HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING SAKSLISTE NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE

Transkript

1 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. 4/14 14/251 Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE 5/14 14/252 RESERVASJONSORDNING FOR LEGER 6/14 14/253 REGIONAL BOLIGPOLTISK PLAN 7/14 14/254 GRUNNLOVSFESTING AV DET LOKALE FOLKESTYRE Herøy,

2 Sak 4/14 NY PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 084 Arkivsaksnr.: 14/251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/14 Råd for eldre og funksjonshemmede Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh: Rådmann Roy Skogsholm (arkivsak 13/1337) Saken var oppe til behandling i formannskapet og skal til kommunestyret og Innstillingen er: Herøy kommune slutter seg til ny pensjonsordning etter alternativ 2: Pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentantene. Bakgrunn: Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner er i dag tilsluttet Pensjonsordningen for folkevalgte. Denne tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjeningstid er 16 år og pensjonsalder 65 år. Fra 1. januar 2014 opphører dagens pensjonsordning og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte. Omleggingen skyldes endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft Etter endringene i forskriften gis det anledning til å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få særbestemmelser. Alternativt kan kommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det medfører at kommuner/fylkeskommuner som ønsker pensjonsløsning for de folkevalgte nå kan velge mellom to alternativer: 1. Innlemmelse i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de ansatte Alderspensjonen vil bli en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende for de ansatte i kommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre- og etterlatteytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte. 2. Pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være en netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre- og etterlatteytelser vil også være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunen.

3 Sak 4/14 Fra 1. januar 2014 vil alle aktive medlemmer i den nåværende pensjonsordningen for folkevalgte i KLP bli innmeldt i hhv. Fellesordningen for kommuner, m.a.o. meldes de folkevalgte inn i kommunens ordinære tjenestepensjonsordning i første omgang. Hvis kommunen velger at de folkevalgte skal ha samme pensjonsordning som de ansatte, vil premien som betales være endelig. For de som velger at de folkevalgte skal ha en pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter, vil den fakturerte premien bli a konto og det vil senere bli foretatt etteroppgjør. Nærmere beskrivelse av pensjonsordning for folkevalgte fra 2014, samt oversikt over premiesatser følger vedlagt. Nærmere informasjon finnes på Kommunen må ta en beslutning innen Kostnadsmessig vil ordningene komme omtrent likt ut. Det er noe forskjellig regelverk for ordningene. Slik det ser ut er den særskilte pensjonsordningen for folkevalgte mer tilpasset det spesielle forholdet ved at folkevalgte ofte har andre pensjonsavtaler i sitt ordinære arbeidsforhold enten det er på privat sektor eller staten. Her kan det forekomme kompliserte samordninger som endres over tid. Betingelsene for de folkevalgte enten de er på stortinget, fylkestinget, kommune eller i andre folkevalgte posisjoner er noe forskjellig i forhold et ordinært arbeidsforhold. Eventuelle endringer i betingelser/regelverk fanges lettest opp av stortinget. Ved å legges oss på en ordning etter mønster fra stortinget er vi sikret en ordning best mulig tilpasset de folkevalgte over tid. Herøy kommune har fra før koplet sin ordning med godtgjørelse til folkevalgte til stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Den særskilte ordningen må ha tilslutning fra et visst antall kommuner for å bli gjennomført. Vurdering: Kommunen må ta stilling til ny pensjonsordning for de folkevalgte pr Det foreligger to alternative modeller. Den ene løsningen med å knytte seg til løsningen for de kommunalt ansatte vil gi en ordningen som er svært lik de kommunalt ansatte med noen tilpasninger. Den andre løsningen etter mønster for stortingsrepresentanter er mer tilpasset de folkevalgtes arbeidssituasjon og de spesielle ordningene som gjelder for folkevalgte. En slik løsning vil til enhver tid være tilpasset stortingets bestemmelser. Herøy kommunes godtgjørelser er allerede tilpasset stortingsrepresentantenes godtgjørelser og stortingets justering av disse. De folkevalgtes spesielle situasjon vil være bedre sikret ved at deres ordning til enhver tid følger stortingets bestemmelser. Vedlegg: - Mer om regelverket for folkevalgte fra Premie og tilskuddssatser for folkevalgte fra 2014 Side 3 av 10

