Møteinnkalling. Kåfjord Formannskap - Næringssaker. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Kåfjord Formannskap - Næringssaker Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kåfjord kommune, Olderdalen For Bjørn Inge Mo (s.) Ordfører Greta Larsen e.f. (s.) Sekretær

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 1/14 Delegerte vedtak i perioden /752 PS 2/14 Delegerte vedtak i perioden /243 PS 3/14 PS 4/14 PS 5/14 PS 6/14 Søknad om deling av eiendommene gnr. 20 bnr. 13 og gnr. 22 bnr. 15. Søknad om deling av eiendommen gnr. 24 bnr. 10. Søknad om deling av eiendommen gnr. 35 bnr. 23. Forslag på ny samarbeidsavtale mellom Kåfjord kommune og Halti Næringshage AS PS 7/14 Søknad fra Dalen gård Solbakken, 9144 Samuelsberg, om lån og tilskudd fra Kåfjord kommune, til kjøp av tilleggskvote geitmelk 2013/ / / / /687 PS 8/14 Klage på driftsstøtte til Troms Landbruk SA 2013/1205 PS 9/14 Søknad om næringsstøtte til kjøp av filmutstyr 2014/35 Feil i beløp på sak 8/14, rett beløp skal være kr ,-

3 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: FOND Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 1/14 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Delegerte vedtak i perioden Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Tatt til orentering. Saksopplysninger Delegerte vedtak Seleksjon: Utvalg: 79 - Kåfjord Delegert Formannskap Næring, Utvalgssaksår: 2013 Rapport generert: Utvalg Løpenr Saksnr TypeDato Tittel KÅFSN 19843/ /13 DS Søknad om dispensasjon for spredning av naturgjødsel på eiendommen Grønnli i Birtavarre J Birger Olsen ÆR-DE Vedtak: Jfr. forskrift 23 om gjødselvarer mv. av organisk opphav, innvilges Nils Petter Blomstereng, 9144 Samuelsberg, dispensasjon for spredning av tynnflytende husdyrgjødsel f.o.m KÅFSN 19875/ /13 DS Søknad om dispensasjon for spredning av blautgjødsel på tint mark J Birger Olsen ÆR-DE Vedtak: Jfr. forskrift 23 om gjødselvarer mv. av organisk opphav, innvilges Kåre Joakim Pedersen, dispensasjon for spredning av husdyrgjødsel f.o.m KÅFSN 43272/ /13 DS /32/3 Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket / SMIL - Oppsett av permanent gjerde - Dalen Gård Sobakken J Birger Olsen ÆR-DE Vedtak: Søknaden om SMIL-mider avvises, da tiltaket ikke er å regne som ekstraordinært tiltak for vanlig jordbruksdrift, og faller derfor utafor formålet med bruk av SMIL-midler. KÅFSN 44113/ /13 DS Søknad om tillatelse til tiltak - Fradeling av

4 boligtomt på GBnr 2/10 J Birger Olsen ÆR-DE Vedtak: Søknad om fradeling av bolig på inntil m2 tomt på eiendommen gnr. 2 bnr. 10 innvilges jfr. jordlovens 12, og med omdisponering av inntil 700 m2 fulldyrka jordbruksareal jfr. jordlovens 9, og tillatelse etter plan- og bygningslovens 1-6. tiltak og 20-1 bokstav m. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at gnr. 2 bnr. 10 fortsatt vil ha egen helårsbolig, og at fradelt boligtomt ikke vil føre til større drifts- og miljømessige ulemper for eiendommen, og landbruket i området. Ny boligtomt må tinglyse vegrett mv. over gnr. 2 bnr. 10. Dersom delingen ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller delingstillatelsen bort jfr. jordlovens 12 6.ledd. KÅFSN 46243/ /13 DS Søknad om tillatelse til oppføring av to utedoer på eiendommene gnr. 22 bnr. 16 og gnr. 24 bnr. 5. J Kåre Pedersen ÆR-DE Vedtak: I medhold av 20-1 a) i Plan og bygningsloven gis tillatelse til oppføring av to utedoer på ca 1,5 m² på eiendommene gnr. 22 bnr. 16 og gnr. 24 bnr. 5. Vedtaket begrunnes med at omsøkte oppføringer er positive tiltak for tilrettelegging av friluftsliv i lokalmiljøet. Det legges også til grunn at statlige og regionale myndigheter ikke har merknader til omsøkte oppføring. KÅFSN 46786/ /13 DS Søknad om støtte til ungdomsbedriften "Lekende Lett UB" J Einar Eriksen ÆR-DE Vedtak: 1. Ungdomsbedriften Lekende Lett UB, Nord-Troms videregående skole, avd. Nordreisa, PB. 293, 9156 Storslett innvilges kr ,- i etablererstøtte/startkapital i forbindelse med etableringen og utviklingen av deres bedrift. 2. Tilskuddet utbetales over post Utviklingsfondet, når skriftlig anmodning om utbetaling og fullstendig forretningsplan foreligger. Tilskuddet gis i hht. EØS reglene som bagatellmessig støtte. 3. Tilsagnet bortfaller dersom anmodning om utbetaling ikke er fremmet innen og hvis etableringen ikke blir gjennomført som planlagt. Vurdering

