Status kapasitetsutbygging Buvik skole v/rådgiver Sigve Laugsand 13/14: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET

Transkript

1 Innkalling til møte i Helse, oppvekst og kulturutvalget Oppmøte og befaring på Venn oppvekstsenter kl Møtet fortsetter på Formannskapssalen, Skaun rådhus. TEMA: Status kapasitetsutbygging Buvik skole v/rådgiver Sigve Laugsand Skolebygg, størrelse og læringsmiljø v/konsulent Siv Stavrem, Norconsult TIL BEHANDLING: 13/14: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET /14: ORIENTERING OM STATUS FOR PROSJEKTET NY SKOLE I BØRSA OG STATUS FOR MIDLERTIDIG SKOLE 15/14: HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER 16/14: SEKTORPLAN HELSE OG MESTRING - TILTAKSFORSLAG 17/14: FOLKEHELSEPROFIL FOR SKAUN KOMMUNE 2014 ÅRSMØTE I FRIVILLIGSENTRALEN Avholdes etter saksbehandlingen, ca kl Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Reidar Krogseth leder

2 Sak 13/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 13/14 Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 14/690 Saksbehandler: Ann Karin Viggen Saksnummer Utvalg Møtedato 13/14 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET SAKSDOKUMENTER: 1. Rapport refererte journalposter.

3 Sak PS 14/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 14/14 Arkivkode: 614 A20 Arkivsaksnr: 12/2092 Saksbehandler: Bjørn Idar Ekren Saksnummer Utvalg Møtedato 5/13 Formannskapet / Formannskapet /13 Formannskapet /14 Formannskapet /14 Formannskapet /14 Helse, oppvekst og kulturutvalget SAKEN GJELDER: ORIENTERING OM STATUS FOR PROSJEKTET NY SKOLE I BØRSA OG STATUS FOR MIDLERTIDIG SKOLE RÅDMANNENS INNSTILLING: SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: Orientering om status for prosjektet ny Børsa skole og midlertidig Børsa skole. ØKONOMISK VURDERING: Side 3 av 8

4 Sak PS 15/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 15/14 Arkivkode: G21 &13 Arkivsaksnr: 14/289 Saksbehandler: Geir Evjen Saksnummer Utvalg Møtedato 15/14 Helse, oppvekst og kulturutvalget / Kommunestyret SAKEN GJELDER: HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges fram uten innstilling. SAKSDOKUMENTER: 1. Det kongelige helse- og omsorgsdepartement: Høring reservasjonsordning for fastleger 2. Høringsnotat 3. Interpellasjon fra Ap til kommunestyremøtet reservasjonsrett for fastleger 4. Ordførers svar på interpellasjonen fra Ap. SAKSFRAMLEGG: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, og pasient- og brukerrettighetsloven, på høring. Endringer gjelder hjemmel til å gi forskrift om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte fastlege ved reservasjon, og forskrift om endring i fastlegeforskriften og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Departementet foreslår å åpne for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Det vises for øvrig til saksdokumentene. Høringsfristen er satt til onsdag 30. april Side 4 av 8

5 Sak 16/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 16/14 Arkivkode: 144 G00 Arkivsaksnr: 14/467 Saksbehandler: Trude Wikdahl Saksnummer Utvalg Møtedato 1/14 Skaun eldreråd /14 Råd for funksjonshemmede /14 Helse, oppvekst og kulturutvalget / Kommunestyret SAKEN GJELDER: SEKTORPLAN HELSE OG MESTRING - TILTAKSFORSLAG Saken tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: Samhandlingsreformen i Skaun analyse av styringsdata i sektor Helse og mestring SAKSFRAMLEGG: Skaun kommune deltok høsten 2013 på kurs i analyse av styringsdata gjennom KS. Målet med et slikt styringskurs er å reflektere over eget forbruk av spesialisthelsetjenester og egen ressursinnsats tilknyttet helse, pleie og omsorg. Gjennom kurset er det utarbeidet en rapport som er en viktig del av arbeidet med en egen sektorplan for tjenestene innenfor området Helse og mestring. Styringsdatarapporten viser en ståstedsanalyse for tjenestene i Skaun, basert på statistikk fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og SSB, supplert med noen egne data. I tillegg skisserer rapporten mulige tiltak for å justere ressursinnsatsen som kommunen bruker i sektoren for å tilpasse seg de utfordringene vi står overfor. Skaun kommune er en vekstkommune og har en ung befolkning. I årene frem mot 2030 vil kommunen ha vekst i alle aldersgrupper, samtidig som hovedvekten av befolkningen vil være i yrkesaktiv alder. Denne rapporten viser at hovedvekten av innleggelser i sykehus skjer i aldersgruppen år og at de viktigste årsakene er kreft, sykdommer i hjerte og blodårer, luftveier og fordøyelsessystem. Deler av dette kan relateres til livsstil som følge av inaktivitet, feil kosthold, alkohol og tobakk. Det vil være en viktig strategi å sette inn forebyggende tiltak knyttet til dette. I Norge har vi de siste tiårene hatt en generell vektøkning blant barn og unge, drevet av dårlig kosthold og stillesittende fritid. Vektregistrering i barneskolene og ved ungdomsskolen høsten 2013 viser at Skaun har en høyere andel overvektige barn enn snittet

6 Sak PS 16/14 for land og fylke, noe som både vekker grunn til bekymring og viser at det er behov for tiltak for å bremse denne utviklingen. Dagens innretning av de kommunale helse- og omsorgstjenestene i Skaun bærer preg av at hovedvekten av ressursene settes inn for sent. Skaun bruker over halvparten av pleie og omsorgsutgiftene til institusjon og har lite ressurser til forebyggende arbeid, samtidig som kommunen bruker svært lite ressurser på rehabilitering. Dette kan ikke fortsette dersom vi skal ha mulighet til å forebygge livsstilssykdommer og økt bruk av sykehus- og sykehjemstjenester. Hverdagsmestring innebærer en faglig omstilling av tjenestene, ved at den enkelte innbyggers mestringsevne vektlegges. Ved å jobbe etter mestring som tankesett, må helsetjenestene omstilles og ressurser må dreies fra institusjon til forebyggende og rehabiliterende tiltak. Dette skisseres nærmere i mål- og tiltaksdelen av rapporten på side 33 og 34. På bakgrunn av dette er valgte strategi for Skaun kommune å vri innsatsen fra behandlende til forebyggende helsetjenester, slik at vi forebygger mer for å unngå sykdom og fanger opp sykdom i en tidlig fase. Dette innebærer at kommunen må øke ressursene innen forebyggende tjenester og ta ned tilsvarende ressurser innen behandlende tjenester som institusjon. ØKONOMISK VURDERING: Side 6 av 8

