Når pensjons- leverandør skal vurderes. - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er sparing - pensjonsreformen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Når pensjons- leverandør skal vurderes. - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er sparing - pensjonsreformen"

Transkript

1 Når pensjons- leverandør skal vurderes - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er sparing - pensjonsreformen Mai, 2014

2

3 Innhold 1. Oppsummering av leverandørsammenligningen 8 2. Bakgrunn Organisering av pensjonsordning Pensjon er sparing Forsikringsvirksomhetsloven Premieelemeter Sentrale kriterier ved vurdering av pensjonsleverandør Relevant for fremtidig avkastning Premieelementer Egenkapitalavkastning i egeneide pensjonsinnretninger Service, samfunnsansvar, kompetanse og risikofellesskap Øvrige forhold Sammenligning av pensjonsleverandørene Relevant for fremtidig avkastning Premieelementer og verdiskaping for kundene Egenkapitalavkastning i egeneide pensjonsinnretninger Service, risikofelleskap og samfunnsansvar Øvrige forhold Offentlig tjenestepensjon Tariffavtalenes krav til finansieringssystem Kjønns- og aldersutjevning Kostnader knyttet til særtrekkene Lønnsregulering og regulering av pensjon under utbetaling AFP og tidligpensjonering Overføringsavtalen Folketrygden fra Offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor fra Ny tjenestepensjon for folkevalgte Ord og uttrykk 39 Vedlegg - Egen kommunal pensjonskasse? 1. Innledning Behovet for egenkapital Behovet for finansiell bufferkapital Administrasjonskostnader/stordriftsfordeler Kapitalforvaltning, risikoeksponering og avkastning Risikofellesskapet Service og kompetanse Driftsrisiko Totaløkonomi 45

4 4 NÅR PENSJONSLEVERANDØR SKAL VURDERES, MAI 2014 FOR DAGENE SOM KOMMER

5 NÅR PENSJONSLEVERANDØR SKAL VURDERES, MAI Når pensjonsleverandør skal vurderes Valg av pensjonsløsning er en langsiktig strategisk avgjørelse. Det dreier seg om hvordan arbeidsgiver ønsker å organisere sparingen for å dekke sin forpliktelse knyttet til ansattes opparbeidede og fremtidige pensjonsrettigheter. Formålet med rapporten er å forklare sentrale faktorer som påvirker pensjonsutgiftene for en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjon, samt å gi enkel tilgang til sentrale nøkkeltall for å kunne sammenligne hvordan de ulike pensjonsleverandørene gjorde det i Tallene er hentet fra Finans Norge (FNO) og selskapenes årsrapporter, eller beregnet med utgangspunkt i disse kildene. Dette er 14. året KLP utarbeider en tilsvarende rapport. Fra 2014 er markedet for forsikret offentlig tjenestepensjon endret. Både Storebrand og DNB Livsforsikring har besluttet at de vil trekke seg ut av markedet. Bakgrunnen for beslutningen vil man langt på vei kunne finne i nøkkeltallene som presenteres i denne rapporten. De sentrale tallseriene er fulgt over mange år. Rapporten måler de som i 2013 var leverandør av fondert og forsikret offentlig tjenestepensjon: KLP, DNB Livsforsikring og Storebrand Livsforsikring. Alternativet til KLP de nærmeste årene synes å være etablering av egen kommunal pensjonskasse. Derfor har vi denne gangen tatt med et vedlegg der vi tar opp aktuelle forhold man bør se på når pensjonskasse vurderes. For øvrig følger rapporten i hovedtrekk strukturen fra i fjor: 1. Oppsummering 2. Bakgrunn: hva pensjon er og hvordan pensjonspremiene er bygget opp 3. Sentrale kriterier ved vurdering av pensjonsleverandør 4. Sammenligning av pensjonsleverandørene i Offentlig tjenestepensjon 6. Vedlegg: Egen pensjonskasse? Målgruppen for rapporten er alle som ut fra sin stilling eller funksjon bør kjenne til hva som er de sentrale kriteriene for vurdering av pensjonsleverandører og hvilke nøkkeltall som finnes for disse kriteriene. Rapporten er utarbeidet av seksjon for Næringspolitikk og analyse i KLP ved spesialrådgiver Trond Tørstad. Referansegruppen har gjennomgått rapporten og kommet med verdifulle innspill på struktur og innhold, men KLP har det faglige ansvaret for rapporten. Vi håper du finner rapporten interessant. Med vennlig hilsen for Kommunal Landspensjonskasse Morten Gjelstad Direktør, Næringspolitikk og analyse morten.gjelstad@klp.no

6

7 NÅR PENSJONSLEVERANDØR SKAL VURDERES, MAI Pensjon er i hovedsak sparing En arbeidsgiver vil med jevne mellomrom vurdere egen pensjonsleverandør. Det gjelder arbeidsgivere i privat så vel som i offentlig sektor. Det kan være vanskeligere å evaluere pensjon enn mange andre tjenester. Grunnen er at offentlig tjenestepensjon i hovedsak er sparing til tariffbestemte ytelser. Arbeidsgiverne er forpliktet til å sikre sine ansatte riktig pensjon. Blir det spart for lite en periode, må det spares mer senere. Forhold som særlig påvirker pensjonspremiene: Nivået på pensjonsytelsene Veksten i lønninger og folketrygdens grunnbeløp Utviklingen i uførhet, tidligpensjon og levealder Høyeste tillatte garanterte rente Dette er forhold som dels avgjøres av tariffpartene, myndighetene og/eller kan påvirkes av den enkelte arbeidsgiver. De forhold pensjonsleverandøren eller pensjonskassen kan bidra med verdiskapingen defineres som oppnådd avkastning på pensjonsmidlene (premiereserven) fratrukket administrasjonskostnader, rentegarantipremie og fortjenesteelementer. Jo høyere verdiskaping over tid, desto lavere pensjonsutgifter og regnskapsmessige pensjonskostnader. Hvor godt en pensjonsleverandør eller pensjonskasse har gjort det dvs. hvor høy verdiskaping som er oppnådd - vil først bli kjent i ettertid. Derfor er valg av pensjonsleverandør og pensjonsløsning i hovedsak et langsiktig strategisk valg. Andre sentrale vurderingselementer er kompetanse, service, samfunnsansvar og muligheten til å påvirke. Som referansegruppe er vi takknemlig for tilbakemelding om hvor godt du synes rapporten dekker ditt behov for denne type informasjon. Oslo, 7. mai 2014 Referansegruppen for Når pensjonsleverandør skal vurderes Rune Antonsen Økonomisjef Sarpsborg kommune rune-willy.antonsen@sarpsborg.com Per Karlsen Økonomi- og finansdirektør Helse Vest RHF per.karlsen@helse-vest.no Trond Nerdal Fylkesrådmann Rogaland fylkeskommune trond.nerdal@rogfk.no Ola Stene Rådmann Levanger kommune ola.stene@levanger.kommune.no

8 8 NÅR PENSJONSLEVERANDØR SKAL VURDERES, MAI Oppsummering av leverandørsammenligningen Nedenfor oppsummeres hovedpunktene i de fire påfølgende kapitler, med hovedvekt på selve leverandørsammenligningen. Ad kapittel 2; Bakgrunn En arbeidsgiver i kommunal sektor som har offentlig tjenestepensjon (OfTP) for sine ansatte kan organisere sin pensjonsordning på følgende måter: Egeneid pensjonsinnretning, som kan organiseres slik: - Egen kommunal pensjonskasse - Interkommunal pensjonskasse - Egeneid livsforsikringsaksjeselskap, som Oslo Pensjonsforsikring AS - Kundeeid, gjensidig livsforsikringselskap, som KLP - Ved å inngå avtale med et livsforsikringsaksjeselskap. DNB Livsforsikring og Storebrand Livsforsikring har kunder som har offentlig tjenestepensjon. Begge livsforsikringselskapene har imidlertid besluttet at de skal gå ut av markedet for offentlig tjenestepensjon. Uansett hvilken løsning som velges, er pensjon i hovedsak langsiktig sparing til dekning av tariffbestemte ytelser. Den leverandør som får høyest avkastning på de oppsparte pensjonsmidlene, og har de laveste kostnadene og fortjenesteelementene over tid, vil levere det rimeligste pensjonsproduktet. Samtidig vil graden av egenrisiko og valgmuligheter avvike i de alternative løsningene. Derfor er valg av pensjonsleverandør en langsiktig strategisk beslutning som skiller seg vesentlig fra innkjøp av andre forsikringsprodukter. Premien i pensjonsforsikring er ingen pris, men i hovedsak et anslag på fremtidig sparebehov. Premien er derfor et dårlig grunnlag for å sammenligne ulike leverandører. Ad kapittel 3; Sentrale kriterier ved vurdering av pensjonsleverandør De viktigste økonomiske faktorene er forventninger om fremtidig avkastning, samt den prisen pensjonsleverandøren tar for å yte sine tjenester; rentegarantipremie og andre fortjenesteelementer samt de administrasjonskostnader kunden må betale. Fremtidig avkastning kan ingen gi noen garanti om. Følgende kriterier kan gi en indikasjon om hvilken leverandør som har best forutsetninger til å oppnå en god fremtidig avkastning: Dagens soliditet Dagens aktivafordeling (Porteføljesammensetning) Historisk avkastning Selskapets soliditet gir et bilde på selskapets evne til å ta risiko og derved øke sine muligheter til å oppnå høyere avkastning. Dersom selskapets soliditet er svak betyr dette vanligvis at selskapet vil holde en lavere risiko i sin investeringsportefølje slik at sannsynligheten for belastning av egenkapitalen reduseres. Det er selskapets finansielle buffere i form av kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger og eventuelle merverdier i obligasjonsporteføljen som holdes til forfall, som definerer den finansielle handlefrihet og risikoevnen til selskapet. En pensjonsleverandør plasserer midlene sine i aksjer, obligasjoner, sertifikater, eiendom og utlån m.m. For kunden er det sentralt å vurdere porteføljens avkastnings- og risikoprofil. Plassering i aksjer ventes normalt å gi en høyere avkastning enn andre plasseringsformer over tid. På den annen side svinger avkastningen på aksjer mer. Investering i aksjer stiller derfor større krav til selskapenes soliditet og bufferkapital. Det pensjonsleverandørene tar betalt for å utføre sine tjenester er relevant. Pensjonsleverandørenes fortjeneste- og kostnadselementer består av: Rentegarantipremien Fortjenesteelementer i øvrige premier Administrasjonskostnader Den verdiskaping en pensjonsleverandør gjør for sine kunder kan defineres som: Verdijustert avkastning (som bør være høyest mulig) fratrukket rentegarantipremie, fortjenesteelementer og administrasjonskostnader (som bør være så lave som mulig). De kundene som har valgt den pensjonsleverandør som har den største verdiskapingen for sine kunder over tid, vil få de laveste pensjonsutgiftene og, over tid, de laveste regnskapsmessige pensjonskostnadene. Økt forventet levealder setter krav til høyere forsikringstekniske avsetninger for å dekke fremtidige forpliktelser til at pensjonistene lever lenger. Det bør også vurderes om det er ønskelig med den styringsmulighet et eierskap gir. Ved valg av pensjonsleverandør er det også relevant å vektlegge følgende kriterier: Samfunnsansvar Kompetanse og service Risikofellesskap