5 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2014/243-1 Arkiv: FOND Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2/14 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Delegerte vedtak i perioden Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Tatt til orientering. Saksopplysninger Delegerte vedtak Seleksjon: Utvalg: 79 - Kåfjord Delegert Formannskap Næring, Utvalgssaksår: 2014 Rapport generert: Utvalg Løpenr Saksnr TypeDato Tittel KÅFSN 428/2014 1/14 DS Søknad om deling av eiendom gnr. 28 bnr. 23 J Kåre Pedersen ÆR-DE Vedtak: I medhold av Plan- og bygningslovens 20-1 m) gis det tillatelse til fradeling av areal på ca. 0,2 dekar av eiendommen gnr. 28 bnr. 23 som tilleggsareal til eiendommen gnr. 28 bnr. 24. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at eiendommen gnr. 28 bnr. 24 er en liten eiendom og en ser søkers behov for tilleggsareal. Videre er det vektlagt at omsøkte tiltak ikke kommer i konflikt med andre interesser. Det anses også som en fordel at søknaden medfører en oppmåling og kartfesting av eiendommen gnr. 28 bnr. 24 som tidligere ikke er oppmålt. KÅFSN 1541/2014 2/14 DS Støtte til interkommunalt prosjekt for utvikling av kompetanse, nettverk og interesse for bioenergi J Birger Olsen ÆR-DE Vedtak: Prosjekt utvikling av kompetanse, nettverk og interesse for bioenergi, Lyngen kommune v/åsmund Austarheim, innvilges kr ,- i utviklingstilskudd post Tilskuddet gis under forutsetning at de to andre kommunene også går inn med sin andel. Tilsagnsfrist Vurdering

6 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/498-5 Arkiv: 1940/20/13 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 3/14 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Søknad om deling av eiendommene gnr. 20 bnr. 13 og gnr. 22 bnr. 15. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1 og 12 Rådmannens innstilling I medhold av Jordlovens 12 tillates fradeling av areal på ca. 15 daa på eiendommen gnr. 20 bnr. 13 og areal på ca. 78 daa på eiendommen gnr. 22 bnr. 15. Det forutsettes at det aktuelle arealet selges til aktive bruk i drift. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte fradeling vil styrke grunnlaget for drifta til erververe av det aktuelle arealet. Omsøkte fradeling er dermed i tråd med formålsparagrafen i Jordloven. Saksopplysninger Advokatfirmaet Rekve, Pleym & Co DA representerer Pauline Nyvoll og Klara Nyvoll som sammen er hjemmelshavere til eiendommene gnr. 20 bnr. 13 og gnr. 22 bnr. 15. Hjemmelshaverne ønsker å dele eiendommene, slik at den produktive jorden, teigene Stor Nyvoll (13 da) og Skattvoll (ca. 80 da) selges til et bruk i drift. I følge søknaden er de øvrige arealene på eiendommene ikke egnet til landbruksdrift. Disse arealene planlegges delt mellom 2 eiere, Bjarne Nyvoll og Leif Magnus Nyvoll etter følgende fordeling:

7 PARTER: Eier: Erverver: Pauline Nyvoll, Klara Nyvoll ikke avklart EIENDOM: Gnr/bnr: 20/13 Ideell andel: 1/2 Bruksnavn: Åsvang Formål: Tilleggsareal til landbruk * Fulldyrka jord: 8,6 daa Overflate dyrka jord: 6,3 daa Innmarksbeite: 2,3 daa Produktiv skog: 79,9 daa Annet markslag: 55,8 daa Totalt: 152,9 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr. 20 bnr. 13 utgjør totalt 152,9 da. Eiendommen består av 4 parseller i Birtavarre. Det søkes fradelt en parsell på Nyvoll som utgjør ca. 15 da. Parsellen består bl.a. av 8,6 dekar fulldyrka og 4,0 dekar overflatedyrka jord. PARTER: Eier: Pauline Nyvoll, Klara Nyvoll

8 Erverver: ikke avklart EIENDOM: Gnr/bnr: 22/15 Ideell andel: ½ Bruksnavn: Haugen Formål: Tilleggsareal til landbruk * Fulldyrka jord: 14,8 daa Overflate dyrka jord: 0,0 daa Innmarksbeite: 2,3 daa Produktiv skog: 70,8 daa Annet markslag: 36,8 daa Totalt: 124,7 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr. 22 bnr. 15 utgjør totalt 124,7 da. Eiendommen består av 3 parseller i Kåfjorddalen, 2 parseller på Skattvoll og 1 parsell i Ankerlia. Det søkes fradelt en parsell på Skattvoll som utgjør ca. 78 dekar. Parsellen består bl.a. av 14,7 dekar fulldyrka jord. I landbruksregisteret er disse to eiendommene tilknyttet hverandre. I følge Gårdskart, Skog og Landskap har disse eiendommene samlet følgende ressurser: Det har tidligere vært drevet jordbruksdrift på eiendommen i mindre skala. Omsøkte deling medfører at eiendommen mister sin karakter av å være en odelseiendom jf. odelsloven 2 (mindre enn 25 da fulldyrka eller overflatedyrka jord). Søknaden behandles etter 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket.

9 Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Vurdering Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Jordloven ble endret i Hensikten med endringen var å

10 flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie for en aktiv næringsutøver. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen medfører en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Formålet med fradelingen er skille ut jordbruksarealet fra de to eiendommene for å selge disse til bruk i drift. Dette vil styrke driftsgrunnlaget for brukene som tilføres arealet og dermed bedre samsvar mellom eiendoms- og bruksforhold. Det er i dag et alt for stort omfang av leid jordbruksareal. Målsettinga bør være at andelen leid jordbruksareal reduseres slik at de som driver jordbruk også eier arealene. Et uheldig moment i denne type saker kan imidlertid være at den gjenværende eiendommen etter deling blir en lite rasjonell landbruksenhet. En bør likevel prioritere det forhold at deling vil styrke driftsgrunnlaget for aktive bruk. Det er en svakhet ved søknaden at kjøper til omsøkte areal ikke er oppgitt, men det er stor etterspørsel etter dyrkingsjord i Kåfjorddalen. En vil derfor ikke ha problemer med å selge dette arealet. Søknaden har ikke vært sendt ut til høring blant berørte sektormyndigheter da dette ikke har vært ansett som nødvendig. Omsøkte fradeling er likevel sjekket opp mot databaser for ulike sektormyndigheter. En kan ikke se at delingen kommer i berøring med andre interesser. Søknaden også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Områdene er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke arealer som kan karakteriseres som naturmangfold.