7 Sak PS 17/14 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 17/14 Arkivkode: G00 &31 Arkivsaksnr: 14/479 Saksbehandler: Trude Wikdahl Saksnummer Utvalg Møtedato 17/14 Helse, oppvekst og kulturutvalget / Kommunestyret SAKEN GJELDER: FOLKEHELSEPROFIL FOR SKAUN KOMMUNE 2014 RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: Folkehelseprofil for Skaun kommune 2014 SAKSFRAMLEGG: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft og pålegger kommuner og fylkeskommuner å ha oversikt over befolkningens helsetilstand og de faktorer som påvirker helsetilstanden. Folkehelseinstituttet har laget folkehelseprofiler som et ledd i arbeidet med å hjelpe lokale myndigheter til å identifisere hvordan helsetilstanden er hos innbyggerne i kommunen og hva kommunen bør gjøre for å forbedre helsetilstanden. Første utgave av folkehelseprofilene ble publisert i januar og oppdaterte profiler presenteres årlig. Folkehelseprofilene er bygget opp som en fire siders rapport med en rekke utsagn på første side, informasjon om et valgt tema på midtsidene og folkehelsebarometeret på side fire. Folkehelseprofilene inneholder nøkkeltall knyttet til befolkning, levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Temaene er valgt ut fra et forebyggingspotensial og kjente folkehelseutfordringer, men innholdet i hvert enkelt temaområde vil også være et resultat av hva som er tilgjengelig statistikk på kommunenivå. Skaun kommunes folkehelseprofil for 2014 viser at kommunen har en høyere befolkningsvekst enn både fylket og landet. Videre har kommunen en lavere andel eldre over 80 år enn landet som helhet, mens forventet levelader for menn er høyere enn både fylke og land. Skaun har en høyere andel av befolkningen med videregående eller høyere utdanning, Side 7 av 8

8 Sak PS 17/14 mens andelen lavinntektshusholdninger er vesentlig lavere enn fylke og land. Andelen enpersonhusholdninger er også markant lavere enn fylke og land og det samme gjelder barn av enslige forsørgere. Samlet gir befolknings- og levekårsprofilen for Skaun et positivt bilde av kommunens befolkning. Når det gjelder skole, viser folkehelseprofilen at kommunen har et frafall fra videregående skole som ikke er entydig forskjellig fra landssnittet. Kommunen ligger noe høyere enn landssnittet i forhold til overvekt på menn som er inne til sesjon, og høyere enn fylket og land når det gjelder røyking for kvinner. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, basert på data fra fastlege og legevakt. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet er derimot mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Dette er det eneste området i folkehelsebarometeret som er merket med rød verdi, og som innebærer at kommunen ligger dårligere an enn landet som helhet. ØKONOMISK VURDERING: Side 8 av 8

9 SAKSPAPIRER Utvalg: Helse, oppvekst og kulturutvalget Møtedato: Sakliste 13/14: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET /14: ORIENTERING OM STATUS FOR PROSJEKTET NY SKOLE I BØRSA OG STATUS FOR MIDLERTIDIG SKOLE 15/14: HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER 16/14: SEKTORPLAN HELSE OG MESTRING - TILTAKSFORSLAG 17/14: FOLKEHELSEPROFIL FOR SKAUN KOMMUNE 2014

10 Arkivsaksnr.:14/690 SAKEN GJELDER: MELDINGER - HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGET SAKSDOKUMENTER: 1. Rapport refererte journalposter.

11 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: HOKU Helse, oppvekst og kulturutvalget Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 1. 14/ STAB/ØP/KMN C84 &24 659/14 Skaun kirkekontor BEKYMRINGSMELDING - BEMANNINGSKRISE PÅ KIRKEKONTORET PER 14. JANUAR / HE&OP/KULF/SHA /14 Sør-Trøndelag fylkeskommune OVERSENDELSESBREV SPILLEMIDLER / STAB/SE/AKV 033 & /14 Buvik skole REFERAT FRA MØTE I SKOLEMILJØUTVALGET VED BUVIK SKOLE / STAB/SE/AKV 033 & /14 Buvik skole REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSUTVALGET VED BUVIK SKOLE / STAB/SE/AKV 033 & /14 Trondheimsregionens friluftsråd PROTOKOLL FRA MØTE I FRILUFTSRÅDET / HE&OP/KULF/SHA 062 C /13 Formannskapet / HOKU EVALUERING FLØTTARDAG / HE&OP/KULF/SHA 233 C /14 Sør-Trøndelag fylkeskommune TILDELING: ØKONOMISK STØTTE TIL UNGDOMSKOMITÉ VINTERKULTURUKA / HE&OP/KULF/SHA 223 C /14 Kristin på Husaby INNVILGELSE AV SØKNAD OM STØTTE FOR GJENNOMFØRING AV FESTIVALEN KRISTIN PÅ HUSABY 2014

12 9. 14/ STAB/ØP/AKB 430 A10 & /14 Børsa barnehage MELDING OM DELEGERT VEDTAK - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KRAVET OM FØRSKOLELÆRERUTDANNING - BØRSA BARNEHAGE / STAB/SE/GEV 033 & /14 OVERSIKT OVER DIALOGMØTER - BRUKERUNDERSØKELSER 2014

13 Arkivsaksnr.:12/2092 SAKEN GJELDER: ORIENTERING OM STATUS FOR PROSJEKTET NY SKOLE I BØRSA OG STATUS FOR MIDLERTIDIG SKOLE RÅDMANNENS INNSTILLING: SAKSDOKUMENTER: SAKSFRAMLEGG: Orientering om status for prosjektet ny Børsa skole og midlertidig Børsa skole. ØKONOMISK VURDERING:

14 Arkivsaksnr.:14/289 SAKEN GJELDER: HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER RÅDMANNENS INNSTILLING: Saken legges fram uten innstilling. SAKSDOKUMENTER: 1. Det kongelige helse- og omsorgsdepartement: Høring reservasjonsordning for fastleger 2. Høringsnotat 3. Interpellasjon fra Ap til kommunestyremøtet reservasjonsrett for fastleger 4. Ordførers svar på interpellasjonen fra Ap. SAKSFRAMLEGG: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, og pasient- og brukerrettighetsloven, på høring. Endringer gjelder hjemmel til å gi forskrift om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte fastlege ved reservasjon, og forskrift om endring i fastlegeforskriften og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Departementet foreslår å åpne for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Det vises for øvrig til saksdokumentene. Høringsfristen er satt til onsdag 30. april 2014.

