1968-opprøret i Øst-Europa
|
|
- Carsten Danielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Rolf Werenskjold 1968-opprøret i Øst-Europa I norsk sammenheng framstår 1968-opprøret vanligvis i en vesteuropeisk og amerikansk kon tekst, med fokus på volden i Berlin, Paris-opprøret i mai 1968, og antikrigs demonstrasjon ene i USA. De forskjellige variant ene av opprøret i Øst-Europa har fått langt mindre oppmerksomhet. I flere østeuropeiske land satte protestbevegelser sitt preg på den politiske dags orden, og selv protestene fra dissidentene i Sovjet nådde i 1968 fram til spaltene i vestlige aviser og nyhetsmedier. I Tsjekkoslovakia ledet protestene fram til Praha-våren og eksperimentet med «sosialisme med et menneskelig ansikt», marsopprøret i Polen ble knust, mens i Jugoslavia ga myndighetene tilsynelatende etter for studentenes krav. I det ytre lignet de øst europeiske demonstra sjonene de vestlige. Demonstrantene tok i bruk mange av de samme aksjonsformene; okkupasjon av universitets bygninger og sammen støter med politiet. Også i Øst-Europa besto kjernen i bevegels ene i varierende grad av unge og velutdannede fra de privileg erte lag i befolk ningen, hvis for eldre var en del av «the establish ment», dvs. partiog maktapparatet i sine hjemland. Politi brutaliteten var også i Øst-Europa en viktig faktor som bidro til massemobilisering. Det var likevel store forskjeller mellom øst og vest i Europa. I øst kjempet demonstrantene for grunnleggende menneskerettighet er som man i Vesten tok for gitt og de risikerte langt mer enn bare å bli arrestert. Generelt var man i øst lite inspirert av hendelsene og idealene fra vest. For eksempel spilte den vestlige New Left-ideologien en underordnet rolle i øst. Protestene mot den amerikanske
3 krigen i Vietnam var heller ikke så viktig. På mange måter var protestene i øst en større inspirasjon for aktivistene i Vesten enn om vendt. Det gjaldt ikke minst de polske intellektuelle som inspirerte aksjonistene i både Vest- Tyskland, og i Frankrike i forkant av Paris-opprøret i mai Det betydde ikke at utenriks politikken ikke hadde noen betydning for utviklingen av de respektive opprørene i Øst-Europa, men der var det andre utenrikspolitiske faktorer som spilte inn. Det gjaldt spesielt i forhold til Sovjet og utviklingen i Tsjekkoslovakia. Forskjellene i opprørenes karakter gikk ikke bare mellom øst og vest i Europa. Det var også store forskjeller mellom de ulike opprørene i Øst-Europa i Ingen av disse opprør ene var like. I det ytre var opprørene i både Polen og i Jugoslavia et studentopprør, men protestbevegelsene involverte langt bredere sammensatte grupper enn kun studentene. I begge land var også de intellektuelle engasjert, men uten at de brede lag av arbeidere sluttet seg til opprøret. I Tsjekkoslovakia var det annerledes. Der kom på mange måter utviklingen til å ligne den sosiale sammensetningen i opprøret i Frankrike. Studenter, intellektuelle og arbeidere i alle aldere sluttet seg til reform bevegelsen. 1 Andre forskjeller kom som følge av ulikheter i hvem man opponerte mot. Felles for samtlige opprør i Øst-Europa var at de alle måtte forholde seg til en statsmakt og et partiapparat som var preget av sterke indre konflikter, og hvor fraksjonene valgte ulike strategier for å slå opprøret ned. Dermed framsto «myndighetene» ikke som en enhetlig størrelse i noen av landene. I det følgende skal jeg peke på noen forskjeller mellom opprørene i Polen og i Jugoslavia, for dermed illustrere særtrekk og mangfold i hva som skjedde i Øst-Europa i Marsopprøret i Polen Det polske 1968-opprøret ble innledet 8. mars og det varte i nesten tre uker før det ble knust av myndighetene. Selve uroen startet da myndighetene forbød teaterstykket «Dziady» (forfedrene) i slutten av januar. Demonstrantene ble i hovedsak brakt til taushet i løpet av de tre ukene, men utrensk ningene fort satte mot den politiske opposisjonen. Det fi nnes flere grunner til at myndighetene klarte å slå ned