Nye matallergener. Martinus Løvik, NTNU, Trondheim og Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Matallergi er et dynamisk

Transkript

1 Nye matallergener sammendrag I befolkningen skjer det hele tiden en langsom endring i hvilke av de vanlige matallergiene som er de viktigste, avhengig av matvaner og ytre miljøforhold. «Nye» allergier kan oppstå som følge av at nye matvarer kryssreagerer med allerede kjente og vanlige allergener, eller fordi nye matvarer inneholder både kryssreagerende komponenter og komponenter som er mer eller mindre «private» for den nye matvaren. Tilsynelatende genuint nye allergier forekommer også, men sjeldnere. «Nye» allergier kan deles inn tre grupper etter typen allergen de er utløst av: 1 allergier mot gamle, velkjente allergener som gradvis eller noen ganger mer plutselig er blitt vanligere eller har fått ny aktualitet, som allergi mot rødt kjøtt. 2 allergier som skyldes matvarer som er nye for befolkningen fordi de er brakt inn fra andre land og verdensdeler på grunn av internasjonal handel, som peanøtt og kiwifrukt. 3 genuint nye allergener dannet ved nye produksjonsprosesser, slik som industrielt fremstilt hveteproteinhydrolysat. Mat laget av genmodifiserte organismer (GMO) får oppmerksomhet også i allergisammenheng, men til nå er det ikke dokumentert noen tilfeller av allergi eller allergifremmende virkning som skyldes GMO. Både helsevesenet og de nasjonale matsikkerhetsorganene har behov for et overvåkningssystem som kan fange opp nye allergier og endringer i ulike allergiers betydning. Det norske nasjonale Matallergiregisteret har vist seg verdifullt i denne sammenhengen. Martinus Løvik, NTNU, Trondheim og Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo Matallergi er et dynamisk fenomen. Hos det enkelte individ kan allergiene komme og forsvinne igjen i løpet av livet, og på befolkningsnivå vil det også skje endringer med hensyn til de enkelte allergienes forekomst og forholdsmessige betydning. Et veldrevet helsevesen bør derfor ha et nasjonalt overvåkningssystem på plass, slik som for eksempel det norske Matallergiregisteret. Likeledes er det viktig fra tid til annen å oppdatere regelverket for merking, fordi både maten og allergiene endres. Nye matvarer introduseres stadig. Dette skjer i høgt tempo i vår tid, men har skjedd hele vegen opp gjennom menneskenes historie på grunn av migrasjon, endrede klimatiske forhold, etablering av dyrking og husdyrhold og handel. Matvarene kan i vår tid være nye, ikke bare på grunn av variasjon over gamle ingredienser og tillagingsmetoder, men også på grunn av nye produksjonsprosesser, og på grunn av at nye ingredienser importeres fra utlandet. Eksempler på produkter framstilt med nye prosesser (for den aktuelle råvaren) er hveteproteinhydrolysater brukt ved baking. Eksempler på nye importerte matvarer til Europa er kengurukjøtt, natto (fra soya) og kiwifrukt, mens lupin er ei gammel matplante i noen deler av Europa som fikk sterkt Martinus Løvik, avdelingsdirektør, avd. Mat, vann og kosmetikk, Divisjon for miljømedisin, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo, professor II, Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU, Trondheim. kontaktadresse: Martinus Løvik Avd. Mat, vann og kosmetikk Nasjonalt Folkehelseinstitutt Postboks 4404 Nydalen NO-0403 Oslo martinus.lovik@fhi.no utbredt bruk i Nord-Europa for ti til tjue år siden. Vi har et regelverk som skal sikre at ny mat («novel food») er trygg blant annet med hensyn til allergi. Sikkerhetsvurderingen i forhold til allergi bygger ofte på forholdsvis begrensede data, mens det spesielle regelverket for såkalt genmodifisert mat forlanger