Føreord og hovudbodskap

Transkript

1 Fusa Utviklingsselskap AS Selskapskontroll

2 Føreord og hovudbodskap Føremålet med dette prosjektet har vore å vurdere korleis Fusa kommune sine interesser i Fusa Utvikingsselskap vert handtert og etterlevd. Føremålet med å etablere selskapet kan grovt delast i to; tomtesal og bidrag til næringsutvikling i Fusa. Det var ein føresetnad for aksjonærane ved etablering av selskapet at tomtesal vart prioritert svært høgt. Vårt hovudbodskap: Sal av tomter har gått ned frå 2007 til Frå 8 selte tomter i 2007 til 1 selt tom så langt i Tomtesalet i 2009 er ikkje i samsvar med målsettingane som inntektssida i budsjettet legg opp til; at det skal seljast 5 tomter. Det er tomtesalet som skal stå for dei vesentlege inntektene til selskapet. Det låge tomtesalet medfører at selskapet ikkje får dei inntektene frå tomtesal som det er budsjettert med. Den periodisert rekneskapen ved utgangen av oktober 2009 synte at drifta går mot eit underskot, dersom det ikkje vert selt fleire tomter. Pr oktober var driftsunderskotet kr, noko som er ei betring i høve Dette til tross for at selskapet i 2009 har selt ferre tomter enn i Reduksjonen i driftsunderskot frå 2008 til 2009 må etter vår vurdering primært sjåast i samanheng med det årlege driftstilskotet på kr som selskapet får frå eigarane. Det er dermed ikkje tomtesal som har ført til eit redusert underskot frå 2008 til Fusa Utviklingsselskap har arbeida med å legge til rette tomter for bustadbygging. Tomter som mangla veg, vatn og avlaup har fått dette og det er initiert endring av reguleringsplan på eit tomtefelt for å auke utnyttingsgraden. Fusa Utviklingsselskap har i 2009 ikkje prioritert sal av tomter like høgt som i 2008 og i Marknadsføringa har ikkje vore like aktiv som tidlegare, samt at ein større andel av verksemda i selskapet( % ) har gått med til arbeid med til næringsutvikling. Fusa Utviklingsselskap bidreg er etter vår vurdering til utvikling av nye og eksisterande verksemder i Fusa. Bidraget frå selskapet er etter vår meinig fleksibelt og mangfaldig; det spenner frå samtaler/rådgjeving til eigen involvering i prosjekt for å utvikle nye produkt. Fusa Utviklingsselskap har som eit bidrag til utvikling av eksisterande selskap tatt over leiinga av Fjord n senter. Etter vår vurdering kan det stillast spørsmål ved om oppgåva med å leia senteret er tilstrekkleg forankra i det vedtektsfesta føremålet til selskapet. Etter vår vurdering er organisasjonen i Fusa Utviklingsselskap, med styre og administrative stillingar, ikkje større enn i tilsvarande selskap som driv med sal og utvikling av eigen fast eigedom. Lønskostnadene i selskapet ligg på nivå med andre selskap. 2

3 Både isolert sett og samanlikna med tilsvarande selskap for perioden , ser vi at Fusa Utviklingsselskap har ein gjennomgåande negativ utvikling i forhold til gjeldog likviditetssituasjonen. Tilvarande selskap har klart å ha ei meir positiv økonomisk utvikling. Tilråding På bakgrunn av denne rapporten, rår vi kontrollutvalet til å foreta ein oppføljande kontroll av Fusa Utviklingsselskap ved utgangen av Ein bør her mellom anna fokusere på: Oppnådd sal av tomter i Nærare analyse kring prioriteringar av verksemd i selskapet, sett i lys av vedtekter og aksjonæravtale. Økonomisk resultat og føresetnader for vidare drift. KPMG vil takke for verdfull hjelp frå Fusa Utviklingsselskap. Bergen Ole Willy Fundingsrud (s) Senior Manager Kari Hesjedal (s) Senior revisor 3

4 Innhald 1 Ramme for selskapskontrollen Mål og føresetnader Evalueringskriteria Fakta Vurdering Organisering, administrasjonskostnader og økonomi Fakta Vurdering...15 Vedlegg

5 1 Ramme for selskapskontrollen Kontrollutvalet tinga selskapskontrollen i sak 14/09. Det har vore utarbeida ein prosjektplan som er vedteken av kontrollutvalet og som fastset rammene for denne selskapskontrollen. Selskapskontrollen gjeld Fusa Utviklingsselskap AS. Fusa kommune eig 51 % av aksjane i selskapet. Fusa kraftlag eig 49 % av aksjane. Selskapet vart etablert i Føremålet med selskapskontrollen har vore å vurdere korleis Fusa kommune sine interesser i Fusa Utvikingsselskap vert handtert og etterlevd. KPMG har soleis vurdert om målsettingar for og føringar på selskapet er etterlevd, herunder og føresetnader for at kommunen gjekk inn og stifta selskapet. Innanfor tidsramma for prosjektet har det ikkje vore ein sentral del av denne selskapskontrollen å klarlegge/analysere årsaker til eventuelle avvik mellom verksemd og mål/føringar på selskapet. Jf. og kontrollutvalet si handsaming av prosjektplanen: Om rapporten tilseier at ein må gå vidare med funn i selskapskontrollen med ei eventuell auke i ramma, vil det verte handsama i kontrollutvalet sitt møte I selskapskontrollen har vi og sett på organisering og administrasjonskostnader i Fusa Utviklingsselskap isolert og samanlikna mot andre tilsvarande selskap. Fylgjande problemstillingar har vore nytta i selskapskontrollen: I kva grad vert føremålet med selskapet etterlevd? o Korleis vert føremålet med selskapet handtert? Korleis vert arbeidet med tilrettelegging og sal av tomter prioritert i selskapet? 5

6 2 Mål og føresetnader 2.1 Evalueringskriteria I selskapskontrollen har fylgjande kjelder vore nytta for å evaluere selskapet: selskapet sitt vedtektsfesta føremål aksjonæravtale av 4. januar 2007 punkt 3 om prioritering av oppgåver i selskapet budsjett for 2009, kor det er budsjettert med sal av 5 tomter kommunestyrevedtak i sak 93/08 og krav om levering av halvårlege statusrapportar I vedlegg 3 er evalueringskriteria utdjupa. 2.2 Fakta Sal av tomter Tabellen syner oversikt over utvilking i tomtebehaldninga og tomtesalet utviklingsselskap for perioden : i Fusa Tomtefelt Kjøpt Selt 2007 Selt 2008 Selt 2009 Rest Eikebakken Stallabrotet Opsalmarka I Opsalmarka II Strandli Haugen Neset 1 Helland (2008) I 2007 vart det selt 8 tomter, medan det i 2008 vart selt 6 tomter. Ved utgangen av oktober har det i 2009 vore selt 1 tomt. Dei 14 tomtene i Opsalmarka I reknar selskapet som ikkje omsettelege pga. at reguleringsplan for dette tomteområdet ikkje er vedteken. Arbeid med omregulering starta i Reguleringsarbeidet inneberer at ein andel av tomtene i perioden ikkje har vore gjenstand for sal. 6

7 Om prioriteringa av arbeidet med sal og tilretteleging av tomter opplyser Fusa Utviklingsselskap at arbeidet med tilrettelegging og sal har vore prioritert høgt nok i forhold til korleis situasjonen har vore. Det vert byggemeld hus i Fusa for året. I 2007 vart det jobba mykje med å selja tomter, og selskapet fekk selt ein del. Dette skuldast at det hadde vore ein lav omsetning på tomtesalet før Fusa Utviklingsselskap vart etablert, og at det var eit behov for tomter. Finanskrisa medførte at det vart eit labert sal frå hausten 2008 og fram til no. I denne perioden auka selskapet opp med prosjekter for å ha ei inntekt. Marknadsføring av tomter Fusa Utviklingsselskap har marknadsført tomtene for sal på fleire måtar i perioden : Informasjon om tomtene på Internettsida Ved lysningar i avisa Os og Fusaposten. Annonsar på internettportalen utsendte brev i juni 2008 til personar som tidlegare har budd i Fusa kommune/ som har ei tilknytting til kommunen. I 2009 har det, til forskjell frå 2007 og 2008, ikkje vore nokon særskilt marknadsføring av tomtene utover den marknadsføringa som ligg i informasjon om tomtene på Internettsidene og Dei som har tatt kontakt og signalisert interesse for tomter i 2009, har vorte godt tatt i mot, og selskapet har brukt mykje tid på dei. Fusa Utviklingsselskap har invitert andre som har tomter og husvære til sals i Fusa, eller som er i ferd med å planleggja tomteområde, til samtaler om ein felles marknadsføring av Fusa kommune mot Bergensområdet. Men desse samtalene har ikkje resultert i noko konkret. Årsaka er at ein ikkje har funne ein god nok form på marknadsføringa. Fusa Utviklingsselskap, opplyser: Dersom Fusa Utviklingsselskap hadde brukt meir tid på å marknadsføre tomtene kunne kanskje fleire tomter ha vore selt. Dersom me hadde brukt kroner på marknadsføring i BT 2009 kunne me kanskje ha fått selt nokre tomter, men dette er uvisst slik bustadmarknaden har vore sidan finanskrisa, og kostnadene med marknadsføring er relativt sett høge. Det er bortkasta å bruke mykje pengar på marknadsføring når marknaden er heilt daud. Tilrettelegging av tomter for bustadbygging Fusa Utviklingsselskap har ikkje kjøpt eller fått tilgang på fleire tomter sidan oppstart av selskapet. Oppkjøp av tomter har vore vurdert på eit tomtefeltet (Stallabrotet II), men har ikkje vore gjennomført. Årsaka er knytt til høge kostnader til tilrettelegging av veg, vatn og avlaup på desse tomtene. Selskapet har initiert omregulering av tomtefeltet på Opsalmarka I. 7

8 Dette tomtefeltet var i utgangspunktet regulert for einebustader. For å auke utnyttingsgraden av tomtefeltet vart det i 2007 initiert arbeid med endring av reguleringsplanen, slik at feltet vart tilrettelagt for to- og fleirmannsbustader. Bakgrunnen for å endre reguleringsplanen var statistiske opplysningar om kor mange som har 1 til 2 personar i hushaldet, i tillegg til erfaring frå andre stader, som synte at det var potensial for å selje mindre husvære som to og fleirmannsbustader i Fusa. Selskapet har ikkje stått for planering av tomter, men kan innhente pris på planering av tomter for potensielle tomtekjøparar. Fusa Utviklingsselskap har derimot stått for tilrettelegging av veg, vatn og avlaup på tomter i Opsalmarka II. I dette tomtefeltet la Fusa Utviklingsselskap til rette for 14 tomter med veg, vatn og avlaup. Kostnaden for selskapet var omlag kr. Selskapet rekna med å selje tomtene etter at veg, vatn og avlaup var på plass, men berre fire av tomtene vart selt. Dei andre tomtene selskapet overtok frå kommunen ved etablering av selskapet, hadde tilrettelagt veg, vatn og avlaup. Utvikling av nye og eksisterande verksemder Fusa Utviklingsselskap opplyser at selskapet har bidrege til utvikling av nye og eksisterande verksemder i kommunen. Det har vore ulike tiltak Fusa Utviklingsselskap har bidrege med overfor verksemdene, mellom anna: rådgjevingssamtaler hjelp til etablering av selskap deltaking i prosjekt for å utvikla nye produkt hjelp med å få kontakt med finansielle institusjonar hjelp til å få tak i spesiell kompetanse. Døme på utvikling av verksemder: Bioenergi- prosjektet i samarbeid med Midthordland skogeigarlag og Fylkesmannen. Prosjektet eksotiske grønsaker for å bidra til å styrkja landbruket i Fusa. Bygdeutviklingsprosjektet livoglyst, etablert etter initiativ frå Fusa Utviklingsselskap. Prosjektet er 3-årig og intensjonen er å auka engasjementet for reiseliv i Hålandsdalen. Prosjektet er finansiert gjennom tilskot frå Hordaland fylkeskommune, Fusa kommune og Fusa kraftlag. Fusa Utviklingsselskap gav i juni 2009 ut Sommar avisa i Fusa med eit opplag på Avisa gjev informasjon om kva aktivitetar og tilbod som er i Fusa. Både reiseliv og anna næringsliv i Fusa fekk brei presentasjon. 8

9 Fusa Utviklingsselskap har tatt på seg arbeidet med senterleiing for Fjord n senter. Hovudarbeidet er å marknadsføra senteret gjennom aktivitet og utgjeving av senteravis. Fusa apotek, der Fusa Utviklingsselskap medverka til at apoteket opna i august i år. Fusa ridehall er og eit prosjekt som Fusa Utviklingsselskap var med å etablera. Figuren syner tal 1 på prosjekter/tiltak Fusa Utviklingsselskap har vore involvert i for perioden , kor mange av desse som er avslutta pr. oktober 2009 og kor mange som har gitt selskapet inntekter pr. oktober 2009: Prosjekter totalt Avslutta Prosjekter med inntekter Figuren syner kor mange av prosjekta som gjaldt ny aktivitet/verksemd, eksisterande aktivitet/verksemd og andre enkeltståande tiltak i Om prioriteringa av arbeidet med å utvikla nye og eksisterande verksemder opplyser Fusa Utviklingsselskap at dei har brukt meir tid på dette i enn på tomtesal. Anslagsvis har % av tida til selskapet gått med til arbeid med prosjekter/tiltak. Selskapet får inntekter gjennom prosjekta; i 2009 om lag kr på ulike prosjekt og sal av tenester. Denne fortenesta ligg på linje med det som var budsjettert. Såkornselskap for å utvikle bustadmarknaden og arbeidsplassar i Fusa Når det gjelder utvikling av bustadmarknaden har Fusa Utviklingsselskap vore i samtaler om moglege husprosjekt: etablering av rimelige hus, ferdighus og energiøkonomiske - og miljøvennlige hus. 1 Vi har berre teke med hovudprosjekta. Der kor prosjekt er delt opp i fleire underprosjekt er ikkje underprosjekta teke med i figuren. 9

10 Desse prosjekta er under utvikling og er ikkje realisert. Selskapet ser desse tiltaka som viktige for å skapa aktivitet rundt hus og husbygging i Fusa. Når det gjelder utvikling av arbeidsplassar i Fusa, har selskapet bidrege: Som medarrangør og teknisk arrangør for ei yrkes - utdanningsmesse i Fusa. Dette er ein arena kor skoleungdom får møte lokalt næringsliv, og kor lokalt næringsliv kan formidle informasjon om moglege yrkesval i Fusa. Gjennom samarbeid med Business Region Bergen, kor Fusa Utviklingsselskap er involvert i arbeidet med å lage ein samla næringsplan for bergensregionen. Utbygging i eigen regi eller i samarbeid med andre Fusa Utviklingsselskap har ikkje stått for utbygging av bustader eller næringsbygg i eigen regi eller i samarbeid med andre. Selskapet ynskjer heller ikkje å gjere dette på grunn av den økonomiske risikoen dette medfører. Eigarandelar i andre selskap Fusa Utviklingsselskap eig ikkje partar eller andelar i andre selskap. Fusa Utviklingsselskap har ikkje vurdert å gå inn som eigar i andre selskap med avgrensa ansvar for å bidra til å skape arbeidsplassar i kommunen. Økonomi i selskapet I budsjettet som styret hadde som utgangspunkt for 2008 var det budsjettert med eit tomtesal på 16 tomter. Fusa Utviklingsselskap opplyser at selskapet såg for seg eit stort sal i Opsalmarka II frå juni 2008 og utover. I Opsalmarka II hadde selskapet investert 5,5 millionar kr i veg, vatn og avlaup. Når ein ei stund etter ferien såg at tomtesalet i Opsalmarka II ikkje var mogeleg å oppnå, vart det gjort fleire tiltak. Det viktigaste var at ein gjekk i forhandlingar med eigarane om ny aksjekapital og driftstilskot for For 2009 fekk Fusa Utviklingsselskap midlar for å drive vidare frå aksjonærane. Aksjekapitalen vart forhøga frå kr. med til kr. Samstundes gav aksjonærane selskapet eit grunntilskot til drifta på kr. i inntil 3 år på vilkår om at selskapet leverte halvårlege statusrapportar. Det er lagt fram ein halvårleg statusrapport for Fusa Utviklingsselskap, som er datert Prioritering av arbeidsoppgåver for hausten 2009 går fram av rapporten: 1. Arbeid med tomtesal for å sikre innteninga til selskapet. 2. Gjennomføra etablerte prosjekt. 3. Nokre nye prosjekt skal vurderast nærmare. 10

11 Bakgrunnen for behovet for økonomisk tilskot frå eigarane går fram av søknaden frå selskapet 2. Fusa Utviklingsselskap har i dag 1,4 stillingar. Med dei store prosjekta som selskapet har involvert seg i, treng ein denne bemanninga for å kunne utføra eit godt nok arbeid både innan tomtesal og næringsutvikling. Ordinære driftsutgifter til selskapet ligger på omlag 1,5 mill kroner. Inntekter er stipulert til i tomtesal og kr i andre inntekter. Det er rekna inntekter av 5-6 tomter årleg. Selskapet har eit lån på kr for kjøp av tomter ved etablering av selskapet. I tillegg er det lånt kr til opparbeiding av Opsalmarka II. Restlån ved årsskiftet vil vera om lag kr Renter og avdrag er i 2008 rekna til omlag Det går og fram av søknaden at selskapet vil ha ein likviditetsmanko på om lag kr. i 2008 og i åra framover. Fusa Utviklingsselskap hadde eit underskot i 2007 på kr. og i 2008 på kr. Tabellen syner driftsresultat og underskot for Fusa Utviklingsselskap frå t.o.m : Periodeutval 2009 Periodeutval 2008 Budsjett denne perioden Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter og finanskostnader Overskot/ underskot Forklaring: Fusa Utviklingsselskap ligger an til eit undersot i Underskotet på same tidspunkt i 2008 var klart høgare enn underskotet i selskapet pr. oktober Selskapet har pr. oktober ikkje fått dei budsjetterte driftsinntektene. Avviket her er på om lag 1 million kr. Og driftskostnadene i selskapet pr. oktober 2009 er lågare enn budsjettert. Fusa Utviklingsselskap opplyser, at avviket i budsjetterte og rekneskapsførte driftsinntekter og driftskostnader stort sett skuldast manglande tomtesal. Når ei tomt vert fakturert vert det bokført ein varekost (behaldningsendring) som tilsvarar verdien på tomta, som selskapet har kjøpt. Verdien av tomta vil bli rekneskapsført først ved sal og vil føre til at driftskostnadene i resultatrekneskapen går opp. Salsinntektene ved tomtesal vil blir rekneskapsført under driftsinntekter. Detaljert resultatoversikt for perioden januar- oktober 2009 er vedlagt, jfr. vedlegg 4. 2 Sak 93/08 i kommunestyret 11

12 Fusa Utviklingsselskap opplyser at dersom selskapet sel 2-3 tomter til i inneverande år vil resultatet for 2009 gå i pluss. Fusa Utviklingsselskap opplyser at reduksjonen i underskotet frå 2008 til 2009 må sjåast i samanheng med det årlege driftstilskotet på kr frå eigarane. Selskapet opplyser at det og har brukt mindre pengar i 2009 enn i Vurdering Sal av tomter har gått ned frå 2007 til Fusa Utviklingsselskap har ved utgangen av oktober månad 2009 selt 1 tomt. Dette er etter vår vurdering ikkje i samsvar med målsettingane som inntektssida i budsjettet legg opp til; at det skal seljast 5 tomter årleg. Det er tomtesalet som skal stå for dei vesentlege inntektene til selskapet. Det låga tomtesalet medfører at selskapet ikkje får dei inntektene frå tomtesal som det er budsjettert med. Den periodisert rekneskapen ved utgangen av oktober synte at drifta går mot eit underskot, dersom det ikkje vert selt fleire tomter. Pr oktober var driftsunderskotet kr. Fusa Utviklingsselskap har etter vår vurdering arbeida med å legge til rette tomter for bustadbygging. Selskapet overtok 57 tomter frå Fusa kommune, kor 14 tomter ikkje var tilrettelagt med veg, vatn og avlaup. Fusa Utviklingsselskap har etablert denne infrastrukturen på tomtene. Selskapet har initiert endring av reguleringsplan for eit tomtefelt for å auke utnyttingsgraden og legge til rette for tomter med to og fleirmannsbustader. I 2009 har Fusa Utviklingsselskap ikkje prioritert sal av tomter like høgt som i 2008 og i Aksjonæravtalen fastset at sal og tilrettelegging av tomter skal prioriterast svært høgt. Dette må som utgangspunkt gjelde til ein kvar tid. Spørsmålet er soleis om selskapet si prioritering i 2009 er i tråd med aksjonæravtalen? Vi registrerer som skildra ovanfor at det i 2009 har vore færre marknadsføringstiltak enn tidlegare og at % av tidsressursane i selskapet har gått med til arbeid med ulike prosjekter for å fremje nye og eksisterande verksemder, samt for å skaffe inntekter. Samstundes går det fram av statusrapport for første halvår 2009 at tomtesal er prioritet nr 1, medan prosjektarbeid er prioritet nr 2. Vi stiller på denne bakgrunn eit spørsmål ved om det har vore god nok prioritering i selskapet av kva oppgåver selskapet skal bruke tid og ressursar på sett i forhold til føringar på selskapet; her aksjonæravtalen. Fusa Utviklingsselskap bidreg er etter vår vurdering til utvikling av nye og eksisterande verksemder i Fusa. 12

13 Bidraget frå selskapet er etter vår meinig fleksibelt og mangfaldig; det spenner frå samtaler/rådgjeving til eigen involvering i prosjekt for å utvikle nye produkt. Fusa Utviklingsselskap har som eit bidrag til utvikling av eksisterande selskap og tatt over leiinga av Fjord n senter. Etter vår vurdering kan det stillast spørsmål ved om oppgåva med å leia senteret er tilstrekkleg forankra i det vedtektsfesta føremålet til selskapet. Bakgrunnen for dette er at vedtektene fastset at selskapet sitt føremål er å bidra til utvikling av eksisterande og nye verksemder. Vedtektene seier ikkje noko om form på eller tidsavgrensing av bidrag som Fusa Utviklingseselskap kan yte. Korleis bidraget bør vere, må etter vår vurdering sjåast i samanheng med den aktuelle verksemda, selskapet sin økonomi og eigarane sine føringar. Vi forstår likevel vedtektene slik, at Fusa Utviklingsselskap si oppgåve er å gje bidrag til verksemder, og ikkje for lengre eller kortar tid ta over drifta av delar av eller heile verksemder. Vedtektene knytt til føremål skildrar at det er eit føremål å stå for utbygging av bustader og næringsbygg i eigen regi. Dette har ikkje selskapet gjort, men det er samstundes vår vurdering at vedtektene ikkje pålegg selskapet plikt til å gjennomføre desse tiltaka i eigen regi, men at det kan gjere det i eigen regi eller i samarbeid med andre. Det same gjeld deltaking som eigar i andre selskap med føremål å skape arbeidsplassar i Fusa kommune. Med forhøging av eigenkapital i 2009 og eit årleg driftstilskot på inntil i 3 år, er det etter vår vurdering grunn til å pårekna ei betre økonomisk utvikling i resultatrekneskapen for Fusa Utviklingsselskap. Selskapet har i samsvar med vilkår for motteke driftstilskot levert ein halvårsrapport. Rapporten er datert Etter vår vurdering vil det for framtida vere tenleg med tidlegare rapportering. 3 Organisering, administrasjonskostnader og økonomi 3.1 Fakta Tabellen syner årsverk i Fusa Utviklingsselskap pr. oktober 2009: Bemanning Årsverk Dagleg leiar 1,0 Konsulent 0,4 Totalt 1,4 Forklaring: Noverande dagleg leiar har vore tilsett i heil stilling i selskapet frå juni 2008, og før det frå februar 2008 i halv stilling. Fast konsulentstilling på 0,4 årsverk vart etablert i Fusa Utviklingsselskap har før dette leigd inn hjelp tilsvarande 0,4 årsverk, for å kunne halde opp aktivitetsnivået. 13

14 Tabellen 3 syner lønskostnad 4, tal styremedlemmar og om selskapet har dagleg leiar; Fusa Utviklingsselskap og tre tilsvarande selskap 5 : Selskap Fusa Utviklingsselskap Lindås tomteselskap 6 Melhus tomteselskap 7 Levanger tomteselskap 8 År Lønskostnad Styremedlemmer Vara medlemmer Dagleg leiar/ adm. dir Tal på tilsette Forklaring: Lønskostnadene i Fusa Utviklingsselskap var i 2008 kr Til samanlikning har andre tomteselskap ein lønskostnad mellom kr selskapa. To av selskapa har 2 tilsette slik som Fusa Utviklingsselskap, og løna i desse selskapa ligg mellom kr Fusa Utviklingsselskap har ikkje fleire styremedlem eller varamedlem enn dei andre selskapa. Alle selskapa har dageleg leiar. Tabellen syner nøkkeltal basert på resultatrekneskap og balanserekneskap for 2007 og 2008; Fusa Utviklingsselskap og tre tilsvarande selskap: Selskap Fusa Utviklingsselskap Lindås tomteselskap Melhus tomteselskap Levanger tomteselskap År Resultatgrad (%) - 14,35-18,49 16,75 47,66 19,12-282,61 29,58-8,32 Likviditetsgrad 2,34 20,44 5,58 4,28 1,29 2,15 0,64 0,50 Egenkapitalandel (%) 43,10 70,80 30,90 27,20 19,80 36,80 25,70 11,5 0 Gjeldsgrad 1,32 0,41 2,24 2,68 4,06 1,71 2,89 7,69 I vedlegg 3 er det gitt ei utdjupande forklaring til nøkkeltala som er nytta i tabellen. Forklaring: Resultatgrad viser netto fortenesten i % av totale inntekter i selskapet. 3 Opplysningar frå nettstaden 4 Lønskostnaden inkluderer løn, godtgjersle m.m. 5 Selskapa som Fusa kommune vert samanlikna drive med utvikling og sal av eigen fast eigedom. 6 Lindås kommune eig 100 % av Lindås tomteselskap AS. 7 Melhus kommune eig 80 % av aksjane i Melhus tomteselskap AS. 8 Levanger kommune eig 100% av Levanger tomteselskap AS. 14

15 Fusa Utviklingsselskap gikk med underskot i 2007 og 2008 og hadde ikkje forteneste. Til samanlikning auka fortenesten i to av dei andre selskapa frå 2007 til 2008, medan fortenesten sank i eit selskap. Likviditetsgrad viser kor likvid verksemda er og evna til å betale rekningar etter kvart som dei forfaller. Fusa Utviklingsselskap hadde negativ likviditetsutvikling frå 2007 til Til samanlikning vart likviditeten dårlegare i eit av dei tre andre selskapa, medan den vart betre i to av dei andre selskapa i same periode. Eigenkapitalandel viser kor stor del av eigendelane som er finansiert med eigenkapital, og dermed kor mykje av eigendelane sin verdi som kan gå tapt før kreditorane sine fordringar kjem i fare. Jo høgare eigenkapitalandel, jo meir solid er verksemda. Fusa Utviklingsselskap hadde negativ utvikling for eigenkapitalandelen frå 2007 til Til samanlikning auka eigenkapitalandelen i to av dei andres selskapa, medan den gjekk ned i eit av selskapa. Gjeldsgrad, syner kor mykje av eigendelane som er finansiert med gjeld i forhold til eigenkapital. Ein vanlig norm er at gjeldsgraden ikkje bør være høgare enn 2,3 (tilsvarar ein eigenkapital på minst 30 % av totalkapitalen). Fusa Utviklingsselskap auka gjeldsgraden frå 0,41 til 1,32 frå 2007 til Til samanlikning reduserte to av dei andre selskapa sin gjeldsgrad, medan eit selskap auka gjeldsgraden. Fusa Utviklingsselskap har den lågaste gjeldsgraden av selskapa. Oppsummert, Fusa Utviklingsselskap har ikkje netto forteneste, sjølv om resultatgraden har blitt noko betre frå 2007 til Utviklinga av likviditeten, eigenkapitalen og gjelda i selskapet er negativ frå 2007 til Samanlikning syner at andre tilsvarande selskap i same periode har hatt ein betring i høve til likviditet, gjeld og forteneste. 3.2 Vurdering Etter vår vurdering er organisasjonen i Fusa Utviklingsselskap, med styre og antal tilsette i administrative stillingar, ikkje større enn i tilsvarande selskap som drive med sal og utvikling av eigen fast eigedom. Lønskostnadene i Fusa Utviklingsselskap ligg på nivå med andre selskap. Antal styremedlem og varamedlem er høgare i tilsvarande selskap enn i Fusa Utviklingsselskap. Både isolert sett og samanlikna med tilsvarande selskap for perioden , ser vi at Fusa Utviklingsselskap har ein gjennomgåande negativ utvikling i forhold til gjeld og likviditetssituasjonen i selskapet, samstundes har selskapet låg gjeldsgrad samanlikne med dei andre. Tilvarande selskap har klart å ha ei meir positiv økonomisk utvikling. 15

16 Vedlegg Vedlagt er: - Skildring av metoden som har vore nytta. - Evalueringskriteria som er nytta i selskapskontrollen. - Forklaring til nøkkeltal som er nytta i samanlikning av Fusa Utviklingsselskap med andre. - Periodisert resultatrekneskap for Fusa Utviklingsselskap. Vedlegg 1 metode I gjennomføringa av dette oppdraget er fylgjande teknikkar brukt for å samle inn data: Intervju KPMG har gjennomført eit semistrukturert intervju med dagleg leiar i Fusa Utviklingsselskap. Data frå intervjuet er verifisert av respondenten. Det vil seie at det er skrevet referat frå intervjuet, dette er oversendt respondent for gjennomlesing og eventuell korrigering. Utval av intervjuobjekt er basert på informasjonsverdi og formelt ansvar i forhold til rammene for dette oppdraget, herunder oppdraget sitt føremål og problemstillingar. Vi har hatt ein løpande dialog med selskapet under selskapskontrollen og det har vore innhenta svar på skriftlege spørsmål frå selskapet. Samanlikning KPMG har samanlikna Fusa Utviklingsselskap med tre andre selskap som i det vesentlege drive med utvikling og sal av eigen fast eigendom. Desse selskapa har alle kommunar som deleigar elle eineaksjonær. Opplysningar som har vore nytta i samanlikninga er henta frå rekneskapen og balansen til selskapa (publisert på Internettstaden ). Dokumentanalyse I rapporten er det brukt informasjon frå fleire kilder, jfr. referanselista nedanfor. Det er fortløpande gitt referansar til dokument som nyttes i rapporten. Referanseliste: Søknad om økonomisk tilskot for å sikra drifta av Fusa Utviklingsselskap, ref. 93/08. Aksjonæravtale av 4.januar 2007 inngått mellom Fusa kommune og Fusa kraftlag AS. Etablering av selskap, ref. 64/06. Statusrapport frå Fusa Utviklingsselskap AS, ref. 09/1873. Status pr. august 2009, Fusa Utviklingsselskap. Kunngjeringar for Fusa Utviklingsselskap i Brønnøysundregistra. Periodisert resultatrekneskap for januar oktober 2009, Fusa Utviklingsselskap. Referat frå styremøte nr Juni 2009, Fusa Utviklingsselskap. 16

17 Årsberetning, revisjonsmelding, resultatrekneskap, balanse og noter for 2007, Fusa Utviklingsselskap. Årsberetning, Revisjonsmelding, resultatrekneskap, balanse og noter for 2008, Fusa Utviklingsselskap. Nøkkeltal for resultatrekneskap og balanserekneskap for Fusa Utviklingsselskap, Nøkkeltal for resultatrekneskap og balanserekneskap for Lindås tomteselskap, Nøkkeltal for resultatrekneskap og balanserekneskap for Melhus tomteselskap, Nøkkeltal for resultatrekneskap og balanserekneskap for Levanger tomteselskap, Vedtekter for Fusa Utviklingsselskap pr Datainnsamlinga vart avslutta Datadelen er basert på analyse av intervju og dokument. På denne måten er problemstillingar og underspørsmål forsøkt belyst frå fleire kjelder. I tråd med tinginga frå kontrollutvalet er det ikkje henta inn uttale til rapporten frå Fusa Utviklingsselskap. Vedlegg 2 Evalueringskriteria I selskapskontrollen har fylgjande kjelder vore nytta for å evaluere selskapet: - selskapet sitt vedtektsfesta føremål - aksjonæravtale av 4. januar 2007 pkt 3. - budsjettert sal av antall tomter - vedtak i sak 93/08 i kommunestyret. Selskapet sitt føremål jfr. vedtektene 3: Selskapet sitt formål er å tilretteleggja tomter for budstadbygging, stå for utbygging i eigen regi og bidra til utvikling av eksisterande verksemder og etablering av nye i noverande Fusa kommune på forretningsmessige vilkår. Selskapet skal fungera som såkornselskap for å utvikla bustadmarknaden og arbeidsplassar i Fusa kommune. Selskapet kan stå for grunnlagsinvesteringar i tomteområde for både bustad og næringsformål, samt utbygging av bustader og næringsbygg i eigen regi eller i samarbeid med andre. Selskapet kan delta som eigar i andre selskap med avgrensa ansvar der det er formålstenleg for å skape arbeidsplassar i Fusa kommune. Selskapspart i andre selskap og part i fast eigedom skal selskapet forsøke å selje. På bakgrunn av denne vedtektsregelen er fylgjande evalueringskriteria utleda: Selskapet skal: selje tomter 17

18 tilrettelegga tomter for busstadbygging bidra til utvikling av eksisterande verksemder i Fusa kommune på forretningsmessige vilkår bidra til etablering av nye verksemder i Fusa kommune på forretningsmessige vilkår fungera som såkornselskap for å utvikla bustadmarknaden i Fusa kommune fungera som såkornselskap for å utvikla arbeidsplassar i Fusa kommune forsøke å selge selskapspart i andre selskap Selskapet kan: stå for grunnlagsinvesteringar i tomteområde for både bustad og næringsformål stå for utbygging av bustader og næringsbygg i eigen regi stå for utbygging av bustader og næringsbygg i samarbeid med andre delta som eigar i andre selskap med avgrensa ansvar der det er formålstenleg for å skape arbeidsplassar i Fusa kommune. Aksjonæravtale av 4.januar 2007 inngått mellom Fusa kommune og Fusa kraftlag AS; avtalen punkt 3, 1. setning: Tilrettelegging og sal av bustadtomter har vore ei prioritert oppgåve for Fusa kommune som ein no overfører til selskapet, og det er viktig at selskapet prioriterer dette arbeidet svært høgt. På bakgrunn av aksjonæravtalen punkt 3 er fylgjande evalueringskriterium utleda: Selskapet skal prioritere arbeidet med tilrettelegging og sal av bustadtomter svært høgt. Budsjett 2009, kor det er budsjettert med sal av 5 tomter i På bakgrunn av dette er fylgjande evalueringskriterium utleda: Det skal seljast minst 5 tomter i I sak 93/08 vedtok kommunestyret å løyva eit driftstilskot til Fusa utviklingsselskap i inntil 3 år, med vilkår om at selskapet skal levera halvårlege rapportar om driftssituasjonen og prioriterte arbeidsoppgåver. På bakgrunn av dette er fylgjande evalueringskriterium utleda: Selskapet skal levere halvårlege rapportar om driftssituasjonen og prioriterte arbeidsoppgåver. 18

19 Vedlegg 3 Forklaring til nøkkeltal Resultatgrad Formelen for berekning av resultatgrad er: (Driftsresultat + finansinntekter) * 100% Totale inntekter Likviditetsgrad Resultatgraden viser "fortenesten" i % av totale inntekter, dvs. netto forteneste. Formelen for berekning av likviditetsgrad er: Omløpsmidlar Kortsiktig gjeld Likviditetsgrad er eit omgrep innan likviditet. Kor likvid verksemda er seier noko om evna til å betale rekningar etter kvart som dei forfaller. Ein bør ha en viss reserve for å dekke svingingane i likviditeten. Eigenkapitalandel Omløpsmidlane sin verdi bør være minst 1,5 gonger så stor som den kortsiktige gjelda. Dette fordi det er omløpsmidlane som skal nyttes til å betale den kortsiktige gjelda. Formelen for berekning av eigenkapitalandel er: Eigenkapital *100 % Totalkapital Berekninga syner kor hvor stor del av eigendelane som er finansiert med eigenkapital, og dermed kor mykje av eigendelane sin verdi som kan gå tapt før kreditorane sine fordringar kjem i fare. Eit anbefalt normtal er 30%. Jo høgare eigenkapitalandel, jo meir solid er verksemda. Gjeldsgrad Formelen for berekning av gjeldsgrad er: Gjeld Eigenkapital Gjeldsgraden viser kor mykje av eigendelane som er finansiert med gjeld i forhold til eigenkapital. Gjeldsgraden bør være så låg som mogleg. Det er vanleg å bruke dette nøkkeltalet for å sjå på utviklinga over år i ei verksemd. Ein vanleg norm er at gjeldsgraden ikkje bør vere høgare enn 2,3 (tilsvarar ein eigenkapital på minst 30 % av totalkapitalen). 19

20 Vedlegg 4 Periodisert resultatrekneskap Perioden januar- oktober 2009: 20