4 Sak 5/14 RESERVASJONSORDNING FOR LEGER Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/252 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/14 Råd for eldre og funksjonshemmede Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh. Kommunalleder 1 Siv Nilsen (arkivsak 14/72) Saken var opp til behandling i formannskapet og skal til kommunestyret og innstillingen er: 1) Herøy kommune støtter ikke innføring av reservasjonsrett for fastleger. 2) Dersom forskriftene blir vedtatt støtter Herøy kommune forslaget om at det er kommunen selv som avgjør adgangen til reservasjonsmulighet. Bakgrunn: Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut på høring forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven samt pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet for fastleger og rett til å skifte fastlege ved reservasjon). Forslaget omfatter også endringer i fastlegeforskriften og forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen. Departementet foreslår å åpne for at kommuner kan inngå avtale om reservasjon med fastleger som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å henvise kvinner til abort. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår en tilføyelse i helse- og omsorgsloven 3-2 tredje ledd. Tilføyelsen skal gi hjemmel til forskrifter om mulighet for fastleger til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død. Med alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død menes først og fremst abort. Hjemmelen vil imidlertid også omfatte forskrifter om reservasjon mot aktiv dødshjelp dersom dette skulle bli tillatt. Hjemmelen skal ikke omfatte forskrivning eller innsetting av prevensjon eller henvisning til assistert befruktning Kommuner skal få adgang til å inngå avtaler med fastleger om at disse kan reserverer seg av samvittighetsgrunner mot å henvise kvinner til abort. Fastlegen som reserverer seg må sørge for at kvinner på listen som vurderer eller ønsker henvisning til abort får tilbud om konsultasjon hos annen fastlege i nærheten senest innen neste virkedag. Før kommunen kan inngå avtale om reservasjon må fastlegen dokumenter at ha eller hun har inngått skriftlig avtale med en kollega som forplikter seg til å ta imot og henvise de aktuelle kvinnene. Fastlegen som har reservert seg skal informere kvinner på sin liste som vurderer eller ønsker henvisning til abort om at de kan henvende direkte til sykehuset uten henvisning fra fastlege.

5 Sak 5/14 Forslaget omfatter en endring i pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 c fjerde ledd, som skal gi grunnlag for forskrifter om utvidet rett til å skifte fastlege for pasienter som står på liste hos en fastlege som har reservert seg mot henvisning til abort. Dette skiftet skal ikke regnes som et skifte etter reglene om inntil to skifter per kalenderår. Fastlegen skal informere alle sine eksisterende listeinnbyggere om reservasjonsavtalen straks avtalen er inngått. Kommunen skal sørge for at alle innbyggerne får informasjon om hvilke leger som til enhver tid har reservert seg slik at innbyggerne er kjent med det når de skal velge fastlege. Fastleger skal etter forslaget ikke få en rett men en mulighet. Det vil være opp til den enkelte kommune å avgjøre om de ønsker å inngå avtaler med reservasjon såfremt som vilkårene for å inngå avtale er oppfylt. Det er altså ingen rettighet for den enkelte lege, men en mulighet for kommunen til å akseptere reservasjon dersom pasientenes interesser og rettigheter ivaretas. Vurdering: Den foreslåtte muligheten til reservasjonsrett for fastleger er begrunnet i at leger har alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til å henvise pasienter til abort. De oppfatter dette som etiske konflikter som handler om liv og død. Kvinners rett til selvbestemt abort er lovfestet og bør ikke svekkes. Å innføre reservasjonsrett for fastleger kan føre til uønsket belastning for kvinner som treng legehjelp i en vanskelig situasjon. Oppfyllelse av pasientrettigheter er det viktigste hensynet når det gjelder vurdering av reservasjonsadgang for helsepersonell, herunder kvinners rett til selvbestemt abort. Det å endre helse- og omsorgstjenesteloven, pasient og brukerrettighetsloven eller andre helselover kan være med på å svekke kvinners rettigheter i møte med helsevesenet. Derfor bør det ikke innføres reservasjonsrett for fastlegene. Dersom det vedtas reservasjon for fastleger er det viktig at kommune får avgjøre om de ønsker å inngå avtaler om reservasjon såfremt som vilkårene for å inngå avtale er oppfylt. Side 5 av 10

6 Sak 6/14 REGIONAL BOLIGPOLTISK PLAN Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: L71 Arkivsaksnr.: 14/253 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/14 Råd for eldre og funksjonshemmede Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh. Stig Neraas (arkivsak 14/106) Saken var opp til behandling i formannskapet og skal til kommunestyret og innstillingen er: 1) Herøy kommune vil delta i Helgeland Regionråd sitt prosjekt «Felles regional boligpolitisk plan. 2) Rådmannen oppnevner kommunens planrepresentant. Bakgrunn: Nordland fylkeskommune sin visjon for målområdet «Livskvalitet» er; Et aktivt liv og et inkluderende samfunn. Strategi 1: Bidra til en boligpolitikk som ivaretar befolkningen, næringslivet og spesielle gruppers behov. Tiltaket er at det skal utarbeides et boligprogram for Nordland. Fylkeskommunen har bedt Helgeland Regionråd om synspunkt på hvordan fylkeskommunen kan bidra til å stimulere og styrke den boligpolitiske planlegging og tilrettelegging i kommunene. Helgeland Regionråd har meldt tilbake at de mente at Nfk kunne bidra med utarbeidelse av en regional bolig politiskhandlingsplan. Bakgrunn: Helgeland regionråd har i samråd med Nordland fylkeskommune laget et utkast til prosjektplan for utarbeidelse av «Regional boligpolitisk plan» Vedtak i Helgeland Regionråd (styremøtesak 71/13): Helgeland regionråd oversender saken til kommunene og ber om at de som ønsker å delta i utarbeidelsen av felles regional boligpolitisk handlingsplan legger saken frem for kommunestyret for avgjørelse innen kort tid. Kommunestyret må også oppnevne kommunens planrepresentant til prosjektgruppen Helgeland tar ansvar for samordning og administrering av planarbeidet Det er viktig at de kommuner som ikke ønsker å delta melder tilbake om dette snares mulig. Vurdering:

