Færre. lovbrudd. enn på tjue år

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Færre. lovbrudd. enn på tjue år"

Transkript

1 Norsk Politi nr.1 // mars 2011 Færre lovbrudd enn på tjue år n Vinning utgjør 47 prosent av den totale mengden anmeldt kriminalitet, og har hatt en nedgang på 20 prosent siden n Den store nedgangen innen vinning medfører at anmeldt kriminalitet i sin helhet er synkende. n Vi har sett nærmere på fire kriminalitets områder, for å gi et best mulig bilde av status i dag. side 6 23 Økonomisk moral ØKOKRIM-sjef Trond Eirik Schea har skrevet denne utgavens kronikk. 4 5 Lensmann trer av Mads Kirkeberg er en lensmann av den gamle skolen. Nå går han over i pensjonistenes rekker Sluttstrek Politidirektør Ingelin Killengreen har ledet POD fra dag én. Nå overlater hun roret til andre NORSK POLITI

2 06 kriminaliteten i norge går ned Vi må 20 år tilbake i tid for å finne mindre kriminalitet i Norge enn det er i dag, ifølge beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå. I denne utgaven har vi sett nærmere på det siste tiårets utvikling innenfor de fire områdene vinningskriminalitet, vold, seksual- og narkotikalovbrudd for å danne et noenlunde helhetlig bilde av vhva status er for kriminalietetetn i Norge i foto: Erik Thallaug 04 økonomisk moral «Arbeidet politiet gjør for å skape mest mulig lovlydighet i forhold til økonomiske spilleregler er helt nødvendig og svært viktig. Men det er ikke tilstrekkelig», skriver ØKOKRIMsjef Trond-Eirik Schea. 24 en lang tjeneste er over Lensmann Mads Kirkeberg (70) bryr seg lite om arbeidstid, men stiller opp når folk trenger ham. Han skriver testamenter og megler i bråk, og trøster folk og gir klemmer. Men nå er det snart slutt. Kirkeberg trer av. 30 vil videre ut vikle phs - Etisk refleksjon som ryggmargsrefleks over egne handlinger er noe av det viktigste en kan ha for å hindre unødig maktbruk og for å sikre god rettssikkerhet for borgerne, sier Håkon Skulstad, påtroppende rektor ved PHS. 34 ingen søndagsskole Hun har sittet ved roret så lenge Politidirektoratet har eksistert. Når Ingelin Killengreen (63) nå gir seg, kjenner hun vemod, men også litt lettelse. 38 sikkerhetsåret 2010 Målet for sikkerhetsåret 2010 var økt fokus på å bevisstgjøre ansatte i politiet om viktigheten og betydningen av informasjonssikkerhet. leder Nye Norsk Politi Det har vært en omfattende endring i politiet de siste 10 årene. Politireformen skal nå følges opp av en ny Resultatreform. Politiet skal fokusere på sine kjerneoppgaver. Vi har fått flere ansatte, også sivile. Antallet som utdannes fra Politihøgskolen er på det nærmeste doblet de siste årene. Vi har større budsjetter. Likevel er det mange utfordringer i hverdagen, med driftsmidler, ansettelser, etterslep på IKT, massiv mediedekning og krav fra politikk og samfunn. Kriminaliteten er både stabil og i endring, på noen områder går den faktisk ned ikke minst sett i et litt videre perspektiv. Men bildet er mer komplekst og krevende enn før: Vi lever i en åpnere og mer utsatt verden. Norge er en del av dette. Vi har mobile kriminelle, organisert kriminalitet, kriminalitet på nett, åpnere grenser, migrasjon i Europa og økt innvandring. Asylhåndteringen er snudd, færre kommer, og flere transporteres ut men dette skaper uansett vanskelige saker med stort engasjement. Vi har endringer i befolkning og bosetning. Vi ønsker flere narkotikasaker som politiet genererer, vi ønsker flere anmeldelser av vold i nære relasjoner og av seksuallovbrudd. Vi er i ferd med å få til begge deler. Antallet anmeldte voldssaker totalt går opp, det er en utvikling som følges nøye. Men denne tendensen kan også innebære at flere voldssaker når helt frem til politiet, og det er i så fall bra. Vi sliter med vinning, men det er positive tegn å spore: Innbrudd i hus og hjem går ned det er færre som utsettes for «hverdagskriminaliteten». I følge Statistisk Sentralbyrå er det færre lovbrudd enn på 20 år, og det burde være et spennende premiss i debatten om kriminaliteten i det norske samfunnet. Interessant nok mener hele 77 prosent av innbyggerne at kriminaliteten øker, men i mye mindre grad der de selv bor. Politiets Innbyggerundersøkelse befester tilliten til politiet, og gir etaten bedre skussmål på mange innsatsområder. Magasinet Norsk Politi kommer fra og med denne utgaven i ny profil og med nye elementer. Leserundersøkelsen ga mange positive innspill. Magasinet har i sine snart fem leveår hatt en ambisjon om å være et tematisk fagblad for hele politiet, et bidrag til økt kunnskap og forståelse om norsk politi. Inkludert endring, som magasinet nå gjennomgår selv. I løpet av de siste 10 årene har etaten blitt mer åpen, kunnskapsstyrt og målrettet, en ønsket utvikling. Hva skjer, hvor skal vi være når det trengs. Vi kommuniserer mer, og har mer fokus på analyser og metodeutvikling. DNA-satsingen gir politiet mye bedre baser enn før for å oppklare saker. En viktig strategisk satsing. Politidirektør Ingelin Killengreen har fått ny jobb som departementsråd i FAD. Hun har vært topplederen i et drøyt tiår hvor endringer har preget politiet. Hun har vært omstillingslederen, og det blir man ikke bare populær av. Likevel: Det politiet som nå skal tas videre av en ny toppleder, er bedre rustet enn for 10 år siden til å løse sin samfunnsoppgave. Samfunnsutvikling og kriminalitet. Nye tendenser og nye utfordringer. Gode resultater og problemområder. Ny utvikling og nye endringer kommer - i takt med det samfunnet politiet skal betjene. Derfor må politiet fornye seg, i en kontinuerlig prosess, slik som de siste 10 årene. Grunnlaget er lagt, endring er en naturlig del av politiets fremtid. Runar Kvernen, redaktør Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb Dep., 0031 Oslo Intern e-post: Postmottak POD Ekstern e-post: Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på Ansvarlig utgiver: Politidirektør Ingelin Killengreen Redaktør: Runar Kvernen Desk: Eirik Norderud, Lars Jenssen, Runar Kvernen Medarbeidere i denne utgave: Jan P. Solberg, Lene Bovim (frilansjournalister), Erik Thallaug, Hans Fredrik Asbjørnsen (fotografer), Wemunn Aabø, Linn Støre, Lily Næss, Ole Petter Parnemann (POD), Vetle Toreid og Espen Strai (PDMT), Dag Gjærum (UP), Anne Malm Monstad (Søndre Buskerud pd), Mette Horsberg (Helgeland pd), Torill Gulbrandsen (PHS), Trude Danielsen (Øst-Finnmark pd) Øvrige bidragsytere: Trond Eirik Schea (sjef for ØKOKRIM), Hallvard M. Skauge (tegner), Arne Johannessen (leder av PF), Jan Olav Frantsvold (leder for politijuristene), Arnt Inge Rolland (avdelingsdirektør, POD), Per Roar Solstrand (POD/PHS), Anders Aspaas (Troms pd). Forsidefoto: Erik Thallaug Design/produksjon/ rådgivning: Teft Design Trykk og distribusjon: Strålfors Opplag: Neste utgave: mai 2011 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN «Det politiet som nå skal tas videre av en ny toppleder, er bedre rustet enn for 10 år siden til å løse sin samfunnsoppgave.» runar kvernen, redaktør 2 NORSK POLITI NORSK POLITI

3 Betydningen av økonomisk moral «Det er helt avgjørende at vi er tydelige på vårt verdigrunnlag, spesielt overfor ansatte i eget selskap, våre kunder og våre samarbeidspartnere. Vi kan ikke være bekjent av at det drives ulovlig aktivitet i selskapet. Det dreier seg om vår troverdighet som seriøs bedrift. Jeg håper saken får en rask avklaring.» Dette sa toppsjefen i et stort norsk selskap forleden uke til pressen, etter at det hadde kommet kronikk fram at ansatte i selskapet kan ha begått alvor- Trond Eirik Schea, lig økonomisk kriminalitet. Det kunne vært sagt ØKOKRIM-sjef av toppsjefer i mange selskaper de siste årene. Moral er et uttrykk brukt for å skille den rette og den gale måten å leve på innenfor en kultur. Økonomisk moral, eller forretningsmoral, dreier seg altså kort sagt om spørsmålet om hvilke handlinger og disposisjoner vi kan stå oppreist og forsvare og hvilke som ikke godtas. I ØKOKRIM ga vi nylig ut vår trusselvurdering for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet for Det bildet som tegnes i denne trusselvurderingen, blant annet i forhold til lovbruddskategoriene skattesvik, reiser noen spørsmål om hvordan det står til med moralen i et av verdens materielt sett mest velstående samfunn. En av utfordringene med skattekriminalitet er at det er stor sosial aksept for den, og at handlingene og skadevirkningen av dem derfor kan oppfattes som nærmest uten betydning. En undersøkelse Skattebetalerforeningen foretok i 2008, viste at 40 prosent syntes det var greit å betale svart for mindre jobber. I Norsk Monitor 2009/2010 fant en at det å unnlate å oppgi skattbar inntekt kunne godtas av 19 prosent av befolkningen; i aldersgruppen år kunne 30 prosent godta det (Synovate Norge) Det er god grunn til å tro at en så vidt stor aksept av den mer trivielle skattekriminaliteten er forbundet med hvilken aksept samfunnet har av tyngre skattekriminalitet. Og det dreier seg ikke om småpenger, men mener vi om mange titalls milliarder unndratte fellesskapskroner årlig. I trusselvurderingen er vi opptatt av samfunnsfaktorer som på et mer generelt plan påvirker kriminaliteten. Blant disse er verdigrunnlag og normoppfatning. En grådighetskultur som går ut på å tilegne seg så store verdier som mulig uten tanke på fellesskapet. En sosial aksept for slike handlinger, kombinert med materiell rikdom som et mål på vellykkethet. Globalisering og migrasjon endrer befolkningssammensetningen og manglende integrering kan utfordre verdigrunnlag og oppfatning av samfunnsnormer. Alt dette sliper på vår moral. Avklart økonomisk moral Det er vanskelig å finne belegg for at den økonomiske moralen i samfunnet generelt sett er dårligere i dag enn den var for ti år siden. Den nevnte Norsk Monitor-undersøkelsen viser for eksempel ikke store variasjoner i akseptprosenten for skattesvik gjennom de siste årene. Kanskje professor Ivar Frønes har rett i det han skriver, i boken Annerledeslandet (2005), om at de siste tiårs verdiutvikling ikke bekrefter at samfunnsmoralen går i oppløsning. Men så peker han samtidig på at vi på det økonomiske området ser «en utvikling som peker mot mindre opptatthet av moral i økonomiske forhold». 4 NORSK POLITI Det arbeidet politiet, herunder ØKOKRIM, gjør for å skape mest mulig lovlydighet i forhold til økonomiske spilleregler ikke minst ved å håndtere straffesaker slik at det går et signal til allmennheten om at lovbrudd gir risiko for straff er helt nødvendig og svært viktig. Men det er ikke tilstrekkelig. Samfunnet er avhengig av at folk flest har en noenlunde avklart sunn økonomisk moral. Denne skal utgjøre en viktig motvekt mot fristelsen til å ta snarveier. Også de som står rundt og ser at lovbruddene blir begått, trenger god moral for å gripe inn eller si fra. Derfor er moral en helt sentral faktor i kampen mot økonomisk kriminalitet; derfor bør vi være opptatt av moral. Refleksjon Det vil alltid være noen mennesker moralen ikke biter på. En mann var dømt til mange års fengsel for korrupsjon og økonomisk utroskap for flere titalls millioner kroner. Han ble intervjuet mens han sonet, av en riksavis i fjor. Journalisten spør om han egentlig angrer. Mannen svarer at selvfølgelig angrer han. Vi fatter håp om at han i ettertid har lært litt om moral. Men så sier han: «Jeg tror de færreste aner hva du risikerer Hvis jeg visste at jeg hadde én prosent sjanse til å gå igjennom det jeg har vært igjennom, hadde jeg aldri gjort det.» Jeg leser dette mer som en påminnelse om viktigheten av folks opplevelse av avdekkings- og reaksjonsrisikoen enn som et uttrykk for moralsk refleksjon. Egen og andres moral Skal man snakke om andres moral, er det for øvrig best at en har god moral selv. Vi i politiet trenger ikke slik omtale som f.eks. Aftenpostens annenleder 3. februar i år, om «åtte tidligere polititjenestemenn [som] er anmeldt for skatteunndragelser etter å ha arbeidet for den amerikanske ambassaden i Oslo». Ifølge avislederen skal en av dem ha «innrømmet å ha tjent to millioner kroner svart i løpet av en tiårsperiode». Alle skal anses som uskyldige inntil det motsatte er bevist. Men her snakker vi om moral. Og når det heter i lederen at «det er ikke ofte man så tydelig får demonstrert hvordan enkelte mennesker lar personlig vinning og nytte styre det forholdet man har til lover og regler», så er dette en omtale politiet også i et moralsk perspektiv gjerne skulle vært foruten. Politifolk har og må ha god moral. Hvorfor sa toppsjefen det han sa i sitatet overfor? Målbar han en (organisasjons-)kultur som hadde et avklart moralsk forhold til straffbare handlinger? Eller sa han det fordi han visste at selskapet eksponerer seg for store tap kunder vil ikke lenger handle med det når det forbindes med straffbare forhold? Svaret er selvsagt: Disse tingene hører sammen. Vi i politiet trenger ikke slik omtale som f.eks. Aftenpostens annenleder 3. februar i år, om «åtte tidligere polititjeneste menn [som] er anmeldt for skatteunndragelser etter å ha arbeidet for den amerikanske ambassaden i Oslo». trond-eirik schea, ØKOKRIM-sjef NORSK POLITI Illustrasjon: Hallvard Skauge

4 Anmeldte lovbrudd Kriminaliteten går ned Anmeldte lovbrudd totalt (forbrytelser og forseelser) Anmeldte vinningsforbrytelser Anmeldte narkotikaforbrytelser Anmeldte voldsforbrytelser Anmeldte seksualforbrytelser Vi må 20 år tilbake i tid for å finne mindre kriminalitet i Norge enn det er i dag, ifølge beregninger gjort av Statistisk sentral byrå. Publikum derimot har en ganske annen oppfatning. Hele 77 prosent mener at kriminaliteten i Norge øker. Tekst: Jan P. Solberg og Lene Bovim Foto: Erik Thallaug Kriminologene Stian Lid og Reid J. Stene i Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjennomgått tallmateriale for de siste tiårene, og konklusjonen deres bryter med det bildet folk flest har av kriminaliteten her i landet. Antall lovbrudd er nemlig ikke stigende. «Både statistikkene over politianmeldelser og levekårsundersøkelsene tilsier at en mindre andel av befolkningen utsettes for kriminalitet nå», skriver Stene og Lid i artikkelen «Mindre kriminalitet men hvem utsettes hvor?». Våre analyser viser at vi må to tiår tilbake i tid for å finne færre lovbrudd i Norge, sier rådgiver Stian Stene i SSB til Norsk Politi. Politidirektoratets tallmateriale støtter SSBs funn. Antall anmeldte lovbrudd økte tidlig på 1990-tallet, men i perioden var det en viss nedgang. SSB har i sin undersøkelse tatt høyde for både befolkningsøkning og mørketall. Det er ingen tvil om at det er betydelige mørketall i politiets anmeldt-statistikk, sier Stian Lid. For å få et mer korrekt bilde støtter vi oss blant annet på levekårsundersøkelsene. Levekårsundersøkelsene er jevnlige spørreundersøkelser som SSB utfører for å kartlegge befolkningens utsatthet for vold, tyveri og voldtekt. Men selv når SSBs analytikere inkluderer denne informasjonen, viser utviklingen i de siste to tiårene at kriminaliteten har holdt seg stabil, ja, den har til og med minket litt. SSBs siste tallmateriale er fra 2009, men politiets egen anmeldt-statistikk for 2010 tyder på at nedgangen fortsetter. I 2010 ble det anmeldt nær forbrytelser og forseelser, og dette er en reduksjon på 2,2 prosent fra Det norske folk har derimot et annet bilde. Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse fra 2010 viser at hele 77 prosent har inntrykk av at det er blitt mer kriminalitet i Norge det siste året. Det er verdt å merke seg at en vesentlig lavere andel, 40 prosent, mener at kriminaliteten har økt det siste året der de selv bor. Dette må tolkes som at folk tror at økningen i lovbrudd skjer på andre steder enn der de selv er bosatt. Går man dypere inn i statistikken, er det flere positive utviklingstrekk i kriminalitetsbildet. Ikke minst gjelder det ungdomskriminaliteten, som er på vei ned. Antall mistenkte under 18 år har sunket betraktelig de siste fem årene. I 2007 var det slike saker, men i 2010 var antallet falt til Erling Børstad, seksjonssjef for avdeling for analyse og forebygging i Politidirektoratet (POD), sier nedgangen har sammenheng med mye bra forebyggende politiarbeid som gjøres rundt omkring i landet. Den betydelige nedgangen i vinningskriminaliteten som har funnet sted i samme periode, forklarer han også delvis med forebygging, samt kunnskapsbasert politiarbeid. Politiet har de siste årene satt i gang mange målrettede prosjekter, for eksempel mot organisert vinningskriminalitet sier Børstad. Det er hovedsakelig nedgangen i vinningskriminaliteten som gjør at den totale mengden kriminalitet er synkende. Vinning utgjør halvparten av alle anmeldte lovbrudd. På de neste sidene skal vi se nærmere på fire viktige områder av kriminalitetsstatistikken vinning, vold, seksualkriminalitet og narkotika. Hvordan har utviklingen vært, og hvilke utfordringer står politiet overfor? 6 NORSK POLITI NORSK POLITI

5 stor nedgang i vinningsforbrytelser Tyverier fra bolig og fritidsbolig, anmeldte saker i perioden Antall i (Kilde. Statistisk sentralbyrå) VINNINGSforbrytelser 20% I tiden sank antall anmeldte vinningsforbrytelser med 20 prosent. Statistikken for 2010 viser at antallet ble redusert med ytterligere 5,9 prosent og det tilsvarer hele saker. Om man tar hensyn til befolkningsveksten, har den relative vinningskriminaliteten sunket enda mer. I 1999 ble det anmeldt 47,5 vinningsforbrytelser per 1000 innbyggere, mens det ti år senere ble anmeldt 35,5 per 1000 innbyggere. Fordi vinning utgjør halvparten av alle anmeldte lovbrudd, har nedgangen stor betydning for landets samlede kriminalstatistikk. Samtidig er det verdt å merke seg at vinning er den kategorien anmeldte saker hvor politiet har dårligst oppklaringsprosent, 16,6 prosent i Til sammenlikning har voldssaker en oppklaringsprosent på Vinningskriminaliteten er betydelig redusert over en tiårsperiode, og dette er hovedforklaringen på at den totale mengden politianmeldte saker synker Anmeldelser for VinningSforbrytelser NED Tryggere for bileiere Reduksjonen i antall vinningsforbrytelser i perioden 1999 til 2009 skyldes særlig nedgangen i grovt tyveri fra motorkjøretøy og brukstyveri av motorkjøretøy. For årene hadde grovt tyveri fra motorkjøretøy en nedgang på 40,5 prosent. Tryggere for hus og hjem Antall anmeldelser for grovt tyveri fra bolig (villa og leilighet) sank også betraktelig i perioden , fra til De ferskeste tallene viser at trenden fortsetter, grove tyverier fra villa og grove tyverier fra leilighet ble redusert med henholdsvis 19,7 og 16,2 prosent fra 2009 til Færre tyverier i 2010 Simple tyverier, som er den største gruppen «tyveri», sank med fire prosent i Totalt ble det anmeldt simple tyverier. Det er verdt å merke seg at en stor andel av disse sakene er saker uten spor. Grove tyverier har hatt en reduksjon i antall anmeldelser fra 2009 til 2010 på 6,8 prosent, som utgjør 3464 saker. En forklaring på nedgangen er politiets målrettede innsats mot mobil vinningskriminalitet. Vinning drar statistikken opp i Oslo At Oslo er det fylket som har desidert flest registrerte lovbrudd, både i faktisk antall og i forhold til innbyggertallet, har ifølge SSB sterk sammenheng med det store omfanget av vinningslovbrudd i hovedstaden. Mer enn hvert femte anmeldte lovbrudd skjer i Oslo, til tross for at kun drøyt én av ti er bosatt der. Både levekårsundersøkelsene og anmeldelsesstatistikkene viser en tydelig sammenheng mellom omfang av tyverier og folketetthet, påpeker SSB. Det er i de mest befolkede kommunene og på de største tettstedene at flest tyverier begås Grovt tyveri fra leilighet, bolighus og hytte Grovt tyveri fra oppgang, loft, kjeller, garasje og uthus Simpelt tyveri fra leilighet, bolighus og hytte simpelt tyveri fra oppgang, loft, kjeller, garasje og uthus Tyveri motorkjøretøy, anmeldte saker i perioden Antall i (Kilde. Statistisk sentralbyrå) Mange unnlater å anmelde Noe av nedgangen i antall vinningsforbrytelser skyldes liten tiltro til at politiet vil etterforske. Ifølge Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse i 2010 er mangel på tiltro til at politiet vil etterforske, den klart viktigste grunnen til at folk ikke anmelder vinningsforbrytelser. Ifølge SSBs Levekårsundersøkelse blir halvparten (53 prosent) av alle tyverier og skadeverk anmeldt. Andelen ser ut til å være synkende Obs! I tiårsperioden 1999 til 2009 var det en økning på 184 prosent i antall anmeldelser for grovt tyveri fra person på offentlig sted. Denne gruppen økte ytterlige med 1,1 prosent i Disse sakene er vanligst i byer og på større tettsteder. Oslo hadde det største antall saker, anmeldelser i 2009, som utgjorde hele 69 prosent av sakene i landet som helhet. Vinning er blitt mindre lønnsomt Grovt tyveri fra motorkjøretøy/bil Brukstyveri av motorkjøretøy Simpelt tyveri fra motorkjøretøy Antall anmeldte vinningsforbrytelser har hatt en nedgang på nesten 20 prosent fra 1999 til Tallene for 2010 viser ytterligere reduksjon på 5,9 prosent. (Kilde: POD) Nedgangen i vinnings kriminaliteten har pågått over flere tiår, sier Erling Børstad, seksjonssjef for analyse og forebygging i POD. Trenden har blant annet sammenheng med at kapitalvarer er blitt billigere og ikke så lett omsettelige som de var. Politiet har dessuten gjennomført en rekke vellykkede prosjekter som har bidratt til å få vinningstallene ned. Majorstua-prosjektet er et godt eksempel på hva det betyr for statistikken at en liten gruppe mobile vinningskriminelle tas ut av spill. For å lykkes er godt analyse arbeid viktig. Flere distrikter har vært flinke til å analysere villainnbrudd og sette i verk forebyggende tiltak, blant andre Troms politidistrikt, som gjennom flere år har hatt svært få innbrudd i bolig. Vinningsforbrytelser omfatter simpelt tyveri, grovt tyveri, brukstyveri av motorkjøretøy, utpressing og ran, bedrageri. 8 NORSK POLITI NORSK POLITI

6 kriminaliteten i norge Fravristet eller bare mistet? Grove tyverier fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen. Om lag 70 prosent skjer i Oslo. I de aller fleste sakene står politiet helt uten spor. Bevisstgjøring overfor publikum er derfor viktigste tiltak. OSLO: Hvor stor andel av alle anmeldelsene av tyverier fra person på offentlig sted som egentlig skulle vært tapsmeldinger, er umulig å vite. At mange ofte ikke vet om noe er stjålet eller tapt, kompliserer det hele for politiet. Du aner ikke hvor du har mistet eller blitt frastjålet tingen. Eller når. Med andre ord null opplysninger om gjerningsperson, tid og sted. Omreisende kriminelle nettverk Det er allikevel ingen tvil om at Norge og særlig Oslo står overfor en ny og krevende utfordring: strømmen av mobile vinningskriminelle fra i hovedsak østeuropeiske land, med sine organiserte nettverk og dyktige «håndverkere». Østlandsområdet fikk for noen år siden en markant stigning i boliginnbruddene, og Oslo merket godt de organiserte innbruddsraidene som flyttet seg fra område til område. Oslos politimester Anstein Gjengedal satte av ressurser til å bekjempe denne type mobil vinningskriminalitet. Etterretnings- og vinningsavsnittet ved Majorstua politistasjon ble opprettet til dette formålet og teller nå rundt 30 medarbeidere etterretningsfolk, etterforskere, to egne jurister og kontoransatte. Halvering i antall villainnbrudd Den målrettede politiinnsatsen har gitt resultater. Etter den store økningen i boliginnbrudd i 2008 opplevde Oslo nesten en halvering (47,1 prosent) i antall villainnbrudd i fjor, mens innbrudd fra leilighet gikk ned med 30,5 prosent. Politioverbetjent og avsnittsleder Geir Ellefsen peker på flere suksesskriterier. Vi baserer alt arbeidet på kartlegging og etterretning. Vi jobber mot enkeltpersoner og miljøer. Kunnskap er en viktig nøkkel, likeså samarbeid distriktene imellom. Det ligger mye politiarbeid bak hver pågripelse, sier han. Uten de faste juristene hadde vi ikke hatt de resultatene vi har i dag, legger han til. Det er viktig med spesialisering i alle ledd. Ber folk passe på tingene sine Langt verre er det å sette inn effektive tiltak mot lommetyveriene. Grunnen er, som tidligere nevnt, mangelen på spor. Oslo politidistrikt er i en særstilling i landet med det høye antallet grove tyverier fra person på offentlig sted. Vi prioriterer etterforskningen av villainnbrudd, som vi ser på som en svært grov og alvorlig integritetskrenkelse. Men som politimester kan jeg ikke forsvare å bruke ressurser i vinningssaker uten spor, sier Anstein Gjengedal. Å ta lommetyver på fersk gjerning, er nærmest nytteløst. Det er ikke mulig å dekke opp byen med spanere. De som blir tatt, har som regel allerede kvittet seg med gjenstander som knytter dem til ugjerningen. Det vi har gjort, er aktiv forebygging gjennom informasjonskampanjer ut mot publikum, sier han. Sentrum politistasjon har gått i bresjen for dette. De har blant annet inngått samarbeid med næringslivet for å få ut stikkbrev og plakater med advarsler om lommetyver og tips om hvordan du unngår å bli tyvens neste offer. På minibanker og bankterminaler er det klistrelapper som oppfordrer deg til å skjule pin-koden ved inntasting. Ønsker flere tips Stadig flere unnlater å anmelde saker til politiet fordi de har mistet troen på at politiet vil oppklare saken. Politimester Anstein Gjengedal mener det er viktig at folk likevel anmelder. Vi ønsker at publikum tipser oss raskt når de utsettes for lommetyveri. Det gir oss mulighet til å rykke ut der det er slik aktivitet, og det bidrar til å gi oss et bilde av omfang og modus, påpeker han. Gjengedal har tro på at informasjonskampanjene etter hvert vil ha positiv effekt. I fjor gikk vinningssakene i Oslo ned med fire prosent. De som føler seg tryggest, er oftere utsatt for lommetyver. Vær bevisst på hvordan du bærer veska di, og sørg for at ingen ser pin-koden når du taster den inn. Det minsker risikoen for tyveri. Frastjålet sin egen lommebok Oslos politimester har selv vært utsatt for lommetyveri. Jeg skulle gå på toget da han som gikk foran meg, plutselig snudde. Jeg fikk stresskofferten hans mot ansiktet idet han kavet seg ut igjen. Folk presset på fra hver side av meg. Der og da trodde jeg han hadde gått på feil tog. Etterpå oppdaget jeg at lommeboka var borte fra jakkelomma, og jeg skjønte sammenhengen. Tyveriet var profesjonelt utført. Det er fort gjort å bli tyvenes offer, advarer Anstein Gjengedal. Informasjon og bevisstgjøring er et av våre viktigste tiltak mot vinningskriminalitet, sier politimester Anstein Gjengedal. «Jeg kan ikke forsvare å bruke ressurser i vinningssaker uten spor.» Anstein Gjengedal, politimester i Oslo 10 NORSK POLITI NORSK POLITI

7 VOLDSforbrytelser 21% Anmeldelser for VOLDSforbrytelser OPP I perioden 1999 til 2009 var det 21,3 prosents økning i antall anmeldte voldsforbrytelser. Tallene for 2010 viser en ytterligere økning på 1,6 prosent fra året før. Betydelig flere voldssaker Mens det i 1999 ble anmeldt voldssaker, hadde tallet i 2009 steget til Også korrigert for befolkningsøkning har det vært en økning i anmeldte voldsforbrytelser. I 1999 var det 4,8 anmeldte saker per 1000 innbyggere. I 2009 hadde det steget til 5,4 anmeldelser per 1000 innbyggere. Store mørketall Voldskriminalitet er et område med store mørketall. Beregninger gjort med grunnlag i SSBs levekårsundersøkelse, anslår at det i Norge forekommer ca voldsepisoder i året. Det er fem ganger mer enn antall anmeldte tilfeller. Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse fra 2009 viser også at det er svært mange voldsepisoder som politiet ikke får kjennskap til. Omtrent tre av fem som oppga å ha vært utsatt for vold eller trusler om vold siste år, hadde ikke anmeldt det til politiet. Vold i nære relasjoner kraftig økning Vold i nære relasjoner økte fra 956 anmeldelser i 2006 (da innføringen av nytt straffebud ble innført) til 2474 anmeldelser i Det er en økning på hele 408 prosent. I denne gruppen inngår både familievold, vold mellom kjærester og vold som kan relateres til kjæresteforhold. Økningen behøver ikke nødvendigvis å være reell, antallet kvinner som oppsøker krisesentrene, er relativt stabilt, skriver POD i sin tiårsanalyse. Siste voldsmåling i levekårsundersøkelsen viser heller ikke en tilsvarende sterk økning. Dette kan tyde på at flere går til anmeldelse enn tidligere, og det er en positiv utvikling. Mye tyder på at tiltakene som er iverksatt for å løfte denne volden ut av privatsfæren og gjøre den til et offentlig anliggende, virker, ifølge POD, som forventer at registrert vold i nære relasjoner fortsatt vil øke. Nedgang i den svært grove volden Grov vold har vist en nedadgående tendens i lengre tid. I 2009 ble det anmeldt 19 tilfeller av grov legemsbeskadigelse, 46 drapsforsøk og 29 drap. Sammenliknet med de 16 foregående årene, var det kun 2007 som hadde færre saker. Dette kan indikere en nedgang i den svært grove volden, særlig hvis man tar befolkningsveksten med i betraktningen. Nedgangen i antall drap er markant. I 2000 var det 42 drapssaker, mens det i 2010 var 26. Mest vold i fylla I de nordiske landene er prosent av voldstilfellene alkoholrelaterte det vi si at gjerningspersonen eller begge involverte er alkoholpåvirket, skriver POD i sin tiårsanalyse. Dette særtrekket ved volden gir mulighet til å utvikle kunnskapsbaserte strategier og tiltak som vil virke forebyggende. Mest vold i byene og i Nord-Norge Levekårsundersøkelsene, og til dels også politianmeldelsene, viser en relativt klar sammenheng mellom vold og befolkningstetthet, ifølge SSB. Flere voldslovbrudd blir begått i de mest befolkede kommunene. Unntaket er de to nordligste fylkene. «Finnmark og Oslo er de gjerningsfylkene, relativt til folkemengden, som i alle år har hatt mest anmeldt voldskriminalitet», skriver SSB. I 2009 var det for første gang også flere registrerte voldsofre i Troms enn i Oslo, relativt til befolkningsmengden. Anmeldt voldskriminalitet, etter type lovbrudd, per 1000 innbyggere. (Kilde Statistisk sentralbyrå). Statistikken for anmeldte voldslovbrudd i 2010 viser en økning på 1,6 prosent fra året før Anmeldt voldskriminalitet, etter gjerningsfylke og etter folkemengde i gjerningskommune. per 1000 innbyggere. (Kilde Statistisk Sentralbyrå) ,7-4,4 4,5-5,4 5,5-6,4 6,5-7,4 7,5-9, Annen voldskriminalitet Trusler Legemsfornærmelse nordland nord-trøndelag 2005 Legemsbeskadigelse Mishandling i familieforhold (inkl. grov) Vold mot offentlig tjenestemann troms FINnMARK SSB hevder at voldsbildet er stabilt Mens politiets tall for anmeldte og etterforskede voldssaker viser en markant oppgang de siste årene, viser levekårsundersøkelsene fra SSB et annet bilde. Andelen av befolkningen som er utsatt for vold, er relativt stabil. Levekårsundersøkelsene i perioden 1983 og 2007 peker i samme retning. Rundt fem prosent av den voksne befolkningen oppga at de hadde vært ofre for vold eller trusler om vold i løpet av det siste året. Levekårsundersøkelsene viser dessuten at folk har fått en økt tilbøyelighet til å anmelde spesielt trusler. møre og romsdal sør-trøndelag sogn og fjordane oppland hordaland hedmark buskerud akershus telemark oslo rogaland vestfold østfold aust-agder vest-agder Mer fokus på utelivsvold Politiet har mange bra prosjekter gående for å redusere voldskriminaliteten, sier Erling Børstad i POD. Trondheim holdes frem som et godt eksempel på hvordan utelivsvolden kan reduseres hvis en setter inn systematiske og målrettede tiltak. Ifølge Børstad har antall anmeldte voldssaker i Trondheim sentrum gått ned med 30 prosent siden prosjektet startet i Beregninger viser at Trondheim ville hatt 1000 flere voldssaker i året uten de tiltakene som nå er satt inn. Trondheimsprosjektet, som er en del av Helsedirektoratets prosjekt for å styrke skjenkekontrollene, er et tverretatlig samarbeid. Skjenketiden i byen er redusert med én time. Flere byer, blant andre Bergen, har fått liknende prosjekter for å redusere volden knyttet til skjenkestedene i sentrum, og Oslo er på vei etter. Når Oslo-politiet kommer på banen, er det et potensial for så store utslag at det vil påvirke den nasjonale voldsstatistikken, sier Børstad. Voldssforbrytelser omfatter liv, legeme og helbred (legems fornærmelse og legemsbeskadigelse), familieforhold (mishandling med/uten legemsbeskadigelse, forbrytelser mot den personlige frihet (frihetsberøvesle, trusler med kniv/ skytevåpen, menneskehandel, prostitusjon, tvangsarbeid) 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

8 kriminaliteten i norge Utelivsvolden i Tromsø skal bekjempes «Overskjenking er et tema vi ønsker å sette større fokus på. Det er helt opplagt at det er mange som har fått i seg for mye.» Truls Fyhn, politimester i Troms Troms politidistrikt har lykkes i å få ned antall boliginnbrudd til nesten null. Men de har mye voldsproblematikk knyttet til utelivet. Politimesteren varsler offensiv. TROMSØ: Nedgangen i antall vinningssaker er oppsiktsvekkende i Troms politidistrikt. Det har vært en reell og dramatisk reduksjon over tid. De siste årene har vi hatt et høyt trykk på distriktets aktive kriminelle gjennom gjengangerprosjektet vårt. De kriminelle er blitt fulgt tett. Jo flere vi har hatt inne til soning, desto hyggeligere tall har vi fått på vinningsstatistikken. De som har vært ute på permisjon, eller er sluppet ut etter endt soning, er fulgt ekstra godt opp. Dette er en strategi som har fungert svært godt, sier politimester Truls Fyhn i Troms politidistrikt fornøyd. Det er også andre tiltak utenfor politiet som har virket inn på den positive trenden. Som kommunenes metadonprosjekt og egne behandlingstilbud overfor narkomane. Rundt 120 personer er for tiden med i et eller annet oppfølgingsprosjekt i regi av sosialmedisinsk senter i Tromsø. Det er for tiden få narkomane på jakt etter penger til stoff. Dette gir også utslag på vinningsstatistikken. Mobile vinningskriminelle trekker nordover Et overraskende stort antall mobile vinningskriminelle har kommet seg nordover til våre nordligste fylker. Vi merker store sesongmessige variasjoner. Heller ikke de har lyst til å sitte fast i snøstorm på Saltfjellet, påpeker Fyhn. Som politimester i Troms er Fyhn prosjektleder for prosjektet Mobile vinningskriminelle fra Øst-Europa, et samarbeidsprosjekt mellom de seks nordligste politidistriktene. Politidirektoratet har avsatt midler. Dette er noe av det mest vellykkede vi har gjort. Jeg opplever en god samordning distriktene imellom, med aktiv bruk av Indicia og god etterretning. At det er POD som dekker en god del av kostnadene, gjør det langt enklere å jobbe effektivt. Vi slipper stort sett diskusjonen om hvem som skal dekke hvilke utgifter. Kjernen i å lykkes med å stanse de mobile kriminelle nettverkene, er samarbeid over grensene og å unngå revirtenkning, sier Fyhn. Vil utelivsvolden til livs Troms rager forholdsvis høyt på voldsstatistikken. De fleste hendelsene knyttet til vold er utelivsrelaterte. Dette kan forklares med at Tromsø huser et høyt antall studenter, og byen er kjent for sitt pulserende uteliv. Lenger inn i politidistriktet preges utelivet av flere store militærforlegninger. Rundt prosent av alle voldssakene er relatert til Tromsø by og i sentrum etter midnatt. Vi har som andre storbyer slitt med høye voldstall, men i sum over tid ser vi at tallene på statistikken har be gynt å peke nedover. Dette til tross for at byen opplever en stor befolkningsvekst, sier Fyhn. Politidistriktet er i støtet for å komme utelivsvolden til livs. Det er inngått et tettere samarbeid med utelivsnæringen, blant annet gjennom Ansvarlig Vertskap. Blant annet ønsker politiet å overta en større del av opplæringen av dørvaktene. Vi krever nå at alle utestedene skal ha dørvakter, og vil har involvert oss sterkere i opplæringen av disse, forklarer Fyhn. Utfordringen nå er å få kommunen på lag i forhold til skjenketider og skjenkekontroller. Overskjenking er et tema vi ønsker å sette større fokus på. Det er helt opplagt at det er mange som har fått i seg for mye. Rundt klokka to og tre om natta, etter hvert som utestedene stenger, fylles gatene opp av berusede mennesker. Det er knapt et edru menneske i sentrum på disse tider. Vi ser dette i en klar sammenheng med voldsstatistikken, påpeker Fyhn. Etterlyser handlekraft fra kommunen Han etterlyser mer handlekraft fra kommunen, og ønsker seg én times redusert skjenketid. Og han vil at politiet skal være med på skjenkekontroller. Utesteder som ikke overholder skjenkereglene, bør få en sank sjon. Her mener Fyhn at kommunen er altfor unnlatende. Vårt overordede mål er å få ned volden som begås i beruset tilstand. Her må de ansvarlige også bidra. Selv har politiet gjort seg enda synligere i utelivet, og patruljerer oftere inne i lokalene både i uniform og i sivilt. Økt tilstedeværelse på utestedene blir for eksempel i Målselv lensmannsregion systematisert i form av et skjema som patruljen må fylle ut i løpet av vakta. Det noteres stikkord om antall gjester, om dørvaktene er på plass, om antall berusede personer, og så videre. Skjemaet tvinger patruljene inn på stedene og gir dem bedre oversikt over hva som foregår. Denne ordningen er blitt svært godt mottatt av både innehavere og gjester. Å se en patrulje i gata eller inne i et lokale med mange mennesker skal virke betryggende. Det er nettopp trygghet vi selger. Samtidig virker det forebyggende i forhold til vold, sier Fyhn. Vi er opptatt av at skjenkestedene er seg sitt ansvar bevisst og følger opp sine forpliktelser. Deres bidrag er viktig for å få ned utelivsvolden, sier politimesteren i Troms, Truls Fyhn. 14 NORSK POLITI NORSK POLITI

9 Økning innenfor tabubelagt område seksualforbrytelser 38% Seksualforbrytelser har vært et tabu belagt område, men de siste årenes statistikk kan tyde på at anmeldelsestilbøyeligheten har økt Anmeldelser for seksualforbrytelser OPP I løpet av en tiårsperiode har antall anmeldelser steget med 38,2 prosent. I 1999 var det 2979 anmeldte saker, i 2009 hadde det steget til De siste tallene fra politiet viser at det også fra 2009 til 2010 var en økning (0,8 prosent). «Skarpere fokus på seksualforbrytelser i samfunnet kan ha bidratt til at antallet anmeldelser stiger», sier POD i sin analyse av tiåret. Noe av økningen de to siste årene henger sammen med kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester i Det ble registrert 4150 anmeldelser for seksualforbrytelser i Mange flere voldtekter anmeldes I perioden 1999 til 2009 steg antall anmeldte voldtektssaker med 105 prosent, fra 549 saker til Økningen kommer av flere anmeldelser etter 192, 1. og 2. ledd. Det kan se ut som om økningen nå har nådd en foreløpig topp. Fra 2009 til 2010 sank antall anmeldelser med 6,8 prosent for denne hyppigste typen voldtekt. Langt flere saker med barn som offer Antall saker der barn er involvert som offer, økte med hele 75 prosent i tiårsperioden 1999 til 2009 (1999: 669 anmeldelser, 2000: 1172 anmeldelser). Av disse gruppene er det straffebudet seksuell handling med barn under 16 år som står for den største økningen (381 anmeldelser i 2009). I 2010 økte «seksuell handling med barn under 16 år» med ytterligere 21,5 prosent (totalt: 463 anmeldelser) En stor del av disse sakene er Internett-relaterte. I 2007 kom «Grooming-paragrafen», som skal hindre denne type kriminalitet. Sterkt fokus på seksuelle overgrep mot barn gjør at POD forventer en ytterligere økning i anmeldte saker. Barn og kvinner er mest utsatt SSBs analyser viser at barn og unge er betydelig overrepresentert som ofre i anmeldte seksualforbrytelser. I 2009 ble det registrert 3200 ofre for seksuallovbrudd, og 740 var barn under 16 år. Jenter og kvinner er også klart i flertall som ofre, og utgjorde 85 prosent av ofrene for anmeldte seksualforbrytelser i Barn på bygda er mest utsatt Barn som bor i små kommuner kan ha høyere risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep enn barn som er bosatt i større kommuner. Sett i forhold til befolkningen er det registrert dobbelt så mange tilfeller og ofre i de minst befolkede kommunene. Det er analyser fra Statistisk sentralbyrå som viser denne tendensen. Mest seksualforbrytelser i Nord-Norge Det er flest anmeldte seksualforbrytelser i de to nordligste fylkene, målt i forhold til folkemengden, viser politiets anmeldelsesstatistikk for Ifølge SSB er det to og en halv gang så mange anmeldte seksualforbrytelser i Troms og Finnmark sammenliknet med de to fylkene med laveste antall. Færre anmeldte voldtektssaker i små kommuner Det anmeldes dobbelt så mange tilfeller av voldtekt i de meste befolkede kommunene (mer enn innbyggere) enn i kommuner som har mindre enn 5000 innbyggere Antall anmeldte voldtektssaker har steget med 105 prosent i tiårsperioden antallet av de groveste sakene, samt voldtekts forsøk, har holdt seg stabilt. (Kilde: POD/JUS 068) anmeldelser for voldtekt, Voldtekt, 192, 1. og 2. ledd Voldtekt, 192, 3. ledd Grovt uaktsomt voldtekt Forsøk på voldtekt Det er særlig sakene «seksuell handling med barn under 16 år» som har økt. (Kilde: POD/JUS 068) anmeldelser for seksualforbrytelser mot barn, Antall seksualforbrytelser har steget betydelig over en tiårsperiode. Statistikken for 2010 tyder på at trenden fortsetter. (Kilde: POD/JUS 068) Mørketallene frem i lyset Økning i antall seksuallovbrudd de to siste årene henger noe sammen med kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester i Større bevisstgjøring om seksuallovbrudd gjennom informasjonskampanjer, alarmtelefoner og mediefokus gir også økt anmeldelsestilbøyelighet. Økt oppmerksomhet bidrar til at mørketallene reduseres, og til at flere anmelder kriminaliteten, sier Erling Børstad i POD. Særlig gjelder dette områder som kanskje har vært tabubelagte og vanskelige å avdekke gjennom tradisjonelt politiarbeid. I tillegg er det etablert uformelle varslingsrutiner, som «rød knapp» ved Kripos, som har bidratt til at flere varsler denne type kriminalitet, og til at politiet har fått mer kunnskap. Politiet mottok i tips om seksuell utnyttelse av barn på Internett seksuell omgang med barn under 10 år seksuell omgang med barn under 14 år seksuell omgang med barn under 16 år seksuell handling med barn under 16 år Seksualforbrytelser omfatter voldtekt, seksuell omgang med barn, seksuell handling med barn, incest, kjøpt av seksuelle tjenester, krenking/uanstendig adferd, pornografi NORSK POLITI NORSK POLITI

10 kriminaliteten i norge Kripos tar grep mot nettovergriperne «I stedet for at vi reiser ut for å gi bistand, med de begrensninger det gir i forhold til utstyr, kommer etterforskere fra politidistriktene hit til oss» John Ståle Stamnes, politioverbetjent i Kripos Med den røde politiknappen på Internett har Kripos gjort seg synlige og tilgjengelige for publikum som ferdes i den virtuelle verden. Svært mange av tipsene om seksuelle overgrep kommer via denne kanalen. OSLO: Antall seksualforbrytelser har økt de siste årene. Som statistikken viser, er økningen hele 75 prosent bare de siste 10 årene på saker der barn er ofre. En stor andel av sakene er internettrelaterte. Politioverbetjent John Ståle Stamnes, gruppeleder for Særskilte Objekter, SO, ved Kripos, ser på økningen i statistikken som et signal på at den målrettede innsatsen mot seksualforbrytelser virker. Vi har satset mye på dette feltet, og ser nå resultater. Manglende muligheter for sporing representerer en betydelig utfordring for oss. Vi lykkes i å avdekke overgriperne, men muligheten for å arbeide forebyggende er begrenset, sier han. På ett år mottok Kripos 3245 tips via den røde knappen. I løpet av det første året ble det registrert over besøkende på tips.kripos.no, som den røde knappen lenker til. Dette svarer absolutt til forventningen, og gir oss en god oversikt over hva som skjer der «ute» på nettet. Tipskanalen er blitt vår største informasjonsbank, sier politioverbetjent Fredrik Skoglunn, straffesaksansvarlig ved SO i Kripos. Få overgripere, men stort skadepotensial Overgripere er nødvendigvis ikke mange, men Internett gjør at disse treffer svært mange barn og unge. Skadepotensialet er stort. Ofte ser vi at samme brukerprofil og mailadresse går igjen, påpeker Skoglunn. Offensiven til Kripos i forhold til internettrelaterte overgrep, er i stor grad basert på helheten i den såkalte Faremorapporten fra Rapporten heter Forebygging av internettrelaterte overgrep mot barn. Den foreslo 18 tiltak, blant annet direkterapportering til politiet den røde knappen, patruljering på nett, og styrket samarbeid og fokus på norske borgere som reiser til den fattige del av verden for å begå overgrep. Grunnleggende prinsipper gjelder Kripos har i størst mulig grad speilet tradisjonell polititjeneste og forsøkt å overføre det til den virtuelle verden. De patruljerer blant annet nettet der hvor barn og unge «ferdes». Ved mistanke om seksuelle overgrep er neste skritt å finne ut hvor disse relativt uklare objektene befinner seg i den virkelige verden. Det er ikke maskinene som begår kriminaliteten. Fokuset vårt er alltid rettet mot overgriperne, sier Stamnes. Selv om Internett er arenaen, er prinsippene helt lik vanlig etterforsking. De som tas for denne type kriminalitet må signaliseres på lik linje med analoge forbrytere. Her ser vi det svikter, sier han. Den røde knappen er en måte å vise synlig politi på nett. Godt politiarbeid er å være i forkant, være regulerende. Politiet kan ikke pålegge nettsamfunnene å plassere den røde knappen på sin nettside, så dette fordrer et tett samarbeid. Kripos er i dialog med de ulike nettsamfunnene for å påvirke dem til selv å ta ansvar for eget nettsamfunn, innarbeide gode retningslinjer og policy for atferd på nett. Starter du ungdomsklubb, er det forbundet med ansvar. Slik er det også på nettet. Det å plassere politiet synlig gjennom «den røde knappen», er et av tiltakene vi ønsker innarbeidet, sier Stamnes. Omvendt bistandskonsept Internett stiller helt nye krav til samarbeid, både fra vår side og politidistriktene. En forutsetning for å lykkes, er at vi arbeider koordinert og i sanntid. Den fornærmede kan være i Sogn, Bergen og Rogaland, mens kjeltringen sitter i Vest-Finnmark. Det er heller ikke sjelden det er både ofre og gjerningsmenn plassert i utlandet, illustrerer Stamnes. Den store flaskehalsen i disse sakene er gjennomgang av databeslagene. Hvert beslag inneholder enorme menger bilder og filmer. For politiet er dette ofte «proppen». Derfor har Kripos innført det «omvendte bistandskonseptet». I stedet for at vi reiser ut for å gi bistand, med de begrensninger det gir i forhold til utstyr, kommer etterforskere fra politidistriktene hit til oss. Her kan de bruke vår maskinpark for å gå igjennom beslagene raskt og effektivt. Det er her det spesialiserte miljøet er utstyret, kompetansen og direkte link til Interpols database over identifiserte ofre for overgrep på nett. Og ikke minst er HMS-biten av stor betydning med tanke på belastningen det er å gå igjennom denne type materiale. Film og lyd, som det er mye av i beslagene, representerer et langt sterkere inntrykk enn bilder, påpeker Stamnes. Det tar kun en brøkdel av tiden å gå igjennom beslaglagt materiale på utstyret til Kripos i forhold til den tiden politidistriktene bruker på å gå igjennom beslag «hjemme». Vi arbeidet nylig sammen med Haugaland og Sunn-Hordland politidistrikt. Beslag som de estimerte ville ta 23 dager å gjennomgå lokalt, benyttet de 4 dagsverk på her hos oss, forteller Stamnes. Tipskanalen er blitt vår største informasjonsbank, sier politioverbetjent Fredrik Skoglunn, straffesaksansvarlig ved SO i Kripos. 18 NORSK POLITI NORSK POLITI

11 10 år med nedgang før brå oppgang Anmeldt narkotikakriminalitet. Årlig gjennomsnitt Per 1000 innbyggere. (Kilde Statistisk sentralbyrå) narkotikaforbrytelser 4% Over en tiårsperiode har det vært 4,4 prosent nedgang i anmeldt narkotika kriminalitet. I 1999 var det anmeldelser, mens det i 2009 var antall Anmeldelser for NARKOTIKAforbrytelser NED Om man tar hensyn til befolkningsøkningen, blir nedgangen fra 1999 til 2009 større enn anmeldelsesstatistikken viser. Men denne tendensen har snudd markant de siste to-tre årene. Fra 2009 til 2010 var det 15,6 prosents økning i det totale antallet narkotikaforbrytelser. Sammenligner vi 2002 og 2009 finner vi en solig nedgang fra anmeldelser til Økt innsats etter politikonflikten POD skriver i sin tiårsanalyse at politiets og tollvesenets prioriteringer og ressursbruk trolig har en signifikant innvirkning på statistikken. Da politikonflikten ble avsluttet, ble innsatsen i denne type saker intensivert, både i Oslo og i resten av landet, ifølge POD. Utgjør en stor andel av kriminaliteten Narkotikaforbrytelser er den nest største kate gorien forbrytelser. I 2010 ble det registrert anmeldelser, som utgjorde 16,7 prosent av det totale antallet anmeldte forbrytelser. Cannabis og amfetamin Cannabis utgjør den største gruppen narkotikabeslag, både i volum og antall beslag. I 2009 var det til sammen beslag av cannabisprodukter. Amfetamin/metamfetamin utgjør den nest største stoffgruppen målt i antall beslag. Ifølge PODs analyser av det siste tiåret er de norske beslagene av sentralstimulerende stoffer store også i europeisk målestokk. Få anmeldelser for bruk i de store byene SSBs analytikere har merket seg at det regi streres relativt få tilfeller av narkotikabruk i kommuner med mer enn innbyggere. I de største byene ser det ut til å være en noe annen registrering og rettslig straffeforfølging av narkotikabruk, skriver SSB, som har sett på anmeldtstatistikken for De mest befolkede kommunene skiller seg ikke ut når det gjelder de andre typene av narkotikaforbrytelser. Antall anmeldelser for besittelse av mindre mengder narkotika er størst i de mest befolkede kommunene. 0 Anmeldt bruk av narkotika Folkemengde i kommunene og over 1 2 Anmeldt narkotikakriminalitet. Årlig gjennomsnitt Per 1000 innbyggere. (Kilde Statistisk sentralbyrå) Anmeldt besittelse av narkotika Folkemengde i kommunene snitt snitt Ullensaker og Horten på narkotoppen Ullensaker, Horten, Ringerike og Halden er de fire kommunene med relativt sett flest anmeldte narkotikaforbrytelser i I kommuner med flere enn innbyggere anmeldes det nesten tre ganger så mange narkotikalovbrudd som i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere, relativt til befolkningsmengden. Målt i forhold til befolkningsmengden er det mest narkotika lovbrudd i de mellomstore kommunene, de med innbyggere og over Vinning og narkotika henger sammen Kurven viser en liten nedgang i anmeldte narkotikaforbrytelser over ti år. Statistikken for 2010 viser en brå oppgang, hele 15 prosent økning fra (Kilde POD/ JUS 068) Det er en nær sammenheng mellom nedgangen i vinningskriminaliteten det siste tiåret og tiltakene som er satt inn mot narkotika, sier Erling børstad i POD. Narkomane har fått bedre tilgang til legemiddelbasert behandling, og behøver i mindre grad å begå innbrudd for å skaffe seg penger til narkotika. Dette gjør at de ikke behøver å gjøre vinningsforbrytelser for å skaffe seg penger til stoff. Narkotikapolitikken er inne i et paradigmeskifte, sier han. Både i politiet og ellers i samfunnet diskuteres det hvordan vi ønsker å angripe narkotikaproblemet fremover. Målet til nå har vært å ha et narkotikafritt samfunn, men stadig flere skjønner at det er et urealistisk mål, og at både den forebyggende innsatsen og behandling og rehabilitering må styrkes hvis en skal ha håp om å redusere narkotikaproblemet i samfunnet, sier han. Narkotikaforbrytelser OMFATTER: Straffelovens 162 og legemiddellovens 31 annet ledd regulerer narkotikaforbrytelsene. Straffeloven regulerer de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven har straffebestemmelser for det som regnes som mindre alvorlige forhold. 20 NORSK POLITI NORSK POLITI

12 kriminaliteten i norge Høye narkotikatall i Østfold Narkotikabeslag på grenseovergangene i Østfold utgjør kun 10 prosent av narkotikasakene i fylket. Målrettet og systematisk politiinnsats i «baklandet» er Østfolds suksessfaktor. ØSTFOLD: I Østfold kjører de ikke store narkotikaaksjoner. Narkotikasakene kommer fra den operative styrken gjennom den daglige tjenesten året igjennom. Hos oss starter det veldig ofte med en førsteleddssak. Vi finner et gram etter å ha påtruffet en person ute på gata. Patruljen sørger for å innhente rettslig grunnlag for ransaking av bopel. Der finner de ofte mer å beslaglegge. De sikrer seg mobiltelefonen, og på denne måten genereres mange nye saker, sier politiinspektør Tor Erik Guttulsrød, leder for Sentral etterforskning- og utlendingsenhet, SEUT, ved Østfold politidistrikt. I 2010 skrev Guttulsrød en masteroppgave til studiet Organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Østfold, hvor han tok for seg hvilke faktorer som påvirker politiets arbeid med narkotikasaker. Politidistrikter som er flinke til å følge opp med ransaking etter beslag ute, får mange narkotikasaker, påpeker han. Går på mottakerapparatet Gode og effektive rutiner i alle ledd er viktige bidrag for å få ned saksbehandlingstid og oppklaringsprosent. Egne jurister og et godt tverrfaglig samarbeid som inkluderer politirevisor, dataingeniør og en egen samfunnsviter som jobber tett med etterforskerne, er blant faktorer som pekes på som viktige nøkler til suksess. Vi har jobbet med å lage gode avhørsmodeller hvor vi bygger stein på stein. Vi opplever god effekt av å ha trykk på mottakerapparatet. Det første innledende avhøret med en kurér er viktig. De blir av narkotikaligaene sett på som «bruk og kast», og er ikke alltid en del av nettverket. Vi gir informasjon om redusert straff ved samarbeid gjennom straffelovens paragraf 59, andre ledd. Mange benytter seg av dette, sier Guttulsrød. På denne måten har Østfold hatt en betydelig økning i bakmennpågripelser. Østfold har ikke egne narkotikaspanere, men har i stedet formalisert et tett samarbeid med Oslo politidistrikt med avtale om at Oslo raskt følger opp og overtar egne saker. Mye grenseproblematikk Østfold politidistrikt har åtte grenseoverganger på vei, med Svinesund som landets største. I tillegg har de grense fra sjø og luft. De største grenseutfordringene dreier seg om ulovlig innførsel av varer inn i landet. Men vi er også oppmerksom på hva som bringes ulovlig ut av Norge, som for eksempel valuta, forteller politimester Beate Gangås. Østfold har opprettet en egen grensegruppe med spesielt fokus på å avdekke menneskesmugling og menneskehandel. Samarbeid på tvers av politidistriktene og mellom politi og toll er svært viktig for å bekjempe grensekriminalitet. Jo flinkere vi i Østfold er til å fange saker ved grensa, desto bedre er det for resten av landet. Det er jo ikke ment for Østfold alt som avdekkes her, påpeker politimester Gangås. Killengreen gleder seg over nedgangen Politidirektøren gleder seg over at antall vinningsforbrytelser har gått kraftig ned det siste tiåret, men ønsker ikke at politiet skal ta all ære for utviklingen. Tekst: Jan P. Solberg Nedgangen må hovedsakelig forklares med samfunnsutviklingen, sier avtroppende politidirektør Ingelin Killengreen. Tidligere fantes det mer å stjele i folks hjem som lett kunne omsettes. I dag er det verre å Politidirektør Ingelin Killengreen omsette stjålne tv-er, videospillere, stereoanlegg. Folk er dessuten blitt mye flinkere til å sikre seg selv og ta vare på tingene sine, med alarmer og vaktselskaper og nabohjelp. En annen viktig årsak til nedgangen er at rusmisbrukerne har funnet andre måter å finansiere forbruket sitt på enn ved vinningsforbrytelser. Det er for eksempel mange som omsetter narkotika selv. Men selvfølgelig har også politiet bidratt til utviklingen, sier politidirektøren. Politiet er blitt bedre med åstedsundersøkelser og fingeravtrykk. Og vi er blitt bedre til å ta den grenseoverskridende kriminaliteten. For de østeuropeiske bandene er situasjonen annerledes. Det som de stjeler her, er mangelvare hjemme og kan lett omsettes. Vinning er den kriminaliteten som rammer flest mennesker, og Killengreen er svært fornøyd med nedgangen. Å bli utsatt for kriminalitet i ens eget hjem, som er det stedet man er mest sårbar, påvirker selve trygghetsfølelsen. Mørketall opp i dagen Når det gjelder statistikken for vold, narkotika og seksualforbrytelser, har politiet i langt større grad vært med og påvirket utviklingen, ifølge Killengreen. De tre kategoriene viser opp gang, men det ser hun som positivt. Oppgangen i antall narkotikasaker har helt klart med politiets dyktighet og innsats å gjøre. Problemet er at marke det er utømmelig. At antall seksualforbrytelser og vold har økt, og spesielt vold i hjemmet, forklarer Killengreen også delvis med politiets innsats. Det som tidligere var mørketall, blir nå i økende grad til anmeldte saker. Politiets håndtering av disse sakene er svært viktig. At vi tar sakene på alvor, fører til at flere velger å anmelde. Politiet er blitt mer oppmerksom på ofrene. De som anmelder, må tas vare på, slik at de tør å opprettholde anmeldelsen og har mot til å ta påkjenningen med en rettssak. Politiet som grensesetter Politidirektøren roser etatens fokus på gate vold, og sier hun har sett mye godt forebyggende arbeid. For eksempel bruker politiet sin kunnskap og samarbeider med lokale myndigheter i utformingen av skjenkepolitikken. Om man fyller opp en gate med utesteder for ungdom, så betyr det jo bråk og vold. På dette området kan politiet påvirke og opptre som en grensesetter. Hva tenker du om at folk flest tror at kriminaliteten øker? Mediene gjør en viktig jobb ved å redegjøre for kriminaliteten som begås, men baksiden er at det er de dramatiske forbrytelsene som blir slått opp. I vårt land har vi relativt få drap, men folk flest tror det motsatte. Politiet har helt klart en utfordring i å fortelle hvordan verden egentlig ser ut. Hvordan kan det gjøres? Vi må fortsette å gi saklig informasjon. Selv om det av og til kan føles litt tungt. Når politiet legger fram de årlige resultatene, som viser at det går den riktige veien på flere områder, så får det knapt et oppslag. Heldigvis har politifolk et riktigere bilde av kriminaliteten. Dagens politifolk er kunnskapsorienterte, og det er egenskaper som blir enda viktigere i årene som kommer. 22 NORSK POLITI NORSK POLITI

13 PoRTRETTET Mads Kirkeberg ønsker ikke å bli oppfattet som bakstreversk. Alt var ikke så mye bedre før, sier han, nei, så langt derifra. I min tid i politi- og lensmannsetaten har det skjedd enorme fremskritt. Bedre utstyr og nye arbeidsverktøy og spesialisering på ulike felter. For eksempel har vi fått eksperter på grenseoverskridende kriminalitet. Men samtidig må vi ikke glemme hva som er bærebjelken i det norske politi, og det er generalisten. Og hvor finner man den største generalisten? Jo, det er ved lensmannskontorene, for der har vi hele spekteret arbeidsoppgaver. Jeg er også temme- Gammellensmannen trer av Lensmann Mads Kirkeberg (70) bryr seg lite om arbeidstid, men stiller opp når folk trenger ham. Han skriver testamenter og megler i bråk, og trøster folk og gir klemmer. Men nå er det snart slutt. Kirkeberg og politiet skiller lag. Samtidig ser han mørke skyer som kommer mot bygda hans. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen K alenderen viser 4. januar. D-dagen er snart her. Om fire uker har lensmann Mads Kirkeberg sin siste virkedag. Det er vemodig, sier han. Det må jeg ærlig innrømme. Rart å tenke på, Eidskog lensmannskontor har eksistert i 150 år, og jeg har vært med en tredjedel av tiden. I nesten 48 år. Vi sitter på kontoret hans i Skotterud, kommunesenteret. En diger termos som vi pumper kaffe fra. Utenfor vinduene laver snøen ned, slik det pleier vinterstid. Ute på veien suser bilene forbi. Staben jobber med dagens saker: To branner, to hensatte biler, en tollsak og en psykiatrisak. Det er tilsynelatende en vanlig dag. Men under skinnet av rutiner og hverdag ulmer en usikkerhet. En stor endring er på gang, og alle på kontoret og mange i bygda vet hva det er snakk om. Den siste dagen i januar trer Mads Kirkeberg av. Da har han fylt 70 år, og det er ingen vei utenom. Pensjonist. En epoke er over for Kirkeberg, og en æra er forbi for Eidskog kommune. Alle kjenner n Mads, og n Mads kjenner alle. Hva nå? er det mange som spør seg. Mads Kirkeberg er jo lensmannen. Hovedpersonen spør seg selv det samme: Hva nå? Og det er ikke sin egen tilværelse han er bekymret for. Nei, han har planen klar. 1. februar begynner han som leder av forliksrådet i kommunen. Det er en oppgave han ser frem til. NAVN Mads Kirkeberg Alder 70 SIVILSTATUS Gift, tre voksne barn STILLING Lensmann ved Eidskog lensmannskontor BAKGRUNN Toårig politiskole, så rett i jobb som lensmannsbetjent i hjemkommunen Eidskog. Ansatt ved kontoret i nesten 48 år. Fikk i desember Hedmark politidistrikts hederspris. Da opprettholder jeg nær kontakt med bygdefolket og kan fortsette å hjelpe folk som er i en vanskelig situasjon. Han har også tenkt å fortsette å assistere folk med blant annet arv og skifte, slik han har gjort som lensmann. Dessuten har han tenkt å være gårdskar for eldstesønnen, som har overtatt gården som Mads og kona drev et par tiår. Han har også ambisjoner om å tilbringe mer tid sammen med familien. Barn og barnebarn, og ikke minst kona. Nei, Mads Kirkeberg får det fint. Det er etaten og bygda han er bekymret for. For hva nå? Hva kommer til å skje med lensmannskontoret? Vil det bestå? Kirkeberg ser med uro på vindene som blåser fra Oslo. Krav om sentralisering og sammenslåing. Lensmannskontoret i Eidskog har ikke fått noen konkrete signaler om kroken på døra, men Kirkeberg er full av uro og ser tegn overalt. For eksempel er ikke stillingen som lensmann utlyst ennå, og ytterligere to stillinger ved kontoret står ubesatt. Hva betyr det? De første skrittene mot avvikling? Én ting er sikkert, sier Kirkeberg med stort alvor. Norske bygder trenger lensmannskontoret. Et robust nærpoliti som har stor kunnskap om lokalbefolkningen. 24 NORSK POLITI NORSK POLITI

14 PoRTRETTET lig sikker på at publikum ønsker å ha denne bærebjelken så nær seg som mulig. Lensmannskontorenes rolle er å være til stede for publikum, og det krever fysisk nærhet. Samtidig ser Kirkeberg at sentralisering og sammenslåing er nødvendig med dagens ressurstilgang. De nye arbeidstidsbestemmelsene betegner han som en pådrivende faktor. De små lensmannskontorene rekker ikke alle oppgavene. Rett og slett. Jeg håper likevel at beslutningstakerne setter seg inn i konsekvensene av sentralisering. Lensmannskontorene har en nærhet til befolkningen som er helt unik. Og med nærhet og stor lokalkunnskap, følger det også omsorg. H an er født i Kongsvinger, men kom flyttende med familien til Eidskog som femåring. Faren var prost og familien flyttet inn på prestegården på Matrand. Kirkeberg ser på seg selv som reinbarka eidskoging, han er stolt av bygda og glad i folket. Av de 6300 innbyggerne er det få han ikke kjenner slekta til. For et lensmannskontor er denne type lokalkunnskap gull verdt, sier han. Vi vet hvem folk er og skjønner fort hva slags tiltak som må settes inn når det er en situasjon. I oppveksten gikk han inn og ut dørene hos gammellensmannen, en nær venn av faren, og Mads visste tidlig at han ønsket å gå inn i lensmannsetaten. Jeg syntes yrket virket veldig interessant. Lensmannen den gang var uten tvil en hjørnestein i lokalsamfunnet. For eksempel hadde lensmannen ansvar for de kommunale veiene. Lensmannen her disponerte to lastebilder med sjåfører, samt et grustak. Lensmannen skulle også drive inn alle slags fordringer, omsetningsavgift blant annet. Etter verneplikten i militærpolitiet og politiskole i Oslo bar det rett tilbake til Eidskog, hvor det var en stilling ledig, og siden er han blitt værende. Har gått gradene fra betjent til førstebetjent, og så vært lensmann de siste tjue årene. Hvordan var det å komme tilbake til hjembygda etter utdanningen, med ny hatt? Helt fint. Jeg har aldri følt det som et problem at jeg er selv er en del av bygdefolket. Som ung spilte jeg fotball og likte å være med på det som var av festligheter, men det gjorde ikke at folk fikk mindre respekt for meg som lensmannsbetjent. Rolleforståelsen i bygda er stor. La det ikke være noen tvil: Mads Kirkeberg elsker jobben sin. Han elsker bygda og gjør det han kan for innbyggerne. Men engasjement har en prislapp. Tid. Og Mads sier han aldri hadde sittet som lensmann i dag om det ikke hadde vært for en fantastisk familie. Barna og kona har vært enestående. De første15 20 årene var kona svært delaktig i arbeidet mitt. Jeg hadde regulert fri annenhver helg, og måtte ellers rykke ut når det skulle være. Mens jeg var ute på oppdrag, var Grethe hjemme og tok imot telefoner og sørget for at jeg fikk beskjedene. Og det var ikke enkelt, uten mobiltelefon eller samband. Grethe var i mange år en slags vaktleder, visste til enhver tid hvor jeg var og hva jeg drev med. Hun har vært umåtelig tålmodig. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har stått i gangen med ytterjakka på, klar til å dra på noe sammen med familien, og så ringte telefonen. Og da var det bare å sele om og dra på jobb. Familien tok det pent? Det er klart at ungene kunne bli skuffet. Men det å være lensmann er mer enn en jobb, det er en livsstil, og det skjønte de. Men jeg hadde jo dårlig samvittighet, følte jeg måtte gjøre godt igjen når jeg var hjemme. Kona var lenge hjemmeværende. Om det skulle gå rundt, måtte hun det. Da ungene kom i skolealder, begynte hun å jobbe deltid på biblioteket. Slike koner er vel ikke lett å finne i dag? Nei, sier Kirkeberg. Er du den siste lensmann av din type? Jeg er nok det. E idskog lensmannskontor har på det meste hatt ni ansatte. I dag er de fem. Kontoret tar daglig imot telefonsamtaler og besøkende. Lensmannen har instruert sine ansatte i at alle henvendelser skal tas på alvor. Alle skal føle at de blir sett og hørt. Vi skal ha tid til folk som trenger å snakke. Vår rolle er også å være løsningsorienterte og tidvis sjelesørgere. I en plastkurv på pulten hans ligger et slitt førerkort. En eldre mann, yrkessjåfør, og dattera hans var innom med det i går. Mannen kunne ikke kjøre bil lenger, og det var selvsagt sårt. Lensmannen skjenket i kaffe til dem og fikk dem ned på hver sin stol. Det er blant annet dette Kirkeberg håper politi- og lensmannsetaten klarer å ta vare på i sentraliseringens tidsalder. Omsorg og omtanke. Vi må passe oss så vi ikke går hen og blir et kaldere samfunn, sier han. Og han legger til at det ikke er farlig å gi litt av seg selv. Hvordan gir du av deg selv? Jeg prøver å være åpen. Og så er holdningen min at man ikke skal være redd for å ta litt på hverandre. I noen situasjoner gir jeg folk en klem. Det skjer i både sorg og glede. Har du gitt mange klemmer i tjenesten? Å ja. Men reduseres ikke respekten for lovens mann når du driver å Ikke driver, avbryter han. Det er ikke sånn at jeg øser ut med klemmer. Men jeg er reddere for at vi skal gå mot et kaldt samfunn, enn jeg er for å gi en klem. Jeg vet om mange i politiet som ikke er redd for nærhet. Og det syns jeg er et område av politiarbeidet som er altfor lite synliggjort. Det Kirkeberg frykter mest av alt, er det han kaller et «du-finner-det-på-nettet-samfunn». Og han gjør alt han kan for at det ikke skal skje. I stillingsinstruksen står det for eksempel at vi skal veilede og gi råd i arv og skifte, og da kommer det an på hvor langt man skal «vi må ikke glemme hva som er bærebjelken i det norske politi, og det er generalisten. Og hvor finner man den største generalisten? Jo, det er ved lensmannskontorene.» mads kirkeberg, lensmann, Eidskog lensmannskontor 26 NORSK POLITI NORSK POLITI

15 Vil videreutvikle Politihøgskolen - Etisk refleksjon som ryggmargsrefleks over egne handlinger er noe av det viktigste en kan ha for å hindre unødig maktbruk og for å sikre god rettssikkerhet for borgerne. Det mener Håkon Skulstad, påtroppende rektor ved Politihøgskolen i Oslo. Tekst: Lilly Næss Foto: Trude Danielsen Oslo/Kirkenes: Skulstad er forsiktig med å komme med noen programerklæring før han formelt har begynt, men sier at hovedmålsettingen hans er å videreutvikle Politihøgskolen som høgskole. Politihøgskolen har en unik posisjon som kunnskapsleverandør til etaten, justissektoren og andre sektorer som jobber med kriminalitetsbekjempelse. Jeg gleder meg til å lede det mangfold av aktiviteter som Politihøgskolen totalt representerer, sier han. Det var i statsråd fredag 17. desember at Håkon Skulstad (47), nåværende politimester i Øst-Finnmark politidistrikt, ble utnevnt som ny rektor for Politihøgskolen for en åremålsperiode på seks år. Politihøgskolens nåværende strategiske plan går ut i 2012 og etter det ønsker Skulstad å se nærmere på både forskning og rekruttering. Målrettethet Vi må stille spørsmål om effekten av de politimessige tiltakene som settes i gang, sier Skulstad. Han viser til at norsk politi generelt har hatt et stort fokus på målrettethet. Vi setter i gang mange tiltak for å forebygge og etterforske, og trygge lov og orden, men det er viktig å sjekke at medisinen virker etter hensikten. Polititiltakene må være hensiktsmessige i forhold til det en vil oppnå, sier Skulstad. Han er også opptatt av Politihøgskolens oppgave som kunnskapsformidler til studentene og mener derfor det er viktig å ha et sterkt forskningsmiljø som kan bidra til et kunnskapsbasert og kritisk politi. Vi må også spørre oss om vi har vi de beste når de har gjennomgått Politihøgskolen. Rekrutterer vi de rette? Politiet skal gjenspeile samfunnet og møte alle samfunnslag. Derfor trenger vi et politi med komplette egenskaper, men som består av medarbeidere med ulike egenskaper og ferdigheter, sier Skulstad, som trekker fram rekrutteringsprosessen ikke minst vektingen av kriterier som sterk fysikk og blandingen av teoretiske og praktiske ferdigheter i søkerfasen. Riktig vekting Foretar vi en riktig vekting her, og er lengden på utdanningen riktig? Dette er en del av samfunnsdebatten og en viktig og prinsipiell diskusjon. Det handler om modningsprosesser, og det kan derfor være en fordel at utdanningen går over tid, ikke minst for å utvikle og sikre bevisstheten rundt etisk refleksjon. Denne ryggmargsrefleksen er noe av det viktigste en kan ha for å hindre unødig maktbruk og for å sikre god rettssikkerhet for borgerne. Blandingen av teoretisk og praktisk undervisning miksen mellom det akademiske og det som gjør en handlekraftig er jo et evigvarende dilemma. Vi må kontinuerlig se på om teori- og praksis i enda større grad kan integreres i hverandre. Det er viktig at Politihøgskolen oppleves som en attraktiv utdanningsinstitusjon som trekker til seg gode studenter og dyktige ansatte. Da vil en også få flere søkere og her har det vært en god utvikling, sier Skulstad. Det er viktig at Politihøgskolen oppleves som en attraktiv utdanningsinstitusjon som trekker til seg gode studenter og dyktige ansatte. Da vil en også få flere søkere og her har det vært en god utvikling, sier Håkon Skulstad, påtroppende rektor. Håkon Skulstad Ble i statsråd fredag 17. desember utnevnt som ny rektor for Politihøgskolen for en åremålsperiode på seks år. Han har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo og har gjennomgått leder- og organisasjonsutviklingskurs ved Agder distriktshøgskole. Han har gått Politiskolen og Befalsskolen for Hærens sanitet. Han har tidligere arbeidet i fire år som avdelingsdirektør i Justisdepartementets politiavdeling, ett år som politimester i Politidirektoratet og i alt fire år som konstituert statsadvokat og førstestatsadvokat i ØKOKRIM. Han har også ett års erfaring som assisterende sjef i Kripos og to år som politifullmektig/politiadjutant i Oslo politidistrikt, fire år som politioverkonstabel i samme politidistrikt og ett år som lensmannsbetjent ved Farsund lensmannskontor. Han har siden 2006 vært politimester ved Øst-Finnmark politidistrikt. «Politihøgskolen har en unik posisjon som kunnskapsleverandør til etaten, justissektoren og andre sektorer som jobber med kriminalitetsbekjempelse. Jeg gleder meg til å lede det mangfold av aktiviteter som Politihøgskolen totalt representerer.» håkon skulstad, påtroppende rektor Nytt forskningsprosjekt ved PHS Politihøgskolen skal nå evaluere politiets arbeid med vold i nære relasjoner. Tekst: Karoline Blix-Henriksen Forskningsprosjektet «En evaluering av politiets arbeid med vold i nære relasjoner» starter i april i år og skal avsluttes i juni Det er Ph. D Geir Aas ved PHS som skal gjennomføre evalueringen. Prosjektet gjennomføres på oppdrag fra Politidirektoratet. Både Politidirektoratet, Justisdepartementet og Riksadvokaten har over flere år etterspurt en evaluering av politiets arbeid med familievoldssaker. Det er en rekke problemstillinger som nå skal belyses i prosjektet. Én av disse er hvordan voldsutsatte kvinner og barn blir møtt av politiet, alt fra om de blir håndtert på en respektfull og verdig måte, til spørsmålet om fornærmedes interesser kolliderer med politiets interesser. Aas vil reise til de fire politidistriktene Salten, Hedmark, Søndre Buskerud og Oslo. Disse politidistriktene er valgt ut for å kunne dekke mangfoldet i Norge hva angår folketetthet, urbanitet, etnisk sammensetning og geografi. I alle distriktene skal Aas intervjue kvinner som bor på krisesentre. Jeg vil snakke med to grupper, både de som har vært i kontakt med politiet på forskjellige måter, og de som ikke har vært det. Dem som ikke har hatt kontakt med politiet vil det være interessant å spørre hvorfor de ikke har bedt om politihjelp. Det kan si oss noe om deres forestillinger om politiet, sier Aas. Kortare innreiseforbod i utvisningssaker som råkar barn Justisdepartementet har vedteke ei endring i utlendingsforskrifta som gjer at innreiseforbodet i saker som råkar barn vert kortare. Justisdepartementet har vedteke ei endring i utlendingsforskrifta Endringa går ut på at personar som vert utvist på grunn av brot på utlendingslova, som hovudregel ikkje skal påleggjast meir enn to års innreiseforbod dersom vedkomande har barn i Noreg. Dette vil medføre at det i mange saker vil bli pålagt kortare innreiseforbod enn kva som er praksis i dag, seier statssekretær Pål K. Lønseth. Bakgrunnen for endringa er at EUs returdirektiv er gjennomført i norsk rett, og at det i den samanheng er innført ein hovudregel om maksimalt fem års innreiseforbod i visse saker. Det følgjer ikkje av returdirektivet at det skal gjelde ein mildare regel i saker som råkar barn. Justisdepartementet meiner likevel at omsynet til barnets beste tilseier at innreiseforbodet i slike saker normalt ikkje bør overstige to år. Regelen gjeld berre dersom den utviste personen i lengre tid har budd fast saman med barnet eller har utøvd samvere av eit visst omfang, og skal halde fram med å bu saman med eller vidareføre samveret med barnet. Vidare gjeld regelen ikkje for personar som er utvist på grunn av brot på straffelova eller av omsyn til grunnleggjande nasjonale interesser. (regjeringen.no) 30 NORSK POLITI NORSK POLITI

16 Helgeland i 100 Helgeland politidistrikt fylte 100 år i Det ble blant annet markert med denne bokutgivelsen. Boka har blitt godt mottatt, både innenfor og utenfor etaten. Kriminalitetsbildet forandrer seg kolossalt fra tiår til tiår. Det samme gjør fokuset på politiets rolle og styrkingen av politikorpsene, - fra en enslig politimann for hele Helgeland i 1910 til 200 ansatte i Politiet møter folket både i hverdagen og i livets mest vanskelige situasjoner. I boka forteller politiet sin versjon av en del hendelser som har preget folks liv. Blant disse kan nevnes; Torghatten-ulykken, raset i Finneidfjord, bankran i Mosjøen, politidrap i Mo i Rana, angrep på politivakta, skyting i Mo sentrum og i Brønnøysund, agentvirksomhet under krigen, Austbøtragedien der to politimenn mistet livet, rasulykken i Jamtfjell. Det er Nils Erik Østerud, pensjonert politimann, som er forfatter av boka. I fem år har han jobbet med oppgaven. Forfatteren, sammen med ansvarlig redaktør og utgiver, politimester Håvard Fjærli, samt en redaksjon som har bidratt med den siste kompletteringen, er stolte av resultatet. Boka kan bestilles post. mer synlig: Noen av politiets biler prøves nå ut med ny profil og nye farger. Dette ble presentert for en tid tilbake. Bilene skal bli mer synlige, i trafikkbildet, i mørket og på ulykkessteder. Ordningen skal evalueres. Foto: Politiet Ny profil og nye anskaffelser Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) utlyste i uke 2 en anbudskonkurranse på ny avtale for sivile og uniformerte kjøretøy. Tilbudsfrist var 24. februar. Anskaffelsesprosessen vil løpe frem til høsten. Anskaffelse av nye sivile og uniformerte kjøretøy gjelder patruljekjøretøy, lett transportkjøretøy og tungt transportkjøretøy. Administrative kjøretøy vil bli utlyst senere. PDMT skal i tett samarbeid med leverandør utarbeide en prototype som vil være normen for samtlige leverte kjøretøy innenfor denne gruppen Kriminelle MC-gjenger skal bekjempes i avtaleperioden. Antall tilgjengelige bilmodeller og valgmuligheter for utrustning av kjøretøy vil bli redusert, og det legges opp til en strengere regulering av endringer som ikke er i samsvar med kjøretøyets prototype. PDMT har utarbeidet strategien for anskaffelse av nye kjøretøy i tett samarbeid med Politidirektoratet (POD), Materiellforum (MAFO), et rådgivende organ for POD, samt brukergruppen for transportmidler. Nye avtaler vil være klare for avrop når de andre går ut i november TEKST: Hilde Mork Politiet styrker innsatsen for å bekjempe kriminelle MC-gjenger. Målet er å redusere antall gjenger, hindre rekruttering og nyetableringer. Det går fram av en ny rapport fra Politidirektoratet om politiets bekjempelse av kriminelle MC-gjenger i perioden Rapporten er en videreføring og videreutvikling av handlingsplanen for å bekjempe kriminelle MC-gjenger fra 2003, og formålet er å gi alle aktører som motarbeider kriminelle MC-gjenger, en felles plattform for forståelse og et felles begrepsapparat sett fra politiets ståsted. Politidirektoratet (POD) har også publisert to andre rapporter om organisert kriminalitet og en om hatkrmininalitet. Rapporten «Politiets bekjempelse av narkotikakriminalitet i perioden » er en videreføring av PODs handlingsplan for årene og rapporten om «Politiets bekjempelse av kriminelle gjenger i perioden » er en videreføring av PODs rapport om kriminelle gjenger fra Rapporten «Hatkriminalitet registrerte anmeldelser i Norge » viser hovedfunn ut fra kategoriene rase/etnisk tilhørighet, religion og seksuell orientering og oppsummerer noen av utfordringene framover. Politiets bekjempelse av kriminelle MC-gjenger i perioden 2011 til 2015 Utfører tilsyn med ydmykhet Politidirektoratets tilsynsfunksjon er styrket. Tilsyn vil framover i større grad handle om kontroll, selv om det viktigste fortsatt vil være å stimulere til utvikling og erfaringslæring i etaten. Tekst og foto: Linn Støre OSLO: Klare regelbrudd og alt som strider mot lover og regler blir selvsagt påtalt når de blir oppdaget. Tilsynsstaben ønsker likevel å ha en positiv innstilling og vil bidra til å utvikle politidistriktene til å bli bedre på alt de gjør. Det handler mye om å gi gode råd til politidistriktene og å være med på å spre gode erfaringer fra ett distrikt til et annet, sier avdelingsdirektør Knut R. Mikkelsen. Han leder tilsynsstaben som i 2010 ble etablert direkte under politidirektøren. Mer slagkraft Politidirektoratet etablerte i 2005 en egen tilsynsenhet for å kunne ivareta de tilsyns- og revisjonsoppgavene Politidirektoratet har som overordnet organ for politiet. Med den nye organiseringen i 2010 er tilsynsordningen blitt mer profesjonalisert. Det var nødvendig, ikke minst etter at Riksrevisjonen flere ganger har påpekt feil og mangler i politiet. De gamle tilsynene konsentrerte seg stort sett om den overordnede driften. Nå blir det enkelte politidistrikt analysert og risikovurdert på en helt annen måte. Den nye tilsynsstaben er mer slagkraftig, både i størrelse og kompetanse. De nye tilsynene er dessuten bedre tilpasset tilstanden i det politidistriktet eller særorganet vi skal besøke, sier Mikkelsen. Vil styrke det operative Politidirektoratet drar på ordinært tilsyn til alle politidistrikt og særorgan hvert tredje år. I tillegg gjennomføres en rekke spesialtilsyn. Et eksempel er arresttilsyn. Spesialtilsyn kan også handle om rutiner for beslag og hittegods, forvaltning av våpen og kjøretøy, informasjonssikkerhet og økonomiforvaltning. Det blir stadig mer fokus på administrasjon, men vi ønsker egentlig å styrke det operative konseptet. Vi prøver derfor å motvirke vår egen utvikling, sier Mikkelsen. Det var nødvendig å styrke PODs tilsynsfunksjon, ikke minst for å få en mer effektiv oppfølging av forhold Riksrevisjonen har tatt opp de siste årene, forklarer avdelingsdirektør Knut R. Mikkelsen. De ordinære tilsynsrapportene inneholder da også en beskrivelse av den politifaglige oppgaveutførelsen og sivil tjenesteproduksjon. Hovedtemaene er kunnskapsbasert politiarbeid, ledelse, operativ tjeneste, straffesaksbehandling, forvaltningssaker og sivile gjøremål. Et typisk tilsyn går over fire dager. Politidirektoratets tilsynsteam møter politimester, administrasjonssjef, fagforeninger og ulike driftsenheter. Hovedpolitistasjonen og et utvalgt lensmannskontor blir også besøkt. Til slutt oppsummeres inntrykkene. Vi blir godt mottatt i politidistriktene, selv om noen opplever tilsynet som en slags eksamen. Det har hendt at når vi kommer til et lensmannskontor, så er det ryddet og vasket fra tak til gulv, sier Mikkelsen. Når tilsynsteamet har levert sin rapport, er det avdeling for etatsledelse som følger opp punktene i rapporten. Men 4 6 måneder etter Tilsynsstaben i POD Etablert i 2005 Styrket og egen stabsenhet i 2010 Består av fem faste og to innbeordrede medarbeidere Gjennomfører 10 ordinære tilsyn i året Gjennomfører 10 spesialtilsyn i året Ordinære tilsyn: Alle politidistrikt og særorgan får besøk hvert 3. år og må redegjøre for den administrative og faglige tilstanden internt. Spesialtilsyn: Arresttilsyn er et tradisjonelt spesialtilsyn. Nå holdes spesialtilsyn på en rekke områder der Riksrevisjonen over tid har hatt anmerkninger: Intern våpen - forvaltning Beslag og hittegods Økonomi og overholdelse av regelverket Refusjoner Anskaffelser Administrative kontroller Inntekter og gebyrer et besøk møter tilsynsteamet igjen politimesteren i det aktuelle politidistriktet for å evaluere. Har tilsynet hatt noen effekt? Ingen fasit Mikkelsen mener positive tilsyn kan bidra til å utvikle politidistriktene. Det fins ikke en fasit på hvordan et politidistrikt skal drives, så det gjelder å være litt ydmyk. Vårt mål er å bidra til at gode prosesser får utvikle seg, sier Mikkelsen. Tilsynsstaben i Politidirektoratet rommer bred kunnskap om politiet. Likevel bruker de mye av tiden til å lytte. Vi møter mange kompetente og dyktige folk der ute. Dette skal jeg kanskje ikke si, men det er jo ikke uten videre gitt at de flinkeste folka sitter i Politidirektoratet, sier Mikkelsen, før han nyanserer: De sitter i hvert fall ikke bare i POD. 32 NORSK POLITI NORSK POLITI

17 10ÅR 10ÅR Politiet er ingen søndagsskole POLITIDIREKTORATET 10ÅR POLITIDIREKTORATET 10ÅR Hun har sittet ved roret så lenge Politidirektoratet har eksistert. I drøyt ti år. Når Ingelin Killengreen (63) nå trer av, kjenner hun vemod, men også litt lettelse. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Wemunn Aabø «I dag har vi masse å glede oss over. Samtidig må jeg få si at det vært tøft å sitte som leder. I perioder har det vært ekstremt store utfordringer. Men det hører med til en slik jobb.» ingelin killengreen, politidirektør Det har vært en fantasisk spennende tid, sier hun. Vi har fått til mye vi kan glede oss over. Men det har også vært krevende, og til tider tungt. Noe av det tyngste for henne, sier hun, har vært den offentlige rollen. Den dagen dette intervjuet foregår, er hun på førstesiden av VG. Stort bilde. To hele sider inni. Foto av politidirektøren som lager mat på sitt eget kjøkken. Jeg var med på det selv, riktig nok etter noen runder med kommunikasjonsavdelingen, sier hun. Jeg vet det er bra å stille opp, folk har krav på å få vite litt om politidirektøren, hvem jeg er, og hvorfor jeg nå går av. Men jeg må innrømme at jeg ikke liker den type eksponering. I dag har jeg ennå ikke åpnet VG, bare sett forsiden på avstand. Blir det godt å slippe å være en offentlig figur? Ja! Politidirektøren smiler. Jeg har hatt denne jobben i mange år, og den gir noen begrensninger. Og nå syns jeg at jeg har gjort mitt, og har bestemt meg for å ha en annen form for liv. Skal du løpe ut i marka og strekke hendene i været og rope FRI? Nei-nei, sier hun og ler. Det handler mest om å kjenne at jeg ikke har den rollen lenger. Selv om folk kanskje vil gjenkjenne meg på gata i mange år fremover, så har jeg ikke ansvar for politiet når jeg er ute blant folk. Jeg slipper at fremmede kommer bort til meg og skal mene noe. Det er fint med tilbakemeldinger, men i en del sammenhenger er det hyggelig å få gå i fred. På konserter og i teateret for eksempel. Jeg har sluttet å gå ut i pausen fordi folk kommer bort og skal si meg noe. Men nå kan jeg kanskje gjøre det igjen. Ingen søndagsskole I 2000 fikk Ingelin Killengreen oppgaven å bygge opp Politidirektoratet. Fra hun startet 1. september, hadde hun fire måneder på seg. Det var hard jobbing, men det var en fantastisk entusiasme, og vi klarte å få alle funksjonene i gang ved oppstart. 1. januar 2001 kunne POD overta ansvaret med å lede politiog lensmannsetaten. Hvilken ambisjon hadde du da du sa ja til å være politidirektør? Det øverste målet var å gjøre politi- og lensmannsetaten enda bedre ved å bygge opp et faglig ledelsesapparat som hadde som hovedfunksjon og lede og samordne etaten. Hvordan har det gått, syns du? Jeg syns at det er veldig, veldig mye som har gått bra. I dag har vi masse å glede oss over. Samtidig må jeg få si at det vært tøft å sitte som leder. I perioder har det vært ekstremt store utfordringer. Men det hører med til en slik jobb. Og jeg tror ikke at det blir mindre tøft for min etterkommer. Politi- og lensmannsetaten er ingen søndagsskole. Det er en stor og tung etat med mange sterke meninger. Det vil alltid være noen som er uenig i det du gjør, og du kan ikke lede med utgangspunkt i allmannamøter og meningsmålinger. Du må si nei til en del som du gjerne skulle ha sagt ja til. Dette fordi etatens oppgaver er så omfattende, og ressursene begrensede. Noen syns at de får for lite til sine hjertesaker, og er helt uenig i prioriteringene. Men sånn er det bare. Den vanskelige politireformen Hva er du mest stolt av å ha fått til? Politireformen. Den var et enormt løft. Mye større enn jeg tror folk er klar over. Vi halverte antall politidistrikter, og det er ingen spøk. En god del toppsjefer mistet jobben og mye av livsinnholdet sitt. I tillegg til omorganiseringen var politikerne veldig tydelige på en del konkrete mål. Et hovedmål var å frigjøre arbeidskraft til politioppgaver, og dette målet var tallfestet. En ekstern evaluering i etterkant viste at vi nådde alle målsetningene. Og i dag er man enig om at omstillingen var helt nødvendig. Uten politireformen ville ikke norsk politi ha klart de videre utfordringene. Har du siden møtt sjefene som måtte gå? Jeg møter dem jevnlig. Senest i høst hadde jeg medarbeidersamtaler med samtlige som ennå er i etaten. De fleste er fornøyd med de oppgavene de har fått. Men klart det var et tap for dem å miste ansvar for det politidistriktet som de var stolte av og ledet. Mange syns nok ennå at det var trist. Og det har jeg full forståelse for. Hva annet er du stolt av? Jeg er stolt av at kriminaliteten har gått jevnt nedover i dette tiåret. Jeg er ikke stolt over politikonflikten, men jeg er stolt over at vi klarte å løse den. Du reagerte kraftig på at politifolk demonstrerte i uniform? Ja. Politiuniformen er symbolet på makt og myndighet. Når du bruker uniformen for å demonstrere for egne lønn- og arbeidsvilkår, misbruker du etter min oppfatning dette symbolet. Du viser ikke bare frem at du vil ha bedre arbeidsvilkår, men du viser frem makten som ligger bak. Det er noen øyeblikk som den avtroppende politidirektøren vil huske for alltid, og den store demonstrasjonen på Youngstorget i 2009 er blant dem. Da stod jeg i vinduet på kontoret og så SLutter: Jeg har hatt denne jobben i mange år, og den gir noen begrensninger. Og nå syns jeg at jeg har gjort mitt, og har bestemt meg for å ha en annen form for liv, sier avtroppende politidirektør Ingelin Killengreen. 34 NORSK POLITI NORSK POLITI

18 Killengreen takker for seg på. Hørte parolene og musikken. Og jeg tenkte at nå er vi på kanten av hva vi kan tillate. Publikums tillit til politiet stod på spill. Vil savne etaten Heldigvis har tilliten til politiet steget etter at konflikten ble løst, fortsetter hun. Tilliten har økt samtidig som vi kan vise til veldig gode resultater. Og det er jeg litt stolt over å ha vært med på, det er flott å se hvordan etaten har reist seg etter at konflikten ble løst. Hva syns du er spesielt med politifolk? De har sterke meninger og stort engasjement. Mange politifolk skulle gjerne ha gjort mye mer enn det rammevilkårene tillater. Egentlig så har etaten et luksusproblem, lavt sykefravær og mange ansatte som ønsker å jobbe mer enn hundre prosent. Det ville ha vært mye verre å lede en etat hvor folk ikke ønsket å jobbe, eller var negative. Kommer du til å savne etaten? Å ja. Det er masse folk som jeg har satt pris på i mange år. Politi- og lensmannsetaten er en spennende organisasjon med noen innebygde kompetanser som virkelig tiltaler meg. For eksempel holdningen om at «dette løser vi». Politiet holder seg på beina i de mest umulige situasjoner, og i kriser gjør alle sitt beste, på tvers av organisasjon og kompetanse. Noen utfordringer som du gjerne skulle ha fulgt helt i mål? Jeg skulle ønske at vi hadde fått anledning til å starte på IKT-investeringene på et mye tidligere tidspunkt. Tiden har vært overmoden. Resultatreformen, som vi er i startfasen av, hadde det også vært spennende å følge. Men på den annen side: Jeg har hatt ansvar for én politireform, det kan kanskje være greit at en annen tar denne. Smartere politi Sluttdatoen hennes er ennå ikke klar. Hun går til stillingen som departementsråd i Fornyings-, adiminstrasjons- og kirkedepartementet (FAD). Det var halvannet år igjen av åremålsstillingen i POD, men fordi hun ønsket seg en jobb til før hun går av med pensjon, holdt hun øye med jobbmarkedet og søkte en stilling hun hadde veldig lyst på. Etter 39 år i justissektoren skifter hun beite. Jeg går til en annen sektor, men mye av det som FAD arbeider med, har jeg vært borti før. Jeg klør i fingrene og gleder meg til å ta fatt. Statlig forvaltning er for meg veldig spennende. Hva skal du ha på deg? Hun ler. Ikke uniform i alle fall. Det skal bli ganske deilig å gå i sivilt tøy. Kommer du til å stå foran klesskapet om morgenen og lure på hva du skal ha på deg? Det har du sluppet de siste årene. Det er ikke helt riktig. Jeg har reist i sivil og tatt på meg uniformen når jeg har kommet på jobb. Så påkledning er et lite dilemma jeg er vant til. Helt til slutt: Er det et annet utviklingstrekk i etaten som har gledet deg? Økt fokus på kunnskapsstyrt politiarbeid. Politiet i dag legger mer vekt på analyse av situasjoner og er mer målrettet i forhold til hvordan man bruker tiden. Studentene som kommer ut fra politihøgskolen, har god teoretisk ballast og kan mye om denne måten å arbeide på. Dagens politi jobber smartere, rett og slett. «Jeg skulle ønske at vi hadde fått anledning til å starte på IKT-investeringene på et mye tidligere tidspunkt. Tiden har vært overmoden.» ingelin killengreen, politidirektør Sporingsenheten er liten, og får fint plass i en lomme på en ryggsekk. Odd-Halvard Bjørnstad (bildet under) viser frem sporingsenheten. I bakgrunnen kartet hvor posisjonen til letemannskaper vises. På sporet med norske radioamatører Under Øvelse Tyr testet redningsledelsen en unik sporings enhet utviklet av radioamatører i Tromsø. Med Polaric Tracker kan søkemannskapenes bevegelser følges i sanntid i et elektronisk kart. Tekst: Anders Jølstad og Wemunn Aabø Narvik/Bjørnfjell Etter mange års deltakelse i den frivillige redningstjenesten, har radioamatørene i Tromsøgruppa i Norsk Radio Relæ Liga (NRRL) sett et behov for bedre sporingsteknologi. Gjennom de siste årene har kloke hoder utviklet en liten sporingsenhet på dugnad. Prinsippet er enkelt og basert på kjent teknologi. Men du finner ikke noe slikt produkt for salg i butikken. Polaric Tracker er en komplett bærbar, batteridrevet enhet som sender sin posisjon over en radioamatørfrekvens. Inne i boksen finnes en GPS-enhet og en VHF-sender. Boksen er vanntett, med et oppladbart batteri med minimum levetid på 24 timer. Trackeren brukes først og fremst ved søk i redningstjenesten. Det er mulig å ha sporing på alle enheter, både til fots og i bil, på sjøen og i luften. Den er ikke større enn at den godt kan festes til en hund. Sporene kan vises på pc og via internett, slik at redningsledelsen kan følge søket mens det pågår. Etter hvert som søket skrider fram kan mange ulike aktører fortløpende få et samlet og oversiktlig taktisk bilde. Søkemannskapene slipper å utveksle posisjonsdata. Bok sen har også en funksjon som markerer funn i kartet. Fagleder kan følge sine lag på skjermen, og påse at søkene går som avtalt. Utplassering og henting av søkerlag forenkles betraktelig når fagleder har oversikt over posisjonen til både lag og transport. I ettertid kan sporloggen brukes for å dokumentere hvilke områder det er gjennomført søk. Trygghet og oversikt Mindre sambandskontakt gir større ro i KO. Søkemannskapene kan konsentrere seg bedre om selve søket. Det gir en ekstra trygghet for mannskapene at lagenes posisjon er kjent, og at de kan veiledes i veivalg under uoversiktlige forhold. I tillegg til sporingsenheten er det utviklet programvare til pc og på en sentral kartserver, basert på frigitte data fra Statens Kartverk. Radioamatørene har også etablert en infrastruktur rundt om i landet og har utstyr for å forsterke signaler og skaffe dekning i områder der det normalt ikke er det. NRRL Tromsø tilbyr både boks og infrastruktur til andre NRRL-grupper i Norge, slik at de også kan tilby sporingstjenesten til de andre frivillige aktørene i redningstjenesten. Aktivitet og kapasitet til de lokale sambandsgruppene varierer, men politidistriktene kan få oversikt ved å kontakte lokale grupper innen eget geografisk område eller NRRL sentralt. Brukes verden over Amatørradio er brukt verden over som nødsamband ved naturkatastrofer og store ulykker når telefon, mobiltelefon og annet samband feiler. Fordelen med amatørradio er at operatørene ikke er avhengige av fast infrastruktur som annet samband. En radioamatør kan operere på mange forskjellige frekvenser med forskjellig rekkevidde, slik at det alltid finnes en mulighet for å opprette samband. Målene for sambandstjenesten i Norsk Radio Relæ Liga er å: tilby radiokommunikasjon som samband til ansvarlige myndigheter i forbindelse med nød-, katastrofe- og hjelpeaksjoner tilby sambandsteknisk kompetanse og samhandlingsresurser under aksjoner, inkludert sporing være en ressurs for offentlige og frivillige organisasjoner i radiotekniske spørsmål Radioamatører har drevet nød- og katastrofesamband fra 1930-årene, og norske radioamatører har vært i aktiv redningstjeneste fra slutten av 1940-årene. Sambandstjenesten i NRRL er medlem av Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum FORF. Dette er et samarbeidsorgan for frivillige organisasjoner som er engasjert i den norske redningstjenesten. 36 NORSK POLITI NORSK POLITI

19 sikkerhetsåret 2010 Gode holdninger, god sikkerhet! Politidirektør Killengreen erklærte 2010 som Sikkerhetsåret i norsk politi. En holdningsskapende kampanje bestående av en rekke ulike aktiviteter ble gjennomført. Målet var økt fokus på å bevisstgjøre ansatte i politiet om viktigheten og betydningen av informasjonssikkerhet. Sikkerhetsåret er over, men det er viktig å fortsette det viktige arbeidet. Dette er god informasjonssikkerhet? Informasjonssikkerhet er summen av alle fysiske, logiske og tekniske tiltak en virksomhet har iverksatt. 1 Konfidensialitet Informasjon skal kun være tilgjengelig for dem som har tjenestelig behov og er autorisert for tilgangen. 2 integritet All informasjon skal være korrekt og fullstendig i forhold til kontekst, og den skal ikke kunne endres urettmessig. Tekst: Vetle Toreid og Espen Strai Oslo: Informasjonssikkerhet omhandler i stor grad mennesker. Hvordan vi tenker, handler og oppfører oss. Lage solide passord, bære adgangskortet synlig, kryptere minnepinner, låse PC-en når man går fra den, tenke igjennom hva man kan snakke om i lunsjen eller på telefonen. Alt er viktige elementer innenfor informasjonssikkerhet. Medarbeideres holdninger og adferd er minst like viktig for informasjonssikkerheten som tekniske tiltak. Motivasjon Gjennom hele 2010 er en rekke aktiviteter blitt gjennomført i regi av Politiets data- og materielltjeneste. Arbeidet har vært fokusert på å øke kunnskap, motivasjon og bevisstgjøring på fagområdet informasjonssikkerhet i etaten. Effekter som plakater, veiledere, klistremerker, film og brosjyrer er gjort tilgjengelige slik at sikkerhetsansvarlige i distrikter og særorgan enkelt skal kunne bruke det til opplæring og bevisstgjøring. Politiet vet svært mye om svært mange mennesker. Hvis vi ikke har god sikkerhet, kan vi meget lett lekke informasjon som gjør at vi ikke klarer å bekjempe og forebygge kriminalitet. Slik sa politidirektør Ingelin Killengreen det Espen Kristiansen, leder for faggruppen Sikkerhet i PDMT. i en intro til kampanjefilmene om informasjonssikkerhet. Men hva kan egentlig konsekvensene av mangelfull sikkerhet bli? Sensitivt Dersom informasjon som politiet behandler kommer på avveie, kan det være kritisk for den enkelte borgers sikkerhet og personvern. Navn på mistenkte i en etterforskning av overgrep mot barn, kan være et eksempel på dette, forklarer Espen Kristiansen. Han er leder for faggruppen Sikkerhet i Politiets data- og materielltjeneste. Mye av informasjonen politiet forvalter, er svært sensitiv. Informasjonslekkasje vil også kunne legge alvorlige hindringer i veien for politiets arbeid. Å gjennomføre et bankran vil for eksempel kunne være betraktelig enklere dersom man har innsikt i politiets planverk for slike hendelser, sier han. Sikker info Informasjonslekkasje er ofte det man tenker på når man diskuterer informasjonssikkerhet. Men andre begreper er også viktige og sentrale. Det handler om tilgjengelighet og integritet. At politiet har tilgang til informasjon når det er nødvendig, og at informasjonen er korrekt og oppdatert, kan være helt avgjørende for godt utført politiarbeid. Hver eneste en som jobber i politiet er en sentral brikke i arbeidet med informasjonssikkerhet. Det hjelper så lite med gode systemer for adgangskontroll og alarm hvis bare én litt for hjelpsom medarbeider holder døren åpen for ukjente, sier Espen Kristiansen, som i mars vil fortelle om kampanjen på konferansen «Sikker info» i regi av Norsk senter for informasjonssikring. Også Politidirektoratet kommer sterkt på banen. I løpet av 2011 vil det bli vedtatt en helt ny informasjonssikkerhetspolicy for politiet. Sammen med kampanjen i 2010 vil dette kunne bidra til å styrke fokuset på informasjonssikkerhet i hele etaten, håper Kristiansen. Alle skal med Er du opptatt av eller ønsker du å bidra i arbeidet for god informasjonssikkerhet? På politiets intranett finner du masse nyttig stoff til fri benyttelse. Der finner du materialet relatert til kampanjen som PDMT har gjennomført. Materialet kan lett tilpasses andre distrikt og særorgan. Tilbakemeldingene vi har fått, er veldig positive, og vi opplever at medarbeiderne allerede har mer fokus og bevissthet rundt sikkerhetsspørsmål enn tidligere, sier Espen Kristiansen, og sender ut følgende oppfordring: Sikkerhetsåret er over, men la det holdningsskapende arbeidet fortsette! kampanjematriell: Gjennom 2010 ble effekter som plakater, veiledere, klistremerker, film og brosjyrer gjort tilgjengelige slik at sikkerhetsansvarlige i distrikter og særorgan enkelt skal kunne bruke det til opplæring og bevisstgjøring. 3 Tilgjengelighet Opplysninger man trenger, skal være tilgjengelige når det er nødvendig.. Visste du at Gardermoens hitte godskontor får i gjennomsnitt inn tre gjenglemte PC-er hver dag, og i 2010 ble 2874 mobiltelefoner og 2448 ID-kort gjenglemt? hele 5,4 prosent av den norske befolkning er blitt utsatt for ID-tyveri? (Kilde: Norsk senter for informasjonssikring) av all ondsinnet programvare (virus) som er laget opp gjennom historien, er over 30 prosent utviklet det siste året? (Kilde: sikkerhetsselskapet PandaLabs) 38 NORSK POLITI NORSK POLITI

20 sikkerhetsåret 2010 Hva er ISMS? ISMS = Information Security Management Systems, et styringssystem for informasjonssikerhet ISMS er ikke et datasystem, men et virkemiddel for å styre informasjonssikkerhet på alle nivå definere roller og ansvar i forhold til informasjonssikkerhet bruke prosesser for jevnlig vedlikehold og forbedring av informasjonssikkerheten Justisdepartementet har pålagt politiet og andre enheter i straffesakskjeden å innføre slike systemer, i henhold til den internasjonale standarden ISO Ni festivaldeltakere ble trampet i hjel under konserten som Pearl Jam holdt på Roskildes hovedscene i Bølgefangere, som senere er montert, kunne ha forebygget ulykken. Kontakt oss for råd om informasjonssikkerhet Politiets data- og materielltjeneste har sterk kompetanse på mange felt innenfor informasjonssikkerhet, bl.a. fysisk sikkerhet, personellsikkerhet og IKTsikkerhet. Har du spørsmål rundt informasjonssikkerhet, er du velkommen til å ta kontakt med oss. Send en e-post til no eller ring PDMT på , så blir din henvendelse formidlet til rette vedkommende. Holdningsskapende arbeid i 2010 Nasjonalt: Seminarer: «Politiets nasjonale sikkerhetsdag» og PDMT-seminaret Brosjyrer om sikrere bruk av mobiltelefon og mobile lagringsmedier Materiellpakke til bruk i holdningsskapende arbeid i etaten, blant annet en egen sjekkliste for informasjonssikkerhet DVD-en «Jon i aksjon» med ni kortfilmer om informasjonssikkerhet i politiet PDMT-tiltak (som idébank for etaten): Minnepinner: Bevisstgjøre ansatte om uvettig av dokumenter og filer man Ryddedag: Makulering bruk av minnepinner kan gi ikke trenger risiko for virusspredning og Sommer: Solkrem pålimt informasjonslekkasje etikett med utvalgte sikkerhetsregler Fysisk sikkerhet: Informasjonsplakater i inngangspartiene, fotspor- alle ansatte, sendt fra In- Phishing-mail: E-post til klistremerker på gulvet med ternett, men tilsynelatende tekst som «hvem ønsker å fra IKT stabsledd, der lenke bli med deg inn?», stand i e-posten førte til en informasjonsside som forklarte med sikkerhetspersonell ved inngangsdørene hvor farlig det kan være å Lås PC-en: Informasjonsark på alle tastatur. åpne lenker eller vedlegg i e-post Les mer om de ulike kampanjene på intranett under Administrasjon > IKT > Informasjonssikkerhet. Gruppen som har utviklet «Veileder for sikkerhet ved store arrangementer» har bestått av representanter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helsedirektoratet Mattilsynet Politidirektoratet Vegdirektoratet Norsk Rockforbund Statens byggtekniske etat Arbeidstilsynet Arbeidet har tatt utgangspunkt i tilsvarende veiledere i Sverige, Danmark og England. Sikkerhetsveilederen er nettbasert, og finnes i ordinær og i bladbar pdf på Målet er å forebygge ulykker Vi ønsker alle å unngå katastrofale hendelser, som diskotekbrannen i Gøteborg i 1998 der 63 mennesker omkom, eller ulykken ved Roskilde-festivalen i 2000 der 9 personer ble klemt i hjel. Tekst: Runar Kvernen og Ole Petter Parnemann foto: Scanpix Arrangementer med mye publikum kan noen ganger ha et markert farepotensial. I 2008 tok Justisdepartementet et initiativ for å utvikle en sikkerhetsveileder for store arrangementer med et visst farepotensial. Den ble ferdigstillet i 2010 gjennom et samarbeid mellom flere offentlige etater og private institusjoner i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Politidirektoratet har vært representert i arbeidet ved Ole Petter Parnemann. Veilederen er ment å være en nyttig håndbok så vel for arrangører som for myndigheter. Den er i stor grad konkretisert til gjennomføring av større musikk- og kulturarrangementer, men er relevant også for andre arrangementstyper som tiltrekker seg et stort publikum, f. eks. festivaler, billøp, båtrace og ellers publikumsansamlinger av ulik art. Veilederen sier ikke mye om idrettsarrangementer, da disse i stor grad er regulert i annet sikkerhetsregelverk. For politiet synes veilederens første del å være spesielt sentral. Der fremheves viktigheten av god forhåndsplanlegging av et arrangement, spesielt sikkerhetsarbeidet, samt betydningen av å ha god dialog mellom arrangør og offentlig myndighet (oftest politi og kommune). Avklaring av oppgaver, ansvar og rolleforståelse i ulike situasjoner fremheves, særlig hvis situasjonen tilspisser seg og beveger seg over til krisehåndtering av en hendelse. Myndighetens mulighet til å sette vilkår ved tillatelsen til et arrangement, fremheves som en vesentlig kontrollmekanisme. Tett dialog mellom arrangør og politi tidlig i planprosessen har vært viktig å fremheve fra vår side, sier Parnemann. God oversikt over ulike problemstillinger kan tidlig knyttes opp mot tillatelsen og eventuelle vilkår ved denne, sier han. Forutsigbarhet, gode risikoanalyser, rolleavklaring og gode planer som også er tilstrekkelig øvet, forventes å gi økt sikkerhet, bedret helse og større trygghet ved store arrangementer. Ut over å perfeksjonere de lokale arrangører, forventes også at veilederen kan gi nyttige innspill til politiets håndtering av disse sakene. Vi ser vel at også politiet noen steder har et forbedringspotensial i sin håndtering av slike arrangementer, sier Parnemann. 40 NORSK POLITI NORSK POLITI

21 UP øker kraftig på Facebook For bedre å nå målgruppen «unge gutter i alderen 18 til 24 år» bestemte UP seg for å bruke Facebook som en ny kanal. UP så at det lå et informasjonspotensial i å ta skrittet bort fra tradisjonell enveiskommunikasjon, til brukerdeltakelse og deling av informasjon på nettet. Brukerne er med på å skape innholdet i sosiale medier, men det er langt flere som leser, enn som produserer innhold selv. Det å kommentere, videreformidle og anbefale andres innhold er vel så viktig. Denne delekulturen er essensen i sosiale medier og innebærer at deltakerne kan videreutvikle hverandres ideer. Det å bruke sosiale medier er vel så mye en endret måte å tenke og jobbe på som en ny kommunikasjonskanal. Aktiviteten tok skikkelig av da UP, som et forsøk, la ut hvor UP ville ha kontroller en uke i Vesterålen. Dette etter et spørsmål fra en av leserne. VG omtalte saken, og raskt fikk UP over nye treff på sidene. Trafikk er populært å diskutere, og aktiviteten på våre sider er svært gledelig, sier sjef for UP Runar Karlsen. Vi jobber med en strategi for videre aktivitet, og har mange nye ideer. Økt fokus på trafikksikkerhet er nødvendig, og vi ser at vi har mange støttespillere ute i folket. Up på facebook Politibetjent Fredrik Dahl besøker russestyret på Åssiden videregående skole, og ber om innspill på siden han har opprettet for russen treff på én måned «liker» UP Enkle, faglige «arti - kler» leses av over personer Usedvanlig mange kommenterer artik - lene Leserne korrigerer hverandre Gutter mellom 18 og 24 år er den største brukergruppen Svært få innlegg må slettes pga. sjikane etc. - Hvor ofte vi er på «Face»? Hele tiden. Når russen er på Facebook hele tiden, så er det jo greit at politiet er der også, tenkte politibetjent Fredrik Dahl. Tekst og foto: Anne Malm Monstad At politiet er på Facebook, er heldigvis ikke noe nytt, men for Fredrik Dahl var det en bestemt målgruppe han ønsket å treffe. Dahl jobber ved forebyggende avsnitt på Drammen politistasjon og ville ha et møtested for politiet og russen. Det var vel helt tydelig at det var et informasjonshull her. Dette er ordentlig ungdom som har behov for å stille relevante og enkle spørsmål til politiet. Det er tungt å ringe og finne rett person, og det er enda tyngre å møte på politistasjonen for å stille spørsmålene. Her er Facebook perfekt, sier Dahl. Siden ble raskt populær, og vokser stadig. Dahl og hans kolleger som jobber med forebyggende politiarbeid i politidistriktet har brukt informasjonsmøter på skolene til å reklamere for siden. Nå er den oppe i nærmere 1000 «likes». Russestyret på Buskeruds største videregående skole har styremøte. Malene Hornslien Jordet er president, og er inne på siden hver gang det legges ut noe nytt. Dette er kjempebra. Vi er jo på «Face» hele tiden, så når det legges ut noe nytt, ser vi det med én gang, sier russepresident ved Åssiden videregående skole, Malene Hornslien Jordet. Vi viser tilstedeværelse der russen er. Og vi sier ifra på siden hvor de kan treffe oss ute. Enten vi stikker innom et russeball eller vil være på de større tilstelningene når våren kommer. Dessuten legger vi ut relevante lenker til saker som kan være aktuelle. Her skal du finne nyheter og gode råd. Dette skal ikke være en pekefingerside hvor politiet vokter og overvåker, sier Dahl. Men det er kanskje ikke alt du har lyst til å spørre om på veggen på politiets Facebookside. Har du spørsmål du ikke har lyst til å stille her, så kan du bruke e-posten vår, som vi viser til på siden også. Det er det mange som benytter seg av, sier Dahl. Dette er en side hvor vi viser hverandre gjensidig respekt. Vi føler oss trygge fordi vi kan spørre politiet direkte, og vi får ordentlige svar. Her kan vi spørre om små ting uten å være flaue, sier russepresidenten. Er du på Facebook og vil like siden? Den heter Russen og politiet i Buskerud Dette er kjempebra. Vi er jo på «Face» hele tiden, så når det legges ut noe nytt, ser vi det med én gang. Malene Hornslien Jordet Russepresident, Åssiden videregående skole 42 NORSK POLITI NORSK POLITI

22 BAKGRUNN og meninger Politiets Fellesforbund har tydelege målsettingar om utvikling av politiet. Måla har sitt utspring i eit kraftfullt kriminalpolitisk engasjement. Publikum forventar og fortenar betre polititenester for skattepengane. Mer kunnskap og flere profesjoner For å oppnå en kvalitetsmessig forbedring i politiet, må vi hele tiden vurdere om vi tilegner oss den rette kompetansen. Politiets Fellesforbund sitt fokus i 2011 innlegg arne johannessen, leiar av Politiets Fellesforbund PF har også grunnleggande tru på at utvikling av medarbeidarane på alle nivå, med fokus på kunnskap, haldningar, likestilling og kvalitet, gjev gode resultat for samfunnet. Landsmøtet i Alta prioriterte 3 hovudsatsingsområde for 2011: Lønsarbeid Ressurs Leiarutvikling/leiarprosjekt Alle dei tre satsingsområda bygger opp under PF sin kriminalpolitiske strategi. Politiet har ikkje framtidsretta løns- og arbeidsvilkår. Etaten treng mykje spisskompetanse framover, både innanfor etterforsking, forvaltning, politioperativt og ikkje minst rekruttering av gode leiarar. I høve til andre statsetatar, for ikkje å snakka om privat næringsliv, har ikkje politiet konkurransedyktige lønsvilkår som gjer det mogeleg å vinna i denne konkurransen. Ein treng difor leiarar som i større grad tenker løns- og personalpolitikk i Det er ingen statleg etat som vert så detaljstyrt politisk som politiet. Kva handlingsrom vert det att for fagleg og langsiktig leiing? større perspektiv, både i høve til rekruttering, kvalitet og resultat. Uforsvarleg dårleg Ressurssituasjonen samanlikna med andre statsetatar er uforsvarleg dårleg. Politiet har vore sveltefôra på ressursar over fleire tiår. Skal nasjonen Noreg stå rusta til å møta framtida sine terrorutfordringar, organisert kriminalitet, kvardagskriminalitet og behovet for langsiktig førebyggjande arbeid, må det satsast store summar. Alle i etaten veit at investeringsbehovet i IT og anna utstyr, som til dømes bilar, også er enormt. Samanlikna med utstyrssituasjonen til Forsvaret, er det skammeleg dårleg i politiet. Politiet har noko av dei vanskelegaste leiarutfordringane ein kan få. Samfunnsmandatet er krevjande, alle har meiningar om arbeidet og prioriteringane. Etaten har ikkje framtidsretta måleparameter og altfor mange politiske styringssignal. Samstundes vil òg framtida sine medarbeidarar setta store krav til leiarkvalitet, openheit, deltaking og kompetanseutvikling. Dette stiller nye krav til leiarane. Politiet har mange dyktige leiarar, men me treng endå fleire kvinner som leiarar. Landsmøtet har også pålagt oss å utgreia alle sider ved våpen i politiet. Er dagens ordning god nok for å møta utfordringane? Er tida inne for at norsk politi ber våpen på hofta? Desse og mange andre viktige spørsmål skal eit PF-utval nytta eit år på å vurdera. 10 år og nye utfordringar I år er POD 10 år gratulerer! PF var ein av dei sterkaste pådrivarane for å få oppretta ei sterk og uavhengig politifagleg leiing av politiet med eit eige direktorat. Det var ein lang og tøff politisk debatt. Tida er inne for at uavhengige forskingsmiljø ser på leiarstrukturen og leiarutfordringane i politiet. I dag er det ei sterk samanblanding av styring og leiing, mange ser ikkje skilnaden på styring og leiing. Det er behov for mindre styring i form av rundskriv, instruksar, direktiv og rapportering. Men meir leiing ved å involvera medarbeidarane, byggja relasjonar internt og eksternt, utvikla felles strategiar for openheit, etikk og kunnskapsbasert politiarbeid. Det tospora systemet i høve til straffesaksarbeidet må underleggast debatt. Det er ein krevjande leiarstruktur som ligg i riksadvokaten og politidirektøren sine ansvarsområde. Kven andre toppleiarar enn politidirektøren har totalansvaret, personalansvaret og leiaransvaret, men ikkje fagansvaret? Når fagleg kritikk mot etterforsking og prioritering kjem i media, er det politiet og ikkje påtalemakta som vert stilt til ansvar. Detaljstyring Alle må vera ærlege å seie at ein ikkje har fått ei uavhengig politifagleg leiing av politiet. Detaljstyringa har auka i takt med avstanden til grunnlagsdokumenta for opprettinga av Politidirektoratet. Det er ingen statleg etat som vert så detaljstyrt politisk som politiet. Kva handlingsrom vert det att for fagleg og langsiktig leiing? Rolledelinga mellom fag og politikk må ver- ta ein del av forskinga/evalueringa. I den same forskinga må ein sjå på politidistrikta og særorgana sine handlingsrom for prioritering og leiing ut frå lokale tilhøve. Nærpolitimodellen er under press. Det er ingen som på fagleg grunnlag vil gå bort frå nærpolitiet, men ressurssituasjonen tvingar leiarar og tillitsvalde til å tenka nytt og billigare. Samstundes har det aldri vore større behov for nærpoliti. Nærleik og dialog bygger tillit. Tillit til politiet er avgjerande for tilhøvet mellom samfunnet og politiet. På mange måtar har politiet via si samfunnsrolle og uniform fått mykje gratis på tillitsbarometeret. Høgt under taket I eit moderne mediesamfunn med kritisk presse, sosiale medium, mindre respekt for autoritetar og ekstreme krav til openheit må politiet tenka nytt. Politiet må endra sin «hierarkiske og lukka kultur». Det er svært mykje mangfald og kreativitet som ikkje vert nytta i dag, difor må fokus på erfaringslæring, dialog og opne debattar med høgt under taket nyttast aktivt. Ein må verta meir medviten om kva politiet sitt samfunnsoppdrag betyr for leiarane. Leiarane må ta del i viktige samfunnsdebattar i eit førebyggjande perspektiv, som alkohol- og narkotikadebatten. Ein kan ikkje akseptera at private bedrifter tenar gode pengar på overskjenking til langt på natt, og kastar så gjestene ut i det offentlege rom. Politiet nyttar skattebetalarane sine pengar til å rydda opp. Politiet må verta mykje betre på samhandling på alle nivå med andre viktige aktørar som næringslivet, kommunar, frivillige organisasjonar, skatteetat, toll, kriminalomsorg m.fl. INNLEGG Jan Olav Frantsvold, leder for Politijuristene Det er derfor gledelig å se at Politimester Gjengedal brøyter vei for en nødvendig modernisering av politirollen. I Kapital 2/2011 kan vi lese at «sivile skal stoppe kriminelle», og det illustrerende eksempelet er hentet fra fagmiljøet som etterforsker økonomisk kriminalitet i Oslo. Det klassiske virkelighetsbildet er at en udefinert gruppe omtales som «sivile», og at personell i denne kategorien bare skal benyttes for å avlaste politipersonell. Slik er heldigvis ikke verden lenger, og for dem av oss som har blikket rettet fremover er et slikt syn gammeldags. Farvel til monopolet Det må være en kontinuerlig oppmerksomhet rettet mot kunnskap i politiet. Det er fordi kriminaliteten, teknologien, politifagene og rettsreglene er i konstant utvikling. Det nivå som på ett tidspunkt utgjør spisskompetanse, blir på et senere tidspunkt allment tilgjengelig. Politirevisorene er et eksempel på en gruppe som har gitt etterforsking av økonomiske straffesaker en helt ny dimensjon. Økokrim har i dag flere «økonomiske etterforskere» enn «politietterforskere», det vil si at annen formalkompetanse enn Politihøgskolen bekler majoriteten av etterforskerstillingene. Vi trenger imidlertid langt flere av dem enn vi har i dag. I tillegg må vi rekruttere akademisk kompetanse inn i politiet for å heve kvaliteten på etterforskning, etterretning, analyse og forebygging, for å nevne noen ekse mpler. Monopolets tid bør snart være over, og det burde vært konsekvensen allerede da politiskolen fikk høgskolestatus. Gammel tekning En konsekvens av gammel tenkning, er at vi maler oss inn i hjørner av sårbarhet. I januar 2011 kunne vi i Aftenposten lese at Vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo pd ikke har evnet å beholde tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre dommeravhør. Det er dessverre et eksempel på dårlig ledelse, men like fullt er det beskrivende for en gammeldags holdning. Er det virkelig bare gjennom et kurs man kvalifiseres til å gjennomføre avhør av barn, og dersom det er tilfellet, burde det ikke tilbys andre utdanningsgrupper? Spisskompetanse Forventningene til en bachelor i politivitenskap er svært høye, og kanskje er de urealistisk høye. Politihøgskolens etter- og videreutdanningsavdeling uttaler i sin årsmelding for 2010 at de har «utilstrekkelig kunnskap om søkerne til de ulike utdanningene, og i hvilken grad høgskolen møter etatens behov». Politijuristene tror det vil være mer nyttig å tilføre kompetanse på enkelte områder ved å utvide antall profesjoner som tilsettes, enn kontinuerlig å endre politiutdannedes kunnskapsnivå. Det er en mer riktig bruk av ressursene, og en nødvendig konsekvens av at politiets ansatte fyller for mange roller. Det er for stor tro på egne evner dersom vi ikke i større grad ansetter andre profesjoner med deres spisskompetanse. 44 NORSK POLITI NORSK POLITI

23 BAKGRUNN og meninger Kan politisk styring kombineres med prinsippene for mål og resultatstyring? Politi- og lensmannsetaten har gjennom årene vært igjennom en rekke reformer. Formålet er ofte å endre strukturer og prosesser for å få virksomhetene til å yte mer. INNLEGG PER ROAR SOLSTRaND, Politihøgskolen Begrepet New Public Management (NPM) ble introdusert tidlig på 1990-tallet for å skildre de endringer som fant sted i offentlig forvaltning. Formålet med NPM var at offentlig forvaltning skulle redusere sine kostnader, gjøres mer effektiv og ha klare mål. Ved overgangen til NPM skjedde det en dreining fra de byråkratiske tradisjoner til begreper og prinsipper som til nå hadde vært mest rådende for næringslivet. I politi- og lensmannsetaten ble mål- og resultatstyring og rammebudsjettering introdusert rundt Hensikten var å delegere ansvar og myndighet til distrikt og driftsenheter. Tanken var at selvstyrte enheter, som er tildelt gitte rammer, er best skikket til å finne smarte og rasjonelle løsninger. Mer fremtredende Politisk styring er de siste årene blitt mer fremtredende i offentlig sektor. I politi- og lensmannsetaten finner en eksempler på at ressurser, stillinger og oppgaver fordeles på et politisk nivå fremfor å delegeres denne fordelingsoppgaven til det forvaltningsorgan som i utgangspunktet har ansvaret foradette. I prosjektoppgaven, «Fra politisk styring til oppgaveutførelse i politiet», på LOU II ved Politihøgskolen , har Ellen Bente Gretland, Bernt Vidar Norvalls og undertegnede belyst noen av utfordringer politiet står overfor når prinsippene for mål- og resultatstyring blir utsatt for detaljstyring av asylpolitikken. Ikke fornøyd Analysen i prosjektoppgaven av de resultatmål og resultatkrav som er satt opp i tildelingsbrevet fra Justisdepartementet til Politidirektoratet for 2009 og 2010 og i Stortingsproposisjonene, kan tyde på at politisk ledelse ikke er fornøyd med den måte mål- og resultatstyringen ivaretar de prioriteringer og de resultater som relaterer seg til asylforvaltningen. Dette kan tolkes som om politisk ledelse ønsker å gjenopprette kontrollen ved å innrette styring mer hierarkisk og detaljert. Hvis en tar utgangspunkt i at demokratisk effektivitet kan måles gjennom virkningen/effekten av politisk fattede vedtak, kan det stilles spørsmål om detaljstyring er en hensiktsmessig måte å styre på, fordi detaljstyring vil kunne redusere effektiviteten i systemet. Denne måten å styre på strider mot prinsippene for mål- og resultatstyring, som forutsetter at enheter nært brukerne er best skikket til å finne smarte og rasjonelle løsninger. Bekrefter funn Funnene fra dokumentanalysene ble presentert for ass. politidirektør Vidar Refvik, sjefen for PU, Ingrid Wirum, og tidligere politimester Otto Stærk. Respondentene bekrefter en økende politisk detaljstyring de siste årene, og at detaljstyring strider mot prinsippene for mål- og resultatstyring. Det er avgjørende at den politiske styringen ligger på at høyere nivå enn den forvaltningsmessige styringen, som skal skje på underliggende nivå. Problemene oppstår dersom det politiske nivået utformer detaljerte mål og ressursene ikke fordeles i samsvar med de behov som er på et lavere nivå i organisasjonsstrukturen. Analysen i prosjektoppgaven av resultatmål og resultatkrav for asylfeltet kan tyde på at målene ikke er utformet optimalt. Når en styrer gjennom mål- og resultatstyring, skal en strebe etter å sette mål for hva virksomheten skal oppnå, måle resultater og sammenligne dem med målene samt bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten. Funnene tyder på at mye av den kritikken som er blitt rettet mot NPM, blir innfridd. Hvis målet er å øke effektiviteten i systemet, må detaljstyringen reduseres. Dette forutsetter at de resultatmål og resultatkrav som skal utformes for kommende års tildelingsbrev, må ta opp i seg den politiske styringen på en god måte. Kostnaden ved for sterk politisk styring vil kunne være redusert effekt av mål- og resultatstyringen og dårligere ressursutnyttelse. Artikkelforfatteren har arbeidet med etatstyring og statsbudsjettprosessen i Justisdepartementet og i Politidirektoratet, og er nå ansatt ved PHS. Problemene oppstår dersom det politiske nivået utformer detaljerte mål og ressursene ikke fordeles i samsvar med de behov som er på et lavere nivå i organisasjonsstrukturen. Politiet tar styring på IKT-utfordringene Politiets IT systemer trenger omfattende fornyelser for å kunne understøtte fremtidens arbeids prosesser, og betjene innbyggerne på en god og effektiv måte. innlegg Arnt Inge Rolland, Avdelingsdirektør Politidirektoratet Politiet har en omfattende portefølje av informasjonssystemer som støtter alle politiets virksomhetsområder. Systemene som daglig benyttes av de ca politiansatte, er blitt utviklet/anskaffet over lang tid mer enn 30 år ofte med stramme tidsfrister og budsjetter. En grunnleggende modernisering og utskiftning av politiets systemer vil være av stor betydning for politiets muligheter til enda bedre innsats mot kriminalitet, og for tryggheten i det norske samfunnet. Men denne moderniseringen vil kreve betydelige investeringer, noe politiet har vært tydelige på i flere år. Nødvendige investeringer I 2011 vil Politidirektoratet prioritere 250 millioner kroner til IT-investeringer innen egen ramme. En investering i denne størrelsesorden er krevende, og gjør at direktoratet må prioritere denne satsingen fremfor andre viktige oppgaver som etaten er tillagt. Det er vår oppfattning at politiledelsen har en felles forståelse for denne nødvendige prioriteringen, og står samlet om den. Politiet mot 2020 har estimert et behov for «friske midler» i størrelsesorden én milliard kroner de nærmeste fem-seks årene. I tillegg må vi som direktorat fortsett å prioritere innen egen ramme, anslagsvis samme beløp i denne tidsperioden. Politiet har lenge vært klar over utfordringene og har holdt Justisdepartementet løpende orientert. Vi har også vært klar over at politiet selv har forbedringspotensial. Blant annet ved å bygge ytterligere kompetanse, bedre styringen og tilrettelegge for langsiktig planlegging og investering for å håndtere disse utfordringene. Det kreves gode utredninger og forberedelser, og kvalitetssikring av investering og livssykluskostnader for systemene. Som Jernbanen Situasjonen for politiet kan sammenlignes med Jernbanen og NSB: Det har vært mest fokus på selve togtilbudet og rutetabellen, mens utvikling av infrastruktur og investering i baner og materiell har vært mangelfull over flere år. Justisdepartementet har nå stilt tydelige krav til Politidirektoratet, det skal rapporteres tett på toppnivå. Direktoratet velger å se dette engasjementet som positivt, og har forventinger om at et slik samarbeid vil medføre en bedre fremdrift mot målet som er: en fornyelse av politiets IKT-systemer. Fremtiden Fremtiden er viktigere enn fortiden. Politiets hold- ning er at man må erkjenne at etaten av mange ulike årsaker har et etterslep. Dette må det gjøres noe med, både fra politisk hold og fra politiets side. Penger og bevilgninger er ikke alene nok for å løse denne oppgaven. Det er mitt syn at politiledelsen og politisk ledelse må ha et felles situasjonsbilde, og at man sammen må legge til rette for å kunne nå målet. Det er ikke til å komme unna at det må bevilges tiltrekkelige midler for å kunne realisere den nødvendige fornyelsen av politiets IKT-systemer. Politiet ønsker å gjøre en enda bedre jobb, og flere sentrale tiltak er allerede iverksatt, som f.eks: Ny styringsstruktur som tydeliggjør direktoratets strategiske rolle og formaliserer en arena hvor virksomhetsbehovene fremmes. Fornyelse av etatens IT-infrastruktur. Et svært viktig tiltak som må på plass for å kunne realisere ytterligere investeringer. Utrullingen av ny IT-infrastruktur til etaten starter i år. Politidirektoratet planlegger fornyelse av de elektroniske straffesakssystemene som anvendes av politi og påtalemyndighet. Direktoratet har besluttet å benytte en ekstern hovedsamarbeidspartner med erfaring i gjennomføring av komplekse IT-prosjekter til dette arbeidet Det er også tatt grep for å styrke informasjonssikkerheten i politiet. Sist, men ikke minst, prioriterer vi en sikker og stabil drift av alle ITsystemene i etaten. Direktorat har sterkt fokus på informasjonsteknologi, og ytterligere tiltak vil bli iverksatt i løpet av NORSK POLITI NORSK POLITI

24 Neste utgave av magasinet Norsk Politi mai 2011: Norsk Politi nr.2 // mai 2011 TEMA: NORSK POLITI I EN UROLIG VERDEN n Norsk politi har et omfattende internasjonalt engasjement. Politiet arbeider i politiorganisasjoner og prosjekter, rundt om i hele verden. n Hva gjør politiet, og hvorfor satser norsk politi så mye på dette? Har man ikke nok utfordringer hjemme? n Er det noen synlige gevinster - eller gjør politiet dette ut fra en forpliktelse? eller begge deler? n Vi møter norsk politi hjemme og ute i en urolig verden. Har du synspunkter, tips eller innspill til kommende utgave. Om norsk politis internasjonale innsats eller om andre temaer? Tips oss på: Merk mailen med «Norsk Politi» Foto: Scanpix NORSK POLITI

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2013 213 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 213 Vestfold Politidistrikt FKS 19.9.213 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår

HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår HALVÅRSRAPPORT 2013 Agder politidistrikt En analyse av kriminalstatistikk for første halvår 1. Innledning Halvårsrapporten er utarbeidet med den hensikt å gi informasjon om status når det gjelder kriminalitetsutviklingen

Detaljer

Året 2007: Sammendrag

Året 2007: Sammendrag Året 27: Sammendrag Svak økning i antall anmeldelser Det ble registrert 83182 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 27, noe som er en svak økning sammenliknet med 26 (+1,9 %). Dette tilsvarer 1526 flere

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo

Kriminaliteten i Oslo Kriminaliteten i Oslo Kort oppsummering første halvår 2008 Oslo politidistrikt, juli 2008 Generell utvikling I første halvår 2008 ble det registrert 40305 anmeldelser ved Oslo politidistrikt. Dette er

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015

Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Kriminaliteten i Oslo Oppsummering av anmeldelser i første halvår 2015 Hovedtrekk Oslo politidistrikt er særlig fornøyd med at det fortsatt er klar nedgang i den kriminaliteten som rammer mange. Dette

Detaljer

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014

Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 2014 214 Utdrag av strategisk kriminalitetsanalyse 214 FKS Vestfold politidistrikt 17.1.214 Innhold 1. Innledning... 2 2. Metode... 2 3. Kriminalitet og samfunnsgeografiske forhold... 2 3.1 Kriminalitetsprofil

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5

1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 Politidirektoratet, 13. mai 2015 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING... 3 2.1 Hovedtall i kriminalitetsutviklingen... 3 2.2 Politiets straffesaksbehandling... 4 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 5 3.1 Forbrytelser

Detaljer

Året 2014: Sammendrag

Året 2014: Sammendrag Året 214: Sammendrag Nedgang i antall anmeldelser totalt Det ble registrert 74613 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 214. Dette var en nedgang på -13,6 % sammenlignet med 213. Det var nedgang i de aller

Detaljer

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014

Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 Kriminalitetsutviklingen i Asker og Bærum 2014 1 Kriminalitetsutviklingen per desember 2014 1 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % ØKONOMI 155 294 139 89,7 % 35 25-10

Detaljer

Året 2011: Sammendrag

Året 2011: Sammendrag Året 211: Sammendrag Stabilitet i totalt antall anmeldelser Det ble registrert 8837 anmeldelser i Oslo politidistrikt i 211. Dette var stabilt sammenlignet med 21 (-,4 %). Vinningskriminaliteten utgjorde

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015

Straffesakstall, 1. halvår 2010-2015 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning... 3 Kriminalitetsutviklingen... 3 Forbrytelser... 4 Anmeldte forbrytelser -... 5 Vinningsforbytelser... 5 Simple tyverier...

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall 1.INNLEDNING... 2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER

RIKSADVOKATEN. REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER RIKSADVOKATEN Justisdepartementet Politiavdelingen REF.: VÅR REF DATO: 2013/00054-002 HST/ggr 17.01.2013 820.4 STRAFFESAKSBEHANDLINGEN I POLITIET I 2012 - RIKSADVOKATENS BEMERKNINGER Riksadvokaten har

Detaljer

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt

Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt Årsstatistikk 2011 Hedmark politidistrikt 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Kriminalitetsutviklingen... 3 Kriminalitetsstruktur i Hedmark... 4 Forbrytelser pr 1000 innbyggere fordelt på kommuner...

Detaljer

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Juli 2010 Innhold INNHOLD...2 1. INNLEDNING...3 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 1.tertial 2014 Kommenterte STRASAK-tall INNLEDNING...2 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Hovedtall... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 4 Politiets straffesaksbehandling...

Detaljer

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet

15.1.2015,versjon 2, Politidirektoratet 1. INNLEDNING... 3 2. HOVEDTALL... 4 Forbrytelser... 4 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 6 3. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 7 3.1 Vinningsforbrytelser... 7 Simple tyverier... 8 Grove tyverier...

Detaljer

KOMMENTERTE STRASAK-TALL

KOMMENTERTE STRASAK-TALL KOMMENTERTE STRASAK-TALL Første halvår 2012 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets straffesaksbehandling... 5 2.2

Detaljer

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt

Midtre Hålogaland politidistrikt. Årstall 2014. Midtre Hålogaland Politidistrikt Årstall 2014 Midtre Hålogaland Politidistrikt ANDØY Midtre Hålogaland politidistrikt ØKSNES IBESTAD KVÆFJORD BØ SORTLAND SALANGEN HARSTAD ETS HADSEL LØDINGEN SVOLVÆR NARVIK BALLANGEN VEST-LOFOTEN TYSFJORD

Detaljer

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling

Østfinnmark politidistrikt. Status 2009 for Østfinnmark politidistrikt straffesakstall og straffesaksavvikling Status 29 for straffesakstall og straffesaksavvikling Anmeldelser i 25-29 (jus63) Antall anmeldelser 25-29 2 7 2 6 2 5 Antall saker 2 4 2 3 2 2 c 2 1 2 1 9 Antall saker 2 55 2 591 2 464 2 157 2 595 Anmeldelser

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del av innlegget i forrige nummer av Politilederen (Nr 1 februar 29, sidene 12-13.)

Detaljer

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn

SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn SALTEN POLITIDISTRIKT for et tryggere samfunn Formannskapsmøte 23. april 2014 Nye utfordringer - et samfunn i endring Økende kompleksitet mer organisert Økende mobilitet grenseoverskridende Økende internasjonalisering

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

Kategorien skadeverk viser en tydelig nedgang på 7,7 prosent fra 2010 til 2011. I femårsperioden er nedgangen på hele 20 prosent.

Kategorien skadeverk viser en tydelig nedgang på 7,7 prosent fra 2010 til 2011. I femårsperioden er nedgangen på hele 20 prosent. 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Politiets straffesaksbehandling... 5 Forseelser... 5 2.2 Vinningsforbrytelser... 6 Simple tyverier...

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003

Notater. Reid J. Stene. Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1. 2003/13 Notater 2003 2003/13 Notater 2003 Reid J. Stene Notater Barn og unge inn i rettssystemet Kriminalitet blant barn og unge. Del 1 Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 03.05 Forord

Detaljer

Vold og skjenking i Haugesund sentrum

Vold og skjenking i Haugesund sentrum Vold og skjenking i Haugesund sentrum Bakgrunn Sammenhenger mellom skjenking og alkoholkonsum på den ene siden og gatevold i sentrum på den andre siden. Samarbeidsprosjekt med blant annet Haugesund kommune

Detaljer

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring

6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdomskriminalitet og straff i endring Ungdoms levekår Reid J. Stene og Lotte Rustad Thorsen 6. Ungdomskriminalitet og straff i endring Langt flere ungdommer blir siktet og straffet enn tidligere. Aldersfordelingen

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid

Sør-Øst politidistrikt. Kriminalitet i en migrasjonstid Sør-Øst politidistrikt Kriminalitet i en migrasjonstid Et politi i endring. Sør-Øst PD Organisatorisk forankring i Vestfold VPM Felles Kriminalenhet Felles Kriminalseksjon Kriminalteknikk Etterretning-og

Detaljer

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009

Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Tendenser i kriminaliteten - utfordringer i Norge 2006-2009 Ellen S. Kittelsbye Prosjektleder Formål Grunnlag for strategiske beslutninger kriminalitetsbilde utfordringer i perioden 2006-2009 I dag = i

Detaljer

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall

Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013. Kommenterte STRASAK-tall Anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling 2013 Kommenterte STRASAK-tall 1. INNLEDNING...3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...3 2.1 Overordnet oppsummering... 3 Forbrytelser... 3 Forseelser... 5 Politiets

Detaljer

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013

Straffesakstall, 1. halvår 2008-2013 Straffesakstall, første halvår. Straffesakstall, - Side 1 av 21 Innhold Innledning...3 Kriminalitetsutviklingen...3 Forbrytelser...4 Anmeldte forbrytelser -...5 Vinningsforbytelser...6 Simple tyverier...7

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012

Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Trusselvurdering mobile vinningskriminelle 2012 Innhold Oppsummering 3 Innledning 4 Økt mobilitet i Europa økt legal og illegal innvandring til Norge 4 Begrepet mobile vinningskriminelle 5 Vurdering 5

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT

STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT STATISTIKKVEDLEGG 2006-2010 HEDMARK POLITIDISTRIKT Innholdsfortegnelse: Tabell 1 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Hedmark...3 Tabell 2 - Asylmottak i Hedmark politidistrikt...3 Tabell

Detaljer

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2002 16. årgang

Innhold. Samfunnsspeilet 3/2002 16. årgang Innhold Politiet er mest avgjørende i rettssystemet Reid J. Stene... 2 Skilsmisser blant lesbiske og homofile partnere hvem er mest stabile? Turid Noack, Harald Fekjær og Ane Seierstad... 19 Folke- og

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

narkotika- og dopingstatistikk 2014

narkotika- og dopingstatistikk 2014 Kripos Narkotika- og dopingstatistikk 214 narkotika- og dopingstatistikk 214 Kripos narkotikastatistikk er en total nasjonal statistikk som inneholder både toll- og politibeslag. Antallet narkotikasaker

Detaljer

INNHOLD. Sammendrag 4

INNHOLD. Sammendrag 4 INNHOLD Sammendrag 4 1. Innledning 7 1.1. Formål 7 1.2. Avgrensning 7 2. Metode 8 2.1. Kilder 8 2.2. Statistikk 8 2.3. Samtaler 9 3. Barne- og ungdomsbefolkningen i Oslo 10 4. Den registrerte kriminaliteten

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4

1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 19.1.2016 1. INNLEDNING... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN... 4 2.1 Lovbrudd... 4 2.2 Vinningslovbrudd... 8 Grovt tyveri fra bolig... 9 Grovt tyveri fra person på offentlig sted... 10 Ran... 11 2.3 Narkotikalovbrudd...

Detaljer

På vei mot et tryggere Norge

På vei mot et tryggere Norge På vei mot et tryggere Norge noen tall og fakta DESEMBER 28 Utarbeidet av Analysestaben, Justis- og politidepartementet Vi skal forebygge bedre, reagere raskere, oppklare mer og rehabilitere bedre. Knut

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2015 Sist oppdatert 27.01.16 1

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2015 Sist oppdatert 27.01.16 1 Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 212-215 Sist oppdatert 27.1.16 1 Den årlige spørreundersøkelsen blant alle medarbeidere i NAV viser at det er en nedadgående trend fra 213 til 215 i andelen ansatte

Detaljer

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010

Oslo kommune. Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 Oslo kommune Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2010 EN TRENDRaPPORT LagET av OSLO POLITIDISTRIkT Og OSLO KOMMUNE INNHold 4 Sammendrag 37 6. RANSUNDERSØKELSEN 2009 UNGDOMSTALL 7 7 7 1. Innledning 1.1.

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2016

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2016 Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 212-216 Den årlige spørreundersøkelsen blant alle medarbeidere i NAV viser at det er en nedadgående trend fra 213 til 215 i andelen ansatte ved NAV-kontor som blir

Detaljer

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015

ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 2015 ANMELDT KRIMINALITET OG STRAFFESAKSBEHANDLING 215 politidistrikt 215 Innledning I denne rapporten presenteres statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffessaksbehandling for perioden 211 til

Detaljer

Salten Politidistrikt 2011

Salten Politidistrikt 2011 Salten Politidistrikt 2011 Året 2011 Salten politidistrikt har et overordnet mål å dempe kriminaliteten mest mulig og bidra til at folk som bor og ferdes i Salten kjenner seg trygge. Kriminalitetsbekjempelsen

Detaljer

Politiets innbyggerundersøkelse

Politiets innbyggerundersøkelse Politiets innbyggerundersøkelse 2014 Laget for Politidirektoratet 2014 Ipsos MMI. All rights reserved. v/ Kristin Rogge Pran 10.12.2014 Forord Politidirektoratets landsomfattende innbyggerundersøkelse

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Nøkkeltall VPD. Oppklaringsprosent og behandlingstid. Årspresentasjon 2011. 2007 2008 2009 2010 2011 Landet 50,2 49,5 47,1 47,2 38 47,4

Nøkkeltall VPD. Oppklaringsprosent og behandlingstid. Årspresentasjon 2011. 2007 2008 2009 2010 2011 Landet 50,2 49,5 47,1 47,2 38 47,4 Nøkkeltall VPD Årspresentasjon 211 ENHET/AVDELING Oppklaringsprosent og behandlingstid 14 122 12 1 84 97 9 87 8 72 6 4 5,2 49,5 47,1 47,4 47,2 38 2 27 28 29 21 211 Landet Oppklaringsprosent Saksbehandlingstid

Detaljer

Kriminalitetsbildet 2014. Årsrapport

Kriminalitetsbildet 2014. Årsrapport Kriminalitetsbildet 2014 Årsrapport Året 2014 Som innledning til denne rapporten, vil jeg bemerke at til tross for at etaten er i en omstillingsprosess, og at dette påvirker organisasjonen og de ansatte,

Detaljer

Vold og trusler i 20 år

Vold og trusler i 20 år Levekårsundersøkelsene 98- Vold og trusler i år Nesten år og seks levekårsundersøkelser tilsier at i overkant av prosent av den voksne befolkningen årlig blir utsatt for vold og trusler. Undersøkelsene

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2012 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag 4 2. Kriminalitetsutvikling - Troms politidistrikt 5 2.1. Generell utvikling 5 2.2 Vinningskriminalitet

Detaljer

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014

KRÅD og kriminalitetsforebygging. Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 KRÅD og kriminalitetsforebygging Politirådsseminar 2. og 9. september 2014 Takk for invitasjonen til denne konferansen. Anledningen til å møte nærmere 200 ordførere og politisjefer er viktig for KRÅD.

Detaljer

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS

Alkoholloven møter virkeligheten. Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Alkoholloven møter virkeligheten Kristin Buvik Stipendiat SIRUS Dagens tema Streng alkohollov, liberal drikkekultur Kommunenes forvaltning av alkoholloven Hva påvirker overskjenking? Bartendere Skjenkekontrollører

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2012 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Kripos drapsstatistikk sorteres etter gjerningsår og blir regelmessig fulgt opp og oppdatert

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift

Pilotprosjekt med videoovervåkning. Eidsvoll stasjon. Evaluering etter 2 års drift Pilotprosjekt med videoovervåkning Eidsvoll stasjon Evaluering etter 2 års drift Et samarbeid mellom Jernbaneverket, NSB, Gjensidige NOR Forsikring, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Jernbanens Bank-

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt

1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 2015 - sammenlignet med andre politidistrikt Kristiansand 21.1.216 Figurliste 1. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - sammenlignet med andre politidistrikt 2. Oppklaringsprosent i Agder politidistrikt i 215 - fordelt på utvalgte kriminalitetstyper

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse

Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse Politiets nasjonale innbyggerundersøkelse 2010 Rapport Side 2 av 99 Forord Politidirektoratet har gjennomført en landsomfattende innbyggerundersøkelse om publikums oppfattelse av og holdninger til politiet.

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten

Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Kommunikasjonspolitikk for politi- og lensmannsetaten Prinsipper for politiets kommunikasjon Tydelig: Det skal være tydelig for innbyggerne hva politiet mener og hvem i politiet det er som kommuniserer.

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

TENDENSER I KRIMINALITETEN Utfordringer i Norge

TENDENSER I KRIMINALITETEN Utfordringer i Norge TENDENSER I KRIMINALITETEN Utfordringer i Norge 2014 FORORD Tendenser i kriminaliteten. Utfordringer i Norge er en videreføring av tilsvarende rapporter som er utgitt av Politidirektoratet i 2003, 2007

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Barne- og ungdomskriminalitet

Barne- og ungdomskriminalitet Barne- og ungdomskriminalitet Begått i Asker og Bærum politidistrikt 2008 Hege Bøhm Ottar Rådgiver, Asker og Bærum politidistrikt 2009. Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 1.1. Formål 3 1.2. Avgrensning

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013

NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 NASJONAL DRAPSOVERSIKT 2013 Den nasjonale drapsoversikten utarbeides ved Kripos og publiseres i januar hvert år. Drapsoversikten viser drap fordelt etter gjerningsår. Oversikten baseres på tall hentet

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2011 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag 4 2. Kriminalitetsutvikling - Troms politidistrikt 5 2.1. Generell utvikling 5 2.2 Vinningskriminalitet

Detaljer

ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT

ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT ÅRSSTATISTIKK 2013 TROMS POLITIDISTRIKT 2 1. Innledning 4 1.1 Sammendrag Troms politidistrikt 4 1.2 Sammendrag Tromsø politistasjon 5 2. Kriminalitetsutvikling -

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 ROMERIKE POLITIDISTRIKT PUBLIKUM I FOKUS TRYGGHET FOR ALLE

ÅRSRAPPORT 2013 ROMERIKE POLITIDISTRIKT PUBLIKUM I FOKUS TRYGGHET FOR ALLE ÅRSRAPPORT 2013 ROMERIKE POLITIDISTRIKT PUBLIKUM I FOKUS TRYGGHET FOR ALLE 1 Innledning 2013 har vært et år i endringens tegn for Romerike politidistrikt. Ved inngangen til året ble det satt ambisiøse

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

KONGSBERG POLITISTASJON JUS 063 A for perioden januar-juni 2010

KONGSBERG POLITISTASJON JUS 063 A for perioden januar-juni 2010 Forbrytelser Forseelser I Fjor I År Diff Diff % I Fjor I År Diff Diff % 13661 Kongsberg politidistrikt OFF.MYNDIGHET (UTFØRT MOT) 501 VOLD MOT POLITITJ.MANN $127 3 3 505 MOTARB. ETTERFORSKN. M.M $13 1

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt

Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt Innføring av STAD - metoden i Romerike politidistrikt Handlingsplan - hvordan forebygge rusrelatert vold i sentrumsområder. Bakgrunn og hovedmål for prosjektet Trivelig uteliv. Analyse av registrert vold

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Salten Politidistrikt 2012

Salten Politidistrikt 2012 Salten Politidistrikt 2012 Året 2012 Salten politidistrikt har et overordnet mål om å dempe kriminaliteten mest mulig, og vår visjon er Salten politidistrikt for et tryggere samfunn. For å nå dette målet

Detaljer

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014

PKF-konferansen 2014. Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen. Gardermoen, 12. mars 2014 PKF-konferansen 2014 Politidirektoratet Atle Roll-Matthiesen Gardermoen, 12. mars 2014 Politianalysens definisjon av forebygging Holdningsskapende arbeid blant ungdom gjennom tett oppfølging av personer

Detaljer

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015

Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo. Rapport basert på data fra 2015 Barne- og ungdoms kriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Utgitt mai 2016 Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo Rapport basert på data fra 2015 Innhold Innhold... 4 Sammendrag...6 1 Innledning...8

Detaljer