15

16

17 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringeri helse- og omsorgstjenestelovenog i pasientog brukerrettighetsloven(hjemmeltil å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastlegerog rett til å skifte fastlegevedreservasjon) Forskrift om endringeri fastlegeforskriften(forskrift 29. augustnr. 842om fastlegeordningeni kommunene)og i forskrift om pasient- og brukerrettigheteri fastlegeordningen(forskrift 29. augustnr. 843). 1

18 1 Høringsnotatets hovedinnhold 3 2 Bakgrunn Debatt om fastlegersreservasjonsmulighet Vedtak på Legeforeningenslandsstyremøte Stålset-utvalget NOU 2013:1Det livssynsåpnesamfunnet Kartlegging av reservasjonspraksis5 3 Adgang for fastleger til å reservere seg av samvittighetsgrunner Innledning Gjeldenderett Menneskerettighetene - Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet og forbud mot diskriminering på grunn av kjønn m.m Reservasjonmot å utføre eller assistereved abortinngrep Reservasjonmot å utføre eller assisterteved assistert befruktning Reservasjonmot å henvise til assistert befruktning og abort og mot å forskrive og sette inn prevensjon Departementetsvurderinger og forslag Bør fastleger kunne reservere seg av samvittighetsgrunner? Hvilke oppgaverbør fastlegenekunne reservere seg mot? Forutsetninger for å kunne inngå avtaleom reservasjon Informasjon om reservasjonsavtalentil listepasienter og kommunens øvrige innbyggere Melding til fylkesmannen ved inngåelseav avtaler Mulighet for å avslutte en avtale Oppsummering13 4 Rett til å skifte fastlegeved reservasjon Gjeldenderett - valg og skifte av fastlege Departementetsvurderinger og forslag Rett til å skifte til en fastlegesom ikke har reservert seg Rett til å skifte fastlegefor jenter mellom 14 og 16 år 15 5 Økonomiske og administrative konsekvenser 16 6 Merknader til endringene i helse- og omsorgstjenestelovenog i pasient- og brukerrettighetsloven 17 7 Forslag til lov om endringer i helse- og omsorgstjenestelovenog pasient- og brukerrettighetsloven 17 8 Utkast til forskrift om endringer i fastlegeforskriften og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 18 2

19 9 Merknader til endringene i fastlegeforskriften og i forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen Høringsnotatets hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementetforeslår i dette høringsnotatet en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menesførst og fremst abort. Hjemmelen vil imidlertid ogsåomfatte forskrifter om reservasjonmot aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt. Hjemmelen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjoneller henvisning til assistert befruktning. Videre foreslår departementeten endring i pasient- og bruker rettighetsloven 2-1 c fjerde ledd. Endringen skal gi grunnlag for forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlegesom har reservert seg mot henvisning til abort. I høringsnotatet foreslår departementetogsåendringer i fastlegeforskriften (forskrift 29. august nr. 842om fastlegeordningeni kommunene) og i forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen(forskrift 29. august nr. 843). Kommuner skal få adgangtil å inngå avtaler med fastleger om at disse kan reservere seg av samvittighetsgrunner mot å henvise kvinner til abort. Fastlegensom reserverer seg må sørge for at kvinner på hans eller hennes liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort, får tilbud om konsultasjon hos en annenfastlegei nærheten senest innen neste virkedag. Før kommunen kan inngå avtaleom reservasjon,må fastlegen dokumentere at han eller hun har inngått en skriftlig avtalemed en kollega som forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle kvinnene. Fastlegensom har reservert seg skal ogsåinformere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om at de kan henvendeseg direkte til sykehuset uten henvisning fra fastlege. Personer som står på listen til en fastlegesom reserverer seg, skal få rett til å skifte til en fastlegesom ikke har reservert seg. Dette skiftet skal ikke regnes som et skifte etter reglene om inntil to skifter per kalenderår. Før kommunen kan inngå en avtaleom reservasjon,må den forsikre seg om at det er andre fastleger i nærheten med åpne lister slik at de som ønsker det kan skifte til en fastlegesom ikke har reservert seg. Fastlegenskal informere alle sine eksisterende listeinnbyggere om reservasjonsavtalen straks avtalener inngått. Kommunen skal sørge for at alle innbyggerne får informasjon om hvilke leger som til enhver tid har reservert seg slik at innbyggerne er kjent med det når de skal velge fastlege.dette kan for eksempel fremgå av nettsiden for skifte av fastleger MinFastlege. Forslagenei denne høringen er en oppfølgning av Regjeringenssamarbeidsavtalemed KrF der partene ble enige om at det skal gis reservasjonsmuligheterfor fastleger etter dialog med Den norske legeforening. Avtalen er fulgt opp i Regjeringsplattformen. 3

20 3. Bakgrunn 2.1 Debatt om fastlegers reservasjonsmulighet Da felles ekteskapslovble vedtatt i 2008, ble det tillatt å gi assistert befruktning til lesbiske par. Etter det fikk Rådetfor legeetikk henvendelserfra leger som av overbevisningsgrunner ikke så seg i stand til å henvise lesbiske par til assistert befruktning. Rådetdrøftet spørsmåletom legers reservasjonsadgangi forhold til etiske regler for leger i møte 20.august2008. Det kom til at leger må kunne reservere seg mot å utføre oppgaversom de av alvorlige overbevisningsgrunner er mot, blant annet å henvise til abort eller henvise lesbiske par til assistert befruktning. I brev til Rådet24. februar 2009og brev til Legeforeningen 23. juni 2009uttrykte Helseog omsorgsdepartementetaksept for en ordning der kommuner gav leger mulighet til å overlate henvisning til assistert befruktning til andre leger. Uttalelsen gjaldt allmennleger generelt og ikke fastleger spesielt. Blant andre Legeforeningen og Landsforeningenfor lesbiske, homofile, bifile og transpersoner(llh) reagerte på disse uttalelsene. LLH viste blant annet til at de hadde fått mange henvendelserfra lesbiske om svært ubehageligeopplevelserfordi leger nektet å henvise til assistert befruktning. Etter en nærmere gjennomgangav det juridiske grunnlaget for reservasjon, fant departementetat fastlegeforskriften fra 2001ikke åpner for at fastleger med listeansvar kan få adgangtil å reservere seg mot å henvise til abort og assistert befruktning eller til å forskriv e eller sette inn prevensjon.departementet informerte om dette standpunktet i rundskriv I-4/2011 om reservasjonfor leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.senærmere om rundskrivet under punkt Vedtak på Legeforeningens landsstyremøte Legeforeningen behandlet spørsmåletom fastleger bør kunne reservere seg mot å henvise til abort m.m. på landsstyremøtet 6. juni 2013.Landsstyremøtetfattet følgende vedtak: Legeforeningenmenerat alvorlige samvittighetsgrunnerknyttettil liv ogdødkan gi grunnlag for at legergis reservasjonsmulighet for deltakelsei henvisningogbehandling. Legersreservasjonsmulighetskal ikke væretil hinder for befolkningenslovbestemte rettigheter.reservasjonsmulighetenemå derfor vurdereslokalt i helsetjenestenpå en slik måte at dissehensynkan ivaretas.pasienteneskal alltid møtesmedforståelseog respekt. Forutsigbarhetfor pasientenemå sikresgjennomgodinformasjon Stålset-utvalget NOU 2013:1 Det livssynsåpne samfunnet Spørsmåletom fastleger bør få mulighet til å reservere seg mot å henvisetil abort og assistert befruktning og til å forskrive eller sette inn prevensjonble drøftet av Stålsetutvalget, jf. NOU 2013:1. Et flertall i utvalget (11 av 15) ville ikke tilrå å gi fastleger rett til å reservere seg mot å henvise til abort, assistert befruktning eller til å forskrive eller sette inn prevensjon.flertallet uttalte: UtvalgetsmedlemmerBernt, Fjellheim, Kaur, Leirvik, Melby,Reikvam,Sandvig, SkjælaaenStrand, StålsettogSultan vil etteren samletvurdering ikke tilrå at reservasjonsrettenutvidesi forhold til deavgrensninger somble vedtattda abortlovenble 4

