Charlotte Glaser Munch. Alt jeg vil er å kysse deg

Transkript

1

2 Charlotte Glaser Munch Alt jeg vil er å kysse deg

3 Herregud, han kunne vært faren hennes. En veldig ung far, men allikevel. Hun småløper de få skrittene mellom ytterdørene og låser seg inn. Det er mørkt og stille i huset. Alle er ute, ingen ser henne. Hun synker ned på parketten og gjemmer hendene mellom lårene. *

4 1 Og husk ren bleie, kveldsgrøt- Og lese på sengen før jeg slukker lyset og tenner nattlampen. Jeg smiler til Mia og stryker Ivar over det tynne, bløte håret. Selv om jeg har sittet barnevakt for henne flere ganger i uken i snart et halvt år, må Mia alltid si det samme før hun går. Det er som om hun ikke kan la være, som om hun er programmert til å tvile på at noen andre klarer å passe på barnet hennes. Unnskyld, Sara. Jeg vet at du har gjort dette mange ganger før. Flere ganger enn Adam, innbiller jeg meg, og det er jo morsomt, siden- Mia og jeg sier han er faren samtidig og ler litt. På en måte er det morsomt, men på en annen måte ikke i det hele tatt. Jeg vil være på lag med Mia, uten henne hadde tilværelsen min her vært enda mer meningsløs enn den er nå. Men vi er på lag mot mannen hennes, og det smaker ikke særlig godt. Hun løfter vesken fra gulvet. Den ser tung ut. Ha et fint møte, sier jeg og smiler. Det slår meg igjen hvor rart det er at Mia jobber og går på kveldsmøter. Hun føles mer som storesøsteren min, kunne vært 19 eller 20. Det var Mia som sa det først, at jeg er den lillesøsteren hun aldri fikk. Takk, svarer hun. Det kan hende det tar tid i dag. Kanskje Adam kommer før meg denne gangen.

5 Jeg rister på hodet, Mia rister på hodet, og så ler vi igjen. Det er litt ekkelt, men mest fint. Vi har noe sammen. Det betyr mindre og mindre at jeg bare er barnevakten. Jeg har lurt på om jeg snart skal si at hun ikke trenger å betale meg. Mia åpner døren, men står fortsatt vendt mot oss. Jeg elsker denne stunden. Stå med en unge på armen, jeg forestiller meg at det blir akkurat sånn når jeg selv en dag får mann og barn. Den eneste forskjellen er at jeg ikke skal ha barnevakt flere dager i uken, men en eller to ganger i måneden når mannen og jeg vil på kino og restaurant og være kjærester alene. Mias veske ser ut som om den graver seg ned i skulderen hennes. Jeg tar Ivars hånd og vinker med den. Ha det, mamma, sier jeg med glad røst. Ivar stirrer på moren sin med vidåpne øyne. Jeg vet hva som kommer hvis jeg ikke finner på noe som kan avlede ham når hun lukker døren. Derfor snur jeg meg og tar noen lange hoppsasteg innover i stuen. Ivar hviner av fryd. Jeg hører det lave smellet fra døren og hopper ekstra høyt. Ivar ler og ler. Faren er over. Etterpå, når han har sovnet, går jeg inn på det varme badet og åpner skapet over vasken. Jeg har sneket meg til det flere ganger den siste måneden. Det er spennende å snoke i andres privatliv, jeg blir elektrisk helt ut til fingerspissene. Dessuten minner det meg om den jeg var før vi kom hit. Siv og jeg pleide alltid å kikke i andres skap når vi var på besøk. Det var nesten som en sport.

6 Mia har over 30 ting på badet, hun har kremer i underskapet også. Adam har bare fem. Deodorant, barberskum, høvel, tannbørste og hårvoks. Jeg åpner lokket på barberskummet og snuser. Den spesielle lukten strømmer inn gjennom neseborene og får meg til å grøsse lett. Mann. En sånn skal jeg også ha når jeg blir eldre. Da skal jeg gå i butikken og kjøpe nytt barberskum til ham, legge det på båndet og smile innforstått til den som sitter i kassen. Jeg stenger skapet og kikker på meg selv i speilet. En kvise har dukket opp i pannen. Den er bare svakt rød, men jeg vil bli kvitt den. Ingen grunn til å stikke seg enda mer frem. Det holder lenge at jeg er hun nye, nordnorske i 9. klasse. Langsomt lener jeg meg frem og klemmer på kvisen. Det gjør vondt, og plutselig er den svakt røde prikken stor og lysende. Jeg banner og gjør en grimase til meg selv. Den som kunne vært voksen nå, med plettfri hud, spennende jobb og en fantastisk familie. Jeg tar litt vann på fingeren og trykker den mot pannen. Så drar jeg strikken ut av hestehalen og rister på hodet. Håret mitt er ikke blankt som i reklamene og har ingen fascinerende nyanse som fortrenger den musebrune fargen, men det er ganske mykt. Med raske kast snur jeg hodet fra side til side og gjør trutmunn til meg selv. Jeg ser totalt ut som verdens tåpeligste 14- åring, men kanskje jeg blir slående vakker en dag. Det er lov å håpe. Den første gangen jeg var innom for å bli kjent med Ivar, sa Mia at jeg hadde et fint ansikt. Og så fortalte hun at det var derfor hun hadde spurt om jeg ville være barnevakt. Jeg så deg da dere flyttet inn og visste at du var den som skulle passe sønnen min, sa hun.

