ØKOLOGISK HANDBOK. Matvekster. GAN Forlag AS

Transkript

1 ØKOLOGISK HANDBOK Matvekster GAN Forlag AS

2 GAN Forlag AS, Oslo utgave, 1. opplag Boka er utgitt med støtte fra Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK). Fagredaktør: Grete Lene Serikstad Forlagsredaktør: Thor W. Kristensen Omslaget og innmaten er printet hos GAN Grafisk, Oslo. ISBN Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Forlag AS Peter Møllers vei Oslo E-post: forlag@gan.no

3 I NNHOLD 1 Oppal av småplanter Aktuelle vekster Frø og formeringsmateriale Jord Oppalingsplass Oppalingssystem Vekstbetingelser 14 Temperatur og lys 14 Vann og næring Herding Utplanting 15 2 Veksthus og andre klimafremjande tiltak Drivbenkar 17 Kaldbenk 17 Varmbenk Solfangar Duk eller nett Veksthus 19 Bygningsmateriale 19 Energibruk 20 Enkle veksthus 20 Avanserte veksthus 21 Reinhald ikkje desinfeksjon 21 3 Lagring av friske planteprodukt Behov for lagring Føresetnader for god lagring 23 Reingjering av lagerrom og kassar 23 Kvaliteten på produkta 23 Klima i lagerrommet 24 Etylen 25 Nedkjøling Lagring i hus 26 Kjølelager 27 Ventilert lager 27 Kombinert kjølelager og ventilert lager 28 Fryselager Lagring i kulde ute Jordkjellarar Litteratur 30 4 Potet Sortar 31 Troll 31 Oleva 32 Peik 32 Asterix 32 Grom 33 Aksel 33 Mandelpotet 33 Odin 33 Sortar for de tre nordlegaste fylka Vekstskifte forkultur Jord Gjødsling Jordarbeiding og dekkbredde Setjepotetar 36 Lysgroing Setjing Stell av kulturen 39 Ugrasregulering 39 Vatning 40 Vekstavslutning Sjukdomar 41 Tørråte 41 Virus 43 Skurv 43 Blautråte Hausting, sortering og lagring 44 Avlingsnivå Tidlegproduksjon 45 5 Kepaløk og sjalottløk Biologi 47 Mykorrhiza ( sopprot) 48 Stokkløping 48 Løkdanning og modning 49 Groing 49 Avskalling Sorter 50 Kriterier for valg av sort Formeringsmateriale 51 Produksjon av eget frø 52 Løkfrø og behandling 52 Setteløk og planteløk 52 Oppal av planteløk 52 Spesielt om sjalottløk Setting/planting av løk 53 Bruk av setteløk (stikkløk) 54 Gruppeplanting Dykningssted Vekstskifte Gjødsel og næringstilgang 57 Mangel på næringsstoff 58 Kalking Vanning Ugrasregulering 60 Rotugras årene i forkant 61 Flateflamming eller falskt såbed 61 Selektiv flamming 61 Ugrasharv 61 Skrapepinner 62 Radrensing 62 Manuell luking Sjukdom og skade 62

4 I NNHOLD Løkgråskimmel 63 Løkbladskimmel 63 Løkbladgråskimmel 64 Papirflekk 64 Algesopp 64 Purpurflekk 64 Fusarium 65 Løkhvitråte 65 Svartmugg 65 Bakterieråte 65 Løkflue 66 Løktrips 66 Virus 67 Læraktige og glassaktige skjell 67 Gammelmannsyke 67 Frostskade Høsting 68 Høstetid modningstegn Tørking Lagring Sortering og pakking 69 6 Purre Klima og jord Vekstskifte Sorter og frø Oppal og utplanting Gjødsling Vanning Sykdommer og skadedyr på purre Høsting, lagring og salg 74 7 Gulrot Biologi 75 Rotfarge og karoteninnhold 75 Rotform og rotlengde 76 Smaksutvikling 76 Slektskap og sorter Kriterier for valg av sort Jord og klima Vekstskifte Jordarbeiding Såing og dyrkingsopplegg 81 Såmaskiner og frøtype 81 Spiring 81 Opplegg 81 Såmengde 82 Sådybde og såtid Tidligproduksjon Gjødsling 83 Mangel av næringsstoff Kalking Ugrasregulering 85 Falskt 86 Flamming før spiring 87 Radrensing 87 Ugraskutting 88 Jorddekke 88 Manuell luking Hypping Vanning Høsting og lagring 89 Høstemetode 89 Lagring 89 Sortering og pakking Sykdommer og skadedyr i gulrot 90 Gulrotflue 90 Gulrotsuger 91 Håret engtege 91 Klosopp 92 Gråskimmel 92 Gulrothvitflekk 92 Fiolett rotfiltsopp 92 Gropflekk 93 Storknolla råtesopp 93 Skurv 93 Bakterieråte 93 Nematoder i gulrot 94 Sprekking 94 8 Pastinakk Biologi Dyrkingsplass Frø og sorter Utplanting Vekstskifte Gjødsling Vanning Ugras Høsting og lagring 98 9 Hodekål Klima Vekstskifte - forkultur 100 Bekjemping av rotugras i forkulturen Jord og jordbehandling Gjødsling Kål som forkultur Utforming av plantebed Oppal Planting Vanning Sorter og frø 105 Plantetall per dekar Stell av kulturen i vekstsesongen Sjukdom og skadedyr 106