21 endreti De avveiningersomblegjort på dettepunktetda, er holdbareogsåi dag. Det bør ikke aksepteresat legensoppfatningerav ulike spørsmålsomabort, assistert befruktningogprevensjonskal kunne hindre tilgang til en likeverdigogforutsigbar fçrstelinjei alle landetskommunerinnen denoffentligehelsetjenesten. Mindretallet (4 av 15) gikk inn for en reservasjonsrettog uttalte: UtvalgetsmedlemmerBreistein, Haugland, Hompland ogtumidajewicz fin ner etter en samletvurdering å vektleggeverdienav at ogsåhelsetjenestens førstelinjeer åpenfor personermedulike synpå spørsmålsomer viktige ut fra deresdypesteoverbevisningnår det gjelderspørsmålknyttetoppmot liv ogdød.dissemedlemmeneviser til at dagens langvarigepraksisnår det gjelderreservasjonsrettenvedhenvisningertil abort ikke har medførtvesentligeproblemer.det børderforværemulig for fastlegerå reserveresegmot å henvisetil abort Kartlegging av reservasjonspr aksis For å få bedre oversikt over praksis, ble Helsedirektoratet i juni 2011bedt om å kartlegge omfanget av samvittighetsbasertereservasjoneri helsetjenesten,blant annet hvor mangefastleger som har reservert seg mot å henvise til abort m.v. Undersøkelsen ble gjennomført ved at Helsedirektoratet ba landets fylkesmenn, de regionale helseforetakeneog Statenshelsetilsyn om å redegjøre for antall skriftlige avtaler om reservasjon,stilltiende avtaler og omfanget av klagesaker der pasienter har opplevd å bli avvist av leger som ikke vil utføre oppgaverav samvittighetsgrunner. Fylkesmenneneog de regionale helseforetakenehenvendte seg til sine respektive kommuner og helseforetak for å innhente nødvendig informasjon. Resultatetav kartleggingen viste at det er et begrensetantall slike reservasjoner.fra primærhelsetjenestener det rapportert om 16 tilfeller av samvittighetsbaserte reservasjonermot å henvisetil svangerskapsavbruddog assistert befruktning. I spesialisthelsetjenestener det rapportert om i alt 79 fritak som alle gjelder svangerskapsavbrudd.et klart flertall av disse gjelder jordmødre. Ingen melder om at pasienter har problemer med å få den helsehjelpende trenger, men Statenshelsetilsyn peker på at dette er følsommeområder der det kan være høyere terskel for å klage til tilsynsmyndighetene. Det kan derfor være at vi ikke kjenner det reelle omfanget av slike tilfeller. Det er mange kommuner som ikke svarte på undersøkelsen.den er derfor ikke komplett, men gir et visst inntrykk av omfanget av slike avtaler. 4. Adgang for fastleger til å reservere seg av samvittighetsgrunner 4.0 Innledning Diskusjonen om reservasjonav samvittighetsgrunner for fastleger har først og fremst vært knyttet til fritak fra å henvise til assistert befruktning og abort og til å forskrive og sette inn prevensjon. Omtalen av gjeldende rett er derfor konsentrert om disse oppgavene.i tillegg er det gitt en kort beskrivelse av regler og praksis for reservasjon mot å utføre abortinngrep og mot å gi assistert befruktning. 5

22 Dersom aktiv dødshjelp skulle bli tillatt, mener mange at fastleger ogsåbør kunne reservere seg mot det. Aktiv dødshjelp er ikke tillatt i Norge i dag. Dagensregelverk inneholder derfor ikke noen bestemmelserom rett til å reservere seg mot aktiv dødshjelp. Spørsmåletom fastleger bør kunne reservere seg av samvittighetsgrunner handler om vern om samvittighetsfriheten på den ene siden og ivaretakelsenav pasientenes rettigheter og da særlig kvinners rett til abort - på den andre siden. Nedenfor er det derfor ogsågitt en kort omtale av tanke-, samvittighets- og religionsfriheten og forbud mot diskriminering på grunn av kjønn m.m etter menneskerettighetene. 4.1 Gjeldende rett Menneskerettighetene- Tanke-, samvittighets- ogreligionsfrihetog forbudmot diskriminering på grunn av kjønn m.m. En reservasjonsmulighetvil støtte opp under legenessamvittighetsfrihet. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18 og Den europeiske menneskerettskonvensjonenartikkel 9 gir rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Disse konvensjonenegjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven 2 (lov 21. mai 1999nr. 30 om styrking av menneskerettenes stilling i norsk rett). Den europeiske menneskerettskonvensjonenartikkel 9 lyder: Art 9. Tanke-, samvittighets- ogreligionsfrihet 1. Enhver har rett til tankefrihet,samvittighetsfrihetogreligionsfrihet;dennerett omfatter frihet til å skiftesin religion eller overbevisning,ogfrihet til entenaleneeller sammenmed andre ogsåveloffentlig somprivat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning,ved tilbedelse,undervisning,praksisogetterlevelse. 2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisningskal barebli undergitt slike begrensningersomer foreskrevetvedlov oger nødvendigei et demokratisksamfunnav hensyntil denoffentligetrygghet,for å beskyttedenoffentligeorden,helseeller moral, eller for å beskytteandresrettigheterogfriheter. Bestemmelsengir enhver rett til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.å påleggeen lege å henvise til abort eller assistert befruktning dersom det strider mot legensoverbevisning, må regnes som en begrensning i samvittighets- og religionsfriheten. Statenkan imidlertid begrenseborgernes frihet til å gi uttrykk for sin overbevisning dersom begrensningeneer forskrevet ved lov og er nçdvendigi et demokratisk samfunn.i vurderingen av om et pålegg overfor fastleger om å utføre arbeidsoppgaver som strider mot deres overbevisning,for eksempel å henvise pasienter til abort, er et nødvendig inngrep i deres tanke-, samvittighets- og religionsfrihet må det gjøres en avveining av om inngrepet er rimelig og forholdsmessig vurdert opp mot de formål som søkesoppnådd.andre menneskerettigheter kan være et slikt formål Det at legen har mulighet til å bytte arbeid kan ikke være avgjørende.det er tidligere lagt til grunn at begrensninger i en arbeidstakers utøvelseav sin religion i arbeidstiden ikke er å ansesom et inngrep i en persons religionsfrihet, dersom arbeidstakerenhar mulighet til å fratre sin stilling og skifte arbeid. Den europeiske menneskerettsdomstolen har imidlertid i en dom av 15. januar 2013lagt til grunn at muligheten for å 6

23 bytte arbeid ikke automatisk beskytter religionsfriheten. Denne muligheten skal heller tas med som et av flere momenter i vurderingen av om en eventuell begrensning i relgionsfriheten er forholdsmessig (EMDN ). Samvittighets- og religionsfriheten og andre menneskerettigheter må avgrensesog avveiesmot hverandre. Det følger av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 26 og FNs konvensjon om økonomiske, sosialeog kulturelle rettigheter artikkel 12 jf. artikkel 2, at alle skal ha sammetilgang til helsetjenesteruten diskriminering på grunn av kjønn, seksuell orientering osv. FNs kvinnediskriminerings - konvensjon artikkel 12 sier at staten skal treffe alle tiltak som er nødvendigefor å avskaffediskriminering av kvinner på helseområdet,for å sikre tilgang til helsetjenester,herunder hjelp til familieplanlegging, på grunnlag av likestilling mellom menn og kvinner. Alle tre konvensjonenegjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven 2. Forbud mot diskriminering på grunn av kjønn er lovfestet i likestillingsloven. Forbud mot diskriminer ing på grunn av seksuell orientering er lovfestet i diskrimineringsloven om seksuell orientering. Alle private og offentlige helsetjenesteromfattes av disse lovene. Det følger av dette at staten kan gi fastleger en reservasjonsmulighet,men at helsetjenestene skal tilbys på en måte som ikke virker diskriminerende overfor bestemte grupper som kvinner eller homofile Reservasjonmot å utføreeller assisterevedabortinngrep Etter abortloven 2 andre ledd har kvinner rett til selvbestemtabort dersom inngrepet kan utføres før utgangen av tolvte svangerskapsuke.etter utgangen av tolvte svangerskapsukeavgjør en nemnd om svangerskapetkan avbrytes,jf. 2 tredje ledd. De regionale helseforetakenehar ansvaretfor at kvinnen for oppfylt retten til abort. Helseforetakeneskal organisere sykehustjenestenslik at kvinner innen helseregionen til enhver tid kan få utført abort, jf. abortloven 14. Helsepersonellansattved sykehus og avdelinger der det utføres aborter, har som en av sine arbeidsoppgaver å utføre eller assistere ved abortinngrep. Etter abortloven 14 og abortforskriften 15 har imidlerti d helsepersonellrett til å reservere seg av samvittighetsgrunner mot å utføre eller assistereved abortinngrep. Retten til fritak gjelder ikke mottaking, journalskriving ogfor- og etterbehandling. Den gjelder heller ikke for helsepersonellsom gir kvinnen stell og pleie før, under og etter inngrepet. Ved medikamentell abort gjelder retten til fritak ogsåhelsepersonellsom forskriver eller administrerer medikamenter i forbindelse med avbruddet. Helsepersonellsom ber om fritak, må reservere seg generelt mot alle svangerskapsavbrudd. Helsepersonell har ikke anledning til å reservere seg mot å utføre eller assisterebare ved enkelte abortinngrep. Dersom det er nødvendig for å sikre at kvinner innen helseregionentil enhver tid kan få utført abort, kan sykehuset ved utlysning av stillinger sette som vilkår for ansettelseat vedkommendeer villig til å utføre abortinngrep, jf. abortforskriften 17. Helsepersonell som søker stilling ved en avdeling der det utføres aborter skal på anmodning oppgi om de ønsker å reservere seg. 7

24 4.1.3 Reservasjonmot å utføreeller assistertevedassistertbefruktning Ved vedtagelsenav felles ekteskapslovi 2008fikk lesbiske par adgangtil å få assistert befruktning, jf. bioteknologiloven kapittel 2. Samtidig fattet Stortinget et anmodningsvedtak(nr. 614) der regjeringen ble bedt om å sçrgefor at det leggestil rettefor at helsepersonell somav samvittighetsgrunner ønskerdeti enkelttilfeller,skal kunne fritas fra å utfçre eller assisterevedassistertbefruktning. Departementet har fulgt opp Stortingets vedtak ved å be de regionale helseforetakene organisere og tilrettelegge sitt tilbud om assistert befruktning slik at helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det, kan fritas fra å utføre eller assistereved assistert befruktning Reservasjonmot å henvisetil assistertbefruktningogabort ogmot å forskriveog setteinn prevensjon Etter abortloven 5 og 6 skal begjæring om abort settes frem overfor en lege eller en nemnd. Legen skal tilby kvinnen informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne, gi henne råd slik at hun skal kunne treffe sitt endelige valg, gi informasjon om inngrepets art og medisinske virkninger og sendebegjæring sammenmed en skriftlig henvising til den avdeling eller institusjon hvor inngrepet skal utføres. Bestemmelseni abortloven 14 og abortforskriften 15 gir rett til reservasjonfor helsepersonell i spesialisthelsetjenesten.den regulerer rett til å reservere seg mot å assistere og utføre abortinngrep, men gir ikke rett til å reservere seg mot å henvise til abort og de andre oppgaveneetter abortloven 5 og 6. Abortloven og -forskriften har heller ingen andre regler som gir leger i den kommunale helse- og omsorgstjenestenen rett til å reservere seg mot å henvisetil abort. På sammemåte gjaldt Stortingets anmodningsvedtak nr. 614bare utførelse og assistanseved assistert befruktning. Vedtaket omfattet ikke reservasjonmot å henvise til assistert befruktning Helsetilsynets praksis og rundskriv fra 1995 I tiden etter at abortloven ble vedtatt har enkelte leger praktisert en reservasjonsordning.statenshelsetilsyn har i rundskriv 20. juni 1995 til landets fylkesleger (IK -24/95) og i senerepraksis, bl.a. i en tilsynssak fra 2005,lagt til grunn at det er anledning for leger til å reservere seg mot å henvise til abort m.v. av samvittighetsgrunner dersom helsetilbudet til pasientene ivaretastilstrekkelig. Statens helsetilsyn skriver følgendeom dette i sitt rundskriv: Kommunenehar plikt til å ytenødvendighelsehjelpetterkommunehelsetjenesteloven. I småkommunerhvor det er få legervil detlett medføreuakseptablebelastningerfor de kvinner det gjelder,dersomdet aksepteresat legenetar forbeholdmot å ytevissetyper helsehjelp.vi vil understrekeat kommunenebørta hensyntil dettevedansettelser,slik at deikke kommeri en situasjonhvor helsetilbudeti kommunenblir utilfredsstillende.vi ber fylkeslegeneorienterekommuneneom detteslik at detvednyansettelseri kommunehelsetjenesten blir tatt hensyntil at deomtalte tjenestene kan tilbys. 8