11 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 1940/24/10 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/14 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Søknad om deling av eiendommen gnr. 24 bnr. 10. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1, 9 og 12 Plan- og bygningslovens 1-6 og 20-1 m) Rådmannens innstilling Søknad om fradeling av 4 dekar fra gnr. 24 bnr.10 som tilleggsareal til boligeiendom gnr avslås i medhold av 20-1 m) i Plan- og bygningsloven. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at det er uheldig å gi tillatelse til fradeling av tilleggsareal som vil medføre en boligtomt på totalt 6,2 dekar med en uheldig arrondering som bl.a. omfatter adkomstveger og litt dyrka areal. Videre er det vektlagt at omsøkte deling er i strid med gjeldende kommunedelplan for aktuelle område. Det gis ikke dispensasjon fra Jordlovens 9 for omdisponering av dyrka areal på 0,6 dekar til boligformål. Saksopplysninger Det søkes om fradeling av ca. 4 dekar av eiendommen gnr. 24 bnr. 10. Formålet med fradelingen er å skaffe til veie tilleggsareal til boligeiendom gnr. 24 bnr. 42. Eiendommen gnr. 24 bnr. 42 er på ca 2,2 dekar. Søknaden er fremmet av Vivian Lorentzen som er eier av eiendommen gnr. 24 bnr. 42. Det er imidlertid lagt fram underskrifter fra hjemmelshaverne til eiendommen gnr. 24 bnr. 10 som bekrefter at omsøkte areal ble kjøpt av søker i Eiendommen gnr. 24 bnr. 10 er en hovedeiendom. PARTER: Eier: Erverver: Henry Olai Myrbakken, Nelly Kaspara Nilsen, Elna Kaspara Olsen, Bodil Pedersen, Anna Solli, Lisbeth Syrdal, Emma Vik Vivian Lorentzen

12 EIENDOM: Gnr/bnr: 24/10 Ideell andel: Eiendomsnavn: Lavarbakken Formål: * Fulldyrka jord: Overflate dyrka jord: Innmarksbeite: Produktiv skog: Annet markslag: Totalt: Tilleggsareal til boligtomt Gnr. 24. bnr. 10 6,6 daa 26,2 daa 12,8 daa 318,1 daa 349,3 daa 714,2 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr 24 bnr. 10 utgjør totalt 714,2 daa. Eiendommen består av 4 parseller i Kåfjorddalen. Omsøkte areal omfatter en mindre parsell som ligger på Holmen. Eiendommen gnr. 24 bnr. 10 har i følge gårdskart, Skog og landskap følgende ressurser: Søknaden behandles etter Plan- og bygningsloven og 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.

13 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom.

14 Kåfjord kommune har i brev av til søker påpekt følgende forhold: Det er ikke opplyst hva formål med fradelingen er. En tolker det derfor som om dette skal være tilleggsareal til Deres eiendom gnr. 24 bnr. 42 som er en boligtomt og utgjør ca. 2,2 dekar. Det omsøkte (skravert) arealet utgjør ca. 4 dekar. Omsøkte areal omfatter bl.a. veg og dyrket areal og har en uhensiktsmessig arrondering. Dersom arealet sammenføyes med 24/42 vil dette innebære en boligtomt på ca. 6,2 dekar. Kommunens politikk har vært å begrense boligtomter til maks 2 dekar. I enkelttilfeller kan en gå utover dette. I dette tilfelle ser en det som umulig å tillate en etablering av boligtomt i denne størrelsesordenen med en slik uheldig arrondering. Dersom det skraverte arealet skal fradeles bør dette eventuelt gjøres på en helt annen måte. Eksempelvis burde arealet sør for vegen tilfalle eiendommen 24/12. Dette er imidlertid forhold av privatrettslig karakter som er kommunen uvedkommende. Det er kommet tilbakemelding fra søker om at omsøkte areal skal brukes som tilleggsareal til eiendommen gnr. 24 bnr. 42. Søker ber om at søknaden blir tatt opp til behandling og at det bes vektlagt at de tidligere har kjøpt det aktuelle arealet. Vurdering Søknaden behandles etter Plan- og bygningsloven og Jordloven da det framgår av 12 i nevnte lov at eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk ikke kan deles uten etter samtykke fra nevnte lov. Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Jordloven ble endret i Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom søknaden