5 I NNHOLD Insekter 107 Klumprot 109 Andre soppsjukdommer Høsting og lagring Avlingsnivå Skadeinsekter i kålvekster Kålrot Vekstskifte og forkultur Jord og jordbehandling Gjødsling Utforming av såbed og plantebed Oppal og planting eller direktesåing 117 Oppal 117 Planting 117 Såing Sorter og frø Stell av kulturen i veksttida 118 Ugrasregulering Sjukdommer og skadedyr Høsting og lagring 119 Avlingsnivå Blomkål Vekstskifte forkultur Jord og jordbehandling Gjødsling Utforming av plantebed Oppal og planting Sorter og frø Stell av kulturen i vekstsesongen 124 Ugrasregulering Sykdommer og skadedyr Høsting og lagring Avlingsnivå Brokkoli Vekstskifte forkultur gjødsling Sorter og frø Oppal og planting Jordbehandling, plantebed og planting Ugrasregulering Sjukdommer og skadedyr Stell av kulturen i veksttida Høsting og lagring Avlingsnivå Kinakål Klima Jord, vekstskifte og gjødsling 131 Jord 131 Vekstskifte 131 Gjødsling Sorter, oppal og planting 132 Oppal 132 Planting Ugrasregulering Sjukdommer og skadedyr Høsting og lagring 133 Avlingsnivå Grønnkål Klima Vekstskifte forkultur - gjødsling Jord - jordbehandling Sorter og frø Såing og planting Ugrasregulering Sjukdom og skadedyr Høsting og lagring Rødbete Opprinnelse og biologi Frø og sorter Jord og vekstskifte Gjødsling Såing og dyrkingsopplegg Ugrasregulering Høsting og lagring Sykdommer og skadedyr Salat Krav til jord, klima og vekstsesong Sorter Vekstskifte forkultur Oppal Jordbehandling Gjødsling Dyrkingssystemer Planting Ugras Vanning Sykdommer Skadedyr 149 Bladlus 149 Andre skadedyr Fysiologisk skade bladrandskade Høsting og lagring Avlingsnivå Viktig å huske i salatproduksjonen Knollselleri Biologi Dyrkingssted og jord Frø og sorter 156

6 I NNHOLD 17.4 Oppal og utplanting Gjødsling Vanning Ugras Sjukdommer og skade 158 Selleribladflekk Høsting og lagring Rotpersille Biologi Vokseplass og gjødsling Såing og sorter Ugras Sjukdom og skadedyr Høsting og lagring Tomat Dyrkingsvilkår 161 Ulike typar veksthus 161 Jord Sortar 162 Resistensegenskaper 163 Aktuelle sortar Oppal og planting Stell av tomatplantane i veksttida 164 Lufttemperatur 164 Vatning 164 Skygging og brusing 165 Tilsetjing av karbondioksid 165 Oppbinding 165 Forming av plantene 165 Blomster og støving 166 Vekstregulering Gjødsling 166 Næringsmangel Sjukdomar og skadedyr Hausting og lagring Avling Korn Klima Vekstskifte Jord Jordarbeiding Gjødsling Sorter 176 Bygg 177 Havre 178 Hvete 179 Rug 180 Rughvete 181 Spelt 181 Arts- og sortsblanding Såing Underkultur 183 Dekkvekst til gjenlegg Ugrasregulering 185 Flerårige ugras 185 Frøugras Sykdommer Skadedyr Høsting og lagring 189 Krossing Avlingsnivå Bakekvalitet Jordbær Forutsetninger for dyrking 194 Jord 194 Klima i vekstsesongen 194 Arbeidsinnsats 195 Vinterskade Etablering av felt 195 Omløp Gjødsling 196 Bladanalyser Sorter Plantevern 198 Ugras 198 Sjukdom 199 Skadedyr Vanning Høsting Avling Produksjon av småplanter Bringebær Biologi og utvikling Dyrkingsvilkår 203 Klima 203 Jord Etablering av felt Gjødsling Stell av kulturen i vekstsesongen 206 Gjerdemetoden Sortar Plantevern 207 Ugras 208 Sjukdomar 208 Skadedyr Vatning Hausting Marknad Solbær Dyrkingsvilkår 211

7 I NNHOLD Klima 211 Jord Sortar Etablering av felt Formeiring og planting Skjering Gjødsling Vatning Plantevern 216 Ugras 216 Sjukdomar 216 Skadedyr Hausting Marknad Rips Biologi og utvikling Dyrkingsvilkår 219 Klima 219 Jord Sortar Dyrking av rips Plantevern Vatning Hausting Urter på friland Klima Vekstskifte Jord og jordbehandling 226 Gjødsling og kalking Sorter og såfrø Formering og oppal 228 Generativ formering 228 Vegetativ formering Utforming av utplantingsfelt Utplanting Ugrasregulering 232 Tiltak i dyrkingsåra Vanning Sjukdommer og skadedyr 233 Sjukdommer 233 Skadedyr Høsting Tørking Kvalitet og lagring Avlingsnivå Omsetning og økonomi 235 Aktuelle kontakter 236 Stikkordregister 239

8 Forord Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) si Handbok økologisk landbruk framstår nå i ny drakt. Økologisk handbok - matvekster er en del av denne handboka. Ellers finnes det egne avsnitt i handboka om bla. fôrvekster, jord og næringstilgang. En egen del om husdyr vil bli utarbeidet i løpet av året. Handboka foreligger også på Internett ( og blir jevnlig oppdatert. Leseren har tilgang til mer informasjon gjennom at beslektede artikler, rapporter og annen kunnskap er gjort tilgjengelig her. Økologisk handbok - matvekster er skrevet av fagfolk med stor kunnskap om økologisk landbruk og de enkelte kulturene. Fra NORSØK har Liv Birkeland og Randi Berland Frøseth bidratt. Svein Solberg, Planteforsk har skrevet om ulike kulturer. Kari Bysveen og Jan Phillips Olsen fra Fabio har bla. skrevet om ulike kålvekster. Jan-Erik Mæhlum og Grim Jardar Aasgård fra Øko-Gudbrand har skrevet kapitlet om potet, kapitlet om salat er skrevet av Sigrid Mogan fra Lier og omegn forsøksring og Inger B. Slågedal fra Forsøksringen Agder har skrevet om urter. Noen av kapitlene, bla. om bær, er skrevet av Olav Bø og Bjørg Fritsvold ved Sogn Jord- og Hagebruksskule. Arbeidet med handboka har vært ledet av Turid Strøm og Grete Lene Serikstad ved NORSØK. Personer fra ulike fagmiljø har bidratt med nyttige innspill underveis. Liv Birkeland, Therese B. Fossøy og Jon Magne Holten har bearbeidet stoffet for denne utgivelsen, som kombinerer publisering på papir og Internett. Dette vil erstatte den opprinnelige handboka som bestod av to ringpermer og et løsarksystem. Økologisk handbok - matvekster beskriver praktisk dyrking av en rekke kulturer innen økologisk landbruk og har også kapitler som omhandler oppal av småplanter, veksthusproduksjon og lagring av produkter. Handboka er som tidligere retta mot veiledere innen landbruket, men også gardbrukere, lærere og andre som søker inngående kunnskap om økologisk produksjon vil ha nytte av handboka. Den egner seg godt som oppslagsverk der en lett finner fram til konkret informasjon om dyrking av matvekster i økologisk landbruk. Vi vil takke alle som på forskjellig vis har deltatt i arbeidet med Økologisk handbok - matvekster. En særlig takk til medarbeidere i GAN Forlag. Tingvoll, mars 2005 Einar Lund

9 1 Oppal av småplanter Liv Birkeland, Norsk senter for økologisk landbruk I vår korte og hektiske vekstsesong er oppal i kontrollert klima aktuelt i en del kulturer. Da kan sesongen utvides noe, og plantene blir raskere høsteferdige. Oppal gir også dyrkeren bedre kontroll over plantene i to vanskelige faser; først spiring og deretter etablering på friland. Ved å trekke spirefasen innomhus under oversiktlige forhold, kan problemene med ugras, ujevne spireforhold og angrep av skadeorganismer reduseres. Utplanting gir sikrere etablering og jevnere planter og planteavstander. Metoden er særlig aktuell i tilfeller med dyrt og/eller spiresvakt såfrø. I kulturer som er særlig varmekrevende, som frilandsagurk og mais, legger oppalet til rette for ei bedre utnytting av den varmeste veksttida. I kulturer som er utsatt for stokkrenning, spesielt kinakål og tidlig hodekål, reduseres denne faren ved oppal. OPPAL AV SMÅPLANTER Å ale opp småplanter er krevende, både med hensyn til arbeidstid og driftsmidler. For at innsatsen skal være lønnsom må selve oppalet være vellykka, noe som blant annet krever kunnskap, tilfredsstillende fysiske betingelser (som lys, temperatur, frø og jord) og jevnlig tilsyn. Det er også en forutsetning at forholdene før og etter oppalet legges til rette. Det vil jo være bortkastet å spandere et godt oppal på en grønnsakskultur, om innsatsen svikter med forberedelsen av jordstykket, stell i frilandsperioden eller feilberegning av hvor mye av vekstsesongen en har til rådighet. 1 Småplantenes kvalitet er avgjørende for hvor vellykka kulturen blir seinere. En lang vekstsesong på friland vil som regel ikke kunne rette opp skaden planten er påført i oppalet. Eksempel på slike skader er rotsnurr i pluggen, stokkrenningsimpuls og vekststagnasjon ved næringsmangel. Etter et vellykka oppal har planten nådd riktig stadium for utplanting, og både over- og underjordiske deler er friske og i god vekst. 1.1 Aktuelle vekster Mange kulturvekster såes direkte, avhengig av art og dyrkingsopplegg. Reddik spirer eksempelvis raskt og konkurrerer godt med ugraset. Kulturtida er også kort, slik at et oppal vanskelig ville bli lønnsomt. Gulrot har svak konkurranseevne mot ugras, men passer likevel ikke for oppal. Rota ville ikke utvikle seg tilfredsstillende under oppal og dessuten bli ødelagt ved omplanting. For tidlig produksjon av salat er oppal nødvendig, mens en seinere i sesongen kan så direkte på friland. De vanligste grønnsakene som egner seg for oppal er løk- og kålvekster, salat, rødbete, og knoll- og stilkselleri. Spesielle forhold ved oppal er beskrevet i bokas dyrkingsveiledninger til de ulike kulturene. De forskjellige vekstene 9

10 NORSØK Økologisk handbok kan ha svært varierende krav til oppalet, for eksempel med hensyn til temperatur, oppalets varighet samt døgnvariasjoner. Urter formeres både vegetativt og generativt. Frøformering er vanligst hos de ett- og toårige artene og brukes også hos flerårige urter. Ett- og toårige arter kan deles og formeres vegetativt i sesongen, men formeringsmåten brukes mest på de flerårige artene. Oppalet varer da fra stikking til ferdig plante. Mens spiring er den mest kritiske fasa ved frøformering, er rotinga det mest sårbare stadiet ved vegetativ formering. 1.2 Frø og formeringsmateriale Grunnlaget for en vellykka kultur ligger i frøet som benyttes. Kvalitetsfaktorer ved frøet som har direkte innvirkning på dyrkinga er: artens og sortens egnethet med hensyn til dyrkingsforhold avlingspotensiale avlingskvalitet spiredyktighet hygienisk kvalitet og fravær av smitte Det bør også tas hensyn til mer indirekte kvaliteter, slik som foredlingsstrategi (eks. F1-hybrider kontra stedegne sorter), frødyrkingsmetoder, behandling av frøet med mer. Fra er det krav om at alt formeringsmateriale skal være økologisk godkjent for å oppnå Debio-godkjenning. Å produsere eget frø er en ressurs for landbruket og slett ingen umulighet, verken praktisk eller formelt. Det er imidlertid barrierer for omsetning av slikt frø, da kjøp og salg er ulovlig uten offentlig godkjenning. En skal kunne dokumentere at frø som selges har gått gjennom ulike kvalitetstester, for eksempel med hensyn til innblanding av annet frø (reinhet) og soppsjukdommer (hygienisk kvalitet). Det er lov å bytte og gi bort egne frø. Innkjøp av frø må planlegges slik at såvarene er tilgjengelige når de trengs. Ofte kan det være aktuelt å benytte seg av utenlandske frøfirma, og da må postgang og eventuell fortolling medregnes. Friskt mormateriale må benyttes for arter som formeres vegetativt, slik som bær og en del urter. 1.3 Jord Ei god oppalsjord skal gi gode forhold for spiring av frø, utvikling av røtter og opptak av næringsstoffer som trengs til plantens vekst. Næringsinnholdet må ikke være så høgt at spiring hemmes, men samtidig høgt nok til å sikre god næringstilgang. Enkelte arter er ømfintlige for høge ledetall ved spiring, men ved ledetall opp mot 2 vil de fleste frø spire godt i ei biologisk aktiv jord. 10

11 OPPAL AV SMÅPLANTER Noen vekster kan det være aktuelt å prikle eller potte om i ei mer næringsrik jord eller tilføre gjødsel seinere i oppalet. Metode som velges for oppalet, må her tilpasses de rådende praktiske forutsetninger. Ledetallsmålinger er vanlig i konvensjonelt hagebruk ved bruk av kunstgjødsel. Det er mer usikkert hvor verdifulle disse målingene er ved bruk av organiske gjødselslag. En såprøve med karsefrø eller frø av kulturplanten kan også gi en nyttig pekepinn på spireforholdene i mediet. Jordreaksjonen bør ha en ph-verdi i området 5,0 6,5. God vann- og lufthusholdning oppnås i ei jord med stort porevolum fordelt på både store og små porer. Uerfarne oppalere vil erfaringsmessig oftere drukne plantene enn tørke dem i hjel. Innhold av uønskede soppsporer, frø, patogene organismer og stoffer som kan hemme spiring og skade planten må holdes på et minimum. Det finnes mange jordblandinger som er godkjent for bruk i økologisk landbruk. Hvor vidt disse egner seg som så- og oppalsjord vil variere. Det er grunn til å minne om at Debios driftsmiddelgodkjenning ikke er en garanti for agronomisk kvalitet, men kun forteller at produktet er tillatt brukt i økologisk produksjon. Erfaring viser at de ulike blandingenes egnethet som oppalsjord varierer mye fra produkt til produkt, fra år til år og fra parti til parti. Ei organisk jord forandrer seg også over tid og ved skiftende temperatur og vanninnhold. Figur 1.1 viser hvor avgjørende oppalsjord kan være for resultatet. I forsøk testa NORSØK ut ulike jordblandinger, både ferdig innkjøpte, Debio-godkjente produkter og egne blandinger Relativ avling Oppalsmedie Figur 1.1 Sluttavling (relative verdier) av hodekål der oppalet har skjedd i ulike jordblandinger. I oppal og på friland har forholdene ellers vært helt like. At ting er blitt gjort riktig i oppalet har altså avgjørende betydning for om kulturen lykkes. Gode resultater kan oppnås med egne jordblandinger. Mange dyrkere har lang og god erfaring med å ta i bruk stedegne ressurser som torv, kompost, gjødsel. Ingredienser tillatt i økologisk landbruk kan også kjøpes inn der det er nødvendig. I rammene nedenfor er det eksempler på tre jordblandinger som fungerer bra til oppal av ulike vekster. I den første dekkes næringsbehovet av hønsegjødsel og kompost, gjerne fra lokale kilder. Den andre inneholder ei Debio-godkjent gjødsel (Økogødning 4 1-2), en dansk lupinkompost. «Sparstadblandinga» er godt kjent blant urtedyrkere. 11

12 NORSØK Økologisk handbok De forskjellige jordblandingene fungerer mer eller mindre bra i ulike kulturer. Her er det imidlertid vanskelig å si noe generelt, anna enn at det oppfordres til å prøve ut litt sjøl og finne blandinger som passer godt inn i egen produksjon. Oppalsjord med hønsegjødsel og husholdningskompost 50 l naturtorv 1,5 kg hønsegjødsel 1,5 kg husholdningskompo st 0,5 kg sand 0,5 kg leire eller leirgranulat Oppalsjord med Økogødning l naturtorv 1,5 kg leire eller leirgranulat 0,5 kg skjellsand 1kg Økogødning4 1-2 Sparstadblandinga 100 l naturtorv 1,4 l kalkdolomitt 1dl råfosfat 5dl tørka hønsegjødsel 7dl ( kjøtt-) beinmelmjøl 0,6 dl kaliumsulfatsand 12 Ved bruk av egne blandinger er det viktig å la mediet få hvile og homogenisere seg noe før såing. La blandingen stå i minst 14 dager ved om lag 15 ºC (det gjelder også innkjøpte jordblandinger). Dette vil også kunne redusere eventuelle problemer med sopp og ugras i mediene, da disse vil stimuleres til spiring. Vær oppmerksom på dårlig lukt fra mediet. Det skal virke modent og stabilt uten lukt av ammoniakk eller svovelforbindelser.

13 OPPAL AV SMÅPLANTER 1.4 Oppalingsplass Avhengig av hvilke fasiliteter dyrkeren har til rådighet, kan oppalet skje i rom, benker og hus av ulike slag. I moderne veksthus ligger forholdene til rette for god kontroll av vekstbetingelsene i oppalet. Ulempene knytter seg til store kostnader, høgt smittepress og at oppalet skjer på bekostning av andre veksthuskulturer. Kostnadene reduseres noe om dyrkeren har mulighet til å ta i bruk gamle veksthus eller billigere plasthus uten høge krav til inntjening og heilårsdrift. I et vekstrom er oppalet uavhengig av det naturlige klimaet ute. Kostnadene til lys og annet utstyr kan imidlertid bli store. På grunn av at store energimengder tilføres gjennom belysningen, kan det være vanskelig å holde temperaturen nede. Å bruke et ledig kjølerom til oppal om våren kan være ei god løsning. Tradisjonelt har oppalet ofte skjedd i benker, enten varm- eller kaldbenker. Kostnadene er lågere enn for veksthus. Ulempene knytter seg til mer tungvinte arbeidsmetoder, vedlikehold, fare for opphopning av skadeorganismer og vanskelig styring av temperatur og vanntilgang. Ved sein planting kan det være aktuelt med oppal direkte på friland, med eller uten solfanger. Dette er en rimelig metode, men mulighetene for klimastyring er små. Siden temperaturen gjerne kan være høgere, og lysforholdene ikke er så viktige i spirefasa, kan et spirerom være hensiktsmessig der forholdene ligger til rette for det. Temperaturen i et slikt rom bør være mellom 17 og 20 C. 1.5 Oppalingssystem Behovet for mekanisering vil variere mellom ulike produsenter og produksjoner. For enkelte kan ei heilautomatisk sålinje, datastyring av klima og plantemaskin være forutsetninger for en rasjonell og økonomisk lønnsom drift. Under andre forhold kan tidkrevende håndarbeid være mer optimalt. Utvalget av hjelpemidler og utstyr er stort, og det er mulig å tilpasse systemet til ethvert behov og etter hvilke ressurser som er tilgjengelige. Generelle regler for hvordan et godt oppalingssystem skal være finnes derfor ikke. Det viktigste er å arbeide seg gjennom heile oppalingslinja i produksjonen for å avdekke punkter hvor arbeidet er urasjonelt på en slik måte at kvaliteten forringes og risikoen for skade øker. Eksempelvis kan kvaliteten av såarbeidet være for dårlig, fuktinga av mediet være ujevn, klimastyringa være vanskelig på varme dager, og overgangen mellom oppal og herding være urasjonell. Avhengig av behovene kan flaskehalsene løses ved hjelpemidler som et enkelt såapparat, en annen type pluggbrett, montering av ei vifte eller ei ekstra lufteluke, eller reoler som kan brukes i både oppalings- og herdingsklima. Mulighetene er mange og gode nok til å overvinne de fleste problemer som måtte dukke opp. Hygiene må vektlegges i oppalingssystemet. Utstyr som gjenbrukes, må reingjøres godt med vann og såpe. Damping er en grundig desinfeksjonsmåte og nyttig for de som har tilgang på slikt utstyr. 13

14 NORSØK Økologisk handbok Siden oppalingsperioden er relativt kort (4 8 uker), er mulighetene gode for å unngå omfattende utvikling av skadegjørere. Om oppalet skjer i tilknytning til en mer langvarig veksthusproduksjon, er faren for smitte større. Aktuelle skadegjørere er både sopp- og bakteriesjukdommer, insekter og midd. Kontakt veksthusavdelinger i ulike forsøksringer for mer informasjon og eventuell identifisering av skadegjørere. 1.6 Vekstbetingelser I motsetning til på friland har en i oppalet større mulighet til å styre vekstbetingelser som lys, temperatur, vann og næringstilgang. Et godt oppal krever at disse betingelsene blir styrt gjennom god oppfølging og teknisk utstyr som kan styres i praksis. Temperatur og lys Kravene til lys og temperatur varierer mellom ulike planteslag, og det henvises til bokas dyrkingsveiledninger til de ulike kulturene for nærmere opplysninger om den enkelte kultur. I det følgende omtales de to vekstbetingelsene mer generelt. Forholdet mellom lys og temperatur er avgjørende for plantenes kvantitative vekst og utvikling (kvalitative vekst). Et vanlig problem i oppalet er at temperaturen er for høg i forhold til lysmengda. Resultatet er strekningsvekst; oppalsplantene blir lange, slengete, har dårlig kvalitet og blir vanskelige å plante ut og etablere på friland. Tabell 1.1 beskriver metoder for hvordan plantenes strekningsvekst kan styres. Tabell 1.1 Metoder for hvordan plantenes strekningsvekst kan påvirkes Kompakte planter redusert strekningsvekst Mye lys Moderat temperatur Negativ DIF Låg luftfuktighet Lys med høgt forhold mellom rødt/mørkerødt Lys med høgt innhold av blått Lange planter økt strekningsvekst Lite lys Høg temperatur Positiv DIF Høg luftfuktighet Lys med lågt forhold mellom rødt/mørkerødt Lys med lågt innhold av blått DIF beskriver differansen mellom dag- og nattemperatur. Positiv DIF betyr at gjennomsnittlig dagtemperatur er høgere enn gjennomsnittlig nattemperatur. I motsatt fall er DIF negativ. For å oppnå kompakte oppalsplanter er de viktigste faktorene: gode lysforhold ikke for høg temperatur, dette gjelder særlig dagtemperaturen låg luftfuktighet (RH) Kunstig belysning er nødvendig i oppalsrom, og det kan også være aktuelt å gi tilleggslys ved oppal med naturlig lys. Armaturer med hvite lysstoffrør har 14

15 OPPAL AV SMÅPLANTER ei fin lyssammensetning for oppal og anbefales som lyskilde. Vær oppmerksom på at temperaturen også vil øke ved bruk av kunstig belysning. Vann og næring Tilføring av vann og næring avhenger mye av egenskaper hos oppalsmediet, slik som porefordeling og innhold av næringsstoffer. Det er viktig at plantene holdes jevnt fuktige, uten at de druknes. Bruk temperert vann, hvis mulig. Vær forsiktig med dusjvanning i det frøet spirer og før rota har festa seg i jorda. Vanndråpene kan føre til at frøene spretter rundt og snur seg slik at rota ikke greier å forankre planten. Ved behov for næringstilførsel, kan denne med fordel tilføres med vanningsvannet. Brenneslevann, land og oppløst husdyrgjødsel kan brukes. For å unngå tilslemming av blant annet vanningsutstyret ved sistnevnte næringskilde, kan denne has i en tøypose og deretter plasseres i et kar med vann. Ved hjelp av ledetallsmeter fortynnes vanningsvannet til ønsket konsentrasjon. Vær oppmerksom på at for høge næringskonsentrasjoner kan skade planterøttene. En tommelfingerregel er at ledetallet ikke bør være høgere enn 4 ms/cm i vanningsvannet, men dette vil variere. Organisk gjødsel i fast form kan også brukes, gjerne som et granulat som strøs over plantene eller dyttes ned i jorda. 1.7 Herding I slutten av oppalet er det viktig at plantene akklimatiseres og forberedes på frilandsforholdene. Klimaet på friland er som regel svært forskjellig fra oppalsklimaet. I tillegg til mer varierende og ofte lågere temperaturer, er det særlig høg lysmengde, vind og tørr luft som skaper problemer når plantene etablerer seg på friland. I herdingsfasa er det derfor viktig at plantene utsettes for klimaforhold som ligner forholdene i åkeren, og at denne påvirkninga varer så lenge at planten får tid til å omstille seg ved å for eksempel utvikle tykkere kutikula og styrkevev. 1.8 Utplanting Det er viktig at oppalet avsluttes når plantene har nådd et gunstig stadium for utplanting. Om utplanting er umulig på grunn av dårlig vær, mangel på arbeidskraft, uhell og liknende, kan plantene lagres ved låg temperatur fram til utplanting. Å fortsette oppalet ved dårlige vekstbetingelser (plass- og næringsmangel) kan påføre kulturen store skader. Plantene må være godt oppfukta ved utplanting. Ideelle forhold for utplanting er ei godt forberedt, fuktig jord, overskya vær med moderat temperatur og lite vind. Vanning etter planting må vurderes. Anbefalt litteratur Bævre, O.A. og H.R. Gislerød. 1992: Plantedyrking i regulert klima. Landbruksforlaget 15

16 16 NORSØK Økologisk handbok

17 2 Veksthus og andre klimafremjande tiltak Olav Bø og Bjørg Fritsvold, Sogn jord- og hagebruksskule Alle planter stiller bestemte krav til klima og vekstvilkår elles. Mange av kulturplantene våre høyrer heime under heilt andre himmelstrøk. Til alle tider har grenser vorte flytta, så også med dyrkingsgrensene. Med ulike tiltak har ein freista å gjera klima betre. Det kan vera planter som treng totalt anna klima og må ha skikkeleg veksthus, eller planter som berre treng litt hjelp til dømes under oppalet dei fyrste vekene om våren. Til dei siste kan det vera nok med enkle tiltak. Innan miljøet for økologisk landbruk vert det reist ein del motførestellingar mot veksthus og dyrking i veksthus. Dei fleste aksepterer ulike klimatiltak. Det er meir spørsmål om kvar ein skal setja grensene. Kva er økologisk veksthus? Kva er økologisk dyrking i regulert klima? Slike spørsmål er ikkje enkle å svara på. Veksthusproduksjon er meir energikrevjande i Noreg enn i sydlegare land. Kor mykje energi vil vera rett å bruka til slike produksjonar? Kan energitypen vera avgjerande? Skal det vera eit krav at forbrukarar skal ha tilgang til økologiske veksthusgrønsaker heile året? Kva er mest økologisk å dyrka lokalt i veksthus eller dyrka i dei varmaste stroka og frakte rundt etterpå? VEKSTHUS OG ANDRE KLIMAFREMJANDE TILTAK 2 I det fylgjande vert det gått gjennom ulike klimafremjande tiltak, frå dei enkle til dei meir avanserte. 2.1 Drivbenkar Ein god benkeplass må vera lun og solrik, serleg er det viktig med godt ly mot kald vind frå nord. Om ein ikkje har naturleg ly, bør det setjast opp eit plankegjerde eller plantast hekk. Drivbenkar har karmar med lause vindauge over. Karmane vert laga av tre. Lerk eller malmfuru vil halda seg lenge. Impregnerte plankar bør ikkje nyttast. Slike plankar gjev frå seg gift som skadar livet i jorda. Om det skulle verta kaldt om natta, kan benken dekkjast med lemmer, vintermatter, halm e.l. Når temperaturen stig om dagen, må ein vera påpasseleg med å lufta skikkeleg. Har du lange benkar med mange vindauge, må annakvart vindauge opnast på kvar side. Då vil det verta gjennomtrekk krysslufting. Kaldbenk Kaldbenkenfår berre varme ovanfrå gjennom solstrålane. Kaldbenkar kan nyttast til å forlenga veksttida, til oppal av planter om våren, og til stikking og overvintring av stauder. Kaldbenkar kan og nyttast til planter som krev høgare sommarvarme enn vi har her, slik som til dømes melonar. 17

18 NORSØK Økologisk handbok Varmbenk Varmbenken får også varme nedanfrå, frå gjærande gjødsel (gjødselbenkar), elektriske varmekablar, eller vassboren varme. Til gjødselbenkar vert det nytta lause karmar som søkk med gjødsla under gjæringa. Det bør nyttast gjødsel som gjærar lett. Hestegjødsel gjev frå seg god varme og er lett å arbeida med. Også sau-, geit- og kalvegjødsel kan brukast. For å fremma gjæringa kan det blandast inn halm, høyrusk, lauv, tang m.m. Mykje karbonholdig strø kan vera blanda inn i gjødsla allereie i fjøsen. Det er vanskeleg å koma med konkret tilråding om blandingsforhold. Det vil vera om lag som ved kompostering. Generelt vert det ofte for lite og for vått strø. Benken kan leggast i ei grop eller som ein haug på jorda. Tjukna på gjødselen eller høgda på haugen avheng av landsdel, tid på året og kor varm benken skal verta. I kalde strøk og tidleg på året bør haugen vera tjukkast. I februar/mars høver det med cm. I april og seinare på året vil det klara seg med cm. Tunnare gjødsellag er det vanskeleg å få varme i. Over gjødsla legg ein eit jordlag på cm. Dette er viktig for å jamna ut varmen og ta opp ammoniakkgass. Varmbenken med gjødsel bør leggjast opp minst ei veke før bruk. Ammoniakkgassen er giftig for plantene, og det er mest ammoniakkgass den første veka. Du må fylgja godt med på temperaturutviklinga. All kunnskap om kompostering kjem godt med. Om det skulle verta kaldt, kan det dekkjast rundt og over benken. Det er også aktuelt å plassera slike benkar inne i enkle veksthus. Varmbenkar kan og vera oppvarma av elektriske varmekablar eller røyr for transport av varmt vatn. Desse røyra eller kablar er grave ned i jorda. Varmen vert regulert med termostat. Det er same prinsippet som vert nytta på fortau eller til oppvarming i bustadhus. 2.2 Solfangar Solfangar etter bøylemetoden, eller dyrking i grop, er enkle og billige klimatiltak. Det vert først og fremst nytta om våren, til tidlegkulturar. Ved bøylemetoden vert det sett opp bøylar over sengene eller radene som er planta. Deretter vert det lagt ut plast manuelt eller med plastutleggar på traktoren. Dyrking i grop er ein enklare metode. Her vert plantene planta i ei langsgåande grop, og plasten vert lagt over med plastutleggar. Her vil plantene raskare koma i konflikt med plasten og plasten må difor fjernast tidlegare. Metoden krev ikkje bøylar. Til solfangarar vert det nytta tynn, klår plastfolie. Temperaturen vert lett for høg på solskinnsdagar, og då er lufting nødvendig. Først vert det opna i endane, seinare skjer ein berre nokre enkle kutt i plasten. Deretter vert desse hola utvida og til slutt vert plasten opna heilt. Termometer utlagt på jorda vil 18

19 VEKSTHUS OG ANDRE KLIMAFREMJANDE TILTAK vera god hjelp. Blomkål toler minst varme og må luftast tidlegast. Vert blomkål for varm, vil det berre verta knartar. 2.3 Duk eller nett Det finst fleire variantar av slike dukar eller nett som alle er oljeprodukt. Dei vert først og fremst nytta for å stengje ute skadegjerarar som gulrotfluga og kålfluga, men dei har også ein klimaforbetrande effekt. Denne effekten er ikkje så stor som ved bruk av solfangar, men det er litt skilnad på dei ulike typane, sidan dei ikkje er like tette. Duk eller nett kan ikkje konkurrere med solfangar ved tidlegproduksjon. På andre sida slepp dei gjennom både luft og vatn, og anna lufting er ikkje naudsynt. Det er såleis ikkje fare for overoppheting. Slike dukar/nett vert omsette i ulike breidder og storleikar. Største breidde er 12 m. Mange hagesenter har kappa dei opp i småbitar som dei sel dyrt. Skal slik duk nyttast profesjonelt, bør det kjøpast inn i større kvanta. Duk/nett er lette og vert lagt rett over plantene. Plantene lyfter duken opp utan å ta skade. Løk har vekstpunktet i toppen og toler det ikkje. Duk/nett må festast godt langs kantane. Sandsekker er fint å bruka, men stein, stokkar, røyr og liknande er også brukande. Ved sterk vind vil duken kunna slita seg eller rivna. Dei fleste duktypar har lett for gå sund. Det er viktig å fjerna duken når det ikkje er behov for den lenger. Då vil ein unngå mykje ugras som veks inn i duken/nettet. Duken/nettet bør tørkast og lagrast inne. Med fornuftig og forsiktig bruk vil duken kunna vara i fleire år. 2.4 Veksthus Debio-reglane har egne reglar for økologisk veksthusproduksjon. Generelt gjeld dette: Godkjenning av veksthusproduksjon forutsetter at de samme grunnprinsipper som for øvrig økologisk produksjon legges til grunn. Imidlertid gjelder egne bestemmelser for vekstmedium og klimaregulering. For eit fullstendig oversyn over Debio-reglane visast det til Regler for økologisk landbruksproduksjon frå Debio. Reglane finst og på heimesida til Debio, her. Bygningsmateriale Val av bygningsmaterial bør skje ut frå prinsippet om at produktet må vera miljøvennleg å framstilla, miljøvennleg for dei som skal bruka det og miljøvennleg å verta kvitt. Dei fleste veksthus har reisverk av metall, ofte aluminium. Til mindre hageveksthus har det vorte lansert reisverk av sedertre eller teak. Sedertre er særs haldbare, men både teak- og sedertreskogane er trua. Elles vert det lansert dårleg trevirke som er trykkimpregnert, og det høyrer heller ikkje heime i økologisk drift. Trevirke kan vera litt vanskelegare å halda reint, men det finst mykje trevirke som er brukbart. Lerk og malmfuru er gode alternativ, men kanskje kan også osp og andre lauvtre nyttast. Som tekkemateriale er det nytta plastfolie, enkelt glas, herda glas, dobbelt glas, isolerglas, akrylplatar og polykarbonat. Enkelt glas har stor 19

20 NORSØK Økologisk handbok varmegjennomgang og kan lett gå sund. Herda glas er varmebehandla og er solid. Herda glas kan ikkje skjerast. Tolags-glas og isolerglas reduserer varmetapet utan at det går vesentleg utover lysgjennomgangen. Akrylplatar (polymetylmetakrylat, forkorta PMMA,) og polykarbonatplatar er plaststoff og vert produserte som kanalplater i ulik breidde og tjukkleik. Dei har god lysgjennomgang og isolerer godt. Polykarbonatplatar er litt bøyeleg. Akrylplatane er stive, har hatt lett for å få småsprekker og er også meir brannfarlege. Tidlegare var det ujamn kvalitet på polykarbonatplatane, men dette skal vera betre no. Energibruk Økologisk interesserte menneske freistar å nytta fornybar energi til å produsere mat. Det blir sett opp lågenergiveksthus og veksthus som utnyttar overskotsvarme frå bustadhus, husdyrrom, industribygg, kontor-/forretningsbygg, frå kompostering av matavfall/gjødsel, frå jord eller sjø. For å få det til må det brukast varmepumpe, og ofte i kombinasjon med ulike former for varmemagasin. Frå ein økologisk synstad er dette rett, men med dagens prisar på energi er det ikkje økonomisk lønsamt å utnytta alternative energikjelder for den einskilde. Mange av dei som driv økologisk landbruk, vil trass i det velja løysingar som er meir riktige i eitt økologisk perspektiv. Dei vanlegaste oppgåvene i veksthus er: oppvarming, lys, lufting, skyming, brusing, kortdagsbehandling og gjødsling/vatning. Alle desse oppgåvene kan skje automatisk styrt av ein datamaskin. I norske veksthus vert det brukt kunstig lys frå til lux. Dette krev mykje energi. Alt etter storleik på drifta, økologisk medvit og økonomi, vert det valt ulike grader av automatisering. Når det gjeld detaljar om bygging av veksthus, bygningsmateriale, ulik oppvarming, utstyr og automatisering, syner vi til dei veksthustekniske handbøkene til Jon Stene som er ført opp i litteraturlista. Enkle veksthus Med enkle veksthus meines her hus utan vesentlege tekniske innretningar. Slike hus er oftast dekka av vove plast eller enkelt glas. Vanlegvis vert det dyrka direkte i bakken. Slike hus høver til å utvida vekstsesongen. Dei høver godt til planteoppal og vert ofte nytta til litt varmekjære vekstar etterpå. Det høver med relativt enkle vatningssystem som overrislingssystem eller manuell vatning. Gjødslinga skjer som regel manuelt. Det vil sjeldan vera rett å satsa på permanent oppvarming og ekstra lys. Derimot er det aktuelt å bruka vifteomnar for å koma over ei frostnatt eller for å heva nattetemperaturen ein periode. Varmbenk inne i slike hus vil gje både varme og karbondioksid til plantene i huset. Luftinga skjer vanlegvis manuelt ved å opna dører eller ved at det vert opna felt på langsidene. 20 Plasten bør takast ned om hausten før frost og hauststormar set inn. Lysgjennomgangen i plasten vert gradvis dårlegare frå år til år, men om ikkje lyskrava er for store, kan plasten nyttast i mange år. Dyrking tidleg på våren