KOMMUNEDELPLAN HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP
|
|
- Tonje Jakobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 GRAN KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP Vedtatt av kommunestyret i sak 86/11 den
2 RESYMÉ Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp gir en oversikt over eksisterende vannforsyning og avløp i Gran kommune og presenterer en plan for framtidig utbygging med tilhørende investeringsbehov. B Vedtatt plan, mindre korrigeringer tfo tfo tfo B Høringsutkast tfo kae tfo B For 2. gangs gjennomgang tfo kae tfo B For gjennomgang hos Gran kommune tfo A For intern kontroll tfo kae Revisjon Dato Tekst Utarbeidet Kontrollert Godkjent Gyldighet for rappportrevisjoner: A: For intern kontroll E: For prefabrikasjon B: For kommentar F: For bygging C: Prosjektrapport/prosjekteringsunderlag G: Som bygget D: Anbud/kontrakt U: Utgår GRAN KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP Norconsult Antall bind 1 Oppdrag nr. Rapportkode Rådgivende ingeniører Område nr. Rapport nr. Revisjon nr. B06 n:\501\50\\5 arbeidsdokumenter\51 felles\tfo3373d-kommundelplan va-rapport5.doc
3 iii INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG OG HANDLINGSPLAN GENERELT HOVEDUTFORDRINGER INNENFOR VANNFORSYNING OG AVLØP KOMMUNAL VANNFORSYNING KOMMUNALE AVLØPSANLEGG KOMMUNENS OPPFØLGING AV PRIVATE VANNFORSYNINGS- OG AVLØPSANLEGG KOMMUNENS OPPFØLGING AV FORURENSNING FRA LANDBRUK HANDLINGSPLAN KOMMUNALE VA-ANLEGG UTVIKLING I GEBYRER INNLEDNING GENERELT TILTAK SOM ER GJENNOMFØRT I PERIODEN PLANFORUTSETNINGER PLANSTATUS OG GENERELLE PLANFORUTSETNINGER FORVALTNING AV VANNFORSYNINGEN FORVALTNING INNENFOR AVLØP MÅLSETTINGER VANNFORSYNING HOVEDMÅL DELMÅL EKSISTERENDE KOMMUNAL VANNFORSYNING GRAN OG LUNNER INTERKOMMUNALE VANNVERK EKSISTERENDE KOMMUNALE VANNVERK I GRAN VALG AV HOVEDLØSNINGER KOMMUNALE VANNFORSYNINGSANLEGG VANNFORSYNING FRA GRAN OG LUNNER INTERKOMMUNALE VANNVERK HELSE- OG MILJØMESSIGE FORHOLD I FORBINDELSE MED VANNFORSYNINGEN TILTAK I FORHOLD TIL LEKKASJEKONTROLL OG LEKKASJEREDUKSJON FRAMTIDIG HOVEDLEDNINGSSYSTEM UTBYGGING AV NY VANNFORSYNING TIL LYGNA KRISEVANNFORSYNING OG BEREDSKAP BRANNVANNFORSYNING MÅLSETTINGER AVLØP MÅLSETTINGER VANNKVALITET I VASSDRAG MÅLSETTING I FORHOLD TIL VANNDIREKTIVET / VANNFORSKRIFTEN AVLØPSTEKNISKE MÅLSETTINGER FORURENSNINGSSITUASJONEN GENERELT GRUNNLAG FRA FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION VEST- VIKEN OG VANNOMRÅDE RANDSFJORDEN SØR-ØST (HADELAND) FORURENSNINGSSITUASJONEN I VIGGAVASSDRAGET OG JARENVANNET FORURENSNINGSSITUASJONEN I RANDSFJORDEN UNDERSØKELSE AV KRANSALGESJØER OG ANDRE VASSDRAG OPPSUMMERING AV VANNKVALITET I FORHOLD TIL BRUKERINTERESSER BIDRAGSYTERE TIL FORURENSNINGSUTSLIPP EKSISTERENDE KOMMUNALE AVLØPSANLEGG OVERSIKT OVER RENSEDISTRIKTER OG RENSEANLEGG OPPFØLGING AV LEDNINGSNETT, FREMMEDVANN OG OVERLØPSUTSLIPP VALG AV HOVEDLØSNINGER KOMMUNALE AVLØPSANLEGG NYE HOVEDANLEGG FOR SPILLVANN FRA GRAN TIL BRANDBU RENSEANLEGG TILKNYTNING AV RANDSONER LØSNINGER FOR OVERVANNSHÅNDTERING n:\501\50\\5 arbeidsdokumenter\51 felles\tfo3373d-kommundelplan va-rapport5.doc
4 iv 11.0 KOMMUNENS OPPFØLGING AV PRIVATE VANNFORSYNINGS- OG AVLØPSANLEGG OVERSIKT OVER PRIVATE VANNVERK SOM OMFATTES AV GODKJENNINGSPLIKTEN BESKRIVELSE AV GRYMYR VANNVERK VANNFORSYNING I SPREDT BEBYGGELSE STATUSBESKRIVELSE PRIVATE AVLØPSANLEGG HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNENS OPPFØLGING AV PRIVATE AVLØPSANLEGG KOMMUNENS OPPFØLGING AV FORURENSNING FRA LANDBRUK BAKGRUNN BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE FORHOLD RAMMEVILKÅR VURDERING AV AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER, VIRKEMIDLER OG TILTAK HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNENS OPPFØLGING AV REDUKSJON AV FORURENSNING FRA LANDBRUK FORHOLDET TIL KUNDER/ ABONNENTER FOR KOMMUNALE VA-ANLEGG INFORMASJON OG SERVICE LEVERINGSBETINGELSER/ TILKNYTNINGSVILKÅR VAKTORDNING, KLAGER OG AVVIK AVREGNINGSMÅTE FOR VA GEBYRER TILTAK REFERANSER OG GRUNNLAGSMATERIALE Forside: Rosendalsdammen (foto: Terje Dalevoll) Vedlegg nr. 1 Sammendrag av resultater av vannanalyser Gran og Lunner interkommunale vannverk 2 Sammendrag av resultater av vannanalyser Gran kommunale vannverk - Gran og Jaren Gran kommunale vannverk - Lygna vannverk Gran kommunale vannverk - Bjoneroa vannverk 3 Prøvetaking i Vigga utført av Gran kommune Analyseresultater mht tarmbakterier ( TKB) og næringsalter (tot P) i forhold til SFT s Klassifisering av vannkvlaitet i ferskvann Tegninger side /100 Vannforsyning Oversikt trykksoner 28 /101 Oversikt framtidig forsyningssystem. Prinsipplan 40 /450 Nye hovedledninger Gran - Brandbu. Prinsipplan 67 /200 Oversikt rensedistrikter og områder som er vurdert for tilknytning 69 /401 Tilknytning randsoner. Område Lynnebakken - Søndre Ål. Oversiktsplan 71 Egne notater /underlag som er utarbeidet i forbindelse med planen: Notat nr 2: Kapasitetsberegning av avløpsledninger gjennom Brandbu Notat nr 3 Dimensjonering av vannledninger gjennom Brandbu i forhold til krisevannforsyning n:\501\50\\5 arbeidsdokumenter\51 felles\tfo3373d-kommundelplan va-rapport5.doc
5 Side: 1 av SAMMENDRAG OG HANDLINGSPLAN 1.1 Generelt Formålet med Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp er å gi en oversikt over eksisterende og framtidige vannforsynings- og avløpsforhold i Gran kommune. Basert på kommunens målsettinger presenterer planen framtidig utbygging med tilhørende investeringsbehov og konsekvenser for gebyrer. Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp er utarbeidet med bakgrunn i foreliggende Kommuneplan. Planperioden for hovedplan vannforsyning og avløp er Handlingsplan med beskrivelse av kostnader og tiltak er utarbeidet for perioden Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp skal rulleres ca hvert 4. år og minimum i forbindelse med rullering av kommuneplanen. 1.2 Hovedutfordringer innenfor vannforsyning og avløp Gran kommune har i perioden gjennomført en betydelig satsing innen VA-sektoren med til dels omfattende utbygging av nye anlegg. De viktigste tiltakene har vært knyttet til Ombygging av vannforsyningssystemet for å tilrettelegge for forsyning fra interkommunalt vannverk til Brandbu, Lygna og nye utbygginger mm Etablering av utslippsledning fra Brandbu renseanlegg til Randsfjorden, utvidelse og ombygging av Brandbu renseanlegg, etablering av nytt septikmottak ved Badsstua og utbygging av VA- anlegg til Bleiken mm. Kartlegging og opprydding innenfor separate avløpsanlegg Viktige tiltak innenfor vann og avløp for perioden gjelder følgende forhold: Vannforsyning Fullføring av tiltak med tilrettelegging av forsyningssystemet for framtidig forsyning av Brandbu og Lygna mm fra Gran og Lunner interkommunale vannverk Etablering av vannforsyning til Lygna fra Gran og Lunner interkommunale vannverk slik at det etableres godkjent vannforsyning til Lygna Etablere opplegg slik at Askimlandet vannverk blir anlegg for krisevannforsyning. Tilrettelegge for å kunne krisevannforsyne tilnærmet hele området som i framtida skal forsynes fra Gran kommunale vannverk Reduksjon av lekkasjenivået på vannledningsnettet fra dagens nivå som er ca 50 % av vannproduksjonen. Målsetting er å redusere lekkasjenivået til ca 33 % innen Etablering av nye hovedvannledninger i forbindelse med ny overføringsledning for spillvann fra Gran til Brandbu renseanlegg Oppfølging av vannbehandling og vannkilde ved Gran og Lunner interkommunale vannverk. Etablering av utvidet vannbehandling med UV for å ivareta Drikkevannsforskriftens krav om 2 hygieniske barrierer. Oppfølging av vannkilden på Grøa hvor vannkvaliteten i suppleringsvannkilden er vesentlig dårligere enn i hovedvannkilden. Dette skjer gjennom Gran og Lunner interkommunale vannverk som driftes av Lunner kommune.
