Vannmiljøstrategi for Drammen

Transkript

1 Vannmiljøstrategi for Drammen Status pr desember 2007 Kortversjon

2

3 3 Status vannmiljøstrategi Drammen 1. FORORD Drammens beliggenhet ved elv, fjord og en rekke mindre vassdrag, gir innbyggere og næringsliv et viktig grunnlag for god livskvalitet og verdiskaping. Etter at Drammen kommune og nabokommunene fra 1970-tallet og frem til 1995 gjennomførte sine kloakk rammeplaner (KRP) og tilknyttet offentlig kloakk til renseanlegg, har vannkvaliteten i Drammenselva og fjorden blitt vesentlig bedre. Det er voksende interesse for bruk av lokale natur- og vannressurser. Ikke minst gjelder dette marka på begge sider av elva, hvor vann og vassdrag har verdifull rekreasjonsverdi og høy miljøkvalitet. Slik er vannmiljøet med på å understreke Drammens omdømme som et godt bosted, regionsenter og turistby. I kommunens satsing på å utvikle en fortettet by, er miljøkvaliteten i de sentrumsnære områdene svært viktig. Vannmiljøstrategi for Drammen og Hovedplan for avløpstjenesten ble vedtatt av bystyret I forbindelse med rullering av hovedplan for avløpstjenesten, er det foretatt en gjennomgang av vannmiljøstrategien for å se hvor langt man er kommet i forhold til denne. Det er utarbeidet en statusrapport som viser hva som endret i forhold til rammer og forutsetninger, samt hvilke resultater som er oppnådd. Denne rapporten er en kortutgave av selve statusrapporten, og gir en sammenfattet orientering over status for vannmiljøarbeidet i Drammen kommune pr september 2007: Hva som er oppnådd siden planen ble vedtatt i 2003, og hva er de fremtidige utfordringene. Drammen, desember 2007 Live Johannesen VA-sjef

4 Status vannmiljøstrategi Drammen 4 INNHOLD 1.FORORD 3 2. MÅL OG RAMMEBETINGELSER Definerte mål for vannmiljøet Rammebetingelser HVA ER NYTT SIDEN STATUS Byutvikling Vannkvalitet og biologisk mangfold Forurensingsnivå HVA ER OPPNÅDD VIDEREFØRING AV ARBEIDET MED VANNMILJØ 14 Figurliste: Figur 1: Beskrivelsen av vannmiljøet er delt inn i seks vannområder Figur 2: Vannkvalitet ved by brua Figur 3: Badevannsprøver i Drammenselva (gjennomsnitt) Figur 4: Utvikling av oksygennivå i Drammensfjorden

5 5 Status vannmiljøstrategi Drammen 2. MÅL OG RAMMEBETINGELSER Ansvaret for vannmiljøarbeid er i dag fordelt på flere av kommunens virksomheter. Det er spesielt lagt vekt på samarbeid mellom virksomhetene Vann- og avløp (VA), Byplan, Byprosjekter, Helsetjenesten, Vei, Natur og Idrett (VNI) og Landbrukskontoret (del av interkommunalt samarbeid). 2.1 DEFINERTE MÅL FOR VANNMILJØET Drammens utfordringer og muligheter med hensyn til vannmiljø er knyttet opp mot følgende hovedperspektiver: Vannmiljø som element i byutviklingen Vannkvalitet og biologisk mangfold Forurensning og annen påvirkning av vannmiljøet Vannmiljø som element i byutviklingen HOVEDMÅL: NATURGITTE VANNRESSURSER OG BRUK AV ÅPNE VANNSPEIL SKAL FREMHEVES SOM EN ATTRAKTIV DEL AV BÅDE BYSENTRUM, OMRÅDENE LANGS FJORDEN OG I DE ENKELTE BYDELER. DELMÅL Videre oppfølging av kommuneplanen, hvor kommunedelplanene for Drammenselva og Verkenselva er innebygd innen Ubebygde arealer langs fjorden sikres som friluftsområder. Stordammen, Svensedammen, Vannverksdammen og Landfalltjern skal være viktige, lokale friluftslivs- og rekreasjonsarenaer. Disse områdene er nå sikra, og opparbeiding av arealer rundt Stordammen, skjøtseltstiltak for Svensedammen, og restaurering av Vannverksdammen er ferdig. Arbeidet med vannmiljø skal baseres på aktiv informasjon og bred medvirkning. Vannkvalitet og biologisk mangfold HOVEDMÅL: ANNKVALITETEN I KOMMUNEN SKAL GJENSPEILE INTERNASJONALE OG NASJONALE KRAV, SAMT REGIONALE OG LOKALE BRUKERINTERESSER. PLANTE- OG DYRELIV I OG VED VANN SKAL FORVALTES PÅ EN SLIK MÅTE AT MANGFOLD OG UTBREDELSE OPPRETTHOLDES PÅ DAGENS NIVÅ. DELMÅL Tilfredsstillende og stabil badevannskvalitet innen 2007 ved alle tilrettelagte badeplasser langs elva, som Åssiden elvepark, Fjordparken og Gyldenløve utstikker (Desiliteren). Gyldeløve utstikker er ikke badeplass i 2007 pga anleggsarbeider. Nye badeplasser som har kommet etter 2003 er Gropa, Bragernes strand, Holmennokken og Sota. Tilfredsstillende og stabil badevannskvalitet ved alle tilrettelagte badeplasser langs fjorden innen byjubileet i Gjenværende, naturlige elvebredder og gruntvannsområder skal i størst mulig grad opprettholdes ved opparbeidelse av arealene langs elva og fjorden. Vannkvaliteten i Drammensmarka og på Strømsåsen skal opprettholdes - slik at det er god badevannskvalitet i tjern og dammer. Eksisterende brunørretstamme i Bremsavassdraget sikres gode gyte- og oppvekstvilkår ved at vannkvaliteten tilfredsstiller krav til jordbruksvanning. Det skal sikres en helhetlig og systematisk dokumentasjon med og kontroll av vannkvalitet som grunnlag for aktiv informasjon. Barn og unge skal sikres kunnskap om vannkvalitet og biologisk status i eget nærmiljø.

6 Status vannmiljøstrategi Drammen 6 Forurensning og annen påvirkning av vannmiljøet HOVEDMÅL: ELV, FJORD OG LOKALE VASSDRAG SKAL FRISKMELDES. DELMÅL Det skal være trygt å spise stedegne fiskearter. Utslipp fra ledningsnettet skal reduseres fra over 10% til ca 5% (øke tilføringsgrad til renseanlegg fra under 90% til 95%). Avrenning fra landbruket skal reduseres. 2.2 RAMMEBETINGELSER I vannmiljøstrategiplanen (2003) var følgende ytre krav og rammer spesielt poengtert: EUs vanndirektiv behov for helhet og langsiktig bærekraft EUs rammedirektiv for vann, legger vekt på best mulig helhet i forvaltning av ferskvann, kystnære områder og grunnvann. Målet er å sikre god tilstand i de ulike vannforekomstene. EU-direktiv for avløp investeringer i rensetiltak EUs avløpsdirektiv er implementert i Norsk lov i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Forskriften setter bl.a minimumskrav til utslipp fra renseanlegg. Nasjonale føringer for å friskmelde elv og fjord i forhold til miljøgifter Etter stortingsvedtak er det lagt strategier om opprydding av miljøgifter i forurensede sedimenter. I Drammensregionen skal det etter flere år med kartlegging iverksettes tiltak for opprydding av forurensede masser i Drammensfjorden. Økt myndighet til kommunene I henhold til Stortingsmelding 19 ( ) skal oppgaver og myndighet relatert til miljøspørsmål løses mest mulig på lokalt nivå, og delegeres til lavere nivå, dvs til Fylkesmannen og kommunene. Økt stimulering til interkommunalt samarbeide Regjeringen ønsker å stimulere til modernisering og effektivisering av kommunesektoren, blant annet gjennom mer interkommunalt samarbeid. Viktige samarbeidsfora i regionen i dag er Vannmiljørådet og GVD Godt Vann Drammensregionen.

7 7 Status vannmiljøstrategi Drammen 3. HVA ER NYTT SIDEN STATUS Drammen har et mangfoldig vannmiljø med ulike brukerinteresser og behov for tiltak. Kommunen er delt inn i følgende vannområder (Figur 1): I. Elva og sentrumsområdene II. Fjorden og fjordområdene III. Drammensmarka (nord) IV. Strømsåsen og Konnerud nord for vannskillet (inkl. Kobbervikdalen) V. Verkensvassdraget - Konnerud VI. Sandevassdraget Fig. 1. Beskrivelsen av vannmiljøet er delt inn i seks vannområder.

8 Status vannmiljøstrategi Drammen BYUTVIKLING I sentrumsnære områder (område I) har det vært en stor utvikling med fortetting og bygging av nye leiligheter. Flere av de nye utbyggingsområdene ligger i tilknytning til Drammenselva. Gjennomføring av veipakke Drammen har bl.a gjort det mer aktuelt å bruke de sentrumsnære arealene til boligformål. Etter hvert er det forventninger om at det vil komme mer småhusbebyggelse i områder lenger ut fra sentrum. Langs elva er det tilrettelagt med turveier, parker og badeplasser. Badeplassene har blitt meget populære, og antallet som benytter plassene har økt for hvert år. Det er også lagt til rette for en betydelig bolig- og næringsutvikling langs elvebreddene. Gjennom frivillige avtaler (utbyggingsavtaler) mellom kommune og utbygger, har utbygger bekostet tilrettelegging av offentlig tilgjengelige turveier, gangbroer, badeplasser o.l. Områdene langs fjorden (område II) har mange former for næringsaktivitet, og næringsarealer og trafikk skaper barrierer mellom de store boligområdene og fjorden. På lik linje med de sentrumsnære områdene, er det flere private utbyggingsplaner i strandsonen. Langs Lierstranda og kaiområdet på Strømsø er det relativt store utbyggingsplaner. Kommunen har sett på muligheten for å gjøre arealer i strandsonen mer tilgjengelig for innbyggere, men det vil ikke bli gjort investeringer for å sikre arealer. Det er viktig å sikre at utbyggere tar hensyn til vannmiljøet. Det er en tendes at industriområdene langs fjorden endres til mer sammensatt bruk. Kommunen ønsker da å sikre strandsonen ved etablering av tursti og friluftsområder. Bruken av Drammensmarka (område III) som frilufts- og rekreasjonsområde er økende. Samtidig registreres det økt bruk og omsetning blant de ca 250 skogshyttene i området, og kommunen får flere søknader om standardheving av disse. Dette betyr et økende press om standardheving og tilgang til veier. Det er utarbeidet en strategiplan for LNF-områder (verneplan), med enda klarere føringer. Drammen kommune beholder de samme regler som tidligere, og det vil ikke være adgang til vei, vann, avløp eller strøm til de gamle hyttene.

9 9 Status vannmiljøstrategi Drammen Strømsåsen og Konnerud nord for vannskillet (område IV) har betydelige brukerinteresser knyttet til rekreasjon og friluftsliv. Det er moderat press på standardheving av hytter i området. Flere boliger har private avløpsanlegg. Vannverksdammen er restaurert, demning er sikret, og det er tilrettelagt for badeplasser. Verkensvassdraget Konnerud (område V) skal i henhold til kommuneplanens arealdel utvikles til Drammens største bydel. Dette krever at trafikkkapasiteten økes med en ny Konnerudnedføring. Kommunedelplan for Verkenselva fra 1992 er en del av kommuneplanens arealdel. Planen omfatter vassdraget fra Stordammen og Konnerudkollen via Svensedammen og ned til Svingen i Skoger. Planen legger opp til økte rekreasjonsmuligheter. Flere tiltak i planen er realisert. Det er ikke lagt opp til bading i Svensedammen, men dammen skal være et estetisk element i landskapsbildet. Sandevassdraget (område VI) er primært et jord- og skogbruksområde, men har også betydning som næringsog boligområde. Golfbane og Lindum avfallsanlegg ligger i området. Sandevassdraget og Verkensvassdraget renner til Sandeelva i Sande kommune. Sande kommune har ambisjoner om betydelig bedre vannkvalitet i Sandeelva. Sandeelva brukes bl.a til jordbruksvanning, og elva fikk spesielt fokus for et par år siden da lakseparasitten gyrodactylus salaris ble oppdaget i vassdraget. Sande kommune er i gang med gjennomføring av kloakkrammeplan, og en større andel av kommunen. skal tilknyttes offentlig ledningsnett.

10 Status vannmiljøstrategi Drammen VANNKVALITET OG BIOLOGISK MANGFOLD Vannkvaliteten i Drammenselva har blitt bedre de siste årene. Bedre vannkvalitet har kommet som en konsekvens av flere forhold. Bl.a ble flere større fabrikker langs hele Drammensvassdraget lagt ned på og 70-tallet, og kommunene har bygget avløpsrenseanlegg og avskjærende transportsystem. Drammen kommune ferdigstilte sin kloakkrammeplan (KRP) i Figur 2 viser målinger av TKB (tarmbakterier) og fosfor ved Bybrua fra 1980 og frem til i dag. Systematisk overvåking av lokale vassdrag har gitt et bedre kunnskapsgrunnlag for ytterligere forbedring av vannkvaliteten. Figur 2: Vannkvalitet ved bybrua Drammen kommune har satt et generelt miljømål om at det skal være tilfredsstillende og stabil badevannskvalitet ved tilrettelagte badeplasser langs Drammens-elva og fjorden. Helsetjenesten har over flere år tatt badevannsprøver for å dokumentere tilstanden (Figur 3). Resultatene viser bl.a. at vannprøver tatt ut i forbindelse med kraftig regnvær ofte inneholder mer bakterier enn ved oppholdsvær, mens på varme sommerdager er det god badevannskvalitet. Figur 3: Badevannsprøver i Drammenselva (Median). Egnethetsklassene følger SFT s veileder for egnethet, og med klasseinndeling knyttet til grenseverdiene for tarmbakterier. Søylene i diagrammet viser målt innhold av tarmbakterier (TKB), og bekrefter en gjennomgående positiv, om enn ustabil, utvikling for alle badeplassene.

11 11 Status vannmiljøstrategi Drammen Utløpet av Drammenselva har et sjeldent stort biologisk mangfold. Området er derfor karakterisert som nasjonalt verneverdig. I overgangen mellom elv og fjord er det registrert 42 fiskeslag, og laks og sjøørret har spesiell status. Gruntområdene er en nøkkelfaktor for oppvekstområder, og det er der den største biologiske produksjonen skjer. Drammensfjorden er en terskelfjord, og kombinert med stor vannføring i Drammenselva, fører dette til at et lag med lite saltholdig (ferskt) vann strømmer utover fjorden, mens vannet er saltere i dypere lag. Dette gir små muligheter til å bygge opp plante -plankton. Den grunne terskelen ved Svelvik fører til liten utskifting av bunnvannet. Fjorden er derfor regnet å være naturlig oksygenfri i bunnvannet. Oksygenforholdene har blitt markert bedre fra 70 -tallet og frem til (Figur 4). Overgangen til oksygenfritt vann er i dag omtrent på samme nivå som i 1880, dvs. nesten 40 m dypere enn på 70 og 80-tallet. Figur 4: Utvikling av oksygennivå i Drammensfjorden ved prøvestasjon D-2 (venstre fig.) og plassering av prøvestasjonene i Drammensfjorden (høyre fig.). Data fra Fagrådet for ytre oslofjord. Utsetting av ørret og kalking av vann har gitt gode fiskemuligheter i over 60 vann i Finnemarka og Drammensmarka. DOFA har stått for fiskekultivering/utsetting av fisk. Kalking av vann i Buskerud, organiseres av Fylkesmannen. Vannanalyser gjennomført i flere av vassdragene som renner fra Drammen til Sandevassdraget viser at vannkvaliteten i området kan bli bedre. Sandevassdraget har rik flora og fauna, og er gyte- og oppvekstområde for en lokal stamme brunørret. Vannkvaliteten i vassdrag på Konnerud vurderes til å være jevnt god. Stordammen kan få masseforekomst av haleikter som kan gi svømmekløe under lengre perioder med høye sommertemperaturer. 3.4 FORURENSINGSNIVÅ Tidvis høye TKB-verdier i Drammenselva og fjorden skyldes hovedsaklig utslipp av avløpsvann, f.eks. overløp, feilkoblinger, utilknyttet bebyggelser eller utlekking. Helt lokale kilder enkelte steder er avføring fra fugl som oppholder seg på opparbeidede områder langs elvebredden. I bunnsedimentene i elv og fjord, og spesielt i havneområdene, er det registrert ulike miljøgifter som i varierende grad tas opp i næringskjeden. Forurenset bunnslam inneholder blant annet PCB som skyldes tidligere industriforurensing. Tilførselen av miljøgifter er betydelig redusert, men det er fortsatt tilsig av nye miljøgifter. I regi av Fylkesmannen i Buskerud er det gjort en kartlegging av forurensede sedimenter (fase 1 og 2), og tiltaksplan skal nå iverksettes (fase 3). Det vises til Fylkesmannens nettsider. Vannkvaliteten i Sandevassdraget er særlig utsatt for påvirkning fra private avløpsanlegg, avrenning fra jordbruksarealer, forurensede gruvemasser på Konnerud og sprøytemidler. Det er også risiko for utlekking av sigevann fra avfallsanlegget på Lindum. Miljøgifter og tungmetaller (sink, kobber og kadmium) fra gammel gruvedrift finnes avleiret i sedimenter i Verkenselva. Vasking av gruvemasser foregikk i område fra nedstrøms Stordammen og ned til Svingen. Gruvemassene er en del av Konneruds historie, og er fredet. Kalkrike bergarter i området gjør at fisk og bunndyr er lite påvirket av tungmetallene.

12 Status vannmiljøstrategi Drammen HVA ER OPPNÅDD Vannmiljøet har fått tydeligere fokus gjennom den årlige Elvefestivalen og markeds føring av merkevaren Elvebyen Drammen. Bruk av utbyggingsavtaler har vært et viktig virkemiddel overfor utbyggere. Etablering og utvikling av elveparken, samt god vannkvalitet på tilrettelagte badeplasser har bidratt til utvikling av byen generelt og sentrumsområder spesielt. Ny kommuneplan er vedtatt av Bystyret 19.juni 2007, men når det gjelder byggeforbudssoner langs vassdrag vil dette være tema for mekling med Fylkesmannen i Buskerud. For å sikre fortsatt god vannkvalitet og vannmiljøet i marka, er det utarbeidet en strategiplan for LNF-områder (verneplan) med enda klarere føringer for bl.a å hindre at krav om standardheving og ønsker om omgjøring av hytter til boliger. Kommunen har fortsatt arbeidet for å få badevannskvaliteten enda bedre. Det er iverksatt flere tiltak som skal redusere utslipp fra avløpsnettet. Kontinuerlig overvåking av vassdrag generelt, og badeplasser spesielt. Separere ut fremmedvann fra avløpsnettet. Tilknytte utilknyttede boliger. Kontroll/overvåking overvannsledninger i sentrumsområder. Forhøyet beredskap på avløpsnettet i sommerhalvåret. Rehabilitert Muusøya renseanlegg og avløpsstasjoner.

13 13 Status vannmiljøstrategi Drammen Rehabilitering av Solumstrand renseanlegg er igangsatt, og ventes ferdig i løpet av Videre er det langt ned et større arbeid i å kartlegge og dokumentere forurensingssituasjonen i vassdrag og sedimenter, og kunnskapen om vannmiljøet er betydelig større i dag enn for få år tilbake. Det er etablert flere interkommunale samarbeidsorganer for vannmiljø i regionen, og det er forventninger om videreutvikling og videreføring av de igangsatte samarbeidene. Viktige samarbeidsfora i dag er: Vannmiljørådet for Drammensregionen GVD Godt Vann Drammensregionen

14 Status vannmiljøstrategi Drammen VIDEREFØRING AV ARBEIDET MED VANNMILJØ Realisering av mål forutsetter gjennomføring av tiltak og bruk av ulike virkemidler. I vedtatt Vannmiljøstrategi fra 2003 er det definert en rekke tiltak for perioden 2003 til Status i 2007 er at en rekke tiltak er gjennomført, men det er også flere tiltak som gjenstår. I tillegg planlegges det flere nye tiltak som følge av økt kunnskap om det lokale vannmiljøet. Det er derfor utarbeidet forslag til en revidert tiltaksliste for vannmiljøstrategien for perioden , se hovedrapporten. Tiltakslistens hovedinndeling fra 2003 ligger fast: Vannmiljø som element i byutvikling, Vannkvalitet og biologisk mangfold og Forurensningsreduksjon. Siden forslag til tiltaksliste for perioden er både lengre og mer detaljert enn tilsvarende dokument fra 2003, er det ønskelig å dele den inn i flere underkapitler. Håndtering av fremmedvann/lokal overvannsdisponering og spredte avløpsløsninger er temaer som vil få mer oppmerksomhet. Disse temaene bør derfor få egne underkapitler under hhv. vannmiljø som element i byutvilking og forurensningsreduksjon, slik som vist i tabellen nedenfor.

15 15 Status vannmiljøstrategi Drammen Vannmiljøstrategi ,1 Vannmiljø som ledd i byutvikling Vannmiljøstrategi ,1 Vann i bymiljø. Tilgjengelighet til elv, fjord og andre vassdrag 4,2 Håndtering av fremmedvann, lokal overvannsdisponering (LOD) og økt tilføring til renseanleggene 4,2 Vannkvalitet og biologisk mangfold 4,3 Forurensingsreduksjon 4,3 Vannkvalitet og biologisk mangfold 4,4 Forurensingsreduksjon 4,5 Spredte avløpsløsninger

16 Status vannmiljøstrategi Drammen 16 Bruk av vann og vannmiljø som et landskaps- og nærmiljøelement i byutviklingen står sentralt. Det skal lages en plan for overvannshåndtering som skal sikre dette. På avløpsnettet anses overvann som et problem i forhold til kapasitet og utslipp fra overløp. Samtidig er overvann en ressurs i et bymiljøperspektiv. Det skal sikres rekreasjonsarealer langs Drammenselva og i marka. Bekkelukkinger og utfyllinger i strandsonen hemmer levekårene for flere fiskearter. Ved å begrense utfylling i gruntvannsområder og å gjenåpne bekkeløp vil man oppnå et større fremtidig biologisk mangfold, og dermed også muligheter for nye opplevelser. Det skal gjennomføres flere tiltak som vil redusere forurensingssituasjonen. Det tyngste tiltaket i nær fremtid vil være opprydding av forurenset sjøbunn. De seks områdene Gilhus, Lierstranda, Brakerøya, Holmen, Strømsøløpet, Tangenbanen og Solumstrand har førsteprioritet i Fylkesmannens tiltaksplan. For å ivareta målet om bedre badevannskvalitet står reduksjon av utslipp fra avløpsnettet og spredt bebyggelse sentralt. Det vil bli gjennomført en rekke avløpstiltak som vil bedre situasjonen. Vannmiljøstrategien har også fokus på andre forurensingskilder, som det også bli iverksatt tiltak i forhold til. Det interkommunale samarbeid skal videreutvikles og videreføres. Det er vedtatt at det igangsatte faglige samarbeider innen vann og avløp forsterkes gjennom å utvide mandatet til GVG i et felles samarbeide kalt GVD Godt Vann Drammensregionen. Samarbeidet mellom de ni kommunene i regionen skal baseres på forpliktende prosjektsamarbeid fremfor organisatoriske sammenslåinger. Økt faglig samarbeid er aktuelt på flere områder innen vann og avløp.

17 17 Status vannmiljøstrategi Drammen Notater

18 Status vannmiljøstrategi Drammen 18

19

20 Rådmannen Engene 1, 3008 Drammen - Telefon: E-post: kommunepost@drammen.kommune.no Grafisk formgiver: Kolbjørn Holm AS ?????eks