Utdanningsforbundets internasjonale arbeid

Transkript

1 Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Sterk Engasjert Solidarisk Profesjonell

2 2

3 Innledning Utdanningsforbundet organiserer de yrkesgruppene som har ansvaret for den mest utfordrende oppgaven i verden: Å legge til rette for at barn og unge får ta i bruk alle sine evner når de legger ut på sine individuelle livsløp. Lærerne er nøkkel personer når det gjelder å motivere barn til å søke kunnskap i oppveksten og gjennom livslang læring. I barnehage og skole lærer barn og unge å søke etter de muligheter som gir hver og en av dem den beste utvikling sammen med andre. Vi mener at de rettigheter og prinsipper som ligger til grunn for norsk skole og utdanning skal være retningsgivende for det vi arbeider for internasjonalt. Vi engasjerer oss derfor i alle relevante sammenhenger som gjelder utforming og påvirkning av utdanningspolitikk. Det gjør vi gjennom aktiv deltakelse på internasjonale fagforeningsarenaer og gjennom praktisk samarbeid med lærerorgani sasjoner i sør. Vi ønsker å medvirke til at fagforeninger på alle kontinenter blir sterke utdanningspolitiske aktører i egne land. På få år har debatten om utdanning blitt internasjonalisert. I store fora og på konferanser blir det etablert enighet og definert hvilke mål som skal og bør oppnås. I rike land har vi mulighet til å delta i debatten og influere, og kan i teorien selv bestemme om vi vil følge trendene eller ikke. Fattige land er avhengige av de store finansorganisasjonene og ulike givere. De trekker opp linjene, bestemmer vilkårene for gjennomføring og kontrollerer. De fattige landene handler i hovedsak som iverksettere av bestemmelser som utenforstående aktører har trukket opp. De presenteres for vilkår som ikke nødvendigvis er et godt utgangs punkt når landene skal utvikle en egen helhetlig utdanningspolitikk. I sitt internasjonale arbeid beveger Utdanningsforbundet seg i dette utdanningspolitiske feltet. Det er naturlig å ta utgangspunkt i vårt fagforeningsmandat, som i en moderne lærerorganisasjon dreier seg om å ivareta medlemmenes rettigheter og påvirke den utdanningspolitiske utviklingen. Oslo, mars 2008 Helga Hjetland leder Per Aahlin nestleder 3

4 Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal ha kunnskap om internasjonale trender som påvirker utdanningssystemet i Norge. Dette er en viktig og verdifull kompe tanse som organisasjonen tilegner seg ved å være til stede på internasjonale arenaer der premissene for framtidens utdanningspolitikk legges. Utdanningsforbundet skal til enhver tid ha tilstrekkelig kompetanse til å delta og bidra i den internasjonale debatten. Det internasjo nale arbeidet i organisasjonen er nødvendig for å møte krav og utfordringer på den nasjonale utdanningspolitiske arena. For at Utdanningsforbundet skal opprettholde en slik bred kompetanse, må vi ha tilgang på kunnskap fra felt der lærerorgani sasjoner i andre deler av verden har mer erfaring. Dette kan gjelde markedsutsetting av utdanningssektoren, sammenliknende testing av elever og New Public Manage ment. Det er viktig at Utdanningsforbundet bruker disse erfaringene i utformingen av egen politikk. Fagforeningskolleger i hele verden står overfor de samme utfordringene. Samarbeid over landegrensene utvikler solidaritet og er nødvendig for en moderne fagforening. Utdanningsforbundet har utarbeidet en strategi for det internasjonale arbeidet. Den bygger på den såkalte tobeinsstrategien, som er kjent fra organisasjonens øvrige arbeid. Dette innebærer at vårt internasjonale arbeid rettes både mot lærernes faglige oppdrag om å bidra til en god utdanning for alle og mot å sikre lærernes faglige rettigheter. En viktig del av strategien handler om å tydeliggjøre hvordan vi arbeider, og hvilke organisasjonsledd som er aktive i dette arbeidet. På sentralt nivå behandles arbeidet i den etablerte rådstrukturen (sentralstyret, seksjoner og utvalg). Fylkeslagene har et særlig ansvar for å ivareta det internasjonale perspektivet på fylkesnivå. Informasjon og skolering av tillitsvalgte og medlemmer er viktige tiltak for å lykkes med vår strategi. Forkortelsene som brukes i brosjyren, er forklart under Fakta på side 11. 4

