of Systematic Reviews, (4). Art. No.L CD DOI: / CD pub2. Perry, T. R. (2005). The certified registered nurse anesthetist: Occupational 6 responsibilities, perceived stressors, coping strategies, and work relationships. AANA Journal, 73(5), Phipps, D., Meakin, G. H., Beatty, C., Nsodeo, C. & Parker, D. (2008). Human 11 factors in anaesthetic practice: insights form a task analysis. British Journal of Anaesthesia, 100(3), Pongjaturawit, Y., Harrigan, R. C. Parent participation in the care of hospitalized 17 23

24 child in Thai and Western cultures. Pediatric nursing, 26(3), Priebe, H. J. (2009). Cricoid pressure: an expert's opinion. Minerva anestesiologica, 75, Reinertsen, H. (2008). Kapittel 3 Smerte hos barn. I: T. Rustøen & A. K. Wahl (red). Ulike tekster om smerte. Gyldendal Akademisk. Richebe, P. & Beaulieu, P. (2009). Perioperative pain management in the patient treated with opioids: continuing professional development. Canadian journal of anaesthesia, 56, Rosenstock, C., Gillesberg, I., Gätke, M. R., Levin, D., Kristensen, M. S. & Rasmussen, L. S. (2005). Inter-observer agreement of tests used for prediction of difficult laryngoscopy/tracheal intubation. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 49, Rüsch, D., Eberhart, L. H., Wallenborn, J. & Kranke, P. (2010). Nausea and vomiting after surgery under general anesthesia: an evidence-based review concerning risk assessment, prevention, and treatment. Deutsches Ärzteblatt international, 107, Sajid, M. S., Shakir, A. J., Khatri, K. & Baig, M. K. (2009). The role of perioperative warming in surgery: a systematic review. São Paulo medical journal,127, Søreide, E., Eriksson, L. I., Hirlekar, G., Eriksson, H., Henneberg, S. W., Sandin, R. & Raeder, J. (2005). Pre-operative fasting guidelines: an update. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 49, Wakim, J. H., Smith, S. & Guinn, C. (2010). The efficacy of music therapy. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 25, Wøien, H. & Strand, A. C. (2008). Kapittel 14 Sykepleietiltak ved postoperativ smertelindring. I: T. Rustøen & A. Klopstad (red). Ulike tekster om smerte. Oslo, Gyldendal Til sammen:

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig

Detaljer

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A6212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VAN130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Arbeidshefte. Videreutdanning i anestesisykepleie. 90 studiepoeng. kull 2012. Institutt for sykepleie

Arbeidshefte. Videreutdanning i anestesisykepleie. 90 studiepoeng. kull 2012. Institutt for sykepleie Arbeidshefte Videreutdanning i anestesisykepleie 90 studiepoeng kull 2012 Institutt for sykepleie Ansvarlig for arbeidsheftet: Høgskolelektor Bergsvein Grimsmo Avdeling for sykepleierutdanning tar forbehold

Detaljer

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse 4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4I7212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav. Læringsutbytte skal ved sluttført emne ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse 4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O8212V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Følgende emner må være fullørt og bestått: 4OP820V Første veiledet praksis, og 4O820V

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VOP130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Første veiledet praksis, Andre veiledet praksis, Patofysiologi og mikrobiologi.

Detaljer

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner Emnekode: VAIOB10_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emne VAN130_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:40 Medisinske og naturvitenskapelige emner II Emnekode: VAN130_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner - anestesisykepleie

Medisinske og naturvitenskapelige emner - anestesisykepleie Emne MAN100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:58 Medisinske og naturvitenskapelige emner - anestesisykepleie Emnekode: MAN100_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE

RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE RAMMEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I INTENSIVSYKEPLEIE Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1 INNHOLD FORORD... 3 Begrunnelse for nasjonale rammeplaner... 3 Rammeplaners funksjon...

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

FAGPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ANESTESISYKEPLEIE

FAGPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ANESTESISYKEPLEIE FAGPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ANESTESISYKEPLEIE 90 studiepoeng 2005 Revidert i avdelingsstyret 11. mai 2005. Etter rammeplan og forskrift for videreutdanning i anestesisykepleie, fastsatt av Kirke-, utdannings-

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Anestesisykepleierutdanningen er en videreutdanning i sykepleie. Det er et heltids studium på 90 studiepoeng

Detaljer

4O821V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

4O821V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse 4O821V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4O821V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Første veiledet praksis, Mikrobiologi, infeksjonsmedisin og patofysiologi Læringsutbytte Studenten

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del

MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MOP4201 Emnenavn: Fordypning i operasjonssykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del

MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del 2-2015-2016 Emnekode: MIN4101 Emnenavn: Fordypning i intensivsykepleie, del 2 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Høst Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse II

Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse II Emne MAN120_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:58 Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse II Emnekode: MAN120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie ALLTID TILSTEDE... EDISON ALLTID TILSTEDE... Brosjyren er utarbeidet av: Høgskolelektor Randi Grønseth, Videreutdanningen i barnesykepleie, Høgskolen i Oslo Avdelingssykepleier Nina Bøhle Cheetham, Nyfødtintensiv,

Detaljer

Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY)

Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY) Fagplan Videreutdanning i operasjonssykepleie (OPRSY) 90 Studiepoeng heltid Godkjenning Planen bygger på rammeplan og forskrift for videreutdanning i operasjonssykepleie fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings-

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 Videreutdanning i anestesisykepleie Studiepoeng: 90 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning i anestesisykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER

LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER LITTERATURLISTE KULL 120 4. OG 5. SEMESTER EMNER: 4SYK305 SYKEPLEIE, PSYKOLOGI, KOMMUNIKASJON OG SAMHANDLING, OG PRAKSIS I HJEMMEBASERT/ PSYKISK HELSEVERN Fra fagplanens hovedemne 1 (Sykepleiens faglige

Detaljer

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse Emnekode: BSY242_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse I

Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse I Emne MAN110_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:58 Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse I Emnekode: MAN110_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner I

Medisinske og naturvitenskapelige emner I Emne VAIOB20_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:40 Medisinske og naturvitenskapelige emner I Emnekode: VAIOB20_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Innhold. Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar. Forord... 15. 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19

Innhold. Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar. Forord... 15. 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19 Innhold Forord... 15 Noen av de vanligste forkortelsene som er brukt i boka... 16 Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19 Anestesisykepleiefagets mangfold...

Detaljer

Medisinske og naturvitenskapelige emner I

Medisinske og naturvitenskapelige emner I Emne VAIOB20_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:18 Medisinske og naturvitenskapelige emner I Emnekode: VAIOB20_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

Studieplan /1. Videreutdanning i anestesisykepleie. Academic level and organisation of the study programme

Studieplan /1. Videreutdanning i anestesisykepleie. Academic level and organisation of the study programme Studieplan /1 Videreutdanning i anestesisykepleie ECTS credits: 90 Academic level and organisation of the study programme Videreutdanning i anestesisykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser

Detaljer

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Studieprogram V-INTENSP, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i anestesisykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i anestesisykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10] Litteraturliste (obligatorisk pensum) Emnegruppe 1, kull H09 Alvsvåg, H. (2006). Omsorg - med utgangspunkt i Kari Martinsens omsorgstenkning. I: U. Knutstad & B. Kamp Nielsen (Red.), Sykepleieboken 2 :

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Videreutdanning i anestesisykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i anestesisykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emne BSN140_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:44 Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSN140_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i intensivsykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i intensivsykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

En kunnskapsbasert fagprosedyre. av Cecile Tsesmetsis og Cathrine Tolpinrud

En kunnskapsbasert fagprosedyre. av Cecile Tsesmetsis og Cathrine Tolpinrud En kunnskapsbasert fagprosedyre av Cecile Tsesmetsis og Cathrine Tolpinrud Usikkerhet i praksis Mekanisk ventilering gir atelektaser Ingen nasjonal retningslinje Lungebeskyttende ventilasjonsstrategi Hvilken

Detaljer

HOVEDEMNE 1: SYKEPLEIEFAGLIG FORDYPNING OG SAMFUNNSVITENSKAPLIGE EMNER

HOVEDEMNE 1: SYKEPLEIEFAGLIG FORDYPNING OG SAMFUNNSVITENSKAPLIGE EMNER LITTERATURLISTE Litteratur til videreutdanning i anestesisykepleie 90 studiepoeng, utgjør 6000 sider. HOVEDEMNE 1: SYKEPLEIEFAGLIG FORDYPNING OG SAMFUNNSVITENSKAPLIGE EMNER Delemne 1A: Opplevelser og reaksjon

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 1 / 21 Studieplan 2013/2014 Videreutdanning i anestesisykepleie Studiepoeng: 90 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning i anestesisykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre.

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema av prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Postoperative tiltak for forebygging av lungekomplikasjoner

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 Videreutdanning i operasjonssykepleie Studiepoeng: 90 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre.

Detaljer

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget Emnekode: BSY140_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSN142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Arbeidsplan - Praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II. (kirurgisk avdeling) Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk praksis)

Detaljer

Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121

Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121 Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121 2009 2010 Emne 4SYK102 Sykepleie og psykologi (9 studiepoeng) Bielecki, T,.& Børdahl, Bente (6.utg. 2009) Legemiddelhåndtering s.13-114 s.125-183 Eide& Eide

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre semester (90 studiepoeng). Studiet bygger

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Operasjonssykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Operasjonssykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRA FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1 Emnekode: BSY142_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

Fagplan. Videreutdanning i operasjonssykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009

Fagplan. Videreutdanning i operasjonssykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009 Fagplan Videreutdanning i operasjonssykepleie 90 studiepoeng kull 2009 Godkjent av avdelingsstyret 9.mai 2007 Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3 Verdigrunnlag

Detaljer

MODULPLAN. MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus. Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning.