6 Side: 2 av 86 Avløp Etablere nytt overføringsanlegg for spillvann fra Gran / Vassenden gjennom Jarenvannet mm til Brandbu renseanlegg. Dette skal ivareta følgende: Erstatte pumpeanlegget for spillvann fra Gran over Framstadhøgda som er nedslitt. Avlaste eksisterende overføringssystem for spillvann fra Jaren til Brandbu renseanlegg (kapasiteten på avløpsledningene gjennom Brandbu sentrum er i dag fullt utnyttet. ) Følge opp forvaltningsplanen for vannområde Randsfjorden Sør- Øst (tidligere vannområde Handeland) innenfor det som er økonomisk og teknisk gjennomførbart for kommunen Forvaltningsplanen legger opp til omfattende opprydding i områder som i dag har separate avløpsanlegg. Dette skal dels skje ved tilknytning av eksisterende områder til kommunale anlegg og i andre områder ved opprusting av separate avløpsanlegg 1.3 Kommunal vannforsyning Gran og Lunner interkommunale vannverk Vannforsyningen i store deler av Gran og Lunner skjer fra Gran og Lunner interkommunale vannverk. Det er i dag ca 9000 personer (bosatte) som forsynes fra vannverket. I tillegg kommer forsyning til erverv, institusjoner, skoler og mm. Det er planlagt utvidelse av forsyningsområdet ved at Brandbu, Lygna og deler av Harestua skal forsynes fra det interkommunale vannverket. Tilknyttede antall personer vil øke da øke med ca 55 %, mens vannforbruket forventes å øke med ca 30 % etter at forsyningsområdet utvides. Dette er basert på vannforbruk i 2009, kfr tabellen nedenfor. Evt. lekkasjereduksjon kommer til fradrag, mens tilknytninger av nye områder kommer i tilegg. Tilknytninger Antall fastboende personer Antall husstander Vannforbruk årlig (m 3 ) Før utvidelse av forsyningsområdet Etter utvidelse av forsyningsområdet 1) Økning (%) ) Etter tilknytning av Brandbu, Lygna og antatt forsyning av 33 % av Harestua 2) Basert på vannforbruk i Dersom man tar hensyn til redusert vannforbruk i Gran etter lekkasjeutbedringer i 2010 reduseres vannbehovet / forbruket med ca. 0,2 mill m3 2) 2) Tabell Oversikt over tilknytninger og vannforbruk før og etter utvidelse av forsyningsområdet for Gran og Lunner interkommunale vannverk. Vannkvalitet dokumentert ved prøvetaking i området som forsynes fra Gran og Lunner interkommunale vannverk viser god vannkvalitet. Vannkvaliteten fra råvannsprøver har i hovedsak vært god, men det har forekommet enkeltprøver med forhøyet fargetall. I har NIVA vært engasjert for gjennomføring av undersøkelser av vannkilden Undersøkelsene har bl.a. vist : Primærvannkilden Grøa er liten og relativt sårbar mht påvirkning av vannkvaliteten Vannforbruk utover ca 1,0 mill m 3 / skjer via tilføring av vann fra suppleringsvannkilden Mht humusinnhold har Grøa (fargetall ca 10 mg Pt/ l) mye bedre vannkvalitet enn innsjøene som utgjør suppleringsvannkilden (fargetall ca mg Pt/ l).
7 Side: 3 av 86 Økt vannforbruk p.g.a. utvidelse av forsyningsområdet vil medføre større behov for overføring av vann fra suppleringskilden. Dette vil dermed medføre redusert vannkvalitet i Grøa (økning av humusinnhold/ fargetall i Grøa) Det er bedre vannkvalitet i Våja enn i Skyten. Ved å flytte inntak av suppleringsvann til Handkledypet vil økning i fargetallet i vannkilden ved økt vannforbruk kunne reduseres. Nåværende vannbehandling (dosering av hypokloritt) er ikke barriere mot parasitter og bakteriesporer. UV-bestråling er imidlertid barriere mot disse mikroorganismene. UV-desinfeksjon krever at vannkvaliteten har stabilt med lavt fargetall dersom det skal være en sikker hygienisk barriere. Det forutsettes utført ulike tiltak og vurderinger for å følge opp vannkilden og vannbehandlingen ved Grøa, kfr. ref. /15/. Dette er bl.a.: - Tiltak for lekkasjereduksjon/ lekkasjekontroll skal prioriteres høyt. Dette er viktig for å bevare vannkvaliteten i vannkilden (redusere behovet for innslipp fra suppleringskilden). Målsetting er at lekkasjeandelen i Lunner og Gran skal reduseres fra ca 50 % til ca 33 % av vannproduksjonen i løpet av 5 år - I 2011 skal vannbehandlingen ved Grøa utvides med UV- desinfeksjon. Det skal samtidig foretas oppgradering av vannbehandlings- og pumpeanlegget. - Etablere rutiner/instruks for innslipp av suppleringsvann. Utnytte bl.a. kontinuerlige temperaturmålinger av råvannet slik at innslipp skjer i perioder med gunstige forhold i vannkilden. - Utrede, vurdere og evt. etablere løsning for overføring av suppleringsvann fra Handkledypet til Grøa basert på pumping - Vurdere tiltak ved Grøa (inngjerdning) for å hindre ferdsel av beitedyr ned til vannet / i strandsonen Målsettingen med tiltakene er at vannverket skal etableres med 2 hygieniske barriere. Videre at man skal legge til rette for at råvannskvaliteten skal stabiliseres slik at man kan unngår å etablere videregående vannbehandling med fargefjerning. Forholdene i vannkilden skal overvåkes slik at dette følges opp og dokumenteres Kommunale vannforsyningsanlegg Generelt Det er i dag 4 kommunale vannverk i Gran. Dette er: Vannverk (forsyningsområde) Vannkilde Ca. ant. pers. som forsynes Gran kommunale vannverk (Jaren og Gran) Grøa 1) 5400 Godkjent Gran kommunale vannverk Askimlandet (Brandbu) Status Framtidig løsning Randsfjorden 3900 Ikke godkjent. Planlegges lagt ned i Blir anlegg for krisevannforsyning Lygna vannverk Fjellbrønner 95 Ikke godkjent. Planlegges lagt ned innen 2015 ved at det etableres forsyning fra interkommunalt vannverk Bjoneroa vannverk Randsfjorden 75 Godkjent i Vannbehandling med membranfiltrering ble etablert ) Gran og Lunner interkommunale vannverk Tabell Oversikt kommunale vannverk
8 Side: 4 av 86 Framtidig vannforsyningssystem Framtidig forsyningsopplegg baseres på følgende: 1) Brandbu med øvrige områder som forsynes fra Askimlandet vannverk skal i framtida forsynes fra Gran og Lunner interkommunale vannverk 2) Lygna skal forsynes fra interkommunalt vannverk 3) Hovedanleggene legges til rette for planlagte utbygginger (kfr kommuneplanen) og utvidelser av forsyningsområdet 4) Vannverket ved Askimlandet blir framtidig anlegg for krisevannforsyning. Arbeidet med å legge fram vannforsyning fra godkjente vannverk til alle områder med kommunal vannforsyning skal gis høy prioritet. Forsyning til Brandbu fra interkommunalt vannverk planlegges etablert i løpet av Til Lygna skal det også etableres forsyning fra Gran og Lunner interkommunale vannverk. Dermed vil Lygna få godkjent vannforsyning med nødvendig kapasitet for planlagte utbygginger. Bjoneroa vannverk ble i 2004 bygget ut med vannbehandlingsanlegg med fargefjerning basert på membranfiltrering. Anlegget tilfredsstiller Drikkevannforskriftens krav og ble endelig godkjent av Mattilsynet i For å tilrettelegge for vannforsyning til Emse, Lygna og planlagte byggeområder ved Jørgensløkka mm skal det bygges nytt høydebasseng ved Paulsrud med diverse nye vannledninger. Videre skal det etableres trykkøker ved Sørum med ledningsanlegg for pumping mot Nordmarken og Lygna. I forbindelse med ny overføringsledning for spillvann fra Gran/ Granum til Brandbu renseanlegg (kfr pkt 1.4 ), skal det etableres vannledninger som får følgende funksjoner: Ny parallell hovedforsyning til Brandbu slik at Brandbu får 2 hovedtilførsler fra Interkommunalt vannverk Inngå i opplegget for krisevannforsyning til Jaren og Gran På sikt (etter 2015) kan det bli aktuelt å etablere en parallell hovedvannledning videre sydover fra Gran og gjennom Søre Ål slik at man får 2 parallelle hovedvannledninger fra Lunner grense via Gran og Jaren til Brandbu. Kapasitetsforhold i vannforsyningssystemet Det er etablert en EDB modell for beregning av kapasiteter i vannforsyningsnettet. Modellen er blant annet benyttet for å beregne kapasiteter for uttak av brannvann i forsyningssystemet, og er viktig for å dimensjonere nye anlegg og dokumentere funksjon og kapasiteter i vannforsyningssystemet. Etter ombygging av forsyningssystemet forventes det tilfredsstillende kapasiteter for uttak av brannvann i de fleste sentrumsområder og industriområder mm. Krisevannforsyning Eksisterende Askimlandet vannverk med inntak i Randsfjorden blir framtidig anlegg for krisevannforsyning for det kommunale vannforsyningssystemet i Brandbu, Jaren og Gran mm. Ved at ledningsnettet i Brandbu forsterkes og det etableres pumper ved Nedre Moen og Pannerud høydebassenger, vil hoveddelen av forsyningsområdet for framtidig Gran kommunale vannverk kunne forsynes fra krisevannkilden. Det legges til grunn at anlegget for krisevannforsyning skal dimensjoneres for en forsyningssituasjon med gjennomsnittlig vannforbruk.