opprøret. Én forklaring ligger i den sentrale rollen mediene spilte for myndighetenes håndtering av krisen, ved å forsvare etablerte maktforhold, og framstille opprøret i eget land i et entydig negativt lys. Viktig for utfallet var det også at demonstrantene ikke maktet å alliere seg med verken arbeiderne eller med krefter i partiledelsen. Det er frem deles ikke enighet om betydningen av mars opprøret, eller hvordan det skal forstås. Selve utbruddet av demonstrasjonene kunne se tilfeldig ut, men opprøret i mars 1968 var en viktig del av de stadig tilbake vendende konfliktene mellom myndighetene og opposisjonen i landet som kom til overflaten flere ganger i etterkrigstiden, spesielt i 1956, 1970, 1976 og i Men 68-opprøret hadde ingen felles ledelse og kontroll, noe som kan forklare hvorfor begivenhetene ikke har blitt tolket i et helhetlig perspektiv. Studentene fra 1968 har lagt vekten på møter, demonstra sjoner og streik er ved universitetene. Kulturarbeiderne, viten skapsfolk og kunstnere har lagt vekten på de voldelige kampanjene mot intellekt uelle og på utrenskningene i massemediene og ved universitetene. 2 For jødene innebar mars 1968 en brutal bølge av anti semittisme som ble kamuflert som anti sionisme. Resultatet var at størstedelen av den gjenværende jødiske befolk ningsgruppen forlot landet. Om ikke ett perspektiv kan summere opp hva som skjedde i Polen, er det likevel mulig å peke på noen viktige elementer og virkninger. Arbeidernes fravær er ett. Selv om mange var involvert, berørte marsopprøret likevel ikke de brede massene av arbeidere i den polske befolkningen. I motsetning til opprørene både før og etter, var arbeiderne passive tilskuere til begivenhetene i Ett annet aspekt var utenrikspolitikken. Samtidig som innenrikspolitiske forhold i Polen er viktig for forståelsen av opprøret, berørte den polske utviklingen også viktige utenrikspolitiske forhold som hadde sammenheng med utviklingen i nabolandene. Sovjetiske interesser var hele tiden i bakgrunn en og påvirket den polske partiledelsen. Et siste dominerende trekk dreier seg om polske motsetninger på elitenivå i politikken. Som ved andre kriser i det polske samfunnet, spilte konflikter innenfor eliten i det polske kommunistpartiet om hvordan man skulle møte krisen en vesentlig rolle i Konfliktene innad i partiet, og opprøret blant studentene og intellig ent siaen hadde en direkte sammen heng, ved at de forskjellige fraksjonene i partiledelsen brukte opprøret til å forsøke å styrke sin egen
4
5 maktposisjon. 3 Partisekretæren Wladyslaw Gomulka red stormen av i 1968, men ble betydelig svekket. To år senere førte de endrede maktforholdene i partiet til at Gomulka ble fjernet. Marsopprøret ble slått med, men utrenskningene i partiapparatet fortsatte på midlere og høyere nivå, og man slo ned på universitetene. I praksis medførte utrenskningene en redistribuering av politisk makt innenfor partiet, som gjorde at regimet som system overlevde marskrisen. I første omgang åpnet utrenskningene veien for folk som ble assosiert med partisan gruppen til innenriksminister Moczar. I neste omgang bidro maktomfordelingen til at de viktigste posisjonene i partiet og staten ble besatt av folk som tilhørte en gruppe av teknokrater og partiledere i provinsene. Til syvende og sist var det Gomulkas støtte til Sovjet i Tsjekkoslovakia-spørsmålet som reddet hans maktstilling i Polen, noe som også illustrerer de utenrikspolitiske aspektene av hendelsene. 4 I desember 1968 ble makten i akademia sentralisert. 5 På kort sikt brakte dette de opposisjonelle kreftene til taushet gjennom administrative tiltak på laveste nivå. De intellektuelle og studentene gikk i en lengre periode inn i et indre politisk eksil. Myndighetenes håndtering av opprøret bidro til å undergrave de intellektuelles tro på at det kommunistiske regimet i Polen var i stand til å reformere seg selv innenfra. Det fantes alltid en «heimeverns major» i akademia som brukte makt mot den som våget å opponere. Lignende reaksjonsformer ble også brukt i både Storbritannia og i Spania. På lengre sikt førte marsopprøret til at kommunistregimet ble svekket, og til en revurdering av intelligentsiaens rolle i systemet noe som skulle få betydning for utviklingen av senere kriser i Polen fra midten av 1970-årene. 