F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G J U N I. Allerede i siste halvdel av 80-tallet ble det gjennomført nytte-kostnadsanalyser

Transkript

1 Årgang 10 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G J U N I Av innholdet: Årets kalkbudsjetter Presentasjon av de nasjonale rammene for årets kalkingsvirksomhet. side 3 Vassdragskalking og lokaløkonomiske effekter Gode fiskemuligheter trekker turister. Verdiskapningen er betydelig. side 4 Grenland Sportsfiskere Foreningen la ut kalkstein allerede i side 6 Finprikkauren Den helt spesielle aurevarianten ser nå ut til å være reddet som følge av kalkingstiltak. side 8 Skjellsand Vi har sett nærmere på hva det er, og hvor den kommer fra. side 11 Kalken kontrolleres All kalk som går til vassdragene er underlagt et grundig analyseprogram. side 12 Nytt fra Tefa/Teft Diverse aktuelt stoff fra Agder. side 14 Oter på vei tilbake? I Agder er fremdeles fisketetthetene i minste laget for oter, men nå er arten igjen påvist der. side 16 Nå finnes tall på lokaløkonomiske effekter av fisket i Mandalselva. Vassdragskalking og samfunnsøkonomi Både i Norge og Sverige er det tidligere gjennomført flere studier som viser at vassdragskalking er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Nå er det i tillegg gjennomført en kartlegging over lokal verdiskapning som følge av kalkingen. Allerede i siste halvdel av 80-tallet ble det gjennomført nytte-kostnadsanalyser for tre ulike kalkingsprosjekter her i landet. Hovedkonklusjonen var at det var samfunnsøkonomisk lønnsomt å kalke alle. Det var rekreasjonsverdi og betalingsvillighet som var analysegrunnlaget den gang. Nå er det på nytt utført økonomiske analyser av lønnsomhet i forbindelse med vassdragskalking. Denne gang er det ringvirkninger og lønnsomheten for lokalsamfunnet som er belyst. Les mer om undersøkelsen inne i bladet.

2 2 ph-status nr Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund. Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning. Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth. Redaktør: Helge B. Pedersen. Redaksjon: Jorunn Vikan Larsen, DN. Tlf Trygve Hesthagen, NINA. Tlf Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf Svein D. Elnan, FM Rogaland. Tlf Roar Flatland, Tefa/Teft. Tlf Opplag: Trykk: Dyring trykk as, Skien. Trykket på svanemerket papir. Redaksjonens adresse: ph-status Boks 64, 2031 Nannestad. Tlf Fax hbp@njff.org Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN Redaktørens spalte PH-status skal være et forum for sur nedbør og kalking. Redaksjonelt har vi bevisst lagt vekt på å vise bredden i fagområdet. Årsaker, effekter, handlinger, resultater, produkter, avtaler, økonomi og utviklingstrekk er her viktige stikkord. Vår målgruppe er vid, og bakgrunnskunnskaper og interessefelt mangfoldige. I dette nummeret synliggjøres nettopp en del av dette mangfoldet. Vi håper at alle leserene finner noe av interesse også denne gangen. Detaljene i årets kalkbudsjett er nå klare, og dermed også rammene for årets kalkingsaktivitet. Jeg tror mange pustet lettet ut når man nå stort sett har lykkes med å kutte uten å ramme de enkelte kalkede vassdragene direkte. Dermed gis en pustepause, og mange øyner et nytt håp. Først i revidert statsbudsjett, så for neste år. Muligens kommer rammene for forskning, genbank og utvikling opp igjen. For det er liten tvil om at overvåkings- og kunnskapsbehovet fremdeles er stort. Det er viktig å kunne dokumentere både effekter og årssakssammenhenger. Kunnskapene om når et spesifikt vassdrag ikke lenger trenger kalk, og hva som skjer når kalkingen stopper, er høyst mangelfulle i dag. At hele budsjettet for innlandsfisk nå forsvant, vil nok mange beklage. Dette er tilskuddsmidler som har bidratt til mye positivt både for forvaltning av fisken og tilrettelegging for fiske. Om vassdragskalking skal betraktes som en kostnad eller en samfunnsmessig investering, er et spennende tema. Lengre inne i bladet presenteres resultater av lokaløkonomiske effekter av kalking. Vi har også i forkant av dette nummeret tatt en tur ut, for å treffe lokale kalkere. Det er lokalt problemene med sur nedbør merkes. Det er lokalt resultatene av kalking og redusert surhet synliggjøres. På Hardangervidda ble det kalket for å ta vare på biologisk mangfold. Både en genetisk sjelden aurestamme, og invertebrater sto i fokus. Resultatet er både biologisk restaurering og gjenskapte fiskemuligheter. Både i pose og sekk. Prinsippet om hvorvidt forurenser bør betale for kalking eller ikke, har blitt diskutert i flere kanaler i våres. Vi har sett nærmere på hva saken dreier seg om. Hvert år fraktes store mengder skjellsand opp fra havet og ut i bekker og elver. Hva er skjellsand, og hvordan foregår produksjonen? ph-status har tatt skjellsanden nærmere i øyensyn. For den som er opptatt av helheten i naturen, er det betryggende å vite at bare fra ett av konsesjonsstedene, er det skjellsand nok til 500 års forbruk med kalk! Altså ingen mangelvare, og sårbare uttaksområder bør lett kunne skånes. Det er også betryggende å vite at all kalk gjennomgår et omfattende test- og analyseprogram før det havner i vassdragene.

3 ph-status nr Årets kalkingsrammer Årets kalkbudsjett ble som kjent redusert med 12 millioner kroner. Det endelige budsjettet viser at eksisterende kalkingsprosjekter i størst mulig grad er blitt skjermet. Fordelingen mellom de ulike budsjettposter er klar. Den viser at Direktoratet for naturforvaltning langt på vei har klart å skjerme eksisterende kalkingsprosjekter. Det gjelder både lokale og nasjonale kalkingsprosjekter. jekter er også en del redusert. I tillegg er det mindre endringer på noen av de andre budsjettpostene. Videre er det antatt at om lag 2,5 millioner kroner kan spares inn på grunn av mindre surhet i nedbøren. Med såpass store endringer på kalkingsrammene som det ble i år, Eksisterende kalkingsprosjekter er skjermet i størst mulig grad fra budsjettnedskjæringene. Nedskjæringene har i første rekke rammet sentrale aktiviteter. Genbank, forskning og utvikling (FoU) samt tilretteleggingstiltak får mindre penger. Budsjettet for tilrettelegging for innlandsfisk er i år tatt helt bort. Oppgradering/nye proshar vi valgt å ta med hele budsjettposten i ph-status. Dermed er det lettere å se hvordan man har tilpasset de enkelte budsjettposter til årets rammer. Fordeling av kap post 70, BUDSJETT TILTAK MERKNADER Lokale kalkingsprosjekt Se fotnote Resultatkontroll Lokale kalkingsprosj Store kalkingsprosjekt * Inkl. effektkontroll og vannkjemikontroll og Sokndal Resultatkontroll Store kalkingsprosj * Oppgradering/Nye prosjekt FoU Recoveryprosjektet (NLRS) Norge/Canada Reetableringsprosjektet Utvalg/møter Informasjon Innkjøp, tekn. komp. (konsulentbistand) **Inkl. kontrollordn. Vannkjemikontroll 300 * Kontrollordning kalk 200 ** VannInfo Genbank Overvåking laks Tilrettelegging innlandsfisk Naturens tålegrense TOTALT Fotnote: Kalkingen i Sokndal ble finansiert gjennom lokale kalkprosjekter fram til og med I 2004 er det finansiert som et av de store kalkingsprosjektene.

4 4 ph-status nr Vassdragskalking lønnsomt for samfunnet? Eivind Mauland, Utmarkssjef Agder-Telemark Skogeierforening Generelt har det vært liten fokus på lokaløkonomiske effekter av kalking. Noe eiendommelig i et samfunn som i økende grad er opptatt av rentefot på investert kapital. I artikkelen belyses resultater fra et prosjekt i Mandalselva. Målet var å frembringe kunnskap om økonomiske effekter av vårt nasjonalt sett største kalkingsprosjekt. Iår 2000 etablerte organisasjonen "Flerbruksplan Mandalsvassdraget" prosjektet "Verdiskaping av laksefiske". Målet var å etablere metode for å kunne følge lokaløkonomiske effekter av kalkingen. Prosjektansvaret ble lagt til Agder-Telemark Skogeierforening med Mandalselva Elveeigarlag, Norsk institutt for naturforskning og Gisko AS (lokalt datafirma) som hovedsamarbeidsaktører og underleverandører. Resultater fra undersøkelsen Materialet omfattet i overkant av fiskere (tabell 1). Utenlandske fiskere var den største enkeltgruppen med 29%, tett fulgt av lokale fiskere (under 20 min reiseavstand) med 28% og norske tilreisende fiskere med 25%. Lokale fiskere med over 20 min. reiseavstand (regionale) utgjorde 18% av materialet. Gjennomsnittlig årlig vekst i antall fiskere var 26%. Sterkest vekst var det innenfor gruppen norske tilreisende og utenlandske fiskere med 45%. Gruppen lokale fiskere under 20 min. reiseavstand ble utelatt i undersøkelsen da disse fiskerne i liten grad bidrar til økt pengeforbruk. For de andre gruppene ble det funnet et gjennomsnittlig pengeforbruk per fisker på kr 2 483,- med en variasjon fra kr 664,- for gruppen regionale fiskere til kr 3 903,- for gruppen utenlandske fiskere. Pengeforbruket til norske tilreisende fiskere var nær det samme som for utenlandske fiskere (kr 3 093,-). Medregnet kjøp av fiskekort ble samlet pengeforbruk beregnet til kr 4,5 millioner i år 2000 med en økning til 12,6 millioner i 2002 (beløp ikke justert for endringer i kroneverdi). Forbruksmønster funnet i Mandalselva har naturlig nok mye til felles med hva som er funnet i andre vassdrag. Økningen er imidlertid formidabel tatt i betraktning tiden som er gått fra fullkalking. Særlig er økningen i andelen tilreisende fiskere oppsiktsvekkende og av stor lokal og regionaløkonomisk betydning. Vassdragskalking med påfølgende mulighet for et laksefiske, gir stor lokale verdiskapninger. Foto: Svein Knutsen. Vurderinger Styrken med valg av metode ligger i rasjonell og kostnadseffektiv oversikt med hensyn til totalpopulasjonen av fiskere og fangst. I tillegg til kunnskap om økonomiske effekter av laksefiske gir metoden unik kunnskap som grunnlag for biologisk og næringsmessig forvaltning av laksen. Metodens svakhet er en systematisk undervurdering av lokal-, regional- og nasjonaløkonomiske effekter av en reetablert laksestamme. Effektene av kalking av Mandalsvassdraget har biologiske og næringsmessige effekter langt utover de som registreres i form av økt pengeforbruk blant fiskere i selve Tabell 1. Oversikt over pengeforbruk fra fiskere i Mandalselva etter reiseavstand. Lokale Lokale Norske Utenlandske År under 20 min. over 20 min. tilreisende fiskere Sum Sum Snitt ) Det er feil i tallgrunnlaget mellom gruppene lokale fiskere >20 min reiseavstand og norske tilreisende fiskere i år 2001.

5 ph-status nr Tabell 2. Ulike segmenters gjennomsnittlige forbruk av varer og tjenester i år 2000 per fisker (NOK 2000). Overnatting Transport Varer Roer/klepper Fiskeutstyr Andre varer Totalt og servering og tjenester Regionale Norske Utenlandske Mandalselva. Dette avdekkes blant annet gjennom registrerte fangstøkninger i sjøfiske med faststående redskap og i fangstøkninger i nabovassdrag hvor vannkvaliteten fortsatt ikke gir grunnlag for stedegen reproduksjon. Uten omfattende merkeforsøk samt kartlegging av fiskere/fangst i tilgrensende vassdrag/sjø vil det være vanskelig å kvantifisere disse økonomiske effektene. Fiskernes pengeforbruk og i særlig grad de lokaløkonomiske effektene, vil være påvirket av lokalt tilbudet av varer og tjenester. Et godt samsvar mellom fiskernes behov og lokale tilbud vil sikre høy lokaløkonomisk effekt av pengeforbruket. Samtidig vil fiskernes pengeforbruk påvirkes av en rekke faktorer knyttet til opplevelsens kvalitet. Som tabell 2 viser vil en også kunne påvirke samlet pengeforbruk gjennom å definere målgruppe for produktene. Den korte tiden fra elva ble kalket (1996) til 2003 (siste år med data) har ikke gitt aktørene i vassdraget mulighet til å tilpasse fisketilbudet til markedet. Tilsvarende har markedet neppe rukket å oppdage Mandalselva. Så sent som i 1997 (året etter kalking) ble det tatt 931 kg laks mens tilsvarende i 2001 var kg. En annen faktor vil i vesentlig grad innvirke på fremtidig verdiskaping. Investeringer i videre næringsutvikling vil være gjenstand for risikovurderinger hvor forutsigbarhet i ressursgrunnlag vil spille en avgjørende rolle. Usikkerhet for eksempel knyttet til årlige kalkingsbevilgninger gir høy investeringsrisiko. Fiskernes forbruk vil i varierende grad inngå og stimulere lokal, regional og nasjonal økonomi ved såkalte multiplikatoreffekter. Disse effektene er ikke kartlagt i prosjektet. I et samfunnsmessig perspektiv over kost/nytte av kalking må disse effektene tas i betraktning. I undersøkelsen ble det funnet at over 80% av gjestene kom til Mandalsregionen for å fiske laks. Det betyr at laksefiske i liten utstrekning konkurrerer med alternative aktiviteter i regionen, men bidrar til ny aktivitet og frisk kapital. Konklusjoner Kalking av Mandalselva har tilført lokalmiljøet et årlig merforbruk av varer og tjenester i størrelsesorden 12 millioner kroner. Kalkingen stimulerer i tillegg den økonomiske utviklingen i tilgrensende vassdrag og i sjøfisket. Mye av fangstøkningen kan tilskrives reproduksjon av laks i Mandalselva. Reinvesteringer av pengeforbruket innebærer en multiplikatoreffekt både i lokal, regional og nasjonal økonomi. Resultatene levner ikke tvil om lønnsomheten av kalkingen. Det årlige lokale pengeforbruket knyttet til selve laksefiske er allerede mer enn dobbelt så stort som årlige kalkingsinvesteringer. Årlig økning av pengeforbruket i undersøkelsesperioden var hele 42%. Tidsforsinkelseseffekter og forventet vekst i vassdragets lakseproduksjon vil Det årlige lokale pengeforbruket knyttet til selve laksefiske er allerede mer enn dobbelt så stort som årlige kalkinvesteringer. øke lønnsomheten ytterligere. Verdiskapingseffekten kan også økes betydelig gjennom målrettede næringstiltak. Undersøkelsen i Mandalselva bør videreføres og kan med fordel utvides for å gi et mer komplett bilde av samfunnsmessig kostnads-/ nytteeffekter. For samfunnet bør det også ha stor interesse å evaluere det samspill av faktorer som har resultert i de oppsiktsvekkende resultatene i Mandalselva. I forhold til miljømål har kalkingen sikret overlevelse av stedegne truede arter, reetablering av arter/ økosystem og på kort tid gitt et attraktivt fisketilbud til befolkningen. Om en ser bort fra miljømål (hovedformålet) representerer kalkingen en meget lønnsom økonomisk investering for samfunnet. Selv om det ikke har vært et uttrykt mål og oppnå samfunnsmessig verdiskaping gjennom kalkingen, taler mye for at investeringen i Mandalselva vil tåle sammenligning med statlige virkemidler til næringstiltak. Tatt i betraktning at kun 1/4 av vårt forsuringsrammede areal er tilfredsstillende avsyret, vil det være viktig å utvide kunnskapen om kostnads-/nytteeffektene og å bringe denne kunnskapen frem for beslutningstakere. Videre vil det være vesentlig med forutsigbarhet i Statens kalkingsengasjementet.

6 6 ph-status nr Grenland Sportsfiskere kalkingens nestor Et besøk hos Grenland Sportsfiskere (GS), er samtidig en vandring i kalkingens tidsalder. Kalking startet foreningen med allerede da den ble dannet i Med meg på reisen, både i tid og sted, har jeg Torodd Moen (foreningens sekretær) og Einar Doksrød. Begge er svært godt kjent med foreningens aktiviteter gjennom tidene. Einar Doksrød var foreningens leder første gang de fullkalket et vann, det vil si i Vannprøver i mange tiår GS ble dannet i Vannprøver ble tatt helt tilbake fra den tiden. Vannene ble stadig surere. I årene etter krigen var det reneste ramaskrik, forteller Moen og Doksrød. Det ene vannet etter det andre viste seg å ha blitt fisketomt. Det vil si, mot slutten var det gjerne noen få store fisk igjen, men ynglen klarte seg ikke lenger, sier Doksrød. Det endte med at omkring 100 av innsjøene ble fisketomme. Allerede i 1937 ble det fraktet knytteneve store steiner fra Juksefjell til Stengestad, sier Doksrød, uten at det hadde noen reell innvirkning på vannkvaliteten, legger han til. Den første innsjøen fullkalket GS i tonn ble lagt ut. Det tok ikke mer enn grønsken, forklarer han. Så fikk vi tak i 12 tonn til, og rodde det rundt hele vannet. Det hjalp. Men andre folk trodde ikke på at kalking hjalp for fisken, sier Doksrød. Vi måtte bevise at det hjalp. Da tømte vi kalk rett fra lastebilen og ut i bekken, og etter 8 timer kunne de selv måle en ph-økning fra 5 til 6, sier han. Da så de at det hjalp, forklarer han. Einar Doksrød og Torodd Moen utenfor foreningens hytte ved Stengestadvatnet. Det største problemet var å få den tunge kalken ut til vannene. Opp gjennom tidene har vi slitt fælt med det, og forsøkt mange metoder minnes Moen og Doksrød. Rygg, hest og vogn Vi bar mye kalk på ryggen inn til vannene, forteller de. 50 kilos sekker for voksne og 25 kilo for ungdommen, for ikke å sprenge dem. Vi brukte en halv times tid inn. Det var det største slitet. Kalkbehovet var så stort. Det var ikke så mange sekkene vi klarte på en kveld, minnes Torodd Moen. Vi forsøkte også å bruke hest. Både kløv og slede ble brukt. Så skulle vi forsøke snøscooter, med selvlaget slede, suplerer Doksrød. Det startet optimistisk med to sekker på scooteren og fire på hengeren. Det endte med at kun én kom fram. Det gikk litt bedre etterhvert. Senere fikk vi god hjelp fra Forsvaret i et par år. Det var storstilt. 16 bandvogner og 40 soldater hjalp til med å frakte 180 tonn kalk inn til vannene våre. Det var den første hjelpen vi fikk fra Staten. Så i 1977 kjøpte foreningen sin egen bandvogn/weasel. Da gikk det lettere å frakte kalken ut selv, minnes de. Ved hvert vann sto to spader. Så sto vi der å spadde kalken ut i vannene, og litt på fjellet rundt. Den skulle løses etterhvert. Båt brukt vi litt i starten, men fant ut at kalken løste seg uansett, sier Doksrød. Mye av problemet for foreningen var lange avstander fra vei til vann. Frakt av kalk foregikk tidligere med beltevogn/weasel. Foto: Alf Jensen.

7 ph-status nr Lettvint i dag Nå er det jo helikopter som frakter kalken inn til de avsidesliggende vannene, og spesialbygd båt som tar resten. Det har blitt veldig lett og greit nå, sier Doksrød. Men det sosiale har nok blitt litt borte, mener han. Det er rart å tenke på. Kalkbæringen var beinhard jobbing. Likevel hadde vi dugnadslister med over 60 mann som ville hjelpe til med å bære. Vennskap, kjennskap og egne midler I 1964 hadde vi opparbeidet et eget kalkingsfond, forteller Doksrød. Det ble blant annet bygd opp med en økning av medlemskontingenten. I tillegg har vi hatt et svært godt forhold til Hydro. Vi har fått enorme mengder kalk av dem gratis opp gjennom årene. Bare i løpet av to år, fikk vi 1500 tonn, som ble lagt ut som depoter ved vannene, sier han. Men kalksteinen fra Hydro hadde forholdsvis lavt kalsiuminnhold, så vi kjøpte annen kalk i tillegg for å frakte så lite som mulig til vannene lengst unna. Foreningen brukte kjentfolk og utnyttet tomme lastebiler for å få fraktet kalken. Tomsekker til å spa kalken over i, fikk de også tak i gratis. Når det var lite kalk, ble faktisk vassdrag prioritert framfor jordbruk, minnes de. Så viktig mente Hydro at vassdragskalkingene var. Moen og Doksrød passer også på å rose det samarbeidet de har med grunneierne, spesielt Løvenskiold, som utgjør det aller meste av området. Løvenskiold har hele tiden lagt forholdene godt til rette for oss, sier de. Offentlige tilskudd GS søkte om statlige kalkingsmidler allerede fra Bortsett fra hjelpen fra Forsvaret, var det først i 1972 at foreningen fikk offentlig hjelp til å dekke kalkingskostnadene. Da fikk foreningen mellom 10 og 15 tusen fra Telemark fylkeskommune og omkring 10 tusen fra Skien kommune i årene som fulgte. Mot slutten av 70-årene fikk vi dekket enkelte regninger fra Direktoratet. Så i 1983 og utover fikk foreningen kalkingsmidler fra statsbudsjettet. Det hjalp godt, understreker Doksrød. Prøving og feiling Når vi startet, var det lite kunnskaper om både kalking og fiskekultivering. Vi bygde klekkeri like etter krigen. Da bestilte vi rogn fra Danmark. En gang kjøpte vi til og med ørret fra Agder, som skulle tåle ph 4,8, minnes de. Men det stemte ikke. Uten kalk døde jo den også, forteller Doksrød med et smil. Første gang vi skulle kalke en innsjø, ble det regnet ut at den skulle ha 400 kg. Vi måtte opp i 16 tonn før det ble bra, sier han. Stor forening GS er en stor og ressurssterkt forening. De har totusenfemhundre medlemmer. Foreningen har 18 hytter og 22 prammer. I tillegg har de to selvinnkjøpte bandvogner, og både klekkeri og settefiskanlegg. Dugnadsånden lever fremdeles i beste velgående. Til sammen hadde foreningens medlemmer notert ned timer dugnadsinnsats på ulike gjøremål i fjor, men bare en liten del av dette er nå er relatert direkte til kalking og vannprøver. Dagens tilstand Den sure nedbøren har rettet seg adskillig i vårt område. Men det er ikke blitt så bra at vi kan slutte å kalke enda, påpeker de begge. Nå reguleres jo kalkingene automatisk og det spares inn hele veien. Vann som har god vannkvalitet får ikke noe kalk, sier Moen. Men de trenger kanskje kalk igjen påfølge år, legger han til. I fjor ble det kalket med 180 tonn, i 60 vann. Vi er veldig fornøyde med kalkingene. Hadde det ikke vært kalket, så hadde det jo vært dødt i vannene enda. Folk flest i Grenlandsdistriktet er godt kjent med hva GS har fått til, og hvilke fiskemuligheter som nå finnes, sier Torodd Moen. Det ser vi blant annet på at hyttene våre stort sett er opptatte hele sommerhalvåret. Hytter med brukbar adkomst om vinteren brukes hele året, legger han til. Når foreningen startet kalkingen, var det 400 medlemmer. Etter at fiskemulighetene ble så gode på 80-tallet, nærmest eksploderte medlemsøkningen, sier Moen. Ved avreise går vi langs bredden av Stengestadvatnet. Der borte i vika der, sier Doksrød alvorlig og peker, der pleier ørreten å være. Fisker du der om kvelden, er du nesten sikret fisk, gjerne kilosfisk, sier han med stor innlevelse. Kalking og fiskekultivering har gjenskapt glimrende fiskemuligheter. Foto: Wenche Danielsen.

8 8 ph-status nr Finprikkauren har overlevd Fra å være på kanten av utryddelse, er bestanden av finprikkaure i Svartavassdraget igjen livskraftig. De siste årenes undersøkelser, i regi av Direktoratet for naturforvaltning, viser at finprikkauren på Hardangervidda er tilbake som en livskraftig bestand. Det har vært vellykket gytingen hver år siden kalkingen startet i Villfisken i vassdraget består av både finprikkaure, vanlige aure og hybrider. Finprikkauren er en unik aurevariant. Havforskningsinstituttet har avdekket at finprikkauren er en sjelden genetisk variant som regnes som urvarianten, dvs. at den sannsynligvis var en tidlig innvandrer på Hardangervidda. Dens spesielle utseende er beskrevet i Bergens Museums Aarbok fra I tillegg til at auren synes å være reddet, har kalking også gitt positive resultater for andre dyregrupper som døgnfluer, skjoldkreps og marflo. Finprikkaure (øverst), hybrid og vanlig aure (nederst). Foto: Åsmund Tysse. Klare forsuringstegn Undersøkelser på 70- og 80-tallet viste svekket fiskebestand i vassdraget. Skjoldkreps og marflo forsvant fra fiskens mageprøver rundt Vannanalyser viste at ph i perioder var nede på 5,1 og både målinger av kalsium, alkalitet og labilt aluminium viste at vassdraget var sterkt forsuret. Kalking Allerede i 1985 ble det lagt fram en plan for å redde finprikkauren. Stamfisk skulle samles inn og melke fryses ned (genbank). Videre skulle vassdraget kalkes og aure settes ut. Det ble noe senere også gitt tillatelse til å reetablere marflo og skjoldkreps i vassdraget. I 1991 la Eidfjord Fjellstyre ut kalk for første gang. Ett tonn skjellsand ble lagt i en av bekkene. I 1994 bevilget Fylkesmannen i Hordaland midler til fullkalking med 15 tonn kalksteinsgrus i bekkene og 17 tonn kalksteinsmel i tjerna. Senere er dette fulgt opp med årlige kalkinger. Et nabovassdrag ble beholdt ukalket som referanselokalitet. Senere er et lite sidefelt også kalket for å bedre reproduksjonen til auren i Dragøyfjorden. Innløpsbekken til Svartavasstjørni er trolig det viktigste gyteområdet for finprikkauren. Foto: Åsmund Tysse. Hele økosystemet restaurert Etter kalking viste vannprøvene gjennomgående gode verdier. Registreringer på gyteplassen viste at det var god egenproduks-

9 ph-status nr jon av aure etter kalkingen. Gjenfangsten var forøvrig høy også på den utsatte fisken, og veksten var god. Etter kalking er det funnet 13 arter/grupper av bunndyr, som er sensitive for forsuring. Analyser av mageprøver i 1999 viste for første gang på 15 år innslag av den forsuringsfølsomme marfloa. Men forholdene er fremdeles marginale for de mest sensitive organismene. Marflo og skjoldkreps ble satt ut i perioden Begge arter er funnet i fiskemager senere, henholdsvis i 2000 og i I 2001 ble det forøvrig også funnet vanlig damsnegl i en fiskemage. Dette er oppsiktsvekkende, fordi det viser at arten må ha overlevd i refugier, som de kan ha spredt seg ut fra, etter at vannkvaliteten nå igjen er blitt bra. Beregninger viser imidlertid at det vil være behov for å fortsette kalkingen i mange år for å sikre vannkvaliteten for fisk og andre dyregrupper. Åsmund Tysse er fiskebiolog, og har vært sentral i arbeidet med finprikkauren. Den positive utviklingen har fortsatt, sier han til ph-status. I fjor ble det funnet skjoldkreps i fiskemager fra Dragøyfjorden for aller første gang. Det er svært oppløftende, sier han begeistret. Det er nok et tegn på at arbeidet har vært vellykket, og at hele vassdraget er vitalisert. Vannkvaliteten er blitt god. Auren gyter og ynglen klekker hvert år. Marflo og skjoldkreps er tilbake. Kvaliteten på fisken, inklusive kjøttfargen er blitt god, oppsummerer han. Hele vannet har løftet seg fra å være i en slags dvaletilstand, til å komme tilbake igjen, sier Tysse avslutningsvis. Stoffet er hentet fra: Finprikkauren på Hardangervidda. DN Utredning , og intervju med Åsmund Tysse. Skal forurenser selv betale? Det har blitt reist spørsmål om Statoil Mongstad bør betale kalkkostnader tilsvarende avsyring knyttet til egne svovel- og nitrogenutslipp. Statoilraffineriet på Mongstad har årlige utslipp på tonn svovel og tonn nitrogendioksid. Med dominerende vindretning fra sørvest, sprer dette seg nordover Vestlandskysten, til et område som er forsuringsfølsomt, og som fra før mottar store mengder langtransportert forurensning. Påkjenningen fra Mongstad tilsvarer et årleg forbruk av tonn kalkmjøl, til en verdi av millioner kroner ferdig spredd. Spørsmålet om det er berettiget at Statoil selv betaler sin andel av kostnadene for kalkingen i området, har vært aktualisert i vår. Temaet har blitt debattert i NRK Sogn & Fjordane, i avisa Nord- Hordaland og blitt diskutert på Stortinget. I Stortinget Heidi Grande Røys (stortingspolitiker fra Sosialistisk Ventreparti) har stilt spørsmål til Miljøvernministeren om i hvilken grad Statoil Mongstad kan bli pålagt, gjennom konsesjonsvilkårene gitt av Statens forurensingstilsyn (SFT), å betale for sin del av kalkingen i dette område. Miljøvernminister Børge Brende sier i sitt svar at spørsmålet om eventuelle krav om finansiering av kalking må sees i lys av det faktum at forsuringsskaden skyldes utslipp fra mange kilder som hovedsaklig ligger utenfor landets grenser, eller som norske myndigheter av andre årsaker ikke kan regulere. Hensynet til likebehandling tilsier at det er vanskelig å stille et utvalg virksomheter direkte til ansvar for slike skader. Videre kan det stilles spørsmål ved om de modellene vi har for å beregne størrelsen på forurensingsbidragene fra ulike kilder til et spesifikt geografiske område er gode nok som grunnlag for å fastslå betalingsansvar. Miljøvernministeren viser også til at Miljøverndepartementet har inngått en intensjonsavtale med Prosessindustriens Landsforening (PIL) som skal sikre at Norge vil fortsette å overholde denne forpliktelsene i Gøteborg-protokollen, selv om aktiviteten i prosessindustrien øker. Et ekstrabidrag Karl-Jan Erstad er forsker, og har jobbet mye med jordkjemi og forsuringsspørsmål. Han viser til at

10 10 ph-status nr utslippene fra Mongstad utgjør en betydelig del av de nasjonale utslippene, spesielt for svovel tonn svovel utgjør 7 prosent av de nasjonale utslippene. Det er grunn til å tro at utslippene for det meste vil løses i nedbøren og komme ned igjen som forsuret nedbør innenfor mellomlange avstander, i størrelsesorden mil. Disse utslippene kommer ikke istedenfor, men i tillegg til den langtransporterte forurensingen som man allerede har i dette området, legger han til. Erstad mener også at et økonomisk ekstrabidrag i denne sammenhengen ville gjøre stor nytte i et område som er hard rammet, spesielt tatt i betraktning at det nasjonale kalkingsbudsjettet er blitt så lite i forhold til det reelle kalkingsbehovet. Erstad viser til at minst to store elvekalkingsprosjekter skulle ha blitt startet i Høyanger, og at det er en rekke innsjøer, vann og utmarksjord som burde vært kalket i bl.a. Masfjorden, Gulen, Solund, Fjaler, Hyllestad, Askvoll og Bremanger. Dersom offentlig forvaltning bare vil det, så har vi helt andre maktmidler overfor industri som etablerer seg i Norge, enn i andre land der det kun er politisk innsats som fører fram. SFT kan gjennom vilkår knyttet til utslippskonsesjoner legge inn krav om likeverdige reparerende tiltak som kalking, sier han av-sluttningsvis. Organisasjonen Norske Lakseelver kjenner de praktiske resultatene av både forsuringen og kalkingen. Statoil er et av Norges største selskaper og står i en særstilling når det gjelder utslipp, sier daglig leder Finn Erlend Ødegaard. Når kalkingsbehovet i denne regionen er langt større enn det som blir kalket i dag, og miljøvernministeren gjentatte ganger har foreslått kutt i kalkingsbevilgningene, fremstår det mildt sagt underlig at han avstår fra å pålegge Statoil å betale sin del av kalkingen, sier han videre. Det virker som om ministeren ikke ønsker at det skal kalkes mer i denne regionen. Prinsippet om at forurenser skal betale er ikke en særnorsk regel, men gjelder også i andre land. Argumentet om likebehandling holder derfor ikke, mener Norske Lakseelver. Åpen dialog Terje Palmesen, HMS sjef i Foredling på Mongstad, bekrefter at det årlige utslippet av svoveldioksyd på Mongstad er i området tonn per år. Sett i forhold til de samlede SO 2 - utslipp i Norge (ikke bare industriutslippene) utgjør dette bare ca. 4 prosent av de norske utslippene, sier han. Av nitrogenoksidene, som er en minst like viktig faktor i forsuringsammenheng, utgjør Statoil Mongstad en enda mindre andel av de norske utslippene (under 1 prosent). Mongstadanlegget er et betydelig utslippspunkt i norsk sammenheng, og vi legger derfor stor vekt på å operere anleggene slik at utslippene blir lave. Svovelutslippene er dessuten underlagt en miljøavgift som brukes for å iverksette rensetiltak innenfor industrien, forklarer han til ph-status. Mongstad vil holde en åpen dialog med grupper som føler seg berørt av vår virksomhet, men er nok på linje med miljøvernministerens vurdering om at det er urimelig å stille enkeltkilder til ansvar for kostnader til kalking, avslutter Palmesen. Bør Statoil Mongstad selv bidra til å dekke kalkingskostnadene knyttet til egne utslipp, eller brytes da hensynet til likebehandling. Foto: Statoil Mongstad.

11 ph-status nr Produksjon av skjellsand For å få tilbake egen reproduksjon av ørret, brukes i dag skjellsand en rekke steder. ph-status har sett nærmere på hva det er og hvor den kommer fra. Vi tok kontakt med en av flere skjellsandleverandører, for å høre mer om hva skjellsand er, og hvordan den klargjøres for bekkekalking. Produksjon Paul Brandsdal er daglig leder i firmaet Einar Øygrey Skjellsandindustri AS. Skjellsand er et rent naturprodukt som kommer fra havet, forklarer han. Vi henter råstoffet opp fra 10 til 30 meters dyp. Her har strømninger i havet malt opp skjell over en lang tidsperiode. Albueskjell, hjerteskjell, kalkrørsormer, kamskjell, knivskjell, kråkeboller, kuskjell, rur, sandskjell og østers er blitt til avleiringer på havbunnen, sier han. Vårt uttak er begrenset til tre steder utenfor Søgne i Vest-Agder. Skjellsand finnes i enorme mengder langs kysten, påpeker Brandsdal. Bare på det ene konsesjonsstedet vårt, finnes over 1,5 millioner kubikkmeter, sier han. Så med dagens forbruk, er skjellsand å betrakte som en ubegrenset ressurs. Skjell dannes og dør, og naturen lager dermed ny skjellsand hele tiden, legger han til. Bearbeiding Når vi henter skjellsand opp som råvare, kalles den mergel. Mergel kan for såvidt brukes direkte til kalking av gytebekker, sier produsenten. Men hos oss gjennomgår den først en tørkeprosess. Deretter siktes den og knust. Så sender vi ut to sorteringer på markedet. Fin skjellsand, har kornstørrelse 0 til 2 mm (som strøsukker). Grov skjellsand har kornstørrelse 3 til 7 mm. Det er den grove som er best til vassdragskalking, fordi den ligger lengre i bekken, forklarer Brandsdal. Brukes til mye mer enn vassdragskalking Om lag en tredjededel av skjellsandproduksjonen vår går til vassdragskalking. Omkring en femtedel går til landbruket, og den gjennværende halvpart fordeler seg på de øvrige områdene, forklarer Paul Brandsdal. Fin skjellsand brukes som innblanding i kraftfôr, og til overflatekalking av hager. Den grove skjellsanden brukes også i drikkevann/brønner, som kosttilskudd til høns, og som strøsand mot glatte vinterveier, istedenfor salt, forklarer han. Skjellsand brukes også for å lage badestrender. Skjellsand i gytebekkene Skjellsand har vært brukt i gytebekker helt fra Hans Kalleberg på Evje startet med dette i Total fordeles nærmere tonn skjellsand i bekkene rundt om i de forsurede fylkene årlig, i all hovedsak i Agderfylkene. Tørket og sortert skjellsand inneholder ca. 36 prosent kalsium og 1 prosent magnesium. Kalsium regnet som kalsiumkarbonat (CaCO 3 ) blir ca. 90 prosent. Skjellsanden legges helst ut oppstrøms gyteplassene, direkte i bekken eller langs bekkekanten. Skjellsand til bruk i bekkekalking. Tidligere ble det også forsøkt å legge skjellsand i egne kalkbrønner. At skjellsand bedrer vannkjemien og overlevelse til egg og yngel er veldokumentert. Erfaringsmessig anbefales doseringer på 1-2 tonn per kvatratkilometer nedbørsfelt per år, eller kg per løpende bekkemeter (se ph-status nr ). Innløpsbekken til Kallbergsvann i Vegårshei (Aust-Agder), viser hvordan skjellsanden ligger direkte i bekkebunnen. Utfyllende opplysninger: Oversikt over aktuelle skjellsandleverandører: DN Register over leverandørar avkalk, utstyr og tenester for kalking av vatn og vassdrag. Bekkekalking med skjellsand og kalkgrus. DN-Utredning

12 12 ph-status nr All vassdragskalk nøye kvalitetskontrollert Karl-Jan Erstad Rådgivande Agronomar AS For å vite kva som vert spreidd av kjemiske element rundt i norsk vassdragsnatur, og for å vere sikker på at gode produkt vert nytta, har Direktoratet for naturforvaltning etablert eit omfattande prøvetakingssystem av kalken. Dette er kjent som Kontrollordninga for vassdragskalk. Føremålet med kvalitetsovervakinga er både å kontrollere at uønskte stoff ikkje vert spreidd rundt i naturen og å sikre at kalken har gode avsyrande eigenskapar dei statlege kronene skal utnyttast best muleg. Overvakingsprogram Det vert målt på aluminium som eit lettmetall og på ei rekke sporelement, dei fleste kjent som tungmetall: bly, kadmium, kvikksølv, koppar, krom, nikkel, vanadium, sink og kobolt. Elementa finst overalt i naturen på godt og vondt, men vi må halde oss under akseptable grenseverdiar, og for vassdragskalk er grensene felles for Noreg og Sverige. På effektivitet kontrollerer vi tørrstoffinnhaldet, nøytraliserande verdi, innhald av kalsium og magnesium, og siktekurver. På den måten får kalksøkarane og styresmaktene detaljert kjennskap til kvaliteten på den kalken som skal ut i vassdraga. DN (Direktoratet for naturforvaltning) oppdaterer minst éin gong pr. år Leverandørregisteret for vassdragskalk, og utgir Årsrapport for siste års statistikk på tonnasjer og analyseverksemd for kalk i laboratorium. Europeisk regelverk All metodikk følger internasjonale standardar, for det meste frå europeisk arbeid der også Noreg tar del med ekspertise (CEN), i eit par tilfelle globale standardar (ISO). Alle analysemetodane må vere forankra i standardar, elles vert ulike aktørar ikkje samde om sanne verdiar ved måling. Sjølve prøvetakinga som vi gjer, er også forankra i ein eigen standard. I det siste har vi fått meir fokus på EU sitt Byggevaredirektiv (CPD), som får større innverknad på kvalitetsstyringssystem også i kalkbransjen, med sertifisering og samsvarsattestering. Produksjonskontrollen utført av industrien sjølv vert stadig viktigare, og prøvetakarane som arbeider for DN som kunde av kalkkjøp, vert tredjepartsinspektørar. Kontroll hos kalkprodusentar Den første og mest omfattande kontrollen skjer på kalkverk, hos skjellsandprodusentar og i kalklager. Dei viktigaste leverandørane til DN, dei som er omfatta av Innkjøpsordninga av kalk hos DN, vert kravd for kvalitetsstyringssystem: internkontroll, kontrollplanar og kvartalsvis rapportering til DN. I denne produksjonskontrollen vil det ligge ein ganske stor detaljrikdom av data, og vert i hovudsak lagt til grunn ved kompensasjonskrav når kalkkvaliteten er for dårleg i ein periode. Ved hjelp av prøvetakingsstavar vert kalkprøver henta opp frå tankbilane ute i felt, og deretter vidaresendt for analysar. Fleire gongar i året kjem DN sitt prøvetakingskorps på umeldt vitjing for å gjere uavhengig prøvetaking, og dette vil sannsynleggjere at all produksjonskontroll går rett føre seg. Det vert årleg tatt om lag 50 kontrollprøver av dette korpset på produksjonsnivå. Prøvetaking skal helst skje i produksjonen, alternativt under fylling av bil, evt. båt ved kysten, aldri ved simple utslepp frå silo der varene skil seg ved brubygging inne i denne type lager. Kontroll i felt Under maskinell kalking i felt, altså ved bruk av kalkingsbåt og helikopter, tar Fylkesmannen si miljøvernavdeling eller representant for denne ut prøver frå tankbilar og sekkevarer rett før kalking skal starte. Det vert nytta prøvetakingsstavar til dette arbeidet, stavar med opne slisser for kalkmjøl, kammerbor for uttak av bekkekalk i storsekk. Ein siktar mot éi tilfeldig vald prøve pr tonn levert, av og

13 ph-status nr til litt hyppigare. Målet er minst 20 prøver pr. kalkingssesong. Kontroll ved kalkdoserarar I periodar med mykje avrenning kan det gå store kalkmengder gjennom doseringsanlegg ved elvane. Til slike periodar vert det lagt inn tidsseriar for prøvetaking, og ein slik serie går ut på at driftspersonell skal ta ut småprøver på ca. 1 kg på 7 tilfeldig valde dagar over ein periode på 2 veker. Prøvene vert slått saman til ei fellesprøve, og denne skal gi eit representativt gjennomsnitt av levert kalkvare. Som for kontroll i felt er siktemålet éi prøve pr tonn levert, og vi prøver å få inn totalt prøver pr. år. Analysar ved laboratorium DN nyttar eksternt laboratorium til analysane, og fleire laboratorium kan konkurrere om oppdrag for periodar på vanlegvis 2-3 år. Prøvene frå produksjon av kalk vert splitta på staden, mens prøver frå felt og kalkdoserarar vert delt i 2 ved innkomst i laboratorium. Kalkleverandør får B-prøva til eiga lagring, forsegla med DN sitt limband (tape). Dersom kalkleverandør meiner å ha grunn til misnøye med analysane ved DN sitt laboratorium, er det høve til å rekvirere eigne analysar av uopna B-prøve ved uavhengig laboratorium. Alarmfunksjonar Det er sett grenser for aksepterte avvik på både kalkkvalitet og forureiningar i kalkprodukta. Det går ofte alarmar på parametrane for effektivitet, og dette kan utløyse økonomiske kompensasjonskrav frå DN si side. Likeså er nokre kalktypar for ureine med tanke på tungmetall. Dansk kritt har vist seg å ligge rett i overkant av kravet for kadmium, og har vorte avvist. Dansk korallkalk har hatt endå meir kadmium, og vi arbeider med å sjalte ut produktet. I den siste tida har vi hatt periodisk overskriding på kvikksølv for norsk silurkalk, og nivået er sett under overvaking. Kontrollordninga disiplinerer Den viktigaste funksjonen med Kontrollordninga er at alle partar heile tida har fokus på kvalitet og reinleik. Vi har opne kanalar mellom DN og kalkleverandørane, og medviten fusk har vi knapt opplevd. Men det kan skje at på enkelte nivå er motivasjonen for kvalitet liten, og nokre medarbeidarar har tatt ein "snarveg" i sitt arbeid "Kalk er kalk," men så kan forskjellen vise seg dramatisk ved ulike bruksføremål. Samtidig kan variasjonen på enkelte kalkvarer, spesielt kambrosilursk kalk frå Oslofeltet (Grenland-Oslo-Mjøsa), vere så stor at fall i kvalitet utløyser stadige kompensasjonskrav frå DN. Faktisk finansierer dette Kontrollordninga heilt åleine. Saman med ein aktiv konkurransepolitikk kan Staten seie "mest og best muleg kalk for kvar krone." Det vert tatt kalkprøver under alle ledd i vassdragskalkinga. Dei første prøvene vert tatt alt ved kalkbrotet. All kalk som går via kalkdoserarar, er underlagt eit eige overvakingsprogram. Både produsentar og DN sitt laboratorium har plikt til straks å melde alarm ved uakseptable avvik. Det finst eit særskilt overvakingsprogram for den kalkinga som skjer via båt og helikopter.

14 14 ph-status nr Nytt fra TEFA/TEFT TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I AGDERFYLKENE Tlf Faks: E-post: roar.flatland@fm-aa.stat.no TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I TELEMARK Informasjon fra Tefa og Teft, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om Tefa og Teft er gitt i ph-status 2/00. Tlf Faks: E-post: sornorsk@tm.telia.no Småplukk fra Aust-Agder Nytt om kalkingsmidlene 2004 Kalkingsmidlene er nå fordelt ut til fylkesmennene. Som de fleste er kjent med er de totale kalkmidlene redusert fra 98 til 86 millioner kroner, en nedgang på 12 millioner kroner fra Når det gjelder Aust-Agder er det tildelt kr til lokale kalkingsprosjekt, tilsvarende sum som i Tildelingen til de nasjonale kalkprosjektene er på kr Dette er vel kr mindre enn ved første tildeling i Kalkingskurs/fagdag for kommuneansatte For å styrke samarbeidet mellom fylkesmannen og kommunene, samt å heve det faglige nivået ytterligere, har fylkesmannen i Aust-Agder arrangert en kurs/ fagdag for kalkingskonsulenter og driftsoperatører i kommunene. Fylkesmannen orienterte blant annet om den nye nasjonale kalkingsplanen som er under utarbeidelse og den nye kalkingsplanen for Aust-Agder. Bjørn Barlaup fra Universitetet i Bergen og Atle Hindar fra NIVA holdt hvert sitt meget interessante foredrag om henholdsvis skjellsandkalking og tolking og bruk av vannprøveresultat. Dagen var vellykket, og både deltakere fra kommunene og fylkesmannen fikk faglig utbytte av kurset. Fiskeressurskart Fiskeressurskartet for Aust- Agder fra 1994 skal oppdateres i løpet av Fiskeressurskartet viser utbredelse av de viktigste fiskeartene i fylket, oversikt over fiskekortområder og hvor fiskekort selges, samt andre viktige opplysninger slik som fredningstider, fiskeregler og informasjon om fiskearter. Fiskeressurskartet skal både utgis som brosjyre og legges ut på internett. Det er Norges Jegerog Fiskerforbund, avdeling Telemark som står for arbeidet med fiskeressurskartet. Det finnes også et forsuringskart som viser forsuringssituasjonen i Aust-Agder i 1994 og en oversikt over kalka vann og vassdrag. Fylkesmannen har også planer om å oppdatere forsuringskartet. Turid Hagelia Korshavn Fylkesmannen i Aust-Agder. Fiskeprosjekt i Lygne Innsjøen Lygne er en av de største innsjøene i Vest-Agder. Lygne ligger i Hægebostad kommune og utgjør en viktig del av Lygnavassdraget. Vassdraget ble kalket i 1991 med etablering av en kalkdoserer på Rossevatn som ligger ovenfor Lygne. I 2000 kom en ny doserer ved Gysland og dermed kunne kalkmengdene ved Rossevannsanlegget reduseres. Formålet med kalkinga har vært å reetablere bestander av laks og sjøaure på anadrom strekning lenger nede i vassdraget. Aurebestanden i Lygne viser tydelige tegn på næringskonkurranse og dårlig vekst. På initiativ fra grunneierlaget ble det startet et næringsfiske med storruser. I 2003 ble det tatt opp ca fisk med snittvekt på 140 gram, til sammen 2700 kg. På grunn av dårlig kvalitet på fisken ble 80 % vraket. Grunneierlaget ønsker å fortsette med intensivt fiske for å redusere bestanden, og har tatt et initiativ mot flere offentlige organer som kan bidra med midler. Laget har som mål å øke den lokale verdiskapningen bl.a. gjennom næringsfiske og turisme. Edgar Vegge, Fylkesmannen i Vest-Agder.

15 Sur nedbør Vannkjemi ph-status nr Smånytt FORSURING Internettadresser Diverse nytt Nye bøker, rapporter o.l Norges Jeger- og Fiskerforbund: Miljøverndepartementet: www. odin.dep.no/md (= Direktoratet for naturforvaltning: SFT: NIVA: NINA: NILU: SSB: Universitetet i Oslo: Miljøforum: Fylkesmannsetatene har også hjemmesider. Se eller Miljøstatus i Norge er et felleskonsept fra Statens forurensingstilsyn, Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, norsk Polarinstitutt og Statens Kartverk.: Det svenske NGO Secretariat on Acid Rain: På svensk: Tips ph-status om smått og stort! Bør flere bidra I avisa Fædrelandsvennen stilles spørsmålet om det nå er på tide å diskutere om også næringsinteressene bør bidra til kalking av vassdragene. Det er fylkesmiljøvernsjef Erling Vindenes som sier til avisa at det nå ikke er unaturlig å se på andre tilleggsalternativer for finansieringen. Kalkbevilgningene ble i år redusert med 12 mill. kroner. Han viser til at kalkingen har gitt gode resultater, og derigjennom skapt større aktivitet og næringsutvikling, i tillegg til de biologiske kalkingseffektene. Men først og fremst må jeg understreke at det er et politisk valg hva man skal satse på, sier han. Skal vassdragskalking være et tilbud til den brede offentlighet eller skal det være et næringsutviklingsprosjekt? Det må man på en ett eller annet tidspunkt ta stilling til, sier Vindenes til Fædrelandsvennen. Register over kalk, utstyr mm. Register over leverandørar av kalk, utstyr og tenester for kalking av vatn og vassdrag" er no komplett oppdatert for Registeret er laga av Direktoratet for naturforvaltning for at ein til ei kvar tid skal kunne gi ei oversikt over leverandørar av kalk, utstyr og tenester i samband med kalking av vatn og vassdrag. Her er også alle referansar til kalkdoseringsanlegg som er i drift. Det kan hentes fra Air Air and the environment er tittelen på en bok som i våres ble gitt ut av det svenske forsuringssekretariatet (The Swedish NGO Secretariat on Acid Rain). Boka beskriver luftforurensing og hvordan natur og mennesker påvirkes av dette. Boka legger mest vekt på temaene drivhuseffekten, forsuringsprosessen, eutrofiering, bakkenært ozon, reduserte utslipp og politisk utvikling (internasjonale avtaler). Den inneholder en del tabeller og faktaoppplysninger, og kan brukes som en oppslagsbok. Boka er i et lite format, men på 174 sider. Den er skrevet på engelsk. ISBN Konferanser Svensk/Norsk forsurings- og kalkingskonferanse i Umeå september Blant temaene: Forsuringsproblemet i dag og i fremtiden, optimalisering av kalkingen, tiltak utover kalking. Målgrupper: Personer som jobber med forsuring, kalking eller vassdrag i regi av myndigheter, foretak, ideelle organisasjoner eller forskning. Mer info på

16 B-BLAD Returadresse: ph-status c/o NJFF - Akershus, boks Nannestad Kalking og reetablering av oter Resultater fra overvåkingsprosjektet på oter, mink og vannspissmus viser spennende trender. Når laksefisk og andre vannlevende organismene forsvinner, har dette også store konsekvenser for dyr som lever av dem. Ikke nok fisk enda I Agderfylkene er tettheten av egnet laksefisk alene fortsatt utilstrekkelig som næringsgrunnlag for en oterbestand, som i tidligere år. Kysten og kystnære områder har forøvrig også andre aktuelle byttetyper. Både årsunger, som er egnet som byttedyr for mink, og eldre ungfisk, som er egnet som byttedyr for oter, viste en økende trend nordover. ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, klipp ut denne slippen, og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Boks Nannestad Oteren ble borte Oter forsvant helt fra områdene med det mest omfattende tapet av fiskebestander. Tap av oterbestander skjedde i samme tidsperiode som tap av fiskebestander. I ettertid er det vanskelig å si noe sikkert om årsakssammenheng, og flere faktorer kan ha vært negative for oterbestanden. Påvist igjen I 2002 ble det igjen sett oter på Sørlandet. Disse spredte og sjeldne observasjonene er vanskelige å forklare. De gir ikke uten videre grunn for å anta at det foregår reproduksjon av oter i denne landsdelen, selv om det ikke kan utelukkes. Undersøkelsen av oter, mink og vannspissmus ble igangsatt i 1997, og er finansiert av Direktoratet for naturforvaltning. Prosjektet har som mål å overvåke utviklingen i utbredelse og bestand av oter, Oter er igjen påvist i forsuringsrammede område på Sørlandet. Foto: Pål Hermansen / NN / Samfoto. mink og vannspissmus når ferskvannsfaunaen i et stort antall vassdrag forandres på grunn av kalking. Undersøkelsen gjennomføres i Telemark, Aust-Agder, Vest- Agder, Rogaland, Hordaland, og Sogn og Fjordane. Stoffet er hentet fra: Kalking av sure vassdrag, reetablering av oter, mink og vannspissmus. Årsrapport NINA Oppdragsmelding 812. Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...