25 Helse- og omsorgsdepartementets fortolkning i r undskriv fra 2011 Debatten som oppstod i kjølevann av den nye ekteskapslovengjorde at departementet gikk nærmere gjennom det juridiske grunnlaget for spørsmåletom leger i den kommunale helse- og omsorgstjenestenhar adgangtil å reservere seg mot å utføre bestemte oppgaver av samvittighetsgrunner. Departementet presenterte sin fortolkning i rundskriv I-4/2011: Allmennlegerogfastlegertilknyttet denkommunalehelse- ogomsorgstjenestenhar i dag ingen lov- eller forskriftsfestetrett til å reserveresegav samvittighetsgrunner. Dettegjelder for eksempeloppgaverknyttettil prevensjonogfamilieplanleggingsamt henvisningtil assistertbefruktningeller abort. Når detgjelderspørsmåletom en legeav samvittighetsgrunnerskal ha mulighet til å reserveresegmot å utførebestemteoppgaver,må man skille mellom allmennlegerog fastleger.med fastlegemeneslegesomhar inngått avtale meden kommuneom deltakelsei fastlegeordningen, jf. fastlegeforskriften 2. Når detgjelderfastleger,uavhengigav om deer selvstendignæringsdrivendeeller ikke, er det ikke hjemmelfor kommunentil å frita legenfor oppgaversomer pålagt vedlov eller forskrift. Fastlegenslisteansvarfølgerav fastlegeforskriften 7, der detfremgår blant annet at fastlegenskal ha ansvaretfor allmennlegetilbudetil personerpå sin liste innen de rammer somgjelderfor fastlegeordningeni lov, forskrift ogsentral avtale. Listeansvaret omfatterogså henvisningtil andre helsetjenesteretter behov,jf. merknadenetil forskriftsbestemmelsen. Med andre ord, er det pasientensbehovfor henvisningsomer styrendefor fastlegen.bestemmelsengir ikke en rett for fastlegentil å nekteeller unnlate å henvisepasientenvidereav andre grunner enn at pasientenikke har behovfor en videre henvisning. Videreer det i fastlegeforskriften 7 ikke gitt en adgangfor partene,dvs.kommunenog fastlegen,til å fravike dennebestemmelsen.det er dermedikke anledning for kommunen ogfastlegentil - gjennomavtale - å bli enigeom å innsnevrefastlegenslisteansvar, herunderå avtale at fastlegenav samvittighetsgrunnerikke skal utførevisseoppgaver. Når detgjelderlegersomer ansatt i kommunenogsomikke har et listeansvarsom fastlege,kan vedkommendelegepå gitte vilkår gis mulighet til å reservereseg.ifølge gjeldendehelselovgivninger detkommunenesomhar ansvar for å sørgefor at alle får det helsetilbudetdehar krav på etterkommunehelsetjenesteloven ogpasientrettighetsloven. Et slikt sçrge-for-ansvar er ogsåviderefçrt i dennyekommunalehelse- og omsorgstjenesteloven somblevedtattav Stortingeti juni Begrepet sçrge-for påleggerkommunenansvaretfor at tjenestenegjørestilgjengeligefor desomhar rett til å motta tjenestene.kommunenkan entenutføretjenesteneselveller inngå avtale medandre private eller offentligetjenesteytere.detteinnebærerat for legersomutfører oppgaverpå vegneav kommunenogsomikke har listeansvar,kan kommunenvelgeå avtale at legen ikke skal utførebestemteoppgaver. Departementetunderstreker at dersomen fastansatt legeuten listeansvaretteravtale med arbeidsgivergis mulighet til å reserveresegmot å utførekonkreteoppgaver,må detvære en helt klar forutsetningat overføringfra én legetil en annen ikke innebærernoenulempe av betydning for pasienten. 9

26 Fortolkningen i rundskriv I-4/2011 gjaldt forskrift om fastlegeordning i kommunene fra 2000.Den 1. januar 2013ble denne forskriften opphevetog erstattet av en ny fastlegeforskrift (forskrift 29. august nr. 842) hjemlet i den nye helse- og omsorgstjenesteloven.i den nye fastlegeforskriften er fastlegenslisteansvarvidereført i forskriftens 10. Fastlegenesansvarfor å henvise pasienter er ytterligere presisert i en ny bestemmelsei 24. Fastleger skal etter denne henvise pasienter til spesialisthelsetjenestenog til øvrige kommunale helsetjenesterdersom pasientenhar behov for det. 4.2 Departementets vurderinger og forslag Bør fastlegerkunne reserveresegav samvittighetsgrunner? Departementet mener det er verdifullt for samfunnet at fastleger har høy etisk bevissthet og reflekterer over etiske spørsmål.samfunneter tjent med at det er rom for ulike overbevisninger og at fastleger ikke føler seg tvunget til å handle i strid med sin samvittighet. Formålet bak retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet etter menneskerettighetslovenog EMK artikkel 9 bør støttesopp under. Samtidig er det viktig at samvittighetsfriheten og utøvelsenav den ikke påfører pasienteneen uforholdsmessig belastning eller ulempe. Den klare hovedregelen bør være at pasienterkan regne med å få tilbud om alle de allmennlegetjenestersom de har behov for hos sin fastelege. Fastlegeneskal ivareta det offentliges interesse av at alle innbyggere får tilbud om en fast lege som gir allmennlegetjenester, informasjon og veiledning og som fyller rollen som hjelper og veiviser for pasienteneinn mot den øvrige helsetjenesten. Departementet mener fastleger bør ha adgangtil å reservere seg, men adgangenbør være begrenset og forbeholdt situasjoner med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Ved den nærmere utformingen av reservasjonsordningenmå hensynet til pasienteneveie tungt. Departementet foreslår en tilføyelse i helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 som gir hjemmel for forskrifter om fastlegers reservasjonsmulighet.forskriftene skal blant annet regulere hvilke oppgaverfastlegenekan reservere seg mot og vilkår for en slik reservasjonsmulighet.senærmere vurdering av innholdet i forskriftene i punktene Hvilke oppgaverbørfastlegenekunne reserveresegmot? For enkelte leger opplevesdet å skulle henvise en kvinne til abort som etisk svært problematisk. Det å skulle utføre denne oppgaveninnebærer en alvorlig samvittighetskonflikt for disse legene. Samtidig er antallet henvisninger en fastlegegjør til abort per år relativt begrenset.selvom oppgavener viktig for den enkelte kvinne som trenger henvisningen, er denne oppgavenlikevel ikke en gjennomgåendeog omfattendedel av fastlegenesvirksomhet. Det bør derfor være mulig å finne alternative løsninger som i større grad ivaretar fastlegenssamvittighetsfrihet og som samtidig tar tilstrekkelig hensyn til pasientene. 10