6 Dermed kan marsopprøret i 1968 sees som en del av de sosiale katalysatorene som til slutt førte til kommunist regimets endelige fall. 7 Opprøret i Polen fi kk også virkninger utenfor landet grenser. Dette ser vi blant annet ved at hendelsene i eget land fi kk stor betydning for hvordan de polske lederne oppfattet og tolket utviklingen i Tsjekkoslovakia. Og aktivismen blant studenter og intellektuelle i Polen fi kk også betydning for studenter og aktivister i maiopprøret i Frankrike, i det minste på det sym bolske nivå. Jugoslavia I Jugoslavia kom opprøret plutselig og det fi kk kort varighet. Det startet på grunn av en tilfeldig begivenhet 2. juni, da studenter gikk ut i gatene i protest mot at de ikke kom inn på en gratiskonsert i Beograd. Politiet brukte køller og vann kanoner. Demonstrantene svarte ved å knuse ruter, brenne biler, kaste stein og ved å bygge barrikader i gatene. Sammenstøtene varte fram til 9. juni. Den 20. juli var det hele over. I motsetning til i Vest-Europa, startet urolighetene som uorgan iserte slåsskamper mellom studenter og politi ute i gatene og sluttet som organiserte okkupa sjoner av fakultets bygninger ved universitetet i hovedstaden og ved andre universiteter i andre deler av landet. 8 Også i Jugoslavia hadde opprøret en dypere årsak i nasjonale forhold. Etter den ideologiske konflikten mellom Tito og Stalin i den tidlige fasen av den kalde krigen, førte Jugoslavia en relativt selvstendig utenriksog innenrikspolitikk. Medvirkende var det at landet var en integrert del av vestlig økonomi, og at man fra vestlig side var interes sert i at Jugoslavia skulle beholde sin autonomi i forhold til Sovjet. 9 Etter for soningen mellom Jugoslavia og Sovjet i 1955, fungerte Jugoslavia også som en økonomisk reform pionér innen for østblokken. 10 Kjernen i den jugoslaviske modellen var en form for et desentralisert «deltakende demokrati» på arbeidsplassene, men dette demokratiet var begrens et til økonomien og produksjonen. Arbeidsutvandringen fra Jugoslavia til Vest-Europa bidro med tiltrengt arbeids kraft i en rekke andre land, samtidig som den lettet presset i den jugoslaviske økonomien. Som i mange andre østeuropeiske land gikk Jugoslavia i starten av 1960-årene inn i en langvarig økonomisk krise. Forsøket på å gjen nomføre økonomiske reformer i årene skapte nye spenninger mellom ulike fraksjoner i ledelsen av det jugoslaviske kommunistpartiet. Konflikten toppet seg som meren 1966, da Tito fjernet den konservative innenriksminister Aleksander Rankovic fra partiet. Det var ingen organisert sammenheng mellom opprøret blant studentene i Jugoslavia og det som foregikk i andre deler av Europa, men studentene i Jugoslavia var gjennom landets egne medier kjent med det vestlige opprøret. 11 Takket være større pressefrihet enn i Polen og andre østeuropeiske land kjente de også godt til den vestlige New Left-ideologien, spesielt gjennom studentavisene fra midten
6 av 1960-årene. 12 I Jugoslavia spilte imidlertid protestene mot den amerikanske krigfør ing en i Vietnam liten rolle i protestbeveg elsen, selv om det også i Beograd var demonstrasjoner mot amerikan erne. Politiet i Jugoslavia opp trådte omtrent som det franske opprørspolitiet, med bruk av store politistyrker i gatene, og skyting mot demonstrant ene. På tross av større pressefrihet, opptrådte også mediene i Jugoslavia på lignende måte som i Polen, med krasse angrep på demonstrantene. Både politiets voldelige opptreden og bruken av massemedia hadde i Jugoslavia i seg selv en mobiliserende effekt, og nærmere studenter deltok i demonstrasjonene i Beograd. Her illustrerer utviklingen i Jugoslavia et fellestrekk mellom øst og vest i måten politiet reagerte, og den effekten reaksjonene hadde på oppslutningen om protestene. 13 Den 3. juni opprettet studentene og enkelte professorer ved universitetet i Beograd en egen aksjonskomité til å lede okkupasjonene ved de forskjellige fakultetene. Aksjonskomiteene dannet den sentrale basis for studentopprøret. Okkupantene krevde at de ansvarlige for politivolden og for medienes forvrengninger ble fjernet. Protestene var ikke minst rettet mot den kroniske arbeidsledigheten i landet. De krevde også økt demokrati i både parti og fagforeninger. 14 Som så mange andre studenter i Europa, krevde studentene også bedringer av egne materielle kår, medbestem melse i alle fora ved universitetet, samt forbedringer av sine muligheter på arbeidsmarkedet ved endte studier. Også jugoslaviske studenter forsøkte å bygge allianser til arbeiderne gjennom løpesedler, det ble spesielt viktig da studentavisen Student ble forbudt. 15 Den jugoslaviske student bevegelsen var i likhet med Polen ingen helhetlig bevegelse. 16 Det eksisterte store ideologiske forskjeller blant de serbiske studentene i Beograd, slik tilfellet også var ved universitetene i de andre republikkene i Jugoslavia. 17 Hovedkonfliktflatene i Jugoslavia i 1968 gikk mellom ulike elitegrupper innenfor kommunistpartiet og regimet, og studentene som en sosial gruppe om enn en svært sammensatt gruppe ideologisk. Konflikten passer således inn i mønsteret som gjorde seg gjeldende i mange østeuropeiske land i perioden etter liberaliser ing en fra 1956, som ble innledet med Krutsjovs oppgjør med Stalin på den 20. partikongressen i Sovjet. De jugoslaviske studentenes krav var rettet mot alders bestemte privilegier til deler av makteliten i det jugoslaviske samfunnet. Få har studert det jugoslaviske opprøret i 1968, og enda færre har analysert medienes rolle i opprøret. 18 Selv om de jugoslaviske mediene antakelig var friere enn i noe annet kommunistisk land i 1960-årene, la sosial kontroll og bruken av rettsapparatet sterke begrensninger på ytringsfriheten. 19 Under opprøret brukte den jugoslaviske pressen mange av de samme virkemidlene som man også fant i både vestlige medier og i de polske. 20 De la vekten på volden i gatene og på utfordringen til kommunistpartiets ledende rolle i landet. Den jugoslaviske pressen, anført av avisene Borba og Politika i Beograd, krevde de ansvarlige for opptøyene straffet. Demonstrant ene ble av pressen, radioen og fjernsynet framstilt som pøbler og ansvarlig for ruteknusinger og plyndringer. Massemediene i Polen og i Jugoslavia skilte seg markert fra hvordan mediene i Tsjekkoslovakia formidlet protestene under Praha-våren. Da stilte tsjekkiske medier seg på demonstrantenes side og rettet i stedet søkelyset mot politivolden. I det ytre hadde opprøret i gatene i Beograd mer til felles med opp røret i Paris enn det som foregikk i Praha. Både i Paris og i Beograd var det indre motsetninger i makteliten i synet på hvordan opprøret skulle stanses. 21 Motsetning ene falt sammen med synet på de økonomiske reformene som ble vedtatt i 1965, og studentenes aksjoner brakte disse motsetningene til overflaten ved at deres krav lignet til forveksling de synspunktene som gjorde seg gjeldende blant de ledende reformtilhengerne i partiet. Studentene hadde dermed allierte i kommunistpartiets ledelse. I det jugoslaviske kommunistpartiet var reformtilhengerne i flertall. Tito balanserte mellom de ulike fraksjonene i partiet. Den 9.juni kom han de moderate studentene i møte ved å erkjenne at partiet ikke hadde vært flinke nok til å lytte og han tok personlig ansvar for å få gjennomført reformer. 22 I motsetning til president de Gaulle, som krevde folkeavstemning som støtte til ham personlig, lovte Tito å gå av hvis han ikke løste problemene. Han omgikk imidlertid studentenes krav om å straffe de ansvarlige for politi brutaliteten. 23 Den jugoslaviske lederen gjorde dermed slutt på uenigheten innad i regimet, samtidig som han drev en kile inn mellom de moderate og de mer radikale studentene. Myndighetene ga etter for de moderate studentenes