7 Sak 6/14 Den reviderte kommunedelplanen for økt bosetting kan i stor grad betraktes som en boligpolitisk plan. Husbanken og Nordland fylkeskommune har vurdert denne, og har i flere sammenhenger uttalt at Herøy er en av få kommuner i Nordland som har utarbeidet boligpolitisk plan. Vi har- og vil fortsatt bruke mye tidsressurser på prosjektet «Boligetablering i distriktene» som er en satsning og et prøveprosjekt som gjennomføres i 12 kommuner i landet. Vi har i tillegg til 5 millioner i tilskudd, fått opplæring og erfaringer gjennom denne satsningen. I kommunedelplanen for økt bosetting er det påpekt et behov for å starte en planleggingsprosess for hvordan vi forbereder oss på en markant økning i antall eldre om 10 år. Vi har derfor et stort behov for å jobbe videre med boligpolitiske arbeide. Mye av vurderingene og arbeidet med dette må gjøres lokalt. Men, samtidig er vi en del av en felles bo- og arbeidsregion så det vurderes som nyttig å gjøre deler av arbeidet i fellesskap i regionen. Særlig med formål å lære av hverandre, og for å få inn kompetanse fra fylket og Husbanken. I en felles boligpolitisk plan for regionen bør samferdsel være vesentlig. Egenandel/eget arbeid kommunene er satt til kr ,- i prosjektets finansieringsplan. Det betyr minimum kr ,- på hver kommune. Dette er eget arbeid som vi må være villig til å gå inn med. Side 7 av 10

8 Sak 7/14 GRUNNLOVSFESTING AV DET LOKALE FOLKESTYRE Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/254 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/14 Råd for eldre og funksjonshemmede Rådets uttalelse: Saksutredning: Saksbeh: Rådmann Roy Skogsholm (arkivsak 14/177) Saken var opp til behandling i formannskapet og skal til kommunestyret og innstillingen er: 1. Herøy kommunestyre viser til at det lokale folkestyret er en grunnstein i et levende og aktivt demokrati. Grunnloven av 1814 ivaretok ikke hensynet til at et fullverdig nasjonalt demokrati også må komme til uttrykk på det lokale planet. Manglende regulering av lokaldemokratiet står fortsatt som et hull i konstitusjonen. Forslag om grunnlovfesting har tidligere vært foreslått av representanter fra alle partiene på Stortinget, men hittil har ingen fått det nødvendige flertall. Ved markeringen av grunnlovens 200-årsjubileum er det på tide å tette dette hullet. 2. Stortinget skal i denne perioden behandle tre ulike forslag om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre/lokaldemokrati. Herøy kommunestyre oppfordrer stortingsrepresentantene til å sørge for at det blir et nødvendig flertall for et av disse forslagene. Bakgrunn: Det norske samfunnet gjennomgikk en dyptgripende demokratiseringsprosess fra 1814 og framover. Utviklingen skjedde på flere hold. Parlamentarisme, utvidelse av stemmerett, framvekst av partier og lekfolks tilgang til offentlige embeter var viktige elementer i demokratiseringen. Kommunene spilte en sentral rolle i denne utviklingen. Det var ikke den jevne mann og kvinne i Norge som tok initiativ til Grunnloven eller vedtok den, men historien viser at også Grunnloven av 1814 hadde en demokratisk forankring med et klart lokalt innslag. Etter Kielfreden den 14. januar 1814, der den danske kong Frederik VI avsto Norge til Sverige, stilte prins Christian Frederik seg i spissen for en motstand mot Kieltraktaten og for en selvstendig norsk stat. I stormannsmøtet på Eidsvoll den 16. februar 1814 (Notabelmøtet) ble det bestemt at dette skulle skje ved etablering av et konstitusjonelt styre i medhold av folkesuverenitetsprinsippet. På denne måten ble den eneveldige kongemakten tatt tilbake til folket, og folket skulle bruke den til å utforme en grunnlov ved hjelp av en folkevalgt forsamling. Christian Frederik forordnet at folket skulle avgi en troskapsed til selvstendigheten og velge grunnlovsforsamling. Edsavleggelse og valg skulle skje i «soknene», som dermed ble valgkretsene. Valgene av representanter til