9 Side: 5 av 86 Lekkasjeforhold I løpet av 2010 er lekkasjer redusert betydelig i området som forsynes fra Gran og Lunner interkommunale vannverk. Dette er oppnådd gjennom lekkasjesøking i kombinasjon med aktiv bruk av data fra sonevannmålere. Lekkasjeandelen i vannforsyningssystemet er imidlertid fortsatt relativt høyt og ligger etter gjennomførte tiltak i 2010 på ca 42 % av vannproduksjonen. Lekkasjereduksjon er svært viktig, bl.a. i forhold til vannkilden. Arbeidet med lekkasjekontroll/ lekkasjereduksjon skal intensiveres. Målsettingen er å redusere lekkasjene til maks 30 % av vannproduksjonen innen Tiltakene vil bestå i: o Lekkasjesøking og utbedring av lekkasjer o o Videreutvikle opplegget for sonevannmåling Tiltak for å redusere vanntrykket i områder med høyt vanntrykk. Tiltak er planlagt i nedre del av Jaren samt i del av Marka i Brandbu Utbedring av lekkasjer på stikkledninger er en viktig del av arbeidet med lekkasjereduksjon. Dette er abonnentenes ansvar. Sikring av vannkvaliteten fram til abonnentene Det legges vekt på å ha kontroll med vannkvaliteten i ledningsnettet fram til abonnentene, dvs redusere risiko for innsug av forurensninger etc. på ledningsnettet. I dette inngår ulike rutiner for situasjoner der det har forekommet trykkløst nett og tiltak for oppfølging av vannkummer / brannkummer for å redusere risiko for innsug. Ved revisjon av sanitærreglementet skal det innføres krav til tilbakeslagssikring hos risikoabonnenter mm. 1.4 Kommunale avløpsanlegg Generelt Hovedplan kommunedelplan avløp gir oversikt over forurensningssituasjonen og eksisterende avløpsforhold i kommunen. Planen vurderer omfanget av utslipp fra de ulike bidragsyterne til forurensning av vassdragene inkl landbruk. Det er videre vurdert tiltak for å redusere utslipp til vassdrag fra landbruk. Hovedmålet med avløpsvirksomheten i kommunen er å unngå at forurensning og sjenerende forhold oppstår som følge av avløps- og overvannshåndtering. Forurensningssituasjonen I forbindelse med planarbeidet er rapporter / undersøkelser fra de senere år om vassdragene gjennomgått. Vannforekomstene i kommunen ble kartlagt og karakterisert i forbindelse med gjennomføring av vannforskriften / EU s vassdragsdirektiv, kfr foreliggende Forvaltningsplan for vannregion Vest- Viken og Tiltaksanalyse for vannområde Hadeland. 20 av ca 36 identifiserte vannforekomster ble vurdert til å dårlig eller svært dårlig tilstand. En stor andel av kommunens vannforekomster ( 28 av 36 vannforekomster) ble derfor vurdert til å ha risiko for ikke å nå Vannforskriftens mål om god vannkvalitet innen Dette gjelder blant annet, Jarenvannet, Vigga ovenfor og nedenfor Jarenvannet, ulike tjern inkl. kransalgesjøer og et stort antall bekker. Vigga og mindre elver/ bekker har dårlig vannkvalitet mht tarmbakterier og næringsalter (fosfor) i vassdragene ut fra tidligere vurderinger. Vannkvalitet i vassdrag er fram til nå vurdert etter SFT s retningslinjer fra 1997 ( referanse/22/)
10 Side: 6 av 86 Mht næringssalter foreligger nye bedømmelseskriterier gjennom Veileder. Klassifisering av miljøtilstand i vann, utgitt av Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet i De nye retningslinjene medfører at det vil være lettere å oppnå tilfredsstillende klassifisering (min tilstandsklasse god) i forhold til fosfor/ næringssaltinnhold etter vanndirektivet. Dette gjelder spesielt for elver og bekker. For bakteriologisk forurensning og vurdering av egnethet for ulike brukerinteresser foreligger foreløpig ikke reviderte bedømmelseskriterer. NIVA utførte i 2005 og 2006 undersøkelser av blant annet Jarenvannet, Vigga med sidebekker og diverse andre elver/ bekker i Gran. Vannkvaliteten i Jarenvannet ble beskrevet som mindre god. Vigga beskrives som noe overgjødslet. Ut fra biologisk befaringsundersøkelser i juli 2006 ble Vigga karakterisert som i hovedsak moderat påvirket av næringsalter og organisk stoff. NIVA gjennomførte i kartlegging av miljøgifter i Vigga. (referanse/ 13/). Basert på middelverdier fra målingene kan Vigga i hovedsak karakteriseres som ubetydelig til moderat forurenset av tungmetaller (tilstandsklasse I-II). Forurensningssituasjonen i Randsfjorden mht sentrale parametere er tilfredsstillende. De fleste parametere ligger i tilstandklasse svært god eller god. Kransalgesjøene på Hadeland er av nasjonal verdi og svært sårbare for eutrofiering. På grunn av næringstilførsel fra blant annet landbruk og spredt avløp, står kransalgene i fare for å kunne forsvinne fra flere av vannforekomstene. Disse innsjøene vurderes derfor som svært viktige i forvaltningen av vannforekomstene i kommunen. Undersøkelser gjennomført av NIVA i 2007 og 2008 viste at Langtjern, Grunningen og Bråtåtjern hadde moderat eller dårlig økologisk status. Bidragsytere til forurensningsutslipp Avrenning fra landbruk og separate avløpsanlegg er viktige bidragsytere til bakteriologisk forurensning i vassdragene. Mht utslipp av fosfor er også tilførslene fra landbruk og separate avløpsanlegg dominerende. De kommunale avløpsanleggene har beskjedne utslipp i forhold til samlede tilførsler over året både til i Viggavassdraget og til Randsfjorden, kfr. figuren under. Biotilgjengelig fosfor Biotilgjengelig fosfor ( kg P/ år) Viggavassdraget Randsfjorden utenom Vigga Kommunale avløpsanlegg Separate avløpsanlegg Landbruk Figur Estimerte årlige utslipp av biotilgjengelig fosfor (kg bio-p/ år) Det vil være nødvendig å redusere utslippene fra spesielt landbruk og private avløpsanlegg for å nå målsettingene. I tillegg er det antagelig ønskelig/ nødvendig å øke og kontrollere minstevannføringene i Vigga.
11 Side: 7 av 86 Tiltak innenfor kommunale avløpsanlegg Gran kommune har 3 kommunale renseanlegg. Tilknytningen til disse utgjør samlet ca PE, kfr tabellen nedenfor. Av dette er ca 8400 bosatte personer, dvs at ca 63 % av befolkningen i kommunen er tilknyttet kommunale avløpsanlegg. Øvrig del av tilknytninger består av industri og øvrige arbeidsplasser, skoler mm. Alle renseanleggene har Randsfjorden som resipient. Tilknytninger Kapasitet PE Prosess p pe Sum PE (hydraulisk) 1) Brandbu renseanlegg Biologisk (biofilm/ KMT)+ kjemisk felling Fylkesmannen Grymyr renseanlegg Biologisk (aktiv slam) + kjemisk felling Kommunen Bjoneroa renseanlegg Kjemisk felling (sekundærfelling) Kommunen SUM ) Hydraulisk kapasitet for renseanlegget angitt ut fra foreliggende grunnlag Tabell Forurensningsmyndighet Oversikt kommunale renseanlegg. Oversikt tilknytninger (hydrauliske pe), kapasitet og prosess og forurensningsmyndighet Renseanleggene Brandbu, Grymyr og Bjoneroa har gode renseresultater og er i god stand. Rensekrav som fastsettes av Fylkesmannen og kommunen tilfredstilles. Nye hovedledningsanlegg for spillvann Spillvann fra Gran pumpes i dag over Framstadhøgda. Pumpestasjonene som inngår i pumpeanlegget er nedslitt. Pumpeanlegget medfører også høyt energiforbruk p.g.a. store løftehøyder. Avløpsvann fra Gran og Jaren mm føres via hovedledning gjennom Brandbu sentrum til Brandbu renseanlegg. Avløpsledningene gjennom Brandbu er periodevis overbelastet. Beregninger tyder på at kapasiteten er fullt utnyttet på store deler av ledningsnettet fra Gran verk langs Storlinna i Brandbu til Brandbu renseanlegg. Det foreslås å etablere nytt overføringsanlegg for spillvann fra Gran gjennom Jarenvannet og langs vestsiden av Vigga til Brandbu renseanlegg. Anlegget skal erstatte eksisterende pumpeanlegg over Framstadhøgda og avlaste avløpsledningene gjennom Brandbu. Ny hovedpumpestasjon for spillvann fra Gran planlegges plassert ved Granum. Anlegget vil bestå av ca 8,5 km spillvann pumpeledning og selvfallsledninger. I tillegg kommer diverse vannledninger i egne traséer. Tilknytning av eksisterende områder/randsoner Tiltaksplan i forbindelse med Forvaltningsplan for vannregion vest- Viken legger opp til svært omfattende tiltak mht tilknytning av eksisterende områder til kommunalt nett. Dette gjelder spesielt i Gran kommune. I høringsuttalelser fra fylkeskommunen og kommunen til forvaltningsplanen ble det påpekt at gjennomføring av tiltakene vil kreve ressurser utover det som er tilgjengelig på dagens budsjetter. Fra statlig hold må man sørge for at det skaffes tilveie tilstrekkelige midler. Det er i foreliggende budsjetter ikke stilt i utsikt statlige midler i investeringstilskudd for gjennomføring av Vanndirektivet / Vannforskriften. Tiltakene må derfor tilpasses et akseptabelt gebyrnivå. Gran kommune ønsker dessuten ikke å øke belastningene til avløpsledningene gjennom Brandbu særlig før nytt hovedavløpsledning fra Gran til Brandbu renseanlegg er etablert.
12 Side: 8 av 86 Følgende områder er forutsatt tilknyttet i perioden fram til 2015: 1. Emse (igangsatt) 2. Tangen/ Nordtangen (igangsatt) 3. Rossum (igangsatt) 4. Plassbakken- Teslo 5. Lynnebakken- Åsenga - Vinholom Samlet avløpsbelastning for disse områdene er ca 600 pe Aktuelle områder i perioden : 6. Myrvang - Søre Ål 7. Fredheim Avløpsbelastningen er ca 600 pe. For områdene Lynnebakken - Åsenga - Vinholom og Myrvang - Søre Ål er det skissert aktuelle løsninger, kfr tegning nr / 401 på side xx. Området Myrvang - Søre Ål har delvis kommunal vannforsyning, og det kan være aktuelt å vurdere lokale avløpsavløsninger som alternativ til å tilknytte området til kommunalt nett. Dette vil bli nærmere vurdert. Prioritering av områder er gjort bl.a. ut fra den kjennskap man har fått til forholdene gjennom kartlegging av avløpsanlegg. Løsninger for overvann Det skal legges vekt på at vannføring til ledningsnett skal begrenses og overvann skal håndteres lokalt der det er mulig. Ved fortetting og utbygging av nye områder skal overvannshåndteringen planlegges og utføres på en slik måte at overvannet ikke overbelaster eksisterende system og slik at man unngår ulemper eller skader på nedenforliggende områder. Planlegging av overvannshåndtering må samordnes med arealplanlegging, det vil si at prinsipper eller løsninger for håndtering av overvann bør vurderes og fastsettes i arealplaner (kommuneplan/ evt. kommunedelplan/ reguleringsplan). I en del områder vil det være behov for å utarbeide egne planer for overvannshåndtering før utbygging/ fortetting skal finne sted. Forhold til abonnenter mm Vannforsynings- og avløpssystemene representerer svært store verdier. Det skal legges vekt på god dokumentasjon av systemene. I forholdet til abonnenter pågår hele tiden utvikling av servicenivået. Aktuelle tiltak i perioden: Revisjon av Sanitærreglementet slik at dette blir tilpasset gjeldende Standard abonnementsvilkår for vann og avløp utgitt av KS i 2008 Vedlikeholde ledningskartverk og datasystemer samt systemer for informasjon til abonnenter/ kunder Innføring av tvungen bruk av vannmålere for alle abonnenter. Det ønskelig å vurdere dette for å begrense sløsing og uøkonomisk bruk av vann, kfr forhold ved vannkilden (se pkt )
13 Side: 9 av Kommunens oppfølging av private vannforsynings- og avløpsanlegg Privat vannforsyning Grymyr vannverk Grymyr vannverk er et privat andelsvannverk. Vannverket forsyner ca 265 personer samt barneskole, barnehage mm. Vannverket er godkjent. Vannkilde er Randsfjorden. Det påvises av og til tarmbakterier i råvannet, men kun i lave konsentrasjoner. Vannbehandling består av siling og UV-desinfeksjon. Vannkvaliteten har vært god iflg vannprøver som er tatt ut på nettet. Men råvannskvaliteten fra Randsfjorden medfører høyere fargetall enn Drikkevannsforskriftens krav. Det er mulig å knytte Grymyr til kommunal vannforsyning via sjøledning i Randsfjorden fra Askimlandet. Øvrige mindre private godkjenningspliktige vannverk Det er i dag registrert ca 9 mindre godkjenningspliktige vannverk i kommunen i forbindelse med barnehager, institusjoner og næringsmiddelvirksomhet mm. Kun ett av disse anleggene har pr. idag godkjenning etter Drikkevannsforskriften. Det er den enkelte virksomhet som har ansvaret for å bringe dette i orden. Mattilsynet er godkjenningsmyndighet. Vannforsyning i spredt bebyggelse Ca 3650 personer i Gran kommune forsynes fra separate private vannforsyningsanlegg. Dvs. ca. 27 % av befolkningen i Gran har vannforsyning gjennom enkeltanlegg. Kommunen har igangsatt registrering av separate vannforsyningsanlegg. Av ca 1700 innsendte svar har ca 1,5 % opplyst at vannet har så dårlig vannkvalitet at det ikke kan benyttes som drikkevann. 3-4 % svarer at de har litt lukt, smak eller farge på vannet. Tidligere grunnlag fra Næringsmiddeltilsynet, kan tyde på at en stor andel av anleggene tidvis ikke har tilfredsstillende hygienisk vannkvalitet. Ansvaret for vannforsyningene påhviler den enkelte eier. Kommunen kan bistå med informasjon og veiledning om tiltak som kan bedre vannforsyningen evt. ved å henvise til sakkyndige. I perioden planlegges det å legge fram kommunal vannforsyning til Emse, Tangen/ Nordtangen, Rossum/ Egge, Plassbakken- Teslo og Lynnebakken- Åsenga Vinholom Private avløpsanlegg Ca 5000 personer eller ca 37 % av kommunenes innbyggere er i dag tilknyttet separate avløpsanlegg. Gran kommune har i gjennomført kartlegging/ registrering av mindre avløpsanlegg i Viggas nedslagsfelt. Det er mange eldre avløpsananlegg av dårlig kvalitet. Kontrollen har avdekket at ca halvparten av anleggene må oppgraderes da de utgjør vesentlig fare for forurensing på grunn av alder og kvalitet.
14 Side: 10 av 86 Tiltak i perioden Arbeidene med kartlegging og opprydding i private avløpsanlegg er omfattende. Det store antallet anlegg og behovet for oppgraderinger i kommunen gjør oppryddingen tidkrevende. Kapasiteten hos de foretak som kan stå for prosjektering og utførelse av avløpsanlegg i henhold til lokal og sentral forskrift begrenser framdriften for antall anlegg som kan oppgraderes. Oppgraderingene, inkludert nødvendig prosjektering og forundersøkelser, utgjør en vesentlig kostnad for den enkelte anleggseier, noe som er medvirkende til at sakene ofte trekker noe ut i tid. De største utfordringene ligger innen vannområde Randsfjorden sør-øst der opprydding er et sentralt tiltak i tiltaksprogrammet til forvaltningsplanen for Vest-Viken i første planperiode. Dette område er nå i hovedsak kartlagt og oppfølging av oppgraderinger fortsetter. Også for vannområdene Leira og Hunnselva er opprydding i private avløpsanlegg relevante tiltak i tiltaksprogrammene. Men det er lite bebyggelse i disse områdene og spredt avløp representerer derfor ikke en stor forurensningskilde. Erfaringer med oppryddingen så langt tilsier at det blir svært vanskelig å få oppgradert tilstrekkelig antall avløpsanlegg innen vannområde Randsfjorden sør-øst i tide til å oppnå ønsket effekt. Tiltak som planlegges gjennomført i perioden er: Videre oppfølging av opprydding innen vannområde Randsfjorden sør-øst Kontroll og oppfølging av avløpsanlegg innen vannområde Leira og Hunnselva Kontroll og oppfølging av avløpsanlegg i resten av kommunen Kontroll og oppfølging av kategori 4 anlegg, kfr vedtatte retningslinjer for opprydding i Gran kommune. Viggas nedslagsfelt og andre problemområder i vannområde Randsfjorden sør-øst prioriteres først. Oppdatering av database for private avløpsanlegg Overvåkning av kartlegging av tilstand i resipienter 1.6 Kommunens oppfølging av forurensning fra landbruk Gran kommune/ Landbrukskontoret for Hadeland har gjort vurdering av tiltak for å redusere forurensning fra landbruk. Med bakgrunn i beskrivelse av rammevilkår og eksisterende forhold er problemstillinger, virkemidler og tiltak vurdert. Det forslås prioritert tiltak for å reduksjon av utslipp fra punktkilder, reduksjon av partikkelavrenning og redusere tap av næringsstoffer/ fosforavrenning til vann. Det skal arbeides aktivt for økning av fokus på forebyggende tiltak mot partikkelavrenning og oppsamling av næringsstoffer før de når vassdrag. Hovedsatsningsområdet vil være oppfølging av forskrift om organiske gjødselvarer mv av organisk opphav; både i forbindelse med lagring av gjødsel og drift av utekveer, spredningsmengder og tidspunkt for spredning av husdyrgjødsel. Tilpasninger for å redusere næringstilførsel til vann er allerede gjennomført ved rullering av forskrift for regionale miljøtilskudd, endringer i forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket i 2009 og innskjerping i gjødselforskriften, Dersom foreslåtte tiltak ikke gir ønsket effekt, vil det være aktuelt å vurdere å vedta ekstraordinære tiltak i Viggas nedslagsfelt når det gjelder forbud mot jordarbeiding om høsten og forbud mot å spre husdyrgjødsel i september og oktober.
15 Side: 11 av Handlingsplan kommunale VA-anlegg Det er utarbeidet handlingsplan for planperioden De viktigste anleggstiltakene i perioden er: Tiltak Kortfattet begrunnelse Omlegging av vannforsyning i Brandbu Kompensere redusert kapasitet i o Ledningsanlegg Sterud - Marka med ny pumpe- reduksjonskum vannforsyningen til Brandbu etter omlegging av forsyningen og tilrettelegging for o Ledningsanlegg Marka- Skofabrikken og Liaveien og Avancia krisevannforsyning Redusere vanntrykk i område ved Marka som er svært høyt Nytt høydebasseng ved Paulsrud med ledningsanlegg Ny Sørum/ Emse trykkøker med ledningsanlegg Etablering av trykkøker i Pannerud høydebasseng Pumpesystem for vannforsyning til Lygna Nytt overføringsanlegg for spillvann fra Gran langs Jarenvannet til Brandbu renseanlegg Pumpestasjon ved Granum Vannledninger langs overføringssystemet som ny parallell hovedvannledning Gran - Jaren Brandbu Vannledninger for alternativ hovedforsyning til Brandbu og for krisevannforsynig mm Tilknytning av eksisterende områder/ bebyggelse o Rossum o Emse o Nordtangen o Plassbakkern Teslo o Vinholom- Lynnebakken Sanering av VA-ledningsnett. Utskifting av gamle asbestsement vannledninger Spesielt i Jarenområdet hvor det er betong spillvannledninger og asbestsement vannledninger Det settes av 2,5 mil kr årlig til sanering Legger til rette for vannforsyning til Lygna og planlagte nye boligområder ved Jørgensløkka mm, kfr kommuneplanen. Øke kapasitet og sikkerheten i forsyningen Legge til rette for krisevannforsyning fra Askimlandet Etablere godkjent vannforsyning til Lygna med kapasitet for planlagt utbygging mm Erstatte eksisterende pumpesystem over Framstadhøgda og avlaste avløpsledninger gjennom Brandbu sentrum Klarlegge avløpsnettet for tilknytning av nye områder (eksisterende og ny bebyggelse) Økt sikkerhet og kapasitet i vannforsyningen til Brandbu Tilrettelegger forsyningsopplegget for krisevannforsyning til Jaren og Gran mm Opprydding i områder med separate VAanlegg der det er problematiske vannforsynings- og avløpsforhold. Legger til rette for evt. fortetting Reduserte utslipp/ forurensning og oppfølging av Vanndirektivet/ Vannforskriften Nødvendig fornyelse av ledningsnett Tilrettelegger også for å redusere vanntrykk i nedre del av Jaren samt oppgradering av overvannsystemet I perioden etter er tilknytning av områdene Søre Ål og Fredheim aktuelle tiltak. Tiltakene som er forutsatt gjennomført etter 2015 skal vurderes og prioriteres ved rullering av handlingsplanen. n:\501\50\\5 arbeidsdokumenter\51 felles\tfo3373d-kommundelplan va-rapport5.doc
16 Side: 12 av 86 I tillegg til tiltak som er angitt ovenfor skal det i perioden gjennomføres ulike generelle og administrative tiltak for oppfølging av viktige forhold innenfor vannforsyning og avløp. Vannforsynings- og avløpssystemene representerer svært store verdier. Det skal legges vekt på dokumentasjon av systemene. I forholdet til abonnenter vil utvikling av servicenivået vurderes kontinuerlig. Felles Revidere sanitærreglement slik at det er tilpasset gjeldende standard vilkår utarbeidet av KS Vedlikeholde ledningskartverk og datasystemer samt systemer for informasjon til abonnenter/ kunder Vurdere innføring av tvungen bruk av vannmålere for alle abonnenter. Det ønskelig å vurdere dette for å begrense sløsing og uøkonomisk bruk av vann, kfr forhold ved vannkilden (se pkt ) Vannforsyning Tiltak for lekkasjereduksjon og lekkasjekontroll innen vannforsyning intensiveres Videreføre arbeidet mht å kontrollere vannkvaliteten i vannledningsnettet/ redusere risiko for innsug av forurensninger i vannforsyningssystemet. (kfr. tabell 6.2.1) Handlingsplanen innebærer investeringer i forbindelse med kommunale VA-anlegg på ca 90 mill. kr. (ekskl mva) i perioden Kostnader er basert på prisnivå 2010 og er angitt uten mva. 25,0 20,0 mill.kr. 15,0 10,0 Avløp Vannforsyning 5, Figur Årlige investeringer fordelt på vannforsyning og avløp i perioden Utvikling i gebyrer Utbygging av vannforsyningsanlegg skal finansieres gjennom gebyrer basert på 100% inndekning av kostnadene. Gran kommune har utført beregninger av gebyrer basert på foreliggende forslag. Dette innebærer følgende: Årlig 5% økning av vanngebyrer fra og med 2011 Avløpsgebyret beholdes på 2010-nivå til og med Deretter må det økes. Ovennevnte er basert på nåværende rentenivå. Justering p.g.a prisstigning kan komme i tillegg.
17 Side: 13 av 86 Tiltak nr. Beskrivelse av tiltak Prosjektkostnad (mill.kr) Tiltak Sum Kommentarer Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp Generelle tiltak/ driftstiltak Sanering av eksisterende betong avløpsrør/ vannledninger av dårlig kvalitet. x x x x x x x x x x - Oppfølging av lekkasjer / lekkasjekontroll, etablering av sonevannvålere 1,0 1,0 1,0 0,5 0,5 4,0 Gran og Lunner interkommunale vannverkutvidelse av vannbehandling med UV x - Ombygging av vannforsyningssystem, gjenstående tiltak - Omlegging av vannforsyningen til Brandbu - - 2,5 mill. kr pr år finansieres gjennom drift. Investeringsbehov etter 2015 vurderes nærmere. Tidligere finansiert med 2,0 mill.kr. Tiltak for overføring fra suppleringsvannkilde ikke medtatt Ledningsanlegg Sterud - Marka x - Tidligere finansiert med 1,2 mill kr. Ny pumpestasjon / reduksjon Marka x - Tidligere finansiert med 1,5 mill kr. - Krisevannforsyning fra Askimlandet (begrenset/ større kapasitet) - Restfinansiering (tidligere finansiert med 1,6 mill. Ledningsanlegg Marka - Skofabrikken 0,8 0,8 kr) Ledningsanlegg Liaveien - Avancia 1,8 1,8 Kostnader/ løsning bør vurderes nærmere Pumpeinstallasjon Pannerud høydebasseng 0,2 0,2 Askimlandet, ombygging til krisevannforsyning 1,0 1,0 Løsninger bør nærmere avklares - Ny forsyning til Jørgensløkka - Paulsrud høydebasseng 4,0 4,0 Ledningsanlegg Jørgensløkka/ Paulsrud 1,6 1,6 Ny forsyning til Nordmarken og tilknytning Emse Sørum/ Emse trykkøker 1,0 1,0 Ledningsanlegg 4,0 5,0 9,0 - - Tiltak for å tilrettelegge kommunal vannforsyning til nye områder - Vannforsyning til Lygna 4,0 4,0 - Vannledning fra høydebasseng Solberg til Julibakka samt utvidelse av Solberg høydebasseng med nytt kammer - 2,3 Kostnader/ løsninger må avklares nærmere Overføringsledning fra Gran langs Jarenvannet til Brandbu ra Tilknytning ved Nordtangen Ny avløpsledning og vannledning fra Vassenden til Nordtangen(etappe 1 ) - Ledninger fra Nordtangen til Fagertun ( ledninger Jarenvannet mm) (etappe 2) 2,0 2,0 1,6 6,0 11,6 Ny pumpestasjon v/ Granum/ Vassenden 2,0 2,0 4,0 Ledning Fagertun - Marka og vannledning mot Pannerud ( etappe 3) 5,9 10,2 16,1 Ledning Skofabrikken til Brandbu ra ( etappe 4) 0,4 4,4 4,8 - Tilknytning av eksisterende bebyggelse - Vinholum - Lynnebakken 2,5 2,5 4,5 4,0 13,5 Vinholum - Lynnebakken, stasjoner 2,0 2,0 Tryggheim - Myrvang ( alternativt Myrvang Alfenga) - 4,0 4,0 Søndre Ål - Myrvang - 7,0 8,8 Søndre Ål - Myrvang, stasjoner 1,7 Emse (Svensrud) - Kfr tiltak ny forsyning til Nordmarken/ Emse Rossum 2,3 2,3 4,6 Plassbakken - Teslo 1,8 1,8 3,6 Fredheim - 2,3 20,3 Sum vannforsyning 14,5 7,8 6,9 9,2 7,0 45,4 15,6 Sum avløp 9,3 6,0 12,2 10,7 4,0 42,2 34,8 Samlet sum 23,8 13,8 19,1 19,9 11,0 87,6 50,4 n:\501\50\\5 arbeidsdokumenter\51 felles\tfo3373d-kommundelplan va-rapport4.doc
18 Side: 14 av INNLEDNING 2.1 Generelt Hensikten med Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp er å gi en samlet oversikt over eksisterende og framtidige vannforsynings- og avløps-forhold i Gran kommune. Basert på kommunens målsettinger presenteres en plan for fremtidig utbygging med tilhørende investeringsbehov. Dette er en revisjon av foreliggende Kommunedelplan hovedplan vannforsyning fra 2006 og Kommunedelplan hovedplan avløp fra Oppstart av planarbeidet ble vedtatt av planutvalget i møte Plandokumentet er utarbeidet i samarbeid mellom Gran kommune og Norconsult AS. Landbruksdelen av planen er utarbeidet av landbrukskontoret. Planen er gjennomgått administrativt i kommunen før den legges fram for politisk behandling. 2.2 Tiltak som er gjennomført i perioden Fra forrige kommunedelplaner for vannforsyning og avløp ble utarbeidet i 2005/ 2006 har Gran kommune gjennomført omfattende tiltak ved de kommunale VA-anleggene. De viktigste tiltak som er gjennomført er: Vannforsyning Ombygging av vannforsyningsanleggene for å tilrettelegge for framtidig forsyningssituasjon. Gjennomførte tiltak har til nå omfattet følgende tiltak: Ombygging ved Bentestua og Pannerud høydebassenger Ombygging/ rehabilitering av Nedre Moen høydebasseng Ombygging og rehabilitering av Huser høydebasseng Ledningsanlegg mellom Huser og Framstadmyra Ledningsanlegg mellom Bentestua og Pannerud Ombygging av reduksjonskummer ved Lynne og Trintom Avløp Ferdigstillelse av sanering og ombygging av VA-anlegg i forbindelse med utbygging av Gran sentrum syd Tilknytning av Bleiken, etappe 4 (siste etappe av utbyggingen til Bleiken) inkl. framføring av vannledninger Opprusting av Grymyr renseanlegg slik at dette har tilfredsstillende standard Etablering av VA- ledninger mellom Alfenga og Nordtangen som en del av utbygging av framtidig VA- ledninger langs Jarenvannet (skal erstatte pumpeanlegg over Framstadhøgda) Der er videre utført kartlegging/ kontroll av ca 2400 av separate avløpsanlegg. Det er igangsatt opprydding innenfor disse anleggene enten ved pålegg om utbedring eller tilknytning til kommunalt nett. Ca 200 boliger som tidligere hadde separate avløpsanlegg er blitt tilknyttet i perioden??????? til mars 2010.
19 Side: 15 av PLANFORUTSETNINGER 3.1 Planstatus og generelle planforutsetninger Planposisjon Planen er utarbeidet som en overordnet plan for vannforsynings- og avløpsvirksomheten i kommunen. Planen er utarbeidet som kommunedelplan. Planforutsetninger for kommuneplanen er også gjeldende for Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp. Kommunedelplan vannforsyning og avløp skal gi en oversikt over vannforsyning og avløp i kommunen. Basert på kommunens målsettinger presenteres opplegg for utbygging med tilhørende investeringsbehov og konsekvenser for gebyrer. Kommunedelplan VA baseres på grunnlag av dagens kjennskap til forholdene innenfor vannforsyning og avløp. På områder hvor det er påkrevet med videre undersøkelser og vurderinger, må planarbeidet kompletteres. Beredskapsplan vannforsyning foreligger Kommunedelplan hovedplan vannforsyning og avløp skal rulleres i takt med kommuneplanen. Planperiode Planperioden er Handlingsplan er utarbeidet for perioden Hovedplanen skal dekke flere formål: Samordning med kommunes øvrige planer Strategiske vurderinger med forslag til valg for politisk og administrativ ledelse Angi hvordan kommunen som ansvarlig for vannforsyning - og avløpshåndtering skal oppfylle krav gitt i lover og forskrifter Angi hvordan kommunen skal oppfylle selvvalgte mål og selvpålagte oppgaver. Innen vannforsyning gjelder dette bl.a.: Videre utbygging av hovedanlegg for vannforsyningen Overordnede vurderinger av vannkilder Overordnede vurderinger sikkerheten i vannforsyningen og opplegg for krisevannforsyning Omfang av ledningsfornyelser / sanering av ledningsnett og lekkasjeutbedring Innenfor avløp gjelder det bl.a: Kommunens oppfølging av Vanndirektivet og foreliggende forvaltningsplaner med påfølgende tiltaksprogrammer for de aktuelle vannregionene, kfr beskrivelse nedenfor Oppfølging av miljømål/målsettinger for lokale resipienter mht avløps- håndtering Opplegg for opprydding innenfor separate avløpsanlegg. Samordning av tiltak innenfor opprydding i avløpsforholdene og løsninger for vannforsyning Forhold til Vanndirektivet, andre sektorer mm Hoveddelen av Gran kommune ligger innenfor i vannområde Randsfjorden som inngår i Vannregion Vest- Viken. Foreliggende Forvaltningsplan for vannregion Vest- Viken (2009) ble vedtatt av Oppland Fylkeskommune som regional plan i henhold til plan- og bygningsloven, med merknader som framgår av Fylkestingets vedtak, kfr. nærmere beskrivelse i pkt Den vestlige del av kommunen er beliggende i vannområde Valdres som også inngår i vannregion Vest- Viken Den østlige del av kommunen har avrenning østover, og inngår i Vannregion Glomma.
20 Side: 16 av 86 Kommunedelplan hovedplan avløp vurderer omfanget av utslipp fra de ulike bidragsyterne til forurensning av vassdragene. Tiltaksdelen av kommunedelplan avløp omfatter kommunalt avløp og spredt bebyggelse Landbruk er av vesentlig betydning for forurensingssituasjonen, og kommunen har valgt å legge fram tiltaksplan for reduksjon av forurensninger fra landbruk i denne planen. Denne delen av planen er utarbeidet av landbruksavdelingen i kommunen. 3.2 Forvaltning av vannforsyningen Oversikt over forvaltning av vannforsyning fremgår av etterfølgende tabell Forvaltningsnivå Forvaltningsmyndighet Kommunalt nivå: Mattilsynet, lokalt nivå (MT-l): Godkjenning og tilsyn etter Drikkevannsforskriften er i hovedsak delegert til lokalt nivå i Mattilsynet. Kommunen: Myndighet til å fatte vedtak iht Kommunehelsetjenesteloven. Høringsinstans (som regel kommunelege I) ifm godkjenning av vannverk. Myndighet til å fatte beslutninger i særlige beredskapssituasjoner. Regionalt nivå: Mattilsynet, regionalt nivå (MT-r). Klageorgan for vedtak fattet av det lokale Mattilsynet. Sentralt nivå: Helsedepartementet (HD): Overordnet ansvar for helsemessige forhold som inngår under Drikkevannsforskriften. Mattilsynet (MT-s): Direktorat for forbruker- og helserettet tilsyn med næringsmidler, herunder drikkevann. Øvrige instanser med forvaltningsmessig ansvarsområde og grensesnitt mot vannforsyning er bl.a. Sosial- og helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Landbruksdepartementet, Statens forurensningstilsyn, Norges vassdrag- og energidirektorat og Direktoratet for naturforvaltning. Tabell 2.5.1: Oversikt over forvaltning av vannforsyning. Lover og forskrifter vannforsyning Virksomheter som produserer drikkevann er i hovedsak styrt av regelverket innen næringsmiddelforvaltningen. Drikkevannsforskriften er hjemlet i Matloven, Kommunehelsetjenesteloven og lov om Helsemessig og sosial beredskap. De mest sentrale forskriftene er: Drikkevannsforskriften. Forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann med veileder, sist revidert i Krav til brannvannsforsyning gitt i: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002 m/ veileder utgave av Økonomi Lov om kommunale vann- og kloakkavgifter samt forurensningsforskriftens bestemmelser om VA-gebyrer har til formål å sikre kommunene en finansieringsordning basert på selvkost slik at de kan ivareta oppgavene på en god måte.
21 Side: 17 av Forvaltning innenfor avløp Forvaltningsnivå Kommunalt nivå: Regionalt nivå: Forvaltningsmyndighet Kommunestyret: Myndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra anlegg <2000 pe. Myndighet for påslipp til kommunalt avløpsnett fra bebyggelse og næringsvirksomhet. Myndighet for utslipp/ påslipp av oljeholdig avløpsvann. Fylkesmannen, Miljøvernavdelingen: Myndighet for utslipp av kommunalt avløpsvann fra anlegg >2000 pe. Myndighet fotokjemikalieholdig og amalgamholdig avløpsvann. Klageinstans for avgjørelser fattet av kommunen - for anlegg >50 pe. Buskerud fylkeskommune Vannregionmyndighet vannregion Vest- Viken Østfold fylkeskommune: Vannregionmyndighet vannregion Glomma Sentralt nivå: Miljøverndepartementet (MD) / Klima og forurensningsdirektoratet (KLIF) Klageinstans for avgjørelser fattet av fylkesmannen. Tabell 2.6.1: Oversikt over forvaltning innenfor avløp Sentrale lover og forskrifter innenfor avløp Utslipp av avløpsvann samt deponering av slam og ristgods fra renseanlegg er styrt av regelverket innen miljøforvaltningen. Sentrale lover som ligger til grunn for forvaltningen på dette området er: Lov av 13. mars 1981 nr.6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Med utgangspunkt i denne loven er det laget forskrifter som regulerer den aktuelle avløpshåndteringen: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) Spesifikke forskrifter og veiledere som berører avløpshåndteringen er: del 4 i Forurensningsforskriften (Avløpsforskriften) kapittel 9 i Avfallsforskriften (Deponiforskriften) m/veileder TA-1951/2003 fra Statens forurensningstilsyn (Veileder til deponiforskriften) Vanndirektivet Vanndirektivet innebærer en ny helthetlig og økosystembasert forvaltning av vann i Norge og resten av Europa. Direktivet ble innlemmet i EØS- avtalen og gjort gjeldende for Norge fra 1.mai Direktivet forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vannforekomstene. Vannforskriften Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) gjennomfører EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) i norsk rett. Vannforskriften trådte i kraft og ble sist endret Forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram for 1. planperiode ( ) Vannregion Vest-Viken m/vannområde Randsfjorden Sør-Øst (Hadeland) Vannregion Glomma m/vannområde Leira. Forvaltningsplaner ble fredag 11. juni 2010 godkjent av Kongen i statsråd.
Kommunedelplan vann. Planperiode 2013-2020
Kommunedelplan vann Planperiode 2013-2020 1 Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Alstahaug kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen,
DetaljerBruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett. Tore Fossum, Norconsult Lillehammer
Bruk av nettmodeller innen beregning av vannledningsnett Tore Fossum, Norconsult Lillehammer Innhold Generelt om nettmodeller Eksempler på bruk av modeller Undertrykk og trykkstøt i vannledningsnett 2
DetaljerFylkesmannens fokus innen avløp, og oppfølging av kap. 14 tillatelser. Driftsassistansens fagdager - Vrådal 4.3.15 Lillian Raudsandmoen
Fylkesmannens fokus innen avløp, og oppfølging av kap. 14 tillatelser Driftsassistansens fagdager - Vrådal 4.3.15 Lillian Raudsandmoen Myndighetsfordeling Fylkesmannen Kap. Kommunen Kap. Avløpsanlegg i
DetaljerINVESTERINGSOVERSIKT
INVESTERINGSOVERSIKT Prosjektnavn: 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 919 VA Gran - Brandbu 1 000 000 15 000 000 15 000 000 4 000 000 0 0 0 0 0 0 920 Sonevannmålinger 1 000 000 1 000 000
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN VANNFORSYNING OG VANNMILJØ
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2015/4716-1 Saksbehandler: Eivind Hølaas Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Komite plan Formannskapet Kommunestyret HOVEDPLAN
DetaljerHandlingsplan 2010-2018
Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...
DetaljerSaksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.
Saksfremlegg Arkivsak: 09/227 Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE - UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA/INDRE OSLOFJORD K-kode: K54 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling:
DetaljerSaksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset
Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN
DetaljerSunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten
Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng
DetaljerOpprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg
Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva
DetaljerVedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune
FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645
DetaljerForskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV
OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark
DetaljerPlanlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst. 20. mars 2013 Arnhild Krogh
Planlegging av vanninfrastruktur for Oslo en by i vekst 20. mars 2013 Arnhild Krogh Utfordringer Befolkningsvekst Byutvikling Klimaendringer må forvente mer nedbør og mer ekstremvær Aldrende infrastruktur
DetaljerForskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Korttittel: FOR-2004-06-01-931- 12-6, LOV-1981-03-13-6- 9 Forskrift om utslipp av avløpsvann,
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/3378-9 Dato: 29.08.2014 KOMMUNEDELPLAN HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP Vedlegg: Vedlegg 1: Hovedplan for vann og avløp 2014, inklusive
DetaljerHøringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma
Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad
DetaljerCase Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010
Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.
Detaljer2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:
Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning
DetaljerForskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer
Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR- 2016-12-22-1868 - Kommunes plikter Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer Jørn Weidemann, Fagrådgiver Drikkevann, Mattilsynet Region
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,
DetaljerSynnfjellet øst Foreløpige vurdering av foreliggende VA-planer
Til: Fra: Nordre Land kommune v/ Arne Edgar Rosenberg Norconsult v/tore Fossum Dato 2017-05-15 Synnfjellet øst Foreløpige vurdering av foreliggende VA-planer 1 Innledning Nordre Land kommune (NLK) skal
DetaljerTrysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20
DetaljerDRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1
DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING
DetaljerSaksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset
Arkivsaksnr.: 10/2264-2 Arkivnr.: K54 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRING AV PLANPROGRAM - VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION VEST - VIKEN
DetaljerSAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerLekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet
Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune
DetaljerHva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann
Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/
DetaljerVannforskriften og forurensningsregnskap
Vannforskriften og forurensningsregnskap Vanndirektivet Vannforskriften Klima- og miljødepartementet er ansvarlig for gjennomføringen i Norge Koordinering på etatsnivå og løpende oppfølging av vannregionene
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:
IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31
DetaljerPlan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder. Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010
Plan for karakterisering og overvåking av vannforekomster i Agder Seminar om Vanndirektivet, Kristiansand 30.09.2010 1 Prosjektet Oppdrag fra FM og FK i Aust-Agder, Vest- Agder og Rogaland (koordinert
DetaljerHovedplan for drikkevann og vannmiljø. Vedtatt av kommunestyret 2009
Hovedplan for drikkevann og vannmiljø Vedtatt av kommunestyret 2009 Mål for hovedplanen Rent drikkevann til alle kommunens innbyggere Miljømål for vannforekomstene Bærekraftige løsninger Kommunens planer
DetaljerLedningsnettet først nå står renseanlegget for tur
Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen
DetaljerHVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:
HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.
DetaljerHøringsuttalelse fra Sel kommune til Forslag til regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma 2016-2021
SEL KOMMUNE Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2007/161/49/K54 Ingunn Synstnes 16.12.2014 ingunn.systnesgsencommune.no Høringsuttalelse
Detaljer267-322. Tomasjordneset
Klimaendringer Økt robusthet i forhold til økt overflateavrenning Hvorfor må og hvordan kan VA-virksomhetene delta i samfunnsplanleggingen? VAnndammen 9- og 10. november 2010 Rune Lejon Planlegger, Vann
DetaljerHelhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad
Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s
DetaljerVA-dagene Innlandet 2010
VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s
DetaljerForskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning
DetaljerHole og Ringerike kommuner
Utkast 27.06.13 Hole og Ringerike kommuner OPPRYDDING I AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE. Vurdering av framtidig avløpsløsning for Sluttrapport Foto: Ola Ø. Hoel SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS. VAR-teknikk 2 INNHOLDSFORTEGNELSE
DetaljerVannverkene. Vannforsyning Status 2013
Norsk vannforsyningsstruktur er preget av mange små og få store vannverk. De fleste vannverk forsyner færre enn 500 personer hver, mens mer enn 80 % av befolkningen er knyttet til vannverk som hver forsyner
DetaljerUtvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014
Lørenskog kommune Klassering: M10, &13 Arkivsak: 05/5729/22 Saksbehandler: Lone Skjonhaug Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Regional plan for vannforvaltning
DetaljerDagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune
Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning
DetaljerPlanområdet er hele Bø kommune, og omfatter både kommunale VA-anlegg og private avløpsanlegg.
2 INNLEDNING I kommunens planstrategi for 2017-2020 ble det lagt opp til oppstart av arbeid med ny hovedplan for avløp i 2018. Gjeldende hovedplan avløp for Bø kommune er fra 2002, og siden både regelverket
DetaljerDønna kommune. Vedlikeholdsplan. vannverket
Dønna kommune Vedlikeholdsplan vannverket 2014-2018 1 Innhold Orientering... 3 Om planen... 3 Gjeldende forskrift godkjenning... 3 Vedlikeholdsplanens innhold... 3 Dagens vannforsyning og framtidige behov...
DetaljerHyttemøte Informasjon vedrørende opprydding private avløp, hytter og fritidsbebyggelse Gro Gaarder
Hyttemøte 18.11.2017 Informasjon vedrørende opprydding private avløp, hytter og fritidsbebyggelse Gro Gaarder Bakgrunn Det har vært jobbet lenge med bedring av vannkvaliteten. Algeoppblomstringen ble et
DetaljerSAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:
SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid
Detaljerbedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS
bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø 4.-5. september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS Formålet med bedrevann Tjenestekvaliteten Kostnadseffektiv produksjon Bærekraftig
DetaljerAndre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan
Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse
DetaljerJæren Vannområde. Avløpsgruppa. Årsmelding 2012
Jæren Vannområde Avløpsgruppa Årsmelding 2012 Rensedammer for overvann på masseuttak ved Kyllesvannet, Sandnes kommune Monica Nedrebø Nesse Februar 2013 Vannområde Jæren www.vannportalen.no/rogaland Innhold
DetaljerSIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05
SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS Dato 1 20.06.05 Retningslinjer for sanitærteknisk standard for hyttebebyggelse i Hamar, Løten og Stange kommuner. Sluttrapport. 1. Innledning. Nåværende hyttebebyggelse. I
DetaljerGrane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263
Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263 Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: Dato: 14/4053 Arne-Martin Husby, 75 18 22 78 FA-J80 30.12.2014 Nordland Fylkeskommune 8048
DetaljerOverflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune
Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk
DetaljerSØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO
Frosta kommune SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV KOMMUNALT AVLØPSVANN FRA ÅTLO Saksnr.: 2018/5031 Dato: 22.3.2019 Av Hege Christine Holsæter Ingeniør kommunalteknikk for Frosta kommune Postadresse: Telefon:
DetaljerNorsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012
Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav
DetaljerRegionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt
DetaljerHandlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016
Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 www.vannportalen.no Kystfisker ved Sørøya, Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland vannområde. Foto: Tor Harry Bjørn Beskrivelse av
DetaljerTre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.
Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp
DetaljerVedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG
Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse
DetaljerVannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011
Vannforskriften fra plan til konkret handling i alle sektorer VA-juskonferanse Clarion Hotel, Gardermoen 24. november 2011 Håvard Hornnæs, FM Østfold Helhetlig vannforvaltning For første gang i Norge en
DetaljerHyttegrende Vel. VA-plan. Utgave: 3 Dato: 2014-05-02
VA-plan Utgave: 3 Dato: 2014-05-02 VA-plan 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: VA-plan Utgave/dato: 3 / 2014-05-02 Arkivreferanse: 531854003 Lagringsnavn rapport Oppdrag: 531854 Detaljregulering
DetaljerGlem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne
Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10.-11.mars 2010 Parallellsesjon B Vann og avløp 10.mars Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Sivilingeniør Christen Ræstad
DetaljerInternt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune
Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20
DetaljerMidlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune
Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune
DetaljerForslag til planprogram
Forslag til planprogram FOR HOVEDPLAN VANN, VANNMILJØ OG AVLØP FLAKSTAD KOMMUNE 2018-2028 Forslag til planprogram for Hovedplan Vann, Vannmiljø og Avløp Flakstad kommune 2018-2028 Innholdsfortegnelse 1
DetaljerEr dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.
Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum
DetaljerVA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet
VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer
DetaljerByene vokser. Hvordan få vann til alle? Hovedplan for vannforsyning 2014-2023 Bergen kommune
Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Hovedplan for vannforsyning 2014-2023 Bergen kommune Norsk Vannforening 06. oktober 2014 Anna Walde, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune Norsk Vannforening 06.10.14,
DetaljerSTATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN
ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN KRAKSTADMARKA VANN OG AVLØP STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN
DetaljerHOVEDPLAN VANNFORSYNING 2010 2020
Vedtatt av kommunestyret 02.11.09, sak 59/09 STOKKE KOMMUNE. HOVEDPLAN VANNFORSYNING 2010 2020 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG...3 2. INNLEDNING...7 3. RAMMEBETINGELSER...8 3.1. Statlige rammebetingelser...8
DetaljerForfallet skal stanses
Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Forfallet skal stanses Saneringsplan for vannledningsnettet i Oslo Vann- og avløpsetaten (VAV) vil stanse forfallet i vannledningsnettet. Målet er å opprettholde en god
DetaljerHandlingsplan for oppgradering av mindre avløpsanlegg. Utarbeidet av VAR-enheten i Ullensaker kommune.
Handlingsplan for oppgradering av mindre avløpsanlegg Utarbeidet av VAR-enheten i Ullensaker kommune. 02.12.2005 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Hensikt med handlingsplanen...
DetaljerErfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann. Ingar Tranum 14.10.2008
Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann Ingar Tranum 14.10.2008 Bakgrunn for etablering av Gardermoen renseanlegg RPR og Kontaktutvalget for flyplassen
DetaljerHva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer:
Vann og avløp i Bergen kommune Regulativ 2008 Hva sier forskriftene om kommunale vannog avløpsgebyrer: 1.Rammen for gebyrene Vann og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale
DetaljerRESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET
RESERVEVANNSFORSYNING OG OVERFØRING AV SPILLVANN MELHUS - TRONDHEIM ASBJØRN SENNESET PROBLEMSTILLINGER VANN Trondheim og Melhus mangler fullgod reservevannskilde Sårbarhet vannforsyningssystem Trondheim:
DetaljerFYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen
FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse 14.12.2006 06/4467-03 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Steinar Østlie, 62 55 11 77 461.2 Tolga kommune 2540 Tolga
DetaljerHovedplan vann og avløp. Hva er fordelene med å ha slike planer? Hvordan kan de brukes?
Hovedplan VA Hovedplan vann og avløp Hva er fordelene med å ha slike planer? Hvordan kan de brukes? Litt om prosessen Krav fra Mattilsynet vedr. Prøvetakingsplan for Lyngdal vannverk. Kartlegging av abb.
DetaljerFelles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stein D Moen Saksmappe: 2009/9210-28726/2009 Arkiv: Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen, 2010-2021. Saksordfører: Kristoffer Røren Utvalgssaksnr
DetaljerJo Halvard Halleraker
Vannmiljøet i Norge og de viktigste påvirkningsfaktorene Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN) EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25.-26. oktober 2007 EUs Vanndirektiv og systematisk
DetaljerOppdragsgiver: Vestvågøy kommune Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 606269-01 Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato: 12.05.2016 Skrevet av: Magne Kløve Kvalitetskontroll: Sigrid Anita Bjørck NETTBEREGNING FOR VANNFORSYNING TIL
DetaljerPURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
PURA Vannområde Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget - Forvaltningsplaner og tiltaksanalyse. Erfaringer fra vannområde PURA. - Implementering av avløpstiltak i Oppegård kommune. Oslo SAS Scandinavia,
DetaljerKILDESIKRING I PRAKSIS
KILDESIKRING I PRAKSIS Vannforeningen 2007 05.11.2007 TORE FORSETH Mattilsynet - Distriktskontoret for Gauldal KILDESIKRING I PRAKSIS - DISPOSISJON Hva er små vannforsyningssystem? Utfordringer Grunnvann
DetaljerAreal/plan/miljø TTjøme kommune
Areal/plan/miljø TTjøme kommune Saksbehandler:Bjørn Bjerke Larsen Direkte telefon:33 06 78 05 Vår ref.:15/46 Arkiv:FE-130 Deres ref.: Dato: 05.01.2015 Vestfold Fylkeskommune Fylkesadministrasjonen, Regionalavdelingen
DetaljerSaken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet
Saken ble videresendt til Fylkesmannen i Bus Kommunens ansvar som forurensningsmyndighet Politikeropplæring 24-25.2.2016 Avdelingsdirektør for landbruk og miljø - Gunhild Dalaker Tuseth Disposisjon Forurensningslovens
DetaljerFaktaark - Generell innledning
Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene
DetaljerHovedplan vannforsyning og avløp Kortversjon
Østre Toten kommune Hovedplan vannforsyning og avløp Dato: 0-09-4 0-09-4 Oppdragsnr.: 50648 Oppdragsnr.: 50648 Kort resyme: Formålet med Hovedplan vannforsyning og avløp er å gi oversikt over eksisterende
DetaljerRegional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional
DetaljerSeparate avløp. - opprydding og utslippstillatelser. og litt til
Separate avløp - opprydding og utslippstillatelser og litt til Avløpsregelverket forurensningsloven kapittel 4 forurensningsforskriften del 4 kapittel 11: generelle bestemmelser kapittel 12: < 50 pe kapittel
DetaljerSaksbehandler: Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og næringsutvalget 67/ Kommunestyret 89/
Målselv kommune Arkiv: M30 Arkivsaksnr: 2017/4023-31 Saksbehandler: Marie Hansen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan- og næringsutvalget 67/2018 02.10.2018 Kommunestyret 89/2018 31.10.2018 Referanser:
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion
DetaljerVA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE
VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE Dokumentet er utarbeidet av VA Prosjektering AS Vågå 20.12.2017 VA - PLAN FJELLSIDA FRITIDSBOLIGOMRÅDE Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 20.12.2017 Tiltakshaver:
DetaljerHøringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021
Side 1 av 7 Re kommune JournalpostID 14/13775 Saksbehandler: Rune Nordeide, telefon: 33 06 15 66 Teknikk- og næringstjenester Høringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken
DetaljerKurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006. Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR. Avløpsnett
Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Avløpsnett Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 05.04.06 1 Foredrag avløpsnett - Innhold
DetaljerNasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann
Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter
DetaljerTilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer?
Tilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer? Magnar Katla, Asplan Viak AS magnar.katla@asplanviak.no Tilbakestrømming Forurenset vann fra abonnent strømmer inn på drikkevannsnettet eller internt
DetaljerKommunedelplan for vannforsyning Forslag til planprogram
Byutvikling Kommunedelplan for vannforsyning 2016-2028 Forslag til planprogram 20.5.2014 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FORMÅL OG FØRINGER FOR PLANARBEIDET... 3 Generelt... 3 Overordna mål...
DetaljerStatus for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse
Status for vannforvaltningen Hva skjer og hvorfor? Betydning for opprydding i spredt bebyggelse Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Innhold
Detaljer