7 krav, og dermed gikk luften ut av opprøret. De mest radikale studentene sto isolerte tilbake. Det var viktige forskjeller mellom studentene i Jugoslavia og i Vest-Europa. Mens studentaktivistene i Vest-Europa gikk inn for en total forandring av samfunnet, ønsket flertall et av moderate blant de jugoslaviske studentene bare å forbedre den eksisterende sosialistiske modellen. Kjetterske forslag om etablering av et topartisystem og et kritisk universitet hadde liten appell blant flertallet av studentene eller blant andre grupper. 24 En av årsakene til at Tito valgte å gå veien om reformer i stedet for å slå opprøret ned med makt, slik som i Polen under marsopprøret, hang sammen med at mange av student enes krav var i tråd med Titos egne politiske målsetninger og reformplaner. Innfrielsen av kravene representerte derfor ingen politiske kostnader. Samtidig forhindret dette at opprøret spredte seg til andre sosiale grupper. Satt på spissen sparket studentene inn en åpen dør, men det var nytt at forandringer kom som følge av press nedenfra og ikke kanalisert nedover gjen nom kommunistpartiets organer. Mange av studentaktivistene satt imidlertid bitre tilbake og følte seg forrådt av begivenhetenes utvikling. Reformfiaskoen i Tsjekkoslovakia og den sovjetiske invasjonen førte også til konsekvenser i Jugoslavia: Enkelte intellektuelle vendte seg i retning av nasjonalisme og kristendom, mens andre intellektuelle gikk i stikk motsatt retning, med sterkere vekt på sentralisme. Noen begynte å forsvare den harde linjen i politiske og kulturelle spørsmål, og havnet dermed i dogmatisme eller neo-stalinisme. Konfliktene mellom mange av disse posisjonene pekte framover til tiden etter Tito og oppløsningen av Jugoslavia. Som i Polen skapte altså hendelsene i Jugoslavia i 1968 grobunn for senere politiske omveltninger. Rolf.Werenskjold@hivolda.no
8 Noter 1 Se Daniels, 1996, s. 202; Fink, Gassert et al., 1998, s Se Jerzy Eisler, «March 1968 in Poland», i Fink, Gassert et al., 1998, s Bielasiak, 1988, s Bielasiak, 1988, s Karpinski, 1982, s Bielasiak, 1988, s Om Polen under Gomulka, se Bethell, Om studentopprøret i Beograd i juni 1968, se Plamenic, 1969, og Caute, Se Eley, Om forholdet mellom Jugoslavia og Sovjet under Stalin og Tito, se Banac, 1988, og Eley, For en generell oversikt over jugoslavisk etterkrigshistorie, se Lampe, 2000; Mønnesland, Se også avsnitt i Seim, 1994 og Kolstø, Kalland et al., Se «Student Protest Flare in Europe. Belgrade Offi ces Held», New York Times (AP), 4. juni 1968, s. 1 og For referanse til de enkelte artiklene, se Detela, Om det intellektuelle miljøet i Jugoslavia mot slutten av 1960-årene, se også Yoksimovich, «Belgrade tries to placate students. Mr. Stewart in Yugoslavia», Times 6. juni 1968, s For eksempler på studentenes krav som ble formidlet som løpesedler til offentligheten, se Layton, Se oppropet med angrep på mediene, gjengitt på engelsk i Layton s Se Layton, Detela, Boris Kanzleiter ved Institute for Eastern Earopean Studies, Free University, Berlin, arbeider for tiden med et prosjekt som tar for seg studentopprøret i Jugoslavia. 19 Om pressesystemet i Jugoslavia i 1960-årene, se Bryan, Pressefrihet som prinsipp var garantert i artikkel 167 i den jugoslaviske grunnloven, men den var også regulert av andre lover. Om forskjeller i rettspraksis i de ulike republikkene, se Bryan s. 298, og om det jugoslaviske kommunikasjonssystemet hos Radojkovic, s Caute, Om motsetningene mellom makteliten i regimet og kommunistpartiet, se Layton, Caute, «Belgrade University Student Sit-In is waning», New York Times, 11. juni 1968, s Se Noam Chomsky, Robert S. Cohen, «The repression at Belgrade University», The New York Review of Books, volume 21, number 1, February 7, Artikkelen er også lagt ut på nettet, nybooks.com/articles/9609, sist besøkt Litteratur Banac, I. (1988), With Stalin against Tito: Cominformist splits in Yugoslav Communism. Ithaca, Cornell University Press. Bethell, N. W. (1972), Gomulka: his Poland and his Communism. Harmondsworth,, Penguin. Bielasiak, J. (1988), «Social Confrontation to Contrived Crisis March 1968 in Poland». East European Quarterly 22(1): Bryan, C. R. (1966), «The Press System of Yugoslavia: Communism with a Difference». I Journalism Quarterly, Association for Education in Journalism, University of South Carolina, Columbia, S.C. 43: Caute, D. (1988). The year of the barricades: a journey through New York, Harper & Row. Daniels, R. V. (1996), Year of the heroic guerrilla: world revolution and counterrevolution in Cambridge, Mass., Harvard University Press. Detela, L. (1970), «Jugoslav Student revolt: an attempt at interpretation». Review of the Study Center for Jugoslav Affairs, London 1,7: Eley, G. (2002), Forging democracy: the history of the left in Europe, Oxford; New York, Oxford University Press. Fink, C., P. Gassert, et al. (1998), 1968, the world transformed. Cambridge, UK; New York, NY, Cambridge University Press. Karpinski, J. (1982), Countdown, the Polish upheavals of 1956, 1968, 1970, 1976, New York, N.Y., Karz-Cohl. Kolstø, P., A. Kalland, et al. (1997), Det 20. århundres historie: Europa, USA og Japan. Oslo, Universitetsforl. Lampe, J. R. (2000), Yugoslavia as history: twice there was a country. Cambridge ; New York, Cambridge University Press. Layton, R. V. (1976), «The Student uprising in Belgrade 1968: Documents and commentary». International Review and History and Political Science, Dehli 13(2): Mønnesland, S. (1999), Før Jugoslavia, og etter. Oslo, Sypress forl. Plamenic, D. (1969), «The Belgrade Student Insurection». New Left Review, London 54 (March-April). Seim, J. (1994), Øst-Europas historie. Oslo, Aschehoug. Yoksimovich, I. M. (1968), «Jugoslavia s young intellectual rebels». Review of the Study Center for Jugoslav Affairs, London 1,7:
Rolf Werenskjold. 3 For mer om 1956-opprøret i Polen, se Lewis (1958). 4 Blant de viktigste av disse var Nova Kultura
184 Rolf Werenskjold Marsopprøret i Polen Opprøret i Polen i mars 1968 var en viktig del av de stadig tilbakevendende konfliktene mellom myndighetene og opposisjonen i landet som kom til overflaten flere
DetaljerHan ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.
Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet
DetaljerSanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall
Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til
DetaljerANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON
OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2
DetaljerHI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver
HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116
DetaljerEn verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.
En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak
DetaljerAdolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien
CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes
DetaljerMuntlig eksamen i historie
Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til
DetaljerKoloniene blir selvstendige
Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3
DetaljerCReating Independence through Student-owned Strategies. Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig»
CReating Independence through Student-owned Strategies Lese- og skriveopplegg knyttet til emnet «Norge i andre verdenskrig» Lærer: Gabriela Hetland Sandnes Læringssenter 2011 1 Adolf Hitler, nazismen og
DetaljerArbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land
Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere
DetaljerRusslands president Vladimir Putin.
Russlands president Vladimir Putin. Russlands redningsmann Vidarforlaget 2016 Deyr fé, deyja frændr, deyr sjalfr it sama, ek veit einn, at aldrei deyr: dómr um dauðan hvern. Å tegne et bilde av en leder
DetaljerMerkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix
Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.
Detaljer2012 Den europeiske union EU
1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet
DetaljerSkoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5
Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist
DetaljerINTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE
INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,
Detaljer- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål
DetaljerSamling og splittelse i Europa
Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike
DetaljerTenkeskriving fra et bilde
Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerPeriode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering
Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering
DetaljerHI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging
HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk
DetaljerValgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning
ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil
DetaljerTrump og den amerikanske politiske krisen
Trump og den amerikanske politiske krisen Hilde Eliassen Restad Førsteamanuensis Internasjonale studier Bjørknes Høyskole Twitter: @hilderestad Dette foredraget skal handle om et USA i krise: 1. Trump:
DetaljerDen globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no
Den globaliseringskritiske bevegelsen Steinar Alsos, Attac 19. oktober 2004 leder@attac.no Disposisjon Globaliseringsmotstandere? Bakteppe Zapatistene i Mexico Økte sosiale motsetninger i vestlige land
DetaljerAktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S
Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerPeriode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering
Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering
Detaljerter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.
Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,
DetaljerDen globaliseringskritiske bevegelsen. Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005
Den globaliseringskritiske bevegelsen Steinar Alsos, Attac 14. oktober 2005 steinar@attac.no Disposisjon Bakteppe Økte sosiale motsetninger i vestlige land Finanskrisen i Øst-Asia 1997 WTO-toppmøtet i
Detaljerhttp://www.samfunnsveven.no/eintervju
http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer
DetaljerKyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013
Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode
DetaljerMenneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati
Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:
DetaljerPresentasjon Landsmøtet Svolvær
Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av
DetaljerEinar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014
Einar Gerhardsen i russiske arkiv en metoderapport for SKUP 2014 Av Morten Jentoft, journalist i utenriksredaksjonen, NRK, tel 23048210/99267524 Redaksjonens adresse: NRK - utenriks 0342 Oslo Følgende
DetaljerDen reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen
Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen
DetaljerÅ få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010
Å få barn til å samarbeide ADHD foreningen 2010 Psykolog i 25 år PMTO (Parent Management Training)* spesialist TV 2 I de beste familier, sesong 1 & 2 Bok: Foreldrehjelpen 1 12 år (2006) Bok: Følelser ute
DetaljerEuropa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no
Europa Vest-Europa. Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Europa den nest minste verdensdelen 2 Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Mer enn 700 millioner
DetaljerKANDIDATUNDERSØKELSE
KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse
DetaljerMotivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest
Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerEuropakommisjonens vinterprognoser 2015
Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske
DetaljerReportasjefotografen Rodsjenko
Reportasjefotografen Rodsjenko Fra Tupitsyn, The Soviet Photograph, Yale University Press, 1996 [tilt] # 2 2011 Fo to Side 1 I 1928 og et par år framover skaper Aleksandr Rodsjenko et nytt uttrykk for
DetaljerHvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,
DetaljerDEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER
1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.
DetaljerFRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd
Detaljerom å holde på med det.
j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om
Detaljerkulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og
Seminar om jødisk immateriell kulturarv Forfatter: Vidar Alne Paulsen, september 2014 Det siste året har Jødisk Museum i Oslo hatt et prosjekt gående sammen med Lise Paltiel fra Jødisk museum Trondheim.
DetaljerBruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerNorge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1
Norge i mellomkrigstid og Den andre verdenskrig, del 1 Forelesningen favner 1.En oversikt over sentrale aspekter ved den politiske krisa i Norge i mellomkrigstiden og 2. Andre verdenskrig fram til vendepunktet
Detaljer«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)
«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion
DetaljerBrukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011
Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært
DetaljerFlerspråklig utvikling
Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives
DetaljerUlykker, drap og selvmord i 150 år
Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.
DetaljerÅrsplan i samfunnsfag for 9. trinn
Årsplan i samfunnsfag for 9. trinn 2015-16 SAMFUNNSFAG Uke 35-39 Menneskerettigheter Gjør greie for hovedprinsippene i FNpakten, FNs menneskerettighetserklæring og sentrale FNkonvensjoner, blant annet
Detaljer3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31
La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene
DetaljerMigrasjon og asyl i Europa
Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik
DetaljerKapittel 12 Sammenheng i tekst
Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller
Detaljer1814: Grunnloven og demokratiet
1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren
DetaljerEt#praktisk#eksempel#på#lærende#nettverk#i#SKU##
Et#praktisk#eksempel#på#lærende#nettverk#i#SKU## Hovedmål#fra#læreplanen:# Norsk:# #Skrive#ulike#typer#tekster#etter#mønster#fra#eksisterende#tekster# og#andre#kilder# Planlegge,#utforme#og#bearbeide#egne#tekster#manuelt#og#
DetaljerÅrsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016
Årsplan samfunnsfag 8. trinn 2015-2016 Uke Kompetansemål Delmål Hvordan Vurdering Samf 34-40 Å kunne presentere aktuelle samfunnsspørsmål. Utforske hva som kreves for at et samfunn skal eksistere. Forklare
DetaljerOrganisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt
Sammendrag: Organisering av persontransport på jernbane i Europa: En kunnskapsoversikt TØI rapport 1273/2013 Forfatter: Julie Runde Krogstad Oslo 2013 57 sider Rapporten gir en oversikt over studier og
DetaljerMenneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet
Studiemateriale til temaet Menneskerettigheter Bergen internasjonale filmfestival 2012 i samarbeid med Raftostiftelsen, UNESCO og Utenriksdepartementet Menneskerettigheter Med støtte fra UNESCO-kommisjonen
DetaljerSysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land
Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen
DetaljerKapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge
Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning
DetaljerDen amerikanske revolusjonen
Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet
DetaljerStandpunktvurdering ved ------------ skole, skoleåret2013/2014
Standpunktvurdering ved ------------ skole, skoleåret2013/2014 Fag: Standpunktvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget, og eleven skal ha mulighet til
DetaljerFoto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving
DetaljerPANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA
MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier
DetaljerKritisk refleksjon. Teorigrunnlag
Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerInnhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik
7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere
DetaljerViktige hendelser i jødenes historie
Viktige hendelser i jødenes historie Et folk på vandring Rød tråd: Abraham og Moses Vår tid -------------------------------------------------------------------------- Et folk som har vært både utvandrere
DetaljerKjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen
Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside (www.historienet.no) og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av
DetaljerVurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015
Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Denne måneden vil vi vurdere prosjektet vårt om musikk som vi startet i oktober. Målene med prosjektet var: Barna skal få oppleve ulike rytmer å bevege
DetaljerKortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020»
Kirken i Stavanger mot Kortrapport fra samlinger i mars og april 16 16 om «Kirken i Stavanger mot» 1 Takk til ansatte og menighetsrådsrepresentanter som svarte på samtaleskjema og deltok på samlingene
DetaljerVår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene
VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:
DetaljerNORSK HISTORIE
Finn Olstad DEN LANGE OPPTUREN NORSK HISTORIE 1945 2015 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 DREYERS FORLAG OSLO, 2017 EPUB-PRODUKSJON: SPECIALTRYKKERIET VIBORG ISBN: 978-82-8265-400-5 INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD
DetaljerNorsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold
Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerPFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:
PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse
DetaljerKonklusjon for 4 grupper
Konklusjon for 4 grupper Hvordan kåre en vinner? Hvilket valg som er det beste er avhengig av hva de andre gruppene har valgt. Hvem som blir vinnere og tapere bestemmes ut ifra kombinasjonen av valgene
DetaljerÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn
ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat
DetaljerBjørn-Erik Hanssen. Glamour for Goebbels. En biografi om Kirsten Heiberg
Bjørn-Erik Hanssen Glamour for Goebbels En biografi om Kirsten Heiberg Om forfatteren: BJØRN-ERIK HANSSEN (f. 1952) er forfatter og dramatiker. Hans produksjon spenner fra barne- og ungdomsbøker til lyrikk
DetaljerKosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett
ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel
DetaljerUndervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk
Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og
Detaljer3. Arbeidsvilkår, stress og mestring
3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir
DetaljerTre dramatiske dager på Levanger i 1851
Tre dramatiske dager på Levanger i 1851 Historisk bakteppe for musikkteateret Raud Vinter Presentasjon laget av Arild Pettersen og Sveinung Havik 09.06.2006 Levanger sett fra Nesset før 1864. Fergemannsstua
Detaljer«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»
«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis
DetaljerStatistikk over svar på 90 spørsmål (klikkbar)
Innhold (klikkbar) Personalia for ansvarlige ved undersøkelsen..............................................5 Innledning........................................................................6 Noen kommentarer
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerStudentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening
Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...
DetaljerIndia juvelen i kronen. Matrix s 107-112
India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens
Detaljer