9 Sak 7/14 riksforsamlingen i 1814 representerer Norges første skritt mot demokratiet vi har i dag. Den norske grunnloven var radikal og sikret omtrent 40 prosent av den voksne, mannlige befolkningen stemmerett. På Stortinget møtte nå representanter fra alle landets stender embetsmenn, byborgere og bønder. Bøndene deltok for første gang i en nasjonal lovgivende forsamling, med samme rettigheter som andre aktører ble et vendepunkt i norsk politisk historie, og i kjølvannet av Grunnloven kom en sterk demokratisering og politisering av nye grupper i samfunnet. I tillegg til at bøndene ble mobilisert, fikk vi også en sterk politisk aktivisering av underklassegrupper som ikke hadde fått stemmerett. De som ikke hadde stemmerett, deltok i diskusjoner i skjenkestuer, på kirkebakken og på de lokale tingene. Grunnloven etablerte representativt demokrati på nasjonalt plan. Med formannskapslovene av 14. januar 1837 ble de demokratiske prinsippene fra Grunnloven også gjort gjeldende i lokalt styre og stell. Dette ga grunnlag for en sterk videreutvikling av det norske folkestyret. Selv om det hadde vært innslag av lokal styring også før 1837, særlig i byene, fikk vi med formannskapslovene en ny politisk arena for folket. Blant annet fikk grupper som manglet kunnskap og politisk erfaring mulighet til å lære dette lokalt, slik at de i neste omgang kunne velges inn på Stortinget. Kommunene spilte en viktig rolle i prosessen mot allmenn stemmerett. Kvinnenes stemmerett ble først innført ved tilsynsutvalg for skolene fra 1885, ved lokale folkeavstemninger om brennevinssamlag fra 1895 og ved kommunevalg i De største endringene i stemmerettsreglene ved stortingsvalg skjedde i en kort periode rundt forrige århundreskifte. Det begynte med noen mindre justeringer i Grunnloven i 1884 og sluttet med innføringen av allmenn stemmerett også for kvinner i Kommunene har vært viktige for å integrere stadig større deler av befolkningen i samfunnsfellesskapet gjennom demokratisk deltakelse som det nasjonale demokratiet ikke har åpnet for. I våre dager gjelder dette særlig innvandrere som ikke er norske statsborgere. Grunnloven av 1814 ivaretok ikke hensynet til at et fullverdig nasjonalt demokrati også må komme til uttrykk på det lokale planet. Manglende regulering av lokaldemokratiet står fortsatt som et hull i konstitusjonen. Forslag om grunnlovfesting har tidligere vært foreslått av representanter fra alle partiene på Stortinget, men hittil har ingen fått det nødvendige flertall. Stortinget skal i denne perioden stemme over tre ulike forslag om grunnlovfesting av kommunalt selvstyre/lokaldemokrati. Dette gjelder Dokument 12:5 ( ), Dokument 12:19 ( ) og Dokument 12:26 ( ). Hovedstyret i Kommunenes Sentralforbund (KS) har tatt initiativ til en felles henvendelse fra alle kommuner og fylkeskommuner til Stortinget, med anmodning om at det nå blir vedtatt en grunnlovsfesting av det lokale folkestyre. Vurdering: Det nasjonale demokratiet er vanskelig å tenke seg uten et lokalt demokratisk fundament. Forholdet mellom det nasjonale og det lokale demokratiet har vært skiftende og flersidig, men et folkestyre forutsetter at folket engasjerer seg der de er. Det norske demokratiet har funnet sin moderne form i et samspill mellom demokratisk deltakelse nasjonalt og lokalt. Kommunesektoren gir økt mulighet til politisk deltakelse ved at det blir flere demokratiske beslutningsarenaer og mer nærhet mellom folket og de styrende organene. Kommunesektoren har åpne møter og offentlige sakslister. På denne måten inviteres alle til debatt. Side 9 av 10

10 Sak 7/14 Når politiske beslutninger treffes på denne måten, åpnes muligheten for en offentlig prøving av de ulike synspunktene. På denne måten sikres både demokratisk deltakelse og gode beslutninger. Slik bidrar kommuner og fylkeskommuner til demokratisk deltakelse også mellom valg, og muligheten til slik deltakelse utvides kraftig hvis vi sammenligner med muligheten til å delta i det nasjonale demokratiet. Side 10 av 10