Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner"

Transkript

1 Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner Rapporen ble utgitt av en arbeidsgruppe, oppnevnt av Justisdepartementet, i oktober Til Det kongelige Justis- og politidepartement Arbeidsgruppen som skal utarbeide forslag til tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner, oppnevnt juni 1994, legger med dette frem sin rapport. Oslo, oktober 1995 Stein Ove Songstad Kjerstin Kvande Jan Erik Thoresen Andreas Pihl Tron Sundt Arne Bjørkås Hans Kristian Madsen Oleiv Hoel Berthold Grünfeldt Stig Hefstad Wang Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner 33

2 1.0 Innledning 1.1 Ildspåsettelse i et samfunnsperspektiv Både i internasjonal og nasjonalsammenheng er ildspåsettelse et betydelig samfunnsproblem. Dette henger sammen med en lang rekke samfunnsmessige faktorer. Årsakene til at brann anstiftes er hovedsakelig forankret i vandalisme, hevnaksjoner, forsikringsvindel og pyromani. Ser vi på land det er relevant å sammenlikne oss med, viser det seg at påsatte branner i første rekke, er et ungdomsproblem, og at det er knyttet nært til sosiale forhold og den generelle utvikling i samfunnet. Et gjennomgående trekk ved brannsituasjonen i disse landene er mangelfull statistikk og oversikt over omfanget av påsatte branner. De statistikker og beregninger som foreligger viser imidlertid at problemet er sterkt økende. Tall fra Norges Forsikringsforbund for 1993 viser at 2,8 % av det totale antall anmeldte branner til forsikringsselskapene var påsatt. Erstatningsutbetalingene for disse brannene utgjorde 11,5 % av de samlede utbetalingene etter brann. I tillegg viser tall fra Norges Forsikringsforbund at 30,4 % av brannene var oppført med "årsak ukjent". Erstatningsutbetalingene for denne kategorien utgjorde 43,7 % av erstatningene. Det må antas at mange av disse brannene med årsak ukjent i virkeligheten er påsatt. En oversikt fra Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern over antatte brannårsaker for perioden 1988 viser at mistanke om påsatte branner utgjør 15 %. Videre utgjør gruppen "årsak ukjent" ca. 27 %. Forsikringsnæringen og brannvernorganisasjonene i Norge ser ikke bort fra at 20 % av branner over en viss størrelse kan være påsatt. På brannområdet fremstår Norge fremst som et "reparasjonssamfunn". Store ressurser brukes til å utbedre skader oppstått i forbindelse med branner. Påsatte branner påfører det norske samfunn store tap, ikke bare økonomisk, men historisk, fordi mange av de påtente bygninger er verneverdige. Brannstifterne representerer i første rekke et kriminalitetsproblem, men fordi slik kriminalitet får store ringvirkninger og opptrer i økt grad, må påsatte branner ses på som et voksende samfunnsproblem i Norge. I St.meld. nr. 15 ( ) Tiltak mot brann, legges det stor vekt på økt satsing på forebyggende arbeid, og iverksettelse av tekniske tiltak for å sikre mot brann. Videre legges det vekt på oppfølging for å avdekke årsaker til branner. Årsaksforklaring og fremleggelse av bevis er særlig vanskelig der det ligger mistanke om ildspåsettelse. Det er derfor behov for å styrke arbeidet med å frem til tiltak for å forebygge og påsatte branner. 1.2 Arbeidsgruppens mandat og sammensetning Norges Forsikringsforbund og Norsk Brannvern Forening tok i 1992 kontakt med Justisdepartementet med anmodning om at det ble foretatt en utredning om hva man forstår med "påsatte branner". I tillegg ønsket man at man kom med forslag til tiltak mot påsatte branner og tiltak i forhold etterforskingen av slike saker. I forståelse med Kommunaldepartementet oppnevnte Justisdepartementet i juni 1994 en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å lage en utredning med sikte på å komme med forslag til tiltak, avklare omfanget av bakenforliggende årsaker til påsatte branner. 34 Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner

3 Arbeidsgruppen startet sitt arbeid umiddelbart etter oppnevnelsen, og gruppen har i løpet av 1994 og 1995 hatt jevnlige møter. Arbeidsgruppen har hatt følgende mandat: 1. Arbeidsgruppen skal i sin utredning drøfte hva man skal forstå med påsatte branner, herunder drøfte forholdet mellom grov uaktsomhet og forsett, og hva som kan være aktuelle motiver for å sette på branner. 2. Arbeidsgruppen skal kartlegge omfanget av påsatte branner, differensiert etter hvilke motiver/årsaker det er mulig å knytte til brannene. Det bør i denne forbindelse legges vekt på antall branner, omkostninger, type bygninger og hvilke utviklingstendenser det har vært i løpet av de siste årene. I denne sammenheng vil det også være naturlig å trekke inn statistiske oversikter fra andre land, særlig fra Norden. 3. Arbeidsgruppen skal på bakgrunn av ovennevnte momenter komme med forslag til mulige tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner, herunder vurdere mulighetene for å forbedre etterforskingen av branner og utrede forventede virkninger av tiltakene. Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning: Førstekonsulent Stein Ove Songstad, Justisdepartementet formann Professor dr. med. Bertholdt Grünfeldt, Universitetet i Oslo Statsadvokat Kjerstin A. Kvande, Riksadvokaten Overingeniør Hans Kristian Madsen, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern Avdelingsdirektør Andreas Pihl, Norges Forsikringsforbund Direktør Jan Erik Thoresen, Norsk Brannvern Forening Varabrannsjef Oleiv Hoel, Oslo brannvesen Politiavdelingssjef Tron Sundt, Oslo politikammer Politiavdelingssjef Arne Bjørkås, Kriminalpolitisentralen Politiavdelingssjef Stig Hefstad Wang, Politihøgskolen sekretær Rapporten er utarbeidet og skrevet av arbeidsgruppen i fellesskap. Takk til Barbro Hamre, Norges Forsikringsforbund, for språkfaglige råd. 1.3 Sammendrag I Norge brukes det store ressurser på å utbedre skader som er oppstått i forbindelse med branner, og vi fremstår først og fremst som et reparasjonssamfunn. Påsatte branner påfører det norske samfunnet store tap både økonomisk og kulturhistorisk. Brannstiftere representerer i hovedsak et kriminalitetsproblem, men fordi slik kriminalitet får store ringvirkninger, må påsatte branner ses på som et økende samfunnsproblem i Norge. Med utgangspunkt i mandatet har arbeidsgruppen lagt tre hovedstrategier til grunn for de foreslåtte tiltak når det gjelder å forebygge påsatte branner: Forebyggende tiltak rettet mot en potensiell brannstifter. Etterfølgende tiltak rettet mot en potensiell brannstifter. Forebyggende tiltak rettet mot mulige brannobjekter. Arbeidsgruppen har valgt å fremstille forslag til tiltak i et eget register, se punkt 8.0. Registeret inneholder ikke en prioritert rekkefølge av tiltakene. Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner 35

4 Arbeidsgruppen har lagt til grunn at begrepet "påsatt brann" omfatter alle branner anstiftet med vilje (med forsett). Barns lek med fyrstikker, lightere o.l. er omtalt i rapporten, men problemet faller ikke inn under ovennevnte begrep. En brannstifter er i denne fremstillingen en person som anstifter brann med vilje, for å skade eiendom. Det gjelder uansett om vedkommende strafferettslig sett er å anse som utilregnelig eller ikke. Rapportens kapittel om påsatte branner og brannstiftere gir en oversikt over ulike motiver knyttet til brannstifterfenomenet. I tillegg behandles brannstiftelse med bakgrunn i psykotiske tilstander, svekket dømmekraft, personlighetsforstyrrelser, nevrotiske hemninger, mediapåvirkning m.m. En viktig del av arbeidsgruppens materiale har vært bearbeiding av tilgjengelig statistikk som omhandler påsatte branner. Gjennom Direktoratet for brann- og eksplosjonsverns (DBE) database er tallmateriale innsendt fra landets brannvesen og politi systematisert og lagt ved rapporten. Tallene så langt viser at ca. 15 %, (både 1993 og 1994) av alle registrerte brannårsaker er påsatt brann. Branner med ukjent årsak er også en viktig del av det behandlede materiale, og her viser landsgjennomsnittet 15 % og 12 % henholdsvis i 1993 og Imidlertid har ikke politiet rapportert årsak i mer enn fire av ti branner. Tallmaterialet basert på politiets etterforsking (innsendte brannårsaker) er foreløpig mangelfullt, og det er for tidlig å trekke entydige konklusjoner når det gjelder omfanget av påsatte branner. Arbeidsgruppen antar at omfanget av påsatte branner er større enn det som kommer frem av tallene. I de to største byene, Oslo og Bergen, hvor andelen branner med ukjent årsak er forholdsvis liten, (mellom 2 % og 8 %) øker omfanget av påsatte branner til mellom 20 % og 30 %. Det er utviklet en rekke undervisningstilbud for skoleverket som tar for seg grunnleggende elementer ved brannvern. Vern av liv, helse og materielle verdier er nøkkelord i et samspill mellom elever, lærere, brannvesen og etterhvert også de stedlige elektrisitetstilsyn og politimyndighetene. Felles for alle undervisningstilbudene er at de bygger på en helhetlig plan, såvel brannfaglig og pedagogisk som grafisk. Massemedia spiller også en viktig rolle på brannområdet, som informasjonsformidler og positiv holdningsskaper. Forsikringsselskapenes avtaler med forsikringstakerne er basert på økonomiske ytelser og gjenytelser, og forsikringstakerne må finne økonomisk interesse i å redusere risikoen for brann inkludert ildspåsettelse. Gjennom virkemidler som premierabatt for risikoreduserende tiltak bruk av egenandeler, anvendelse av sikkerhetsforskrifter som forutsetning for full erstatning eller avkortning m.m. vil forsikringsnæringen kunne fokusere på forsikringstakernes økonomiske interesser. Forskrifter til brannvern- og bygningslovgivningen samt internkontroll, er et viktig verktøy for eiere og brukere av bygninger samt de offentlige myndighetsorganer som forvalter regelverket. Arbeidsgruppen mener at brannvesenets forebyggende arbeid må styrkes. Effektivisering av slokkeberedskapen i brannvesenet gjennom kompetanseheving og modernisering av utstyr, vil gi effekt i forhold til politiets etterforsking av branner, ved at åstedsarbeidet blir mindre komplisert. Arbeidsgruppen foreslår en rekke konkrete tiltak for forebygging av ildspåsettelse i næringsbygg, landbruk, boliger, offentlige bygninger m.v. Mange av tiltakene er allerede gjennomført flere steder, men fokusering på brannsikring vil bidra til økt bevissthet i forhold til påsatt brann. I tillegg omtales bil-, båt- og skogbranner. 36 Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner

5 Politiet har en ubetinget etterforskingsplikt ved alle branntilfeller. Det synes som om branner hvor menneskeliv er gått tapt samt de fleste store branner med omfattende skader prioriteres etterforskingsmessig høyt. Arbeidsgruppen mener at opplæringstilbudet innen etterforsking av branner må bedres gjennom kompetansehevende tiltak. Brannetterforsking med tanke på å avdekke brannårsak kan også bedres gjennom utvidet samarbeid med brannvesen og stedlig elektrisitetstilsyn. Strafferammen for ildspåsettelse avhenger av hvilket straffebud som er overtrådt og spenner fra bøter til fengsel inntil 21 år. Det er uaktuelt å foreslå heving av strafferammen. Det er arbeidsgruppens erfaring at straffenivået, i hvert fall for de alvorligste sakene, ligge relativt høyt. Av denne grunn mener arbeidsgruppen at en eventuell skjerping av straffenivået vil ha liten preventiv effekt. Det foreligger ingen systematisk bearbeidede undersøkelser om behandling og videre oppfølging av brannstiftere i Norge. Dette må dels ses på bakgrunn av at behandlingstilbudet for brannstiftere ikke er satt i system. Det tilbud de har fått som straffe- og sikringsdømte er i beste fall ikke spesifikt tilpasset deres særlige behandlingsmessige behov. Arbeidsgruppen ser det som viktig at oppmerksomhet rettes mot rehabilitering av ildspåsetteren under og etter soningen. Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner 37

6 2.0 Arbeidsgruppens forståelse av begrepet "påsatte branner" Arbeidsgruppen har lagt til grunn at begrepet påsatt brann omfatter alle branner anstiftet med vilje. De branner som skyldes ulik form for uaktsomhet faller således utenfor. Imidlertid har arbeidsgruppen valgt å inkludere branner som skyldes barns lek med fyrstikker, lightere o.l., selv om denne type brannårsak ikke omfattes av definisjonen. En forsettelig påsatt brann er i de fleste tilfeller en straffbar handling. Aktuelle straffebestemmelser vil være straffelovens (strl.) 148 brannstiftelse hvorved tap av menneskeliv/utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom lett kan forårsakes og strl. 291/292 simpelt/grovt skadeverk. Setter en fyr på egen eiendom, er ikke skadeverksbestemmelsene anvendelige, men brannstifteren vil da normalt kunne rammes av strl Er brannen påsatt som et ledd i forsikringssvik, vil strl. 272 være anvendelig. For straffeansvar er det ikke nok at det foreligger overtredelse av et straffebud begått under omstendigheter som ikke kan rettferdiggjøre handlingen. I tillegg kommer de subjektive vilkår, at lovbryteren har utvist skyld og fyller de personlige forutsetninger for straffeansvar. Når det gjelder skyldformen forsett, skjelnes det gjerne mellom fire hovedtyper: hensiktsforsett overlegg vanlig forsett eventuelt forsett (dolus eventualis) Hensiktsforsett er en form for kvalifisert forsett. Denne type forsett foreligger når den skyldige har som hensikt (motiv/ønske) å fremkalle den skadelige følge (eller et annet objektivt moment i straffebudet). Eieren som tenner på huset sitt for å få utbetalt forsikringssummen, har handlet med hensikt. Forsikringsutbetalingen er det endelige mål selve motivet. Nedbrenningen av huset er et mellomledd som man nødvendigvis må innom for å oppnå utbetaling. Overlegg er en annen type kvalifisert forsett. Overlegget foreligger når den skyldige har begått handlingen etter en overveid beslutning, ikke som utslag av en umiddelbar impulshandling. Vanlig forsett foreligger når gjerningsmannen i gjerningsøyeblikket anser følgen (eller et annet objektivt moment i straffebudet) for å være sikker eller overveiende sannsynlig. Eieren tenner på huset sitt for å få forsikringssummen, enda han vet at en leieboer som er skrøpelig til bens, bor på loftet. Han håper at leieboeren skal greie å komme seg ut, men anser det som overveiende sannsynlig at vedkommende vil brenne inne. Her foreligger ikke hensiktsforsett for drap, fordi følgen ikke er ønsket. Han 38 Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner

7 kan likevel straffes for forsettlig drap dersom leieboeren brenner inne, fordi det foreligger sannsynlighetsforsett. I tillegg kan han straffes for overtredelse av strl. 148 og 272. Eventuelt forsett Det er vanlig å skjelne mellom to former for eventuelt forsett: den positive og den hypotetiske form. Begge former betinger at gjerningsmannen i gjerningsøyeblikket regnet den aktuelle følge som mulig. Det karakteristiske for den positive form er at gjerningsmannen ikke ville avholdt seg fra handlingen selv om følgen hadde fremstått for ham som sikker eller overveiende sannsynlig i gjerningsøyeblikket. Følgen er "tatt med på kjøpet". Etter den hypotetiske lære har gjerningsmannen ikke akseptert følgen fordi han ikke har tenkt på hvordan han skulle forholde seg om "den uønskede" følgen skulle inntre. Retten kommer i ettertid til at han ville ha tatt følgen med på kjøpet hvis han først hadde tenkt på spørsmålet. Det synes å være enighet om at dette er et for spinkelt grunnlag for å statuere forsett. Slike tilfeller kan derfor bare føre til uaktsomhetsansvar. Uaktsomhet Som veiledende regel kan man si at den som etter vanlig oppfatning opptrer uforsiktig eller uforsvarlig har vært uaktsom. Uaktsomheten har forskjellige grader. Alvorligst er grov uaktsomhet. Uaktsomheten er grov når det er utvist en kvalifisert eller utpreget uforsiktighet eller skjødesløshet. Gjerningsmannen må være mye å bebreide. Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner 39

8 3.0 Påsatte branner og brannstiftere 3.1 Definisjon av begrepet brannstifter Det er foretatt mange forsøk på å inndele brannstiftere i karakteristiske klasser eller typer. Vanskene har imidlertid vært store. Utgangspunktet for inndelingene har vært siktede eller straffedømte gjerningsmenn eller psykiatriske pasienter i institusjoner. Dette representerer i seg selv en skjevhet i bedømmelsen av hvilke personlighetsegenskaper og psykiske avvikstilstander som kjennetegner brannstiftere. Inndelingene har hatt motivkretsen for brannstiftelsen som viktigste mål, ikke selve brannstifterhandlingen. Erfaring har vist at motivene er sammensatte. De går på tvers av personlighetsegenskapene hos mange av brannstifterne. Det har vært vanlig å inndele brannstiftere i to hovedgrupper: de som tenner på eiendom ut fra et målrettet, rasjonelt eller forståelig motiv, og de motivløse, ofte betegnet som reaktive, patologiske eller irrasjonelle brannstiftere. At en brannstifter er motivert av en patologisk personlighetsforstyrrelse, behøver ikke å bety at handlingen er uten motiv. Motivet kan være patologisk betinget, det kan være bevisst og styrt av mer eller mindre ubevisste psykiske prosesser. En som anstifter flere branner kan ha ulike motiv, en gang rasjonelt, en annen gang irrasjonelt. Det er heller ingen skarp grense mellom den rasjonelt og irrasjonelt motiverte brannstiftelse. Snarere dreier det seg om en bred gråsone med overgangstilstander mellom den "meningsfylte" eller rasjonelle, og den "uforståelige" eller irrasjonelt motiverte handling. Ved den tilsynelatende motivløse brannstiftelsen vil gjerningsmannen oftest gi uttrykk for at han selv opplever handlingen uforståelig. Han opplever at det er "fremmede" krefter i ham som har dirigert brannstifteratferden. Det var ikke "han selv" som sto bak handlingen. Forsøk på å etablere en spesifikk personlighetsmessig brannstifterprofil har ikke vist seg å være holdbar. Brannstifterpersonligheten som en klart avgrenset avvikstilstand eksisterer ikke. Brannstifterhandlingen har sitt utspring i et bredt register av årsaksforhold, med en stor variasjonsbredde i utløsningsmekanismer, like fra en normal profittrang til dyptgående personlighetsavvik i form av aktivt pågående sinnssykdom. Det kan videre ligge ulike typer av personlighetsforstyrrelser av ikke sinnsykelig karakter, og annen abnorm psykisk tilstand til grunn for brannstifterhandlingen. I den grad brannstifterpersonligheten er uttrykk for en avvikstilstand går den på tvers av det psykiatriske diagnoseskjema, fra hjerneorganisk betinget sinnssykdom til angst og tvangsnevrotiske reaksjons- og atferdsmønstre. Brannstifter i denne fremstilling er en person som anstifter brann med forsett for å volde skade på eiendom. Det gjelder enten vedkommende strafferettslig sett er å anse som utilregnelig eller ikke. Brannstiftelse er et videre begrep. Gjerningen behøver ikke å være foretatt med forsett (intensjonelt). En person som sovner røykende i sengen, hvoretter det oppstår brann, er ikke en brannstifter etter denne definisjonen. En person som utviser mangelfull påpasselighet ved bruk av åpen ild oppfattes heller ikke som brannstifter. Mangelfull påpasselighet kan være atferdsmessig tvetydig, og illus- 40 Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner

9 trerer den brede gråsone av uklarhet omkring brannstifterårsaken.. Barn under den kriminelle lavalder, som under lek eller i annen sammenheng forårsaker brann, faller også utenfor begrepet brannstifter. 3.2 Kortfattet historisk oversikt over brannstifterfenomenet I begynnelsen av forrige, århundre ble den typiske brannstifter beskrevet som den psykisk utviklingshemmede unge kvinnen, kjennetegnet av seksuelt avvik og menstruasjonsforstyrrelser. I 1830-årene ble begrepet pyromani og den pyromane brannstifter introdusert av franske leger. Med pyromani forsto man en instinktiv og uimotståelig tilbøyelighet til å anstifte brann. Etterhvert forsvant begrepet, men kom på mote igjen på 1920-tallet. Psykoanalytikere vektla pyromaniens seksuelle røtter. Freud understreket forholdet mellom brann og forstyrret seksualitet. Han mente at det kunne foreligge en sammenheng mellom fascinasjon av ild, brannstiftelse og psykoseksuell modningshemning. Fra senere psykoanalytisk hold er det kommet mange kliniske rapporter om brannstiftere. Det dreier seg hovedsakelig om beskrivelser av individuelle tilfeller under behandling, med forsøk på forståelse og forklaring av de underliggende dynamiske psykologiske motiv for handlingen, sett i lys av personens livshistorie. Det er vanskelig å avgjøre hvilken generell innsikt i brannstifterfenomenet de representerer. I nyere psykiatrisk faglitteratur og diagnostikk betraktes pyromani som en form for forstyrrelse av impulskontrollen, i første rekke av aggressive og destruktive impulser, fantasier og tilbøyeligheter til handling. De diagnostiske kriterier for pyromani er at personen ved gjentatte anledninger ikke har hatt evnen til å motstå impulsen (trangen) til å anstifte brann. Forut for brannstiftelsen opplever personen en økende følelsesmessig spenningstilstand, uro, rastløshet, irritabilitet, sinne og skuffelse. Etter å ha anstiftet brann, føler han avspenning, leilighetsvis også behag og velvære. Personen mangler en rasjonell motivasjon for handlingen. Brannstiftelsen rammer tilfeldig, den har vanligvis ikke til formål å skade en bestemt person. Den pyromane ildspåsetter hører til sjeldenhetene blant de som anstifter brann. Det er anslått at under 5 % av brannstiftere som pågripes hører til denne kategorien. Fordi den pyromane brannstifter forårsaker mange branner, er risikoen for å bli avslørt større enn hos personer som bare anstifter brann ved et engangstilfelle. Derfor er den pyromane brannstifter sannsynligvis overrepresentert blant de erkjente tilfeller. Tross det utgjør pyromanien en meget beskjeden del av brannstifterpanoramaet. Det er en populær oppfatning at pyromanien er en variant av seksuelt avvik. Seksuelt motiverte pyromane brannstiftelser forekommer i enkeltstående tilfeller. Langt vanligere er aggressive og destruktive impulser bak handlingsmønsteret, ikke seksuelle motiv. Det gjennomgående personlighetstrekk hos pyromanen er en emosjonell umodenhet, ofte mangel på sosiale ferdigheter, redusert kontaktevne med ledsagende avvisning og isolasjonstilbøyelighet. Selvusikkerhet kombinert med et lavt selvbilde er et vanlig trekk. Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner 41

10 Selv om den pyromane ildspåsetter er en sjeldenhet, fremkaller tilstanden angst og utrygghet i boområdet hvor personen opererer. Det skyldes omfanget av brannstiftelser og branntilløp, samt den usikkerhet som knytter seg til tilbakefallsfaren. 3.3 Brannstiftelse som ikke er forbundet med en personlighetsavvikende tilstand den "rasjonelle" brannstifter Vinningsmotivet Vinningsmotivet er det dominerende trekk ved de "rasjonelle" brannstiftelser. Erfaringsmessig er slike kriminelle handlinger forbundet med liten risiko for å bli avslørt, og handlingen kan medføre stor gevinst. Det er antatt at en betydelig del av brannrelatert skade på eiendom er betinget av "rasjonell" brannstiftelse. Forsikringssvindel er det typiske tilfelle. Ønsker man å kvitte seg med en bygning, en bestemt gjenstand eller andre mindre lønnsomme eller funksjonsdyktige eiendeler, fremstår brannskade med tilhørende erstatningsutbetaling som en hensiktsmessig "løsning" av problemet. I forbindelse med rehabilitering av et hus eller en leilighet kan en brannskade danne grunnlaget for det forsikringsbeløp som er nødvendig for restaureringen. Man kan vel ikke se bort fra de økonomiske gevinstmuligheter og betydelige innsparinger av tid og krefter som oppstår når en gammel bygning er nedbrent, særlig dersom denne i tillegg betraktes som verneverdig. Tomten kan fristilles raskt til nybyggingsformål ved at hus antennes. Rivningsutgifter spares, samtidig som mulighet for nybygging påskyndes. "Bygningsstrippere" antenner forlatte hus etter at innbo er fjernet og solgt. Brannstiftelse gir arbeid for "profesjonelle" brannstiftere. I enkelte land har det forekommet at brannmenn har anstiftet brann fordi de er lønnet bare så lenge de er sysselsatt med å slokke branner. Brann kan brukes til å flerne kompromitterende dokumenter i forbindelse med konkurs, mistanke om bedrageri og for å skjule annen forbrytelse, for eksempel drap Brannstiftelse motivert av hevn/revansjelyst Brannstiftelse motivert av hevn utgjør den største gruppe av påsatte branner. Hevnlysten utløser aggressive ødeleggelsesfantasier, som under gitte ytre omstendigheter fører til handling. Såvel lysten som ødeleggelseshandlingen kan være styrt av en blanding av rasjonelle og irrasjonelle motiv. Den destruktive hevnen kan være rettet mot en bestemt person, en institusjon, en politisk bevegelse eller mot samfunnet som helhet. Hevnobjektet kan f.eks. være en arbeidsgiver brannstifteren føler seg mobbet av, en nabo som oppfattes som fiendtligsinnet, eller hevnen kan utløses på bakgrunn av kjærlighetsbetinget eller erotisk sjalusiforhold. I hevnmotivet er innebygget et fiendebilde. Brannstifteren lever med en vedvarende følelse av å være truet, forfulgt, trakassert, avvist, utstøtt, urettferdig behandlet eller mobbet. 42 Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner

11 Når hevnens ødeleggende virkning retter seg mot samfunnet, vil ildspåsettelsen foregå mer tilfeldig, der det byr seg anledning til å tenne på uten å risikere å bli oppdaget. Samtidig har brannstifteren et stort behov for at "saken" får bred mediaomtale og oppmerksomhet Brannstiftelse motivert av oppmerksomhets behov heltesyndromet Anstiftelse av brann kan være en måte å komme i sentrum av begivenhetene på, få mulighet til å spille helterollen. Brannstifteren føler seg miskjent og lite verdsatt. Han kan plages av et misforhold mellom personlige ambisjoner og naturlige forutsetninger, noe som plasserer ham i en posisjon han finner vanskelig å godta. En patruljerende vaktmann kan f.eks. anstifte brann, for deretter å tilkalle brannvesenet og medvirke ved slokkingen. Som helt kommer han i sentrum av begivenhetene, etter å ha oppdaget brannen og ved at han har handlet raskt og resolutt. Mediafokuseringen kan bedre hans selvbilde og gi ham en forbigående følelse av å være betydningsfull og sosialt kompetent. Det kan også ligge håp om påskjønnelse og forfremmelse i yrket etter en slik innsats. Ønske om oppreisning kan være et annet element i bildet Hærverk som motiv vandalisme Brannstiftelse som en form for hærverk begås oftest av yngre voksne i gjenger. Ødeleggelsestrangen synes ikke å være det sentrale motiv. Trangen til spenning og dramatikk, med opplevelsen av tilhørighet og fellesskap med gjengen, er mer fremtredende. I slike gjenger kan det være en viktig forutsetning for aksept og status at personen er modig, at han foretar særlig dristige handlinger eller er villig til å begå alvorlige forbrytelser. I de senere år er denne form for atferd ofte kombinert med bruk av rusmidler. Gjengen er mer eller mindre ruspåvirket, noe som svekker de sosiale og moralske hemningsmekanismer mot å begå kriminelle handlinger. Brannstiftelsen forsterker følelsen av det spenningsfylte. Tendensen til gjentagelse er stor, inntil avsløring finner sted Politisk/ideologisk motivert brannstiftelse Politisk/ideologisk motivert brannstiftelse kan enten være uttrykk for protestholdninger, opprør eller terrorisme. Terrorisering gjennom brannstiftelser er gjennomgående kjennetegnet ved at de som står bak terroren tilkjennegir sin politiske tilhørighet og sine motiv for handlingen. Publisiteten er en viktig side ved terrorhandlingen. Den politiske grupperingen som står bak brannen gis mulighet til å kommunisere med befolkningen og makthaverne. Uten slike dramatiske handlinger forblir gruppen oftest ubetydelig. Ved hjelp av terror kan den fremme krav om forhandlinger, med oppstilling av betingelser for politiske endringer. Brannødeleggelsen virker oppskakende og skremmende. Den truer den offentlige orden, samtidig som den signaliserer en sadistisk form for styrke og makt. Myndighetene kan avsløre maktesløshet ved at personene bak terroren ikke blir Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner 43

12 tatt eller ved at de må inngå kompromisser med gruppen. Terroristene får oppmerksomhet, kan vinne sympati og verve tilhengere. Opprør og protestholdninger, med anstiftelse av branner, ses i perioder med sosial spenning og uro. Det oppstår gjerne en blanding av målrettede politisk motiverte brannstiftelser og branner som en konsekvens av plyndring og hærverk. De siste års brannstiftelser i flyktningemottak er eksempler på kombinasjonen av politisk motiverte handlinger, sadisme og vandalisme. Brannene kan under gitte omstendigheter ha en opphissende og aggresjonsfremmende virkning, med psykologisk spredningseffekt. Slike opprør kan i løpet av kort tid få et betydelig omfang, med utstrakt skadeforvoldelse. Eksempler på opprør av denne typen er velkjent bl.a. fra amerikanske storbyer. 3.4 Brannstiftelse forbundet med psykiske forstyrrelser Brannstiftelse på bakgrunn av psykotiske tilstander En norsk oppfølgingsstudie tyder på at anslagsvis 20 % av brannstifterne er sinnssyke eller såkalt grensepsykotiske på tiden for ildspåsettelsen. To hovedtyper av sinnssykdommer (psykoser) forbindes hyppigst med anstiftelse av brann: Vrangforestillinger og hallusinasjoner (sansebedrag) hos schizofrene pasienter, og psykotiske depresjoner eller oppstemthet (mani). Særlig synes vrangforestillinger å være av betydning som brannutløsende faktor. Forfølgelsesforestillinger, ofte av mer omfattende karakter med tanker om verdens undergang, om guddommelig straffedom pasienten er pålagt å foreta er utbredt, likeledes varianter av fortapelsesideer. Slike fortapelsesideer kan være forbundet med betydelig oppdemmet raseri og aggressivitet, som utløser destruktive handlinger, for eksempel anstiftelse av brann. Fra tid til annen forekommer befalende hallusinatoriske stemmer, oftest fra Gud eller andre overnaturlige vesener, som befaler at pasienten skal tenne på. Brannen kan ha symbolsk meningsinnhold, for eksempel at det onde skal ødelegges/ fortæres. Fra tid til annen forekommer brannstiftelse i psykiatriske institusjoner. Ildspåsettelse utløst av dyp depresjon, ikke sjelden kombinert med selvmordsforsøk eller egenbeskadigelse forekommer både i og utenfor institusjon. Dyp mindreverdsfølelse og fortapelsesforestillinger er karakteristiske trekk ved depressivt utløste brannstiftelser Brannstiftelse på grunn av svekket dømmekraft Psykisk utviklingshemning i lettere grad (sinker og debile) forekommer ikke sjelden blant brannstiftere. Det gjelder både klienter i institusjon og utenfor. Klientens emosjonelle umodenhet kan medføre avvisning og sosial isolasjon, ledsaget av sinne og bitterhet over egen skjebne, med tilhørende aggresjoner fulgt av hevntrang. Seksuelle frustrasjoner kan være et innslag i bildet, ved at den psykisk utviklingshemmede har store kontaktvansker overfor det annet kjønn. 44 Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner

13 Personer med oppmerksomhetsforstyrrelser og som lider av hyperaktivitetssyndromet, synes også å være en gruppe med en viss økt risiko for, på grunnlag av impulspreget atferd, å kunne forårsake brann. I første rekke alkoholrus, men også andre rusdannende stoffer (psykoaktive substanser) er i høy grad forbundet med brannstiftelse. Skandinaviske undersøkelser viser at to av tre brannstiftere var påvirket av alkohol eller andre rusmidler på gjerningstiden. Rusen svekker dømmekraften og de moralske hemninger, samtidig som den kan ha en aggresjonsfremmende virkning. 3.5 Brannstiftelse ved personlighets forstyrrelser og nevrotiske hemninger Brannstiftelse på bakgrunn av personlighetsforstyrrelser er den hyppigst forekommende psykiatriske diagnostiske tilstand. Med personlighetsforstyrrelser forstås dypt rotfestede og uhensiktsmessige atferdsmønstre, som vanligvis manifesterer seg i ungdommen eller tidligere, og som vedvarer gjennom voksen alder. Personen frembyr unormale kvalitets-, personlighets- og atferdstrekk. Personen selv eller andre plages av forstyrrelsen, og virkningene på individer og samfunnet er uheldig. Forstyrrelser i stemningslivet, med sterke humørsvingninger (dysthym lidelse), og asosial eller antisosial (psykopatisk) forstyrrelse er de vanligst forekommende tilstander ved psykiatriske undersøkelser av brannstiftere. Undersøkelser tyder på at mange av brannstifterne befinner seg i en psykososial krise, preget enten av akutt oppstått eller en kronisk stressituasjon på tidspunktet for anstiftelsen av brannen. Det kan dreie seg om familiære konflikter, problemer i arbeidslivet eller utdanningssituasjonen, rusavhengighet og annen sosial motgang. Fra flyktningemottak er det beskrevet tilfeller av brannstiftelse som uttrykk for flyktningens krisepregede situasjon. Generelt utløser krisen under gitte omstendigheter impulspregede kortslutningsreaksjoner, hvor sinne, fortvilelse, hevntrang og eskapisme fra en frustrerende tilværelse fører til brannstiftelse. I kortslutningsreaksjonen ligger både personlighetsmessig umodenhet og en tilbøyelighet til å agere med spenningssøkende nevrotiske reaksjonsmønstre. Det er en vanlig erfaring at psykiatriske pasienter som anstifter brann som ledd i sin psykiatriske tilstand mangler sosiale ferdigheter. De er kjennetegnet av større tilbøyelighet enn andre pasienter til å påføre seg fysiske skader og bruke brannstiftelsen som forsøk på å få kontroll over miljøet når andre metoder ikke har ført frem. Brannstiftelse kan være en hjelpeløs, noen ganger appellerende form for kommunikasjon psykiatriske pasienter tyr til fordi deres verbale kommunikasjon svikter. Ildspåsettelse er lett å få i stand, og medfører dramatiske konsekvenser. Brannstiftelser er også rapportert ved en rekke medisinske og nevrologiske sykdommer som medfører psykiske og personlighetsmessige forandringer. Det gjelder resttilstander etter gjennomgåtte organiske hjerneskader, aldersbetingede og andre sløvhetstilstander, visse kromosomforstyrrelser, infeksjonssykdommer og stoffskiftesykdommer. Brannstiftelsene kan oppfattes som reaksjoner på sykdomstilstanden. Pasientene mestrer ikke andre og mer hensiktsmessige måter å kommunisere konflikter og vansker på. I tillegg kommer svekkelsen av dømmekraft og evne til å vurdere konsekvensene av destruktive handlinger. Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner 45

14 3.6 Brannstiftelser gjennom mediepåvirkning Påsatte branner opptrer ofte i nær tidsmessig relasjon til hverandre. Slike seriebranner representerer viktig nyhetsstoff, som media gir høy prioritet i informasjonspliktens tjeneste. Serieaspektet kan skyldes at samme brannstifter er inne i en særlig aktiv fase, bl.a. oppmuntret av den "suksess" han har oppnådd ved ikke å bli avslørt. Men det kan også skyldes at medias intense nyhetsfokusering på seriebranner har en psykologisk smitteeffekt på potensielt sårbare individer som konfronteres med informasjonen. Ikke minst viktig vil TV være i slike sammenhenger, med den dramatisk-suggestive kapasitet som ligger i filmatisk skildring av branner og de emosjonelle reaksjonene brannødeleggelsene fremkaller. Barn må regnes som sårbare fordi de i kraft av sin emosjonelle og intellektuelle umodenhet er sterkt påvirkbare, dels i møte med media, men også gjennom direkte påvirkning i kameratflokken. Det samme kan sies om voksne, men emosjonelt umodne og labile personer. I den offentlige diskusjon om pyromane brannstiftelser, har medias medinnflytelse vært fremhevet. Det som i særlig grad har vært anført er menneskers behov for spenning, dramatikk og opplevelser som bryter hverdagens ensformighet. Dette behov søker TV i særlig grad å imøtekomme i sin stoffproduksjon. Dramatiske hendelser er "godt stoff". Det både stimulerer og imøtekommer fantasilivet. Fantasier kan være surrogat for virkelighetens verden. Problemet er imidlertid at en del mennesker, særlig umodne personligheter, har vansker med å skille mellom fantasi og virkelighet. Det oppstår en usikker gråsone mellom personens indre og ytre virkelighetsoppfatning. Vold, hærverk og andre destruktive handlinger på TV-skjermen kan under gitte omstendigheter bane veien for destruktivitet i virkeligheten. At media har en betydelig formende effekt på menneskers virkelighetsoppfatning, er hinsides enhver tvil. Dets skildring virker formende på mottakers forestillinger om vold og voldens konsekvenser. Samtidig kan den store utbredelse av vold i media i seg selv virke legitimerende på voldsbruken. Den oppleves som en legitim måte å forholde seg på til f.eks. mobbing, sosial motgang og andre frustrasjoner individet møter i hverdagen. Forskningslitteraturen om mulige sammenhenger mellom brannstiftelser og medias smitteeffekt på sårbare individer, er imidlertid mangelfull. Analyser av brannstifteres motiv er vanskelig, dels fordi gjerningsmennene ikke har bevisste refleksjoner om grunnene til at de stifter brann, og dels fordi motivene i mange tilfeller er sammensatte. Enkelte anekdotiske beretninger om barn som har sett brannstiftelse på TV og deretter anstiftet brann finnes. Men det er en påfallende mangel på systematisk innhentede data som kunne belyse mulige årsakssammenhenger mellom mediapåvirkning og brannstiftelse. At to fenomener opptrer i nær tidsmessig relasjon til hverandre, betyr ikke at det foreligger en årsakssammenheng mellom dem. Det kan være en tilfeldige samvariasjon. Det er dette problemet forskningslitteraturen om brannstiftelser, indusert av mediaomtale, foreløpig ikke har kunnet gi et pålitelig svar på. På intuitivt grunnlag synes det å være rimelig å ta utgangspunkt i medias sterke påvirkningskraft når det gjelder menneskelig atferd. Det er derfor et stadig tilbakevendende problem hvordan seriebranner bør mediahåndteres, for at infor- 46 Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner

15 masjonen ikke skal føre til stimulering av brannstiftelse. "Vær varsom"-plakaten må sies å ha en spesiell relevans i slike situasjoner. 3.7 Barn og ungdom som brannstiftere Det foreligger mange undersøkelser av barn og ungdom som brannstiftere. Langt de fleste er gutter med svake sosiale ferdigheter, lærevansker knyttet til konsentrasjons- og oppmerksomhetssvikt, motorisk uro og disiplinære problemer, men vanligvis ikke nedsatt intelligens. Atferdsmessig er guttene preget av forstyrrelser i evnen til sosial tilpasning. Familiene er i sterkere grad enn normalt preget av foreldre med psykologiske problemer, skilsmisse eller annet foreldrefravær, samt et større innslag av overgrep, mishandling og seksuelt misbruk av barna. 3.8 Kvinnelige brannstiftere Undersøkelser av kvinnelige brannstiftere gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å kunne trekke konklusjoner om kjønnsforskjeller i motivene bak ildspåsettelsen. Det er anført at kvinnene skal ha hatt en særlig å traumatisk oppvekst, med oppløste hjem og utilfredsstillende seksuelle relasjoner til menn. Brannstiftelsene er tolket som uttrykk for skuffelser, bitterhet og frustrasjoner som følge av forstyrrede relasjoner til nærstående personer. En stadig søken etter et stabilt kjærlighetsforhold synes å være et hyppig forekommende trekk blant kvinnene. Likeledes er det angitt at kvinnelige ildspåsettere gjennom handlingen appellerer mer etter omsorg enn å forårsake ødeleggelse. 3.9 Kriminalitetsmønsteret blant brannstiftere Undersøkelser har vist at generell kriminell atferd forekommer hyppig blant straffedømte brannstiftere. I skandinavisk materiale har % av de domfelte brannstifterne fått dommer for andre lovovertredelser enn brannstiftelse, i første rekke vinningsforbrytelser. I et svensk materiale over såkalt irrasjonelt motiverte brannstiftelser, var 20 % domfelt mer enn en gang for anstiftelse av brann. I et norsk materiale av 36 domfelte såvel rasjonelt som irrasjonelt motiverte brannstiftere i årene , var tilbakefallstendensen til nye brannstiftelser meget lav. Derimot forekom annen kriminell atferd hyppig. Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner 47

16 4.0 Statistikk 4.1 Definisjon Grunnlaget for at en brann blir registrert som påsatt i DBEs register baserer seg på politiets etterforskingsresultat. Når det gjelder barns lek med fyrstikker, føres dette under koden "bar ild", til tross for at denne typen antennelse kan betraktes som en påsatt brann. Når det gjelder koden "ukjent årsak", omfatter den branner hvor politiet ikke har klart å komme frem til en entydig brannårsak. Slike branner er likevel en viktig del av grunnlagsmaterialet for arbeidsgruppens videre drøftinger og vedlegges rapporten. 4.2 Statistikkarbeidet i prosjektet "Reduksjon av branner med elektrisk årsak" Frem til og med 1992 baserte brannårsaksregistreringen ved DBE seg på brannvesenets antatte årsak. Brann årsaksregisteret ble opprettet i 1993 og baserer seg på rapportering fra politi- og lensmannsetaten. Rapporteringsskjemaet skal utfylles og sendes DBE i tilknytning til etterforskingen av enhver brann, også om brannårsaken anses ukjent. Brannårsaksregisteringen ble igangsatt som følge av arbeidet i prosjektet "Reduksjon av branner med elektrisk årsak" RBE ( ). Delprosjekt statistikk ble igangsatt ved begynnelsen av hovedprosjektet. Resultatet av dette delprosjektet er brannårsaksregistreringen basert på politiets brannetterforsking. Utgangspunktet for etablering av et brannårsaksregister var branner med elektrisk årsak, men dette ble utvidet til å omfatte alle typer brannårsaker. 4.3Brannermedårsakpåsatt DBEs statistikkmateriale baserer seg på politiets innrapportering av brannårsaker, samt brannvesenets innrapportering etter utrykning til branner. Innsamling av materiale fra brannvesnene har pågått siden 1986, etter at brannvesnene ble pålagt å rapportere inn bygningsbranner som har medført utrykning fra brannvesenets side. Brannvesnene rapporterer årlig inn ca branner i bygninger. Frem til og med 1992 inneholdt brannvesenets rapporter også antatt brannårsak. Totalt utgjør dette materialet fra 1986 frem til 1993 i underkant av registrerte branner. Med bakgrunn i brannvesenets innrapportering viser gjennomsnittet for årene at omlag15 % av brannene var påsatt, mens ukjent brannårsak utgjorde omlag 27 %. Det presiseres at brannvesenets tall gjelder antatt brannårsak basert på den enkelte utrykningsleders observasjoner på brannstedet. Dette er kun en antagelse og ikke en endelig bekreftet brannårsak. Materialet basert på brannvesenets rapporter viser imidlertid at antallet påsatte branner har vært ganske stabilt. Tallene fra politiets årsaksregistrering for 1993 og 1994 viser at ca. 15 % av samtlige branner med innrapportert årsak er påsatt. Årsaken til at tallene fra tidligere år er noenlunde sammenfallende med og 48 Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner

17 1994-tallene fra politiet kan skyldes at brannvesnene kun har merket av for mistanke påsatt brann etter konferanse med politiet, eller at det dreier seg om de tilfellene hvor påsatt brann er en åpenbar årsak. Politiet har i 1993 konkludert med at i ca. 15 % (173) av brannene er det ukjent årsak, og tilsvarende for 1994 er ca. 12 % (163). Denne utviklingen synes positiv, men det er imidlertid stor sprik mellom antallet innrapporterte bygningsbranner fra brannvesenet og antallet branner med årsak rapportert fra politiet. Dette gjelder alle typer branner. Brannvesnene rapporterte i 1993 om 2973 branner i bygninger. Politiet rapporterte i samme periode inn brannårsak i 1209 av de 2973 brannene i bygninger som brannvesnene rykket ut til. Tallene for 1994 er tilnærmet de samme både fra politiet og fra brannvesenets side. Det vil si at brannårsaksregisteret mangler innrapporterte årsaker i ca. 60 % av alle bygningsbranner. Politiet sendte i 1993 og 1994 i tillegg inn rapporter om branner hvor brannvesnene ikke hadde rykket ut. Dette materialet, ca saker i 1993 og omtrent samme antall i 1994, er av registreringsteknisk årsak ikke lagt inn i DBEs database. Tallene behandles imidlertid manuelt. I 1993 utgjorde ca. 193 av de omtalte 1100 sakene påsatte branner stort sett "søppelbranner" eller antennelse av annet løst materiale. Disse data gir ikke de samme muligheter når det gjelder krysskobling av ulike ønskede opplysninger. Materiale for 1993 er imidlertid vedlagt i en forenklet sammenstilling tilpasset det øvrige materialet. TILTAK: Politimesteren må følge opp pålegg fra Justisdepartementet om innrapportering av brannårsak. 4.4Brannermedårsakukjent Som det fremgår av punkt 4.3, utgjør branner med ukjent årsak 15 % (1993) av det som er innrapportert basert på politiets etterforsking. I denne sammenheng er det nok en gang nødvendig å understreke at politiets innrapportering kun utgjør 40 % av alle registrerte bygningsbranner i Norge, og at vi ikke kjenner hvor stor andel av de resterende 60 % som rent faktisk står med årsak ukjent. Uten å ha noen kunnskap om det store antall manglende innrapporterte branner, er det vanskelig å ha en dokumenterbar oppfatning om brannårsak i denne sammenheng. Sett i forhold til arbeidsgruppens mandat, gir følgelig det foreliggende statistiske materiale ikke svar på: hvor mange branner som samlet sett står med årsak ukjent? hvor stor andel av denne gruppen med ukjent årsak som rent faktisk kan påregnes å være påsatt? Arbeidsgruppen mener at statistikkgrunnlaget er for mangelfullt til at man kan forutsette at også 15 % av brannene med ukjent årsak er påsatt slik det er tilfelle der årsaken er kjent. Etter arbeidsgruppens mening er det følgelig nødvendig først å dvele litt ved hvorfor andelen med ukjent årsak er forholdsvis stor. Det foreliggende grunnlagsmaterialet sier intet om brannstedenes forfatning da politiets etterforsking ble Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner 49

18 påbegynt. Det fremgår altså ikke hvordan utgangspunktet har vært for å avdekke eller sannsynliggjøre en mest mulig sikker brannårsak. Dersom politiets etterforsking konkluderer med at en brann er påsatt, innebærer det at politiet har utelukket alle "naturlige" forklaringer på antennelse. I de tilfeller hvor brannskadene er totale, gjerne som følge av at slokkeinnsatsen er kommet igang sent i brannforløpet, er det oftest nesten umulig på et sikkert grunnlag å utelukke alle "naturlige" muligheter for at brann kunne ha oppstått. Resultatet blir da at årsaken rubriseres som ukjent. I slike tilfeller kan nok politiet ha sterke mistanker om at brannen av ulike årsaker er påsatt uten å kunne underbygge sine mistanker. Bevisene er brent opp og i statistikken vil ikke en ellers velbegrunnet mistanke om at brannen er påsatt komme frem, og årsaken vil bli registrert som ukjent. Det er så et åpent spørsmål om manglende innrapportering i stor grad gjelder akkurat sistnevnte kategori. Med bakgrunn i arbeidsgruppens erfaring fra slik etterforsking, er det nærliggende å anta at en ikke uvesentlig del av de manglende innrapporteringer knytter seg til slike branner, og at andelen påsatt for denne gruppen nok er høyere enn de 15 % i årsak-kjent"-gruppen. Det er imidlertid ikke mulig å anslå hvor mye større andel av "årsak-ikke-kjent-gruppen" påsatte branner utgjør. 4.5 Norges Forsikringsforbunds tallmateriale Brannstatistikkene fra Norges Forsikringsforbund (NFF) og fra DBE viser store forskjeller når det gjelder antall branner, antall påsatte branner og antall branner med ukjent årsak. NFFs brannårsaksstatistikk for 1993 viser ca brannskader i tilknytning til bygning, mens DBE har registrert ca Det er to hovedgrunner til denne store forskjellen: registreringsmåte og opptellingsmåte. Registreringen i NFFs brannstatistikker er basert på innrapporterte brannskademeldinger til forsikringsselskapene, mens det hos DBE skjer på grunnlag av innrapportering fra kommunale brannvesen. Svært mange av de registrerte brannene i NFFs statistikk er så små at det ikke har medført brannutrykning. Dessuten fører mange av brannene til mer enn en erstatning, enten ved at flere forsikringstakere blir berørt, eller ved at samme forsikringstaker får utbetalt erstatning på flere forsikringer. Da er det antall skademeldinger som danner grunnlaget for tallene i NFFs statistikk. For 1993 har DBE registrert ca. 15 % påsatte branner, mens tilsvarende tall i NFFs brannårsaksstatistikk viser knapt 3 %. NFFs storbrannstatistikk (branner med erstatningsutbetaling over kr ,-) viser derimot ca. 10 % påsatte branner. For 1993 har DBE registrert at ca. 15 % av de innrapporterte brannene har ukjent årsak. Tilsvarende tall for NFF er i brannårsaksstatistikken ca. 30 %, og i storbrannstatistikken 40 %. NFF og DBE har inngått samarbeid om utveksling av branndata, og på litt sikt bør da NFF få redusert antall branner med ukjent årsak i sin storbrannstatistikk. For statistiske tabeller vises til vedlegg Statistisk informasjon fra andre land Delprosjektgruppen som arbeidet med brannårsaksstatistikken i prosjektet 50 Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner

19 "Reduksjon av branner med elektrisk årsak" RBE, henvendte seg til flere andre land med samme utgangspunkt som denne arbeidsgruppen, for å få statistisk kunnskap på området. RBEs delprosjekt "Statistikk" uttaler i konklusjonen i sin rapport av juni 1991 til RBE: "Når det gjelder statistikker fra land utenom Norge gir det innsamlede materiale ingen særlige informasjoner egnet forbruk i arbeidet med å lage en fullstendig nasjonal brannårsaksstatistikk. En del av materialet, særlig fra de engelske statistikkene, kan imidlertid bli et nyttig hjelpemiddel dersom man i fremtiden vil utarbeide detaljerte delstatistikker på grunnlag av informasjonene fra en nasjonal brannårsaksstatistikk. Den felles nordiske oppstilling av el-brannstatistikk kan bli til nytte når det gjelder sammenligning av brannårsaker mellom de nordiske land." I Danmark og Finland fører politiet statistikker hvor påsatte branner kommer frem som del av annen forbrytelsesstatistikk. Tyskland og England har også en lignende fortegnelse over påsatte branner. Den engelske statistikken gir en detaljert fremstilling av rapporterte branner i England. Home Office i England utgir brannårsaksstatistikk som gir en oversikt over antallet påsatte branner og branner med ukjent årsak innrapportert fra brannvesenet. Statistikken for 1993 ble lagt frem medio september 1995, og den er lite sammenlignbar med norske forhold. I følge denne statistikken utgjør branner i bygninger "caused deliberately" 25,5 %, mens branner "cause unknown" utgjør 1,5 %. I tillegg utgis det i England en årlig statistikk over påsatte branner "Criminal Statisties in England and Wales". I Sverige utgir Svenska Brandforsvarsforeningen årsaksstatistikker dels basert på en gjennomgang av forsikringsselskapenes materiale og dels basert på søk i aviser. I følge Räddningsverket i Sverige (statlig brannvern og beredskapsorganisasjon), er denne statistikken noe ufullstendig, og avhengig av hvilken definisjon man legger til grunn for at en brann karakteriseres som påsatt. Räddningsverket gjennomfører et prøveprosjekt når det gjelder årsaksstatistikk og innsamling av materiale i to kommuner. Fra årsskiftet 1995/-96 utvides dette til å gjelde hele landet. Räddningsverket antar at man ikke kan fremlegge pålitelige tall før i 1997, og at trender ikke kommer frem før innsamlingen av materialet har pågått noen år. Man kan derfor konkludere med at brannårsakstall i de andre nordiske land og i Europa ellers, med unntak av England, er ufullstendige eller bygger på antagelser. Tallmaterialet fra andre land er av definisjonsmessige grunner heller ikke sammenlignbart med norsk statistikk. 4.7Påsattebrannerogbrannermedukjentårsaki med tap av menneskeliv Påsatte branner hvor menneskeliv gikk tapt I 1993 omkom det seks mennesker i seks påsatte branner i Norge (opplysninger fra DBE/Norsk Brannvern Forening). To av disse omkom i bilbrann hvor årsaken til brannen ble registrert som påsatt, mens fire omkom i bygningsbranner. I disse brannene var det i tre tilfeller overtente bygninger ved brannvesenets ankomst til stedet. De omkomne var i alderen 31 til 47 år, og det var fem menn og en kvinne. I 1994 mistet åtte mennesker livet i påsatte branner. Alle omkom i bygningsbranner. I fire av brannene var bygningene overtent ved brannvesenets ankomst, og i to tilfeller var det brann i deler av bygningen. De omkomne var i Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner 51

20 alderen 2 til 48 år Branner med ukjent årsak hvor menneskeliv gikk tapt I 1993 omkom sju mennesker i branner hvor årsaken til brannene er registrert som ukjent. Fire av brannene var i eneboliger. De omkomne var i alderen 10 til 74 år omkom fire mennesker i branner som hadde ukjent årsak. Alle brannene var i bygninger, hvorav tre i eneboliger. De omkomne var i alderen 2 til 62 år. 4.8 Tiltak Branner med årsak påsatt må ses i sammenheng med branner med ukjent årsak. Antagelser at det skjuler seg et stort antall påsatte branner blant brannene som har ukjent årsak vil kunne avklares nærmere gjennom korrelasjonsanalyser. Korrelasjonsanalyser i tilgjengelig registrert materiale vil kunne belyse problemet med påsatte branner nærmere. En sammenligning av brannene som er klassifisert under årsakene ukjent og påsatt når det gjelder brannstart både måned, dag og tidspunkt på døgnet vil kunne gi en indikasjon på hvor mange av brannene med ukjent årsak som kan være påsatt. I tillegg bor man studere på hvilken måte brannene varsles til brannvesen, politi eller andre, og hvem som er melder. Under de ulike kodene for brannobjekter er det aktuelt å sammenligne brannene som er påsatt og brannene som til slutt blir stående med ukjent årsak. F.eks. kan branner i eneboliger studeres nærmere med tanke på å finne indikasjoner på hvor stor andel av branner med ukjent årsak som i realiteten er påsatt. (Tilsvarende studier bør foretas for alle typer brannobjekter). Brannvesenets beredskap og slokketeknikk hevdes å spille en avgjørende rolle for oppklaringsmuligheten. En utredning av spørsmålet om branner med ukjent årsak er overrepresentert i distrikter hvor brannvesnenes beredskap er basert på deltidsmannskaper, (og hvor det kan være lange utrykningsveier), vil være nyttig. Den vil kunne gi svar på spørsmål knyttet til kompetanse og slokketeknikk samt senere, brannetterforsking. Er påsatte branner først og fremst et byfenomen, eller fordeler prosentandelen påsatte branner seg jevnt over hele landet? En undersøkelse av denne problematikken bør også, inkludere. om det er større mulighet, for å bli avslørt som brannstifter i byer enn i landdistrikter, og om: dette kan knyttes til politiets arbeid, kompetanse og erfaring når det gjelder brannetterforsking. Er påsatte branner hovedsak et "weekendproblem". og er det likheter mellom påsatte branner og branner med ukjent årsak som oppstår i helgene? I denne sammenheng er det nødvendig å se på sosiale forhold i bydeler og tettsteder med store befolkningskonsentrasjoner. Utredning av forhold knyttet til politiets registrerte materiale for å kartlegge omfanget av påsatte branner og rettsapparatets videre oppfølging av gjerningsmenn/-kvinner, vil omfatte gjennomgang av alle registrerte forhold etter strl. 148, 291, 292, Antall straffereaksjoner etter straffelovens 148 og 291, jf. 292 En gjennomgang av politiets Sentrale straffe- og personopplysningsregister (SSP) 52 Rapport om tiltak for å forebygge og avdekke påsatte branner

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2

Strafferett for ikke-jurister. Ansvarslæren. Første vilkår. Dag 2 Strafferett for ikke-jurister Dag 2 Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo Ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Brannvernkonferansen 2012. «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker

Brannvernkonferansen 2012. «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker Brannvernkonferansen 2012 «David mot Goliat?» om brannlidtes rettssikkerhet i forsikringsvikssaker v/advokat Jan Inge Thesen Advokatfirmaet Robertsen Forsikringsavtaleloven 4 9 4 9. 1 (sikredes fremkalling

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58

Innhold. Forord... 5. 0100 104503 GRMAT ABC i alminnelig strafferett 140101.indb 7 19.06.14 10:58 Innhold Husk gener Forord... 5 Kapittel 1 Introduksjon... 13 1.1 Problemstilling og oversikt over boken... 13 1.2 Hva består strafferetten av?... 19 1.3 Boken gir først og fremst en innføring... 21 Kapittel

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker

Detaljer

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige ("grooming")

Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger til seksuelle overgrep mot mindreårige (grooming) Det kongelige justis- og politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2006/04582 2006/01682-6 008 03.10.2006 Høring - kriminalisering av visse forberedelseshandlinger

Detaljer

FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) NBL A02107 Åpen Gundla Kvam, Berit Svensen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) NBL A02107 Åpen Gundla Kvam, Berit Svensen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved.

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved. Sanksjoner herunder straffansvar Sanksjoner for brudd på regelverket Straffansvar bøter og fengsel, Personlig straffansvar Straffeansvar for bedriften Privatrettslige sanksjoner mislighold av kontrakt

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Forslag om ny bestemmelse som gir trygdeetaten adgang til å varsle forsikringsnæringen om urettmessige utbetalinger

Forslag om ny bestemmelse som gir trygdeetaten adgang til å varsle forsikringsnæringen om urettmessige utbetalinger Sak 16/06 vedlegg 1 15.03.06 SAKSNOTAT Rapport om lovendringsforslag Forslag om ny bestemmelse som gir trygdeetaten adgang til å varsle forsikringsnæringen om urettmessige utbetalinger Foreslått lovtekst:

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN

JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN JOHS. ANDENÆS FORSETT OG RETTS- VILFARELSE I STRAFFE RETTEN FORSETT OG RETTS- VILLFARELSE I STRAFFERETTEN AV JOHS. ANDENÆS Det henvises generelt til folgende inngående monografier: Knud Waaben, Det kriminelle

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

Trenger vi en ny rettspsykiatri?

Trenger vi en ny rettspsykiatri? Trenger vi en ny rettspsykiatri? Randi Rosenqvist Oslo universitetssykehus og Ila fengsel 1 Vi har diskutert rettspsykiatri siden * Kriminalloven av 1842 Straffeloven av 1902 tidenes morgen Endringer i

Detaljer

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Mobbing som folkehelseutfordring. Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Mobbing som folkehelseutfordring Audun Welander-Vatn Lege og PhD-stipendiat Divisjon for psykisk helse Nasjonalt Folkehelseinstitutt Psykisk helse og befolkningshelse Psykisk helse og befolkningshelse

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Energi Norges temadag, 25. januar 2010 www.thommessen.no Målsetning Et forsvarlig sikkerhetsnivå

Detaljer

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1

Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Nye tall om ungdom Ungdomskriminalitet i Norge på 1990-tallet 1 Sturla Falck U ngdomskriminalitet har stadig vært framme i media. Bildet som skapes kan gi myter om ungdommen. Tall fra kriminalstatistikken

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming

Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Ass. riksadvokat Knut Erik Sæther Utviklingshemmede og straff 3 Fokus: utviklingshemmede som lovbrytere 3 La oss ikke glemme: Utviklingshemmede begår lite

Detaljer

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning

Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning Realkonkurrens og idealkonkurrens - sensorveiledning 1. Innledning Realkonkurrens og idealkonkurrens betegner to ulike situasjoner der to eller flere forbrytelser kan pådømmes samtidig med én felles dom.

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte

27.mars 2015. 1 Begrepet hatkriminalitet benyttes i flere land, men fenomenet defineres ofte ulikt. De mest brukte Innhold Innledning... 2 Bakgrunn, om fenomenet og kodepraksis... 2 Tidligere rapporteringer... 3 Metode... 3 Antall anmeldelser... 4 Videre arbeid... 5 27.mars 2015 Innledning Politidirektoratet har valgt

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

Å være voksen med NF1

Å være voksen med NF1 Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) NBL A02106 Åpen Gundla Kvam, Berit Svensen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) NBL A02106 Åpen Gundla Kvam, Berit Svensen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL SINTEF RAPPORT Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012

TO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Narsissisme og vrangforestillinger

Narsissisme og vrangforestillinger Rune Fardal, studerer psykologi Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no Narsissisme og vrangforestillinger

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012

PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 OPPVEKST Askeladden barnehage PLAN FOR FOREBYGGING AV MOBBING ASKELADDEN BARNEHAGE 2012 Askeladden barnehage 2012, Einat Larsen Side 1 Innledning På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Energi Norge Energiakademiet 25. januar 2012 Advokat Hallvard Gilje Aarseth Tema Et forsvarlig sikkerhetsnivå En

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

PROSEDYRE VED BEKYMRING

PROSEDYRE VED BEKYMRING PROSEDYRE VED BEKYMRING Bekymring oppstår hos den enkelte medarbeidar Informer næraste leiar- seinast neste avdelingsmøte Leiar bestemmer framdrift, (anonym diskusjon med PPT/barnevern, undringssamtale,

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Hendelsesstatistikk 2014

Hendelsesstatistikk 2014 Hendelsesstatistikk 214 2 Innhold Oppsummering... 4 Innledning... 5 Utrykninger i Nedre Romerike... 7 Branner... 9 Bygningsbrann... 9 Pipebranner... 14 Tørrkokt kjele og kjøkkenbranner... 15 Skog-, mark-

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Lange linjer Pårørende Hvilken betydning har foreldres alkoholbruk for barna med hensyn til helse og velferd? Økt problemomfang blant barn

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid!

Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller flere går mot en eller en liten gruppe. Denne handlingen som gjentas

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Christin M. Ormhaug Seksjon for likestilling og inkludering Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FAGDIREKTORAT

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie

Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie Øyeblikkelig hjelp - definisjoner hva sier jussen? Samhandlingsmøte i regi av PKO Tønsberg19. mars 2014 Svein Lie 1 Spørsmålene: Hva er øyeblikkelig hjelp på de ulike nivåer både i somatikk og psykiatri

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer

HumaNovas Etiske Regler. Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer s Etiske Regler Diplomerte Samtalecoacher Diplomerte Mentale Trenere Diplomerte Mentorer Utbildning AB 2011 1 Våre Etiske Regler s grunnleggende prinsipp er alle menneskers likeverd, rett til personlig

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen

Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen ? Sykehjemmets funksjon er forankret i en helhetlig ideologi

Detaljer

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge

Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Velkommen til kurs om seksuelle overgrep mot barn og unge Ved Margrete Wiede Aasland Spesialist i sexologisk rådgivning og daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi -Oslo Omfang Tvang til

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Avhengighethvordan forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Sider ved ulike avhengighetsopplevelser Den biokjemiske/genetiske siden Ulikt utgangspunkt; alle mennesker har forskjellige forutsetninger og

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9.

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9. om ordensreglement 27.06.2013 - Revidert etter høring FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I KRISTIANSAND KOMMUNE. Kristiansand bystyret har besluttet at følgende forskrift om ordensreglement gjelder

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

"PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD

PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD RUNDSKRIV Del II nr. 4/1983. fra RIKSADVOKATEN Oslo, 28. desember 1983. R. 2617/83 Statsadvokaten i Politinzesteren i "PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den

Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den Utgitt av Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep, 0032 Oslo Telefon 21 52 99 00 Telefaks 21 52 99 99 e-post: postmottak@helsetilsynet.no internett: www.helsetilsynet.no Rundskriv IK-1/2009 Saksnr.

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Tormod Huseby Alene naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte

Detaljer