meget omfattende grunnlagsdata. En alvorlig begrensning for matsikkerhetsarbeidet ligger i at dagens metoder for å oppdage allergenisitet er begrenset til nye allergener som ligner allerede kjente allergener, det vil si kryssreagerende allergener. Vi har ikke noen validerte dyremodeller, funksjonelle eller strukturelle kjennetegn som kan fortelle at et protein eller peptid er et allergen, om det ikke ligner på et kjent allergen. Og mens man med nye importerte matvarer kan ha en viss mulighet til å forutsi om de er allergene på grunnlag av allergi-data fra regionen der de har vært brukt før og på grunnlag av likhet med kjente allergener, kan allergier dannet på grunn av nye prosessesser komme som lyn fra klar himmel (et eksempel er visse hvetehydrolysatprodukter). Videre kan (tilsynelatende) nye allergener eller allergier oppstå på grunn av endringer i det ytre miljøet, for eksempel eksponering for nye typer pollen eller nye insekter, 6 allergi i prakxsis 3/2013

2 Bokhvete og kiwi er blitt opphav til «nye» allergier i Nord-Europa som følge av internasjonal handel og globalisering. Såkalte bliny, pannekaker laget av bokhvetemel, er etter hvert blitt trendy og populært. FOTO: colourbox.com eller rett og slett ved at man oppdager nye slike sammenhenger som man ikke har forstått før. Når et nytt allergen introduseres i en befolkning, vil det videre forløpet bli bestemt blant annet av om det «nye» allergenet er kryssreagerende eller om allergenet er helt nytt og ukjent, og hvilken aldersgruppe som eksponeres. Dette er framstilt rent skjematisk i figur 1 på side 8. Er det ny-introduserte allergenet kryssreagerende, vil det nesten umiddelbart dukke opp tilfeller av allergiske reaksjoner (om de blir riktig diagnostisert), mens tempoet i utviklingen og antall tilfeller vil avhenge av hvor vanlig allergi er mot det primære, lokale allergenet og av potensen på det ny-introduserte allergenet. Fordi det er en kryssreaksjon, vil det være en tendens til at reaksjonene ikke er så alvorlige. Derimot, dersom det ny-introduserte allergenet er reelt nytt og ukjent, må det skje en utvikling av primær allergi mot dette allergenet. De første tilfeller vil derfor bli oppdaget senere, de vil være færre iallfall i tidlig fase, og det vil gjerne ikke bli så mange tilfeller, selv om dette igjen vil avhenge av allergenets potens og eksponeringsnivået i befolkningen. Reaksjonene på grunn av kryssallergi vil komme som en første bølge, mens primær sensibilisering vil komme som en bølge nummer to. Kunnskapen i helsevesenet og medieoppmerksomhet vil være viktige faktorer for å avgjøre hvordan forekomsten av den nye allergien blir oppfattet. Det er holdepunkter for at dersom et nytt allergen introduseres til spedbarn/småbarn, vil utviklingen av den nye primærallergien kunne skje raskere og til et høyere nivå enn om det først og fremst er voksne som eksponeres. Støtte for dette finnes bl.a. i data om utviklingen av kiwiallergi i Storbritannia etter at kiwifrukt ble tatt i bruk der ca Noen av endringene i matallergirepertoaret vil være langsomme og det vil ta mange år før de blir lagt merke til. Et eksempel på dette kan være torskeallergi i Norge. Det er indikasjoner på at fiskeallergi og spesielt allergi mot torsk var en allergi i prakxsis 3/2013 7

3 Forekomst klinisk matallergi vanlig allergi på 60 tallet. Derimot har serologiske undersøkelser av over 1000 pasienter med antatte matallergiske reaksjoner utført ved Matallergiregisteret siden 2000 vist at sensibilisering mot fisk er relativt sjelden (iallfall hos voksne der materialet er mest representativt), og spesifikt IgE mot laks vanligere enn spesifikt IgE mot torsk. Denne tilsynelatende endringen kan skyldes endring av kostholdet i Norge, og at det er blitt vanligere å spise laks enn torsk. Noen endringer i matallergirepertoaret har imidlertid skjedd mye raskere ved at nye allergener er kommet inn på scenen, og noen ganger fått stor oppmerksomhet. Jeg deler disse pragmatisk inn i tre kategorier: 1. Gamle allergener som blir gjenoppdaget eller får ny betydning på grunn av endrede miljøforhold eller diagnostisk oppmerksomhet. Til denne kategorien hører rødt kjøtt, sennep og fiskeparasitten Anisakis. 2. Naturlig forekommende allergener i nye matvarer som vi har fått de senere årene på grunn av internasjonal handel: kiwifrukt, lupin, Kryssreaksjon Primær sensibilisering antall år introduksjon av ny mat figur 1. Skjematisk illustrasjon av utviklingen av kliniske allergiske reaksjoner etter introduksjon av nye allergener. Lysegrå linje viser utviklingen etter introduksjon av et allergen som kryssreagerer med et allergen som en andel av befolkningen allerede er sensibilisert mot. Reaksjonene kommer tidlig. Hvor bratt kurven stiger, vil biologisk avhenge av hvor vanlig sensibilisering er i befolkningen mot det gamle kryssreagerende allergenet (f.eks. bjørkepollen), hvor raskt det nye allergenet blir tatt i bruk og konsumert av en andel av befolkningen, hvor stor denne andelen er, og hvor potent allergenet er. Den observerte kurven vil dessuten avhenge av helsevesenets evne til å diagnostisere allergien og av medieoppmerksomheten. Sort linje viser en mulig utvikling av primær sensibilisering, som vil kreve mer tid og derfor komme senere, og gjerne forbli udiagnostisert lengre. Eksponeringsforhold, om det er barn eller voksne som eksponeres og allergenet potens, vil påvirke den reelle kurven. Helsevesenets evne til å stille diagnose og graden av medieoppmerksomhet vil modulere den observerte kurven ytterligere. bukkhornskløver, nangainøtter og natto (fermentert soya). 1. Genuint nye allergener (eller iallfall allergene determinanter i proteinene/peptidene) på grunn av nye framstillingsmåter: hvetehydrolysat og kanskje noen andre hydrolysat (protein i visse franske geitoster). Man kan legge merke til at vi ikke ennå kjenner eksempler på nye allergier på grunn av genmodifisert mat, men det er viktig å ha et overvåkningssystem på plass også på grunn av denne problematikken. Videre er det som nevnt verdt å merke seg at de aller fleste nye allergier ikke er helt nye de fleste gir reaksjon på grunn av kryssallergi med allerede kjente matallergener. I tillegg har vi kombinasjon av kryssreagerende allergener (proteiner) og forholdsvis private nye allergener. Kiwifrukt er et eksempel på dette. Klassiske allergener med ny aktualitet Rødt kjøtt Rødt kjøtt er et godt og veldokumentert eksempel på et allergen som har fått ny aktualitet. En av de klassiske anekdotene i allergologien handler om den romerske soldaten som stekte kjøtt på bålet, satte tennene i steika og døde etter å ha fått sterke symptomer på anafylaktisk reaksjon. I det norske Matallergiregisteret har vi sett noen få tilfeller av allergi mot rødt kjøtt (sau, storfe, svin). Allergi mot kjøtt er langt fra å være blant de vanligste allergiene i en studie utgjorde de 3 % av matallergiene. Ofte har allergi mot kjøtt sin årsak i reaksjon mot albumin eller gammaglobulin. Melkeallergikere reagerer for eksempel i en del tilfeller (20 % i en studie) mot kjøtt. En ser kjøttallergi oftest mot rødt kjøtt fra storfe, gris, sau og kanin, men dette er avhengig av de lokale matvanene. Det er rapportert allergi mot kjøtt fra for eksempel kenguru, sel og hval, og også mot kjøtt fra fugl slik som kylling og kalkun. I Matallergiregisteret har vi fått rapportert ett tilfelle av allergi mot rypekjøtt. Ved allergi mot pattedyrkjøtt er det vanligvis ikke allergi mot kjøtt fra fugl, eller omvendt. Rødt kjøtt og karbohydratdeterminanter Det har i senere tid vært rapportert påfallende mange reaksjoner mot figur 2. Prikktestreaksjoner som viser allergi mot rødt kjøtt, men ikke mot kjøtt fra kjøtt fra fjærfe. KILDE: COMMINS SP ET AL., JACI 2009; 123: B 8 allergi i prakxsis 3/2013

