MOTTATT 10 JUNI Statenslandbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority. Fylkesmannen i Østfold

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Statenslandbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority Advokatfellesskapet Wessel ved advokat Ann Gunn Edvardsen Postboks SKI Vedlegg nr. 1 Landbruks- og matdepartementet Fylkesmannen i Østfold Skiptvet kommune MOTTATT 10 JUNI 2013 Fylkesmannen i Østfold Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@slf.dep.no Internett: Org.nr: NO MVA Bankkonto: Behandling av klage på fylkesmannens vedtak om brudd på husdyrkonsesjonsregelverket og ileggelse av standardisert erstatning Statens landbruksforvaltning viser til deres klage av 21. juni 2011 på vegne av Ove Henrik Mørk Eek (heretter omtalt som klager). Klagen gjelder Fylkesmannen i Østfold sitt vedtak av 30. mai 2011, der klager ble ilagt en standardisert erstatning på kr for brudd på husdyrkonsesjonsregelverket i 2006, 2007 og Vedtaket er påklaget i rett tid, jf. forvaltningsloven 29, og vilkårene for å ta klagen til behandling er tilstede. Som klageinstans har Statens landbruksforvaltning kompetanse til å prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter, jf. forvaltningsloven 34 andre ledd. Statens landbruksforvaltning har kommet til at klagen ikke gis medhold. Vurderingen fremgår av punkt 2 nedenfor. 1. Sakshistorikk Den 11. september 2008 gjennomførte Fylkesmannen i Østfold (heretter fylkesmannen) en uvarslet kontroll av produksjonen til foretakene Ove Henrik Mørk Eek, Svein Engebretsen og Fabio drift v/ Hamon Fabio Moaddab. De driver smågrisproduksjon på hver sin eiendom, klager på gården Mørk (gnr. 56, bnr. 5), Svein Engebretsen på gården Skipperud (gnr. 86, bnr. 1) og Hamon Fabio Moaddab på gården Taraldrud (gnr. 48, bnr. 1) i Skiptvet kommune. Mattilsynet gjennomførte også en kontroll av produsentene samme dag. I brev av 25. september 2009 til produsentene orienterte fylkesmannen om dyretellingene som ble foretatt på kontrollen. Den 20. desember 2010 sendte fylkesmannen et forhåndsvarsel til klager. Det sto at fylkesmannen ville fatte vedtak om ileggelse av standardisert erstatning på kr

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 28 Dette fordi fylkesmannen mente at han, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab hadde et samarbeid i strid med husdyrkonsesjonsregelverket i 2006, 2007 og Klager ble gitt en frist på tre uker til å uttale seg. I brev av 6. januar 2011 til fylkesmannen skrev advokat Ann Gunn Edvardsen at hun representerer klager. Hun ba om å få utsatt fristen til å kommentere forhåndsvarselet. Fylkesmannen svarte i brev av 11.januar 2011 at fristen kunne utsettes til 31. januar I brev av 31. januar 2011 til fylkesmannen argumenterte advokat Ann Gunn Edvardsen for at det ikke var grunnlag for å ilegge klager standardisert erstatning. Den 30. mai 2011 fattet fylkesmannen vedtak der klager ble ilagt en standardisert erstatning på kr Dette for å ha samarbeidet med Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab i i strid med husdyrkonsesjonsregelverket. Advokat Ann Guim Edvardsen klagde på vedtaket i brev av 21. juni Fylkesmannen fant ikke grunn til å ta klagen til følge, og oversendte klagen til endelig behandling av Statens landbruksforvaltning 8. september I oversendelsesbrevet kommenterte fylkesmannen klagen. Statens landbruksforvaltning sendte advokat Ann Gunn Edvardsen et foreløpig svar i medhold av forvaltningsloven 11a annet ledd 22. september I brev av 26. september 2011 til Statens landbruksforvaltning skrev advokat Ann Gunn Edvardsen at hun i løpet av oktober 2011 ville fremsette sine kommentarer til fylkesmannens brev av 8. september I brev av 24. oktober 2011 skrev hun at hun trengte noe lengre tid til det, og hun antok at hun ville ha kommentarene klare i løpet av november Den 23. november 2011 mottok Statens landbruksforvaltning kommentarene fra henne. Statens landbruksforvaltning sendte advokat Ann Gunn Edvardsen et nytt foreløpig svar 3. januar I brev av 1. mars 2012 til advokat Ann Gunn Edvardsen viste Statens landbruksforvaltning til nærværende klagesak, samt til hennes klage på avslag på søknader om produksjonstilskudd på vegne av klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab for Statens landbruksforvaltning ba om å f tilsendt ytterligere informasjon og dokumentasjon i disse to sakene innen 26. mars Advokat Ann Gunn Edvardsen ba i brev av 22. mars 2012 om å få utsatt fristen til 13. april Statens landbruksforvaltning godkjente fristutsettelsen i brev av 28. mars Den 16. april 2012 mottok Statens landbruksforvaltning informasjonen fra henne. Statens landbruksforvaltning sendte advokat Ann Gunn Edvardsen et nytt foreløpig svar 7. mai 2012 og 22. oktober I brev av 8. november 2012 til advokat Ann Gunn Edvardsen ba Statens landbruksforvaltning om å få tilsendt mer informasjon og dokumentasjon. I samme brev ble Hamon Fabio Moaddab bedt om å komme i et møte med Statens landbruksforvaltning

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av november Etter diverse telefonsamtaler og e-postkorrespondanse mellom Statens landbruksforvaltning og advokat Ann Gunn Edvardsen ble møtet utsatt til 29. november Fristen for å komme med etterspurt informasjon ble utsatt til 7. desember Den 29. november 2012 ble det avholdt møte mellom Hamon Fabio Moaddab, advokat Ann Gunn Edvardsen og Statens landbruksforvaltning. Fra Statens landbruksforvaltning møtte Age-Andre Sandum, Henriette Evensen, Ylva Freed, Wenche Hansen og Marit Kristensen Flod. Statens landbruksforvaltning stilte Hamon Fabio Moaddab spørsmål knyttet til hans produksjon. Etter møtet skrev Statens landbruksforvaltning et møtereferat. Dette ble sendt til advokat Ann Gunn Edvardsen via e-post 3. desember Advokat Ann Gunn Edvardsen svarte samme dag per e-post at hun ønsket å supplere og korrigere referatet. Den 10. desember 2013 mottok Statens landbruksforvaltning hennes versjon av referatet. Den 10. desember 2012 mottok Statens landbruksforvaltning informasjonen som ble etterspurt i brev av 8. november I brev av 28. januar 2013 til advokat Ann Gunn Edvardsen ba Statens landbruksforvaltning om å få tilsendt informasjon som tidligere var etterspurt, men ennå ikke mottatt. I tillegg ba Statens landbruksforvaltning om å få tilsendt noe mer informasjon. Dette innen 11. februar I e-post av 11. februar 2013 ba advokat Ann Gunn Edvardsen om å få utsatt fristen to dager. Statens landbruksforvaltning godkjente fristutsettelsen. Statens landbruksforvaltning mottok etterspurt informasjon innen fristen. I e-post av 22. mars 2013 til advokat Ann Gunn Edvardsen orienterte Statens landbruksforvaltning om at det fortsatt ikke var sendt inn bankkontoutskrifter på en bankkonto tilhørende Hamon Fabio Moaddab. Statens landbruksforvaltning ba om å få tilsendt utskriftene innen 12. april Den 12. april 2013 mottok Statens landbruksforvaltning bankkontoutskrifter, samt diverse årsoppgaver, fra advokat Ann Gunn Edvardsen. I e-post av 18. april 2013 til advokat Ann Gunn Edvardsen ba Statens landbruksforvaltning på nytt om å få tilsendt bankkontoutskrifter på bankkontoer tilhørende Hamon Fabio Moaddab. Dette innen 26. april Advokat Ann Gunn Edvardsen ba i e-post av 26. april 2013 om å få utsatt fristen til 5. mai Statens landbruksforvaltning godkjente utsettelsen i brev av 29. april I dette brevet ba Statens landbruksforvaltning også om kommentarer på nye opplysninger i saken som var mottatt fra Mattilsynet. Frist for dette ble satt til 5. mai Den 3. mai 2013 mottok Statens landbruksforvaltning etterspurte bankkontoutskrifter fra advokat Ann Gunn Edvardsen og hennes kommentarer til opplysningene fra Mattilsynet. 2. Vurdering av klagen 2.1 Sakens problemstilling Lov nr. 5 om regulering av svine- og f.jørfeproduksjonen (heretter omtalt som loven) har i følge 1 som formål å "...legge til rettefor spredning av svine- og fjorfeproduksjon på flere enheter ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent".