7 Jeg sender et slengkyss til meg selv og går ut av badet. Hadde det ikke vært for Mia, ville jeg ha omkommet av stillstand her nede for lengst.

8 2 Klokken er over halv elleve når jeg kommer hjem. Mia ble sen, som hun sa, men hun kom allikevel før Adam, som vi mistenkte. Er du her allerede? sier pappa og ser opp fra den bærbare. Vet du hva klokken er? spør jeg irritert og sparker av meg skoene. Det hadde ikke gjort noe hvis han hadde rukket å tenke at jeg var sen. Men her nede handler det visst bare om å tenke på seg selv. Hva sa du, vennen? mumler han mens fingrene fyker over tastaturet. Jeg biter meg på innsiden av kinnene. Etter at vi flyttet, har familielivet havnet nederst på listen. Mamma og pappa har jobbet ekstra mye for å komme inn i alt det nye, og Fredrik har druknet seg i gjenforeninger med gamle venner og i russetiden generelt. Jeg har derimot ingen å gjenforenes med, ikke som jeg husker, i hvert fall. Vi flyttet fra Asker til Tromsø da jeg var fem. Det er uaktuelt å ringe til gamle barnehagevenner og spørre om vi skal leke. Pappa har foreslått det, men jeg har svart ham med iskald stumhet. Skolen har dessuten vist seg å være like uinteressant som den gamle, bortsett fra at der hadde jeg Siv og de andre vennene å gjennomleve timene med. Og så hadde jeg dansingen.

9 Jeg vrenger av meg jakken og lar den ligge på gulvet i gangen. Den er så stygg allikevel, og snart kommer våren. Da skal jeg kaste den og aldri noensinne kjøpe en som ligner. Jeg meldte meg på til en prøvetime på streetsenteret her en uke etter at vi flyttet hit. Tenkte at jeg bare skulle fortsette å danse og at det sikkert ville bli ok, selv om alt var annerledes. Men så var Alma fra klassen der med splitternye sko, tøff joggebukse og et håndkle rundt halsen, som en proff. Mens vi ventet på å komme inn til timen, spurte og gravde hun om dansingen i Tromsø og lot meg ikke være i fred. Det føltes som ren utpsyking. Til slutt ble jeg så nervøs at jeg sa jeg hadde vondt i hodet og heller ville komme en annen dag istedet. Siden har jeg ikke gått tilbake, og Alma gjør jeg mitt beste for å holde meg unna. Det blir aldri det samme uansett. Ingenting her nede blir det samme. Helst vil jeg at dette skal være en dårlig drøm og at jeg våkner snart. Føttene mine lager harde lyder når jeg går bort til pappa. Han titter opp på meg før han myser ned på hjørnet av skjermen. Oj, sent. Men da rekker vi akkurat å få med oss Kveldsnytt, smiler han og klapper energisk igjen lokket på maskinen. Nei takk, mumler jeg og fortsetter ut på kjøkkenet. Der sitter Fredrik og gafler i seg kald lasagne mens han surfer på mobilen. Halla, hvor har du vært? På fjortisdate? Han ler med åpen munn. Jeg ser lasagnebiter blandet med spytt og tenker på det døde dyret som lå i veikanten

10 da vi prøvekjørte pappas nye jobb-bil. Det så også sånn ut. Jeg svelger. Barnevakt, mumler jeg og åpner kjøleskapet. Et glass jus. Det orker jeg kanskje. Jeg har blitt tydelig tynnere etter fem måneder uten matlyst. Men det er det bare jeg som merker under klærne. Du skulle sett hvor bra russebussen blir, søs. Helt vanvittig! Fredrik nikker energisk og ser på meg. Men det er klart, du er for smårips til å få komme inn i herligheten! Han ler sin vanlige hakkete latter og lener seg bakover mot stolryggen. Vi pleide å le sammen før. Fredrik lærte meg ting også. Nesten fem år eldre og ekspert på alt. Jeg presser frem et smil og venter til latteren hans har dødd ut. Hvor er mamma? spør jeg, men aner allerede svaret. Lagt seg, svarer Fredrik mellom lasagnebitene. Skulle ha et tidlig møte i morgen, måtte være uthvilt. Jeg tar tre slurker, heller ut resten av jusen i vasken og setter glasset i oppvaskmaskinen. Når jeg snur meg mot Fredrik, er han oppslukt av mobilen igjen. Jeg blir ikke lei meg, mest oppgitt. Natta, mumler jeg på vei ut av kjøkkenet, men han svarer ikke. Den store ryggen hans krummer seg over telefonen, som om han prøver å gjøre seg så liten at han kan forsvinne inn i den. Før jeg sovner, ser jeg for meg at jeg er voksen og sitter på en veranda med tærne i gresset nedenfor. Det er mye lettere å tenke forbi alt som ikke funker her og nå.