27 Departementet foreslår derfor at fastleger skal kunne reservere seg mot å henvise pasienter til abort. En klar forutsetning er imidlertid at den konkrete reservasjonsordningenikke innebærer en urimelig ulempe for de aktuelle kvinnene. Legenessamvittighetsfrihet må avveiesmot retten til lovbestemtehelsetjenester. Departementet legger til grunn at retten til abort er helsetjenestersom skal tilbys på en måte som ikke virker diskriminerende overfor kvinner, se punkt Reservasjonsmulighetene må utformes og praktiseres på en måte som imøtekommer både samvittighets- og religionsfriheten, og hensynet til likestilling og likebehandling. Med henvisning til abort menesher hele prosessenfra pasientenoppsøkerlegen med spørsmåleller ønske om abort og til begjæring og henvisning er sendt sykehuset. Fastleger som reserverer seg mot å henvise til abort bør ogsåoverlate oppgavenmed å gi informasjon og råd til den legen som skal henvise. Fastlegenskal ikke kunne reservere seg mot å motta epikrise fra sykehuset etter at abortinngrepet er utført eller mot å følge kvinnen opp etter inngrepet. Kvinner som eventuelt ikke ønsker å forholde seg til legen som har reservert seg i etterkant av inngrepet, kan velge å bytte fastlege. Reservasjonsadgangenskal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning. Dersom aktiv dødshjelp skulle bli tillatt i Norge, bør fastlegeneogså kunne reservere seg mot dette Forutsetningerfor å kunne inngå avtale om reservasjon Kommunene har ansvaretfor å organisere fastlegeordningen.de skal sørge for tilbud om allmennlegetjenesterog at et tilstrekkelig antall leger deltar i fastlegeordningen slik at alle som ønsker det får tilbud om plasspå en fastlegesliste. Det skal etter forslaget derfor være kommunene som vurderer ut fra lokale forhold om det er tilstrekkelig tilgang til fastleger til at en eller flere av fastlegene i kommunen kan reservere seg mot å henvise til abort uten at dette vil innebæreen urimelig ulempe for kvinnene som blir berørt. Fastleger skal etter forslaget ikke få en rett til reservasjon,men en mulighet. Det vil væreopp til den enkelte kommunen å avgjøreom de ønsker å inngå avtaler om reservasjon, såfremt vilkårene for å inngå slik avtaleer oppfylt. For å unngå at reservasjonerskal påførekvinner urimelig belastning, foreslår departementetat kvinner som vurderer eller ønsker henvisning til abort, men som står på liste hos en lege som har reservert seg, skal få tilbud om konsultasjon hos en annen lege i nærheten innen neste virkedag. Kommunen kan bare inngå avtaleom reservasjon dersom det er tilstrekkelig tilgang til andre fastleger i nærheten som kan gjennomføre de aktuelle konsultasjonene.fastleger som ønsker avtaleom reservasjonmå dokumentere at de har inngått en skriftlig avtalemed en annenfastlegesom forplik ter seg til å gjennomføre konsultasjonenemed kvinnene som vurderer eller ønsker henvisning til abort. Fastleger som ved avtalehar påtatt seg å henvise en annenfastlegespasienter til abort, kan ikke kreve tilleggstakst 2hd for dette. Tilsvarende vil pasientensfastlegevære avskåretfra å kreve betalt for en konsultasjon om abort som må avbrytespå grunn av legens reservasjon. 11

28 Departementet foreslår at personer som står på liste til en fastlegesom reserverer seg, skal ha rett til å skifte til en fastlegei nærheten som ikke har reservert seg, se nærmere omtale i kapittel 4. Det vil ogsåværeen forutsetning for at kommunen kan inngå en avtaleom reservasjon,at det er tilstrekkelig tilgang til fastleger i nærheten med åpne lister som ikke har reservert seg til at denne rettigheten kan oppfylles Informasjonom reservasjonsavtalentil listepasienterogkommunensøvrige innbyggere Dersom en fastlegeinngår avtaleom å reservere seg mot å henvise til abort, kan noen av hans eller henneseksisterende listepasienter ønskeå skifte til en annenfastlege. Fastlegen skal derfor ha plikt til å informere sine eksisterendelisteinnbyggere om avtalenstraks den er inngått. Denne informasjonen er særlig viktig for kvinnene på legens liste som vil kunne komme i den situasjon at de vurderer eller ønsker henvisning til abort. Informasjonen kan ogsåvære relevant for andre av legens pasienter som av prinsipielle grunner ikke ønsker å stå på liste hos en fastlege etter at han eller hun har reservert seg. Informasjonen skal gis direkte til den enkelte listeinnbygger, for eksempeli brev. Informasjon om hvilke fastleger som eventuelt reserverer seg mot å henvise pasienter til abort, skal ogsåvære lett tilgjengelig for kommunens øvrige innbyggere. Dette er viktig informasjon som innbyggerne skal ha tilgang til når de skal velge fastlegefor første gang eller sette frem krav om å bytte fastlege. Kommunene har ansvarfor å informere innbyggerne om hvilke leger som deltar i fastlegeordningen. Kommunene skal ogsåha ansvar for å informere om hvilke fastleger som eventuelt har reservert seg mot å henvise til abort. Informasjonen skal være tilgjengelig sammenmed informasjon om hvilke leger som deltar i fastlegeordningen på nettsiden for bytte av fastlege(minfastlege) og gjennom Fastlegetelefonen. I tillegg til plikten til å skaffe time hos en annenlege innen nestevirkedag, foreslår departementetå presisere at fastleger som har reservert seg skal informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om muligheten for å sette frem begjæring om abort direkte overfor sykehuset uten henvisning fra lege, jf. abortforskriften Melding til fylkesmannenvedinngåelseav avtaler. Fylkesmenneneskal føre tilsyn med hvordan kommuner oppfyller sine forpliktelser etter helse- og omsorgstjenestelovenog hvordan fastlegeneutøver sin virksomhet, herunder praktiseringen av en reservasjonsordning.departementet foreslår at kommuner som inngår avtaleom reservasjonskal sendekopi av avtalentil fylkesmannen. Mulighetene for reaksjoner vil være de sammeved eventuelle brudd på dette regelverket som ved brudd på annet regelverk. Etter helsetilsynsloven 5 kan Statenshelsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene dersom virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasientereller andre eller på annenmåte er uforsvarlig. Ett eksempel er at kommuner inngår avtaler om reservasjoni strid med regelverket, og det dermed ikke er tilstrekkelig tilgang til fastleger som kan henvise til abort. Tilsynsmyndighetene kan ogsågi administrative 12