5 Strategi for det internasjonale arbeidet Visjon Utdanningsforbundet vil arbeide for at alle skal ha tilgang til et godt offentlig utdanningssystem. Gjennom fagbevegelsens arbeid nasjonalt og internasjonalt vil Utdanningsforbundet framheve utdanningens betydning og sikre faglige rettigheter. Mål for organisasjonen Engasjement og kompetanse blant tillitsvalgte og medlemmer Aktiv bruk av organisasjonens internasjonale kompetanse i det nasjonale og internasjonale påvirkningsarbeidet Ekstern forankring ILO-konvensjonen Education Internationals politikk Menneskerettighetene, kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen Tusenårsmålene HVA? Internasjonalt solidaritetsarbeid Arbeide for økt fokus på kvalitetsutdanning for alle, faglige rettigheter og kvinners deltakelse Samarbeide med partnerorganisasjoner i Asia, Latin-Amerika, Europa og Afrika Samarbeide og bygge allianser med organisasjoner og institusjoner Påvirke norske myndigheter og bidra til å sette fokus på utdanning og fagforeningsvirksomhet i norsk bistandspolitikk Internasjonale fagforeningsarenaer Delta aktivt i NLS, ETUCE, EI og TUAC Dele og diskutere erfaringer med fagforeninger i andre land Påvirke nordiske, europeiske og globale institusjoner som EU, internasjonale finansinstitusjoner og avtaler, FN og OECD HVORDAN? Sentralt nivå Være premissleverandør i nasjonale og internasjonale fora, og påta seg styreverv Søke kunnskap for analyse og rådgivning Ivareta kontakt med partnerorganisasjoner og alliansepartnere Bidra til økt kunnskap i organisasjonen gjennom tillitsvalgtskoleringen og informasjonsspredning Bringe det internasjonale perspektivet inn i politikkutformingen seksjoner sentrale utvalg referansegrupper ad hoc-grupper Fylkeslag Innarbeide internasjonalt perspektiv i relevante saksfelt Ivareta informasjons- og skoleringsarbeid Gi innspill til det internasjonale arbeidet i organisasjonen Ta ansvar for kampanjer, aksjoner og merkedager lokalt 5

6 Visjon Utdanningsforbundet vil arbeide for at alle skal ha tilgang til et godt offentlig utdanningssystem. Gjennom fagbevegelsens arbeid nasjonalt og internasjonalt vil Utdanningsforbundet framheve lærernes betydning og sikre deres faglige rettigheter. Utdanningsforbundet har et utstrakt internasjonalt arbeid som skal være basert på analyse, bred kompetanse og kunnskap hos tillitsvalgte og medlemmer. Mål for organisasjonen Utdanningsforbundets internasjonale arbeid skal bidra til økt kompetanse, engasje ment og refleksjon hos tillitsvalgte og medlemmer. De internasjonale organisa sjonene påvirker i økende grad de nasjonale utdanningssystemene. Internasjonale tester, evalueringer og utdanningspolitikk legger premissene for lærergjerningen i Norge. Både lærernes profesjonelle vurderinger og deres faglige rettigheter blir påvirket utenfra. Utdanningsforbundet mener det er viktig å være til stede på de arenaene der politikk utformes og å påvirke beslutningstagere både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonal utdanningspolitikk må være en del av grunnskoleringen i organi sasjonen. Medlemmene bør være orientert om internasjonale utviklingstrekk og utfordringer. De bør i tillegg ha oversikt over og kunnskap om Utdanningsfor bundets internasjonale arbeid og politikk. Ekstern forankring Grunnlaget for Utdanningsforbundets nasjonale og internasjonale arbeid er FNs konvensjoner om menneskerettighetene, barns og kvinners rettigheter og ILO-konvensjonene som sikrer et rettighetsbasert arbeidsliv. Utdannings forbundets internasjonale arbeid er også forankret i Education Internationals (EI) politikk og strategi. 6

7 Hva består det internasjonale arbeidet av? Fagforeninger for lærere har tradisjonelt delt sitt internasjonale arbeid i to: Internasjonalt fagforeningsarbeid og solidaritets arbeid. Utdanningsforbundet ser sitt omfattende internasjonale engasjement som en helhet. For å nå de overordnende målene om kvalitativ god utdanning for alle og gode lønns- og arbeidsvilkår for lærerne, må lærernes fagforeninger verden over samhandle og dele erfaringer. Internasjonale fagforeningsarenaer Det er viktig å delta på arenaer der internasjonal utdanningspolitikk utformes og diskuteres. Ved aktiv deltagelse og gjennom styreverv har vi mulighet til å bidra med kompetanse, erfaring og innspill. Sammen med andre fagforeninger arbeider vi for at lærerne skal være premissleverandører for utvikling av internasjonal og nasjonal utdanningspolitikk. Utdanningsforbundet er engasjert i utdannings- og arbeidslivspolitikken i EU/EØS og i OECD. Vi er representert i ulike nasjonale og internasjonale arbeidsgrupper og fora som arbeider med disse spørsmålene. Gjennom NLS samarbeider de nordiske lærerorganisasjonene og drøfter nordisk utdanningspolitikk. Gjennom EIE og ETUCE har vi muligheter til å påvirke EUs utdanningspolitikk, som også gjelder for oss. En slik påvirkningsmulighet har våre myndigheter i mindre grad, ettersom Norge ikke er medlem i EU. Gjennom TUAC og EI har vi påvirk ningsmuligheter overfor globale institusjoner som OECD og Verdensbanken. Utdanningsforbundet stiller seg kritisk til de modellene som Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet (IMF) har utarbeidet for å nå målet om utdanning for alle. De multinasjonale institusjonene yter lån til fattige lands utdanningssektor. Gjennom dette blir finansinstitusjonene premiss leverandører når det gjelder nasjo nale utdanningsreformer og finansieringsmodeller for sosial sektor. Krav om reduksjon av offentlige utgifter undergraver ofte skolens mål i fattige land. Mange lærere tilsettes på korttidskontrakter, det stilles reduserte krav til lærerutdanning i flere land, og lærerlønningene er generelt svært lave. Kvalifiserte lærere har blitt sagt opp med begrunnelse om at de er for dyre. I stedet brukes ukvalifisert arbeidskraft som såkalt frivillige lærere. I slike sammenhenger er fagforeninger viktige. 7

8 Internasjonalt solidaritetsarbeid I vårt solidaritetsarbeid arbeider vi for økt fokus på kvalitetsutdanning for alle. Tusenårsmålene er styrende for den profesjonelle dialogen med alle våre samarbeidspartnere. De globale utfordringene i utdannings sektoren krever at lærere står samlet for å møte politiske endringer og analysere konsekvensene av dem. For mange fagforeninger er det vanskelig å komme i dialog med egne myndigheter. I enkelte land er fagforeningsvirksomhet forbudt. I andre land legger myndighetene hindringer i veien for slik virksomhet, og demokratiet står svakt. Utdanningsforbundet legger spesielt vekt på å arbeide for jenters rett og tilgang til utdanning og for kvinners deltakelse som yrkesutøvere og som tillitsvalgte og ledere i fagforeningene. Utdanningsforbundet har i mange år hatt et omfattende og vidstrakt solidari tetsarbeid. Vi har i over 20 år samarbeidet med partnerorganisasjoner i Asia, Latin-Amerika, Europa og Afrika. Det overordnede målet har hele tiden vært å bidra til å styrke lærernes fagorganisasjoner og medvirke til at lærere er representert ved en sterk fagbevegelse nasjonalt og internasjonalt. For å oppnå dette må organisasjoner bli handlekraftige og sterke aktører i den nasjonale utdanningssektoren. Utdanningsforbundet mener norske lærere kan bidra til dette gjennom faglig og økonomisk samarbeid med organisasjoner som i en periode har behov for støtte. På denne måten får også vår organisa sjon ta del i og lære av våre samarbeidspartneres erfaringer. Dermed stiller vi sterkere i møtet med globaliseringens konsekvenser. Vi er også med i Global Campaign for Education (GCE). Dette er et globalt nettverk som arbeider for å oppnå kvalitetsutdanning for alle innen På World Assembly i Brasil i januar 2008 fikk den norske koalisjonen, ved Helga Hjetland, styreplassen for Nord-Amerika- og Europa-regionen. Utdanningsforbundet har koordinert arbeidet i den norske gruppa siden høsten Utdanningsforbundet har en rammeavtale med Norad. Det betyr at deler av solidaritetsarbeidet er finansiert gjennom offentlige tilskudd. Vi mener det 8

9 er viktig at en fagforening for lærere spiller en rolle som premissleverandør og aktør ved bruk av offentlige midler kanalisert til utdanningssektoren i sør. Vi ønsker å bidra til at det fremmes en forsvarlig og sammenhengende utdanningspolitikk. Det er også viktig å formidle krav om at internasjonale arbeidslivsstandarder og rettigheter respekteres. EI er tett involvert i alle Utdanningsforbundets samarbeidsprosjekter, og organisasjonen er en sentral bidragsyter når det gjelder lokal kompetanse, skolering og faglige råd. Det bilaterale solidaritetsarbeidet er forankret i EIs strategi for regionene. Hvordan når vi de strategiske målene for det internasjonale arbeidet? Utdanningsforbundet er en lærende organisasjon, og det internasjonale arbeidet skal være en del av den levende debatten på alle nivå i organisasjonen. Sentralt nivå og fylkeslag har ulike oppgaver og roller. Det er nødvendig å formidle informasjon og kunnskap om de internasjonale utfordringene til medlemmer og tillitsvalgte for at de skal kunne gjøre en god jobb. Våre kolleger og deres fagorganisasjoner i sør må ofte føre en lang kamp for å oppnå organisasjonsfrihet og demokratiske rettigheter. Det er viktig å styrke det solidariske engasjementet blant norske lærere for disse kollegene. Utdanningsforbundet arbeider målrettet for at medlemmer og tillitsvalgte skal basere sitt engasjement på fagforeningspolitiske, utdanningspolitiske og profesjonelle vurderinger. Sentralt nivå Medlemmer av sentralstyret innehar styreverv i norske og internasjonale organisasjoner som EI, EI Europa, GCE, Studentenes og akademikernes inter nasjonale hjelpefond (SAIH) og FN-sambandet. Disse tillitsvalgte skal kunne bruke erfaringene aktivt i utformingen av organisasjonens politikk. Det sentrale nivået har også den direkte kontakten med EI og TUAC, med part nerorganisasjoner i sør og med relevante aktører og samarbeidspartnere i Norge. På sentralt nivå legges det også til rette for informasjonsspredning og økt kunnskap i organisasjonen. Utdanningsforbundet har vedtatt at det internasjonale arbeidet skal behandles gjennom den eksisterende rådstrukturen. Det innebærer at 9

10 relevante seksjoner og utvalg skal gi råd inn mot sentralleddet i ulike internasjonale spørsmål. Midlertidige arbeidsgrupper (referanse- og adhocgrupper) kan opprettes for å supplere rådstrukturen på felt der det er behov for særlig kompetanse eller styrket innsats. Fylkeslag For å kunne se nasjonal og inter nasjonal utdanningspolitikk i sammenheng og bidra i den pågående debatten, må fylkes lagene innarbeide et interna sjonalt perspektiv i de saksfelt der det er naturlig. Fylkeslagene er ansvarlige for informasjons- og skoleringsarbeidet rettet mot medlemmer på fylkesnivå og lokalt. I dette arbeidet er det viktig å ta i bruk den kompetanse og erfaring tillitsvalgte på fylkesnivå allerede har, samt å benytte skoleringsmateriell og ressurser som er tilgjengelige på Utdanningsforbundets nettsider. Fylkene kan også legge til rette for erfaringsutveksling med Utdanningsforbundets nasjonale eller internasjonale samarbeidspartnere, for eksempel gjennom invitasjon av relevante foredragsholdere til seminarer og kurs. Sentralleddet vil bistå med råd og hjelp ved slike anledninger. 10

11 Fakta Education International (EI) Education International (EI) er den verdensomspennende organisasjonen for ansatte i utdanningssektoren. El består av 348 lærer organisasjoner som representerer over 30 millioner medlemmer, fordelt på 169 land. EI er sentral aktør i interna sjonal utdanningspolitikk og deltar jevnlig i møter i FN-systemet. Utdanningsforbundet er medlem av EI, og vi er direkte representert i EIs verdensstyre og i styret for EI-Europa. European Trade Union Committee on Education (ETUCE) I Europa er lærerfagforeningene organisert i en paneuropeisk organisasjon som består av alle EIorganisasjonene og European Trade Union Committee on Education (ETUCE). Utdanningsforbundet har en representant i ETUCE-styret. Hoved oppgaven til ETUCE er arbeid med aktuelle saker innen utdanningssektoren i EU/EØS-området. Nordiska Lärarorganisasjoners Samråd (NLS) Lærerorganisasjonene i Norden organiserer sin virksomhet i Nordiska Lärarorganisasjoners Samråd (NLS). Gjennom NLS arbeider disse inn mot Nordisk Råd og fremmer felles saker og synspunkter overfor EI-organer i Europa og på verdensplan. Trade Union Advisory Committee (TUAC) Trade Union Advisory Committee (TUAC) er en rådgivende komité i OECD og har en egen underkomité for utdanningsspørsmål. Utdanningsforbundet deltar i EIs delegasjon på møtene. International Labour Organisation (ILO) ILO er FNs spesialbyrå for å fremme sosial rettferdighet og internasjonalt anerkjente menneskeog arbeidsrettigheter. ILO gjennomfører sitt mandat gjennom vedtak av internasjonale konvensjoner og anbefalinger om organisasjonsfrihet, arbeidsforhold, diskriminering i arbeidslivet og sosial sikkerhet. ILO har hovedkontor i Geneve. Norad Norske myndigheter, ved Utenriksdepartementet og Norad, fordeler midler til utviklingssamarbeid over statsbudsjettet. I 2008 mottar Utdanningsforbundet seks millioner kroner fra Norad i tilskudd til sitt solidaritetsarbeid. Verdensbanken Verdensbanken ble opprettet i Bankens mandat går ut på å bidra til å redusere fattig dommen i verden. Oppbygging etter naturkatastrofer og konflikter anses likevel for å være hoved oppgavene. Verdensbanken består av to utviklingsinstitusjoner, som eies av 184 land: The International Bank for Reconstruction and Develop ment (IBRD) med fokus på land med middels inntekter og kredittverdighet og Inter national Development Association (IDA), som har fokus på de fattigste landene. Fast Track Initiative (FTI) er et Verdensbank prosjekt rettet mot land som trenger ekstra økonomisk drahjelp for å nå målet om Utdanning for alle innen Forente Nasjoner (FN) FNs generalforsamling vedtok FNs tusenårserklæring ved inngangen til det nye årtusenet. Det ble vedtatt åtte konkrete mål Tusenårsmålene om verdenssamfunnets arbeid med å utrydde fattigdom. De fleste målene skal innfris innen Ett av dem er Education for All (EFA). Global Campaign for Education (GCE) Global Campaign for Education (GCE) er en allianse av frivillige organisasjoner og lærerfagforeninger i 180 land. EI er en av initiativtakerne og har to plasser i styret. Alliansen mener at utdanning er en menneskerett og nøkkelen til bekjempelse av fattigdom. Fra 2008 har GCE Norge, ved Helga Hjetland, styreplass. WTO og GATS Verdens handelsorganisasjon (WTO) er etablert for å bygge ned handelsbarrierer. WTO har en egen avtale om handel med tjenester: General Agreement on Trade in Services (GATS). Utdanning er definert som en tjeneste og er inkorporert i avtaleverket. 11

12 March 2008 Wittusen & Jensen Hausmanns gate 17, Oslo Telefon Faks