4 kjøtt, blant annet i Sverige. Noen av disse reaksjonene har hatt en ganske atypisk klinikk ved at de er kommet flere timer etter matinntaket (noe man ellers ser ved anstrengelsesutløst matallergisk reaksjon) i stedet for den første halvtimen eller timen som er vanlig ved IgE-mediert matallergi. Antigenet ved disse forsinkede reaksjonene har også vist seg å være spesielt, ved at det er en karbohydratdeterminant. Karbohydratdeterminanter gir ellers oftest bare utslag ved serologisk testing og ingen kliniske symptomer, altså falsk positive reaksjoner i forhold til klinikken (figur 2). Storyen om den nyoppdagete formen for kjøttallergi startet med at det i 2008 ble publisert en studie i New England Journal of Medicine om anafylaktiske reaksjoner mot et monoklonalt antistoff brukt i pasientbehandling. Man fant at årsaken til reaksjonene var IgE-antistoffer mot en sukkergruppe på det glykosylerte antistoffet, galaktose-a-1,3 galaktose (a-gal). Svært mange proteiner er jo glykosylerte, og den spesielle sukkergruppa a-gal finnes i kjøtt fra pattedyr utenom mennesket. I 2009 ble det så publisert at allergi mot rødt kjøtt kunne ha samme årsak som reaksjoner mot det monoklonale antistoffet IgE mot a-gal. Noen steder i USA ble det funnet en opphopning av tilfeller av kjøttallergi på grunn av reaksjon mot denne karbohydratdeterminanten. Så viste det seg at det var en sammenheng mellom å være blitt bitt av en flått og denne allergien, og dette er også senere rapportert fra andre land, blant annet Sverige (omtalt i egen artikkel i denne utgaven av Allergi i Praksis). Vi kjenner ingen dokumenterte tilfeller i Norge. Det er også rapportert at allergi mot gelatin framstilt fra dyr i noen tilfeller har sin årsak i IgE mot a-gal i gelatinen. Gelatinallergi har ellers i noen land vært satt i sammenheng med tidligere vaksinasjon med gelatinholdige vaksiner. Endelig er det funnet at katteallergi i noen tilfeller skyldes reaksjon mot a-gal på protein fra katten. Tidligere har man kjent et spesielt allergisyndrom Porc et chat syndrome med kombinasjon av allergi mot katt og matallergi mot svinekjøtt. Allergi mot rødt kjøtt er altså en av våre eldste kjente allergier, men også en allergi som kan ha en årsaksmekanisme som er nyoppdaget og ennå ikke fullt ut forstått. Sennep og Anisakis De andre eksemplene gamle men nyoppdagete allergiene vi nevnte innledningsvis, allergi mot sennep og mot fiskeparasitten Anisakis (kveis), ser ut til å være av liten betydning i Skandinavia, selv om vi kjenner noen få tilfeller av sterk allergi mot sennep i Norge. I Sør-Europa er allergi mot Anisakis et betydelig problem, og det har vært hevdet at tredjeparten av tilsynelatende fiskeallergi i Spania i realiteten er allergi mot Anisakis. Globalisering og nye internasjonale allergener Denne kategorien allergener omfatter flere allergener som egentlig også er klassiske i sine hjemmeområder, men som har fått ny aktualitet fordi de på grunn av internasjonal handel er tatt i bruk i land der de ikke tidligere var vanlige. Lupin Søtlupin har til uminnelige tider vært brukt til mat og dyrefor i landene rundt Middelhavet og i Sentral-Europa. Hagelupinen som vi kjenner så godt, er derimot giftig. Lupinfrøene