MODULPLAN. MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus. Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning. MODULPLAN MODUL 5 del 2: Sykepleie til pasienter i somatiske sykehus Avdeling for sykepleie Program for sykepleierutdanning Kull 2005 Modulansvarlige: Ingeborg Alexandersen Marit Olsen 1 MODUL 5: SYKEPLEIE

Detaljer

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 1 / 21 Studieplan 2012/2013 Videreutdanning i anestesisykepleie Studiepoeng: 90 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning i anestesisykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre.

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 1 / 20 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i anestesisykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i anestesisykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre.

Detaljer

OM IKKE-TEKNISKE FERDIGHETER I OPERASJONSSYKEPLEIE

OM IKKE-TEKNISKE FERDIGHETER I OPERASJONSSYKEPLEIE DET ER IKKE BARE TEKNISK KOMPETANSE SOM ER VIKTIG OM IKKE-TEKNISKE FERDIGHETER I OPERASJONSSYKEPLEIE GURI RASMUSSEN 1 STILLINGSBESKRIVELSE FRA 1892 DET PÅLIGGER OVERSØSTEREN Å BISTÅ VED OPERASJONER, SAMT

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i intensivsykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i intensivsykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i intensivsykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i intensivsykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009 Emneansvarlig: Foss Sted: Rom 223 i Frederik Holsts hus Tidsrom: Uke 34 t.o.m. uke 39, 2009 Undervisningsdager: er,

Detaljer

K1190 Prehospitalt arbeid modul 2 Akutt- og traumemedisin - 2015-2016

K1190 Prehospitalt arbeid modul 2 Akutt- og traumemedisin - 2015-2016 K1190 Prehospitalt arbeid modul 2 Akutt- og traumemedisin - 2015-2016 Emnekode: K1190 Emnenavn: Prehospitalt arbeid modul 2 Akutt- og traumemedisin Faglig nivå: Bachelor (syklus 1) Studiepoeng: 5 Varighet:

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i intensivsykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i intensivsykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Bedret behandlingsmulighet fører paradoksalt nok til at antallet alvorlig og kronisk syke øker. Dette krever

Detaljer

Fagplan. Videreutdanning i intensivsykepleie. Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie. 90 studiepoeng.

Fagplan. Videreutdanning i intensivsykepleie. Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie. 90 studiepoeng. Fagplan Videreutdanning i intensivsykepleie 90 studiepoeng kull 2011 Godkjent i avdelingsstyret 19. mai 2011 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for Helsefag Institutt for sykepleie Pensumlitteraturen

Detaljer

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleieren har sitt arbeid i kirurgisk virksomhetsområde der hun/han møter mennesker i alle livsfaser og

Detaljer

ha sykepleiefaglig og etisk kunnskap for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø i samarbeid med andre yrkesgrupper

ha sykepleiefaglig og etisk kunnskap for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø i samarbeid med andre yrkesgrupper Anestesisykepleie I Emnekode: VAN141_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no

Detaljer

Fagplan. Videreutdanning i intensivsykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009

Fagplan. Videreutdanning i intensivsykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009 Fagplan Videreutdanning i intensivsykepleie 90 studiepoeng kull 2009 Godkjent av avdelingsstyret 9.mai 2007 Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo Innhold 1. Innledning... 1 Verdigrunnlag og

Detaljer

Helse i Utvikling 2011

Helse i Utvikling 2011 HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

RAMMEPLAN OG FORSKRIFT VIDEREUTDANNING I BARNESYKEPLEIE

RAMMEPLAN OG FORSKRIFT VIDEREUTDANNING I BARNESYKEPLEIE RAMMEPLAN OG FORSKRIFT VIDEREUTDANNING I BARNESYKEPLEIE Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1 RAMMEPLAN MED FORSKRIFT FOR VIDEREUTDANNING I BARNESYKEPLEIE INNHOLD: FORORD...

Detaljer

«Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år

«Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år «Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år Anja Smeland, barnesykepleier og fag- og forskningssykepleier KAB, OUS Inger Lucia Søjbjerg, barnesykepleier og høgskolelektor,

Detaljer

Videreutdanning i intensivsykepleie

Videreutdanning i intensivsykepleie Videreutdanning i intensivsykepleie Advanced Programme in Intensive Care Nursing 90 studiepoeng heltid VUINTEN Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Godkjent av studieutvalget HF: 30.01.2013 Sist

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer