brostein Bymisjonsmagasinet 5. årgang november 2012

Transkript

1 Foto:TorbjørnTandber g brostein Bymisjonsmagasinet 5. årgang november 2012 Norge har flere frivillige enn noen gang: Viktig for folk å få bidra Dagens frivillige vil gjøre noe konkret! De vil koke suppe, hjelpe til med lekser eller besøke noen som sitter i fengsel. Vi ser en tydelig endring i hva folk ønsker å bidra med, fastslår Helen Bjørnøy. SIDE 4 Den tredje sektor ønsker vi den? Jeg har vært, og er delvis fortsatt, bekymret for den ideelle sektorens livsvilkår, skriver general- sekretær i Kirkens Bymisjon, Sturla Stålsett i sitt innlegg. SIDE 5 TEMA: Frivillighet Meningsfylt jobbtiltak Tre dager i uken kan de som ønsker å gjøre noe meningsfylt benytte seg av Jobb1, som er et lavterskel arbeidstilbud. Tiltaket er blitt så populært at vi noen ganger har måttet kjøre to biler ut på oppdrag, sier arbeidsleder Kristin Røsholt. SIDE 9 Feltsykepleier Kirkens Bymisjon har siden 2010 drevet feltsykepleie i Kongsberg. Arbeidet har vært tett knyttet til kommunens egne tiltak til rus avhengige. SIDE 10 Gatepresten: Tenn lys, og mørket vil forsvinne av seg selv! Lyset har mange sider. Det skaper liv og åpenbarer ting i mørket, men blir også brukt som symbol for kunnskap og innsikt. SIDE 11 Ordfører for alle Ordfører i Kongsberg, Vidar Lande, legger vekt på at kommunen skal ha et tilbud for alle. En god kommune tar vare på alle innbyggerne sine, sier han. SIDE 8 Leder: Frivillighet og fordommer I magasinet Brostein som du nå blar i, kan du lese om den enorme innsatsen de 150 frivillige i Kirkens Bymisjon Drammen og Kongsberg gjør hver dag. SIDE 2

2 Foto:IngarHolm Leder Frivillighet og fordommer I magasinet Brostein som du nå blar i, vil du kunne lese om den enorme innsatsen de 150 frivillige i Kirkens Bymisjon Drammen og Kongsberg gjør hver dag. En innsats som er bærebjelken i vårt arbeid for mennesker som sliter. Vi har tre ganger så mange frivillige som ansatte og til sammen legger de ned like mange arbeidstimer som 15 ansatte ville gjort i fulle stillinger. Jeg er stolt av denne innsatsen les videre så vil du se hvorfor! Den frivillige innsatsen har bare steget siden vi for 15 år siden etablerte arbeidet i Drammen. I Kongsberg har det også gradvis økt etter oppstarten i Unge, eldre, småbarnsforeldre, pensjonister, studenter, næringslivsledere med flere bruker av både arbeidstid og fritid til å gjøre en innsats. Hvorfor? På samme måte er frivillighet en kur mot fordommer for våre gjester og deltagere. Vi ser at når man lever (og kanskje har levd lenge) i en hverdag litt på siden av samfunnet, vil det naturlig dannes fordommer om det perfekte liv det livet som tilsynelatende er fritt for bekymring og problemer. Dette kan virke lammende og gi en følelse av avmektighet. De fleste jeg møter snakker om at det er et arbeid som ikke bare tar men gir. Det gir positive opplevelser, gir nye perspektiver i livet eller gir en følelse av å bidra og bety noe for andre mennesker. Det forstår jeg godt fordi jeg også merker det i min egen arbeidsdag. Men som gjest på Møtestedet Haspa vil du også kunne få et mer nyansert inntrykk av andre menneskers liv liv som også viser motgang og pågangsmot bak en mer presentabel fasade. Er ikke vi mennesker ofte mer like enn vi later som? Etter å ha fulgt frivilligheten i noen år har jeg sett noe som fascinerer meg nemlig at frivillighet en god kur mot fordommer! Vi har alle fordommer mot et eller annet. De fleste av oss danner oss et avstandsinntrykk av de tingene vi ikke kjenner godt nok til et inntrykk basert på de mest åpenbare og oppsiktsvekkende observasjonene vi gjør. Mennesker har naturligvis derfor også mange fordommer mot mennesker som lever et veldig annerledes liv enn dem selv og annerledes liv møter våre frivillige ofte. Men som frivillig i Kirkens Bymisjon Kongsberg vil du kunne få et mer nyansert inntrykk av andre menneskers liv liv som ofte viser motgang, pågangsmot og overlevelse. Jeg har tro på at frivillighet har vært og er en nøkkel til suksess i vårt arbeid og at du er en nøkkel vi har bruk for! Med ønsker om en god jul og fredfull julehøytid. Jon-Ivar Windstad Daglig leder i Kirkens Bymisjon Kongsberg Vi trenger frivillige til våre avdelinger. Klikk deg inn på eller ring Dette er Kirkens Bymisjon på Kongsberg: Møtestedet Haspa Feltsykepleien Jobb1 Mandagsklubben Lavterskeltilbud for dem som trenger et måltid mat, varme klær, frisørtjeneste eller en samtale i et vanskelig liv. Gratis helsetilbud for rusmiddelmisbrukere over 18 år. Sprøytebytte, sårbehandling, vurdering av helsetilstand, samtale og informasjon om overdoserisiko, kontakt med fastlege, legevakt, tannlege, NAV Lavterskel vaktmestertjeneste til Rusfritt fritidstilbud for tidligere eller andre instanser. Øreaku- mennesker som er i en mellom- rusmisbrukere, ungdom i farepunkturbehandling for uro og fase mellom rus og rusfrihet. sonen for rus og kriminalitet og angst. Arbeidet utføres med innsats fra andre som sliter. våre arbeidstakere og blir ledet av en ansatt arbeidsleder. Brostein Bymisjonsmagasinet Kongsberg Kirkens Bymisjon Kongsberg Kirketorget 2, 3616 Kongsberg Telefon: E-post: post@skbd.no Ansvarlig redaktør: Jon-Ivar Windstad Redaksjonen: Kirkens Bymisjon Kongsberg og Godt Sagt Foto: Jon Dahl dersom ikke annet er oppgitt Opplag:

3 Rigmors tanker om julen: Nå er det jul igjen! Ja, så nærmer ubønnhørlig jula seg. Butikkvinduene bugner over av ting man kan kjøpe til sine kjære. Gaver som skal pakkes opp på den store dagen - på julaften. Folk løper rundt som «ville høns» og haster sånn av sted at de ikke legger merke til det som skjer rundt dem. Som at det sitter noen litt slitne mennesker på en benk eller i en trapp midt i sentrum. Øynene er sløret og det er lett å se at det ikke er feber som herjer i kroppen på vedkommende. Rusen «skinner i sjelens speil». Rigmor Galtung Norsk komiker og skuespiller Født 21. januar 1969 Har gitt ut boka Fullt lys og stummende mørke om sitt liv med bipolar lidelse Dette er mennesker som ofte ikke har penger til å kjøpe julegaver, men har de en slant til overs og forsøker å komme seg inn på Steen og Strøm for å handle, ja så er det noen der og kaster dem ut igjen så og si før de har kommet over dørterskelen. Disse menneskene er bare til irritasjon for «vanlige» folk. Sitter der og skjemmer ut gatene uten å ha noe fornuftig å ta seg til som for eksempel å løpe på seg et hjerteinfarkt i julerushet, for vi må jo handle, pynte, bake også skal vi kose oss! Det er i grunnen ikke mye kos man får tid til når fjorten poser med gaver og et julenek er drasset hjem lenge etter at barne TV er ferdig, og ungene stakkar, de sitter og venter på en utslitt mor og lettere irritabel pappa som klager over at døgnet ikke har flere timer. Men Gudforby, vi skal da kose oss! Det MÅ vi det, det er vi programforpliktet til. Når man så siger ned i sofaen etter ungene har blitt slengt i seng, uten at de har fått verken kos eller prat, kan endelig de voksne snakke litt sammen. Ofte blir tema hva man har opplevd i løpet av dagen, som for eksempel at en narkoman hadde forvillet seg inn på Glassmagasinet og blitt sendt ut igjen. Stakkars menneske, men ja, ja, de har jo valgt det livet selv..? Lite vet vi om hvilken skjebne som skjuler seg bak det slitne ytre. Vi aner ikke hvilke historier disse menneskene bærer på, eller hva de gjør og hvor de oppholder seg når de ikke sitter på gata. Har de i det hele tatt noe hjem? Har de familie? Hvordan feirer de høytidene? Selv lurer jeg på om det er mange av dem gleder seg til jul? Sjansen for at svaret er nei fra brorparten, er rimelig stor. Hvordan kan man se forventningsfullt mot noe man ikke kommer til å være en del av? Eller glede seg over en høytid man kanskje bare har vonde minner fra? Mange av disse menneskene på livets skyggeside vil nok oppleve 24. desember som en av de vanskeligste dagene i hele året! En ny dag på gata, et par skudd, en barmhjertig samaritan som kanskje stikker til deg en ekstra slant, men stort sett en vanlig dag ja, bortsett fra at det er færre mennesker i gata da. Mens vi andre sitter inne i våre vakre pyntede julehjem, finnes det mange der ute som opplever tristesse, redsel og uro, for det er jo ikke bare de som ruser seg som har det vanskelig. Jeg tenker også på alle de barna som har foreldre som krangler, drikker og ødelegger den kvelden i året da alle skal være glade og fulle av kjærlighet og håp. Og det er nok ikke heller bare i de hjemmene der man forventer fyll og spetakkel at det kan være trist og vondt for et barn. Jeg lurer på om det ikke sitter en del barn, på beste vestkant i overdådige hjem, med gråten i halsen fordi mor og far, som aldri har tid til å snakke med dem, nå sitter fulle og sentimentale, og i selvmedlidenhet syns de fortjener å få ut litt frustrasjon. Det har de ærlig fortjent! Ungene burde være takknemlige for dunjakka til sju tusen, og ikke sitte der med tårevåte kinn. Bortskjemte er de! Sorg og følelsen av ensomhet trenger man altså ikke bare være ute på gata for å oppleve. Det kan like godt være et barn som vet at det i år, som i fjor, ikke blir hyggelig å feire jul. Jula er bare vond og vanskelig. Resultatet kan for enkelte være at det blir julefeiring på gata ti-femten år senere. Kanskje dette er noe å tenke på for oss «vanlige» folk? At det å bli rusavhengig kanskje ikke alltid er noe man velger selv, men heller er et resultat av altfor mange såre minner? Roar Olafsen, Banksjef Kongsberg, SpareBank 1 Buskerud-Vestfold Hva betyr julen for deg? For meg handler julen om å ta vare på tradisjoner og ha god tid til å være sammen med familien. I år skal vi for første gang feire julen på hytta på fjellet, noe jeg ser frem til. Ønsker alle en gledelig jul!

4 Foto:TorbjørnTandber g Norge har flere frivillige enn noen gang: Viktig for folk å få bidra Dagens frivillige vil gjøre noe konkret! De vil koke suppe, hjelpe til med lekser eller besøke noen som sitter i fengsel. Vi ser en tydelig endring i hva folk ønsker å bidra med, fastslår Helen Bjørnøy. Frivillighet Norge har nå nærmere 280 ulike organisasjoner under sin paraply. Som styreleder følger Bjørnøy utviklingen i sektoren på nært hold: De organisasjonene som trenger folk til å løse praktiske oppgaver får økt tilslutning, mens de som driver mer tradisjonelt organisasjonsarbeid, opplever stagnasjon. Litt enkelt sagt er det tydeligvis lettere å få folk til å lage en middag enn å gå på årsmøter, smiler hun. Konsekvensen av denne trenden er blant annet at antall frivillige hos eksempelvis Bymisjonen og Røde Kors øker. Folk ønsker å løse oppgaver som er tett opptil organisasjonenes kjernevirksomhet når de engasjerer seg i noe, sier hun. Stor verdi Frivillighet Norge har som mål å bedre de mange forskjellige organisasjonenes rammevilkår, blant annet med tanke på sikre stabile inntektskilder. I tillegg er vi naturligvis også opptatte av å vise verdien den frivillige innsatsen faktisk representerer i ulike sammenhenger. Vi kan mobilisere over hele landet og på så mange ulike områder. Det er en kjemperessurs, slår hun fast. Fordi så mange deltar (se faktaboks) er sektoren også med på å utvikle og vedlikeholde et levende demokrati, mener Bjørnøy: De som engasjerer seg, lærer organisatoriske og politiske spilleregler og ser sammenhengen mellom egen innsats og resten av samfunnet. Vi har jo også flere ganger registrert hvordan frivillige er turboen når det har vært behov for å mobilisere i forskjellige sammenhenger. Heller trygghet enn trussel Er byråkratisering og økt krav til formalisering blitt en trussel mot frivillig engasjement og initiativ? Mange opplever nok at det er mye styr knyttet til penger, søknadsprosesser og rapporteringssystemer. Her er det helt klart et stort potensiale for å forenkle, litt avhengig av hvilken type tjeneste det gjelder. Samtidig bidrar profesjonaliseringen etter min mening til å sikre og øke kvaliteten i tjenesten ikke bare for de som får hjelp men også for de som gir. Bjørnøy understreker at kvalitetssikring er spesielt viktig for frivillige i møte med sårbare grupper. Å kunne støtte seg på et mer profesjonalisert system vil da i mange tilfeller være en fordel, mener hun: Frivillig innsats gir energi. Det er derfor folk gidder å drive med det, sier styreleder i Frivillighet Norge, Helen Bjørnøy. Folk kan oppleve ting som er vanskelige å bearbeide på egenhånd. Man kan utsettes for sterke inntrykk og komme opp i vanskelige dilemma. Slik sett er det bra at frivilligheten profesjonaliseres. Forstått riktig handler det om kvalitet og kompetanse og en måte å trygge tjenestene på. Medfødt drivkraft Som prest, blant annet med mange års virke i Drammen, høyskolelektor, statsråd og nå generalsekretær i Plan Norge, har Helen Bjørnøy sett både det norske og det internasjonale samfunnet fra mange ulike ståsteder: Jeg tror det er en medfødt drivkraft, at det ligger i menneskets vesen, det å bry oss om hverandre og være til nytte. Jeg hører ofte folk si at de har fått igjen mye mer enn de har gitt i frivillig sammenheng. Alle ønsker å bruke tiden på noe vi opplever som meningsfyllt. Tenk så stusselig å dø helt uthvilt! Frivillig innsats Arbeidsinnsatsen i de frivillige organisasjonene i Norge tilsvarer årsverk. 48 % av befolkningen (over 16 år) bidrar med frivillig arbeid i de frivillige organisasjonene årlig. Dette er den høyeste andel som er målt på verdensbasis. Over halvparten av det frivillige arbeidet legges ned i kultur- og fritidsorganisasjoner, inkludert idrett. Det er anslagsvis 10 millioner medlemskap i frivillige organisasjoner i Norge. (kilde: frivillighetnorge.no)

5 Foto:TorsteinIhd e Den tredje sektor ønsker vi den? Jeg har vært, og er delvis fortsatt, bekymret for den ideelle sektorens livsvilkår, skriver generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Sturla Stålsett i dette innlegget. Fremtiden til den ideelle sektoren handler både om den økonomiske muligheten til å overleve, og om muligheten til å videreforedle aktørenes identitet og særpreg. Skal vi ha en fortsatt levedyktig og mangfoldig ideell sektor, må politikerne også vise større vilje til handling enn det vi har sett til nå. Behovet for det vi kan bidra med, vil bare øke. Paradokset er jo at vilkårene har vært vanskelige på tross av en i hvert fall tilsynelatende stor tverrpolitisk enighet om at Norge kan glede seg over å ha en sterk ideell sektor. Vi skryter ofte på oss å være et av de landene i verden som har flest medlemmer i frivillige organisasjoner og følgelig er rikest på sosial kapital med andre ord den kapital som består i høy grad av tillit og engasjementet i samfunnet. I en rapport fra Institutt for samfunnsforskning slås det blant annet fast at det i Norge er en oppsiktsvekkende lav andel av velferdstjenestene som utføres av ideelle organisasjoner bare vel 5 %. I for eksempel England og Danmark, er det formulert overordnede politiske avtaler, en politisk plattform, eller kontrakt, for forholdet mellom offentlig og ideell sektor på velferdsfeltet. Det har jeg lenge ønsket meg i Norge og nå kan det se ut som om vi er i ferd med å ta noen steg i riktig retning. Jeg vet at det jobbes iherdig med noen nye politiske avtaler som har som mål å legge til rette for den ideelle sektor. Så blir det spennende å se om planene holder mål og om de gode intensjonene blir virkelighet! Hvorfor mener vi at politikerne bør forplikte seg på dette? Ideelle organisasjoner og aktører har vært pionerer i å bygge opp velferdssamfunnet. Vi har sett nye behov og svart på dem. I tiden framover vil det bli større, ikke mindre behov for dette. Vi vet alle at både demografi, arbeidsmarked, livsstil og forventinger peker i retning av formidable utfordringer for velferden i tiårene som kommer. Den kvaliteten, det særpreget, den folkelige deltakelsen, det engasjementet og de verdiene de mange ulike ideelle organisasjonene representerer blir helt uvurderlige for å møte disse utfordringene. Og: Vi har en spesiell rolle og mulighet til å nå ut til, være der for og gå sammen med vanskeligstilte medborgere i dette samfunnet. Folk som av en eller annen grunn befinner seg på utsiden kan ha problemer med å vinne frem i et åpent marked. De vil også ofte ha liten tillit til systemet enten det er kommunalt eller statlig. Vi har en felles samfunnsinteresse i å ivareta denne gruppas behov og rettigheter på best mulig måte. Vi som er ideell sektor er sterke og selvstendige. Vi vil stå på, som vi alltid har gjort. Men vi kan ikke bidra vårt beste hvis ikke vi møter politisk forståelse og velvilje. Velvilje som når fra festtalene og helt inni den konkrete, slitsomme, men også gjensidig berikende og livsviktige hverdagen ved sykesenga, i barnehagen, ved skolepulten, eller i rusinstitusjonen. De tre sektorer 1. Den offentlige sektor (som ivaretar størstedelen av velferdstjenestene) 2. Den private/kommersielle sektor (som er basert på fortjeneste og styrt av markedet) 3. Den ideelle sektor (en ikke fortjeneste basert velferdsaktør som er en pådriver i norsk samfunnsliv for rettferdighet og solidaritet med vanskeligstilte grupper) Generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Sturla Stålsett.

6 Frivillighet i Kongsberg Berit Sofie Helgerud Mikkelsen Jobber som frivillig fordi: Barna er flyttet hjemmefra, og jeg følte at jeg hadde anledning til å bidra med litt tid til en god sak. Jeg falt for valgspråket til Kirkens Bymisjon; Ingen er bare det du ser. Hva vil du si til andre som ønsker å jobbe frivillig? Det er givende å bli kjent med, og kunne gjøre noe for noen som ikke har vært så heldig som deg i livet. Man blir ydmyk, og får et litt annet perspektiv på tilværelsen, og fremfor alt, blir litt mer takknemlig for at man har det godt. Man møter utrolig mange flotte mennesker, som livet ikke har fart pent med, og ser klart at organisasjoner som Kirkens Bymisjon er utrolig viktig i samfunnet vårt. Kan anbefales! Alder: 58 år Bosted: Kongsberg Yrke: Eget firma Jonn Arild Kleven Jobber som frivillig fordi: Fordi jeg er glad i å omgåes mennesker. Lærer mye om tilværelsen i møte med mennesker som ikke har levd et vanlig A4-liv. En samtale med folk man treffer i Kirkens Bymisjon gir ofte helt nye perspektiver på problemstillinger vi alle møter gjennom det å være menneske. Hva vil du si til andre som ønsker å jobbe frivillig? Grip sjansen til å bli med som frivillig i Kirkens Bymisjon. Du vil garantert få mye mer igjen enn det du gir. Det å bli kjent med mennesker fra belastede miljøer er et nyttig korrektiv med tanke på egne fordommer. Slagordet: Ingen er bare det du ser er en nyttig påminnelse. Alder: 48 år Bosted: Drammen Yrke: Fysioterapeut Russom Abraham Jobber som frivillig fordi: Jeg har hatt fri en dag i uka noen ganger og bestemte meg for å bruke fritiden til noe meningsfylt og bidra med noe positivt til samfunnet jeg lever i. For meg er det en inspirasjon som motiverer i hverdagen til å gjøre mer. Hva vil du si til andre som ønsker å jobbe frivillig? Det er inspirerende og gleden vokser hver dag når man bidrar noe og hjelper andre som trenger hjelp. Støtten man gir kan hjelpe andre til å komme videre i livet sitt. Alder: 32 Bosted: Kongsberg Yrke: Student Kirsti Bleken Jobber som frivillig fordi: Jeg jobber som frivillig fordi jeg har tid og det er trivelig og meningsfylt. Her leves virkelig etter grunnverdiene; respekt, nestekjærlighet, nærvær, håp og tro. Jeg gir mye av meg selv, men opplever å få mer tilbake! Hva vil du si til andre som ønsker å jobbe frivillig? Til andre som ønsker å jobbe som frivillig er det bare å si; kom igjen, det er bruk for flere! Ta kontakt, du er med så lenge du selv ønsker. Jobben er grei og miljøet er positivt! Beste argument er at frivillige holder på i årevis. Alder: 66 år Bosted: Kongsberg Yrke: Pensjonist Frivillig innsats i Kirkens Bymisjon Kongsberg Kongsberg har 27 frivillige Kongsberg har tre faste ansatte i fulle stillinger Det vil si 1 ansatt per 9 frivillige De frivillige jobber til sammen ca 390 timer i mnd/ dvs 4680 timer i året. Dette tilsvarer over 2,5 stillinger Dette tilsvarer en arbeidsinnsats tilsvarende ,- i året

7 Juleaksjonen 2012 bymisjon.no/kongsberg a m e d G jens deler Kirk idig e stift elsen I p e rs sam one r rbeid og jo n u t g a v ek ort til familer so ens Bymis e n de t i julen. m tr ger Søknadssk jema kan r v åre n ett sid p intes u t på v å re avd e Gaveutdeling - En vanlig jul! er eller hen linger. tes i en av Gi en alternativ julegave fra din bedrift! Støtt arbeidet ved å gi 150 middager (6000,-), en bedre jul til tre familer (9000,-) ellerstøtte drift Gå inn på bymisjon.no/alternativejulegaver valgfritt beløp til arbeidet. Du kan også. oss ved å bestille julekort til din be el ler bymisjon.no/no/stott-oss /Julekort Gled en som gruer seg til jul! Send GLEDE til 2490 og gi 80 kroner til to middager. Du kan også gå inn på bymisjon.no/middag og gi flere måltider. Eller støtt vårt arbeid ved å: gi annledningsgave bli fast giver en gi en minnegave gi By en testamentarisk sjon Kongsberg gave gi grasrotandelen til Kirkens mi Gå inn på bymisjon.no/no/byer/ Kongsberg/Stott-oss/ for å lese mer. Tommy, Gjest på møtestedet Haspa Hva betyr julen for deg? Julen betyr hyggelige sammenkomster med familie. Denne julen skal jeg ikke være sammen med min datter, så da skal jeg være et par dager sammen med foreldrene mine og en dag sammen med søsteren min med familie.

8 Foto:TorbjørnTandber g Ordfører for alle Glad for godt samarbeid Ordfører i Kongsberg, Vidar Lande, legger vekt på at kommunen skal ha et tilbud for alle. Han ser med egne øyne at samarbeidet med Kirkens Bymisjon har en positiv samfunnsøkonomisk effekt. En kommune skal ta vare på alle innbyggerne sine, og jeg er svært glad for samarbeidet vi har med Kirkens Bymisjon. Tiltakene er av stor samfunnsøkonomisk betydning. Det hadde vært krevende for kommunen hvis vi skulle legge til rette for disse tilbudene selv, sier ordfører i Kongsberg, Vidar Lande. Kongsberg er en foregangskommune når det gjelder å legge til rette for dem som sliter i hverdagen og ta denne gruppen mennesker på alvor. Kommunen inngikk et samarbeid med Kirkens Bymisjon i Da tok Bymisjonen over driften av møtestedet Haspa. I etterkant har tilbudene blitt utvidet, blant annet med feltsykepleie, tannhelsepleie, et lavterskel arbeidstilbud og utvidete åpningstider på møtestedet. Det er viktig for meg at det fins et tilbud for alle, og vi har hatt en god utvikling underveis i samarbeidet med Bymisjonen. Bymisjonen blir en viktig samarbeidspartner også fremover for at Kongsberg skal oppfylle de kravene som staten forventer av oss, blant annet gjennom samhandlingsreformen som også skal omfatte rus og psykiatri, sier Lande. Lindrende tilbud Nylig stakk ordføreren innom Møtestedet Haspa for å hilse på noen av brukerne. Jobb1-laget var akkurat kommet inn etter en arbeidsøkt, og Eilef slo seg ned for en prat. Eilef falt tidlig ut av samfunnet og kom i fengsel første gang som 14-åring. Nå, 52 år gammel, har han 32 dommer på seg, har sittet 15 år i fengsel og vært 20 år på institusjon. Han innrømmer at det å være på Møtestedet demper kriminaliteten. Der føler han seg akseptert og kan gjøre noe fornuftig de timene han er der. På møtestedet kan han også få varm mat, en dusj og rene klær. Ordfører Vidar Lande vet at Eilef har vært til stor irritasjon for mange i Kongsbergsamfunnet med gjentatte innbrudd og tyverier. Jeg parkerer rett ved gårdsplassen til møtestedet, og jeg må si at jeg aldri hadde trodd jeg skulle få se Eilef gå inn i Jobb1-bilen ikledd arbeidsklær og bærende på et malingsspann. Det ga meg en god følelse og en påminnelse om hvor viktig Bymisjonens tilbud er, sier Lande. Tenker ikke på jula Eilef mener at miljøet blant dem som faller utenfor samfunnet ikke er så hardt i Kongsberg som for eksempel i Oslo. Han syns han bor i en snill kommune. Men ordføreren kunne kanskje sørge for litt flere benker rundt i byen, sier han. På spørsmål om hva han skal gjøre i jula, svarer Eilef at det tenker han ikke noe særlig på. Kanskje benytter han seg av tilbudet på møtestedet Haspa også på julaften. Møtestedet er flott å ha for alle som ikke har familie og venner, sier han. Robert Mederud, Funnemark Kongsberg Hva betyr julen for deg? Julen er for meg en tid til ettertanke og tid med familien. Feirer julaften med hele familien hjemme i Kongsberg, og i romjula reiser vi på hytta.

9 Foto:TorbjørnTandber g Meningsfylt jobbtiltak Tre dager i uken kan de som ønsker å gjøre noe meningsfylt benytte seg av Jobb1, som er et lavterskel arbeidstilbud. Tiltaket er blitt så populært at vi noen ganger har måttet kjøre to biler ut på oppdrag, sier arbeidsleder Kristin Røsholt. Den siste tiden har Jobb1-bilen tatt turen ut til Saggrenda hvor arbeidslaget har ryddet kvist og småskog på en av næringstomtene der. Det er denne typen arbeid det går i; opprydding, vedlikeholdsoppgaver, maling og liknende. Det er et positivt innslag i hverdagen, sier én av de faste deltakerne i Jobb1, Stian Løver. Vi møter opp om morgenen, får litt frokost, kan jobbe i vårt eget tempo og kommer tilbake til møtestedet og får middag. Vi er blitt en gjeng som kommer hit til Jobb1. Det er ikke bare det at vi får litt penger for å gjøre en jobb som er positivt, men det sosiale er også viktig, sier han. Trenger flere oppdrag Kirkens Bymisjon vil gjerne ha flere oppdrag til Jobb1-laget. Ordfører Vidar Lande sier at kommunen vil prøve å finne kommunale oppdrag som Jobb1 kan utføre. Han oppfordrer samtidig andre foretak til å tenke gjennom om de har enkle oppgaver de kan sette ut til Jobb1. Virksomheter som har behov for en eller annen form for vedlikeholdsarbeid bør ta kontakt med Bymis- jonen. Å skaffe jobb til denne gjengen er et viktig samfunnsøkonomisk bidrag, oppfordrer ordføreren. Eilef er én av dem som noen ganger benyter seg av jobbtilbudene. Da brukes timene til noe fornuftig. Sår du blomster vil blomstene spire... Sår du ugress vil ugresset gro! heter det i en barnesang. For en tid siden leste jeg en artikkel av Richard Rohr, en fransiskansk prest. Den handlet om Det vi i virkeligheten gjør mens vi gjør det vi gjør. Han viser til at to mennesker kan ha samme stillingsbeskrivelse. Den ene utfører arbeidet med en mer eller mindre tydelig livsenergi, mens den andre gjør akkurat det samme med en mer eller mindre tydelig negativ energi. De fleste av oss befinner oss et eller annet sted i mellom. Vi reagerer faktisk mer på hverandres energi enn på ord og handlinger. Det vi i virkeligheten gjør i møte med andre mennesker, er å ta eller gi energi, sier han. Har du opplevd at du noen ganger føler deg helt tappet og tom etter møte med et menneske, mens du andre ganger kjenner at du blir løftet opp? Det vi alle ønsker og trenger hos hverandre, er selvsagt livsenergien! Når det kommer nye mennesker til Møtestedet Haspa, får vi ofte høre at det er en god atmosfære hos oss. Det gleder oss! Målet vårt er jo at vi skal være et sted hvor mennesker kan varme seg, både på kropp og sjel. Kongsberg har nettopp åpnet en ny ladestasjon for El-biler. Vi mennesker trenger også ladestasjoner for påfyll av positiv energi. Og når vi blir fylt opp av livsenergi, blir det en naturlig konsekvens at vi gir positiv energi til menneskene rundt oss. Min oppfordring i tiden fram til jul, er å søke dit vi får positiv energi, slik at vi bli fylt opp, og kan være med og bringe livsenergien videre til våre medmennesker. Den tiltrekker, skaper og knytter sammen alltid! Med ønske om ei riktig god jul! Anne Stige Beck, Kirkens Bymisjon Kongsberg Kristin Røsholt, Møtestedet Haspa Hva betyr julen for deg? Julen for meg betyr god tid med familien min, roe ned og gjøre ting man ellers ikke har så god tid til. Denne julaften skal jeg være på Møtestedet på dagen. Per Lunde kommer og serverer pinnekjøtt. Det gleder jeg meg til, og jeg tror det blir en veldig koselig dag sammen med mange mennesker jeg bryr meg om. Julekvelden skal jeg feire hos svigerfaren min. Ellers i julen blir det å være med familien min.

10 Feltsykepleien: - Fokus på helse for rusavhengige Kirkens Bymisjon har siden 2010 drevet feltsykepleie i Kongsberg. Arbeidet har vært tett knyttet til kommunens egne tiltak til rusavhengige. Både gjester og kommunale samarbeidspartnere er fornøyd med tilbudet, og i Kongsberg kommunes budsjettforslag for 2013 er videre drift foreslått. Det håper vi går igjennom! Brostein spør den erfarne feltsykepleieren Jon Kristian Hvila: Hva gjør en feltsykepleier? I min jobb som feltsykepleier så er det å ha hovedfokus på helse. Det vil si all helse, både psykisk og somatisk. Feltpleiekontoret på Møtestedet Haspa har utstyr for enkle undersøkelser slik som CRP, blodtrykk, blodsukker, blod- prosent samt enkel sårpleie. Gratis utdeling og innlevering av brukt brukerutstyr til de som benytter injeksjon. I tillegg til alt det praktiske, er det samtaler og å møte mennesker på forskjellige arenaer som er viktigst. Hvem samarbeider du med? Den samarbeidspartneren jeg hyppigst i kontakt med er Nav Kongsberg, men i tillegg har jeg samarbeid med kommunelegen, fastleger/legekontor, helsesøstre i videregående skole, tannhelsetjenesten, den kommunale psykiske helse og rusteam, diverse kreditorselskap, institusjoner og politi/politijurister. Alt samarbeid foregår ved fullmakt fra den enkelte bruker. Hvorfor er denne oppgaven viktig for rusavhengige i Kongsberg? Det er viktig å få hjelp til flere ting samtidig og hvor man ikke må ha mange timeavtaler for å få ting til. De som lever i en rushverdag kan i enkelte tilfeller miste litt begrep om tid, og ofte er dagen preget av dårlig psykisk helse. Dette kan føre til at angsten er for stor for å møte på diverse kontorer, og skjemaveldet og byråkratiet er helt uoverkommelig. Bare det å ringe til en fastlege kan i mange tilfeller være vanskelig pga lang ventetid på telefon, og veldig lite penger på telefon. Slike enkle ting kan bli for mye, slik at de blir nedprioritert. I forhold til hjelp videre i systemet kan det være en fordel å møte noen man kjenner og har tillit til, og som kan veilede videre på hva man burde og faktisk også få hjelp til dette. Enten det gjelder noen forundersøkelser slik at en får bekreftet at et legebesøk er nødvendig, eller praktisk hjelp til å møte sin veileder/saksbehandler på NAV og ikke minst hjelp til å utfylle diverse skjema. I de tre årene feltsykepleien har drevet har den samlet mange erfaringer. Kan du trekke frem noen erfaringer fra din tid som feltsykepleier? Erfaringene er at samarbeid og det å snakke sammen løser mange utfordringer som brukerne har. I et ofte komplisert regelverk og byråkratisk samfunn, er det lett å gi opp, som igjen skaper frustrasjon/sinne/aggresjon og som til slutt fører til enda mindre hjelp enn det en skulle hatt i utgangspunktet. Ofte kan det å gi enkel hjelp med et skjema/søknad være nok til å løse enkle utfordringer. Selv i 2012 så er det mange av brukerne som ikke har data, ikke nettilgang, lese/skrive- vansker og da kan det nesten være å regne som en ørkenvandring for å komme inn i byråkratiet. Et av hovedproblemene i Kongsberg er bolig til brukere. Det ene er at Kongsberg kommune ikke har nok tilgjenglige boliger for vanskeligstilte, og man blir henvist til det private markedet. Dette markedet er såpass selektivt at det stort sett foretrekker pendlere og studenter til en høy pris. Man blir da nærmest tvunget til enten å flytte til en annen kommune, eller finne en annen dårlig løsning på sitt boforhold. Hvordan er helsetilstanden for rusavhengige? Med fare for å reklamere for mye for Bymisjonen, så tror jeg at det å få 3 middager i uka er veldig avgjørende for en bedre helse. Dette kombinert med rent brukerutstyr og veiledning rundt injisering av rusmidler for å unngå infeksjoner og smittsomme sykdommer er grunnlaget for en så god helse som det er mulig å få. I tillegg kan de være med på Jobb1 som igjen vil gi en frokost og middag, og dermed har du faktisk alle ukedagene med middagsmat og noe utdeling av mat til å ta med hjem. Jobb1 gir også en motivasjonslønn og man får jobbet i stedet for å innta rusmidler, blir sliten og sover faktisk mye bedre. Hadde alle hatt et tilfredsstillende boalternativ så ville med stor sannsynlighet helsen vært enda bedre. Mange har veldig god oppfølging av lege, noe som også er veldig viktig. Har de et godt tilbud evt hva mangler? Tilbudet til de som ønsker en endring i livet, med behandling som virker er veldig mangelfull. Det er en veldig lang prosess fra en henvisning blir sendt til man har vært igjennom behandlingen. Det er avrusning og kartlegging, så blir man sendt hjem uten noe mer. Dette har forhåpentligvis utløst en ny henvisning med nye lange måneder og venting på selve behandlingsplassen. Motivasjonen kan være noe ulik, så Jon Kristian Hvila, feltsykepleier. ofte fører ventetiden til at man gir litt opp og mister motivasjonen. Selve oppfølgingen under en behandling og klargjøring for tilbakekomsten er også meget avgjørende for det videre resultatet. Er det et motiverende arbeid? Om det er motiverende? Ja selvfølgelig. De som viser fremskritt i forhold til å komme seg ut av rusen gir en egen motivasjon. I tillegg så setter jeg ikke så altfor store mål om gangen. Hvis jeg har hjulpet en eller flere til å få en litt bedre dag, ja da gir det så mye tilbake at motivasjonen holder seg. Det er aldri for sent, håp er det for alle, uansett. Hvis feltsykepleien får mulighet til å drive videre hva tror du den vil kunne bidra med og bety for målgruppen fremover? Det er et behov for å jobbe mer opp mot de unge, særlig de som er i aldersgruppen år. Mange av disse har sluttet i skolen og ikke fått seg jobb. Det vil si at de er i et vakum, som kan føre til rusing og at de faller litt utenfor det vanlige systemet. Målet er å kunne komme i kontakt med flere av disse og kunne hjelpe de videre. Det betyr ikke at man skal måtte komme innom Møtestedet Haspa, men det å ta kontakt på telefon, SMS eller mail. På denne måten kan jeg møte flere andre steder i byen eller i hjemmet. Det er mange muligheter, men man må ha kontakten og vite om at noen trenger min hjelp, før jeg kan gi den. I tillegg hadde jeg håpet at noen arbeidsgivere hadde tatt sjansen på å ta inn folk med noen hull i CV, eller som har hatt litt utfordringer i livet. Spiller man med åpne kort så er det godt mulig å få økonomiske bidrag fra NAV til bedriften og oppfølging på andre måter av meg. Det er mange muligheter, så sant noen tar sjansen på å gi noen en sjanse. Det samme gjelder også ved utleie av boliger. Vidar Lande, Ordfører Kongsberg kommune Hva betyr julen for deg? For meg handler julen om tradisjoner. Det er en fin tid med gode muligheter til hyggelig samvær med familie og venner. Julaften skal vi tilbringe i Heddal sammen med Randis familie og 1. Juledag skal vi være sammen med min familie hos mamma i Bevergrenda. Det blir sikkert mye god tradisjonsrik mat så i romjula håper jeg det blir litt mosjon, gjerne på ski hvis forholdene tillater det. Nyttårshelga har jeg invitert Randi på Blåtur så hva vi skal får dere ikke vite... Ønsker alle en fredfull jul og et riktig godt nytt år.

11 gat epr e sten Tenn lys, og mørket vil forsvinne av seg selv! Støtte med mening... Det handler om at din bedrift kan bidra til Kirkens Bymisjons arbeid på Kongsberg. I dag samarbeider vi med flere bedrifter og alle våre samarbeidspartnere bidrar på den måten til å gi Kongsberg et varmere hjerte. Det er vi svært takknemlige for. Ønsker din bedrift å inngå en samarbeidsavtale med Kirkens Bymisjon Kongsberg eller få mer informasjon rundt de ulike avtalene, kan du kontakte Jon Dahl på tlf eller e-post jon.dahl@skbd.no. Hovedsamarbeidspartner Samarbeidspartnere Støttepartner (Desiderius Erasmus) Vi er inne i den mørkeste tiden på året. Da jeg var liten var det spennende når det begynte å bli mørkt på kveldene. Jeg har vokst opp i en av de eldste bygårdene i Horten nær parken Lystlunden og jeg kan fremdeles huske hvordan det var å gå rundt i mørket med lommelykter. Det var mange kroker i slike gamle bygårder for ikke å snakke om alle gjemmestedene i parken. Når du lyste med den lille lykten slo ofte hjertet fortere i våre små barnekropper, hva skjulte seg i inne i de mørke krokene? Dette gav næring til de allerede fantasifulle bildene barnehjernene hadde opparbeidet seg og spenningen var til å føle på I mørket var allting likt, ingenting skilte seg spesielt ut før lyset fra lommelykten traff det. Slik var det også med oss barna som lekte i mørket først når lyset kom på oss, så vi hvem som var hvem. Lyset har mange sider. Det skaper liv og åpenbarer ting i mørket, men blir også brukt som symbol for kunnskap og innsikt. Et lite bidrag kan bety mye for noen Ønsker du å gi en engangsgave til Bymisjonens arbeid i Kongsberg, da hjelper du oss i å gi andre en mulighet. Kanskje blir det til en ferieopplevelse eller en helgetur for en av våre gjester. Alt du gir blir brukt i Kongsberg! Vår gavekonto er Mange viser åpent sin sårbarhet på gata Bli Fast Giver! og bidra til å forandre noens liv Kirkens Bymisjon prøver å kaste lys på urettferdighet og hjelpe mennesker i en vanskelig livssituasjon. Når lyset åpenbarer de forskjellige menneskene og problemene vi har rundt oss så blir skyggene til levende fargerike medmennesker som alle har individuelle store verdier. Det å bli kjent med nye mennesker på denne måten er minst like spennende som da jeg var barn og gikk rundt med lommelykten om kvelden. Nå er ikke bare spenningen inne i hodets fantasiverden, men i virkeligheten rundt meg. Det er ekte mennesker. Konfucios sa: Det er bedre å tenne et lys i mørket enn å forbanne det. I dette ligger håpet og troen på at det nytter å hjelpe. Å ha omsorg for sin neste er å være lys. Dette er også Guds vilje og tanke med oss mennesker. At vi er til for hverandre. Kanskje du må være lys for et menneske i dag, mens i morgen trenger du å kjenne andres omsorg for deg. Noen må våke i verdens natt, noen må tro i mørket, noen må være de svakes bror, Gud, la din vilje skje på jord! Som Fast Giver betyr du utrolig mye for vårt arbeid! Med 200 kr per måned kan du være med å forandre livet til noen av de mest sårbare i samfunnet. Tlf:

12 Brosteinsaksjonen 2012 Kjøp en brostein - gi en julegave som betyr mye for mange på Kongsberg Ved å droppe årets konfektgave og heller kjøpe en brostein fra Kirkens Bymisjon Kongsberg, gir du mennesker som har det vanskelig en bedre jul. Mange bedrifter har allerede sagt ja til å bidra, men vi har plass til flere. Denne annonsen trykkes to ganger til i Laagendalsposten; neste uke og rett før jul. Vi har et mål om å dekorere flere brosteiner. Tar din bedrift utfordringen og bidrar med kroner? Kontakt Jon Dahl på tlf eller på epost jon.dahl@skbd.no Ingen er bare det du ser bymisjon.no/kongsberg