15 gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket. I forbindelse med deling av landbrukseiendommer må en også fokusere på eiendommens ressursgrunnlag. Av Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 framgår det i definisjonen av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk bl.a. at: Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom drift. Eiendommen har lite jordbruksarealer totalt 45,6 daa og ligger dermed i grenseland for å ha grunnlag for selvstendig, lønnsom drift. Det er ikke driftsbygning på eiendommen noe som tilsier at det trolig ikke vil bli selvstendig drift på eiendommen. Jordbruksarealet på eiendommen er best egnet som tilleggsjord for nabobruk. Formålet med omsøkte fradeling er å skaffe tilleggsareal til boligeiendom gnr. 24 bnr. 42. Dette er i utgangspunktet ei stor boligtomt (2,2 dekar) og omsøkte tilleggsareal (4 dekar) vil medføre en boligtomt på totalt ca. 6,2 dekar. Kommunens politikk har vært å begrense boligtomter til maks 2 dekar. Der hvor det arronderingsmessig mv. kan være fornuftig med noen større tomter, blir dette vurdert. I dette tilfelle vil fradelingen medføre en uheldig arrondering av boligtomta som bl.a. omfatter to adkomstveger til flere eiendommer på Holmen. I tillegg berøres 0,6 fulldyrka jord som ligger på motsatt side av vegen til eksisterende boligtomt. Fra kommunens side kan en ikke se at søker har behov for boligtomt i den størrelsesordenen, ca. 6,2 dekar, som det søkes om. Dersom kommunen aksepterer boligtomter av dette omfanget kan dette medføre oppstykking av eiendommer som også vil være uheldig ut i fra et landbruksfaglig ståsted. Søker ønsker at det legges til grunn at de allerede har kjøpt dette arealet av eierne av eiendommen gnr. 24 bnr. 10. Dette er et forhold av privatrettslig karakter som kommunen ikke kan vektlegge. Kommunen vil for øvrig vise til 26-1 i Plan- og bygningsloven der det framgår at: Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, jf. lov om eigedomsregistrering, eller endring av eksisterende eiendomsgrenser, må ikke gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller plan. Opprettelse eller endring som nevnt i første punktum, må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i denne lov. Omsøkte fradeling av ca. 4,0 daa vil ikke ha konsekvenser for eiendommens avkastningsevne. Det er videre lite trolig at eiendommen med dagens ressursgrunnlag skal kunne gi lønnsom drift eller igjen skal komme i selvstendig drift. Omsøkte deling vil heller ikke medføre større drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Arealet på sørsiden av vegen omfatter imidlertid bl.a. 0,6 dekar fulldyrka jord. Det må derfor gis tillatelse til omdisponering fra 9 i Jordloven (bruk av dyrka og dyrkbar jord). Ut i fra formålet med søknaden anser kommunen det ikke som tilrådelig at det i dette tilfelle gis dispensasjon. I henhold til kommunedelplan for Birtavarre-Kåfjorddalen ligger omsøkte areal innenfor et LNF-område med to ulike soneinndelinger. Arealet på nordsiden av vegen ligger innenfor LNFsone 1 med følgende bestemmelse: innenfor disse områdene kan det bli gitt tillatelse til boligbygging. Arealet på sørsiden av vegen ligger innenfor LNF-sone 2 med følgende bestemmelse: innenfor disse områdene vil det bli ført en restriktiv holdning til boligbygging Innenfor et LNF-område er det imidlertid landbruks-, natur- og friluftsformål som skal være det dominerende planformålet. I henhold til kap. 19 i Plan- og bygningsloven kan det gis

16 dispensasjon fra bestemmelse i plan. Dispensasjon kan gis bl.a. dersom fordelene ved å gi dispensasjon er klart større etter en samlet vurdering. Søknaden har ikke vært sendt ut til høring blant berørte sektormyndigheter da dette ikke har vært ansett som nødvendig. Omsøkte fradeling er sjekket opp mot databaser for ulike sektormyndigheter. En kan ikke se at delingen kommer i berøring med andre interesser. I følge NGI `s aktsomhetskart for snø- og steinskredfare ligger omsøkte areal innenfor et potensielt farlig område. Av 28-1 i Plan- og bygningsloven framgår at: Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Nevnte bestemmelse kommer imidlertid ikke til anvendelse ved deling til uendret bruk og som bare omfatter eksisterende bebyggelse. Dette innebærer at det vil være vanskelig å etablere eventuell ny bebyggelse innenfor det aktuelle området som søkes fradelt. Søknaden er også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Området er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke områder med spesielle naturverdier.

17 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: 1940/35/23 Saksbehandler: Kåre Å. Pedersen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 5/14 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Søknad om deling av eiendommen gnr. 35 bnr. 23. Henvisning til lovverk: Jordlovens 1 og 12 Rådmannens innstilling I medhold av Jordlovens 12 tillates fradeling av areal på ca. 37,7 daa på eiendommen gnr. 35 bnr. 23 som tilleggsareal til eiendommen gnr. 32 bnr. 3. Det er ved avgjørelsen lagt vekt på at omsøkte fradeling vil styrke grunnlaget for drifta til eiendommen gnr. 32 bnr. 3. Landbruket på sistnevnte eiendom har behov for å styrke sitt arealgrunnlag. Omsøkte fradeling er dermed i tråd med formålsparagrafen i Jordloven. Saksopplysninger Det søkes om fradeling av en parsell på ca. 37,7 dekar av eiendommen gnr. 35 bnr. 23. Formålet med fradelingen er å skaffe tilleggsareal til eiendommen gnr. 32 bnr. 3. Eier av sistnevnte eiendom eier også gnr. 35 bnr. 8 som grenser opp til omsøkte parsell. Eiendommen gnr. 35 bnr. 23 er en hovedeiendom PARTER: Eier: Erverver: Osvald Solhaug Sten-Terje Solbakken EIENDOM: Gnr/bnr: 35/23 Ideell andel: 1/1 Eiendomsnavn: Solhaug Formål: Tilleggsareal til landbruk gnr. 32 bnr. 3

18 * Fulldyrka jord: 22,3 daa Overflate dyrka jord: 0,0 daa Innmarksbeite: 0,0 daa Produktiv skog: 46,3 daa Annet markslag: 73,4 daa Totalt: 142,0 daa *Arealopplysninger iflg. Gårdskart, Skog og Landskap Eiendommen gnr 35 bnr. 23 utgjør totalt 142 daa. Eiendommen består av flere parseller i Manndalen. Omsøkte parsell ligger langt oppe i dalen, i Cuoppogieddi. Parsellen utgjør totalt ca. 37,7 dekar og omfatter bl.a. 20 dekar produktiv skog og 7 dekar fulldyrka jord. Det har tidligere vært drevet jordbruksdrift på eiendommen gnr. 35 bnr. 23 i mindre skala. Jordbruksarealet på eiendommen er i dag utleid og blir høstet. Kjøper har planer om å dyrke opp den omsøkte parsellen. I og med at han eier naboeiendommen gnr. 35 bnr. 8 kan han dyrke opp et større sammenhengende areal. Søknaden behandles etter 1 og 12 i Jordloven som har følgende ordlyd: 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort.