9 NÅR PENSJONSLEVERANDØR SKAL VURDERES, MAI Ad kapittel 4; Sammenligning av pensjonsleverandørene Størrelsen på finansiell bufferkapital gir en god indikasjon på pensjonsleverandørenes finansielle handlefrihet, risikoevne og dermed også forutsetning for å skape god fremtidig avkastning. Pensjonsleverandørenes finansielle buffer per : Kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger og merverdier i HTF-obligasjonene (Obligasjoner som holdes til forfall og kan regnskapsføres til den pris de ble kjøpt for) i prosent av premiereserven: KLP DNB Livsforsikring Storebrand Livsforsikring Kursreguleringsfond 3,7 1,3 2,3 Tilleggsavsetninger 4,5 2,3 2,6 Merverdier HTF-obl. 2,1 2,5 3,1 FINANSIELL BUFFER 10,3 6,0 8,0 Dagens aktivafordeling er også relevant for å vurdere pensjonsleverandørenes evne til å skape fremtidig avkastning. Historisk avkastning forteller hvilke pensjonsleverandører som har oppnådd høyest avkastning på kundemidlene frem til nå. Årlig verdijustert avkastning i prosent. Kollektivporteføljen 2013 Siste 3 år Siste 5 år Siste 10 år KLP 6,7 5,5 6,4 5,8 DNB Livsforsikring 5,1 4,4 5,0 5,9 Storebrand Livsforsikring 5,0 4,9 5,2 5,6 Mens avkastningen varierer mye fra år til år og fremtidig avkastning er vanskelig å forutsi, er pensjonsleverandørenes fortjenesteelementer og administrasjonskostnader mer stabile over tid. Disse fortjenesteelementene og administrasjonskostnadene sier hva pensjonsleverandøren tar seg betalt for å utføre sine tjenester og er et viktig kriterium. Summen av pensjonsleverandørenes administrasjonskostnader og fortjenesteelementer, inkl. rentegarantipremien i prosent av gjennomsnittlige premiereserver: KLP 0,43 DNB Livsforsikring 1,12 Storebrand Livsforsikring 1,15

10 10 NÅR PENSJONSLEVERANDØR SKAL VURDERES, MAI 2014 Årlig verdiskaping for kundene Årlig verdiskaping i prosent av premiereserve for kundene defineres som verdijustert avkastning fratrukket pensjonsleverandørenes administrasjonskostnader og fortjenesteelementer Siste 3 år Siste 5 år Siste 10 år KLP 6,3 5,1 5,9 5,4 DNB Livsforsikring 4,0 3,3 3,9 4,7 Storebrand Livsforsikring 3,9 3,6 3,9 4,3 Kilde: Egne beregninger basert på tall fra FNO og selskapenes årsrapporter For en kommune med en oppspart premiereserve på 200 millioner kroner, vil en positiv forskjell i årlig verdiskaping på 0,5 prosentpoeng utgjøre 1 million kroner per år i reduserte pensjonsutgifter. Kompetanse og service er alltid et viktig element for dem som sitter med den daglige driften av pensjonsordningen. Kundetilfredshetsundersøkelser kan gi et bilde på dette. Alle de tre livselskapene har etiske retningslinjer og strategi for samfunnsansvar der de bl.a. ekskluderer selskaper som bryter de retningslinjer selskapet har trukket opp for sine investeringer. KLP er imidlertid fortsatt det eneste selskapet som offentliggjør hvilke selskaper de ekskluderer og hvorfor. Ad kapittel 5; Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon er en bruttoordning som før levealdersjustering sikrer et pensjonsnivå, inklusive folketrygden, på minst 66 prosent av sluttlønn opp til 12 G ved full opptjening på 30 år. Folketrygden ble vesentlig endret fra 1. januar Det ble innført alleårsopptjening, levealdersjustering og lavere indeksering av alderspensjonen. Også i offentlig tjenestepensjon ble det innført levealdersjustering og lavere indeksering av alderspensjonen, lik endringen i folketrygden. For øvrig ble det ikke innført vesentlige endringer for årskullene t.o.m kullet. Regelverket i offentlig tjenestepensjon for årskullene fra og med 1954 er ennå ikke fastsatt. Nærmere om pensjonsreformen, offentlig tjenestepensjon, folketrygd og privat tjenestepensjon finner du i kapittel 5.

11

12 12 NÅR PENSJONSLEVERANDØR SKAL VURDERES, MAI Bakgrunn 2.1 Organisering av pensjonsordning Denne rapporten omhandler i hovedsak offentlig tjenestepensjon og hvordan offentlig tjenestepensjon er knyttet opp mot folketrygden og øvrige pensjonsordninger. I dette kapitlet gis det først en kort beskrivelse av pensjonssystemet som består av folketrygden, tjenestepensjon/afp og privat sparing. Deretter omtales det hvordan en arbeidsgiver som har offentlig tjenestepensjon kan organisere sin pensjonsordning. I tillegg omtales premieelementene, pensjonskostnader og sentrale virksomhetsregler knyttet til forsikringsvirksomhetsloven. Pensjonssystemet kan deles inn i tre elementer: Folketrygden Tjenestepensjon/AFP Privat sparing Privat sparing Tjenestepensjon/AFP Folketrygden Folketrygden Alderspensjon fra folketrygden utbetales fra NAV og avhenger blant annet av inntekt og antall år i arbeidslivet. Alle nordmenn har krav på alderspensjon fra folketrygden. Tjenestepensjon/AFP Tjenestepensjoner er pensjonsordninger opprettet i tilknytning til arbeidsforhold. Tariffavtaler eller lover bestemmer pensjonsytelsene i offentlige tjenestepensjonsordninger og ansatte med offentlig tjenestepensjon har de samme pensjonsrettighetene. I privat sektor er det store variasjoner mellom tjenestepensjonsordninger, både når det gjelder type ordning, ordningenes sjenerøsitet og graden av supplerende forsikringsdekninger. Avtalefestet pensjon (AFP) er tidligpensjon for personer som har fylt 62 år, og som arbeider innenfor områder der det er tariffavtaler og hvor AFP inngår i tariffavtalen. Privat sparing Den fremtidige pensjonen er summen av utbetalingene fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen fra arbeidsgiver. I tillegg kommer eventuell privat sparing. Pensjonsordningene knyttet til Statens pensjonskasse (SPK) 1 er ufonderte pensjonsordninger og inngår som en del av statens løpende forpliktelser. SPKs forpliktelser finansieres dels ved premie fra kommunesektoren og dels ved tilførsel av statlige midler etter hvert som utbetalingene påløper. De øvrige pensjonsordningene i offentlig sektor er fonderte, som innebærer at det er spart opp midler for å dekke utbetalingene til pensjon. En arbeidsgiver som har fondert, offentlig tjenestepensjon (OfTP) for sine ansatte kan organisere sin pensjonsordning på følgende to måter: Egeneid pensjonsinnretning Ved å inngå avtale med et livsforsikringsaksjeselskap En egeneid pensjonsinnretning kan organiseres slik: Egen kommunal pensjonskasse. 20 kommuner og 2 fylkeskommuner har egen kommunal pensjonskasse. Interkommunal pensjonskasse. Det er foreløpig ingen kommuner som har valgt å opprette en interkommunal pensjonskasse. Egeneid livsforsikringsaksjeselskap. I Oslo har kommuneansatte sin pensjonsordning i Oslo Pensjonsforsikring AS som er et livselskap som er heleid av Oslo kommune. Kundeeid, gjensidig livsforsikringsselskap. KLP er et slikt selskap. Per 1. januar 2014 hadde 393 kommuner og fylkeskommuner sin pensjonsordning i KLP. I tillegg har de fleste kommuner et kundeforhold til KLP gjennom den lovfestede sykepleierordningen. Utenom KLP og Oslo Pensjonsforsikring AS (OPF) er det to livsforsikringsselskaper, DNB Livsforsikring (tidligere Vital) og Storebrand Livsforsikring, som har kunder som har offentlig tjenestepensjon. Storebrand Livsforsikring besluttet høsten 2012 at de vil gå ut av markedet for offentlig tjenestepensjon, mens DnB Livsforsikring besluttet våren 2013 det samme. Det antas at avviklingen vil skje over to til tre år. 25 av 26 av helseforetakene og de 4 regionale helseforetakene har en eller flere pensjonsavtaler med KLP. De fleste av helseforetakene har alle ansatte innmeldt i KLP. I tillegg har om lag bedrifter pensjonsordningen sin i KLP. I offentlig sektor finnes det både ufonderte og fonderte tjenestepensjonsordninger. 1 Gjelder ikke Apotekordningen som er fondert.

13 NÅR PENSJONSLEVERANDØR SKAL VURDERES, MAI Markedsandelen for offentlig tjenestepensjon ved inngangen til 2014 KLP Oslo Pensjonsforsikring Kommunale kasser Storebrand Livsforsikring DNB Livsforsikring 11 % 1 % 14 % 8 % 66 % 2.2 Pensjon er sparing Pensjon er i hovedsak langsiktig sparing til dekning av opptjente rettigheter. Den leverandør som får høyest avkastning på de oppsparte pensjonsmidlene, og har de laveste kostnadene over tid, vil levere det rimeligste pensjonsproduktet. Samtidig vil graden av egenrisiko og valgmuligheter avvike i de alternative løsningene. Derfor vil valg av pensjonsleverandør være en langsiktig strategisk beslutning som skiller seg vesentlig fra innkjøp av andre forsikringsprodukter. Markedsandeler målt i premiereserve per En viktig forskjell på de to hovedmåtene å organisere pensjonsordningen på, er at i en egeneid pensjonsinnretning er kunden ansvarlig for at innretningen har tilstrekkelig egenkapital. Dette innebærer at kunden selv må stille med egenkapital for innretningens forpliktelser ved oppstart og at den senere må bidra med egenkapitaltilskudd til opprettholdelse/økning av egenkapitalen for å oppfylle lovpålagte kapitalkrav. Tariffavtaler bestemmer pensjonsytelsene i offentlig tjenestepensjon. Arbeidsgiverne er forpliktet til å sikre sine ansatte riktig pensjon. Dette gjelder uansett hvilken pensjonsleverandør arbeidsgiver velger. Dermed blir utgiftene i pensjonsordningen bestemt av tariffavtalte ytelser og pensjoneringsmønsteret. Stilisert bilde av utviklingen i fond for en enkeltperson: KLP er et kundeeid selskap der kundene selv stiller med egenkapital. Det innebærer at kundene også er selskapets eiere. Et egenkapitalinnskudd i KLP eller i en pensjonskasse er investering som gir avkastning. Avkastningen på egenkapitalinnskuddet føres til kundens premiefond i pensjonsordningen, og kunden kan benytte midler på premiefond til å dekke deler av pensjonspremien Yrkesaktiv Pensjonist I et livselskap organisert som et aksjeselskap kan man være kunde uten å være eier. Kundene stiller følgelig ikke med egenkapital selv, men må til gjengjeld betale en godtgjørelse til aksjonærene for at de stiller med den egenkapitalen myndighetene krever skal stå bak forpliktelsene. Godtgjørelsen livaksjeselskapet/eierne krever for å stille med egenkapital, betaler kundene i form av høyere rentegarantipremie og fortjenestemarginer på andre premier. Egenkapitalinnskudd i KLP har i det alt vesentlige blitt finansiert av overskuddet i selskapet. I likhet med situasjonen i de kommunale pensjonskassene, skjer dette ved at et overskudd tilføres kundens premiefond. Deretter innbetaler kunden/eieren et egenkapitalinnskudd som er lavere enn overskuddet kunden har mottatt på premiefondet. Midler overført til premiefond sparer kunden for premieinnbetaling på tilsvarende beløp pluss arbeidsgiveravgift som påløper på all premieinnbetaling. Toneangivende tariffområder stiller krav til systemet for finansiering av tjenestepensjonen. Finansieringssystemet skal blant annet være kjønnsnøytralt og ikke virke utstøtende på eldre arbeidstagere. Det skal med andre ord ikke være pensjonsmessig dyrere å ansette en eldre kvinne enn en ung mann. Videre skal arbeidstakernes rettigheter være forsikringsmessig dekket. En pensjonsordning er langsiktig sparing til dekning av tariffbestemte ytelser. Arbeidsgiverne må spare opp en «sparekonto» til de ansattes fremtidige pensjonsutbetalinger i form av et pensjonsfond (premiereserve). For den enkelte yrkesaktive spares det til pensjon så lenge han eller hun er med i pensjonsordningen. Denne «sparekontoen» tappes deretter gradvis, som vist i figur ovenfor, gjennom årlige pensjonsutbetalinger etter at ved-

14 14 NÅR PENSJONSLEVERANDØR SKAL VURDERES, MAI 2014 kommende er blitt pensjonist. Spares det for lite i forhold til forpliktelsene i en fase, må det tas igjen senere. Dersom det spares for mye, vil det komme kunden til gode senere. Det er uansett arbeidsgiver som i all hovedsak bærer forpliktelsen for de ansattes pensjonsytelser. Den faktiske kostnadsutviklingen i pensjonsordningen vil i hovedsak være bestemt av de tariffavtalte pensjonsytelsene og pensjoneringsmønsteret. Pensjonskassene, KLP og de øvrige livselskapene kan vurdere utviklingen i forpliktelsene og det tilhørende sparebehovet noe forskjellig. Det kan føre til ulik periodisering av kostnadene i pensjonsordningen, som ikke har betydning for de faktiske, totale kostnadene sett over tid. Pensjonspremie og pensjonskostnader Premien innbetales årlig og er uttrykk for den likviditet kundene belastes. Premien kan variere fra år til år. De største svingningene er knyttet til reguleringspremien. Reguleringspremien skal dekke økte forsikringstekniske avsetninger som gjenspeiler økningen i pensjonsrettighetene av lønnsøkninger til aktive og regulering av pensjonsrettighetene til fratrådte arbeidstakere og pensjonister. Pensjonskostnadene er ikke lik pensjonspremiene, men defineres ut fra kriterier iht. regnskapsregler. Ved beregning av pensjonskostnadene legges det inn gitte, langsiktige og stabile forutsetninger. For kommuner og fylkeskommuner settes disse forutsetningene hver høst av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Som eksempel legges det inn hva man tror gjennomsnittlig årlig lønnstillegg i sektoren vil bli og ikke det faktiske lønnstillegg som gis det enkelte år. Formålet er at pensjonskostnaden skal gi et jevnere nivå over tid. Det finnes en egen forskrift som regulerer dette for kommuner og fylkeskommuner. De eneste som er unntatt fra denne forskriften er kirkelige fellesråd som følger en egen forskrift. Helseforetak følger norsk regnskapsstandard. Andre typer virksomhet følger norsk eller internasjonal regnskapsstandard. For de foretak som i Regnskapslovens forstand er definert som små foretak, er det tillatt å føre innbetaling som pensjonskostnad. Kommuner og fylkeskommuner må forholde seg til premieavviket, som er differansen mellom den innbetalingen som gjøres og den beregnede pensjonskostnad. Er innbetalingen høyere enn pensjonskostnad, skal premieavviket inntektsføres. Om innbetalingen er lavere, skal premieavviket utgiftsføres. Nettoeffekten i begge tilfellene blir at pensjonskostnaden regnskapsføres istedenfor innbetalingen. Premieavviket utgiftsføres eller inntektsføres enten i sin helhet påfølgende år, eller fordeles over de påfølgende 10 år (tidligere 15 år). Beregning av regnskapsmessig pensjonskostnad i kommunesektoren er regulert i forskrift med forholdstall gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og er således uavhengig av pensjonsleverandør. Dette betyr at bytte av pensjonsleverandør ikke medfører endrede pensjonskostnader det påfølgende året. Det er derfor ikke mulig å frigjøre midler på neste års budsjett ved å bytte pensjonsleverandør. Over tid vil imidlertid de kommunene som har den pensjonsleverandør som har høyest avkastning, lavest fortjenesteelementer og administrasjonskostnader få de laveste regnskapsmessige pensjonskostnader. 2.3 Forsikringsvirksomhetsloven Gjeldende regelverk Forsikringsvirksomhetslovens formål er blant annet å skape forutsigbarhet og gjennomsiktighet i prisingen og etablere et klart skille mellom kundenes og selskapets midler. I tillegg er det regler om hvordan overskuddet skal fordeles. Dette innebærer følgende: Administrasjonskostnader Kunden betaler en administrasjonspremie som skal dekke administrasjonskostnadene. Et positivt administrasjonsresultat, som er differansen mellom administrasjonsinntektene og faktiske administrasjonsutgifter, tildeles eier. Et administrasjonsunderskudd må i sin helhet dekkes av eier. Risikopremie Kunden betaler en risikopremie på forhånd for å dekke årlige forsikringsutbetalinger i tilfelle død og/eller uførhet. Et positivt risikoresultat skal godskrives kunden. Inntil halvparten av årets risikooverskudd kan imidlertid føres til et risikoutjevningsfond. Et positivt risikoresultat oppnås når risikopremien er satt høyere enn det som viser seg nødvendig for avsetninger til de faktiske uføretilfellene og den faktiske dødelighet det aktuelle året. Et negativt risikoresultat må dekkes av selskapets egenkapital med mindre det er midler til å dekke det i risikoutjevningsfondet.

15 NÅR PENSJONSLEVERANDØR SKAL VURDERES, MAI Kapitalforvaltningen Det skilles klart mellom selskapsporteføljer og kollektivporteføljer (kundeporteføljer). Avhengig av buffersituasjon kan kundene velge mellom ulike kollektivporteføljer med ulik risikoprofil Kunder som ønsker en annen forvaltning enn det som tilbys i kollektivporteføljen, kan velge investeringsvalg Leverandørene har ikke anledning til å ta en del av avkastningen på kundemidlene Kunden må på forhånd betale en pris (rentegarantipremie) for den minimumsrenten leverandøren garanterer å tilføre kundens premiereserve. Det er også anledning til å legge inn fortjenestemarginer på de ulike premieelementene All avkastning på kollektivporteføljen tilføres kunden, enten med endelig virkning til kundens premiefond (kan benyttes til å betale pensjonspremie) eller betinget til tilleggsavsetninger Konsekvenser av økt levealder Økt forventet levealder setter krav til livselskapene og pensjonskassene til høyere forsikringstekniske avsetninger for å ha tilstrekkelige midler til å dekke fremtidige forpliktelser. Finanstilsynets fastsatte i mars 2013 et nytt dødelighetsgrunnlag for kollektive pensjonsforsikringer i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser som skal innføres med virkning fra Det nye dødelighetsgrunnlaget vil øke avsetningsbehovet betydelig, og Finanstilsynet har gitt pensjonsinnretningene samtykke til opptrappingsplaner med en varighet på inntil syv år fra og med Finanstilsynet har samtidig stilt vilkår om at selskapskapitalen skal dekke minimum 20 prosent av det samlede oppreserveringsbehovet Soliditetsregelverk Det nye europeiske soliditetsregelverket for forsikringsselskaper, Solvens II, skal etter planen tre i kraft fra 1. januar Målet med soliditetsregelverket er å sikre at et forsikringsselskap til enhver tid har finansielle ressurser som er tilstrekkelige, både med hensyn på størrelse og kvalitet, slik at det er liten risiko for at selskapet ikke skal kunne møte sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Soliditetsreglene innebærer at selskapene skal ha en buffer for å stå imot den risiko for tap som de påtar seg gjennom sin virksomhet. Solvens II har videre som målsetting å legge til rette for god og helhetlig risikostyring i forsikringsselskapene. 2.4 Premieelementer Den samlede premien skal dekke både forsikringsbare og ikke-forsikringsbare ytelser. Forsikringsbare ytelser er pensjonsytelser det kan forhåndsberegnes premie for i motsetning til ikke-forsikringsbare ytelser som dekkes av engangspremier når forsikringstilfellet oppstår. (Reguleringspremie og engangspremie ved uttak av pensjon etter 85-årsregelen er eksempler på ikke-forsikringsbare ytelser). Premien kan splittes i følgende elementer: Ordinær forsikringspremie Rentegarantipremie Administrasjonstillegg Administrasjonsreservepremie Engangspremie ved pensjonstilfeller (tidligpensjon og bruttogarantien) Reguleringspremie til finansiering av lønns- og G-regulering I den ordinære forsikringspremien kan pensjonsleverandøren legge inn et eget fortjenesteelement for risiko. I tillegg kan pensjonsleverandøren legge inn fortjeneste på administrasjonselementene og rentegarantipremien. Ordinær forsikringspremie Den ordinære forsikringspremien består av en sparedel og en risikodel (uførhet, dødelighet mv.), og skal dekke årets opptjening og risiko. Premien skal i henhold til tariffavtalen utjevnes i risikofellesskapet. Alle selskaper har likt utjevningsansvar for dødelighet, uførhet, ekteskapshyppighet og antall barn. Dermed skal risikodelen av forsikringspremien bli relativt lik over tid i alle selskaper. Den ordinære forhåndsberegnede premien er et anslag på hvor mye arbeidsgiver må spare for å møte sine fremtidige pensjonsforpliktelser for de ansatte. Dersom det spares for lite, er det kunden som til slutt må dekke opp for manglende sparing. Ulike beregningsforutsetninger og metoder, vil bety ulik periodisering av premieinnbetalingene. Det vil si at kunden over tid betaler nøyaktig det samme, men til ulike tidspunkt, slik at en øyeblikkssammenligning av premie ikke sier noe om reelle forskjeller mellom leverandørene. Er premieanslaget satt for lavt, må kunden betale mer i etterkant. Ulike beregningsforutsetninger vil ikke bety reelle kostnadsforskjeller. Dette vil først og fremst gi ulik periodisering av innbetalingene, og i utgangspunktet ikke bety reelle besparelser for kunden.

16 16 NÅR PENSJONSLEVERANDØR SKAL VURDERES, MAI 2014 Rentegarantipremien Rentegarantipremien er premie for den risikoen forsikringsselskapene har for å garantere en viss avtalt minimumsavkastning. Denne premien vil være avhengig av hvor høy den garanterte renten er, og av nivået på finansiell buffer og risiko, samt fortjenesteelement. Rentegarantipremien skal følge den beregningstariffen pensjonsleverandøren har meldt til Finanstilsynet og være lik for kunder med samme risiko og buffer. Reguleringspremien skal i utgangspunktet bli lik uavhengig av pensjonsleverandør. Manglende ajourføring av lønnsdata kan være en forklaring til avvik i reguleringspremien mellom de ulike pensjonsleverandørene. Administrasjonstillegg Administrasjonstillegget er betaling for de administrative tjenester som pensjonsleverandøren yter. Administrasjonstillegget kan splittes i forsikringsrelaterte og finansrelaterte kostnader. Administrasjonsreservepremie Administrasjonsreservepremien er midler som skal benyttes til administrasjon av utbetaling av pensjon i fremtiden. Engangspremie ved pensjonstilfeller («ikke-forsikringsbare» ytelser) Premien til bruttogaranti er knyttet til at offentlig tjenestepensjon er en såkalt bruttoordning. Det innebærer en garanti for at pensjon fra folketrygden og utbetaling fra en offentlig tjenestepensjonsordning ved full pensjonsopptjening skal gi en samlet utbetaling på minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Manglende opptjening i folketrygden kompenseres dermed av tjenestepensjonsordningen. Premien for tidligpensjon skal dekke kostnader for AFP år og alderspensjon etter 85-årsregelen dvs. pensjonering før pensjonsalder i forsikringsdekningen. Engangspremier ved pensjonstilfellets inntreden skal i henhold til tariffavtalen utjevnes. Det åpnes imidlertid for selvrisiko av AFP før 65 år. Reguleringspremien Reguleringspremien skal dekke behovet for økte forsikringstekniske avsetninger (premiereserve) som følge av oppregulering av pensjonsrettigheter etter lønns- og trygdeoppgjørene. Hovedtariffavtalen pålegger arbeidsgiverne en plikt til å regulere pensjonsrettighetene i takt med lønnsvekst og endring av grunnbeløpet i folketrygden (G-regulering). Reguleringspremien består således av: Oppregulering av yrkesaktives opptjente pensjonsrettigheter i tråd med lønnsutvikling Regulering av pensjoner og regulering av oppsatte rettigheter.

17 NÅR PENSJONSLEVERANDØR SKAL VURDERES, MAI

18 18 NÅR PENSJONSLEVERANDØR SKAL VURDERES, MAI Sentrale kriterier ved vurdering av pensjonsleverandør Ved valg av pensjonsleverandør finnes det en rekke kriterier som bør vurderes. Dette avsnittet omtaler de mest sentrale kriteriene. Viktige kriterier er forventninger om fremtidig avkastning og ulike kostnadselementer. Andre sentrale elementer er kompetanse og service, samfunnsansvar, risikofellesskap og kundens mulighet til påvirkning. 3.1 Relevant for fremtidig avkastning Ved sammenligning av pensjonsleverandører er det naturlig å se på hvilke faktorer som kan påvirke den fremtidige avkastningen på kundemidlene. Historisk avkastning kan være et av momentene som vektlegges, men historikk gir ingen garanti for hvordan avkastningen vil utvikle seg fremover. Følgende kriterier kan gi en god indikasjon på fremtidig avkastning: Soliditet Aktivafordeling (Porteføljesammensetning) Historisk avkastning Soliditet For å mene noe om hvilken avkastning selskapene vil kunne oppnå i fremtiden, må selskapets evne til å ta risiko vurderes. Selskapets finansielle bufferkapital, soliditetskapital, kapitaldekning, andre reserver samt gjennomsnittlig grunnlagsrente i kundeporteføljene kan si noe om dette. Kursreguleringsfondet består av ikke realiserte gevinster på aksjer og omløpsobligasjoner (obligasjoner som regnskapsføres til markedsverdi). Tilleggsavsetninger bygges gjennom å holde tilbake deler av avkastningen på kundemidlene (premiereserven). Kursreserver og tilleggsavsetninger er finansiell bufferkapital selskapet kan trekke på for å dekke den garanterte rente i år med sviktende avkastning før egenkapitalen må belastes. Også merverdier i obligasjonene som Holdes-til-forfall (HTF) kan i gitte situasjoner omgjøres til finansinntekt og kan dermed inngå i den finansielle bufferkapitalen. Selskapene står relativt fritt til å benytte kursreserver. Innenfor det enkelte år kan selskapet benytte tilleggsavsetninger inntil ett års garantert rente. Størrelsen på den finansielle bufferkapitalen vil sammen med aktivafordelingen være avgjørende for hvor mye risiko egenkapitalen bærer ved forvaltningen av kundemidlene. Bufferkapitalen sier noe om selskapets mulighet til å ta risiko. Redusert bufferkapital svekker selskapenes finansielle handlefrihet. Den samlede kapital, soliditetskapital, som beskytter de opparbeidede pensjonsrettighetene (premiereserven) utgjør mer enn bare de finansielle buffere. I statistikken fra FNO er soliditetskapitalen definert som egenkapital, ansvarlig lån, kursreguleringsfond, tilleggsavsetninger, kundenes resultat og over-/underverdier på «investeringer på amortisert kost» som i hovedsak utgjøres av over-/underverdier på Hold-Til-Forfall-obligasjoner. Kapitaldekningen viser ansvarlig kapital målt mot risikovektet balanse Aktivafordeling (Porteføljesammensetning) En pensjonsleverandør plasserer midlene sine i aksjer, obligasjoner, sertifikater, eiendom og utlån m.m. For kunden er det sentralt å vurdere porteføljens avkastnings- og risikoprofil. Plassering i aksjer ventes normalt å gi en høyere avkastning enn andre plasseringsformer over tid. På den annen side svinger avkastningen på aksjer mer. Investeringer i aksjer stiller derfor større krav til selskapenes soliditet og bufferkapital. Plasseringene i obligasjoner skilles mellom obligasjoner som holdes til forfall og omløpsobligasjoner. Obligasjoner som holdes til forfall (HTF) virker stabiliserende på avkastningen fordi endring i obligasjonens markedsverdi ved renteendring holdes utenfor og kun obligasjonens rente på kjøpstidspunktet tilføres avkastningen. Kjøper man HTF-obligasjoner når rentenivået er høyt, vil man nyte godt av en god avkastning tilsvarende obligasjonens rente til forfall. For omløpsobligasjoner vil selve obligasjonen få en høyere verdi når renten faller. Deretter vil det nye lave rentenivået utgjøre avkastningen for disse obligasjonene. Styringsrenten til Norges Bank var 5,75 prosent i Deretter ble styringsrenten satt ned til 1,25 prosent per juni Senere ble styringsrenten satt noe opp og var i mai ,25 prosent. I desember 2011 og mars 2012 ble styringsrenten satt ned og har siden mars 2012 vært 1,5 prosent. Norges Banks prognoser tilsier at styringsrenten gradvis vil heves mot 2,50 prosent i Et langvarig lavt rentenivå vil bidra til langsiktig lavere avkastning på pensjonsmidlene da pensjonsleverandørene har store deler av sin portefølje i rentepapirer Historisk avkastning Avkastningen til pensjonsleverandørene svinger i takt med utviklingen i finansmarkedene. Ett års avkastning sier langt fra nok til å kunne vurdere selskapenes forvaltning opp mot hverandre. Det er nødvendig å se avkastningen over en lengre periode for å vurdere selskapenes evne til å forvalte pensjonsmidlene. Historikken gir imidlertid ingen garanti for framtidige resultater.

19 NÅR PENSJONSLEVERANDØR SKAL VURDERES, MAI Premieelementer Mesteparten av premien er sparing. Det er derfor lite hensiktsmessig å sammenligne de deler av premien som er knyttet til sparingen. Det er mer relevant å sammenligne den delen av premien som viser hva pensjonsleverandør tar seg betalt for å forvalte pensjonsordningen for kunden. Dette vil i første rekke gjelde: Rentegarantipremien Fortjenesteelementer Administrasjonspremien Selskapene skal ifølge forsikringsvirksomhetsloven forhåndsprise og spesifisere de ulike priselementene Rentegarantipremien og fortjenesteelementer Rentegarantipremien og fortjenesteelementer i premien er i sum det som selskapenes eiere tar seg betalt fra kundene. Eierkapitalen garanterer for oppfyllelse av den rentegarantien kundene får i form av en viss avtalt minimumsavkastning på kundens forsikringsfond. For at eierne skal gi denne garantien og sikres et utbytte, må altså kundene betale rentegarantipremie, samt at det er anledning til å legge på ekstra påslag i øvrige premier definert som fortjenesteelementer. Siden den nye forsikringsvirksomhetslovgivningen kun har vært gjeldende siden 2008, kan det også være interessant å se på historiske egenkapitalkostnader som sier noe om hvor mye eierne tradisjonelt har tatt i godtgjørelse for å stille egenkapital til disposisjon Administrasjonspremie og administrasjonskostnader Kunden betaler administrasjonspremie som skal dekke administrasjonskostnadene. Enkelte pensjonsleverandører tar seg også betalt for enkelte tilleggsytelser utover administrasjonspremien. Dessuten trekkes det midler fra kundens administrasjonsreserve til dekning av administrasjon av løpende pensjonsutbetaling. Administrasjonsresultatet, som er differansen mellom pensjonsleverandørens administrasjonsinntekter og de faktiske administrasjonskostnadene, kan både være negativt og positivt. Over tid er det rimelig å legge til grunn at de samlede administrasjonsinnbetalinger fra kundene settes slik at de dekker pensjonsleverandørens faktiske administrasjonskostnader. Av den grunn vil de faktiske administrasjonskostnadene gi et relativt godt bilde av hva kundene betaler for å dekke pensjonsleverandørenes administrative tjenester Rammebetingelser for fastsettelse av premier For at pensjonsleverandørene skal kunne konkurrere på like vilkår er det nødvendig med et klart og tydelig regelverk. Samtidig er det viktig at praktiseringen av pensjonsbestemmelsene følges opp av alle pensjonsleverandørene. Det gjelder blant annet premiefastsettelsen og den forsikringsmessige dekningen av pensjonsordningen. Det er Finanstilsynet, Finansdepartementet og dels Pensjonskontoret som skal påse at lover, forskrifter og tariffavtalte bestemmelser følges opp Fremtidig oppreservering for økt levealder Finanstilsynet har i brev av 8. mars 2013 besluttet at livsforsikringsselskap og pensjonskasser må settes av mer penger til fremtidig pensjonsutbetaling (øke premiereserven). Bakgrunnen er at folk forventes å leve lenger og da vil alderspensjonene utbetales i flere år. Med bakgrunn i økt forventet levealder vil det nye beregningsgrunnlaget (K2013) øke avsetningsbehovet betydelig. Finanstilsynet legger til grunn en opptrappingsperiode på inntil syv år fra Hvor mye et livsforsikringsselskap eller en pensjonskasse vil avsette hvert enkelt år i denne perioden vil variere. 3.3 Egenkapitalavkastning i egeneide pensjonsinnretninger I en egeneid pensjonsinnretning er kunden selv eier og stiller dermed med egenkapital. Et egenkapitalinnskudd i egeneid pensjonsinnretning er sparing som gir kundene en avkastning på egenkapitalen. I et livselskap kan man være kunde uten å være eier. Kundene stiller følgelig ikke med egenkapital selv og får dermed ingen avkastning av egenkapitalen. Til gjengjeld må kundene betale en godtgjørelse til de eksterne aksjonærene gjennom høyere rentegarantipremie og fortjenesteelementer for at de stiller med den nødvendige egenkapitalen som myndighetene krever skal stå bak forpliktelsene. Egenkapitalinnskudd skal bidra til å sikre at medlemmene får sine pensjonsrettigheter. I praksis er egenkapitalen skjermet av annen bufferkapital. Det kan derfor være relevant å sammenligne avkastningen på egenkapitalinnskudd med avkastningen i pengemarkedsfond med lav risiko. Videre er det relevant å se hen til den besparelse kommuner og foretak med egeneid pensjonsinnretning har i form av lavere rentegarantipremie og fortjenesteelementer.

20 20 NÅR PENSJONSLEVERANDØR SKAL VURDERES, MAI Service, samfunnsansvar, kompetanse og risikofellesskap Ved valg av pensjonsleverandør er det også relevant å vektlegge følgende kriterier: Kompetanse og service Risikofellesskapet Samfunnsansvar og ansvarlige investeringer Kompetanse og service Som regel er det tillagt pensjonsleverandøren et ansvar for å informere ansatte og pensjonister om deres rettigheter. Videre skal selskapene utbetale pensjon i tråd med regelverket og endringer i de forsikredes status. Pensjonsleverandørene hjelper også kundene med informasjon og rådgivning om forventet utvikling i pensjonsutgiftene. Dersom en pensjonsleverandør har gode løsninger for informasjon og rådgivning vil det kunne redusere kundens ressursbruk og dermed kostnadene for å følge opp de ansattes pensjonsordning. Det er av betydning for kunden hvilken bistand innen HMSrelaterte tjenester og seniorpolitikk som pensjonsleverandøren tilbyr. Dette vil kunne bidra til et friskere arbeidsliv og at de ansatte vil kunne stå lenger i arbeid. På dette området kan kundene selv påvirke egen pensjonsutgift. Ved for eksempel å få færre ansatte over på uførepensjon, vil økonomien i pensjonsordningen bli bedre for kunden. I en uttalelse fra Pensjonskontoret heter det at pensjonsleverandørenes HMS-tjenester og- tilskudd skal være tilgjengelig for alle kunder i fellesskapet innen KS tariffområde på like vilkår, og ikke kun gjelde de kommuner/ fylkeskommuner/bedrifter og virksomheter som er på anbud. Spesifikk tilgang til pensjonsleverandørenes HMS-tjenester og/ eller tilskudd skal ikke gis enkeltkommuner i en anbudssituasjon. Målinger av kundetilfredshet kan være en relevant indikator for kompetanse og service som gis av pensjonsleverandørene. For mindre pensjonskasser er problemstillingen at de kun har sin egen arbeidsstokk å beregne premie ut fra. En kunde med egen, relativt liten pensjonskasse må derfor i større grad ta stilling til forutsigbarhet og stabilitet sett i forhold til svingninger i den demografiske sammensetningen og risiko for uførhet eller et pensjonstilfelle som utløser engangspremier. For eksempel kan et uføretilfelle bli en betydelig belastning for en arbeidsgiver som er med i et lite risikofellesskap. I motsatt tilfelle kan et uføretilfelle mindre, bidra til en gevinst for arbeidsgiver. Isolert sett kan dermed en arbeidsgiver som får redusert uføreandelen gjennom aktivt HMS-arbeid få en større gevinst i et lite risikofellesskap enn i et stort risikofellesskap Samfunnsansvar og ansvarlige investeringer Det er ikke likegyldig hvordan pensjonsleverandørene skaper avkastning på pensjonsmidlene. Kundene er ikke bare opptatt av fremtidig avkastning og kostnader, men at det også utøves tilfredsstillende samfunnsansvar. Ved sammenligning av om selskapene tar samfunnsansvar, kan følgende områder sammenlignes: Samfunnsansvarstrategi og -rapportering Krav til investeringene 3.5 Øvrige forhold Andre forhold som kan ha betydning for kunden, er om kundeforholdet innebærer at kunden får en form for innflytelse over selskapet. Dersom kunden er medeier, vil kunden gjennom sitt eierfellesskap i større grad kunne påvirke at selskapet utvikler seg i en retning som kunden ser seg tjent med. Pensjonsleverandørens evne til å legge til rette for en forutsigbar AFP-utgift over tid (utjevning av AFP for medlemmer mellom år) er også et forhold som bør vurderes ved valg av pensjonsleverandør. Pensjonsleverandørene gjennomfører regelmessig kundetilfredsundersøkelser for de enkelte markedsområdene Risikofellesskapet For å vurdere risikofelleskapet er det den «store talls lov» som gjelder. Det vil si at jo større risikofellesskapet blir, jo nærmere vil det komme et gjennomsnitt for det segmentet en henvender seg mot. Risikofellesskapene bør ikke være et kriterium ved valg av leverandør, annet enn ved vektlegging av risikofellesskapets størrelse målt mot stabilitet og forutsigbarhet.

Når pensjonsleverandører. skal sammenlignes. - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er sparing - pensjonsreformen

Når pensjonsleverandører. skal sammenlignes. - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er sparing - pensjonsreformen Når pensjonsleverandører skal sammenlignes - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er sparing - pensjonsreformen Mai, 2013 Innhold 1. Oppsummering av leverandørsammenligningen 8 2. Bakgrunn

Detaljer

KLP målt mot andre pensjonstilbydere

KLP målt mot andre pensjonstilbydere KLP målt mot andre pensjonstilbydere, mai 2012 1 KLP målt mot andre pensjonstilbydere - sentrale kriterier - aktuelle nøkkeltall - pensjon er sparing - pensjonsreformen Mai, 2012 KLP målt mot andre pensjonstilbydere,

Detaljer

KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2009. - med informasjon om pensjonsreformen

KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2009. - med informasjon om pensjonsreformen KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2009 - med informasjon om pensjonsreformen Innhold 1 Organisering av pensjonsordning 6 2. Pensjon er sparing 7 3. Forsikringsvirksomhetsloven 8 4. Premien 10 5. 5.1

Detaljer

KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2008. - med informasjon om pensjonsreformen

KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2008. - med informasjon om pensjonsreformen KLP målt mot andre pensjonstilbydere 2008 - med informasjon om pensjonsreformen Innhold 1. Endringer i forsikringsvirksomhetsloven 6 2. Organisering av pensjonsordning 7 3. Pensjon er sparing 8 4. Premien

Detaljer

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom

Levanger kommune sin pensjonsordning. Jøran Østom Levanger kommune sin pensjonsordning Jøran Østom Agenda KLP - selskapet dere eier Finansiering av pensjon Hvordan kan KLP påvirke verdiskapingen? Hvordan kan kommunen påvirke premien? Tall på Levanger

Detaljer

Forutsetninger for tilbudet

Forutsetninger for tilbudet Forutsetninger for tilbudet Tilbudet fra Storebrand er basert på Hovedtariffavtalen for kommunal sektor med tilhørende standardvedtekter og kap. 8b i forsikringsvirksomhetsloven. Premien er utjevnet på

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Oslo Pensjonsforsikring RAPPORT ETTER 2. KVARTAL 2010 Hovedpunkter Selskapsresultat på 197 millioner kroner hittil i år, mot 132 millioner kroner i samme periode i fjor. Resultatet i andre kvartal var

Detaljer

Årsoppgave Kontoutskrift 2011

Årsoppgave Kontoutskrift 2011 Ørland Kommune 713 BREKSTAD Att. økonomi Årsoppgave Kontoutskrift 211 Oslo 29.5.212 Kontoutskrifter og årsoppgaver for 211 Vedlagt følger individuelle kontoutskrifter for hver av pensjonsordningene dere

Detaljer

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet.

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet. Byrådssak /15 Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2014 GOMI ESARK-0870-201200048-154 Hva saken gjelder: Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale

Detaljer

Oslo Pensjonsforsikring

Oslo Pensjonsforsikring Pressemelding 9,0 prosent avkastning for kundene i i 2009 (OPF) hadde et selskapsresultat på 371 millioner kroner i 2009. Resultatet i fjerde kvartal var 99 millioner kroner. Verdijustert avkastning var

Detaljer

Informasjon om kontoføringen for fripoliser for Forklaringer til innholdet i kontoutskriften

Informasjon om kontoføringen for fripoliser for Forklaringer til innholdet i kontoutskriften Informasjon om kontoføringen for fripoliser for 2015 Forklaringer til innholdet i kontoutskriften 2 1 Innholdsfortegnelse 2 Innledning... 3 3 Årlige pensjonsbeløp... 4 3.1 Sikrede årlige pensjonsbeløp...

Detaljer

KLP krever ved tiltredelse fullt oppreserverte premiereserver (K2013 tariffgrunnlag for langt liv).

KLP krever ved tiltredelse fullt oppreserverte premiereserver (K2013 tariffgrunnlag for langt liv). Innledning Vårt tilbud baserer seg utelukkende på opplysninger om premiereserve og pensjonsgrunnlag oppgitt av DNB per 01.08.2014. Det er med andre ord ikke foretatt separate reserveberegninger for å avdekke

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013 Oslo, 23. april 2013 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat 1. kvartal 2013 - hovedpunkter Selskapsresultat på 138 millioner

Detaljer

Pensjonskasse eller KLP. «Nye Fjell kommune»

Pensjonskasse eller KLP. «Nye Fjell kommune» Pensjonskasse eller KLP «Nye Fjell kommune» Agenda FKP sammenlignet med KLP Sikre medlemmenes verdier Effekter på premie og pensjonskostnader Sammenligning av kommunene FKP konkurransedyktig leverandør

Detaljer

Pensjonskostnader og premier på kort og mellomlang sikt

Pensjonskostnader og premier på kort og mellomlang sikt Pensjonskostnader og premier på kort og mellomlang sikt TBU-seminar Oslo, 10. desember 2015 Åmund T. Lunde, adm. direktør i Oslo Pensjonsforsikring AS styreleder i Asker kommunale pensjonskasse Hva betyr

Detaljer

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet.

Pensjonskassens virksomhet er utenfor det rammeområde som bystyret har delegert til byrådet. Byrådssak 167/16 Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2015 GOMI ESARK-0870-201601215-6 Hva saken gjelder: Bergen kommune kan velge mellom å ha egen pensjonskasse eller å inngå avtale

Detaljer

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret.

Dato: 5.mai 2011. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I følge BKPs selskapsvedtekter skal årsregnskap og årsberetning legges fram for bystyret. Dato: 5.mai 2011 Byrådssak 128/11 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2010 GOMI SARK-0870-200900099-110 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger

Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Actuarial and economic analysis Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Frokostseminar i regi av Pensjonskontoret 17.11.2011

Detaljer

OSEN KOUNF -4/ - I JUNI2016. Osen Kom mune 7740 STEINSDALEN. Att. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. Klp

OSEN KOUNF -4/ - I JUNI2016. Osen Kom mune 7740 STEINSDALEN. Att. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. Klp 6/l- 48 Z8 E PE Osen Kom mune -4/ OSEN KOUNF - I JUNI216 774 STEINSDALEN Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 215 Klp Kommunal Landspensjonskasse Oslo 27.5.216 Kontoutskrifter for 215 Kontoutskriftene er

Detaljer

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter andre kvartal 2014 Regnskapspresentasjon Regnskapspresentasjonen er omarbeidet fra første kvartal 2014 som en følge av overtakelse av Oslo Forsikring AS og

Detaljer

0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskríft 201 '3. 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll.

0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskríft 201 '3. 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll. 0/35% Fosen DMS IKS Postboks 401 7129 BREKSTAD Att. økonomiansvarlig Kontoutskríft 201 '3 3179EH ízh ílä L/L'l69C'l-9l lz'v3'3 U'XT19Ll.J9 \ 90S6V0LZ Kommunal lsindfept-risjoriskasse t.. i».1 v Oslo2752016

Detaljer

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. halvår 2015 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. halvår

Detaljer

Kontoutskrift 2016 U2 JUN RISSA Saksnr-1,2 l [q O -l. RISSA Russ-x KOMMUNE. lllllllllllllllllllllllllllliiiiiiiiiiil 04 MOTTATT

Kontoutskrift 2016 U2 JUN RISSA Saksnr-1,2 l [q O -l. RISSA Russ-x KOMMUNE. lllllllllllllllllllllllllllliiiiiiiiiiil 04 MOTTATT lllllllllllllllllllllllllllliiiiiiiiiiil 4 MTTATT U2 JUN 217 RISSA KMMUNE @ Russ-x KMMUNE KulturCompagniet Rissa KF. Rådhusvein 13 9 JUN 217 71 RISSA Saksnr-1,2 l [q -l Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011. Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011. Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2011 Oslo, 12. mai 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Hovedpunkter fra resultatet etter første kvartal 2011 Høyt selskapsresultat

Detaljer

Eidsvoll kommune 16. januar v/konsernsjef Sverre Thornes

Eidsvoll kommune 16. januar v/konsernsjef Sverre Thornes Eidsvoll kommune 16. januar 2019 v/konsernsjef Sverre Thornes KLP Vi har vært en del av kommune-norge siden 1949 KLP ble etablert i 1949 for å levere gode pensjonsordninger. KLP er Norges største og ledende

Detaljer

Budsjettmøte Vikna kommune

Budsjettmøte Vikna kommune Budsjettmøte 07.10.2015 Vikna kommune Agenda Pensjon er sparing Budsjett 2016 Hvordan kan dere påvirke premien? Avkastning og soliditet Aktiviteter i 2016 og HMS Eventuelt Pensjon er sparing Sparing til

Detaljer

Pensjonskostnader og forvaltning av pensjonsmidler

Pensjonskostnader og forvaltning av pensjonsmidler Pensjonskostnader og forvaltning av pensjonsmidler Seminar om kommunesektoren og finansmarkedene Oslo, 14. desember 2011 Åmund T. Lunde, direktør Oslo Pensjonsforsikring AS Befolkningsvekst Kollektivtransport

Detaljer

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene

Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger

Detaljer

Informasjon om kontoføringen for fripoliser for Forklaringer til innholdet i kontoutskriften

Informasjon om kontoføringen for fripoliser for Forklaringer til innholdet i kontoutskriften Informasjon om kontoføringen for fripoliser for 2016 Forklaringer til innholdet i kontoutskriften 1 Innhold 2 Innledning... 3 2.1 Har du byttet fripolisen din til en fripolise med investeringsvalg?...

Detaljer

Noen klikk sikrer pensjonen din

Noen klikk sikrer pensjonen din av: Øyvind Røst flytt! Har du en fripolise, bør du flytte den til et annet forsikringsselskap. Det sikrer den opptjente pensjonen din, og du kan øke avkastningen på fripolisen og dermed pensjonen din.

Detaljer

Garanterte pensjonsprodukter, presentasjon av arbeidsgruppens rapport. Pensjonsforum, 28. september 2018 Runa Kristiane Sæther, Finanstilsynet

Garanterte pensjonsprodukter, presentasjon av arbeidsgruppens rapport. Pensjonsforum, 28. september 2018 Runa Kristiane Sæther, Finanstilsynet Garanterte pensjonsprodukter, presentasjon av arbeidsgruppens rapport Pensjonsforum, 28. september 2018 Runa Kristiane Sæther, Finanstilsynet Innhold 1. Arbeidsgruppens mandat mv. 2. Markedet for garanterte

Detaljer

Kontoutskrift 201 '3

Kontoutskrift 201 '3 17>/> w7 Ørland Kultursenter KF Rådhusgata6 I'I 7 13 BREKSTAD Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 21 '3 -VB 398 Z8 "I8 S/l Z69 '9 L lz'v'3u'x'n9'l_ljemaqosgvolz e ~ Cr «:':xzn:1i::3i 5.n:: 7p::*r;~: ;):

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter fjerde kvartal 2013. Oslo, 12. februar 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter fjerde kvartal 2013. Oslo, 12. februar 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter fjerde kvartal 2013 Oslo, 12. februar 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for 2013 hovedpunkter Godt selskapsresultat: Resultat for 2013

Detaljer

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp

Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer

Detaljer

Premieavviket! en bombe i balansen?

Premieavviket! en bombe i balansen? Premieavviket! en bombe i balansen? Premieavviket skaper nå store overskrifter To forskjellige regelverk Forskjellige regleverk gir forskjellige resultater: Forsikringslovgivningen og Finanstilsynet Beregning

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011. Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2011 Oslo, 2. november 2011 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Hovedpunkter fra resultatet etter tredje kvartal 2011 Selskapsresultat

Detaljer

Forklaring til kontoføringen for fripoliser Forklaringer til innholdet i kontoutskriften

Forklaring til kontoføringen for fripoliser Forklaringer til innholdet i kontoutskriften Forklaring til kontoføringen for fripoliser 2018 Forklaringer til innholdet i kontoutskriften 1 Innhold 2 Innledning... 3 2.1 Har du byttet fripolisen din til en fripolise med investeringsvalg?... 3 2.2

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon i KLP

Offentlig tjenestepensjon i KLP Offentlig tjenestepensjon i KLP Tilleggsavtale om forvaltning av midler i investeringsportefølje AVTALE mellom Bergen kommune forsikringstakernummer 01201 001 (i det følgende kalt Forsikringstaker) organisasjonsnummer

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015. 20. august 2015

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015. 20. august 2015 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS andre kvartal 2015 20. august 2015 Gode resultater og sterk soliditet fører til premiereduksjon for kundene i 2016 Konsernresultat på 368 millioner kroner, mot 140

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS tredje kvartal november 2015

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS tredje kvartal november 2015 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS tredje kvartal 2015 5. november 2015 Godt resultat og sterk soliditet, men svak avkastning i kvartalet etter markedsuro Konsernresultat på 141 millioner kroner,

Detaljer

Styrets beretning RESULTAT PR. 31.03.2014

Styrets beretning RESULTAT PR. 31.03.2014 1. kvartal 2014 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANK-KONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. VI ER I DAG 90 ANSATTE. VÅRT DANSKE MORSELSKAP DANICA PENSION FORVALTER CA. 320 MRD. KRONER PÅ

Detaljer

Presentasjon finansutvalget Eidsvoll kommune

Presentasjon finansutvalget Eidsvoll kommune Presentasjon finansutvalget Eidsvoll kommune Bjarne Refsnes, adm. dir Akershus fylkeskommunale pensjonskasse 16. Januar 2019 Kompetanse og erfaring Siviløkonom med lang erfaring fra offentlig pensjon,

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Avtale med KLP for årene 2016-2020 om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning

Avtale med KLP for årene 2016-2020 om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning Byrådssak 1372 /15 Avtale med KLP for årene 2016-2020 om forvaltning av pensjonsmidler knyttet til felles kommunal pensjonsordning GOMI ESARK-0870-201200048-179 Hva saken gjelder: Ansatte ved åtte av kommunens

Detaljer

Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus

Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus Pensjonsutfordringer v/ KLP - Kathrine Andersen og Hilde Kjus Agenda Pensjonsreformen og hvordan påvirker den fremtidige pensjonspremier Pensjonskostnader og budsjettering KOSTRA - føringer Pensjonsreformen

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2013. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2013 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Pensjonssparing med svært god avkastning

Pensjonssparing med svært god avkastning Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.01.2014 Pensjonssparing med svært god avkastning Salget av pensjonsspareprodukter med investeringsvalg øker kraftig. Hos Nordea Liv økte innskuddene

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2009. Oslo, 3. november 2009

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2009. Oslo, 3. november 2009 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2009 Oslo, 3. november 2009 Hovedpunkter fra resultatet etter tredje kvartal 2009 Gode finansinntekter fra mange forskjellige plasseringer Avkastning

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014. Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon

Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014. Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon Kommuneøkonomi 2014 27. mai 2014 Pensjonsutfordringer - premier, kostnader og fremtidig offentlig tjenestepensjon Morten Gjelstad Næringspolitikk og analyse Pensjonsutfordringer Pensjonspremie og kostnader

Detaljer

Fripoliseproblemet kan det løses?

Fripoliseproblemet kan det løses? Fripoliseproblemet kan det løses? Pensjonsforum 28. september 2018 Thorstein Øverland Pensjonistforbundet Det er forutsatt at fripoliser forvaltes langsiktig Fripoliser har en innebygget forutsetning om

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2018 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2018 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2018 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2012. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2012 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2014

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2014 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2014 Oslo, 12. mai 2014 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Ny konsernstruktur Aksjene i Oslo Forsikring AS ble overtatt fra Oslo kommune

Detaljer

Rapport per 3. kvartal 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 3. kvartal 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før

Detaljer

Drammen kommunale Pensjonskasse

Drammen kommunale Pensjonskasse Drammen kommunale Pensjonskasse Formannskapet 9. juni 2009 v/ styreleder Thorstein Øverland Disposisjon To store utfordringer i 2008 Finanskrisen: Hvordan har vi kommet oss gjennom den hittil? Ny forsikringslov:

Detaljer

Nordea Liv setter nye rekorder

Nordea Liv setter nye rekorder Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 21.10.2015 Nordea Liv setter nye rekorder For Nordea Liv har 2015 så langt vært et meget godt år. Premieinntektene ved utgangen av september utgjorde

Detaljer

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009.

Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse (BKP) for 2009. Dato: 27. april 2010 Byrådssak 242/10 Byrådet Årsrapport for Bergen kommunale pensjonskasse for 2009 GOMI SARK-0870-200900099-58 Hva saken gjelder: Vedlagt følger årsrapport fra Bergen kommunale pensjonskasse

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2013/186-15 Arkiv: 570 SAKSFRAMLEGG Dato: 06.06.2013 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2014

Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2014 Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter tredje kvartal 2014 Regnskapspresentasjon Regnskapspresentasjonen er omarbeidet fra første kvartal 2014 som en følge av overtakelse av Oslo Forsikring AS og

Detaljer

Rapport per 1. halvår 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. halvår 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før

Detaljer

Pensjonssparingen tar av

Pensjonssparingen tar av Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter

Detaljer

Kvartalsrapport 1/2015

Kvartalsrapport 1/2015 Kvartalsrapport 1/2015 RESULTATREGNSKAP BALANSE NOTER Innhold Resultatregnskap 3 Balanse 5 Egenkapitaloppstilling 7 Kontantstrømoppstilling 8 Noter til regnskapet 9 Note 1 Regnskapsprinsipper 9 Note 2

Detaljer

Pensjonsrapport for hovedstadsområdet

Pensjonsrapport for hovedstadsområdet Pensjonsrapport for hovedstadsområdet 21. desember 2017 1 Innhold Om rapporten 3 1. Sammendrag 5 2. Kort om PKH, KLP, SPK og OPF 8 3. Del 1: Sentrale nøkkeltall samlet 9 3.1 Samlet bestand fordelt per

Detaljer

Informasjon om kontoføringen for pensjonsbevis for Forklaringer til innholdet i kontoutskriften

Informasjon om kontoføringen for pensjonsbevis for Forklaringer til innholdet i kontoutskriften Informasjon om kontoføringen for pensjonsbevis for 2015 Forklaringer til innholdet i kontoutskriften 2 1 Innholdsfortegnelse 2 Innledning... 3 3 Pensjonsmidler... 4 3.1 Sparebeholdning... 4 3.2 Andel av

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2017 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal

Detaljer

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon ASVLs Årsmøte Trondheim 30. mai 2013 Roy Halvorsen, Næringspolitikk og analyse,

Detaljer

7130 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. 78 398 -Z8 3l.8 6Il.'V6 99I. 'l73 00U'X n9'l.u9/\49o96i70lz ÅIP

7130 BREKSTAD. økonomiansvarlig. Kontoutskrift 2015. 78 398 -Z8 3l.8 6Il.'V6 99I. 'l73 00U'X n9'l.u9/\49o96i70lz ÅIP I3//57 Ørland Kommune 713 BREKSTAD Att. økonomiansvarlig Kontoutskrift 215 78 398 -Z8 3l.8 6Il.'V6 99I. 'l73 U'X n9'l.u9/\49o96i7lz ÅIP Knmmunal Lerntlsperr-Ijonsknsst- Kontoutskrifter for 215 Oslo 275216

Detaljer

Kvartalsrapport 3/2014

Kvartalsrapport 3/2014 Kvartalsrapport 3/2014 RESULTATREGNSKAP BALANSE NOTER Innhold Resultatregnskap 3 Balanse 5 Egenkapitaloppstilling 7 Kontantstrømoppstilling 8 Noter til regnskapet 9 Note 1 Regnskapsprinsipper 9 Note 2

Detaljer

Molde kommune. Erfaringer med egen pensjonskasse. Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20.

Molde kommune. Erfaringer med egen pensjonskasse. Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20. Molde kommune Erfaringer med egen pensjonskasse Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20. august 2013 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse

Detaljer

Presentasjon pensjonsanalyse

Presentasjon pensjonsanalyse Presentasjon pensjonsanalyse Tromsø kommune 15. mai 2013 Om oss Bjarne Refsnes, seniorkonsulent Gabler Bjarne er utdannet siviløkonom med lang erfaring fra offentlig pensjon, forsikringsrådgivning og konkurranseutsetting.

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2011. Nordea Liv Norge Rapport per 2011 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før skatt på 92

Detaljer

Blir det mer konkurranse om offentlig tjenestepensjon når pensjonsordningen endres? Forsikringsforeningen 25.april 2019

Blir det mer konkurranse om offentlig tjenestepensjon når pensjonsordningen endres? Forsikringsforeningen 25.april 2019 Blir det mer konkurranse om offentlig tjenestepensjon når pensjonsordningen endres? Forsikringsforeningen 25.april 2019 Agenda Kort om KLP Konkurransen frem til 2013 Hva det konkurreres om i offentlig

Detaljer

Rapport per 1. halvår 2018 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. halvår 2018 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 2018 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før

Detaljer

Presentasjon for formannskapet 10. desember 2013 Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Knut M. Ore

Presentasjon for formannskapet 10. desember 2013 Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Knut M. Ore Presentasjon for formannskapet 10. desember 2013 Drammen kommunale Pensjonskasse v/ styreleder Knut M. Ore Disposisjon DKPs forsikringstakere Nøkkeltall Resultatet i 2012 Status pr. 30.09.13 Utfordringer

Detaljer

Presentasjon for formannskapet 9. desember 2014 Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Knut M. Ore

Presentasjon for formannskapet 9. desember 2014 Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Knut M. Ore Presentasjon for formannskapet 9. desember 2014 Drammen kommunale Pensjonskasse v/ styreleder Knut M. Ore Disposisjon DKPs forsikringstakere Nøkkeltall Resultatet i 2013 Status pr. 30.09.14 Utfordringer

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Garanterte pensjonsprodukter. Jan Otto Risebrobakken Pensjonsforum

Garanterte pensjonsprodukter. Jan Otto Risebrobakken Pensjonsforum Garanterte pensjonsprodukter Jan Otto Risebrobakken Pensjonsforum 30.8.2019 Hva er problemet? Nesten 1 million fripoliser 331 mrd kr forvaltes svært kortsiktig med lav aksjeandel Garanterte nominelle ytelser

Detaljer

Kvartalsrapport 2/2015

Kvartalsrapport 2/2015 Kvartalsrapport 2/2015 R E S U LTAT R E G N S K A P BAL ANSE NOTER Innhold Resultatregnskap 3 Balanse 5 Egenkapitaloppstilling 7 Kontantstrømoppstilling 8 Noter til regnskapet 9 Note 1 Regnskapsprinsipper

Detaljer

Nordea Liv fortsetter fremgangen

Nordea Liv fortsetter fremgangen Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2013 Nordea Liv fortsetter fremgangen Nordea Liv, som er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet

Detaljer

Rapport per 3. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 3. kvartal 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før

Detaljer

Rapport per 1. kvartal 2014. Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal 2014. Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2014 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Rapport per 1. kvartal Nordea Liv Norge

Rapport per 1. kvartal Nordea Liv Norge Rapport per 1. kvartal 2015 Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per 1. kvartal et resultat

Detaljer

Garanterte pensjonsprodukter, presentasjon av forslag til regelverksendringer. Pensjonsforum, 30. august 2019 Runa Kristiane Sæther, Finanstilsynet

Garanterte pensjonsprodukter, presentasjon av forslag til regelverksendringer. Pensjonsforum, 30. august 2019 Runa Kristiane Sæther, Finanstilsynet Garanterte pensjonsprodukter, presentasjon av forslag til regelverksendringer Pensjonsforum, 30. august 2019 Runa Kristiane Sæther, Finanstilsynet Innhold 1. Kort om oppdraget fra Finansdepartementet Arbeidsgruppens

Detaljer

NORSK SOLIDITETSREGULERING

NORSK SOLIDITETSREGULERING NORSK SOLIDITETSREGULERING Agenda Kort om historien 1994-2015 Dagens regulering Regnskapsverdier og solvensverdier Reduksjon av pensjonsytelser Hva gir best soliditet? Fremtidig regulering for pensjonskasser

Detaljer

Rapport per 1. halvår 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge

Rapport per 1. halvår 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Rapport per 2016 (Urevidert) Nordea Liv Norge Nordea Liv Norge Nordea Liv er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet i Norge. Nordea Liv fikk per et resultat før

Detaljer

Styrets beretning RESULTAT PER

Styrets beretning RESULTAT PER 1. kvartal 2012 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANK-KONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE Styrets beretning RESULTAT PER 31.03.2012 FINANSKONSERN. VI ER I DAG 80 ANSATTE. VÅRT DANSKE MORSELSKAP DANICA

Detaljer

Presentasjon for formannskapet 8. juni 2010: Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Thorstein Øverland

Presentasjon for formannskapet 8. juni 2010: Drammen kommunale Pensjonskasse. v/ styreleder Thorstein Øverland Presentasjon for formannskapet 8. juni 2010: Drammen kommunale Pensjonskasse v/ styreleder Thorstein Øverland Disposisjon Regnskapet for 2009 Resultat pr 31.5.2010 Tema: Hvordan skal pensjonskasser styres?

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2015

Styrets beretning pr. 30.06.2015 2. kvartal 2015 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANK-KONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. VÅRT MORSELSKAP DANICA PENSION ER EN AV MARKEDSLEDERNE I DANMARK VI ØNSKER Å VÆRE EN UTFORDRER

Detaljer

Ny offentlig tjenestepensjon - konsekvenser for arbeidsgivere og leverandør. Pensjonsforum, 7. desember 2018

Ny offentlig tjenestepensjon - konsekvenser for arbeidsgivere og leverandør. Pensjonsforum, 7. desember 2018 Ny offentlig tjenestepensjon - konsekvenser for arbeidsgivere og leverandør Pensjonsforum, 7. desember 2018 Plan Noen generelle betraktninger Premier og premiereserver Rådgivning Markedet 2 Noen generelle

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Pensjonsrapport for helseforetakene i hovedstadsområdet 2017

Pensjonsrapport for helseforetakene i hovedstadsområdet 2017 Pensjonsrapport for helseforetakene i hovedstadsområdet 2017 Ferdigstilt 17.10.2018 Innhold Om rapporten 4 Del 1: Oversikt over medlemsmasse og pensjonspremie pr helseforetak 5 1. Sammendrag 5 2. Kort

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Nordea Liv leder an i pensjonsmarkedet

Nordea Liv leder an i pensjonsmarkedet Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2015 Nordea Liv leder an i pensjonsmarkedet Nordea Liv fortsetter fremgangen i markedet for livs- og pensjonsforsikring. I første kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport 2/2014

Kvartalsrapport 2/2014 Kvartalsrapport 2/2014 RESULTATREGNSKAP BALANSE NOTER Innhold Resultatregnskap 3 Balanse 5 Egenkapitaloppstilling 7 Kontantstrømoppstilling 8 Noter til regnskapet 9 Note 1 Regnskapsprinsipper 9 Note 2

Detaljer

Årsrapport ,6 milliarder. 87 millioner kr i utbetalt pensjon. Sykehuset i Vestfold HF: 2934 ansatte. 68 millioner i EK

Årsrapport ,6 milliarder. 87 millioner kr i utbetalt pensjon. Sykehuset i Vestfold HF: 2934 ansatte. 68 millioner i EK Forretningsidé SiV i KLP Årsrapport 2009 Sykehuset i Vestfold HF: 2934 ansatte 87 millioner kr i utbetalt pensjon 2,6 milliarder 68 millioner i EK 41 millioner kr i tilbakeført overskudd 206 millioner

Detaljer

Styrets beretning RESULTAT PR

Styrets beretning RESULTAT PR 1.halvår 2013 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANK-KONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. VI ER I DAG 84 ANSATTE. VÅRT DANSKE MORSELSKAP DANICA PENSION FORVALTER CA. 300 MRD. KRONER PÅ VEGNE

Detaljer

Styrets beretning RESULTAT PR

Styrets beretning RESULTAT PR 1.kvartal 2013 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE BANK-KONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. VI ER I DAG 84 ANSATTE. VÅRT DANSKE MORSELSKAP DANICA PENSION FORVALTER CA. 300 MRD. KRONER PÅ

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer