Norgesfôr vokser. MAGASINET årgang. Borgen Aktiemølle nytt medlem s. 18. Mysen Kornsilo og Mølle SA nytt medlem s. 21

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norgesfôr vokser. MAGASINET 2011 12. årgang. Borgen Aktiemølle nytt medlem s. 18. Mysen Kornsilo og Mølle SA nytt medlem s. 21"

Transkript

1 MAGASINET årgang Norgesfôr vokser Borgen Aktiemølle nytt medlem s. 18 Mysen Kornsilo og Mølle SA nytt medlem s. 21 Odals Innkjøpslag AL ny forhandler s. 23

2 2 MAGASINET 2011 Norgesfôr ønsker økt norsk kornproduksjon! Arbeidet med ny melding til Stortinget om landbruks- og matvarepolitikken har vært i støpeskjeen det siste året. Meldingen skal foruten primærproduksjonen også favne de samfunnsmessige oppgavene som blant annet matsikkerhet- og trygghet, folkehelse, klima og miljø, energi og næringsutvikling. Myndighetene har lagt føringer for et bredt engasjement. Verdens matvareproduksjon må i følge FN øke med 70 % innen år Med forventet befolkningsvekst til 6 millioner, må norsk jordbruksproduksjon øke med 20 % frem til år 2030 for å opprettholde dagens selvforsyningsgrad på 50 %. Nøkkelen i opprettholdelse av selvforsyningen ligger i stor grad gjennom økt kornproduksjon. Vedvarende økt etterspørsel på verdensmarkedet etter korn gir stadig økte priser. Dette forsterker behovet for økt norsk kornproduksjon. Stabil tilgang av norsk korn i kraftfôret gir stabile priser for kraftfôr, noe som i neste omgang bidrar til stabile matvarepriser. Helt siden utpå 1980-tallet har totalproduksjonen av norsk korn stagnert. Av viktige årsaker til dette skal nevnes: Stagnasjon i arealet, prisforhold, mindre grøfting, vekstspesialisering, jordpakking med større maskiner og for lite forskning spisset mot å ta ut avlingspotensialet. I dette magasinet vil Bioforsk komme med synspunkter på hvordan kornproduksjonen i Norge kan økes. Du kan også lese om den nye avtalen mellom Norgesfôr og Norsk Landbruksrådgiving. Norgesfôr sin forretningsidé er å foredle lokalt korn til kraftfôr av beste kvalitet. Gjennom aktiv deltagelse i flere målrettede forsknings- og utviklingsprosjekter sammen med Bioforsk og andre sentrale aktører, ønsker Norgesfôr å være en aktiv bidragsyter for økt norsk kornproduksjon. Fremover ønsker vi at prosjektene i større grad spisses mot å ta ut avlingspotensialet. Økonomien i landbruket er under press. Betalingen til bøndene for produksjon av korn, kjøtt, egg, mjølk, grønnsaker og andre jordbruksprodukter, holder ikke tritt med kostnadsutviklingen for kraftfôr, LEDER Erik Harsem Daglig leder, Norgesfôr AS gjødsel, såkorn, plantevern og andre innsatsfaktorer. Presset i primærproduksjonen forplanter seg videre til leverandørene av driftsmidler, slik at disse må ta grep for å tilpasse seg situasjonen. Det siste året har det vært arbeidet med å få økt oppslutning til Norgesfôr. Resultatet av dette er fusjonen mellom Borgen Aktiemølle AS og Vestfold Landbruk AS til Vestfoldmøllene AS, Mysen Kornsilo og Mølle SA sitt nylig inngåtte medlemskap i Norgesfôr, samt samarbeidet med Odals Innkjøpslag på Skarnes. I tillegg til økt oppslutning om Norgesfôr fra nye aktører, er økt vareomsetning i medlemsbedriftene nødvendig for å holde tritt med utviklingen. Norgesfôr sin kraftfôromsetning har de siste årene hatt en meget positiv utvikling. Markedsandelen nærmer seg nå 40 % på Østlandet og 25 % i Midt-Norge. En jevnbyrdig konkurranse er nødvendig for å gi bonden et best mulig tilbud basert på pris, kvalitet og service. Norgesfôr sitt hovedmål er å styrke konkurransekraften gjennom å utvikle en mer kostnadseffektiv verdikjede. Dette skal skje gjennom bedre drift lokalt og gjennom en videreutvikling av felles løsninger. Utvikling av en ny og bedre internettløsning, er eksempel på en felles satsing i Norgesfôr. Gjennom Strand Unikorn AS sitt kjøp av Unikorn AS for noen år siden med tilhørende fire store kornanlegg på Østlandet, har det bondeeide selskapet med base på Moelv, utviklet en moderne kornhandel- og råvareimportfunksjon som hele kjeden tar del i. Gjennom et ytterligere trykk på effektivisering av Norgesfôr sin verdikjede med fokus på kjernevirksomheten som er korn og kraftfôr, vil dette være et viktig bidrag fra Norgesfôr for å gjøre norsk kornproduksjon mer effektiv. For å øke norsk kornproduksjon framover må alle ledd i verdikjeden forbedres! Innholdsfortegnelse Norgesfôr i vekst s. 3 Kornproduksjonen må økes s. 4 Harmoni Ressurs s. 7 Passert kg EKM pr. årsku s. 8 Norgesfôr stor på kalkunfôr s. 11 NHO Mat og BIo s. 13 Nytt fasefôringskonsept for verpehøns s. 15 Norgesfôr har inngått samarbeidsavtale med Norsk Landbruksrådgivning s. 17 Borgen Aktiemølle inn i Norgesfôr s. 18 Mysen Kornsilo og Mølle inn i Norgesfôr s.21 Odals Innkjøpslag ny Norgesfôrforhandler s. 23 Organisk selen i kraftfôret s. 25 Ny utgave av Håndbok i plantekultur s.26 Kofasil gir mindre etanol og listeriabakterier s. 27 Årets nye plantevernmidler s. 28 Hva skjer om vi gjødsler graset svakere? s. 30 N-sensor gir riktigere gjødsling og plantevernbruk s. 31 Fornying av eng s. 32 Grovmaler hvete i purkefôr s. 35 NorgESfôr - MAgASiNEt årgang Redaktør: Tom Brenne Utgitt av: Norgesfôr AS Adresse: Postboks 8728 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf: Fax: E-post: Hjemmeside: Grafisk produksjon: Knut Seierstad Tlf:

3 MAGASINET Norgesfôr i vekst Året 2010 ble nok et år hvor Norgesfôrkjeden satte ny produksjonsrekord. Medlemsbedriftene som i 1995 produserte i underkant av tonn passerte i fjor tonn. Harald Hetland Utviklingssjef fôr, Norgesfôr AS. Denne eventyrlige veksten har vært mulig å oppnå takket være den høye kvaliteten på fôret. I løpet av de siste par årene har Norgesfôr blitt markedsleder på fôr til enmaga dyr i flere fylker på Østlandet. I fjor økte også markedsandelen på drøvtyggerfôr. Fjørfefôr Så sent som i 1997 hadde Felleskjøpet og Stormøllen nærmest monopol på fjørfefôr i Norge. Det er derfor å betrakte som et eventyr at Norgesfôr i dag er markedsleder på fjørfefôr på Østlandet. Vi mener dette har sin hovedårsak i riktig strategi på fôrutviklingen. Men samtidig er den korte avstanden mellom oss som fôrleverandør og husdyrbrukeren et avgjørende bidrag til suksessen. Fjørfeprodusentene blir ofte klassifisert som kravstore kunder. Dette er kanskje riktig, men vi i Norgesfôr synes det er svært motiverende å jobbe mot produsenter med sterkt engasjement og faglig styrke. Dette er inspirerende for oss som fôrleverandør, og vi har derfor satset sterkt på fôrutvikling innenfor fjørfe. Fjørfefôr regnes for å være mindre basert på norske råvarer enn fôr til andre arter. For Norgesfôr har det vært mulig å basere fjørfefôr på lokalt dyrket norsk korn takket være godt utviklingsarbeid. Dette er viktig i en helhetstenking for landbruket. Det vil også styrke næringen markedmessig at den norskproduserte kyllingen blir mer helhetlig norsk. Dessuten kan vi unngå å bli påvirket av raske svinginger i internasjonale priser. Internasjonale prissvinginger har i liten grad påvirket norsk produksjon tidligere, siden tollmurene har saldert ut svingingene. Denne tiden kan være forbi. Derfor vil vi ha økt fokus fremover på å unngå for store kostnadsøkninger som følge av økte verdensmarkedspriser. Dette har vi tro på at vi skal klare uten at det går utover produksjonsresultatene. Dette arbeidet har til hensikt å gi bonden bedret inntjening. Svinefôr Svinefôr er det segmentet hvor vi har opplevd størst vekst de siste par årene. Ideal Junior ble en suksessblanding som har hjulpet mange smågrisprodusenter med å forbedre resultatene og gitt veldig trivelig smågris med lite diarèutfordringer. Norgesfôr har med sitt særegne slaktegrissortiment også økt sterkt volummessig. Den største særegenheten med vårt fôr er at vi har tilpasset fôret til en mer energieffektiv gris, mens det typiske for bransjen er økt energikonsentrasjon i forhold til protein. Tilbakemeldingene støtter oss i denne måten å tenke på. Kjøttprosenten har fått økt betydning for totaløkonomien. Vår fôrutvikling har bidratt positivt til å ta ut vekstpotensialet kombinert med høy kjøttprosent, noe som forklarer mye av suksessen. Fôrutviklingen har også vært en bidragsyter til å variere fôringen på en oversiktlig måte mellom ulike raser. Det er kjent at Duroc og Hampshire har andre behov enn f. eks Landsvin. Vår suksess med fôring av Duroc og Hampshire har gitt oss nyttig kompetanse som vi vill ha stor nytte av ved overgang fra LY x LD slaktegris til LY x D i Norturasystemet. Vi er beredt, men vil være ivrige lyttere til signaler fra produsenter og slakterier i denne viktige overgangen. Stadig økende kullstørrelse stiller stadig tøffere krav til purka. Mange vil mene at den største utfordringen fremover i svinenæringen er å få dekket det stadig økende næringsbehovet innenfor rimelige appetittnivå. Norgesfôr har både alene og i samarbeid med Norsvin drevet viktig utviklingsarbeid på purkefôret de siste par årene. Vår nye modell for samspillet mellom fiber og malingsgrad for å forebygge magesår er et viktig bidrag for næringen, og et konkret utbytte av arbeidet. Egen artikkel om dette på s Drøvtyggere I 2010 opplevde vi også betydelig økning både volummessig og i markedsandeler på drøvtyggerfôr. Etter en stagnasjon i mjølkeytelsen på 1990-tallet har ytelsen de siste årene vært på full fart oppover igjen. Mange ønsker å få ytelsen raskt opp etter å ha etablert samdrifter og/eller kjøpt kvote. I Norgesfôr har vi derfor lagt vekt på å utvikle blandinger som skal fungere godt ved høye ytelser. Siden fasefôring med to blandinger ble lansert for noen år siden, har salget av disse blandingene vært økende. Før lansering ble ulike energi-, AAT- og stivelsesinnhold testet ut på ulike landbruksskoler. Dessuten har Norgesfôr tett kontakt med mange gårdbrukere, slik at vi kan følge opp hvordan blandingene våre fungerer i praksis. Det er imidlertid ikke nok at blandingene er rett sammensatt, de må også brukes i rette mengder. Vi har utarbeidet fôrplaner for alle våre blandinger, og du Salg kraftfôr i tonn. kan få den som passer for deg hos din lokale Norgesfôr-bedrift. Norgesfôr har også vært tidlig ute med å lansere flere forskjellige kraftfôrblanger til sau. Drøv Sau Melkefôr ble utviklet for å gi maksimal melkeproduksjon hos søya, og dermed høy tilvekst på lammene. Etter hvert som antall lam har økt, har dette vært ekstra viktig. Siste nytt er at Norgesfôr nå også tilsetter organisk selen både i kraftfôr til storfe og småfe. Organisk selen overføres effektivt både til foster og melk. Egen artikkel om dette på s. 25. Avslutningsvis vil vi konkludere med at strategisk riktig fôrutvikling i sterk grad har bidratt til at Norgesfôr har blitt en stor fôrleverandør på relativt kort tid. Vår lokale forankring og evne til å fange opp tilbakemeldinger fra alle våre dyktige husdyrprodusenter har bidratt sammen med oss til suksessen. Dette skal vi bygge videre på. LEVERANDØR TIL NORSK LANDBRUK ARBEIDSTØY PROFILERINGSTØY FOTTØY ARBEIDSHANSKER VERNEUTSTYR Bekken & Strøm AS Alfarveien 22, Boks 333, 2803 Gjøvik. Telefon Telefax: Web-shop:

4 4 MAGASINET 2011 Økt norsk kornproduksjon - Det finnes gode argumenter for at Norge bør ha en relativt høy grad av selvforsyning. To av de mest sentrale er mattrygghet og moralsk ansvar i en verden som stadig trenger mer mat. Kornproduksjonen i Norge må øke med 20 % innen 2030 dersom ikke selvforsyningsgraden skal synke. Forsker Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Det er sannsynlig at befolkningen i Norge øker med om lag 20 % innen Har man ambisjoner om at selvforsyningsgraden (om lag 50 %) skal opprettholdes, så står vi foran en krevende oppgave. Skal denne oppgaven løses, er korndyrkeren en helt sentral aktør. Fra framgang til stagnasjon Fra krigen og fram til 80-tallet var det en veldig avlingsframgang, både med hensyn til totalavling og dekaravling. En betydelig økning i kornarealet var selvsagt sterkt medvirkende til at totalproduksjonen steg. Den kraftige framgangen i dekaravling var sammensatt av en rekke forbedringer knyttet til sortsmateriale, dyrkingsteknikk og maskiner/ utstyr. Sortsforsøkene tyder på en fortsatt utvikling i retning mer yterike sorter, men man klarer i liten grad å ta ut dette potensialet i praktisk dyrking. Når det gjelder maskiner/utstyr er det naturlig at avlingsframgang som kan tilskrives disse har avtatt, da forbedringer på denne fronten hovedsaklig går på stadig større kapasitet og i liten grad på å skape bedre vekstbetingelser for kornplantene. Det at maskinparken har blitt mye tyngre er snarere medvirkende til mer jordpakking og dårligere forhold for plantevekst, og da særlig i kombinasjon med svekket grøftetilstand. Når det gjelder utviklingen innen dyrkingsteknikk for øvrig de siste 30 år, så har endringene klart hatt positive miljøeffekter knyttet til for eksempel jordarbeidingspraksis, gjødslingsog plantevernstrategier. Men disse endringene i dyrkingsteknikk har i mindre grad fremmet avlingsøkning, og i en del tilfeller heller vært avlingsbegrensende. De siste 30 år har det ikke vært noen økning i totalproduksjonen av norsk korn. En betydelig økning av kornproduksjonen forutsetter både større areal og økte avlinger per dekar. Avlingene i norsk kornproduksjon varierer mye fra år til år, men gjennomsnittet ligger på i underkant av 400 kg per daa. Dersom kornarealet holdes konstant på dagens nivå framover, trengs i gjennomsnitt nærmere 100 kg per dekar avlingsøkning for å oppnå 20 % økning i totalproduksjonen. Realiteten er at arealet over lang tid har vært synkende. Fortsetter den trenden vil en ambisjon om å opprettholde selvforsyningsgraden være urealistisk. Det er også viktig å huske at om etterspørselen stiger 20 %, og det viser seg at produksjonen virkelig kan økes med 20 %, så vil likevel importbehovet øke tilsvarende. Slikt sett gir ikke det å opprettholde selvforsyningsgraden noe betydelig bidrag i oppgaven med å fø verdens befolkning. Lønnsomhet og kunnskap Når det gjelder økning av avlingene per dekar, så er det slik at kornbonden må ha motivasjon til å investere tid og kroner i avlingsfremmende tiltak. Naturlig nok vil bedre lønnsomhet i dyrkinga være en sentral og effektiv motivasjonsfaktor. I tillegg behøver korndyrkeren kompetanse til å kunne gjøre de rette tiltakene for på best mulig måte å legge forholdene til rette for planteveksten. Forskere og rådgivere sin oppgave er å skape og formidle denne kunnskapen. Begrensninger og tiltak God agronomi kan kort oppsummeres til gjennomføring av rett tiltak, på rett sted til rett tid. Når det gjelder det langsiktige produksjonsgrunnlaget, er bedring av dreneringstilstanden et nøkkeltema. En betydelig del av kornarealet trenger grøfting. En beslektet utfordring er å unngå skadelig jordpakking. Økende effektivisering og stadig tyngre maskiner er krevende å forene med en gjennomført

5 Bernt Hoel MAGASINET hva skal til? Bernt Hoel (født 1966) er gift og har to barn. Han eier og driver en gård med korn og skog i Eidsvoll i Akershus. Rett etter eksamen ved Norges Landbrukshøgskole i 1991 ble han ansatt ved Statens forskningsstasjoner Apelsvoll (nå Bioforsk Øst Apelsvoll). Først som vitenskapelig assistent, seinere som doktorgradsstipendiat og tok doktorgraden i Som forsker har han arbeidet med korn, mest med temaer knyttet til næringsforsyning/gjødsling, samt kvalitet i hvete. Siden 2008 har han, i tillegg til egen forskning, vært Forskningsleder for seksjonen Korn, olje- og proteinvekster ved Bioforsk Øst Apelsvoll. - Et tydeligere avlingsfokus i forskning og rådgivning er en nødvendig tilnærming for å øke kornavlingene, sier forsker Bernt Hoel. god behandling av dyrkingsjorda. Arronderingen og jordvariasjonen på det norske kornarealet medfører større utfordringer knyttet til å håndtere store driftsenheter på en god måte hos oss, sammenlignet med i mange andre land. Dersom logistikken for å rekke over veldig store arealer i travle onneperioder stadig overstyrer jordas lagelighet på de enkelte jorder, så er veien kort til varige pakkeskader og lavere avlinger. Avlingene i norsk kornproduksjon er ikke spesielt høye. Hvor ligger begrensningene? Noen forhold er allerede nevnt. Det er imidlertid behov for en systematisk og mer fullstendig analyse. Stikkord i denne sammenheng vil være økonomi/ prisforhold, vekstskifte, plantevern, gjødsling, grøfting, jordpakking, jordarbeiding osv. Neste steg blir å utarbeide strategier eller en tiltakspakke med aktuelle grep for å fjerne/dempe avlingsbegrensende faktorer. Det finnes åpenbart fellesnevnere, men skoen trykker på forskjellige plasser i ulike områder, på ulike gårder, skifter og også innenfor skifter. Presisjonsjordbruk innebærer at en differensierer dyrkingstiltak etter det stedsspesifikke behovet innenfor skifter. Det er betydelige jordvariasjon over korte avstander mange plasser på det norske kornarealet, dette tilsier at gevinstene med presisjonsjordbruk bør være minst like store hos oss som i andre land. Tydeligere avlingsfokus Et tydeligere avlingsfokus i forskning og rådgivning er en nødvendig tilnærming for å øke kornavlingene. Fra et helhetlig perspektiv er et balansert hensyn til produksjon og miljø mest bærekraftig. Slik har kornforskerne ved Bioforsk Øst tenkt over lang tid. Men vi har vært i gjennom en periode med særdeles trange kår for forskning som skal fremme produksjonen. Forskningstemaer styres av finansiering. En forutsetning er dermed at noen potensielle oppdragsgivere mener at økte avlinger er viktig og at de er villige til å investere i slik forskning. Ny epoke Oppsummert så må vi framover være gode både på avlingsmengde, kvalitet og miljø. Og ja, takk til alt, det er krevende! For å imøtekomme framtidas utfordringer knyttet til matforsyning, i mengde og kvalitet, Norsk kornproduksjon fra 1960 til i dag produsert på en miljøvennlig måte, så blir bærekraftig intensivering et nøkkelbegrep. Vi står ved inngangen til en ny, spennende epoke for korndyrkingen. Behovet for å styrke matproduksjonen er igjen på dagsorden. Nå skal kornavlingene opp! Lykke til med vekstsesongen 2011!

6 Send landbruksplasten i kretsløp Norgesfôr er medlem av Grønt Punkt Norge AS og tar dermed miljøansvar ved å bidra til å sikre finansiering av returordningene for plastemballasje. Norgesfôr sine kunder har dermed muligheten til å levere blant annet rundballeplast, storsekker, nett og kanner gratis til de avfallsselskaper/mottaksanlegg som Grønt Punkt Norge har avtale med over hele landet. Kvalitetskravene for gratis levering og oversikt over mottaksanlegg finner du på Når du leverer ren og sortert plastemballasje til gjenvining blir det til nye plastprodukter som bæreposer, leker,nye storsekker og avfallssekker. Les mer på

7 MAGASINET Harmoni Ressurs Et løft for norsk kyllingproduksjon I løpet av det siste tiåret har prisen på enkelte fôrråvarer økt svært mye. For eksempel er fiskemelprisen økt til det trefire dobbelte i løpet av en tiårsperiode. Tom Brenne Produktsjef fôr, Norgesfôr AS Vi har også friskt i minne den ekstreme økningen i fosforprisen i 2008, som ble en stor utfordring for så vel fôrfosfater som gjødsel. - De markerte prisøkningene på mange råvarer har så langt gitt en ubehagelig prisøkning på kraftfôr, som igjen har blitt en belastning for hele husdyrproduksjonen, sier utviklingssjef Harald Hetland i Norgesfôr. Prisøkningen har vært mest markant i kyllingfôr. - Norgesfôr kan ikke sitte rolig å se på utviklingen og bare viderefakturere de økte kostnadene uten å vurdere alternative fôringsregimer, sier han. - Vi mener nå å ha lykkes med et mer økonomisk alternativ Harmoni Ressurs. Dropper fiskemelet - Harmoni Ressurs er et svar på utfordringene på verdensmarkedet med økende priser og prissvingninger, sier Hetland. Fiskemel, erstattes nå med vegetabilske proteinråvarer. Fra august 1999 til august 2010 eksploderte prisen på fiskemel. Den steg fra tre kroner per kg til 12 kroner. - Det vil være uansvarlig av oss å tro at prisen går ned. Vi vet at fisk er en begrenset ressurs. Samtidig vet vi at fiskeoppdretterne også har gått over til vegetabilske kraftfôrråvarer. Over 50 prosent av dagens norske fiskefôr er nå vegetabilsk, sier han. Mindre importert korn - Det har vært rettet mye kritikk mot kyllingproduksjonen fordi kylling er den produksjonen som baserer seg på størst andel importerte kornråvarer, sier Hetland.. - Harmoni Ressurs er også et svar på Hetland ser for seg at Harmoni Ressurs vil overta majoriteten av kyllingfôrvolumet innen kort tid. denne kritikken. Blandingen inneholder nemlig mindre importert hvete og mais. Møllene tilknyttet Norgesfôr har alltid basert seg hovedsakelig på lokalt produsert korn, men det har vært mindre utpreget i kyllingfôr enn i annet fôr. Har du høy kassasjon kan du forvente en halvering med det nye fôret Næringsinnholdet i Harmoni Ressurs gir også økte muligheter for å øke bruken av havre, som relativt sett er billigere enn importert mais og hvete. Et tradisjonelt argument mot å øke andelen norsk korn, har vært bløt avføring, som igjen fører til bløtt strø, dårligere innemiljø og ekstra fyringskostnader. Harald Hetland mener å ha funnet en løsning på dette, men vil ikke avsløre forretningshemmeligheten. Billigere fôr Med dagens priser blir råvarekostnadene betydelig lavere, og Norgesfôr vil ikke ta ut høyere marginer på det nye fôret. - Reduksjonen i råvareprisene vil i sin helhet komme bonden til gode, sier han. - Fordøyeligheten av Harmoni Ressurs vil være litt lavere enn på vårt ordinære fôr, noe som gir seg utslag i litt høyere fôrforbruk. Men bonden vil likevel få betydelig lavere kostnader for hver produserte kylling. Det er jo dekningsbidraget, som teller, sier Hetland. Han er glad for at produsentene nå har fokus på dekningsbidraget, og ikke bare på fôrforbruk pr. kilo tilvekst, slik det var tidligere. - Husdyrprodusentene har neppe opplevd et så stort prisfall på noe fôr tidligere, tror Hetland. Mindre kassasjon - Det har også vært en klar målsetning at Harmoni Ressurs skal bidra til lavere kassasjon for de produsentene som har ligget høyere enn ønskelig. Dette har vi fått veldig god dokumentasjon på at vi har lykkes med, understreker Hetland. Jeg kan ikke love det, men mener produsenter med høy kassasjon kan forvente en halvering med det nye fôret, sier han. Kassasjonen har vært helt nede i 0,49 % under uttestingen. Dødeligheten er også markert lavere. Solid utprøving Fôret er allerede utprøvd hos produsenter i Østfold. Produsentene applauderer initiativet til å tenke nytt for å bidra til bedre produsentøkonomi, og så langt har alle som har prøvd fôret ønsket å fortsette. Framfôringa vil ta omtrent like lang tid som med tradisjonelt fôr. Hetland ser for seg at Harmoni Ressurs vil overta majoriteten av kyllingfôrvolumet innen kort tid. Husdyrprodusentene har neppe opplevd et så stort prisfall på noe fôr tidligere

8 8 MAGASINET Denne kua melket 8657 liter på 277 dager på første kalven, sier Bjørn Olav Enger. Passert kg EKM pr. årsku I Norgesfôrmagasinet i fjor hadde vi en reportasje fra Bjørn Olav Enger på Lena. Da hadde han en ytelse på liter. Nå har ytelsen passert kg EKM. Tom Brenne, Produktsjef fôr, Norgesfôr AS Også bladet Buskap har nettopp vært på besøk. I den artikkelen ble det fokusert mest på avl som Enger er svært engasjert i. Det vil vi ikke gjenta her. I denne artikkelen vil vi fokusere på hvordan han fôrer for å få til en slik ytelse, og vi begynner med kalvene. Kalvefôring Kalvene får raskt råmelk etter fødsel, og så mye de vil ha. De som er dårlige til å drikke får råmelk ved hjelp av sonde. Daglig råmelkmengde er 4 8 liter. - Jeg er også nøye på hva slags råmelk kalvene får, sier Enger. - Innholdet av immunoglobuliner varierer mye fra ku til ku, og jeg måler alltid innholdet med et kolostrometer. Har ei ku lavt innhold henter jeg heller råmelk fra fryseren. Der har jeg lager fra eldre kyr som jeg vet har høyt innhold. Førstekalvskyrne har veldig ofte lavt innhold, så når de skal kalve har jeg alltid tre liter fra ei gammel ku klar, som jeg kan spe på med. Dette er helt etter boka. Kalvefôring var tema på årets Husdyrforsøksmøte i februar. Det ble der påpekt at innholdet av immunoglobuliner er vesentlig høyere i første utmelking enn i seinere utmelkinger, men at det er store variasjoner. Den første råmelka inneholder dessuten dobbelt så mye tørrstoff, tre ganger så mye mineraler og fem ganger så mye protein som helmelk. Sondefôring ble anbefalt om kalven drikker for lite selv, men gårdbrukeren bør ha opplæring av veterinæren sin. Enger gir dessuten kavene fri tilgang på surfôr og Drøv Gromkalv helt fra de er født. Etter et par dager begynner de å smake på kraftfôret. Enger bruker vanligvis ikke melkeerstatning, men gir kalvene sju liter helmelk til de er cirka 2 1/2 måned. I tillegg får de lunkent vann. Det fortsetter de med en tid også etter avvenning. Kalvene får fri tilgang på Drøv Gromkalv til de er 3 ½ måned. De er da oppe i cirka 3 kilo. Kalvene settes først i enkeltbinger. Etter en måned går de sju og sju sammen inntil de er 3 ½ måned. Da flyttes de over på talle i en annen bygning der de får fri tilgang på surfôr og to kilo Drøv Tidligslått pr. dag fram til beiteslipp. I fjor hadde Enger 51 kalvinger, og kun tre kalver ble veterinærbehandlet. Friske kalver legger grunnlaget for en høy melkeproduksjon. Drøv Gromkalv gir kalvene en god start Kvigene Om sommeren går de unge kvigene på eget beite. De eldre kvigene går sammen med sinkyrne på et 80 mål stort beite og på utmarksbeite. Andre vinteren får kvigene fri tilgang på surfôr av annen slått og tilskuddsfôr, men ikke kraftfôr. Kvigene tas inn en måned før de skal kalve. Da klippes de, og det øker trivselen og skjerper appetitten, mener Enger. Ved kalving er de trappet opp til 3 kilo Drøv Fase 1. Deretter trappes mengden opp med et halvt kilo pr. dag. Innkalvingsalder er 27 måneder. Kuene Enger har cirka 30 % Holstein. Resten er NRF. I motsetning til kvigene får de voksne kyrne ikke kraftfôr før kalving. De starter på fire kilo Drøv Fase 1 etter kalving og trappes deretter opp med et halvt kilo pr. dag opp til ti kilo. Ytelsen avgjør om de får mer. Kun en tredjedel av kyrne gjør det, og ingen får mer enn 12 kilo, sier Enger. Totalt for besetningen er kraftfôrforbruket 24 FEm kraftfôr/100 kilo melk. Kraftfôrmengden holdes konstant fram til kua har tatt kalv og så lenge den melker over 40 kilo. Ved avvenning melker kua fra 25 kilo og nedover. Melkekyrne får bare surfôr av første slått. Dette er det beste, mener Enger. Annenslåtten brukes til kviger og sauer. I fjor hadde surfôret en gjennomsnittlig energiverdi på 0,92 FEm/kg TS. En gang har vi målt grovfôropptaket. Da lå det på 11,7 kg TS. Dette var inkludert sinkyr og kalveklare kviger. Mange dyr har nok høyere grovfôropptak.

9 MAGASINET Da dette ble skrevet hadde Enger ei ku som melket 64 kg/dag på 12 kilo kraftfôr. Om sommeren går melkekyrne ute om dagen; i mai og juni på eng og seinere på raigras. Raigrasbeitet er delt inn i tolv skifter. Buskapen deles inn i to. Først går de mest høytytende på skiftet i to dager, deretter overtar de med lavere ytelse. Om natta står dyra inne. Da får de surfôr og kraftfôr som tildeles seks ganger. I innefôringsperioden tildeles kraftfôret åtte ganger. I 2010 var ytelsen for kvigene kg EKM på 25 FEm kraftfôr/100 kg melk, for annenkalvskyrne kg EKM på 22 FEm kraftfôr/100 kg og for de eldre kyrne kg EKM på 22 FEm kraftfôr/100 kg. Leveringsprosenten er 94,8. Kraftfôret kjøper han hos Strand Unikorn på Moelv. I fjor ble ei ku behandlet for Ytelse og fôring 2010 Ytelse Årskyr: 34,8 Kg melk: Kg EKM: Fettprosent: 4,02 Proteinprosent: 3,42 Fôr Kalvene og melkekyrne: Surfôr av 1. slått Kvigene: Surfôr av 2. slått Kalvene: Drøv Gromkalv Unge kviger: Drøv Tidligslått Melkekyrne: Drøv Fase 1 Kraftfôrforbruk: 24 FEm/100 kg melk Sluxx Annonce:NA 15/03/11 14:05 Side 1 melkefeber, ei for ketose og to for klinisk mastitt. - Jeg er ikke i tvil om at det lønner seg med høy ytelse, sier Enger. - Her på fjøset lå melkeinntekten pr. ku kroner Kraftfôrtypene hos Enger Drøv Gromkalv Brukes til kalvene. Drøv Gromkalv er et svært smakelig kalvefôr med moderat innhold av stivelse, høyt innhold av mais og høyt innhold av aminosyrer og protein. Blandingen er tilsatt et naturprodukt som fremelsker de snille bakteriene i tarmen samtidig som det gir fôret god smak. Høyt innhold av E-vitamin hvorav halvparten er naturlig. En del av selenet er organisk, som absorberes ekstra godt. Drøv Tidligslått Brukes til kvigene. Kraftfôrblanding med lav PBV som passer godt sammen med surfôr av tidlig høsta gras. Blandingen har høyt innhold av vomnedbrytbar stivelse som er ideelt for dyr som får moderate kraftfôrmengder. Inneholder organisk selen. Drøv Fase 1 Brukes til melkekyrne. Svært energirik blanding som dermed stimulerer grovfôropptaket. Moderat stivelsesinnhold gir optimal vombalanse. Høyt innhold av AAT og E-vitamin. Inneholder organisk selen. Tyfon ann Norgesfor jan 2011_Layout Side 1 høyere pr. årsku enn snittet i Husdyrkontrollen i Fôrutgiftene stiger selvsagt også, men det blir likevel en bra netto. Bekjemping av snegler Granulat Jernfosfat når resultatet teller Kan brukes i alle kulturer som har problemer med snegler. Til bekjempelse av alle typer snegler. Spesielt regnfast gjennom bruk av ny teknologi. Inneholder et lokkemiddel som tiltrekker seg snegler. Få timer etter at sneglene har spist Sluxx, mister de matlysten. Sneglene vil trekke seg tilbake til et skjulested og døden inntrer etter noen dager. Høikonsentrert produkt, lav dose - opp til 0,7 kg pr. dekar / behandling. God effekt mot tørråte på blad og stengel Systemisk og translaminær virkning Beskytter ny tilvekst Antisporulerende Behandlingsfrist 7 dager Dose, 200 ml per daa Produsent: W. Neudorff GmbH, D Emmerthal Inneholder: Jernfosfat: 29,7 g/kg. Les alltid etiketten før bruk! Les alltid etiketten før bruk! Reg. varemerke for Bayer CropScience

10 10 MAGASINET 2011 Kalking - like viktig som gjødsling! Vi leverer: kalkprodukter til landbruket i Norge dolomittprodukter ved behov for magnesium Kjøp kvalitetsprodukter fra Franzefoss Miljøkalk det originale tilskuddsfôret Kan kjøpes hos alle Norgesfôrmedlemmer og forhandlere Box 246 Alnabru, 0614 Oslo. Tlf Fax Bestill Lilleborg Profesjonells renholdsplan for fjøs og melkeanlegg på tlf: HALEBITING - spør etter Pekoni Break! Kontakt oss eller din fôrleverandør for mer informasjon. (Hensmoveien 30, 3516 Hønefoss Tlf Kvalitetsfôr fra Skandinavias ledende produsent Utvalgte råvarer med balansert sammensetning Riktig forhold mellom protein, fett og karbohydrater Riktig mengde vitaminer Høy fordøyelighet og god smak Produktvarianter tilpasset aktivitet, alder og helse Hundefôr og Katty kattefôr Doggy Hundesnacks, pose 175 g

11 MAGASINET 2011 Harmoni kalkunfôr mulighetenes fôr i mulighetenes produksjon Norgesfôr er den yngste aktøren på kalkunfôr. Ingen av møllene som i dag utgjør Norgesfôrkjeden produserte kalkunfôr før etter at Norgro/Møllesentralen ble kjøpt opp av Felleskjøpet. 11 Harald Hetland Utviklingssjef fôr, Norgesfôr AS Det var enkelte produsenter som motiverte oss til å starte med kalkunfôrproduksjon, og det har i ettertid vært særdeles lærerikt og oppbyggende for Norgesfôr. De første lassa med kalkunfôr ble levert fra Norgesfôr i Det var da én produsent som fikk levert fôr fra Norgesfôr Ørje og én fra Norgesfôr Råde. Vi har vært på besøk hos en av de aller første kalkunfôrkundene hos Norgesfôr, Guttorm Nygaard i Berg i Halden. Kalkuner fra 2000 Guttorm Nygaard og Monica Lie driver en veldreven gård med 437 dekar dyrket mark og en del skog. De overtok gården i 1984 og har siden da bygget opp gården til dagens nivå. Det var på slutten av 90-tallet at de fikk idéen om å satse på kalkunproduksjon. Våren 2000 stod det vel 1350 kvadratmeter store huset klart for første innsett. Det ble en lærerik periode med ny produksjon. For Norgesfôr var det minst like lærerikt som ny leverandør av kalkunfôr. - Jeg har alltid vært klar over at fallhøyden er stor i kalkunproduksjonen, og at det er viktig å få til detaljene hvis vi skal få betalt for arbeid og kapital, påpeker Guttorm. - Når alt klaffer blir det likevel bra, og det er det som er den store motivasjonsfaktoren og gjør hverdagen interessant og givende, mener Guttorm Nygaard. - Man lærer likevel å være ydmyk i denne bransjen. Vi må være lydhøre overfor råd og innspill fra andre, og ikke minst være forberedt på at en positiv periode kan gå over i en mer utfordrende periode som skaper mange spørsmål og utydelige svar. Guttorm Nygaard (til høyre) sammen med KSL-revisor Johan Martin Syversen. Innfelt, fornøyd bruker. Det at Norgesfôr har blitt den største leverandøren av kalkunfôr på Østlandet, har trolig sin årsak i dynamisk fôrutvikling og tett oppfølging lokalt. Godt kalkunmiljø Nygaard setter stor pris på å ha et produsentmiljø for kalkun i nærområdet. Østfold er landets største kalkunfylke, og følgelig ligger mange produsenter innenfor korte avstander. Samboerparet var blant initiativtakerne til å etablere en kalkunklubb. - Vi var fire produsentpar fra starten, og så har vi blitt til seks par etter hvert, sier Nygaard. - Vi møtes fire. fem ganger i året, og deler på å være vert. Vi tar alltid en runde i huset og går gjennom strøkvalitet, ventilasjon, fôring osv før vi tar en hyggelig kveld i stua, med nærmest alltid tolv rundt bordet. Dette har gitt oss veldig mye kreative idéer og innspill til hvordan den enkelte av oss kan ta ut marginene, sier Nygaard. God kommunikasjon Alle er enige om at høye vekter, lavest mulig fôrforbruk, lav standard 2 og lav dødelighet og kassasjon er avgjørende for økonomien. For å illustrere utslaga vil en hekto forskjell i fôrforbruk utgjøre over kr for en konsesjonsbesetning. Tilsvarende utslag kommer også ved moderate forskjeller i slaktevekter, samt at høy dødelighet, kassasjon og standard 2 kan få store økonomiske konsekvenser. - Min innsats må rettes mot å optimalisere resultatene i flokken slik at avregningene blir best mulig. Samtidig er jeg alltid ute etter det beste fôret. Fôrleverandørens målsetninger med fôret må være sammenfallende med Østfold Sør-Trøndelag Hedmark Vestfold Akershus Oppland Buskerud Telemark Totalt Slakting av kalkun 2009 Tonn mine målsetninger, krever Guttorm Nygaard. Både vi i Norgesfôr og Guttorm er veldig enige om at kort avstand mellom fôrleverandøren og produsentene er viktig for å lykkes. Vi i Norgesfôr er overbevist om at vi må se på kalkunprodusenten som en samarbeidspartner, mer enn bare kunde, og bruke deres observasjoner og innspill til å utvikle det beste fôret. Det at Norgesfôr har blitt den største leverandøren av kalkunfôr på Østlandet, har trolig sin årsak i dynamisk fôrutvikling og tett oppfølging lokalt. Norgesfôr vil slik sett takke våre kalkunfôrkunder for deres bidrag til å forbedre oss som fôrleverandør. % 40,0 27,5 12,8 9,3 6,0 2,4 2,3 0,0 100 Kilde: Fjørfe nr

12 12 MAGASINET 2011 gjensidige.no/landbruk Vi kan landbruk Økt trygghet og gode rabatter Vi trygger hverdagen for deg og dine, og gir deg gode rabatter når du samler forsikringen dine hos oss. kontakt oss på 03100, se gjensidige.no eller kom innom vårt kontor. A20769_140x200/03.11/Foto: Jarild Det unike med KOFASIL-produktene: God effekt mot bakterier og sporer (Clostridia og Listeria) Begrenser gjær- og muggsopp Ikke etsende på hud Ikke korroderende på maskiner Dosering: KOFASIL LP: 2,0 3,5 liter pr tonn. KOFASIL Ultra: 3,5 4,5 liter pr tonn. Du trenger ikke lenger lete etter nåla i høystakken Tørrstoffprosent i graset KOFASIL LP Rundballer Rundballer og plansilo KOFASIL Ultra ADDCON Nordic AS Herøya Industripark Postboks Porsgrunn Tlf:

13 MAGASINET Fokus på innenlandsk råvaregrunnlag Ivareta og fremme felles interesser for bransjer og bedrifter som er avhengig av et innenlandsk råvaregrunnlag eller arealbruk, det er virksomhetsidéen til NHO Mat og Bio. Tom Brenne, Produktsjef fôr, Norgesfôr AS Landsforeningen er et viktig redskap for medlemmene for å sikre konkurransedyktige rammebetingelser på områder av felles interesse, og derved legge forholdene til rette for framtidig utvikling, lønnsomhet og verdiskaping innenlands. - For Norgesfôr som baserer seg på foredling av det norske kornet, er derfor medlemskap i NHO Mat og Bio et naturlig valg, sier daglig leder Erik Harsem i Norgesfôr AS. Sammen rakk vi en kort prat med administrerende direktør Haavard Elstrand like før han forlot sjefsstolen og gikk over i stillingen som ny landbruksdirektør i Hedmark. Et viktig år for landbruket - Vi er inne i et spennende og viktig år for norsk landbruk, sier Elstrand. Han trekker spesielt fram tre saker; Landbruksmeldingen, WTO-forhandlingene og Matmaktutredningen, som alle kan få stor betydning for framtida. Landbruksmeldingen Årets viktigste begivenhet for landbruket er utvilsomt fremleggelsen av den nye Landbruksmeldingen, som vil trekke opp rammebetingelsene for landbruket for neste tiårsperiode. Jeg forventer ikke noe jordskjelv, men er selvsagt spent på hvordan den vil håndtere en del helt sentrale spørsmål både i jordbruket, skogbruket, for matindustrien og i det hele tatt verdikjeden, sier Elstrand. Det gjelder spesielt i forhold til mål og virkemidler, herunder hvordan en vil sikre gode og stabile rammevilkår. Det blir også spennende å se hvordan meldingen vil forholde seg til matsikkerhetsutfordringen, og i hvilken grad en får en verdikjedemelding. Det blir viktig å sikre en god norsk råvareproduksjon. - Det er bekymringsfullt at bare rundt 50 % av råvarene i kraftfôret nå er norske, sier Elstrand. Vi klarte i sin tid å løfte andelen norsk korn i matmelet fra % opp på %. Nå må vi gripe fatt i kraftfôreet, uten at jeg kan gi noe enkelt svar på hvordan vi skal gjøre det. Men dette er viktig også for å legitimere et norsk landbruk. Vi er inne i et spennende og viktig år for norsk landbruk WTO-forhandlingene tror jeg blir et skjebneår for om vi får en WTO-avtale eller ikke i denne forhandlingsrunden, sier Elstrand. Får vi ikke det, er det mye som taler for at hele prosessen må starte på nytt. Forhandlingene har nå pågått i ti år, og grunnlaget og premissene for forhandlingene begynner å forvitre. Da forhandlingene startet var USA og EU de helt dominerende aktørene. Den voldsomme økonomiske veksten i Brasil, India og Kina har endret dette bildet radikalt. - Innenfor WTO-området synes jeg for øvrig at vi har fått utrettet en hel del, i godt samarbeid med våre medlemsbedrifter, faglag og i en god dialog med de ansvarlige departementer, sier Elstrand. Matmaktutredningen Matkjedeutvalget skal utrede styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Hovedmålet er å beskrive hvilke konsekvenser utviklingen innen matvarekjeden har hatt og vil kunne ha framover. - Det er i dag et sterkt press på marginene i hele kjeden, sier Elstrand, og som utgjør en trussel mot nyinvesteringer og produktutvikling. Det er derfor viktig med en mest mulig åpen og rettferdig fordeling av marginene mellom de ulike aktørene. Dette er en viktig sak ikke bare i Norge, men diskuteres like mye i Europa. Vi har derfor store forventninger til utvalget, og hvor jeg regner med at konklusjonene vil inngå i den nye Landbruksmeldingen. NHO Mat og Bio Foreningen har nærmere 400 medlemmer, med i alt årsverk bak seg. Hovedtyngden av medlemmene kommer i dag fra h.h.v. kjøtt- og fjørfebransjen, korn- og kraftfôrbransjen og skogbransjen. Det er imidlertid også medlemmer innen spritproduksjon, protein og pelsdyr. - Det har vært en styrke for oss at vi også har fått med korn- og kraftfôrbransjen, sier Elstrand, og dette var sterkt medvirkende til at vi endret navn fra KIFF til NHO Mat og BIo. - Saker vi har jobbet med er blant annet markedsordningen for korn, der vi har jobbet tett opp mot Norges Bondelag og Norske Felleskjøp, og vi har ofte både fått gehør og gjort felles sak overfor myndighetene. Gjennom årene har jeg besøkt mange av bygdemøllene, og dette har gitt nyttig inspirasjon til arbeidet. Foreningen karakteriseres av at den som eneste landsforening i NHO-fellesskapet omfatter både aksjeselskap (AS), samvirkebedrifter (SA/BA) og enkeltpersonforetak i et balansert fellesskap for alle bransjer og eierformer. Navn: Haavard Elstrand (45) Sivil status: Gift og 3 barn Stilling: Fram til 1. april administrerende direktør i NHO Mat og Bio. Nå landbruksdirektør i Hedmark. Tidligere erfaring: Saksbehandler i landbrukspolitisk avdeling i Landbruksdepartementet. Landbruksattaché ved Norges EU-delegasjon i Brüssel. Seksjonssjef i Omsetningsrådets sekretariat. Landbruksråd ved Norges WTOdelegasjon i Genève. Direktør i Statens Landbruksforvaltning (SLF) Annet: Sivilagronom (landbruksøkonom) fra NLH. Har nå overtatt hjemgården i Ringsaker. Haavard Elstrand Foreningen har et tett samarbeidsforhold til tilknyttede bransjeorganisasjoner både på AS- og BA-siden; Nortura, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Norges Skogeierforbund, Norskog, Norkorn, og Felleskjøpet (FKRA). NHO Mat og Bio er i tillegg til å være en næringspolitisk forening, også medlemmenes arbeidsgiverforening. I tariffspørsmål er vi bundet av NHO sine vedtekter, men næringspolitisk har vi alle frihetsgrader til å mene hva vi vil, sier Elstrand. Landbruksdirektør Den 1. april begynte Elstrand i sin nye stilling som landbruksdirektør i Hedmark. Jeg gleder meg til å gå løs på oppgaven, sa han da vi møtte ham i NHO sine lokaler, ikke minst fordi Hedmark er et fylke der jordog skogbruk har en solid plass og fortsatt betyr mye, og hvor forholdene derfor ligger til rette for at vi i landbruksavdelingen kan utgjøre en positiv forskjell. Bakgrunnen fra både offentlig og privat sektor, og et bredt kontaktnett både i inn- og utland, til faglag, interesseorganisasjoner og landbrukets organisasjoner tror jeg det vil være verdifullt å ta med seg også inn i den nye stillingen. Elstrand har overtatt hjemgården i Ringsaker, og familien vil nå bosette seg der.

14 Proline halvs. Norgesfor:Layout :46 Side 1 14 MAGASINET 2011 Det betaler seg med effektiv soppbekjempelse! PROLINE soppmiddel med virksomt stoff protiokonazol Godkjent i bygg, havre, hvete, rug, rughvete og oljevekster Bred effekt, lang virkningstid og fleksibel bruk Ny generasjon triazol effektiv resistensbryter Kan benyttes alene eller i blandinger Har noe effekt mot Fusarium spp. Protiokonazol hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse Les alltid etiketten før bruk! Reg. varemerke for Bayer CropScience DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont, The miracles of science, and Granstar Power are trademarks of DuPont or its affiliates. nyhet Bred ugraseffekt inklusiv rotugras Innebygd resistensstrategi Bekjemper resistent vassarve mer informasjon på DuPont Norge AS, Postboks 6154 Etterstad, 0602 Oslo, Tel: DuPont Granstar Power Les alltid etiketten før bruk! SX_Granstar_Norsk_A5lig.indd :53:38

15 MAGASINET Nytt fasefôringskonsept for eggproduksjonen I hele etterkrigstiden har den avlsmessige fremgangen for verpehøner vært fenomenal. Mens ei høne for 70 år siden kunne verpe 5 kg /år, verper dagens høne godt over 20 kg egg. Harald Hetland Utviklingssjef fôr, Norgesfôr AS Samtidig har fremgangen for fôrutnyttelse vært fremragende. Hos dagens høner er det nærmest blitt en selvfølge at når høna har nådd full oppverping ved cirka 35 uker, så holder eggmasseproduksjonen seg nærmest stabil helt frem til slakting. Vi har dermed fått en verpekurve som stiger i oppverpingsperioden og blir nærmest vannrett utover i innsettet. Tidligere var det helt vanlig med et visst fall ved avslutningen av et innsett. Vi har derfor tilpasset fôret ytterligere til denne utviklingen med vårt nye Harmoni Stabil. Hvorfor fasefôring i eggproduksjonen? Næringsbehovet til høna endrer seg betydelig fra innsett til utslakting. Når unghønene settes inn ved ukers alder, er de i en fase med betydelig tilvekst. Derfor må fôret være tilpasset avleiring av kroppsproteiner. Hønene må derfor fortsette på oppalsfôr Harmoni Dette reduserer de totale forandringene for høna i denne sensitive perioden. Samtidig utvikler eggleggingsorganet seg raskt i perioden ukers alder, og utgjør en betydelig del av veksten og utviklingen av dyret i denne tiden. Høna kommer raskt over i den forberedende fasen for egglegging. Det anbefales at høna får Harmoni Verpeklar som tilstreber gradvis tilpasning til det høye kalsiumnivå som kreves for eggeskalldannelsen. Det økende nivået av kalsium stimulerer også utviklingen av eggleggingsorganet som spiller avgjørende rolle for den fremtidige eggproduksjonen. På den andre siden bør ikke Harmoni Verpeklar brukes for tidlig siden den trigger for tidlig oppverping. I det høna begynner å verpe endrer næringsbehovet seg fra å være styrt av tilvekst til å i økende grad være styrt av eggproduksjonen. Fra begynnende verping må fôret inneholde mer kalsium for skallet og mer protein for eggehviten. Dette behovet dekkes av Harmoni Verpetopp, som stimulerer høy eggmasseproduksjon. Denne blandingen kan brukes i hele oppverpingsperioden. Etter hvert som flokken stabiliserer seg på en høy produksjon av eggmasse, anbefales overgang til Harmoni Stabil. Dette fôret sikrer stabilt høy eggmasseproduksjon gjennom resten av innsettet forutsatt god fjørdrakt og normalt fôropptak. En overgang til Harmoni Honnør anbefales likevel i slutten av innsettet, spesielt når fôrforbruket er relativt høyt. Harmoni fôrstruktur Hele fôrsortimentet for verpehøner er basert på den velrenommerte Harmonistrukturen. I tillegg til å dekke næringsbehovet dekkes det tarmfysiologiske behovet for strukturelle komponenter for å oppnå en velutviklet krås og tarmperistaltikk som igjen er gunstig for næringsopptaket og appetittregulering. Dessuten er Harmonistrukturen et bidrag for å la høna utøve sin søkeog plukkeadferd med nebbet, ved at fôret består av gryn og ikke pellets eller finmalt mel. Høna spiser Harmoni, og vi spiser markedsandeler, sier utviklingssjef Harald Hetland. Krås av høne fôret med Harmoni fra Norgesfôr (til venstre) og krås fra høne fôret på finmalt fôr. Eggmasse, g/dag Fôropptak, g/dag Harmoni Oppal 8-16 Harmoni Verpeklar Harmoni Verpetopp Frem til 61 g g/dag Harmoni Stabil Fra 61 g g/dag Harmoni Honnør Over 115 g/dag Tidsrom/ fase 1 kg/høne fra innsett Frem til 5 % verping Fra 5 % verping til ca 35 uker uker Fra 60 uker Harmoni Stabil sikrer stabilt høy eggproduksjon.

16 16 MAGASINET 2011 Annonse:Layout :12 Side 1 Statoil tilbyr et bredt utvalg av smøreoljer og kjemiprodukter. PLANSILO TILDEKKING Kontakt Norgesfôr Riktige folieprodukter sikrer grovfôrkvaliteten Sideveggsfolier Formingsfilm Sort/hvit toppfilm Beskyttelsesnett Sandsekker Harmony Plus 50 T Enestående Kontakt våre forhandlere over hele Norge for priser For mer informasjon ring Harmony Plus: Unik i vårkorn - god til høstkorn Harmony Plus har spesielt god virkning på vindeslirekne og tungras, som er et økende ugrasproblem på mange arealer. Harmony Plus virker mot flertallet av frøugras. Perfekt blandingspartner til Starane så bekjemper du klengemaure og forebygger resistens. Tablettformulering. Lett og nøyaktig å dosere. Oppløses hurtig. Norgesfor leverer sauegjerde med den orginale Gunnebo krampeknuten Fordelen ligger i krampeknuten, nettets oppbygning og smidigheten Les alltid etiketten før bruk! Harmony Plus Distributør: Klikk konkurranse på DuPont Norge AS, Postboks 6154 Etterstad, N-0602 Oslo, Tel: Kvalitet og sikkerhet til minste detalj HarmonyPlus.indd :59:58 GJETEREN AS Gjeteren AS har siden 1939 produsert gjerdeapparater her i landet og gjør det fortsatt. I tilegg til det meste innen strømgjerder fører vi en rekke andre produkter til landbruket. Ta en titt på for ytterligere informasjon,og priser. Eller ta kontakt med oss for din nærmeste forhandler på tlf: Fra 1090,- + mva inkl.mva Gjeteren AS Tlf : PB 134, 1334 Rykkinn. Norgesformagasin 2011.indd :47:55

17 MAGASINET Markvandring ved Tomb videregående skole i samarbeid mellom Norgesfôr Råde og NLR SørØst. Foto: Hege Hopen. Samarbeider innen plantekultur I januar inngikk Norsk Landbruksrådgivning (NLR) sentralt og Norgesfôr AS en samarbeidsavtale. Avtalen omfatter de lokale NLRenhetene på Østlandet og i Midt-Norge, men kan utvides til å gjelde større geografiske områder dersom partene ønsker det. Erik Harsem Daglig leder, Norgesfôr AS Avtalen vil gi bedre utnyttelse av den kunnskap og de ressurser NLR rår over. Norsk Landbruksrådgiving er en stadig viktigere aktør i norsk landbruk for å gi sine medlemmer og samarbeidspartnere uavhengig rådgiving og tilgang på forsøksresultater. Derfor var det naturlig for Norgesfôr å ta kontakt for et mulig samarbeid. Rask informasjonsflyt For at Norgesfôr skal kunne tilby landbruket best mulig produkter innen plantekultur (såvarer, mineralgjødsel, kalk, plantevern, ensilering m.fl.), er kunnskap og erfaringer om produktene viktig. Tilgang på førstehåndsformasjon fra NLR lokalt er viktig for å gi riktige råd til planteprodusentene. Den samme informasjonen er også viktig i forhold til å gjøre riktige innkjøp for Norgesfôr, og å gjøre produktene tilgjengelige der de trengs. Spesielt gjelder dette for plantevernmidler. Økt samarbeid BOSS200x :22 Side 1 Avtalen mellom NLR og Norgesfôr åpner også for deltagelse på hverandres fagmøter og arrangementer, samt samarbeid og tilgang på forsøksvirksomhet. Dette innebærer også at ansatte i virksomhetene vil bli bedre kjent. Derved kan man bedre dra nytte av hverandres kompetanse. Gjennom avtalen tilføres NLR lokalt økonomisk støtte fra Norgesfôr AS. NLR har gjennom de senere årene gjennomført flere forbedringer. Med knappere ressurser enn tidligere har det vært gjenomført flere sammenslåinger av de lokale enhetene. Både NLR og Norgesfôr har stor tro på at samarbeidet kommer til å fungere bra. Og ikke minst har Norgesfôr stor tro på at grepene NLR har gjennomført de siste årene har gitt forbedringer som vil medføre større oppslutning om virksomheten. A U T O R I S E R T S K A D E D Y R K O N T R O L L Gratis skadedyrkontroll i 1 år! RING VÅR GRATIS DØGNTELEFON: eller kontakt din nærmeste Norgesfôr-forhandler De første hundre som gjør avtale om inspeksjon er med i trekningen, 3 vinnere offentliggjøres i neste nummer av Norgesfôr-avisen. Norgesfôr har valgt Boss Norge AS som fast samarbeidspartner innen skadedyrbekjempelse. Hvis du tegner en fast avtale, får du systematisk kontroll av skadedyr og forebyggende behandling mot skadedyr. Dessuten rabatt av preparater og utstyr forøvrig. Gode rapporter og rapporteringsrutiner i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Boss Norge foretar en gjennomgang av hele eiendommen og foreslår tiltak. Helt uforpliktende. BOSS NORGE AS kæm? Aina Bjør nback

18 18 MAGASINET 2011 Fusjonen skal skape en mer kostnadseffektiv virksomhet som gir grunnlag for videreutvikling av anlegg og produkter Vestfoldmøllene AS produserer cirka tonn kraftfôr og tar i mot cirka tonn korn. På bildet Borgen Aktiemølle under innhøstingen sist høst. Vestfolds største bygdemølle inn i Norgesfôr Vestfold Landbruk AS og Borgen Aktiemølle har slått seg sammen. Det nye selskapet har fått navnet Vestfoldmøllene AS. Handels- og markedsføringsnavnet Norgesfôr Vestfold til Vestfold Landbruk AS blir videreført i det nye selskapet. Tom Brenne, Produktsjef fôr, Norgesfôr AS Det nye selskapet har en markedsandel på kraftfôr på 60 % i Vestfold. I tillegg selger Norgesfôr Vestfold kraftfôr i Telemark og nedre Buskerud samt økologisk kraftfôr over hele Østlandet. Den formelle offentlige godkjenningen av det nye selskapet vil foreligge i juni. Heiet fram av kundene Allerede 1. september i fjor ble fusjonsplanene offentliggjort. - I de fleste andre bransjer ville dette vært utenkelig, sier nytilsatt daglig leder Rune Aamli, men vi har hele tiden ment det har vært riktig å ha en åpen prosess om dette. - Og kundene våre har heiet fram fusjonen, sier Tor Borgen, som fram til fusjonen var styreformann på Borgen Aktiemølle. På generalforsamlingen i mars stemte over 90 % for fusjon. - Det hadde ikke vært moro med et knapt flertall, sier Hans Huseby, tidligere styreformann i Vestfold Landbruk A/S og nå styreleder i det nye selskapet. - Det er veldig behagelig med en så tung og solid oppslutning, og et godt utgangspunkt for den videre utviklingen av selskapet. Han føler seg også trygg på at alle problemstilinger er nøye gjennomgått, slik at de ikke vil treffe på noen ukjente minefelt. - Og vi har allerede begynt å få en god VI-følelse, sier Rune Aamli. Langsiktig tenkning - Begge de to selskapene kunne drevet godt hver for seg på kort sikt, sier Huseby, og begge hadde en sunn økonomi. Det var et godt utgangspunkt for en fusjon. Jeg pleier å si det slik at når vi går på tåballene og ikke på hæla, da har vi kraft til å sparke fra. - Nå går vi imidlertid trygt også på lang sikt. Vi kan møte framtidas konkurransesituasjon gjennom forbedret og mer effektiv anleggs- og kostnadstruktur. Fusjonen skal skape en mer kostnadseffektiv virksomhet som gir grunnlag for videreutvikling av anlegg og produkter, og dermed gi god lønnsomhet både for kunder og eiere. - Et såpass stort kraftfôrvolum som vi nå får, gir oss også mulighet til å videreutvikle spisskompetanse på alle nivåer, sier Rune Aamli. Vil føle seg hjemme - Jeg føler meg trygg på at kundene her på Borgen vil komme til å føle seg hjemme i Norgesfôrkjeden, sier Tor Borgen. - Virksomheten på Borgen er tuftet på lokal tilhørighet, og det er også en av grunnpilarene i Norgesfôr. Tor Borgen er for øvrig vokst opp som nærmeste nabo til mølla. Hans oldefar var med på å stifte Borgen Aktiemølle i 1899, og hadde før det egen mølle og eget sagbruk litt lenger oppe i vassdraget. Han har fulgt utviklingen på mølla helt fra guttedagene da han løp ærender for mølleren. Mellom landbruksskolen og militæret solgte han kraftfôr etter håndskreven prisliste. Han har fulgt utviklingen fra leiemaling, produksjon på grunnlag av kon-

19 Styrets sammensetning MAGASINET Hans Huseby, leder Steffen Skolseg Birger Flaatnes Sigvart Grorud Harald Gjersøe Vidar Strøm Bjørn Erik Gran - Kundene våre har heiet fram fusjonen, sier daglig leder Rune Aamli, tidligere styreleder i Borgen Aktiemølle Tor Borgen og styreformann i Vestfoldmøllene AS Hans Huseby. Kort historikk om Vestfold Landbruk AS Vestfold Landbruk A/S med markedsføringsnavnet Norgesfôr Vestfold ble etablert i desember 2003, og Kjetil Gran Bergsholm ansatt som daglig leder. Selskapet omfattet de fire familiebedriftene Herland Mølle, Løvberg Mølle, Sande Mølle og Bakke Bruk, som alle var medlemmer av Norgesfôrkjeden fra før. Dessuten gikk Melsomvik kornsilo som da var eid av Unikorn, i dag Strand Unikorn, inn i selskapet. I 2007 ble det startet opp produksjon av økologisk kraftfôr på Sande mølle, og fra 1. januar 2009 ble mølla et rent økologisk anlegg. Norgesfôr Vestfold er i dag markedsleder på økologisk kraftfôr til enmaga dyr på Østlandet. Møllebutikken har et rikholdig vareutvalg for jordbruk og hageeiere. sentrater og fram til den moderne driften på mølla i dag. Seks anlegg Selskapet produserer i dag kraftfôr på fire anlegg; Herland Mølle, Bakke Bruk, Borgen Aktiemølle og Sande Mølle. I tillegg er det kornmottak i Melsomvik og litt på Løvberg Mølle; i Melsomvik også for matkorn. Vestfoldmøllene eier anleggene på Borgen og Nedre Fossan, mens de andre leies. - Møllestrukturen og hvor vi skal produsere de ulike fôrtypene i framtida, er noe av det første vi må gripe fatt i, sier Rune Aamli. - Det blir viktig framover å optimalisere kornstrømmen og også se på hvilke typer korn vi har behov for på de ulike anlegg. Vestfold er et underskuddsområde for fôrkorn. Kvalitetskravene til matmel blir stadig skjerpet, og jeg tror det med fordel kunne vært dyrket bygg noen av de stedene der det i dag dyrkes hvete, sier Huseby. Dekker alle dyreslag Det nye selskapet har en kraftfôrproduksjon som dekker behovet til alle typer produksjonsdyr; svin, storfe, sau, geit, verpehøns, slaktekylling, kalkun, and, gås og kanin, foruten hest. Dessuten er selskapet en stor aktør på økologisk kraftfôr. Borgen har i mange år produsert forsøksfôr for Universitetet for miljø- og biovitenskap. Borgen Aktiemølle har også en stor møllebutikk med et rikholdig utvalg av varer for landbruk og hageeiere. Til nå har ikke dette vært et satsingsområde for Norgesfôr Vestfold. - Kvalitet, lokal service og konkurransedyktige priser er fortsatt det vi skal strekke oss mot, sier Rune Aamli til slutt, slik det også har vært for de to tidligere selskapene. Kort historikk om Borgen Aktiemølle Borgen Aktiemølle ble etablert som et aksjeselskap i 1899, og allerede året etter ble det første kornet malt. Da skurtreskeren gjorde sitt inntog etter krigen, ble det stort behov for tørkekapasitet, og ny tørke ble bygd. I 1953 ble den første betongsiloen for lagring av korn satt opp. I 1959 brant hele anlegget ned til grunnen, med unntak av den nye betongsiloen. Produksjon av kraftfôrblandinger startet tidlig på 60-tallet, etter at den nye mølla var reist. I 1963 leverte mølla 700 tonn kraftfôr. Lenge var produksjonen basert på konsentrater sammen med eget korn. Fram Daglig leder Rune Aamli Rune Aamli (47) er tilsatt som daglig leder i det nye selskapet. Han var tidligere daglig leder på Borgen Aktiemølle. Der startet han også sin yrkeskarriere i Blant annet hadde han ansvar for optimalisering av kraftfôrblandingene. Fra 1995 var han daglig leder for Mat og Emballasje i Vestfold, der han blant annet etablerte produksjon av våtfôr til svin. Fra 1997 og noen år framover konsentrerte han seg hovedsakelig om drift av odelsgården hjemme i Stokke. I 2003 ble han ansatt i Fiskå Mølle, og bygde opp Fiskå Mølles kornhandel i Moss som en konkurrent til Felleskjøpet til 1968 ble konsentratene levert av Arex som hadde enerett på leveranse av konsentrater til bygdemøllene på Østlandet. I 1968 ble det inngått en samarbeidsavtale med Felleskjøpet, som har vart fram til i dag. Etter hvert ble produksjonen av kraftfôrblandinger ryggraden i mølla, og fra slutten av 80-tallet begynte en å produsere blandinger basert på enkeltråvarer i stedet for konsentrater. Etter den tid er mølla utbygd og modernisert kontinuerlig. I 1987 ble et nytt, stort tilbygg tatt i bruk, som inneholder kontorer, lager og Møllebutikken. og Statkorn. Der var han inntil han i 2009 ble ansatt som daglig leder på Borgen Aktiemølle. Daglig leder Rune Aamli.

20 20 MAGASINET 2011 Nyhet! VitaMineral Ammeku VitaMineral Ammeku er tilpasset ammekyr og sikrer kua og kalven nødvendig tilførsel av livsviktige næringsstoffer. Det er tilsatt spesielt mye selen og vitamin E, også fra naturlige kilder, for å styrke dyrenes livskraft og fruktbarhet. Høyt innhold av fosfor og svovel er viktig for dyr på grovfôrrasjoner. Kontakt oss eller din fôrleverandør for mer informasjon. (Hensmoveien 30, 3516 Hønefoss Tlf Vår Sommer Høst Vinter RAMBO ugrasmiddel konsentrat Tillat brukt ved total ugras-bekjempelse på grus- og helleganger, uteplasser, veier, langs gjerder o.l. samt mot torugras under fruktog prydtrær og under pryd og bærbusker o.l. Virksomt stoff: Glyfosat 120 g/liter. Trinol turbojet mot fluer og veps meget effektiv og mye for pengene JET forstøverdyse gir fin forstøvning. Dråpene «henger» lenge i luften. Øyeblikkelig virkning KIRK AS en ledende norsk leverandør til landbruket KLERAT muse- og rottemiddel den velkjente blå firkantete voksblokken Bekjemper rotter og mus i f.eks. en åtestasjon eller hengt direkte opp i kloakkavløpet. Tåler fuktighet. Postboks 2179 Stubberød 3255 Larvik Telefon: Telefaks: E-post: Breddeleverandør av utstyr, rekvisita og deler til det nordiske landbruket: Elektriske artikler Festeartikler og tekniske artikler Fjøs, husdyr og gjerde Hus, hage og leketøy Jordbearb. og gjødselhåndtering Kjemi, maling og tilbehør Klær, sikkerhetsutstyr og pers.pleie Korn-og fôrbehandling Kraftoverføring Slanger, vann og koblinger Traktor og tilhenger Treskere og grasbehandling Verktøy, verksted og lagerinventar Se alle Grenes varer på - Tlf SPØR ETTER PRODUKTENE I NORGESFÔR-BUTIKKEN! - Så er du i trygge hender

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Drøv Kraftfôr til melkekyr Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017

Planbeskrivelse. Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Planbeskrivelse Oppland foregangsfylke for økologisk kornproduksjon 2014-2017 Generelle økologimål og utvikling i økologisk produksjon Landet De første produksjonstilskuddene til økologisk drift ble etablert

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Foreløpig 25.01.2008 Innledning Som et ledd i økt satsing på fôrutvikling i Norgesfôr, er det en målsetning å øke produktiviteten i slaktekyllingproduksjonen

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere:

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien Ønsker og behov Karin Røhne Optimeringssjef FKA Overordnet Vi lever av å selge varer i et marked enten vi er husdyrprodusenter eller planteprodusenter

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Fôr til storfe i vekst

Fôr til storfe i vekst Fôr til storfe i vekst www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator

Den Gode Maten. Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator Den Gode Maten Utviklingsprosjekt Den Gode Maten Mars 2012 Ola Heggem, TNS, SIV Industriinkubator 1 Den Gode Maten Sitat fra Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk sin tale under åpningen av Ica Sjølyst

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling

Proteinråvarer til fôr. Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Proteinråvarer til fôr Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling VÅRT NORSKE PARADOKS Norsk korn, kraftfôr og matkorn i 2034 3 500 000 60 % 3 000 000 Økende forbruk, kraftfôr og matkorn 50 % 2 500 000 40 %

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

En sunn hund gir mer!

En sunn hund gir mer! En sunn hund gir mer! i test 4 ganger! TV2-2000 TV2 hjelper deg TV2-2004 TV2 hjelper deg NRK-2007 Forbrukerinspektørene VG-2009 Test av tørrfôr til hunder Norges mest solgte hundefôr! Hva kjennetegner

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere

Detaljer

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen Foto: Kristin Ø. Bryhn Fakta om Hedmark Landets største jordbruksfylke

Detaljer

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon Nils Vagstad Ekspertgruppe for økt kornproduksjon Mandat Gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som kan vurderes for å øke norsk kornproduksjon Vi har

Detaljer

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.

Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent RAPPORT-TITTEL ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS - effekt på kjøttprosent RAPPORTNUMMER 307/39 PROSJEKTNUMMER 307 UTGIVER RUBIN DATO

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no Drøv Kraftfôr til sau og geit www.norgesfor.no 2 Foto: Stine Vhile Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit Kraftfôr til sau og geit Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

Sett pris på kornet!

Sett pris på kornet! Sett pris på kornet! - Hva er rett fôrkornpris og kan vi forbedre verdien på det norske kornet? Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling Oslo, Mandag 28. januar 13:00 13:30 Disposisjon Næringsinnhold i norsk

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Viktige saker i NLR. 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR. 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold. 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR:

Viktige saker i NLR. 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR. 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold. 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR: Viktige saker i NLR 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR: NHO Mat og Landbruk Spekter Utredning av samarbeid mellom

Detaljer

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold Verdiskaping fra jord til bord om landbruk og matindustri i Vestfold Selvforsyningsgrad Norge Bestillere: Vestfold Bondelag Vestfold Bonde- og Småbrukarlag LO NHO Fylkeskommunen Fylkesmannen Lansering

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato 29.03.2010 Norges Bondelag Deres dato Norsk Bonde- og Småbrukarlag Vår referanse AMO Deres referanse INNSPILL TIL JORDBRUKSOPPGJØRET

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Prosjekt norsk korn i kraftfôr

Prosjekt norsk korn i kraftfôr Prosjekt norsk korn i kraftfôr Sluttrapport mars 2012 Norsk korn i kraftfôr Utviklingen i bruk av norsk korn i kraftfôr og de viktigste årsakene til endringene. 9.3.2012 Innhold Utviklingen i bruk av norsk

Detaljer

Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2012

Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2012 Fellesmelding for landbruket i Oppdal 2012 Årsmeldinger fra: Dyrevernnemnda og Mattilsynet Felleskjøpet Agri, avd Oppdal Fjellfôr SA 4H-arbeidet i Oppdal Fjellmandel Oppdal SA Landbrukets HMS-tjeneste

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer