Beredskapsplan vannforsyning

Transkript

1 2015 Beredskapsplan vannforsyning Inntaksdammen Glimmervannet Vestfjelldammen Rundvannet Utarbeidet av rådgiver: Svein Gamst Revidert: Svein Gamst, Godkjent av fagleder Vann og Avløp: Leif Inge Nilsen, Hammerfest kommune Dato:

2 INNHOLD DEL 3: BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNING DEL PRAKTISK DEL... 4 Beredskapsnivåer VARSLINGSPLAN/VARSLINGSLISTE Liste over mannskap OVERSIKT OVER NØKKELPERSONELL RESSURSOMDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT Hovedprinsipper for planlegging og omstilling HANDLINGSPLANER Informasjon til publikum/media... 7 DEL ADMINISTRATIV DEL Grunnlag Systembeskrivelse Mål for sikkerhet og beredskap Leveringssikkerhet ved normale driftforhold Leveringssikkerhet ved unormale forhold og kriser Beredskapssituasjoner, risikoforhold Uønskede hendelser vannverkene Risikomatrise Risikodiagram for vannverkene Sansynlighetsklasser Konsekvensklasser Handlingsplaner Ledningsbrudd Brann Strømutfall Akutt kjemisk forurensing av kilde Inntakssvikt Hammerfest Inntakssvikt Rypefjord Vannbåren smitte Desinfeksjon ledning Trussel om sabotasje Unormale forhold og krise Øvelser Oppdatering av beredskapsplan Krisevannforsyning Kokevarsel Klorering Dambrudd Distrubusjon- og fordelingsliste

3 FORORD Beredskapsplan for vannforsyningen i Hammerfest kommune er utarbeidet som en del av hovedplan vann. Planen er basert på Veiledning i beredskapsplanlegging for vannverk Drikkevannsforskriften krever at vannverket har en beredskapsplan som gjør det i stand til å håndtere uønskede hendelser. Figur 1. Hammerfest vassdraget. Fra Hammerfest kommune har følgende deltatt: Sivilingeniør, Trond Nyseth Fagleder vann og avløp, Leif Inge Nilsen Virksomhetsleder, Jan Tor Pedersen Ekstern bistand: Tore Holm, prosjekthjelpa 3

4 Beredskapsnivåer DEL 1 PRAKTISK DEL GRØNN GUL RØD NIVÅ I: NORMALE DRIFTSAVVIK (Grunnberedskap): NIVÅ II: HØYNET BEREDSKAP NIVÅ III: HØY BEREDSKAP Rådmannen eller ordfører utløser beredskapsnivå III. Nivå 1: - situasjoner som: Mindre vannledningsbrudd Utfall av mindre kritiske funksjoner Strømbrudd Svikt i UV Tilbakeslag - trykkøkning Brudd på telelinje Personskade ulykke i kum Nivå I håndteres innenfor normal vaktordning med støtte fra Fagleder og virksomhetsleder. Nivå 2: - mer alvorlige avvikssituasjoner som: Brudd på inntaksledning Flom/Oversvømmelse/svikt pumperom Brann på vannbehandlingsanlegg Brudd på hovedledninger med viktige/sårbare abonnenter. Forurensing felleskum bortfall av vann på Sykehuset - Polarbase Nivå II håndteres med assistanse av andre avdelinger/etater utover normal vaktordning. Nivå 3: - kritiske situasjoner som: Forurensning av vannkilde (kjemiskutslipp, bakteriell forurensing) Trusler om sabotasje på behandlingsanlegg eller ledningsnett. Radioaktivt nedfall. Dambrudd. Nivå III håndteres med ledelse av fra kommunal beredskap og helsemessig og sosial beredskap. 4

5 1. VARSLINGSPLAN Nivå I Overordnet vakt Vann & Avløp varsler intern organisasjon: fagleder V & A, virksomhetsleder og ved behov eksterne rørleggere / entreprenører. Nivå II Fagleder V & A Varsler: Brannsjef, kommunalsjef, Kommuneoverlege, Mattilsynet, Rådmann, Sentralbord/servicekontoret, Politi, de berørte abonnentene via Gemini varsling - UMS og event. medier Nivå III Rådmann / kommuneledelse varsler: Politi, kommunal beredskapsledelse, Helsemessig og sosial beredskap, Sivilforsvaret, Fylkesmann, samtlige innbyggere via Gemini varsling UMS, sosiale medier og NRK 1.2 Liste over personer med drift/ansvar ved Hammerfest kommunale vannverk NAVN STILLING MOBIL E-POST Leif Inge Fagleder Leif.inge.nilsen@hammerfest.kommune.no Nilsen 06 Jan Hilmar Halvorsen Oppsynsmann Jan.hilmar.halvorsen@hammerfest.kommune.no Geir Åge Hansen Per Cristian Valen Rolf Hagbart Brun Håvard Leirvik Driftsoperatør Driftsoperatør Driftsoperatør Driftsoperatør Geir.age.hansen@hammerfest.kommune.no Per.cristian.valen@hammerfest.kommune.no Rolf.hagbart.brun@hammerfest.kommune.no Hovard.leirvik@hammerfest.kommune.no Muller Frank Driftsoperatør Frank.muller@hammerfest.kommune.no 5

6 Teknisk vakt vann & avløp, Hammerfest kommune: NØKKELPERSONELL Operasjonssentraler Telefon: E-post: 110 Finnmark Vest-Finnmark PD post.vestfinnmark@politiet.no 113 AMK postmottak@helse-finnmark.no Vest-Finnmark Sivilforsvarsdistrikt 24t Vakthavende telefon Primærkontaktpunkt alle henvendelser Distriktssjef Frode Enoksen frode.enoksen@dsb.no Andre Mattilsynet Kommuneoverlege Sonni.schumacher@hammerfest.kommune.no Virksomhetsleder Jan.tor.pedersen@hammerfest.kommune.no Rådmann Leif.vidar.olsen@hammerfest.kommune.no Ordfører Alf.jakobsen@hammerfest.kommune.no Rådgiver Svein.gamst@hammerfest.kommune.no Sentralbord / Servicekontoret servicekontoret@hammerfest.kommune.no Hammerfest Energi A/S Oyvind.hansen@hammerfestenergi.no Hammerfest havn KF havnevakt@hammerfest.havn.no Vei & Verksted Tore.kristiansen@hammerfest.kommune.no It sjef Ken.are.johansen@hammerfest.kommune.no Klinikk sjef Hammerfest sykehus vivi.brenden.bech@helse-finnmark.no Statoil Melkøya 0313 Meland Polarbasen info@polarbase.no Kvalsund Maskin kjetil@kmtas.no Jonassen Rørservice firmapost@bademiljo.no Viggo Eriksen post@viggoeriksen.no Larsen Maskin & Transport mail@larsenmskin.no Miljøvernkonsulent Tom.erik.ness@hammerfest.kommune.no NINA Norsk Institutt for firmapost@nina.no Naturforskning Klima- og forurensningsdirektoratet postmottak@klif.no (Klif) akutt forurensing 110 Arbeidstilsynet Nord Norge post@arbeidstilsynet.no Rørtek Energi nord rolf@energinord.no Vikaren Rørlegger Berntsen TK - Maskin post@tk-maskin.no Berntsen Maskin berntsenmaskin@gmail.com AV-Maskin AS alek@avmaskin.no 6

7 3. RESSURSOMDISPONERING OG OMLEGGING AV DRIFT 3.1 Hovedprinsipper for planlegging og omstilling Beredskapslederen gir melding til kommunalsjefer virksomhetsledere - fagledere om at kommunens beredskapsplan starter og personell og materiell kan bli omdisponert til Vann og Avløp. Dette gjelder også for de kommunale foretakene. Den som har ansvar i en normalsituasjon, har også ansvar ved ekstraordinære hendelser. Den organisasjonen man opererer med under kriser, skal være mest mulig lik den man har til daglig. Krisen skal håndteres på lavest mulig nivå. 4. HANDLINGSPLANER Følgende Handlingsplaner ligger som vedlegg, til Kap 6: Tiltakskort for Ledningsbrudd Tiltakskort for Brann Tiltakskort ved Strømutfall Tiltakskort for akutt kjemisk forurensing Tiltakskort for Inntakssvikt Hammerfest Tiltakskort for Inntakssvikt Rypefjord Tiltakskort for Vannbåren smitte Tiltakskort for Desinfeksjon ledning Tiltakskort for Trussel om sabotasje 5. Informasjon til publikum/media Informasjon til abonnenter, innbyggere, media etc. vil være er viktig når kritiske situasjoner inntreffer. Ordfører har ansvar for nødvendig informasjon eksternt og Rådmann skal sørge for at sentralbord og egen organisasjon er løpende orientert og satt i stand til å informere i en slik situasjon. Beredskapsprinsipper: Ansvarsfordelingen og beredskapsorganiseringen i Kommunalteknisk prosjekt og drift, Vann & Avløp, hviler på følgende grunnleggende beredskapsprinsipper: - Ansvarsprinsippet: Den virksomheten som har ansvar for et fagområde/tjenestetilbud i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Dette gjelder også ansvaret for å gi informasjon innen eget fagområde. - Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulige operative nivå. - Likhetsprinsippet: Den organisasjonen man etablerer under uønskede hendelser, kriser og i krig skal være mest mulig lik organisasjonen man opererer med til daglig. 7

8 DEL 2 ADMINISTRATIV DEL 1. Grunnlag Beredskapsplan vannforsyning for Hammerfest kommunale vannverk gir føringer for kommunen sin ressursdisponering når det gjelder måloppnåelse på godt vann, nok vann og sikkerhet i forsyningen. Beredskapsplanen for vannforsyning vil danne basis for den operative del av beredskapen i den kommunale forvaltningen. En forutsetning for en god operativ beredskap er at daglig forvaltning, drift og vedlikehold fungerer, inklusive en oppdatert driftsinstruks og et system på internkontroll, og at gjeldende kontrollsystem og sjekkrutiner inklusive rapportering følges. Når avvikssituasjoner inntreffer, vil omfanget eller størrelsen av konsekvensene avhenge av hvilken beredskap vannverksvirksomheten har for en slik situasjon. I denne beredskapsplanen er det satt opp oversikt over beredskapsorganisering og beskrevet aksjonsplaner for aktuelle avvikssituasjoner avdekket i ROS-analyse, Hammerfest kommunale vannverk. 2. Systembeskrivelse Det henvises til ROS-analyse for Hammerfest kommunale vannverk og internkontroll for Hammerfest kommunale vannverk. 3. Mål for sikkerhet og beredskap 3.1 Leveringssikkerhet ved normale driftsforhold: Under normale forhold har vannverket som målsetting å kunne levere godkjent drikkevann til alle abonnenter til enhver tid. Ved ledningsbrudd eller annen stans i forsyningslinjen skal utbedringsarbeidene startes så snart feilen er lokalisert. Ved svikt eller stans i vannforsyningen som antas å vare lengre enn 12 timer, skal vannverket kjøre ut vann til aktuelle området eller utgi informasjon om vann kan hentes ved Hammerfest Brannstasjon. Dette skal være bekjentgjort for abonnentene og ellers varsles spesielt over Gemeni Varsling, UMS. Planlagte avbrudd i vannforsyningen for abonnenter innenfor definerte sårbarhetsklasser nummer 1-4 skal ikke ha lengre varighet enn: Klasse 1 Sykehuset og sykehjemmene... 1 time Klasse 2 Helsestasjonen, tannleger og vannavhengige bedrifter som fiskeindustri, Polarbase vaskeri og bakerier... 5 timer Klasse 3 Hoteller, restauranter, frisører, skoler og barnehager timer Klasse 4 Boliger og lite vannavhengige bedrifter timer 8

9 3.2 Leveringssikkerhet ved unormale forhold og kriser: Ved situasjoner med langvarig vannmangel i Rypefjord, kan det etableres nødvannforsyning fra Hammerfest siden. Ved situasjoner med langvarig vannmangel i Hammerfest, kan det etableres nødvannforsyning fra Rypefjord med bruk av vanntankbrannbil og vannverkets tank. Ved situasjoner med langvarig vannmangel i Kårhamn-, Akkarfjord- og Skakkebakken vannverkt, kan det etableres nødvannforsyning fra Hammerfest i tanker og transport med båt. Ved situasjoner med langvarig vannmangel i Forsøl, kan det etableres nødvannforsyning fra Hammerfest med branntankbil. Under unormale forhold, slik som f.eks. forurensning av hovedkilde, brudd i hovedtilførsel og lignende, hvor det er sannsynlig at leveringssvikten vil vare lengre enn 48 timer, skal nødvannsprosedyrer settes i gang. Vannverket skal distribuere vann til sine abonnenter med branntankbil, vanntanker og vannkanner inntil tilførsel av nødvann er etablert. 4. Beredskapssituasjoner, risikoforhold Det er utført en risiko- og sårbarhetsanalyse for alle kommunale vannverk. Dette er en egen rapport, som ligger som et separat til beredskapsplanen. ( ROS-analyse, Hammerfest kommunale vannverk). På bakgrunn av denne ROS-analysen er det gjort en vurdering av tiltak for å unngå eller redusere hyppigheten av uønskede hendelser ved vannforsyningssystemet. Videre er det kartlagt hendelser da skadebegrensende tiltak bør iverksettes. Dette kan gjøres ved å utarbeide klare aksjonsplaner for håndtering av disse hendelsene og ved å sørge for at beredskapsorganiseringen er tilfredsstillende i kommunen. 4.1 Uønskede hendelse: Vannverkene Akkarfjord Bekkeli Forsøl Kårhamn Skakkebakken Rypefjord Hammerfest 1) Bakteriell forurensing 2) Brann innbrudd - sabotasje 3) Brudd inntak hovedvannverk 4) Fallulykker og usikker is. 5) Flom svikt, sabotasje, radioaktivitet 6) Forurensing felleskum 7) Kjemisk forurensing 8) Nedtapping inntaksdam 9) Strømbrudd 10) Svikt UV. 11) Tilbakeslag 12) Ulykker i kum 13) Brudd sør for Storvannet 14) Brudd Molla Fuglenes 15) Strømbrudd - trykkøkning 16) Trykkøkning 17) Brudd Molla Sætergamdalen 18) Tørrlegging vassdrag 9

10 5. Risikomatrise som trekker grensene mellom tre grader av risiko: I figuren nedenfor ser vi at grensene mellom grader av risiko er de samme for alle tre konsekvensområder. Hvor disse grensene skal gå er en vanskelig verdivurdering. Det er åpning for at risikomatrisen kan bli justert på bakgrunn av innspill og erfaringer fra analysearbeidet. Liv og helse: Samfunnsviktige funksjoner: Miljø og materiell: Samlet risikograderingen av hendelsen: Høyeste risikograd for ett eller flere av de tre konsekvensområdene utgjør risikograden for hendelsen som helhet. Eksempel: Gul risiko for liv og helse + samfunnsviktige funksjoner, rød risiko for miljø og materiell. Samlet risiko blir da rød (høy risiko). Risikodiagram for: Akkarfjord Bekkeli Forsøl Kårhamn Skakkebakken Rypefjord Hammerfest Sannsynlighet Konsekvens Svært sannsynlig (10) Meget sannsynlig Sannsynlig Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt (11) (13) (14) (15) 17) (2) (12) (1) (5) (8) Noe sannsynlig (18) (16) (3) (13) (4) (7) Lite sannsynlig (9) (6) 10

11 5.1 Sannsynlighetsklasser Sannsynligheten av uønskede hendelser er inndelt i 5 ulike nivåer (sannsynlighetsklasser). Der en er tallfestet og den andre beskrivende; SANNSYNLIGHETS- GRAD TYPE HENDELSE Ikke-tilsiktede hendelser Tilsiktede hendelser Lite sannsynlig Mindre enn hvert 100. år Ikke uttrykte intensjoner og manglende gjennomføringskapasitet Noe sannsynlig En gang mellom hvert 25. år og Svakt utrykte intensjoner og liten 100. år gjennomføringskapasitet Sannsynlig En gang mellom hvert 5. år og Visse intensjoner og en viss gjennomføringskapasitet hvert 25. år Meget sannsynlig En gang mellom hvert år og Klare intensjoner og stor gjennomføringskapasitet hvert 5. år Svært sannsynlig En eller flere ganger hvert år Svært tydelige intensjoner og svært stor gjennomføringskapasitet Det er viktig å påpeke at sannsynlighet/frekvens for de uønskede hendelsene og omfang av konsekvensene bare i begrenset grad er tatt med i denne studien. Tallverdier knyttet til sannsynlighet/frekvens i denne typen analyser vil være forbundet med stor usikkerhet og disse baserer seg på en stor grad av skjønn. 5.2 Konsekvensklasser Konsekvensene av uønskede hendelser er inndelt i 5 ulike nivåer (konsekvensklasser). Disse vil være ulike innen ulike målområder avhengig av formålet med analysen. I denne analysen opereres det med følgende konsekvensklasser: Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofal For en detaljert beskrivelse av disse klassene, i ft. målområdene i denne analysen, dvs. for menneskers liv og helse, personsikkerhet, samfunnsviktige funksjoner og ytre miljø og materiell vises det til tabellen nedenfor. KONSEKVENS- GRAD KONSEKVENS- OMRÅDE Liv og helse Samfunnsviktige funksjoner Miljø og materiell Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Få og små personskader eller sykdom Flere alvorlige personskadde eller syke Mange alvorlig syke eller alvorlig skadde/ dødsfall kan forekomme Svært mange alvorlig syke eller skadde/ mange døde Omfattende antall syke eller alvorlig skadde /svært mange døde Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer. Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer. Rettesnor: stans mellom 0-6 timer Driftsstans inntil ett døgn. Rettesnor: stans 3-24 timer Systemet settes ut at drift for lenger tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Rettesnor: stans timer Hoved- og avhengige andre systemer settes permanent eller langvarig ut av drift. Rettesnor: stans mer enn 48 timer Ubetydelig skade på miljø og/eller materiell Skade på miljø og/eller materiell som krever avgrensede tiltak Miljø- og materiellskader som krever umiddelbare tiltak Omfattende og langvarige skader på miljø og materiell Svært alvorlige og varige skader på miljø og materiell 11

12 6. HANDLINGSPLANER Her følger en del sentrale handlingsplaner. Til en vis grad må disse være generelle, og nødvendige prosedyrer på operativt nivå bør inngå i internkontrollsystemet. Planene er utarbeidet for eksisterende anlegg, og vil følgelig måtte revideres ved etablering av nyanlegg eller ombygging av eksisterende. 6.1 Tiltakskort - Ledningsbrudd 1. Melding om svikt Notèr melding, tidspunkt, sted og skademelder sammen med førstehånds opplysninger om omfang og skader. 2. Varsling av driftsansvarlig Vurder varsling av Fagleder VA eller seksjonsleder VA (og lokalt tilsyn ved vannverk i ytre område). 3. Befaring og vurdering Sjekk driftskontroll (SD) for aktuelle mengder, nivå og trykk. Ved melding om fysiske skader og vannansamlinger, rykkes det ut til antatt skadested for vurdering av situasjon. Vurder om sårbare abonnenter (klasse 1,2,3) eller mer enn 100 personer er berørt. Vurder om høydebasseng og høyereliggende ledninger står i fare for å tømmes. Ved fare for dette vurderes behovet for stenging av anleggene. Vurder behov for alternativ forsyning via omkopling, suppleringskilder og tank. 4. Varsling i Nivå II Ved redusert eller manglende vannforsyning, eller overveiende sannsynlighet for dette, varsles brannvesen. Viktige abonnenter varsles. Dette skal noteres. Dersom mer enn 100 personer berøres, varsles det i tillegg gjennom media. Dersom helseinstitusjoner og større forsyningsområder berøres, varsles kommuneoverlege og mattilsynet (jf fare for forurensing av nettet prøvetaking). 5. Lokalisering og midlertidig forsyning Iverksett om nødvendig grovlokalisering av skade ut fra meldinger, forespørsler til abonnenter, levert mengde fra pumpestasjoner og høydebasseng. Vurder på nytt behov og muligheter for midlertidig forsyning inkludert provisorisk slangeutlegg før avstenging av ventiler starter. 6. Utbedring av skade Skader utbedres omgående dersom sterkt redusert vannforsyning berører sårbare abonnenter (klasse 1,2,3) eller mer enn 100 personer. For øvrig utbedres skader så snart som mulig innenfor ordinær arbeidstid, og ved fullstendig vannmangel startes arbeidet innen 48 timer fra skade ble registrert. Kabelpåvisning rekvireres fra Hammerfest Energi, Telenor, Finnmark Kabelservice, og evt. Andre berørte kabelselskap ihht gravemelding. Det rekvireres om mulig eget personell og maskiner ihht vaktliste. Materiell fås fra eget lager, rørgrossist eller om nødvendig fra beredskapslager. Der midlertidig vannforsyning ikke er etablert, sørges det for at naboer (som har forsyning) kan levere i bøtter/hageslanger eller at vann kjøres ut i tank. 12

13 7. Oppfølging og rapportering Arbeidene inkludert midlertidig vannforsyning (inkl utkjøring) følges opp, og det forsikres at midlertidige tiltak fungerer. Når skaden er utbedret, skal ledningsstrekninger som er berørt med lavt eller manglende vanntrykk desinfiseres og spyles ihht egen beredskapsplan. Skriftlig rapport utarbeides av oppsynsmann VA (i arbeidstida) eller av kommunalteknisk vakt (utenom arbeidstida). 6.2 Tiltakskort - Brann og eksplosjon 1. Melding om svikt Noter melding, tidspunkt, sted og skademelder sammen med førstehånds opplysninger om omfang og skader. 2. Varsling av brannvesen, politi og driftsansvarlig Varsling av brannvesen og politi (vær helt sikker på at dette er gjort). Fagleder VA eller virksomhetsleder VA (og lokalt tilsyn ved vannverk i ytre område) varsles. 3. Innledende vurdering Dersom det er grunn til å tvile på melding: sjekk driftskontroll (SD) med vekt på alarmer, mengder, nivå og trykk knyttet til pumpe- og behandlingsanlegg. 4. Befaring og vurdering Ved melding om fysiske skader rykkes det ut for vurdering av situasjon. Vurder om sårbare abonnenter (klasse 1,2,3) er berørt og om mer enn ca 100 personer kan være berørt. Vurder avstenging av områder for å hindre at vann som ikke er desinfisert kommer fram til abonnentene. Konferer om nødvendig med kommuneoverlegen og/eller mattilsynet. 5. Varsling av abonnenter Ved redusert eller usikker vannforsyning eller overveiende sannsynlighet for dette, varsles viktige abonnenter direkte ihht egen liste. Dette skal noteres. Ved fare for helseskadelig vann eller dersom mer enn 100 personer berøres, varsles det i tillegg gjennom media. 5. Midlertidig forsyning Vurder reserve trykkøkning eller reserve desinfeksjon sammen med alternativ forsyning via omkopling etc. samt utkjøring av vann på tank. Iverksett eventuelt mobilt pumpeanlegg eller mobilt desinfeksjonsanlegg dersom dette er fordelaktig framfor bruk av suppleringskilder etc. 6. Utbedring av skade Skader utbedres omgående dersom sterkt redusert vannforsyning berører sårbare abonnenter (klasse 1,2,3) eller mer enn 100 personer. Det tas kontakt med entreprenører og leverandører for vurdering av mulighet for midlertidig og permanent utbedring. Der midlertidig vannforsyning ikke er etablert, sørges det for at naboer (som har forsyning) kan levere i bøtter/hageslanger eller at vann kjøres ut i tank. 13

14 7. Oppfølging og rapportering Arbeidene inkludert midlertidig vannforsyning (inkl utkjøring) følges opp, og det forsikres at midlertidige tiltak fungerer. Når skaden er utbedret, skal ledningsstrekninger som er berørt med lavt eller manglende vanntrykk desinfiseres og spyles ihht egen rutine. Skriftlig rapport utarbeides av Fagleder VA (i arbeidstida) eller av kommunalteknisk vakt (utenom arbeidstida). 6.3 Tiltakskort - Strømutfall 1. Melding om svikt Noter melding, tidspunkt og førstehånds opplysninger. 2. Innledende vurdering Klarlegg om hvilke pumpestasjoner og behandlingsanlegg som kan være berørt av strømutfall. Sjekk driftskontroll (SD) mht alarmer og reservestrøm. Det er ikke reservestrøm ved: Vannbehandlingsanleggene Forsøl, Akkarfjord og Skakkebakken samt pumpeanlegget ved Kårhamn vannverk. Det samme gjelder trykkøkningsanleggene P6, P7, P8 og P9, i tillegg til pumpestasjonen til Storsvingen i Hammerfest. Kontakt netteier for om mulig å klarlegge hvor lenge strømutfall ventes å vare og bruk dette i vurderingene. 3. Varsling av brannvesen og driftsansvarlig Varsling av brannvesen der vanntrykket er sterkt redusert (enten pga manglende reservekraft eller pga svikt i reservekraft). Vurder varsling av Fagleder VA og virksomhetsleder VA (og lokalt tilsyn ved vannverk i ytre område). 4. Befaring og vurdering Ved tvil om reservekraftanlegg fungerer som forutsatt, vurderes det utrykning og bistand fra spesialkompetanse. Vurder om sårbare abonnenter (klasse 1,2,3) er berørt og om mer enn ca 100 personer kan være berørt. Vurder avstenging av områder for å hindre innsug av forurenset vann og at ikke desinfisert vann kommer fram til abonnentene. Konferer om nødvendig med kommuneoverlege og/eller mattilsynet. 5. Varsling av abonnenter Ved redusert eller usikker vannforsyning med varighet av betydning, varsles abonnenter. Dette skal noteres. Ved fare for helseskadelig vann, eller dersom mer enn 100 personer berøres, varsles det i tillegg gjennom media. 6. Midlertidig forsyning Vurder reserve trykkøkning eller reserve desinfeksjon sammen med alternativ forsyning via omkopling etc., samt utkjøring av vann på tank. Iverksett eventuelt mobilt pumpeanlegg eller mobilt desinfeksjonsanlegg dersom dette er fordelaktig framfor bruk av suppleringskilder etc. Sørg for etterfylling av drivstoff på stasjonære nødstrømsaggregat: 14

15 Stasjon Forbruk, l/ time *Tankvolum, l Tid etterfylling, t Hammerfest Ca 5 Ca 250 Ca 48 behandlingsanlegg Rypefjord Ca 5 Ca 250 Ca 48 Bekkeli Ca 8-10 Ca 250 Ca P1 trykkøkningsanlegg Ca 15 Ca 250 Ca 17 P2 Ca 15 Ca 250 Ca 17 P3 Ca 15 Ca 250 Ca 17 P4 Ca 7 Ca 250 Ca 36 P5 Ca 7 Ca 250 Ca 36 * I hvert anlegg er det i tillegg bærbare kanner med inntil 150 liter drivstoff 7. Oppfølging og rapportering Arbeidene inkludert midlertidig vannforsyning (inkl utkjøring) følges opp. Når normal situasjon er gjenopprettet, skal ledningsstrekninger som er berørt med lavt eller manglende vanntrykk desinfiseres og spyles iht egen rutine. Skriftlig rapport utarbeides av Fagleder. 6.4 Tiltakskort - Akutt kjemisk forurensing av kilde 1. Melding om utslipp/forurensing Noter melding, tidspunkt, sted og skademelder sammen med førstehånds opplysninger om omfang og skader. 2. Varsling Varsle 110 om akutt forurensing (gjelder ikke dersom melding kommer fra brannvesenet). Overbefalet for brann tar stilling til om IUA skal tre sammen. Varsling direkte til kommuneoverlege og mattilsyn. Varsling av Fagleder VA og virksomhetsleder VA og evt. lokal tilsynsmann. Kommuneoverlege tar stilling til varsel om/oppheving av kokepåbud og behov for varsling direkte til abonnentene. Abonnenter varsles. Dette skal noteres. I tillegg varsles det gjennom media. Det varsles både om mulighet for ujamn vannkvalitet og redusert trykk i en kortere periode, som følge av bruk av reservekilde. 3. Befaring og vurdering Ved melding om kjemisk forurensing skal det rykkes ut til skadestedet for vurdering av situasjonen. Sjekk driftskontroll (SD) for nivå over inntak. Sjekk omfanget av forurensingen, utslippsted og evt. fysiske skader. Vurder størrelse på, og sted for, utslipp i forhold til vannstand og inntak. Vurder muligheten for ytterligere utslipp/forurensing, og evt. behov for tiltak for å begrense dette. Vurder muligheten for og, om mulig, antatt effekt av opprenskningstiltak. 15

16 4. Midlertidig forsyning Koble ut forurenset kilde og sett reservekilde inn i drift. For Hammerfest vannverk: Kontakt om mulig Hammerfest energi og gjennomfør snarlig tilkopling av turbinledning ovenfor behandlingsanlegget ved behov. Dersom reservekilde også er forurenset skal vannverket stenges av og krisekilde settes i drift sammen med aktuelle høydebasseng. Forsyning til sårbare abonnenter prioriteres slik at rene boligområder kan stenges ute. 5. Utbedring av skade Opprenskningsarbeider initieres og styres av kommunal forurensningsgruppe. Vannverket vil gjennom denne være representert av Fagleder vann og avløp (utenom ord. arb.tid) og kommunalsjef kultur og samfunn og virksomhetsleder kommunalteknisk prosjekt og drift. 6. Oppfølging og rapportering Arbeidene følges opp, og det sikres manuell oppfølging av at midlertidige tiltak fungerer som forutsatt. Når skaden er utbedret, skal det tas vannprøver ved inntak, antatt forurensningssted og ved utløpet til kilden. Skriftlig rapport utarbeides av Fagleder VA 6.5 Tiltakskort - Inntakssvikt Hammerfest Inntaksområdet er delt av en terskel, der vannverkets inntak ligger i den nedre og minste delen (ved dammen). Hammerfest Energi AS, har inntak i den største delen, og det er etablert forbindelse mellom kommunal inntaksledning og turbinledning som kan åpnes. Inntaket har også funksjon som hovedkilde for Rypefjord, da Hammerfest vannverk og Rypefjord vannverk er slått sammen. Fremtidig funksjon vil være reservekilde for Vestfjelldammen. Det er derfor svært viktig å holde eksisterende inntak i Inntaksdammen i god stand. 1. Melding om svikt Noter melding, tidspunkt, sted og skademelder sammen med førstehånds opplysninger om omfang og skader. 2. Varsling av driftsansvarlig Vurder varsling av Fagleder VA og virksomhetsleder kommunalteknisk prosjekt og drift. 3. Befaring og vurdering Sjekk driftskontroll (SD) for aktuelle mengder, nivå og trykk Ved melding om fysiske skader, rykkes det ut til antatt skadested for vurdering av situasjon. Vurder om høydebasseng og høyereliggende ledninger står i fare for å tømmes. Ved fare for dette vurderes behovet for stenging av anleggene. Vurder behovet for alternativ forsyning via omkopling til Hammerfest Energis turbinledning. 4. Varsling av brannvesen, abonnenter m.v. Ved redusert eller manglende vannforsyning, eller overveiende sannsynlighet for dette, varsles brannvesen. Abonnenter varsles. Dette skal noteres. I tillegg varsles det gjennom media. Dersom helseinstitusjoner og større forsyningsområder berøres, varsles Kommuneoverlege og Mattilsyn (jf fare for forurensing av nettet prøvetaking). 16

17 5. Midlertidig forsyning Kontakt om mulig Hammerfest Energi og gjennomfør snarlig tilkopling av turbinledning ovenfor behandlingsanlegget. 6. Utbedring av skade Skader utbedres så snart som mulig, noe som ses i sammenheng med hvordan midlertidig forsyning virker. Materiell fås fra rørgrossist eller om nødvendig fra eget beredskapslager. Det rekvireres så langt som mulig eget personell og maskiner ihht vaktliste. 7. Oppfølging og rapportering Arbeidene følges opp, og det sikres manuell oppfølging av at midlertidige tiltak fungerer som forutsatt. Når skaden er utbedret, skal ledningsstrekninger som er berørt desinfiseres og spyles iht egen rutine. Skriftlig rapport utarbeides av oppsynsmann VA (i arbeidstida) eller av kommunalteknisk vakt (utenom arbeidstida). 6.6 Tiltakskort - Inntakssvikt Rypefjord Med inntaksdybde i nedre Olavann på bare 3m, kan det forekomme nedtapping med påfølgende skader av isgang og kapasitetsproblemer. Normalt vil det være mulig å øke vannstanden ved regulering av sluse mellom øvre og nedre Olavann. Rypefjord skal kunne fungere som krisekilde for Rypefjord, etter at Hammerfest vannverk og Rypefjord vannverk er slått sammen. Det er derfor uansett viktig å holde inntaket i funksjon. 1. Melding om svikt Alarm vil normalt komme via sentral driftskontroll. I motsatt fall noteres, tidspunkt, sted og skademelder sammen med førstehånds opplysninger om situasjon. 2. Varsling av driftsansvarlig Vurder varsling av Fagleder VA og Virksomhetsleder kommunalteknisk prosjekt og drift. 3. Befaring og vurdering Sjekk driftskontroll (SD) for aktuelle mengder, nivå og trykk. Ved usikkerhet rykkes det ut til inntaket for vurdering av situasjon. Vurder om høydebasseng og høyereliggende ledninger står i fare for å tømmes. Ved fare for dette vurderes behovet for stenging av anleggene. Vurder muligheten for å øke tapping (sluse) fra Øve Olavann. 4. Varsling av brannvesen, abonnenter m.v. Ved redusert eller manglende vannforsyning, eller overveiende sannsynlighet for dette, varsles brannvesen. Viktige abonnenter varsles direkte ihht egen liste. Dette skal noteres. I tillegg varsles det gjennom media. Dersom sykehjem og mer eller mindre hele Rypefjord berøres, varsles helsesjef og næringsmiddeltilsyn (jf fare for forurensing av nettet prøvetaking). Ved nødvann fra Breidablikkvann, konfereres varsling med kommuneoverlege og Mattilsyn. 17

18 5. Midlertidig forsyning Vurder utkjøring av vann, enten som eneste løsning ved kort varighet eller for sikring av drikkevann ved lang varighet. Vurder delforsyning via Leirvika fiskeindustri, som har eget vannverk med UV desinfeksjon med mulighet for innkopling. Vurder nødvann fra Breidablikkvann ved mobilt pumpeanlegg inn på nett eller opp i høydebasseng. Det kan klores i pumpeledning eller i høydebasseng. 6. Utbedring av skade Undersøk evt. skader på inntakssil og ledning og start om nødvendig utbedring så snart som mulig. Materiell fås fra rørgrossist eller om nødvendig fra eget beredskapslager. Det rekvireres så langt som mulig eget personell og maskiner ihht vaktliste. 7. Oppfølging og rapportering Arbeidene følges opp, og det sikres manuell oppfølging av at midlertidige tiltak fungerer som forutsatt (inkl eventuell nedtapping av Olavann). Når skaden er utbedret, skal ledningsstrekninger som er har vært trykkløse eller benyttet til distribusjon av nødvann desinfiseres og spyles ihht egen rutine. Skriftlig rapport utarbeides av Fagleder VA (i arbeidstida) eller av kommunalteknisk vakt (utenom arbeidstida). 6.7 Tiltakskort - Vannbåren smitte Kommuneoverlege og Mattilsyn har myndighet over vannverket ved tilfeller av mistanke om vannbåren smitte, og vannverket må samarbeide med disse instansene. 1. Melding om mulig smitte Melding kan komme fra Kommuneoverlege og Mattilsynet, gjerne som en mistanke om vannbåren smitte. 2. Varsling basert på melding Fagleder VA og virksomhetsleder kommunalteknisk prosjekt og drift. Kommuneoverlege evt. Kommunalsjef Helse og Omsorg. Mattilsyn. 3. Hendelser og prøvetaking Gå gjennom registrerte hendelser i den siste tiden med vekt på lekkasjer, brudd, oversvømmelser av avløp etc. Bruk også data fra driftskontroll (SD). Vurder i samråd med helsesjef og næringsmiddeltilsyn om ledninger eller inntak skal stenges, innføring av kokepåbud eller bruk av reservekilder etc. Ta i samarbeid med NMT vannprøver i de mest aktuelle områder, relatert til indikasjoner på sykdom og geografisk tyngdepunkt for sykdomstilfeller. Det vurderes tiltak som ekstra kloring og tilkjøring av drikkevann fra andre soner eller andre vannverk. 4. Varsling abonnenter m.v. I samråd med Kommuneoverlege og Mattilsynet gjennomføres første varsling ved bruk av Gemini Varsling UMS, internett og sosiale medier og massemedia. Det utarbeides pressemeldinger som benyttes i forbindelse med konkret varsling og henvendelser. 18

19 5. Midlertidig forsyning I samråd med Kommuneoverlege og Mattilsynet skal det vurderes å utestenge soner som antas å være forurenset, og det skal tas stilling til innkopling av reservekilder der dette er mulig. 7. Oppfølging og rapportering Undersøkelser av vannkvalitet og oppfølging av midlertidig forsyning følges opp inntil situasjonen er avklart og forurensingsfaren er over. Ordinær forsyningssituasjon gjenopprettes bare i samråd med Kommuneoverlege og Mattilsynet. Abonnentene varsles gjennom media. Når ordinær situasjon er gjenopprettet, utarbeider seksjonsleder VA egen rapport med bidrag fra Kommuneoverlege og Mattilsynet. 6.8 Tiltakskort - Desinfeksjon ledning Under reparasjoner eller driftsproblemer kan det trenge avløpsvann inn i vannledningene. Dette kan være særlig aktuelt nær kummer som både inneholder vann og avløp. Selv tilførsel av små avløpsmengder i drikkevannet kan føre til omfattende sykdom. 1. Mulighet for forurensing Avstenging, brudd eller lekkasjer som gir manglende eller lavt innvendig trykk i vannledningene øker sannsynligheten for inntrenging av smittestoff fra avløpsvann. 2. Avgrensing av omfang Det skal vurderes hvor mye av ledningsnettet som kan være berørt. Selv ledninger langt unna brudd etc kan ha betydelig trykktap og dermed fare for forurensing. Ved svikt i behandlingsanlegg eller sabotasje kan store deler være forurenset. 3 Varsling om desinfeksjon Ved desinfeksjon av store områder varsles Kommuneoverlege og Mattilsynet for informasjon og godkjenning av desinfeksjon. Alle abonnenter må så langt som mulig varsles, både pga ulempene ved bruk av klorholdig vann og redusert effekt av desinfeksjon. 4. Desinfeksjon av ledningsnett Ledningsnettet spyles etter egen spyleplan (finnes ikke i dag). Klordosering ved behandlingsanlegg. Anlegget stilles inn med fritt klor ca 1,0 mg/l etter oppholdstid 30 minutter. Klordosering opprettholdes 1 døgn. Utspyling. Ev. klorrestmåling og vannanalyser mhp aktuelle smittestoff. 5. Desinfeksjon av ledning Avstenging av ledningsstrekning. Ledningsstrekning spyles og om mulig pluggkjøres til nærmeste spylepunkt. Fylling av ledningsstrekning med klorløsning 10 mg klor/l. Klorløsning beholdes i 4 timer. Utspyling. 19

20 6. Oppfølging og rapportering Etter desinfeksjon av store områder gjenopprettes forsyningssituasjon bare i samråd med helsesjef og næringsmiddeltilsyn. Abonnentene varsles. Skriftlig rapport utarbeides av Fagleder VA (i arbeidstida) eller av kommunalteknisk vakt (utenom arbeidstida). 6.9 Tiltakskort - Trussel om sabotasje Trusler om sabotasje og terror er politiets ansvar, men det er nødvendig at vannverket stiller med oversikt over sine anlegg, personellressurser og fagkunnskap. Dette inkluderer informasjon om rollen til Mattilsynet og kommuneoverlege, andre etater etc. 1. Trussel Notèr melding, tidspunkt og innhold inkludert informasjon om tidspunkt/sted, samt hensikt med trusselen. Still spørsmål og opphold (telefon) vedkommende. 2. Varsling av politi Varsle politiet snarest, og få om mulig andre til å gjøre dette mens du kommuniserer med (oppholder) den som framsetter trusselen. 3. Videre aksjon Politiet skal lede aksjonen, inkludert varsling. Gjør politiet klar over vannverkets behov for varsling av egne, Mattilsynet etc. 4. Egen forberedelse Mens politiet leder aksjon eller etterforskning, klargjøres handlingsplaner og ressurser for mulig aksjon. 5. Rapportering Når ordinær situasjon er gjenopprettet, utarbeider Fagleder VA egen delrapport ut over politiets dokumentasjon. 7. Under unormale forhold og krise Under unormale forhold og krise trer kommunens beredskapsplaner i kraft. Her inngår også delplanen for kommunalteknisk prosjekt og drift hvor beredskapsplanen for vannforsyning skal inkluderes. 8. Øvelser Det må gjennomføres øvelser for å få testet ut beredskapsplanen. På den måten kan en finne svakheter i planen som bør rettes opp. Øvelsene bør gjennomføres minimum en gang hvert år. Det er da rimelig å ta utgangspunkt i hendelser som står oppført under uønskede hendelser pkt. 4. For å kunne gjennomføre beredskapsøvelser, er det utarbeides en øvelsesplan. Det bør i etterkant av øvelsen skrives en kort rapport hvor det oppsummeres erfaringer fra øvelsen. Erfaringene i etterkant av øvelsen, vil bidra til å forbedre beredskapsplanene, og bør legges til grunn ved planlegging av neste beredskapsøvelse. 20

21 ØVELSESPLAN År Aktivitet Beskrivelse Tiltak Evaluering 2013 Nov Bortfall av vann til sykehuset Ikke gjennomført! 2014 Kjemisk forurensing Februar 2014 Radioaktiv forurensing Oktober 2015 Brudd hovedvannverk 9. Oppdatering av beredskapsplanen Beredskapsplan for vannforsyning skal ajourføres 1 gang i året, før 1.februar eller fortløpende ved endringer av betydning. Ansvaret for dette ligger hos Fagleder Vann & Avløp. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har satt i gang et prosjekt Sikkerhet og beredskap i vannforsyningen. Dette vil kunne danne grunnlag for videre utvikling av beredskapsplanen ved neste revisjon. 10. Krisevannforsyning Ved enhver hendelse som medfører bortfall av vann vil Hammerfest kommune levere alternativt vann via vannvogner, vanntanker eller vanndunker til berørte abonnenter. Ved krisesituasjoner der det er sannsynlig at vannet vil være borte i mer enn 48 timer. Bruk av Olavannet gjøres ved å kjøre vannet direkte på nettet. Ved forhold som gjør Inntaksdammen ubrukelig kan det være aktuelt å etablere nytt inntak i Vestfjelldammen og la Inntaksdammen få funksjon som reservekildelegge. Pumpe og slanger utover eget lager til denne operasjonen skaffes til veie gjennom sivilforsvaret. Avtale med Hammerfest energi AS om å holde inntaksdammen tilnærmet full, kombinert med klausulering. Sammenknytning turbinledning med overføringsledning fra vannverksinntak foran behandlingsanlegget. Bakteriell forurensing: Vannet inneholder både termotolerante koliforme bakterier og intestinale enterokokker, og vannet må følgelig renses før det kommer til abonnentene. Dersom renseanlegget ikke fungerer og man benytter Inntaksdammen må det følgelig sendes ut kokevarsel samt advarsel om at vannet ikke brukes til matlaging, se punkt 11. Ukentlige manuell inspeksjon og analyse av vannkvalitet ihht forskrifta. Dersom krise skulle oppstå vil derfor mest nærliggende løsning være levering av vann ved kommunens branntankbil, henholdsvis liter, 3000 liter og vannverkets 1200 liter tank. Disse fylles ved et at kommunens øvrige vannbehandlingsanlegg og plasseres på sentrale områder. 21

22 11. Råd om kokevarsel ved forurensning av drikkevann med E. coli eller intestinale enterokokker Kokevarsel skal ikke gis på bakgrunn av funn av koliforme bakterier, kimtall eller Clostridium perfringens alene. Det er bare E. coli og intestinale enterokokker som er sikre indikatorer på at vannet er påvirket av avføring fra dyr eller mennesker, og funn av slike bakterier gjør at umiddelbare tiltak må vurderes. Kokevarsel er ett slikt mulig tiltak, i tillegg til de tiltak som vannverket gjennomfører for å rette opp vannkvaliteten. Fosskoking vil drepe smittestoffer i vann Et kokevarsel er normalt et hastetiltak når drikkevannet er bakterielt forurenset. I det følgende to flytskjemaer for å illustrere hvilke vurderinger man bør gjøre når enten råvannet (figur 1) eller vannet i ledningsnettet (figur 2) er forurenset. Flytskjemaene består av flere trinn, som til slutt ender i enten kokevarsel eller at vannet friskmeldes. De vurderingene som den ansvarlige må gjøre på disse trinnene, er ofte komplekse, og flere av boksene i flytskjemaet inneholder derfor numre som viser til den følgende teksten, hvor disse vurderingene gis en fyldigere omtale. Hvilke vurderinger gjør man når råvannet er bakterielt forurenset? 1. Unormalt høye verdier i en råvannsprøve Alle vannverk skal ha minimum to hygieniske barrierer, og ved godkjenningen av vannverket kan tilsynsmyndigheten akseptere at godt sikrede overflatevannkilder utgjør én slik barriere. Mer informasjon om hygieniske barrierer: Vannforsyningens ABC Vannkvaliteten i en vannkilde varierer. Dersom verdiene for E. coli eller intestinale enterokokker er unormalt høye, eller disse bakteriene forekommer oftere enn sporadisk, er barrieren brutt. Da må tiltak som utvidet kildesikring, styrket vannbehandling eller kokevarsel vurderes. Dersom det er innbygd minimum to hygieniske barrierer i vannbehandlingen, trenger man ikke legge like mye vekt på variasjoner i råvannskvalitet. Figur 1: Flytskjemaet illustrerer vurderinger som bør gjøres når vannverkets råvann inneholder unormalt høye verdier av E. coli eller intestinale enterokokker 22

23 2. Er årsaken kjent? Årsaken til dårlig vannkvalitet er viktig for risikovurderingen og hvilke tiltak som bør iverksettes. Et ukontrollert utslipp fra et avløpsanlegg vil som regel være mer alvorlig enn dårlig vannkvalitet som skyldes flom i et relativt jomfruelig nedbørfelt. Det bør straks vurderes om vannbehandlingen er tilstrekkelig, se punkt Bekreftes funn av ny analyse? Dersom årsaken ikke kan påvises, er det mulig at de forhøyete verdiene skyldes feil håndtering av vannprøven eller tilfeldigheter knyttet til en enkelt vannprøve. Det kan derfor være fornuftig å avvente situasjonen til man med en kontrollprøve har fått bekreftet at problemene er reelle. En slik kontrollprøve må tas umiddelbart, og det er derfor viktig at vannverket har avtalt med sitt analyselaboratorium at slike analyser kan utføres alle dager i uka. Dersom verdiene er svært høye, samtidig med at man er trygg på at vannprøvene er representative og korrekt håndtert, er det ingen grunn til å vente på en bekreftelse av resultatet før man vurderer om tiltak bør iverksettes umiddelbart. 4. Er vannbehandlingen tilstrekkelig? Når man har fastslått at problemene med E. coli eller intestinale enterokokker er reelle, må man vurdere om vannbehandlingsanlegget er tilstrekkelig dimensjonert og består av de rette behandlingstrinn til å takle den aktuelle vannkvaliteten. Hvis svaret er nei, må man gi kokevarsel/- påbud. Alternativet kan være at man fokuserer på bedring av driften, for eksempel ved at man øker klordoseringen eller kobler inn reservekloranlegg der man normalt bare bruker UV-desinfeksjon. Det at en barriere har sviktet, bør også føre til at man tar en ny gjennomgang av om vannverkets hygieniske barrierer er gode nok. 5. Kok vannet Vann til drikke og matlaging bør fosskoke for å bli trygt. Det kan gis påbud om koking av vannet til virksomheter som driver frambud av næringsmidler, mens til private husholdninger kan det gis anbefaling/varsel. Det er viktig å få informert alle abonnentene så raskt som mulig, for eksempel ved bruk av Gemeni Varsling UMS(telefon), radio, Hjemmesiden/internett/ Facebook, oppslag, dør-til-dør-aksjon eller lokalavis, og man må passe på at man også når eventuelle hytteabonnenter. Spesielt sårbare abonnenter som næringsmiddelindustri, sykehus, aldershjem etc. må varsles direkte, og vannverket må derfor ha oversikt over slike abonnenter. 6. Oppfølgende prøver Et kokevarsel/-påbud bør ikke oppheves før man har minst to påfølgende prøver av råvannet som viser at forurensningssituasjonen er over, da en enkelt prøve kan vise et tilfeldig gunstig resultat. Forurensninger i ledningsnettet vil kunne være der i lang tid etter at tilførselen er stanset og spyling igangsatt, så et kokepåbud kan bli langvarig. 23

24 Hvilke vurderinger gjør man når behandlet vann eller nettvann er bakterielt forurenset? 1. Funn etter vannbehandling E. coli eller intestinale enterokokker skal ikke påvises i behandlet vann eller nettvann, siden disse regnes som sikre indikatorer på at vannet er påvirket av avføring fra mennesker eller dyr. Da vannet i ledningsnettet når forbrukeren uten videre vannbehandling, må situasjonen vurderes umiddelbart (se pkt 2). Feil i prøvetaking og analyse er også her en mulighet, men det må umiddelbart foretas en vurdering av om noen deler Figur 2: Flytskjemaet illustrerer vurderinger som bør gjøres dersom man påviser E. coli eller intestinale enterokokker i vannprøver av behandlet vann ut fra behandlingsanlegget eller ute på distribusjonsnettet 2. Har vannbehandlingen sviktet eller er vannkvaliteten ellers unormal? Det kan være at behandlingsanlegget ikke fungerer som det skal, på grunn av teknisk svikt, eller fordi det ikke er dimensjonert for den aktuelle vannkvaliteten. Dersom man ikke får rettet problemet umiddelbart, skal man gi abonnentene kokevarsel når vannet er forurenset. Kokevarsel bør også gis når man kjenner til en unormal forurensning av råvannet, samtidig som vannprøver viser at denne passerer behandlingsanlegget. 3. Bekreftes funn av ny analyse? Dersom man ikke kjenner noen mulig årsak, er det mulig at de forhøyete verdiene skyldes feil håndtering av vannprøven eller tilfeldigheter knyttet til en enkelt vannprøve. Det kan derfor være fornuftig å avvente situasjonen til man med en kontrollprøve har fått bekreftet at problemene er reelle. En slik kontrollprøve må tas umiddelbart, og det er viktig at vannverket har avtalt med sitt analyselaboratorium at slike analyser kan utføres alle dager i uka. Men dersom verdiene er høye, bør man varsle umiddelbart uten å vente på en bekreftelse av resultatet. 24

25 4. Kok vannet i hele eller deler av forsyningsområdet Vann til drikke og matlaging bør fosskoke for å bli trygt. Det kan gis påbud om koking av vannet til virksomheter som driver frambud av næringsmidler, mens til private husholdninger kan det gis anbefaling/varsel. Det er viktig å få informert alle abonnentene så raskt som mulig, for eksempel ved bruk av Gemeni varsling UMS (telefon), radio, Hjemmesiden/internett/facebook, oppslag, dørtil-dør-aksjon eller lokalavis, og man må passe på at man også når eventuelle hytteabonnenter. Spesielt sårbare abonnenter som næringsmiddelindustri, sykehus, aldershjem etc. må varsles direkte, og vannverket må derfor ha oversikt over slike abonnenter. Et kokevarsel/-påbud kan avgrenses til deler av forsyningsområdet dersom man vet at det kun er disse områdene som er berørt av problemene, for eksempel ved innsug av forurensninger i ledningsnettet i forbindelse med ledningsbrudd eller branntapping. 5. Oppfølgende prøver Et kokevarsel/-påbud bør ikke oppheves før man har minst to påfølgende prøver som viser at forurensningssituasjonen er over, da en enkelt prøve kan vise et tilfeldig gunstig resultat. For behandlet vann og nettvann kreves to påfølgende prøver uten innhold av E. coli eller intestinale enterokokker. Forurensninger i ledningsnettet vil kunne være der i lang tid etter at tilførselen er stanset og spyling igangsatt, og perioden varselet/påbudet skal gjelde, må bli like lang. Et kokepåbud er ofte et resultat av sviktende hygieniske barrierer, og man bør derfor følge opp kokepåbudet med å ta en ny gjennomgang av om de hygieniske barrierene fortsatt er tilstrekkelige. 12. Klorering Krav til hygieniske barrierer mot mikrober. Dersom klorering brukes til desinfisering, skal dette foregå etter følgende retningslinjer: 1. Kloreringen utføres med tilsetning av natriumeller kalsiumhypokloritt med doseringspumpe, eller ved elektrolyse av natriumklorid i vannoppløsning. Klorering med klorgass er forbudt. 2. Beholder for hypoklorittoppløsning skal være utstyrt med nivåbryter som ved for lavt nivå i beholderen skal hindre at uklorert vann kan pumpes ut i forsyningsnettet. 3. Kontakttiden mellom kloreringsmidlet og vannet skal være minst 30 minutter. Kontakttiden er den kortest mulige tid det tar for vannet å passere mellom kloreringsmidlets tilsetningspunkt og stedet for deklorering (f.eks. inntaket til dekloreringsfilteret), eventuelt til første forbrukssted hvis deklorering ikke gjennomføres. 4. Kloreringsmiddel skal tilsettes i særskilt kontaktbeholder. Kontaktbeholderen skal innkoples før hydrofortanken og ha et volum tilpasset hydroforpumpens kapasitet slik at man får 30 minutters kontakttid for kloret. 5. Kloreringsmidlet skal tilsettes i slik mengde at en oppnår et fritt kloroverskudd på mellom 0,1 0,5 mg pr. liter vann etter 30 minutters kontakttid. Viktige årsaker: Klorering er vanligvis en effektiv desinfeksjonsmetode overfor bakterier og virus. Kloreringsanlegg har vanligvis høy driftssikkerhet. Kloreringsanlegg som bruker Natriumhypokloritt (NaOCl): 25

26 Enkelt å oppnå tilfredsstillende arbeidssikkerhet. I vann med lavt innhold av organisk dannes lite biprodukter med mulig helseskadelig virkning. Bruk av flere desinfeksjonstrinn og desinfeksjonsprinsipper styrker den samlede desinfeksjonen i anlegget. Årstidsvariasjoner som påvirker desinfeksjonen: Nedbør gir: Økning i innhold av organisk stoff som fører til økt klorbehov på vannet. Tilsatt mengde klor - klorbehov = klor til desinfeksjon Erfaringstall for klorbehov: Fargetall 10 0,4 mg/l. Fargetall 50 1,0 mg/l. Fargetall 25 0,7 mg/l Klorbehovet kan variere mye avhengig av humustype, jerninnhold, samt en rekke andre faktorer. 13. Dambrudd Oppstrøms Inntaksdammen I dette området av vassdraget er det ingen fast bosetting, men det ligger spredte fritidseiendommer i tillegg til en privateid vei som er sperret for fri bilferdsel med bom nedenfor Inntaksdammen. Det er kun to fritidseiendommer som ligger i umiddelbar nærhet til vassdraget og i så måte potensielt kan bli berørt av en bruddflom; én nedstrøms Glimmervatn ( rød hytte 1 ) og én nedstrøms Vestfjelldammen og Rundvatn ( rød hytte 2 ). Ellers går elveleiet i ubebygd område, og et dambrudd vil ikke gi konsekvenser på disse strekningene. Figur 3 Mellom Inntaksdammen og Storvannet To nybygde leilighetskomplekser ligger 3-4 meter høyere enn elven, og i tillegg fra skråningen ned mot hus ved rasskråning er ustabil. I tillegg kan det ved vannføringer av størrelsesorden 300 m3/s ikke utelukkes at elva vil erodere i fyllingen som leilighetskompleksene er fundamentert på. 26

27 Fyllingen består imidlertid av stor stein, slik at den er vesentlig mindre utsatt enn skråningen på motsatt side. Under broen over elven går vann og kloakk i rør, noe som gjør at faren for tilstopping er relativt stor. Effektivt tverrsnittsareal på lysåpningen er oppmålt til 13 m2. Kapasiteten under broen er beregnet for tidspunktet da vannet begynner og stue mot infrastrukturen som er lagt under broen. Helningen ble målt som et gjennomsnitt over strekningen fra nybyggene på elvens høyre side og ned til campingplassen ved Storvannet. Campingplass Leilighetskompleks Veibro Hus Kraftstasjon Storvatnet og videre ned til sjøen Nedstrøms ligger campingplassen ved Storvatnet. En bruddflom fra ovenforliggende magasin vil føre til vannstandsstigning i Storvatnet, men på grunn av at det er en viss størrelse på overflatearealet (0,25 km2), så vil kortvarige bruddflommer dempes vesentlig gjennom vannet. 27

28 Storvannet ligger i et tett bebygget område, og i den vestre enden av vannet ligger det en skole, en barnehage og to bolighus; høyden over vannstanden på befaringsdatoen ble målt til hhv. 1,9 m, 1,5 m og i 1-2 m for de to husene. Under rutingen av bruddflommen vil det derfor bli vurdert hvorvidt noen av disse berøres av en bruddflom fra noen av dammene. Avløpet fra Storvatnet går under en gangbro. Kapasiteten under gangbroen er relativt stor, pga. rett elveleie med lite friksjon. Videre langs elvestrekningen ned til sentrum vil ingen boligenheter berøres, men riksvei 94 krysser elven ved utløpet i havet. Beregningene viser at ved en vannstandsstigning på 1,6 m, når vannet tar oppi gangbroen, så er kapasiteten under broen ca. 115 m3/s. Veibro Boliger Skole og barnehage Gangbro 14. Distribusjon og fordelingsliste for Beredskapsplan Vann og Avløp 28