29 reaksjoner overfor den enkelte fastlegeetter helsepersonellovenkapittel 11, for eksempel kan tilsynsmyndighetene gi fastlegen en advarsel Mulighet for å avslutteen avtale For å kunne ivareta tilbudet til kvinner som trenger henvisning til abort, må kommunen kunne si opp en avtaleom reservasjondersom tilgangen på fastleger med åpnelister reduseres, og det ikke er mulig for kvinner å skifte til en fastlegei nærheten som ikke reserverer seg. Kommunen skal ogsåkunne si opp reservasjonsavtalendersom fastlegenikke ivaretar sin plikt til å informere sine listepasienter eller fastlegenikke sørger for at kvinner på sin liste får tilbud om konsultasjon hos en annenfastlegei nærheten innen nestevirkedag. Det sammegjelder dersom avtalenmellom fastlegen som har reservert seg og den andre legen som skal henvise fastlegenslistepasienter faller bort Oppsummering Slik ordningen for reservasjonsmulighetfor fastleger er foreslått utformet i dette høringsnotatet, mener departementetat pasienteneer ivaretatt på en slik måte at ulempeneer begrenset og tiltaket må vurderes som forholdsmessig. Dette gjelder særlig fordi fastlegeneikke skal få en rett til å reservere seg, men en mulighet dersom hensynet til pasientenekan ivaretas. Det skal ogsåvære begrenset hvilke oppgaverfastlegenekan reservere seg mot og en forutsetning for å kunne reservere seg skal være at det er tilstrekkelig tilgang til andre fastleger i nærheten som kan henvise til abort. Kvinnene skal ha rett til konsultasjon hos en annenfastlegei nærheten innen nestevirkedag, og det skal gis en utvidet rett til å bytte til en fastlege som ikke har reservert seg. Gjennom ordningen skal pasienteneogsåvære sikret lett til gjengelig informasjon om hvilke leger som reserverer seg. Det er ogsåviktig i denne sammenhengat kvinner som vurderer eller ønsker abort fortsatt skal ha mulighet for å sette frem abortbegjæring direkte overfor sykehus uten å gå veien om henvisning fra lege. 5. Rett til å skifte fastlege ved reservasjon 5.0 Gjeldende rett - valg og skifte av fastlege Retten til å stå på liste hos en fastlege og til å skifte fastlege er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 c og forskrift 29. august nr. 843 om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. 2-1 c lyder: Enhver somer bosatti en norskkommune,har rett til å stå på liste hoslegemed fastlegeavtale.det sammegjelderasylsøkereogderesfamilie når deer medlemav folketrygden. Personersomstår på fastlegesliste har rett til å skiftefastlegeinntil to gangeri året, ogrett til å få en ny vurdering av sin helsetilstandhosen annen legemedfastlegeavtale. Rettigheteri førsteogannet leddgjelderikke i de kommunerder plikten til å ha fastlegeordninger suspendertetterhelse- ogomsorgstjenesteloven 3-2 tredjeledd. 13

30 Departementetkan gi forskrifter mednærmerebestemmelserom gjennomføringogutfylling av pasientrettighetenei fastlegeordningen,herunderom barnsplasseringpå liste ogom rett til å byttefastlege. Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos en fastlege. Rettigheten omfatter også asylsøkereog deres familiemedlemmer når de er medlem av folketrygden, se ogsåforskrift 14. mai 2008nr. 460om trygdedekning for asylsøkereog deres familiemedlemmer. Den som har rett til å stå på liste hos fastlege,kan sette frem ønskeom en bestemt lege, jf. forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 2 andre ledd. Ønsket skal som hovedregel etterkommes så langt det er ledig plass på fastlegensliste. Det er adgangtil å velge fastlegeutenfor bostedskommunen, jf. 2 fjerde ledd. Den som ikke selv velger fastlege, vil bli plassert på listen til fastlege med ledig listeplass, jf. 2 tredje ledd. Den som ikke ønsker å delta i fastlegeordningen gir beskjed om det til sin kommune. Etter lovens 2-1 c andre ledd og forskriftens 6 har en person som står på fastleges liste rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året, så fremt det er ledig plass på annen fastlegesliste. Fastlegen kan ikke nekte å ta vedkommende inn på listen dersom det er ledig plass på listen, så fremt ikke kommunen har fattet vedtak om å flytte personen fra denne listen på grunn av vedkommendes truende eller voldelige atferd, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften) 5 og 15 og forskrift om pasientog brukerrettigheter i fastlegeordningen 2 sjette ledd. Kommunen og fastlegen avtaler et tak for antallet pasienter på den enkelte fastleges pasientliste. Det er ikke adgangfor fastlegeog kommune å avtaleet høyere listetak enn 2 500,jf. fastlegeforskriften 34. Den øvre grensen på 2 500er satt for at fastlegeneikke skal få lengre lister enn det de kan betjene på en forsvarlig måte. Når fastsatt listetak er nådd, anses listen som lukket. Etter forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 4 er det bare barn under 16 år av allerede tilmeldte listeinnbyggere og tidligere tilmeldte listeinnbyggere som flytter tilbake til kommunen som har rett til å bli tatt inn på en lukket liste. Den midlertidig flytting en fra kommunen må ikke overstige tre år. Den eller de som har foreldreansvaret velger fastlege for barn under 16 år, jf. forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen 5 første ledd. Dersom fastlege ikke velges,plasseresbarnet på sammeliste som den eller de som har foreldreansvaret. Der foreldrene har felles foreldreansvar og samme adresse,plasseresbarnet på samme liste som mor. Der foreldrene har felles foreldreansvar og forskjellig adresse,plasseres barnet på samme liste som den av foreldrene som har sammefolkeregisteradressesom barnet. Ved fylte 16 år velger barnet selv fastlege,jf. 5 andre ledd. Er barnet mellom 12 og 16 år kan det selv fremsette krav om bestemt fastlege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Er barnet under 12 år, fremsettes slikt krav av den eller de som 14