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av 28 For å oppnå formålet er det innført en konsesjonsordning. Det følger av lovens 2 første ledd første setning at ingen uten konsesjon fra departementet "kan produsere et større antall svin ellerfjørfe enn det som Kongen har bestemt". I medhold av lovens 2 første ledd andre setning har Landbruks- og matdepartementet gitt nærmere bestemmelser om konsesjonsplikten i forskrift nr. 611 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen (heretter omtalt som forskriften). I forskriftens 5 første ledd nr. 4 er det fastslått at konsesjonsgrensen for svineproduksjon er " inntil omsatte og slaktede slaktegriser pr. år, eller maksimalt 105 innsatte avlspurker på ethvert tidspunkt". Som slaktegris regnes gris fra 50 kg levende vekt, og som avispurke regnes gris som har født minst ett kull, jf. forskriftens 4 nr. 4 og 5. Spørsmålet i denne saken er ikke om klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab hver for seg har holdt seg innenfor konsesjonsgrensen i 2006, 2007 og 2008, men om det i deres tilfelle utløses konsesjonsplikt for disse årene etter lovens 3 første ledd. Bestemmelsen lyder slik: "Dersom to ellerflere konsesjonsregulerte produksjoner harfelles eierinteresser, inntrer konsesjonsplikt dersom det samlede produksjonsomfang overstiger grensen for konsesjonsfri drift. Det samme gjelder dersom to ellerflere samarbeider om konsesjonsregulert produksjon i en slik grad at de må anses å ha økonomiske interesser i samme produksjon." Etter bestemmelsen utløses konsesjonsplikt når to eller flere produsenter samarbeider om konsesjonsregulert produksjon slik at de må anses å ha økonomiske interesser i samme produksjon, og deres samlede produksjon overstiger gjeldende konsesjonsgrense. Hensikten med bestemmelsen er å hindre at konsesjonsordningen, og herunder konsesjonsgrensene, omgås ved at flere produsenter slår seg sammen til en stor enhet. Verken i loven eller i forarbeidene til loven er det utdypet når et samarbeid er av en slik karakter at produsentene må anses å ha økonomiske interesser i samme produksjon. Av forarbeidene fremgår det at lovgiver har ment å gi en overordnet angivelse av hvilke forhold som utløser konsesjonsplikt, og at det gjennom rundskriv skal utdypes hvilke hensyn og faktiske forhold som kan vektlegges ved tolkningen av bestemmelsen, se Ot.prp. nr. 94 punkt 5.3. I Statens landbruksforvaltning sitt rundskriv 34/11 punkt 5.3 er den såkalte samarbeidsbestemmelsen utdypet nærmere. Her står blant annet følgende: "Konsesjonsplikt inntrer også når to eller flere samarbeider om konsesjonsregulert produksjon i en slik grad at de må anses å ha "økonomisk interesser i samme produksjon", jf lovens 3første ledd annet punktum. Dette betyr at to eller flere samarbeider så tett at de oppnår, eller har mulighet for å oppnå, økonomisk gevinst eller fordel i samme produksjon. Bestemmelsen innebærer at det ikke er tillatt å slå sammen flere produksjoner til en stor enhet. Dette samsvarer med lovens formål om å bremse utviklingen mot svært store enheter innenfor kraftförkrevende produksjoner, jf. lovens 1. Det presiseres at det etter bestemmelsen er tillatt å samarbeide om produksjonen dersom det samlede produksjonsomfang ikke overstiger gjeldende konsesjonsgrense. Det gjøres imidlertid

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 28 oppmerksom på at slikt samarbeid kanfå betydning iforhold til utbetaling av produksjonstilskudd. Selv i tilfeller hvor det samlede produksjonsomfang overstiger konsesjonsgrensen, kan noe samarbeid mellom produsentene aksepteres. Samarbeidet anses først å være ulovlig når det blir så tett og omfattende at produsentene har økonomisk interesse i samme produksjon. For å avgjøre om det foreligger et ulovlig samarbeid, må det foretas en konkret helhetsvurdering. Denne helhetsvurderingen må basere seg på de faktiske omstendighetene i det enkelte tilfelle. Nedenfor nevnes likevel noen momenter som generelt sett kan være relevante i en samarbeidsvurdering. Det bemerkes at i den konkrete sak kan et enkelt moment være tilstrekkelig til å konstatere ulovlig samarbeid, eller det kan være atflere momenter til sammen gir grunnlag for slik konstatering. Dette avhenger nærmere av graden, altså av hvor sterkt momentene i seg selv indikerer at produsentene oppnår økonomisk gevinst eller fordel via samarbeidet. Det understrekes at dette ikke er en uttømmende liste over relevante momenter i en samarbeidsvurdering. Etter dette bemerkes atjo flere områder produsentene samarbeider på, ogjo større glensidig nytte produsentene har av samarbeidet, jo større sannsynlighet er det for at det pågår et ulovlig samarbeid" Med utgangpunkt i dette, må Statens landbruksforvaltning ta stilling til om klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab har samarbeidet om konsesjonsregulert produksjon i en slik grad at de hadde økonomiske interesser i samme produksjon i Vurderingen av dette fremgår av punkt Vurdering av samarbeid mellom produsentene i 2006, 2007 og Dom avsagt av Borgarting lagmannsrett 19. desember 2008 I dom av 19. desember 2008 kom Borgarting lagmannsrett til at Statens landbruksforvaltnings vedtak av 6. oktober 2006 var ugyldig. I dette vedtaket hadde Statens landbruksforvaltning ilagt Mørk Engebretsen Invest AS (heretter omtalt som MEI) standardisert erstatning for samarbeid i 2004 og 2005 med to slaktegrisprodusenter, Jan Arild Torekoven og Eugen Mareno Grødal Mørk, og smågrisprodusentene i denne klagesaken, altså klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab. Selv om vedtaket ble kjent ugyldig, fremgår det av dommen at lagmannsretten vurderte det slik at MEI og smågrisprodusentene hadde et samarbeid som omfattes av lovens 3 første ledd i 2004 og 2005, se følgende uttalelse: "Basert på en helhetsvurdering hvor det er lagt vekt på graden av økonomisk fellesskap og på formålet med konsesjonsordningen, er lagmannsretten således kommet til at samarbeidet mellom MEI og smågrisprodusentene omfattes av bestemmelsen. Dette innebærer at det er det samlede antall «innsatte» avlspurker som er avgjørende iforhold til grensen for konsesjonsplikt etter forskriften."

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 28 Advokat Ann Gunn Edvardsen argumenterer med at lagmannsretten vurderte forholdet mellom MEI og smågrisprodusentene, ikke smågrisprodusentene seg i mellom. Det synes som at hun med dette mener at dommen ikke kan tas til inntekt for at klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab hadde økonomiske interesser i samme produksjon i 2004 og Statens landbruksforvaltning mener i så fall at dette er en uriktig tolkning av dommen. For det første gikk vedtaket av 6. oktober 2006, som lagmannsretten overprøvde, ut på at defem aktuelle svineprodusentene samarbeidet, gjennom MEI. Uansett kom lagmannsretten til at samarbeidet mellom MEI og smågrisprodusentene måtte omfattes av lovens 3 første ledd, og lagmannsretten presiserte at dette innebar at deres samlede produksjon ikke kunne overstige konsesjonsgrensen. MEI, klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab ble altså sett på som èn stor produksjonsenhet, og ikke som selvstendige produksjonsenheter der produsentene hver for seg kunne produsere opptil konsesjonsgrensen. Statens landbruksforvaltning mener følgelig at det ut fra dommen ikke kan være tvil om at klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab må anses for å ha hatt økonomisk interesse i samme produksjon i 2004 og Siden de tre produsentene hadde økonomisk interesse i samme produksjon i 2004 og 2005, må de nødvendigvis ha gjort noen endringer fra 2006 dersom de skal kunne høres med at de ikke har hatt økonomiske interesser i samme produksjon i påfølgende år. I punkt vurderer Statens landbruksforvaltning derfor om de har endret på noen av de forhold som lagmannsretten la vekt på Forhold som lagmannsretten la vekt på MEI ble stiftet 1.januar 1997, og eies i realiteten av klager og Svein Engebretsen.1 MEI har inngått langvarige leieavtaler av driftsbygninger på ulike gårder i Skiptvet kommune. MEI har påkostet både bygningene og produksjonsutstyr i bygningene betydelig. Deretter har MEI leid ut driftsbygningene med produksjonsutstyr til flere svineprodusenter, herunder klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab. De driver smågrisproduksjon i bygningen de leier, uten at de selv bor på gården. Disse faktiske forhold ble lagt til grunn av lagmannsretten, og var for øvrig heller ikke bestridt av partene i saken. Slik Statens landbruksforvaltning forstår det, var MEIs utleie av driftsbygninger med produksjonsutstyr til smågrisprodusentene et forhold som etter lagmannsrettens oppfatning tilsa at de hadde økonomiske interesser i samme produksjon. Lagmannsretten mente at leieforholdene var særlig relevant å legge vekt på "når det som i saken her- er en utenforstående "tilrettelegger" som har inngått kontrakten med grunneierne og som også er utleier av andre vesentlige innsatsfaktorer som produksjonsutstyr og purkebesetning". Altså mente lagmannsretten at MEI hadde fungert som en tilrettelegger for klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddabs produksjon, og dette ble lagt vekt på, se også følgende utdrag fra dommen: "Ved å lete opp ledige driftsbygninger, inngå leieavtaler med grunneierne, påkoste bygningene, anskaffe et stort antall purker og leie ut drifisbygninger med utstyr og purker, tilbyr MEI en «pakke» som gjør det muligfor personer som ellers kanskje Hovedaksjonær i MEI med 71,57 % av aksjene er World Farm Holding AS, som eies 100% av klager. Svein Engebretsen eier de resterende 28,43 % av aksjene i MEI.

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 28 ikke ville hatt initiativ eller økonomi til å begynne med svineavl, til å starte svineproduksjon. Defår levert alle vesentlige innsatsfaktorer til enfast leie, uten kapitalkostnader til driftsbygning og dyrebesetning, og uten at det er nødvendig for dem å bo på gården. Denne måten å drive på ligger fjernt fra de landbrukspolitiske mål som ligger til grunn for konsesjonsreguleringen i husdyrkonsesjonsloven. Det dreier seg om en «inngangsbillett» som tvert imot legger til rette for enform for industrialisering som loven tar sikte på å motvirke." Lagmannsretten la videre vekt på at klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab leide purker av MEI. Om dette uttalte lagmannsretten følgende: "Etter lagmannsrettens mening er det mye som taler for at den organiserte purkeutleien tilflere produsenter alene etablerer en slikfelles økonomisk interesse i smågrisproduksjonen at MEI og smågrisprodusentene må anses å ha økonomiske interesser i samme produksjon. Det er imidlertid ikke nødvendigfor lagmannsretten å ta standpunkt til dette, idet hele «pakken» sett i sammenheng i hvertfall må anses som et slikt samarbeid som omfattes av husdyrkonsesjonsloven 3første ledd annet punktum. " Lagmannsretten trakk også inn i samarbeidsvurderingen sin at klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab kjøpte fôr av MEI, men kom til at dette ikke kunne tillegges særlig vekt, se følgende uttalelse: "Etterlagmannsrettens oppfatning kanfårsalget ikke tillegges nevneverdig vekt ved vurderingen av om detforeligger «økonomiske interesser i samme produksjon». Dette er en ordinær handelsvare som tilbys avflere produsenter til tilnærmet samme pris. Det var ingen plikt til å kjøpe av MEI, og en betydelig andel av salget gikk til kjøpere uten noen annen tilknytning til MEI" Av de forhold som lagmannsretten la vekt på i sin samarbeidsvurdering, er det kun purkeleien som synes å være endret. Klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab leide samme driftsbygninger med produksjonsutstyr, og kjøpte fôr av MEI, i De sier imidlertid at de ikke har leid purker av MEI i disse årene, men at de har eid purker selv. Som bevis for det har de fremlagt følgende dokumentasjon: fakturaer fra Fatland for kjøp av purker fra juni 2005 til juli 2009 bekreftelse fra Fatland på har kjøpt purker fra juni 2005 til juli 2009 bekreftelse fra Inter Revisjon Askim og Mysen AS på at MEI verken har eid dyr eller hatt leieinntekter av dyr etter 2005 Dokumentasjonen klager har fremlagt tilsier at purkeleien var opphørt fra Av MEIs fakturaer til klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab for 2006, som Statens landbruksforvaltning på forespørsel har fått fremlagt, fremgår det imidlertid at de måtte betale for "leie av avlsdyr, utkjøp per ".2Hvilket tyder på at det ikke stemmer at purkeleien opphørte fra Det står riktignok utkjøp av dyr per , men leien 2 Se faktura til klager nr. 407, nr. 391 og nr. 375, faktura til Hamon Fabio Moaddab nr. 374, nr. 394, nr. 427 og nr. 438, faktura til Svein Engebretsen nr. 426, nr. 376, nr. 392 og nr. 437

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 28 betales regelmessig. Fakturaene fra MEI til produsentene for 2007 og 2008 inneholder derimot ikke en tilsvarende post om leie av avlsdyr. Dette kan tyde på at purkeleien i alle fall var opphørt fra Slik Statens landbruksforvaltning ser det, er ikke purkeleiens opphør, og herunder tidspunktet for opphøret, av avgjørende betydning for klagebehandlingen. Som ovenfor vist, var purkeleien bare ett av flere forhold som lagmannsretten la lagt vekt på. Riktignok synes det som at purkeleien var et tungtveiende moment. Slik Statens landbruksforvaltning ser det, var purkeleien likevel ikke alene avgjørende for lagmannsrettens konklusjon. Etter Statens landbruksforvaltnings oppfatning taler uansett de øvrige forhold som lagmannsretten la vekt på, herunder leien av driftsbygninger og produksjonsutstyr, MEIs tilretteleggerfunksjon og i noe grad også fôrkjøpet, for at produsentene har hatt økonomisk interesse i samme produksjon også i Det er i tillegg andre forhold i saken som etter Statens landbruksforvaltnings oppfatning taler for det samme, se punkt til Fylkesmannens mistanke om rullering av purker mellom produsentene På kontrollen 11. september 2008 telte fylkesmannen dyrene som klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab hadde på sine respektive produksjonssteder. I tabellen under fremgår dyreantallet fylkesmaimen kom til: Klager på Mørk Svein Engebretsen på Skipperud Hamon Fabio Moaddab på Taraldrud Avlspurker: Ungpurker: Råner: Smågris: Fylkesmannen la i sitt vedtak til grunn at deler av smågrisbesetningen som var på Mørk ved kontrollen tilhørte Hampshire AS (heretter omtalt som Hampshire). Hampshire leier lokaler av MEI i samme driftsbygning som klager leier. Hampshire er et heleid datterselskap av MEI, og eies dermed av klager og Svein Engebretsen. Hampshire kjøper såkalt lett smågris på ca. 7 kg fra smågrisprodusenter, fôrer dem opp til kg, og selger dem videre. Fylkesmannen mente at fødebingene på Skipperud og Taraldrud så ut til å være i lite bruk på kontrollen. Dette, sett i sammenheng med det høye antall smågriser på Mørk, tilsa etter fylkesmannens oppfatning at purkene til de tre produsentene rullerer mellom dem. Fylkesmannen mener at kontrollen i 2008, og kontrollene som fylkesmannen gjennomførte av produsentene i 2005 og i 2010, tyder på at mesteparten av grisingen i de tre produksjonene foregår på Mørk. Fylkesmannen tror at produksjonsbygningene til Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab kun fungerer som gjeldpurkeavdelinger for den store fødeavdelingen på Mørk. Advokat Ann Gunn Edvardsen hevder på vegne av klager at fylkesmannens tellinger på kontrollen lider av store feil. Hun sier at fylkesmannen ikke har skilt riktig mellom ungpurker og purker, og sier at dette skillet ofte krever mer enn en visuell observasjon. Hun viser til at fylkesmannens kontroll ble foretatt fra gangarealet, ofte på lang avstand, og at ingen av avloserne som var til stede ble spurt om det var ungpurker eller purker som ble talt. Videre sier hun at fylkesmannen ikke var i alle fødeavdelingene. Hun sier at det er

9 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 28 smågrisene som flyttes til Hampshire etter fravenning, ikke purkene som flyttes rundt. Hun sier også at fødebingene på Skipperud og Taraldrud blir kontinuerlig utnyttet med unntak av en kort periode for vask og rengjøring. I brev av 25. september 2009 til både klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab orienterte fylkesmannen om dyreantallet de kom til på kontrollen. Når produsentene er så uenige i tellingene som det fremgår her, finner Statens landbruksforvaltning det underlig at de ikke responderte på disse brevene. Advokat Ann Gunn Edvardsen fremholder imidlertid at det ikke sto noe i brevene om at de måtte si fra ved feil eller uklarheter. Statens landbruksforvaltning er enig med advokat Ann Gunn Edvardsen i at det kan være vanskelig å se forskjell på en ungpurke og en purke. Ut fra dette ser Statens landbruksforvaltning at fylkesmannen kan ha gjort feil og registrert ungpurker som purker. Slik Statens landbruksforvaltning ser det, vil det imidlertid aldri være tvil om at det dreier er en purke når den står sammen med sine smågriser. Statens landbruksforvaltning tror ikke at fylkesmannen har registrert feil når det gjelder de purkene som sto sammen med smågriser på kontrollen. Statens landbruksforvaltning har sammenholdt fylkesmannens dyretellinger med produsentenes egne dyreholdsjournaler. Dyreholdsjournaler er journaler som produsentene selv fører over dyreantall og dyreflyt i sin besetning Fylkesmannen telte 58 purker med smågriser hos klager på kontrollen. Dyreholdsjournalen til klager viser imidlertid at han bare skulle hatt 39 purker med smågriser på kontrolltidspunktet. I brev 8. november 2012 til advokat Ann Gunn Edvardsen ba Statens landbruksforvaltning om en forklaring på denne differansen. Hun svarte i brev av 7. desember 2012 at det kan være at enkelte av disse purkene ikke har blitt registrert i dyreholdsjournalen, eller at enkelte dyr kan ha blitt slettet fra databasen. Denne forklaringen fremstår etter Statens landbruksforvaltnings oppfatning som vag og lite sannsynlig. Statens landbruksforvaltning har derfor vanskelig for å legge den til grunn. Som det fremgår ovenfor, legger Statens landbruksforvaltning til grunn at fylkesmannen har telt riktig når det gjelder purker med smågris. Etter Statens landbruksforvaltnings syn tyder sammenligningen med klagers dyreholdsjournal dermed på at han har hatt andre purker enn sine egne i sin driftsbygning på kontrolltidspunktet. Dyreholdsjournalen til Svein Engebretsen viser at han skulle hatt smågris på kontrolltidspunktet. I følge journalen hans ble seks, fem og tre purker avvent fra smågrisene sine henholdsvis på kontrolldagen, 18. september 2008 og 25. september I brev av 8. november 2012 til advokat Ann Gunn Edvardsen ba Statens landbruksforvaltning om forklaring på hvorfor fylkesmannen likevel ikke hadde telt noen purker med smågris hos Svein Engebretsen på kontrollen. Til dette svarte hun i brev av 7. desember 2012 at seks purker ble avvent fra smågrisene sine på kontrolldagen, men før fylkesmannen kom. Videre mente hun at de resterende åtte purkene med smågriser måtte ha stått i en avdeling som fylkesmannen ikke hadde tatt med i sin opptelling. Også denne forklaringen er etter Statens landbruksforvaltnings syn for vag til å uten videre kunne legges til grunn. Etter Statens landbruksforvaltnings oppfatning er det heller grunn til å tro at Svein Engebretsens purker med smågriser sto på Mørk, jf. det ovenfor nevnte.

10 Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 28 På bakgrunn av dette mener Statens landbruksforvaltning at opplysningene i dyreholdsjournalene til klager og Svein Engebretsen kan tyde på at fylkesmannens mistanke om at purkene rullerer mellom produsentene stemmer Produsentenes merking av purker og ungpurker På kontrollen l 1. september 2008 så fylkesmannen at purkene til klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab var merket med samme nummer, nr Dette er de åtte første tallene i Hamon Fabio Moaddab sitt produsentnummer. Mattilsynet, som var på kontroll hos produsentene samme dag, registrerte dette som et brudd på dagjeldende forskrift av 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av dyr. I e-post av 13.juli 2009 til fylkesmannen forklarte klager at de hadde samme øremerker på purkene fordi de har brukt merker som de har hatt liggende fra den tiden da MEI eide purkene. Han skrev at Hamon Fabio Moaddab har overtatt MEIs tidligere produsentnummer. Etter Statens landbruksforvaltnings oppfatning er forklaringen fra klager ikke holdbar. For det første legger Statens landbruksforvaltning til grunn at de, som svineprodusenter, var godt kjent med at de hadde plikt til å merke sine purker med egne produsentnummer, jf. tidligere forskrift av 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av dyr 7. Følgelig kan Statens landbruksforvaltning vanskelig se at de hadde noen grunn til å tro at det var i orden å bruke MEIs "gamle merker", og i alle fall ikke så lenge som i tre år etter at eierforholdet til purkene visst nok ble endret. For det andre har Statens landbruksforvaltning fatt opplysninger fra Mattilsynet om at det i perioden fra mars 2006 til juli 2009 er bestilt 2075 nye oremerker på produsentnummer , som tilhører Hamon Fabio Moaddab. I brev av 29. april 2013 til advokat Ann Gunn Edvardsen ga Statens landbruksforvaltning henne mulighet til å kommentere dette. Hun svarte i brev av 3. mai 2013 at det ikke er Hamon Fabio Moaddab som har bestilt disse merkene. Slik Statens landbruksforvaltning forstår henne, mener hun at det er Hampshire som har bestilt merkene, og at Mattilsynet ved en feil har registrert bestillingene på Hamon Fabio Moaddab. Denne påståtte feilregistreringen begrunner hun, slik Statens landbruksforvaltning forstår, i at Mattilsynet bare ser de første åtte tallene i det produsentnummeret som brukt ved bestillingen. De første åtte tallene i Hampshires produsentnummer er de samme som i Fabios produsentnummer, altså Som det tydelig fremgikk av brevet av 29. april 2013, har imidlertid Mattilsynet opplyst Statens landbruksforvaltning om at de 2075 nye øremerkene ble bestilt påprodusentnummer Mattilsynet kan altså se hele produsentnummeret som er brukt ved bestillingen, ikke bare de åtte første tallene. Statens landbruksforvaltning kontaktet Mattilsynet igjen etter å ha fått advokat Ann Gunn Edvardsens brev av 3. mai 2013 for å få dette bekreftet. De bekreftet at de kunne se hele produsentnummeret. Det er nettopp de to siste tallene i et produsentnummer som er unike for produsenten, og som Mattilsynet må kjenne til for å kunne identifisere og spore dyr tilbake til opprinnelsesbesetning. De 2075 øremerkene er bestilt ved fem enkeltbestillinger, se følgende oversikt:

11 Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 28 Dato Serie Farge Antall Totalt Gule Gule Hvite Gule Hvite Gule merker er såkalt opprinnelsesmerker og dyrene skal merkes med dette innen 30 dager etter fødsel. Hvite merker brukes til dyr som er blitt flyttet inn i besetningen. Opprinnelsesmerket skal aldri fiernes, men det gis hvitt tilleggsmerke til dyr som kommer inn i besetingen. Ut fra dette finner Statens landbruksforvaltning det ikke sannsynlig at Mattilsynet har feilregistrert alle fem bestillingene. Statens landbruksforvaltning mener at opplysningene fra Mattilsynet, om at det i perioden er bestilt 2075 nye øremerker på Hamon Fabio Moaddab sitt produsentnummer, kan legges til grunn. På bakgrunn av det ovenfor nevnte mener Statens landbruksforvaltning at det er grunn til å tro at klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab bevisst har valgt å bruke samme øremerke på purkene sine i Når de bruker samme øremerke, blir det ved en kontroll vanskelig å se hvem den enkelte purke tilhører. Følgelig gir dette dem mulighet til å flytte purker fra den ene driftsbygningen til den andre uten at det lar seg spore. Dette taler for at fylkesmannens mistanke om at purkene rulleres mellom dem stemmer. Uansett mener Statens landbruksforvaltning at det faktum at de har brukt samme øremerker på purkene sine taler for at de samarbeider tett med hverandre. På kontrollen så fylkesmannen også at ingen av ungpurkene til klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab hadde øremerke. I e-post av 13. juli 2009 sier klager at dette er riktig, og at ungpurkene heller aldri har vært merket. Dette begrunnet han slik: "Årsaken er at når griser merkes i ung alder blir det naturlig laget et lite hull i øret. Når grisen blir større vokser iflere tilfeller også hullet i oret som er laget i forbindelse med merking. Øremerkene har derfor i mange tilfeller en tendens til å falle ut med påfølgende behov for på ny å merke dyret. Dyrene har derfor kun blitt merket iforbindelse med bedekning." Også denne forklaringen finner Statens landbruksforvaltning lite holdbar. Statens landbruksforvaltning forutsetter at de, som svineprodusenter, også kjente til at de pliktet å merke ungpurkene sine etter tidligere forskrift av 3. september 2002 nr. 970 om merking, registrering og rapportering av dyr 17. Følgelig hadde de ingen grunn til å tro at det var i orden at de unnlot å gjøre det, selv om øremerker kan komme til å falle av. Etter Statens landbruksforvaltnings syn er det påfallende at alle tre har unnlatt å merke ungpurkene sine i , særlig sett hen til at de i samme periode har brukt samme øremerke på purkene sine. De har med dette kunnet flytte både purker og ungpurker seg imellom uten at det lar

12 Statens landbruksforvaltning Side: 12 av 28 seg spore. Følgelig mener Statens landbruksforvaltning at også det faktum at de ikke hadde merket ungpurkene sine taler for at de samarbeider tett med hverandre. Statens landbruksforvaltning stiller også spørsmål ved hvorfor ikke det ble funnet purker med andre øremerker i besetningene til produsentene. De kjøper et stort antall purer fra Fatland, og disse purkene skulle hatt gule opprinnelsesmerker fra den besetningen de opprinnelig kom fra Veterinærtjenester Hampshire har kjøpt såkalt lett smågris fra klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab i I Hampshires avregninger til dem for smågriskjøpene er det gjort fratrekk for utlegg til veterinær. I brev av 8. november 2012 til advokat Ann Gunn Edvardsen ba Statens landbruksforvaltning om en forklaring på hvorfor det var gjort slik fratrekk. Statens landbruksforvaltning ba også om å få dokumentasjon på veterinærkostnader i form av regnskapsbilag fra alle tre produsentene. I brev av 7. desember 2012 viser advokat Ann Gunn Edvardsen til faren for spredning av smittestoffer mellom besetninger. Videre sier hun at siden de tre produksjonene har den samme gode helsestatusen, er det ønskelig at de benytter samme veterinær. Det er derfor gjort avtale om at veterinær Lund kommer til gården Mørk normalt hver mandag kl 12, og at han deretter besøker besetningene til Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab ved behov, normalt samme dag. Mandag er valgt for å minimere smittespredning, siden veterinæren ikke har arbeidet i helgen og det dermed er noen dager siden han var i en annen besetning. Hun sier videre at det er veterinær Lund som av praktiske årsaker har ønsket å fakturere kun Hampshire hvert kvartal og at Hampshire skal viderefakturere produsentene. Advokat Ann Gunn Edvardsen sier at etter at avtalen med MEI om levering av veterinærtjenester opphørte, så startet Lund med å fakturere hver enkelt produsent. Dette varte fra 4. kvartal i 2005 og til 2. kvartal i Hun sier at Lund imidlertid fant det mer praktisk å kun sende èn faktura, og gikk derfor i samråd med produsentene over til å sende samlet faktura til Hampshire. I brev av 3. desember 2012 bekrefter Lund disse opplysningene. Ut fra dette fremstår det for Statens landbruksforvaltning som at klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab ikke bare har samme veterinær, men at de også i fellesskap har inngått avtale med veterinæren om når han skal besøke besetningene deres. Statens landbruksforvaltning ser at de gjennom å bruke samme veterinær, som besøker besetningene deres rett etter hverandre på mandager, minimerer risikoen for smitte fra andre besetninger. Smittefare er imidlertid noe enhver svineprodusent må forholde seg til, og Statens landbruksforvaltning kan ikke se at det ellers i næringen er normalt at flere produsenter samordner veterinærbesøkene sine på en slik måte for å minimere smittefaren. Uansett mener Statens landbruksforvaltning at deres samordning av veterinær Lunds tilsyn tilsier at de samarbeider tett. Som selvstendige produksjonsenheter burde klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab under enhver omstendighet mottatt hver sin faktura fra veterinær Lund, uavhengig av hva han selv fant praktisk. I samlefakturaene er det ikke engang spesiflsert hvilke kostnader som knytter seg til den enkelte produsent. Fakturaene Statens landbruksforvaltning har fått fremlagt for innholder kun en angivelse av hvilke tjenester som er utført

13 Statens landbruksforvaltning Side: 13 av 28 og beløp, og ikke noe nærmere om hvem tjenesten er utført for. I brev av 28. januar 2013 til advokat Ann Gunn Edvardsen viste Statens landbruksforvaltning til dette og ba om å ra fremlagt dokumentasjon som viser hvilke veterinærkostnader hver av dem hadde hatt. Til dette svarer hun i brev av 13. februar 2013 at dette fremgår av avregningene fra Hampshire. Som ovenfor nevnt, har Hampshire riktignok gjort fratrekk for veterinærutlegg i avregningene for smågriskjøpene. Statens landbruksforvaltning kan imidlertid vanskelig se på hvilket grunnlag Hampshire kan dele opp fakturaene fra veterinæren korrekt mellom produsentene når fakturaene ikke viser hvordan kostnadene skal fordeles. Siden Statens landbruksforvaltning ikke har fått det fremlagt, legger Statens landbruksforvaltning til grunn at det ikke foreligger annen dokumentasjon som viser hvilke kostnader hver av dem har hatt til veterinær. Ut fra dette må Hampshires viderefakturering til produsentene nødvendigvis bli noe tilfeldig. Dette i seg selv tilsier at økonomien til de tre produsentene er mer eller mindre sammenblandet. Uansett mener Statens landbruksforvaltning at ordningen med at veterinæren sender en samlefaktura for dem til Hampshire er lite forenelig med at de hver for seg kan anses som selvstendige produksjonsenheter. Når Statens landbruksforvaltning sammenligner fakturaene fra veterinær Lund til Hampshire med avregningene fra Hampshire på årsbasis, ser Statens landbruksforvaltning videre at Hampshire sitter igjen med store deler av veterinærkostnadene. Se følgende tabeller: Tabell 1. Beløp veterinær Lund harfakturert Hampshire for per år: , , ,50 Tabell 2. Beløp Hampshire har viderefakturert tilprodusentene per år: , , ,00 Sammenligningen viser en differanse på kr i 2006, kr i 2007 og kr ,50 i Hampshire har altså i alle tre årene avregnet produsentene for et mindre beløp enn det beløpet veterinær Lund har fakturert Hampshire for. Dette kan, slik Statens landbruksforvaltning ser det, ha to naturlige forklaringer. Enten at Hampshires egne kostnader til veterinær også inngår i veterinærens samlefaktura, eller at Hampshire betaler for deler av veterinærkostnadene til de tre produsentene. Uansett taler dette for at Hampshire samarbeider tett med produsentene Kjøp av ungpurkerfra Fatland I brev av 1. mars 2012 til advokat Ann Gunn Edvardsen spurte Statens landbruksforvaltning om hvordan klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab rekrutterer avlsdyrene sine, og Statens landbruksforvaltning ba om regnskapsbilag for innkjøp av dyr i Advokat Ann Gunn Edvardsen svarte i brev av 13. april 2012 at klager kjøper omtrent 70 % av avlsdyrene og har en egenrekruttering på omtrent 30 %. Hun skrev at Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab kjøper tilnærmet 100 % av avlsdyrene. De har fremlagt fakturer for kjøp av bedekte og ubedekte ungpurker fra Fatland for Fakturaene viser at:

14 Statens landbruksforvaltning Side: 14 av 28 klager har kjøpt 647 ungpurker for kr , Svein Engebretsen har kjøpt 572 ungpurker for kr og Hamon Fabio Moaddab har kjøpt 322 ungpurker for kr Statens landbruksforvaltning har bedt om fullstendig regnskapsmateriale fra de tre produsentene for , herunder hovedbok og dagbok med spesifikasjoner av transaksjoner, regnskapsbilag, næringsoppgaver og bankkontoutskrifter. I følge advokat Ann Gunn Edvardsen har Statens landbruksforvaltning fått tilsendt alt dette, herunder alle utskrifter fra alle kontoer som gjelder deres svineproduksjon. Etter å ha gjennomgått bankkontoutskriftene, ser Statens landbruksforvaltning at klager kun har betalt kr til Fatland i perioden Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab har ut fra bankkontoutskriftene ikke hatt noen utbetalinger til Fatland disse årene. Statens landbruksforvaltning har ikke fått fremlagt regnskapsbilag som viser at ungpurkene er betalt kontant. Sett bort fra klagers utbetaling på kr 4 184, legger Statens landbruksforvaltning ut fra dette til grunn at ingen av de tre produsentene har betalt fakturaene fra Fatland. Dette er etter Statens landbruksforvaltnings syn påfallende, særlig sett hen til at det dreier seg om betydelige beløp. Fakturaene fra Fatland viser at de har hatt flere leveranser av ungpurker til hver av produsentene hvert år. Statens landbruksforvaltning stiller spørsmål ved hvorfor Fatland har fortsatt å levere ungpurker til dem når de ikke har betalt fakturaene. Uansett mener Statens landbruksforvaltning at det faktum at de ikke har betalt Fatland for ungpurkene tilsier at de som enkeltprodusenter er ledd i et større samarbeid Kjøp av livdyrfra Hampshire I avregningene fra Hampshire til klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab for smågriskjøpene ser Statens landbruksforvaltning at det regelmessig er motregnet for salg av livdyr. I brev av 8. november 2012 til advokat Ann Gunn Edvardsen ba Statens landbruksforvaltning om en forklaring på hvorfor Hampshire solgte livdyr til produsentene. Statens landbruksforvaltning ba også om at det ble presisert hvilke type livdyr det gjaldt. Også i møte med Hamon Fabio Moaddab og advokat Ann Gunn Edvardsen 29. november 2012 tok vi opp dette. I møtet svarte Hamon Fabio Moaddab at livdyrene han kjøper fra Hampshire er ubedekte ungpurker. I brev av 7. desember 2012 svarer advokat Ann Gunn Edvardsen på vegne av alle tre produsentene at enhver besetning har behov for nye livdyr i forbindelse med at utrangerte purker slaktes ukentlig. Hun sa at av hensyn til smittefare er det ønskelig å kjøpe purker fra besetninger med god helsestatus. Hampshire er i følge henne en slik besetning. Ut fra dette legger Statens landbruksforvaltning til grunn at det er ungpurker alle tre produsentene kjøper fra Hampshire. I forbindelse med saken som lagmannsretten avgjorde i dom av 19. desember 2008 ble det kjent at Hampshire sin virksomhet går ut på å kjøpe lett smågris, fåre dem opp, og selge dem til slaktegrisprodusenter. Statens landbruksforvaltning kan ikke se at det tidligere har kommet frem at Hampshire også driver med oppavl og salg av ungpurker. Dette viser nok et tilknytningspunkt mellom de tre produsentene og Hampshire. Av Hampshires avregninger for smågriskjøpene fremgår det at det er motregnet med et beløp på kr 1750 per livdyr i alle tre årene. Statens landbruksforvaltning har innhentet priser for

15 Statens landbruksforvaltning Side: 15 av 28 bedekningsklare ungpurker og for lavdrektige ungpurker av Fatland. Fatlands prisnoteringer for de to gruppene med purker varierer noe innefor det enkelte år, se følgende tabell: K Pre.ktjg BK Drektig BK Drektig BK= bedekningsklar Tabellen viser at i 2006 var den laveste prisnoteringen for en bedekningsklar ungpurke og for en lavdrektig ungpurke henholdsvis kr 2130 kr og kr Tilsvarende prisernoteringer var i 2007 kr 2340 og kr 4560, og i 2008 kr 2660 og kr Fatlands priser viser at en bedekt ungpurke koster langt mer enn en ubedekt ungpurke. Hamon Fabio Moaddab sa i møtet med oss at ungpurkene han kjøper fra Hampshire er ubedekte. Statens landbruksforvaltning vet ikke om også klager og Svein Engebretsen bare har kjøpt ubedekte ungpurker fra Hampshire. Selv om Statens landbruksforvaltning legger til grunn at de alle bare har kjøpt ubedekte ungpurker fra Hampshire, viser imidlertid sammenligningen med Fatlands priser at Hampshires pris er mye lavere enn markedspris. Det betyr at de gjennom å kjøpe ungpurker fra Hampshire får en klar økonomisk fordel sammenlignet med andre produsenter. Særlig sett hen til at de kjøper et stort antall ungpurker fra Hampshire, blir besparelsen betydelig. Avregningene fra Hampshire viser at i kjøpte klager 926 ungpurker, Svein Engebretsen kjøpte 211 ungpurker og Hamon Fabio Moaddab kjøpte 218 ungpurker. Statens landbruksforvaltning finner det også påfallende at Hampshires pris ikke har endret seg i løpet av de tre årene. Det i seg selv viser at prisen avviker fra markedspris. Som det fremgår av Fatlands priser har markedsprisen endret seg mye fra 2006 til Ut fra dette mener Statens landbruksforvaltning at livdyrkjøpene fra Hampshire taler for at klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab har et samarbeid om svineproduksjon som også involverer Hampshire Stort innkjøp av purker i 2008 I brev av 1. mars 2012 til advokat Ann Gunn Edvardsen spurte Statens landbruksforvaltning om hvor mange dyr klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab har hatt i produksjon i I brev av 13. april 2012 svarer hun at de har hatt henholdsvis 180 purker, 120 purker og 90 purker i produksjon. Etter å ha gjennomgått fakturaene fra Fatland for kjøp av purker, så Statens landbruksforvaltning at Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab i slutten av 2008 kjøpte inn store mengder purker, og betraktelig mer enn de selv har oppgitt å ha i produksjon. Svein Engebretsen kjøpte inn 368 ungpurker i løpet av to måneder, og Hamon Fabio Moaddab kjøpte inn 182 ungpurker i løpet av en og en halv måned.3 I brev av 8. november 2012 til advokat Ann Gunn Edvardsen ba Statens landbruksforvaltning om en 3 Se faktura til Svein Engebretsen med nr og , og faktura til Hamon Fabio Moaddab med nr og

16 Statens landbruksforvaltning Side: 16 av 28 forklaring på hvorfor de dette året har kjøpt inn mer purker enn de har oppgitt å ha i produksjon. Som svar på dette skrev hun i brev av 7. desember 2012: «At det i 2008 er kjøpt innflere purker/ungpurker enn man normalt har i produksjon har ingen sammenheng med antall dyr ved årsskiftet. Om antallet ved årsskiftet er lavere kan dette bety at det er slaktetflere enn det er kjøpt inn. Når en slakter purker / ungpurker blir disse ofte registrert som slaktegris på slakteriet. Dette, da det er vekt som er det avgjørendefor klassifisering.» Etter Statens landbruksforvaltnings syn er det uklart hva advokat Ann Gunn Edvardsen mener her. Det synes som at hun mener at de i 2008 kan ha slaktet ut veldig mange purker. Også i møte med Hamon Fabio Moaddab spurte Statens landbruksforvaltning om hvorfor han hadde kjøpt inn så mange purker dette året. Han svarte at det var stor utskiftning på grunn av dårlig helsestatus. Statens landbruksforvaltning kan imidlertid vanskelig se at svarene deres forklarer det som er merkelig i denne sammenheng, nemlig hvordan det har vært mulig for dem å kjøpe inn så mange purker over en kort periode. Det er ikke sannsynlig at de har kjøpt inn purker, for så å selge dem ut igjen som slaktegriser. Dette ville vært svært ulønnsomt. Statens landbruksforvaltning stiller seg dermed undrende til hvor de har oppbevart alle disse purkene. Driftsbygningene de leier har begrenset kapasitet. Etter hva Statens landbruksforvaltning forstår, driver de heller ikke med såkalt engangspurkeproduksjon, der purker skiftes ut etter kun en grisning. Ut fra dette mener Statens landbruksforvaltning at det grunn til å tro at purkene de kjøpte inn i 2008 delvis må ha blitt plassert i andre besetninger. Hvilket kan tyde på at fylkesmannens mistanke om at purkene rulleres mellom de tre produsentene stemmer. Statens landbruksforvaltning mener uansett at deres store innkjøp av purker i 2008 over en kort periode taler for at de ikke driver normal drift, og at de er involvert i et større samarbeid om svineproduksjon Transport av dyr mellom Hampshire og produsentene I brev av 8. november 2012 til advokat Ann Gunn Edvardsen ba Statens landbruksforvaltning om en beskrivelse av hvordan transporten av ungpurkene og smågrisene mellom Hampshire og produsentene foregår. Statens landbruksforvaltning spurte i tillegg Hamon Fabio Moaddab om dette i møte av 29. november I brev av 7. desember 2012 svarer hun at Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab sørger for transporten selv, men at klager ikke har behov for transport siden hans og Hampshires produksjon foregår i samme driftsbygning på Mørk. Hun sa at Svein Engebretsen eier et transportfirma med fem lastebiler. Statens landbruksforvaltning forstår det slik at han bruker disse lastebilene både til å frakte smågriser til Hampshire, og til å frakte ungpurker fra Hampshire. I møtet med oss sa Hamon Fabio Moaddab at eieren av gården Taraldrud, Morten Wennesgård, har flere traktorer som han får låne mot at han hjelper til med snømåking, feiing og kløyving av ved. Han sa at han får bruke en "case" eller tilhenger. Videre sa han at det stort sett er avløseren hans som frakter smågrisene til Hampshire, og at ungpurkene fra Hampshire som oftest blir tatt med tilbake igjen. Han sa også at det er 6-7 km til gården Mørk fra Taraldrud. Ungpurkene han kjøper fra Fatland transporteres av Fatland.

17 Statens landbruksforvaltning Side: 17 av 28 Statens landbruksforvaltnings oppfatning er det grunn til å tvile på Hamon Fabio Moaddabs forklaring om hvordan ungpurkene og smågrisene fraktes mellom han og Hampshire. frakte dyr på en traktor med tilhenger 6-7 km er, slik Statens landbruksforvaltning ser det, uforsvarlig. Spesielt med tanke på smågrisene. Smågrisene selges til Hampshire når de veier ca 7 kg. Normalt er smågriser omtrent tre uker når de veier 7 kg. Etter hva Statens landbruksforvaltning kan se, viser dyreholdsjournalene til både klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab at de faktisk avvenner smågrisene sine ved tre ukers alder. Her har de registrert når den enkelte purker griser, og når smågrisene avvennes fra henne. Smågriser er ved tre ukers alder veldig sensitive for stress, kulde og smitte. Å frakte så unge dyr er en stor risiko. Denne risikoen økes betraktelig om det ikke brukes et egnet transportmiddel, noe Statens landbruksforvaltning mener at en traktor med tilhenger ikke er. Ut fra dette mener Statens landbruksforvaltning at det ikke er sannsynlig at Hamon Fabio Moaddab frakter smågrisene og ungpurkene til og fra Hampshire slik han sier. På denne bakgrunn mener Statens landbruksforvaltning at det er grunn til å tro at smågrisene hans for det meste fødes på Mørk. Ut fra det ovenfor nevnte, om at det utgjør en stor risiko å transportere smågriser når de bare er omtrent tre uker, mener Statens landbruksforvaltning videre at det er grunn til å tvile på om Svein Engebretsen transporterer sine smågriser til Mørk. Dette selv om han eier lastebiler som kan være egnet til transport av smågriser. Det vil i tilegg være lite hensiktmessig å utsette smågrisen for nye et nytt miljø og nye smittestoffer på en alder av 3 uker. Dette vil være svært tilveksthemmende for grisene og lite gunstig for Hampshire som skal ffire opp smågrisene. Statens landbruksforvaltning viser videre til at etter forskrift nr. 175 om hold av svin 9 skal smågriser tidligst avvennes ved 28 dagers alder. Det er altså verken vanlig eller tillatt i bransjen å transportere smågriser i så ung alder. På bakgrunn av dette er det, etter Statens landbruksforvaltnings oppfatning, grunn til å tro at også hans smågriser for de meste fødes på Mørk. Etter Statens landbruksforvaltnings oppfatning styrker dette fylkesmannens mistanke om at mesteparten av grisingene i de tre produksjonene foregår på Mørk stemmer. Dette taler for at produsentene samarbeider tett Kjøp av semin fra Hampshire I brev av 8. november 2012 til advokat Ann Gunn Edvardsen ba Statens landbruksforvaltning om å få fremlagt regnskapsbilag på utgifter til semin for årene fra klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab. I brev av 7. desember 2012 svarte hun at klager har sine egne råner og kjøper ikke semin. Hun sa at regnskapsbilagene for Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab for kjøp av semin allerede var fremlagt, og viste til Hampshires avregninger for smågriskjøpene. I avregningene er det regelmessig motregnet for salg av semin. Forkortelsen KS for kunstig semin er brukt. Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab kjøper altså semin av Hampshire. Dette utgjør enda et tilknytningspunkt mellom Hampshire og disse to produsentene. Av avregningene fremgår det at Hampshire tar kr 30 per dose semin. Vi har vært i kontakt med Norsvin, som opplyser at Norsvin har solgt semin fra rasen Hampshire siden 15. mai Seminen har i følge han samme pris som såkalt blandesemin. Norsvins medlemspris for blandesemin var kr 59 i 2006 og 2007, og kr 69 i Statens landbruksforvaltning er klar over at semindosen som Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab kjøper av Hampshire ikke

18 Statens landbruksforvaltning Side: 18 av 28 nødvendigvis er av nøyaktig samme kvalitet og størrelse som Norsvins semindoser. Etter Statens landbruksforvaltnings oppfatning viser Norsvins priser likevel at seminen som Hampshire selger til Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab har lavere pris enn markedspris. Det gir dem en økonomisk fordel sammenlignet med andre produsenter. I møtet med Hamon Fabio Moaddab og advokat Ann Gunn Edvardsen 29. november 2012 spurte Statens landbruksforvaltning om hans kjøp av semin fra Hampshire. Hamon Fabio Moaddab fortalte at avløseren hans henter seminen på gården Mørk, og registrerer selv hvor mange doser han tar. Han trenger ikke å bestille semindosene på forhånd. Videre sa han at Hampshire fakturerer for seminen hvert kvartal. Han og avløseren hans har altså fri tilgang til Hampshire sitt lager av semin. Det kontrolleres ikke, slik Statens landbruksforvaltning forstår, hvor mange doser han eller avløseren faktisk tar med seg. Faktureringen fra Hampshire må ut fra dette nødvendigvis basere seg på tillitt til at han eller avløseren registrerer korrekt antall doser. Slik Statens landbruksforvaltning ser det, viser dette en tettere tilknytning mellom kunde og leverandør enn det som ellers er normalt i næringen. På bakgrunn av dette mener Statens landbruksforvaltning at Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddabs kjøp av semin fra Hampshire taler for at de har et samarbeid om svineproduksjon som også involverer Hampshire Forsikring I brev av 1. mars 2012 til advokat Ann Gunn Edvardsen ba Statens landbruksforvaltning om å få fremlagt forsikringsavtaler for klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab for 2006, 2007 og I brev av 13. april 2012 svarer advokat Ann Gunn Edvardsen at driftsbygningene forsikres av huseier og at dyrene ikke er forsikret. Statens landbruksforvaltning finner det svært påfallende at ingen av de tre produsentene har forsikret dyrene sine. Å ikke forsikre dyrene innebærer en veldig stor risiko. Det er høyst uvanlig at svineprodusenter ikke har noen form for forsikring på dyrene sine, og det gjelder særlig for de som har så betydelig produksjon som klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab. Ut fra dette mener Statens landbruksforvaltning at det faktum at ingen av produsentene har forsikring, tilsier at de hver for seg ikke utgjør selvstendige produksjonsenheter Avløsere Fylkesmannens kontroll 11. september 2008 var uanmeldt, og etter hva Statens landbruksforvaltning forstår var verken klager, Svein Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab selv til stede på kontrollen. Avløserne deres var imidlertid til stede. I vedtak av 30. mai 2011 la fylkesmannen til grunn at avløseren fra den ene gården hadde fulgt med og låst opp f.jøsetpå en av de andre to gårdene under kontrollen. Ut fra dette mente fylkesmannen at de tre produsentene bruker samme avløser. Advokat Ann Gunn Edvardsen bestrider at de har samme avløser, og at en avløser fulgte med og låste opp fiøset på et av de andre produksjonsstedene. Hun sier at kontrollen startet på Mørk, hvor en avløser låste opp døren. Deretter kjørte fylkesmannen og Mattilsynet, som var på kontroll samme dag, til Skipperud, uten at det fulgte noen avløser med. Etter kontrollen på Skipperud, kjørte Svein Engebretsens avløser foran fylkesmannen og Mattilsynet til Taraldrud, etter ønske fra Mattilsynet. Hun sier at Svein Engebretsens avløser

19 Statens landbruksforvaltning Side: 19 av 28 forsto det slik at de var usikre på veien til Taraldrud. Når de kom til Taraldrud, tok Hamon Fabio Moaddabs avløser imot dem. Hun har fremlagt e-postkorrespondanse av 14.januar 2011 mellom henne og Mattilsynet som bekreftelse på dette. Her presiserer Mattilsynet følgende: "Avløseren hos Engebretsen kørte foran ossfor å hjelpe oss å komme inn hos Moaddab. Veien er kjentfor oss. Ved ankomst på Taraldrud var det en avløser der som låste oss inn og viste oss rundt. Det varjeg som ba avløseren hos Engebretsen om hjelp til å komme inn hos Moaddab." Statens landbruksforvaltning er usikre på hva som menes med at avløseren til Svein Engebretsen hjalp fylkesmannen og Mattilsynet med å "komme inn hos Moaddab". Statens landbruksforvaltning legger uansett til grunn at de tre produsentene hadde hver sin avløser til stede på kontrollen, og legger ikke nevneverdig vekt på at avløseren til Svein Engebretsens fulgte med til Taraldrud. Statens landbruksforvaltning ser imidlertid av deres søknader om refusjon for avløserutgifter at klager og Hamon Fabio Moaddab i 2007 søkte om refusjon for samme avløser, Juris Zazubins. De hadde altså samme avløser i 2006, selv om de sier at de ikke har hatt samme avløser. I tillegg ser vi av søknadene deres for at flere av avløserne har "rullert" mellom dem. Se tabellen under: År det er søkt refusjon Ove Henrik Mørk Eek SveinEngebretsen FabioMoaddab 2005 refusjon for inntektsåret refusjon for inntektsåret refusjon for inntektsåret refusjon for inntektsåret refusjon for inntektsåret 2008 Gints Berzins Juris Zazubins Malniek Ingus Girts lzmailovskis Antolijs Zavjalovs Girts lzmailovskis Gints Berzins Juris Zazubins Juris Zazubins Girts lzmailovskis Juris Zazubins Juris Zazubins Lolita Martinsone Antolijs Zavjalovs Renats Vorslavs Robert Poikans Lolita Martinsone Antolijs Zavjalovs Renats Vorslavs I noen grad mener Statens landbruksforvaltning at felles avløser for klager og Hamon Fabio Moaddab i 2006, og "rulleringen av avløsere", indikerer et samarbeid mellom produsentene. I møtet 29. november 2012 forklarte Hamon Fabio Moaddab at han og en avløser arbeider i besetningen hans. Antall arbeidsdager er jevnt fordelt mellom han selv og avløseren. Videre sa han sa at det er avløseren som utfører mange av de sentrale oppgavene i produksjonen, som seminering av purkene, henting av seminen hos Hampshire og dyretransporten til og fra Hampshire. På bakgrunn av dette flnner Statens landbruksforvaltning det underlig at Hamon Fabio Moaddab ut fra bilagene som er fremlagt har hatt flere lengre perioder uten lønnsutbetaling. Dette gjelder følgende perioder: 1.januar august januar juli juli desember 2007

20 Statens landbruksforvaltning Side: 20 av 28 Hamon Fabio Moaddab har altså nesten ikke utbetalt lønn i Sett bort fra de ovenfor nevnte perioder, har han ellers hatt utbetalinger til lønn hver måned i For inntektsåret 2006 er det heller ikke fremlagt innberettet lønn- og trekkoppgave for avløseren. At Hamon Fabio Moaddab, i følge seg selv, ikke har arbeidet i fiøset på fulltid, og han heller ikke har utbetalt lønn til avløser i lengre perioder, mener Statens landbruksforvaltning taler for at han ikke er en selvstendig produsent. Hvilket igjen taler for at hans produksjon er et ledd i et større samarbeid Møte med Hamon Fabio Moaddab 29. november 2012 Statens landbruksforvaltning hadde et møte med Hamon Fabio Moaddab og advokat Ann Gunn Edvardsen 29. november I forkant av møtet ble advokat Ann Gunn Edvardsen orientert om at Statens landbruksforvaltning ønsket å stille han diverse spørsmål om hans produksjon. Statens landbruksforvaltning sa at dette var spørsmål han ikke trengte å forberede seg til å svare på. Følgelig ble han ikke tilsendt en nærmere dagsorden før møtet. Etter møtet skrev Statens landbruksforvaltning et referat fra møtet, som ble sendt til advokat Ann Gunn Edvardsen. Hun gjorde noen endringer og tilføyelser i referatet, og sendte det tilbake til Statens landbruksforvaltning i brev av 10. desember Statens landbruksforvaltning har beholdt begge versjonene av referatet. Statens landbruksforvaltning bemerker at de opplysningene som i det følgende brukes, er opplysninger som også står i hennes referat. Hamon Fabio Moaddab sa på møtet at han startet med svineproduksjon i Han sa at han også har drevet med fuging, utdannet seg til sykepleier og arbeidet i hjemmesykepleien, og at han nå arbeider på en ungdomsinstitusjon. Han sa at han hele tiden har arbeidet på gården ved siden av studier og annet arbeid. Hamon Fabio Moaddab har altså drevet med svineproduksjon i over åtte år. Særlig sett hen til at han har vært i bransjen så lenge, stiller vi oss undrende til at han svarte nokså uklart eller ikke kunne svare på enkelte av spørsmålene til Statens landbruksforvaltning. Spørsmål som en smågrisprodusent, etter Statens landbruksforvaltnings mening, uten videre burde kunne svare på. Herunder nevnes at Statens landbruksforvaltning spurte om hvilken type semin han bruker, og han svarte at han ikke visste hvor seminen han kjøper fra Hampshire kommer fra. Statens landbruksforvaltning forstår det slik at han ikke vet hvilken rase som blir brukt til seminen han kjøper. Etter Statens landbruksforvaltnings oppfatning er det ikke vanlig at en smågrisprodusent ikke vet hvilken type semin han bruker. Særlig når vedkommende utelukkende bruker semin til bedekning, slik som Hamon Fabio Moaddab gjør. For å få solgt smågrisene sine er smågrisprodusenter som regel avhengige av å kunne informere kjøperen om hvilket produkt de selger, altså hva slags rase smågrisene er en krysning av. Ut fra dette finner Statens landbruksforvaltning det underlig at Hamon Fabio Moaddab, som smågrisprodusent, ikke vet hvilken type semin han bruker. Han kjøper imidlertid seminen fra samme sted som han selger smågrisene sine til, nemlig Hampshire. Statens landbruksforvaltning antar derfor at det er Hampshire som har kontroll på hvilken type semin han bruker, og dermed hva slags smågriser de kjøper av han.