VEILEDNING SOM GENERERER

Transkript

1 1 VEILEDNING SOM GENERERER FRIVILLIGHET Seminar på mentorsamling 19. mars 2012 kl Mentor Pål Arne Winsnes

2 DISPOSISJON: DEL I: STØRST AV ALT OM FRIVILLIGET DEL II: KJENNETEGN VED FRIVILLIGHET DEL III: VEILEDNING TIL FRIVILLIGHET

3 DEL I: STØRST AV ALT

4 Foil fra Kirkerådets plankurs STØRST AV ALT - TROSOPPLÆRINGENS INNHOLD LIVSTOLKNING OG LIVSMESTRING Trosopplæringen skal fremme opplevelsen av egenverd og legge til rette for at barn og unge kan se seg selv og tolke sin verden som skapt, elsket og holdt oppe ved Guds kjærlighet. KIRKENS TRO OG TRADISJON Gjennom trosopplæringen skal barn og unge lære å kjenne den treenige Gud gjennom Bibelen som Guds ord, trosbekjennelsen, sakramentene og andre sentrale uttrykk for kirkens tro. Barn og unge skal bli kjent med de kristne høytidene og kirken de tilhører. KRISTEN TRO I PRAKSIS Gjennom trosopplæringen skal barn og unge arbeide med hva det vil si å være elsket av Gud, elske seg selv, sin neste og Gud,. De skal lære å be, lese Bibelen, feire gudstjeneste og vise nestekjærlighet i praktisk solidaritet. Barn og unge skal få uttrykke seg selv, sin tro og sin skaperevne.

5 Foil fra Kirkerådets plankurs ALLE SKAL LAGE EN PLAN!

6 Foil fra Kirkerådets plankurs SENTRALE DIMENSJONER I MENIGHETEN OG I TROSOPPLÆRINGEN

7 Foil fra Kirkerådets plankurs SENTRALE DIMENSJONER I TROSOPPLÆRINGEN Samvirke med hjem og familie Barn og unges medvirkning Inkludering og tilrettelegging Gudstjeneste Diakoni Misjon Musikk og kultur Frivillig medarbeiderskap Samarbeid med barne- og ungdomsorganisasjoner Tverrfaglig samarbeid Kommunikasjonsarbeid

8 Foil fra Kirkerådets plankurs FRIVILLIG MEDARBEIDERSKAP Dåpen gir del i det allmenne prestedømme og i menighetens fellesskap Medlemmene utøver medarbeiderskap ut fra egen kompetanse, nådegaver og interesser. Både barn, unge og voksne kan ha oppgaver og ansvar En utbygget trosopplæring 0-18 år krever bred involvering i planlegging og gjennomføring Tenk involverende når det gjelder rekruttering og oppfølging

9 Foil fra Kirkerådets plankurs SAMARBEID MED BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER Avgjørende for å lykkes med reformen og en vinn vinn situasjon Inviter organisasjonene med i utviklingen av lokale planer Samarbeid om breddetiltak Menigheten vil få et bedre arrangement, og organisasjonene får vist seg fram til potensielle nye medlemmer. Barna og ungdommene kan oppdage organisasjonenes tilbud! Hvis det opprettes lag og foreninger i det kontinuerlige arbeidet i menigheten er det naturlig at de meldes inn i en nasjonal organisasjon.

10 Foil fra Kirkerådets plankurs KNAGGER I PLANARBEIDET Ta utgangspunkt i lokale steder, historier, skikker, personer og kultur. Legge arrangement til strategiske tider som planleggingsdager, høytider, og andre tidspunkt som gir seg av kirke- og skoleår. Tidspunktene må være familievennlige.

11 Foil fra Kirkerådets plankurs MENING, NÆRHET OG FORVENTNING Utarbeide navn på tiltak på en måte som skaper gjenkjennelse, forventning og sammenheng. At tiltakene utformes og annonseres på en slik måte at de aktuelle deltakerne oppfatter at arrangementet er for dem og at tiltakene møter et behov.

12 Foil fra Kirkerådets plankurs ORGANISERING OG EIERSKAP Å finne fram til tjenlige enheter å drive trosopplæring innenfor. Erfaringene tilsier at det er ca døpte i året. Sikre eierskap til trosopplæring i menighetenes stab, rådsstruktur og blant frivillige medarbeidere, og etablere et godt samarbeid. Rekruttering og oppfølging av ansatte og frivillige medarbeidere. Tverrfaglighet, bredt forstått, i det utøvende arbeidet i møte med barn og unge. Fra innføringskurs i Saltstraumen

13 DEL II: KJENNETEGN VED FRIVILLIGHET

14 HVA ER FRIVILLIGHET? Fri, villig og het.. Frivillig innsats er i utgangspunktet ulønnet innsats, der idealisme, verdigrunnlag, sosialt og etisk ansvar er noen av årsakene for engasjementet. Ofte ser man at det frivillige engasjement kommer av et ønske om å holde på med aktiviteter som gir mening, som har betydning for andre, og som gir den enkelte et sosialt felleskap, sosial tilhørighet og sosial integrasjon. 14

15 FRIVILLIGHET - EN VERDI I SEG SELV (ASSOSIASJONSØVELSE) Hvilke verdier assosierer du med frivillighet? Felleskap Engasjement Betydning Mening Bruke talenter og gaver Hjelpsom Ikke-materielle Tid Relasjoner Glede og glød Solidaritet Interesse Myndiggjøring Overskudd Lokalsamfunn, lokal kjennskap Ansvar Oppofrende 15

16 FRIVILLIGHET OG VERDISKAPNING: Gir enkeltmennesker en mulighet til å være aktive i lokalsamfunnet Fremmer sosialisering, engasjement for nærmiljøet og økt kunnskap Skaper tilhørighet/bånd mellom mennesker øker den sosiale kapital Aktivitet bryter passivitet og ensomhet Letter integreringsprosessen for nyinnflyttede til kommunen Fremmer helse Forebygger sosiale problemer Øker livskvaliteten

17 HVA KJENNETEGNER FRIVILLIGHETEN? Frivillig sektor kjennetegnes med et mangfold av aktiviteter og omfang innenfor de fleste samfunnssektorer. Frivillig aktivitet og tjeneste gir mennesker muligheter til å bruke sine evner og egenskaper. Som frivillig føler en seg til nytte og dermed kan frivillighet gi mening i tilværelsen. Frivilligheten skaper identitet, aktivitet og fellesskap mellom mennesker. Frivillige organisasjoner bygger og vedlikeholder identitetskapende fellesskap. 17

18 HVA KJENNETEGNER FRIVILLIGHETEN? Frivillige organisasjoner er pionerer som gjennom historien har utviklet en rekke institusjoner og ordninger som senere har blitt et offentlig ansvar og implementert i den norske velferdsmodellen. Tusenvis av timer legges ned i dugnadsarbeid og store pengesummer kanaliseres til samfunnsnyttige formål gjennom gaver og kontingenter. Dette bidrar til å løse samfunnsoppgaver og tilfører merverdi til en rekke offentlige tjenester. 18

19 FRIVILLIGHETSREGNSKAPET

20 STØRST FRIVILLIGHET INNENFOR KULTUR OG FRITID

21 DEFINISJON PÅ FRIVILLIG ORGANISASJON I STORTINGSMELDINGA FRIVILLIGHET FOR ALLE ( ): Organisert aktivitet. Aktiviteten er varig og regelmessig med prosedyrer for beslutninger som deltakerne oppfatter som legitime. Privat. Ikke underlagt offentlig styring. Videreformidler ikke fortjeneste. Overskudd brukes i tråd med organisasjonens formål, og organisasjonen har ikke primært et kommersielt fokus. Selvstyrt. Organisasjonen har en styringsstruktur, kan nedlegges på eget initiativ og står ansvarlig for sine aktiviteter. Frivillig. Medlemskap eller deltakelse er ikke lovpålagt eller obligatorisk 21

22 DEN NYE FRIVILLIGHETEN Dugnad på vei ut What s in it for me? Sterkere engasjement når egne familiemedlemmer er med. Engasjementet endrer seg eller forsvinner hvis egne familiemedlemmer slutter 22

23 PERSONLIGE ERFARINGER: Ofte kan et menighetsråd, eller kollegaer være utålmodige ønsker snarlige resultater og tiltak. Nå har vi fått penger, så nå må noe skje Aktivitet først plan siden Nyansatte trosopplæringsmedarbeidere ofte veldig opptatt av å prestere, lenge før planen er ferdig. Noen ser kanskje ikke poenget med å involvere kollegaer, menighetsråd eller frivillige Står ofte alene om oppgavene, og blir fort utbrent. Jeg anbefaler plan først og aktivitet siden!! 23

24 HVA KAN FRIVILLIGE GJØRE? Kom fram til oppgaver som frivillige kan utføre i de menighetene dere er mentorer for: <alt Lage mat Kartlegge hva frivillige kan eller har nådegaver til? Bestefarfang Åpne hjemmene Spre et godt rykte Musikk Brevpakking Voksen kristne tilstede disippelgjørende Tid til en god prat Hva har folk lyst til å gjøre? 24

25 DEL III: VEILEDNING TIL FRIVILLIGHET

26 HVORDAN VEILEDE TIL FRIVILLIGHET? Hjelp til å se sin egen rolle Hjelp til å se seg selv i forhold til sine kollegaer Hjelp til å se seg selv i forhold til menigheten - frivillige Trosopplæringsarbeider Veiledning Kolleger andre profesjoner Menigheten - frivillige 26

27 HJELP TIL Å SE SIN EGEN ROLLE Kompetanse: Utdanningsbakgrunn, erfaring, personlige egenskaper, ferdigheter Stillingsbeskrivelse: Krav, arbeidsoppgaver, retningslinjer, føringer Solospiller vs lagspiller Hvilken fase er menigheten i? Oppstartsfase, gjennomføringsfase.. Hvilke oppgaver skal prioriteres nå? Aktivitet vs planarbeid og forankringsarbeid Operere alene vs få med flere i arbeidet Hvordan ønsker du å jobbe med trosopplæring? 27

28 HJELP TIL Å SE SEG SELV I FORHOLD TIL SINE KOLLEGAER Er det bare jeg som kan noe om trosopplæring? Hvordan kan andre profesjoner i kirka bidra inn i trosopplæringsarbeidet? Hvordan kan jeg som trosopplæringsarbeider invitere andre profesjoner inn i et samarbeid? Hvordan kan de andres tanker og ideer om arbeidsområdet komme til syne? Tør jeg slippe andre inn på mitt område? Hva med den erfaring som de andre sitter på? 28

29 HJELP TIL Å SE SEG SELV I FORHOLD TIL MENIGHETEN - FRIVILLIGE Hjelp til å kartlegge menigheten i forhold til nåværende aktivitetsnivå, hvor mange er engasjert i dag i frivillig aktivitet, og for hvilke aldersgrupper? Hva kjennetegner menigheten jeg jobber i? Demografi, organisasjonsliv for øvrig Hvilke andre tilbud har aldergruppen 0 18 år? Hvilken organisasjon eller fritidssyssel står sterkest i bygda? Hvem konkurrerer vi med og på hvilke tidspunkt? Hva består menigheten av? Er det bare de aktive? Kan noen ikke aktive inviteres inn som frivillig? Kan vi samarbeide med andre organisasjoner? 29

30 DET HANDLER OM Å: Få hjelp til å se bortenfor seg selv. Er jeg uerstattelig? Få hjelp til å se seg selv i et helhetlig perspektiv Bli mindre opptatt av å gjøre tingene riktig, men heller gjøre de riktige tingene. Synliggjøre frivillighetsressursen Bli bevisst at de frivillige kan være en ressurs i trosopplæringen 30

31 HVORDAN KAN JEG REKRUTTERE FRIVILLIGE? Utfordre til frivillighet om konkrete oppgaver på kunngjøringsplass i gudstjenesten Annonse på hjemmeside, facebookside og i menighetsblad Plakat i våpenhuset, roll-up, flyveblad Personlige henvendelser vær konkret Muntlig, eks: Skriftlig, eks: Tilby grundig opplæring Tilby oppfølging, samtale, samlinger med mer Respekter et nei 31

32 EKSEMPEL PÅ FORANKRING OG EIERSKAP Invitere alle foreldre i målgruppa til trosopplæringsdugnad ideverksted lørdag formiddag, mens barna får eget tilbud. Rett etter gudstjenesten på søndag trosopplæringstorv kom å si din mening Onsdags ettermiddag: middag, og deretter ulike tiltak for ulike aldersgrupper. Foreldre samles for å drøfte tema, bli informert, bygge sosiale bånd og nettverk Inviter til frivillig engasjement og deltagelse 32

33 OPPGAVE Hva er din holdning til frivillig medarbeiderskap? Hvordan vil du bli rekruttert som frivillig? Hvordan vil du bli ivaretatt og fulgt opp? 33

34 HVORDAN KAN JEG IVARETA DE FRIVILLIGE? Se lytte berøre Se: Gi tilbakemeldinger Gi ros Gi anerkjennelse Lytte: Lytt til tanker og ideer til fornyelse Lytt til bekymringer Lytt til spørsmål Lytt til om det er problemer Berøre: Håndhilse og takke ved å ta den frivillige i hånda Et klapp på skuldra En klem Vis respekt 34

35 HVORDAN KAN JEG IVARETA DE FRIVILLIGE? Grundig opplæring Medarbeidersamtale Medarbeiderfest Hold deg til oppgaven du spurte om hjelp til Ikke utvid tjenesten uten avklaringer Ikke forvent mer enn du har spurt om Når noen har sagt ja til en oppgave, ikke ta det som en selvfølge at de sier ja til nye oppgaver. Del ut evalueringsskjema, be om tilbakemelding. 35

36 BEARBEIDING AV MOTSTAND Motstand mot bruk av frivillige medarbeidere Hvilken motstand kan vi kjenne i veiledningen? Bearbeiding av motstand Hvordan kan vi bearbeide slik motstand? Hvilke teknikker og metoder vil dere bruke? 36

37 VEILEDNINGSMETODIKK? Personlig erfaringer: NLP Åpne spørsmål SWOT-analyse Kreativ problemløsning Individuell refleksjon Reflekterende team Har dere andre erfaringer? Andre metoder? Hvordan ville dere selv bli veiledet på det å skulle åpne opp for samarbeide med frivillige? 37

38 SWOT-ANALYSE S - Strength W - Weakness O Oportunities T - Treaths Styrker Svakheter Muligheter Trusler

39 KREATIV PROBLEMLØSNINGSMETODE Hva er problemet? Problem Hvem eier problemet? Ulike alternativ til å løse problemet (Gul lapp-metoden) Idefase Valg av det beste alternativet Enighet om valg og oppfølgingsdato (Handlingsplan) Gjennomføring og oppfølging Evaluering

40 Refleksjon 1. Hva har vi av kompetanse som de frivillige ikke har? 2. Hva kan de frivillige ha av kompetanse som ikke vi har? 3. Hvorfor samarbeide med frivillige i trosopplæringsarbeidet? 4. Hva kan vi forvente av de frivillige? 5. Hva kan et samarbeide med frivillige gi oss?

41 GOD PLANLEGGING ER 80% AV JOBBEN Vi mentorer kan: Bidra til å skape forutsetninger for god planlegging Opplæring i bruk av planleggingsverktøy Informasjon om Gud Gir Vi Deler Opplæring av menighetsråd og staber Bidra til å skape gode planprosesser Sikre forankring i menighetsråd La MR komme med sine tanker og forventinger (ideer) Invitere til innspill fra menigheten Medvirkning fra aldergruppen 13 og oppover. Gi støtte i det konkrete planarbeidet Sikre at det legges en god plan for frivillig medarbeiderskap Tiltak Ressursbruk Rekruttering Oppfølging 41