19 Vurderinger Søknaden behandles etter Jordloven da det framgår av 12 i nevnte lov at eiendom som er brukt eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk ikke kan deles uten etter samtykke fra nevnte lov. Jordlovens 12 krever en godkjenning for å kunne å dele eiendommer som er nyttet eller som kan nyttes til jord- og skogbruk. Jordloven ble endret i Hensikten med endringen var å flytte oppmerksomheten bort fra forbud. Det skal være enklere å dele eiendommer dersom

20 søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Ved fradeling av tilleggsjord kan det generelt legges vekt på at jord som ellers leies bort skal overføres til eie for en aktiv næringsutøver. Ved avgjørelsen skal det blant annet ta hensyn til om delingen medfører en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Formålet med omsøkte fradeling er å skaffe tilleggsareal til landbruk for eiendommen gnr. 32 bnr. 3. Eier av nevnte eiendom eier også eiendommen gnr. 35 bnr. 8 som grenser opp til omsøkte parsell. Det er planer om nydyrking av området. Erverv av omsøkte parsell er en fordel i og med at dette medfører at et større sammenhengende område kan oppdyrkes. Eiendommen gnr. 35 bnr. 23 har ikke grunnlag for selvstendig landbruksdrift. Det er tidligere drevet jordbruk på eiendommen i mindre skala. Fradeling av en parsell på ca. 37,7 dekar på denne eiendommen vil derfor ikke ha stor betydning. Omsøkte fradeling vil styrke grunnlaget for drifta på eiendommen gnr. 32 bnr. 3. Dette er et landbruk som er i etableringsfasen og har behov for å styrke arealgrunnlaget. Fradelingen er dermed i tråd med formålet i Jordlovens 1 om at arealressursene skal brukes på den måten som er mest tjenlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Søknaden har ikke vært sendt ut til høring blant berørte sektormyndigheter da dette ikke har vært ansett som nødvendig. Omsøkte fradeling er likevel sjekket opp mot databaser for ulike sektormyndigheter. Søknaden også vurdert i forhold til 8-12 i Naturmangfoldloven. Områdene er sjekket ut mot aktuelle databaser. Søknaden berører ikke arealer som kan karakteriseres som naturmangfold.

21 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 026 Saksbehandler: Einar Eriksen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 6/14 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Forslag på ny samarbeidsavtale mellom Kåfjord kommune og Halti Næringshage AS Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Vedlegg 1 Forslag til samarbeidsavtale år 2014 mellom Kåfjord kommune og Halti næringshage 2 Planlagte aktiviteter Rådmannens innstilling 1. Kåfjord kommune inngår samarbeidsavtale med Halti Næringshage i hht. oppgaver definert i vedlagt forslag til samarbeidsavtale. 2. Kåfjord kommune ønsker en forlengelse av avtalen til å gjelde for to år, til utgangen av Pkt. 5 i samarbeidsavtalen utvides til også å gjelde for år Årskostnaden på kr ,- u/mva. dekkes over utviklingsfondet/regionale midler konto , og belastes det enkelte år avtalen gjelder for. Utbetales i hht. regning/anmodning om utbetaling. Saksopplysninger Kåfjord kommune har siden 2010 hatt samarbeidsavtale med Halti Næringshage på utviklingsog næringsarbeid i Kåfjord, det har vært jobbet med aktivt med etablererveiledning, utvikling av eksisterende virksomheter og bistand til nye etablerere/grundere. Det har også vært gjennomført jamnlige kontor/næringshage dager i Olderdalen, Birtavarre og Manndalen. Den 3. des ble det avholdt et evalueringsmøte med Halti Næringshage i hht. samarbeidsavtalen og framtidig aktiviteter/ny avtale. Fra Halti møtte leder Torbjørn Evanger og Rådgiver Trude Indrebø, fra kommunen stilte varaordfører Svein Leiros, Rådmann Einar

22 Pedersen, utviklingsleder Gunn Andersen og Næringskonsulent Einar Eriksen. Det ble foretatt en evaluering av eksisterende samarbeidsavtale og hvordan denne hadde fungert. Konklusjonene i hht. samarbeidet er at dette har fungert godt og at det har vært relativt mye næringsaktivitet i Kåfjord, kontordager har blitt avholdt jamnlig og oppmøtet har vært litt varierende. Videre har samarbeidsavtalen med Næringshagen bidratt aktivt til kompetanseheving av næringslivet i Kåfjord, gjennom Kvinnovasjon, nettverksbygging, etablererhjelp osv. Det ble videre drøftet en evt. ny samarbeidsavtale med Næringshagen, her framkom det at man ønsket å videreføre eksisterende konsept/samarbeid og ha et spesielt fokus på nærings- utvikling og etablering. Forslag til ny avtale og aktivitetskalender ligger vedlagt til saken, i hht. ny avtale videreføres mange av punktene i tidligere avtale, blant annet kontordager, næringsutvikling og etablererveiledning. Kåfjord kommune ønsker at evt. ny avtale skal gjelde i 2 år. For de aktiviteter som Næringshagen bistår kommunen med i samarbeidsavtalen (annonsering, kjøring, konsulent, veileding osv), er det settet en kostnad på kr ,- u/mva. Dette er tilsvarende kostnad som i tidligere avtale. Vurdering Som det framgår ovenfor er dette en god ordning, spesielt i forhold til å nå ut til aktuelle etablerere og etablerte bedrifter. Samarbeidet har bidratt til lettere fange opp og nå ut til etablerere/grundere og etablerte bedrifter med utviklingsplaner. Når det gjelder framtidig gjennomføring av kontordager og andre aktiviteter, så har Næringshagen i samarbeid med Kommunen settes opp en fast aktivitetsplan. Det er også en forutsetning at minimum en fra Halti næringshage deltar på de forskjellige aktivitetene, men det vil være en fordel og bør etterstrebes at noen fra kommunens næringsapparat også deltar. Samarbeidsavtalen legger opp til en evaluering underveis. Økonomisk omfatter avtalen at Halti næringshage er ansvarlig for gjennomføring av kontordagene, oppfølging av bedrifter og personer med etablerer og utviklingsplaner som ønsker å benytte seg av Næringshagen sine tjenester. Vider skal det jobbes aktivt for nyskapning og nyetablering, samt se på muligheten for etablering av et etablererkontor i Kåfjord. Samarbeidsavtalen har vært positiv for kommunes utviklings- og næringsarbeid, samt bidratt til økt utadrettet næringsaktivitet og et forbedret tilbud til næringslivet. En videreføring av avtalen vil fortsatt være en styrke for næringsutviklingen og samarbeidet kan kanskje på sikt utvikles ytterligere.

23

24

25 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2013/ Arkiv: 223 Saksbehandler: Birger Olsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/14 Kåfjord Formannskap - Næringssaker Klage på driftsstøtte til Troms Landbruk SA Vedlegg 1 SÆRUTSKRIFT: Klage på driftsstøtte til Troms Landbruk BA 2 vedlegg 3 3 vedlegg 2 4 vedlegg 1 5 Brev til Rådmann 6 Regnskap resultat Driftsstøtte til Troms Landbruk BA 8 Brev 9 Regnskap Rådmannens innstilling Kåfjord kommune, utbetaler kr ,- i budsjettert driftsstøtte for Vedtak Kåfjord Formannskap Næring sak 17/13 opprettholdes, med endring; Budsjettert driftsstøtte for 2014 med inntil kr ,-, utbetales i 2015 når godkjent regnskap fra 2014 foreligger, med avkorting i forhold til eventuelt overskudd, jfr. regnskap. Det samme gjøres også for senere år, med budsjettdekning. Det er ikke kommet inn nye momenter i saken, som skulle tilsi endring av vedtak, og beløpsstørrelse. Saksopplysninger Les vedlegg. Klagebehandlingen ble fremmet til behandling i Kåfjord formannskap Næring, den

26 Saken ble utsatt, der formannskapet ber administrasjon se på hele ordningen. Adm. bør gå gjennom saken i forhold til finansiering, og andre kommuners støtte (foreløpig) Salg av landbruksvikartjenester inkl. kjøring Tilskudd landbruksvikar Lønnskostnader 1,6 årsverk landbruksvikarer Andre personalkostnader Resultat Adm.tilskudd landbruksvikar Ikke oppgitt Resultat (overskudd) Data: Avskrift resultat landbruksvikar Kåfjord, fra Troms Landbruk BA Tall fra 2013 er foreløpig regnskap. Utbetalt driftsstøtte med kr ,- fra Kåfjord kommune, er ikke tatt med, noe som med oppgitte dataer vil føre til et overskudd på kr ,-. Adm.tilskudd landbruksvikar er heller ikke tatt med. Landbruksvikarene var i 2012/2013 uten arbeid i 139/190 dager. På sykdomsoppdrag ville dette utgjort: 139 dager x kr ,- hel dag / kr. 700,- halv dag = kr ,- / kr ,- 190 dager x kr ,- hel dag / kr. 700,- halv dag = kr ,- / kr ,- Ingen andre kommuner gir tilskudd til landbruksvikarberedskapen i Kåfjord kommune. Vurdering Viser til tidligere saksutredning og behandling av klage. Troms Landbruk BA og Kåfjord Avløserlag fusjonerte og ble slått sammen til ett lag i Kåfjord kommune, innvilget prosjektstøtte med kr ,- per år fra Det ble også gitt samme beløp i 2012, siden evalueringen ikke var gjennomført. For 2013 er det budsjettert med kr ,- men ennå ikke foretatt utbetaling. Utbetaling av kommunal støtte fra har årlig ført til overskudd i resultatregnskapet for landbruksvikarene i Kåfjord, og det samme virker det å ha for utbetalingen av kr ,- hvis de gjennomføres i sin helhet, sett i forhold til foreløpig regnskap for Driftsstøtten til Troms Landbruk BA, må årlig legges inn i budsjettet og politisk behandles. For å sikre støtten over flere år må innvilge å settes av øremerka midler (Formannskapets reserver). For å sikre inntektsgrunnlaget bedre, må det arbeides aktivt for at landbruksvikarene har mer arbeid. Slik det er nå viser det at landbruksvikarene gjennomsnittlig hver år er uten arbeid i rundt 150 arbeidsdager (7,5 mnd. verk).

27 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Rådmannen Troms Landbruk BA v/ellen Dalvik 9144 SAMUELSBERG Mearrádus dieđihuvvo/melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2013/ SÆRUTSKRIFT: Klage på driftsstøtte til Troms Landbruk BA Saken vedrørende deres klage på driftsstøtte ble utsatt i Formannskapet næringssaker Saksprotokoll i Kåfjord Formannskap - Næringssaker Behandling: Ordfører Bjørn Inge Mo erklærte seg inhabil og fratrådte møtet. Forslag om utsettelsesforslag. Saken utsettes. Formannskapet ber administrasjonen se på hele ordningen. Administrasjonen bør gå igjennom saken i forhold til finansiering, og andre kommuners støtte. Saksbehandler bør være til stede når saken behandles i formannskapet. Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet ber administrasjonen se på hele ordningen. Administrasjonen bør gå igjennom saken i forhold til finansiering, og andre kommuners støtte. Saksbehandler bør være til stede når saken behandles i formannskapet. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Greta Larsen Sekretær/Konst. Avd. Leder Service Direkte innvalg: Intern kopi: Birger Olsen Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon: Telefáksa/Telefaks: E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr:

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41 GÅIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/687-7 Arkiv: 1940/32/3 Saksbehandler: Birger Olsen Dato: Saksfremlegg Utv?lgssak 1 / l'i. Utvalgsnavn Kåfjord Formannskap - Næringssaker Møtedato!l Y.0 I.JO\~ Søknad fra Dalen gård Solbakken, 9144 Samuelsberg, om lån og tilskudd fra Kåfjord kommune, til kjøp av tilleggskvote geitmelk Henvisning til lovverk: Kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet Vedlegg I Søknad 2 Avtale Rådmannens innstilling Dalen gård Solbakken v/lisa M. P. Solbakken, 9144 Samuelsberg, innvilges med 2 alternativer; 1. Kr ,- etter 60 % avkorting av ,- eller 20 % tilskudd til kjøp av liter Geitmelkkvote. Tilskuddet belastes kommunale utviklingsmidler. eller 2. Kr ,- eller 30 % rentefritt lån til kjøp av liter Geitmelkkvote. Lånes belastes kommunale lånemidler. Lånet gis med I års avdragsfrihet og nedbetales deretter i sin helhet over 5 år (lånets totale løpetid 6 år). Ved salg av melkekvota eller opphør i drifta i perioden, vil lånet kreves innfridd i sin helhet. Kjøpesum kr ,- +mva. Støtten gis med at investeringen vil føre til næringsmessig inntektsøkning, og jfr. pkt. 4, 12, 14, 15 og 16 Uordbruk og skogbruk, linje 3 i tabell), i prinsipper og retningslinjer for bruk av kommunalt næringsfond - vedlagt. Søker må innen 3 uker fra mottatt særutskrift gi skriftlig tilbakemelding på om det velges tilskudd eller lån. Tilsagnsfristen settes til

42 Saksopplysninger Viser til vedlagt søknad og kopi av inngått avtale. Det søkes om kr ,- i lån og kr ,- i tilskudd. Kjøpesum inkl. mva ,- for liter tilleggskvote geitmelk. Lisa M. P. Solbakken og Sten-Terje Solbakken, 9144 Samuelsberg, eier og driver Dalen gård Solbakken, med geitmelk, sau og storfekjøttproduksjon, på hovedeiendommen gnr. 32 bnr. 3 i Manndalen. Det drives med rundt 125 melkegeiter og 30 ungdyr/bukker. Melkekvote per var liter. I tillegg er det i nylig kjøpt inn noen Skotsk Høylandsfe og sauebesetning som ble overtatt ved årsskiftet etter Sten-Te1jes foreldre. Det høstes rundt 90 dekar egne og ble leid vel 170 dekar jordbruksareal i 2013, noe som vil øke betydelig i 2014 da søkere er i gang med nydyrking, og arealer som tidligere ble høstet av Sten-Terjes foreldre. Søkere overtok eiendommen og staitet opp foretaket i Det har i 2012 vætt kjøpt inn betydelig mengde tilleggskvoter på til sammen liter (kr ,- +mva). Kåfjord kommune, innvilget og har utbetalt kr ,- i tilskudd til dette kjøpet. Vurdering Omsøkt støtte regnes/finansieres eks. mva, og må derfor regnes ut fra kr ,-. Dalen gård Solbakken, er i utviklingsfasen med sitt foretak. Det er gjennomført prosjekt "friskere geit" og driftsbygningen er betydelig påkostet. Bolig på tomt like ved driftsbygningen eid av familien er totalrenovert. Det nye nå er oppstart med ammekyr og sau. Søker kommer inn under kriteriene for kommunal støtte jfr. kommunale retningslinjer. Kjøp av så stor tilleggskvote er betydelig økonomisk løft for foretaket. Jfr. pkt. 12 i kommunale retningslinjer, avskrives innvilga tilskudd ned over 5 år (dvs. reduseres med 20 % årlig). Ved tildeling av nytt tilskudd i perioden til samme bedrift, skal dette tilskuddet avk01tes med gjenstående avskrivningsprosent. Det ble for rundt 2 år siden innvilget kr ,- i tilskudd til Deres foretak til kjøp av tilleggskvote. Dette er avskrevet med 40 % og årets tilskuddsandel må derfor avko1tes med 60 % (gjenstående avskrivning). Kåfjord kommune er positive til satsingen for å styrke jordbruket, som i dette tilfelle med innkjøp av tilleggskvote. Gården er etter overtakelse betydelig oppgradert med investeringer i driftsbygning, buskap, jordbruksareal, og bolighus. Økning av melkekvote etter omsøkt investering, vil med kr. 8,- per liter, årlig kunne gi en større bruttoinntekt på vel kr ,-.

43 ~----- ffi-. /}o.lel( 1t!Jel -;fpfb~i( Dalen gård Solbakken Dalen 9144 Samuelsberg I~{ ~Et ~ o Org.nr: Tlf: / Epost: sten-terje@hotmail.com Kåfjord kommune v/birger Olsen 9148 Olderdalen 3. Januar 2014 Søknad om tilskudd til kjøp av melkekvote Søker med dette om tilskudd til kjøp av liter kvote for geitmelk på det private markedet. Vi bar i løpet av de siste årene bygd om og modernisert driftsbygning og ønsker å få maksimal produksjon ut av arealet vi disponerer. Vi har kjøpt større kvote tidligere, men vi har kapasitet til ytterligere. Kjøp av tilleggskvote vil bidra positivt til å utvikle drifta vår liter grunnkvote * 10 kr. Per liter = kr MVA Vi søker derfor om tilskudd hos Kåfjord kommune på kroner ::. Finansieringsplan 1 kroner inld. MVA: Lån kr: ,- Tilskudd Kåfjord kommune: 44172, Egenandel: 76689,- Håper på positivt svar hos dere. Med vennlig hilsen /u:sc:t k., if. 6o I loa..lc\cqvv Lisa M. P. Solbakken Dalen gård Solbakken

44 Skjema Privat avtale Sept 2012 Side 1 av 2 AVTALE - PRIVAT OMSETNING AV MELKEKVOTE 0 Gjelder grunnkvote for KUMELK. Meldes til SLF på egne skjema, innen 1. oktober. ~ Gjelder grunnkvote for GEITMELK. Meldes til SLF på egne skjema, innen 1. august. Selger Eier av landbrukseiendom med grunnkvote, heretter kalt selger. I Kommune G.nr. B.iir. - - Produsentnummer:!1J~ QJ!j}o_?,_2. Hovednr:!!3-k J6_ Eier: TD< A-(Vl...l, Adresse: S!i F.nr. Foretakssnu mm er: :ff!~ ':J g J l.!_ f> Poststed: ''ft?,9 W-Søv --'--'-----'-~--'-'-..L.-7r---- Kjøper Eier av landbrukseiendommen, heretter kalt kjøper. Produsentnummer:!.1.~fa Q l ~! l ~ Hovednr: J jj Q ~ ~.= 3 t)d\.\-e.v\. '3t\:rJ So\ bil.ril~ Kommune G.nr. s.nr. - - F.nr:- - Eier: "/L1-'5'\ Vv\. P. Solb~l<.k._"tA.. Foretaksnummer: '11.fr~ Adresse: \)tjl.\ ~ Poststed: _Øj~l '1_'1_~~~~W\.~<A.:~&~\:;~b~~----1 Kvantum " g Selgers landbrukseiendom har en grunnkvote i salgsåret på.5_~ liter. Av dette selges \_}_0_ftJ_~~----- liter grunnkvote til kjøper. Betaling Betaling for kjøpt kvote i henhold til denne avtalen, er et privatrettslig forhold mellom kjøper og selger, som ikke angår Statens landbruksforvaltning. Liter grunnkvote _l_}_fp_0~j~- x pris/liter l _D = kr +mva. Total kjøpesum kr = kr 4'111-I, g~z,s Total kjøpesum overføres til selgers konto ~1Q ~. Q b. r ~ Lj~ innen den to ol'-/ Ved betaling senere enn denne dato påløper renter tilsvarende % rente/år. Eventuelle tilleggsbestemmelser vedrørende betaling for kjøpt kvote, beskrives her: Dette utkastet til avtale er utarbeidet av TINE (produsentavregning), sept Kjøper og selger avgjør selv om de vil bruke slrjemael. TINE SA hefter ikke for eventuelle tvister eller uklarheter som måtte oppstå ved bruk av denne avtalen.

45 Skjema Privat avtale Sept 2012 Side 2 av 2 Selger skal sende melding om kvotesalget til Statens landbruksforvaltning innen fristen som gjelder, og på korrekt utfylte skjemaer inkludert de vedlegg som kreves. Mangler i så måte kan medføre at omsetning av kvote ikke godkjennes. Kjøper og selger er kjent med at salg av melkekvote betraktes som bindende n~r Statens landbruksforvaltning har mottatt meldingen, og gjøres gjeldende fra nytt kvoteår. Underskrift / Bekreftelse Vi, kjøper og selger, bekrefter med vår signatur at vi er kjent med de regler som gjelder for omsetning av kvote iht. Forskrift om kvoteordningen for melk, og at de krav som der stilles i forhold til denne avtalen er oppfylt. Vi er enige om at denne avtalen er bindende, forutsatt at Statens landbruksforvaltning godkjenner kvoteomsetningen. Sted og dato: Underskrift eier/kjøper: Underskrift ektefelle: 1~""V1:Ø 31/f-- lo ~ L:~a,K. f-86\ba..\l.uqjiv ~~~ ~iltw-. Sted og dato: Underskrift eier/selger: Underskrift ektefelle: t ~ "Jj{- ~cm) 1drfM~ w~<2øl ~ /-1 o.--r\j tjvfj.d'l Underskrift forpakter: Skjema som sendes SLF På nettsidene til Statens landbruksforvaltning, finnes informasjon og skjemaer som skal benyttes ved melding om kvotesalg. Skjemaene sendes til Statens landbruksforvaltning innen fristene som gjelder: «Melding om salg av melkekvote>) Skjemaet gir opplysning om landbrukseiendommen og dens eier, oversikt over privat salg og salg til staten. Videre samtykke fra evt. panthavere som ikke krever direkte utbetaling fra staten, og evt. forpakter på gården. Skjemaet underskrives av selger. Kopi av grunnboken fås hos Statens Kartverk, og skal vedlegges salgsmeldingen. (Skjemaet er pr. 1. sept-12 ikke ajourført i henhold til ny Kvoteforskri~.) «Skjema for samtvkke fra panthavere ved salg av melkekvote» Skjemaet må benyttes dersom evt. panthavere krever direkte utbetaling fra staten for grunnkvote som selges til staten. Ellers kan samtykke gis på skjema «Melding om salg av melkekvote>), Skjemaet vedlegges «Melding om salg av melkekvote». «Skiema for privat omsetning av melkekvote» Skjema gir opplysning om selger, kjøper, og kjøpt mengde, og skal underskrives av kjøper. Er det flere private kjøpere, skal et skjema fylles ut for hver av dem. Skjemaet vedlegges «Melding om salg av melkekvote>>. Forskrift om kvoteordningen for melk, av Omsetning av kvote - Utdrag: «Eier av landbrukseiendom kan selge hele eller deler av eiendommens grunnkvote. Inntil 50% av kvotemengden som ønskes solgt, kan avhendes til kjøpere som eier landbrukseiendom innenfor samme produksjonsregion, jf. 3. Den resterende delen skal selges til staten for kr 3,50 pr. liter. Staten kan selge kvote til eler av landbrukseiendom med grunnkvote. Slik kvote kan også selges til eler av landbrukseiendom som har kjøpt kvote privat på mer enn liter kumelkkvote eller liter geitmelkkvote.» 14 Overgangsbestemmelse: «Dersom melkeproduksjonen på en grunnkvote opphørte før 1. januar 2011, må produksjonen på denne kvoten gjenopptas på den landbrukseiendom kvoten tilligger i minimum to år før produksjonen kan flyttes til en annen landbrukseiendom. Som opphørstidspunkt regnes datoen for den siste leveransen i en sammenhengende leveranseperiode på minimum to år. For å oppfylle kravet til gjenopptakelse er det tilstrekkelig at det har vært to års sammenhengende leveranse fra landbrukseiendommen i løpet av de siste tre årene før produksjonen flyttes.>) Dette utkastet til avtale er utarbeidet av TINE (produsentavregning), sept Kjøper og selger avgjør selv om de vil bruke s~jem a et. TINE SA hefter ikke for eventuelle tvister eller uklarheter som måtte oppstå ved bruk av denne avtalen.