ser ut omtrent som ganske runde, litt flate, store bønner. Næringsverdien er god, og malt til mel gir lupin gode bakeegenskaper når lupinmelet blir blandet inn i baksten. Lupin kan gi luftvegs- og matallergi, enten som primær sensibilisering eller vanligst på grunn av klinisk kryssreaksjon med peanøtter. Anafylaktisk reaksjon på lupin er godt dokumentert, og det er publisert mange kasuistikker og pasientserier om allergi mot lupin etter at det ble stor oppmerksomhet omkring lupinallergi for omkring ti år siden. Bruken av lupin var lenge sterkt begrenset, og lupin til matbruk var så godt som ukjent i Norge. I 1997 ble det i Frankrike tillatt å blande inn inntil 10 % lupinmel i hvetemelet, og bruken av lupin i hvetemelet spredte seg raskt til andre euro- Rødt kjøtt er et godt og veldokumentert eksempel på et allergen som har fått ny aktualitet. En av de klassiske anekdotene i allergologien handler om den romerske soldaten som stekte kjøtt på bålet, satte tennene i steika og døde etter å ha fått sterke symptomer på anafylaktisk reaksjon. FOTO: colourbox.com peiske land, mellom disse Norge. I 2001 fikk det nystartede nasjonale Matallergiregisteret inn en melding om en person med peanøttallergi som gjentatte ganger hadde hatt sterke allergiske reaksjoner på pølsebrød kjøpt i en bestemt kiosk pølsebrød kjøpt andre steder ga ikke allergisk reaksjon. Vi mistenkte kontaminering med peanøtt som pasienten var allergisk mot, men allergenanalyser ga ikke holdepunkt for dette. Av kollegaer på kontinentet hadde vi hørt om tilfeller av sterke reaksjoner mot lupin hos peanøttallergikere. Etter et betydelig arbeid med utvikling av analysemetoden hos samarbeidspartnere på Veterinærinstituttet kunne vi slå fast at pølsebrødene pasienten reagerte mot, inneholdt lupin, og produsenten bekreftet dette. allergi i prakxsis 3/2013 9

5 Lupin brukt som snacks eller som mel i bakverk har vært vanlig benyttet i Middelhavslandene. Bruken har vært begrenset, men etter at det i Frankrike ble tillatt å blande lupinmel i hvetemel, opplevde man en dramatisk økning i alvorlige allergiske reaksjoner også i andre europeiske land. FOTO: colourbox.com Det skulle vise seg at det første tilfellet av lupinallergi ikke var det eneste. De neste par årene fikk Matallergiregisteret inn en rekke meldinger der matallergisk reaksjon mot lupin enten var svært sannsynlig ut fra sjukehistorie og serologi, eller der lupin som årsak til den allergiske reaksjonen var en meget aktuell differensialdiagnose blant flere allergener. Økningen i tallet på meldinger til Matallergiregisteret med lupin som sannsynlig eller mulig årsak til en alvorlig allergisk reaksjon ble opplevd som dramatisk, og vi informerte derfor om dette nye allergiproblemet både i Tidsskrift for Den norske legeforening og i media. Parallelt med dette ble det rapportert en økning i tallet på allergiske reaksjoner på grunn av lupin i mat i flere andre europeiske land, mest som kryssreaksjon hos peanøttallergikere, men også primærallergi. Lupin ble ført opp på det europeiske matsikkerhetsorganet EFSA sitt Annex IIIA listen over allergen som er så viktige at de ikke kan få fritak for merking. Etter et par år stilnet imidlertid «lupinstormen» av i Norge medieoppmerksomheten gjorde peanøttallergikere oppmerksomme på problemet, og industrien begrenset bruken av lupin som hadde fått et dårlig rykte og medførte risiko for alvorlige reaksjoner og tap av omdømme for produktene. Med en stor grad av sannhet kan vi si at det da nystartede norske Matallergiregisteret stoppet en epidemi av matallergi mot lupin. Bokhvetemel Et annet nytt melprodukt som kan gi allergi er bokhvetemel. Allergenmessig er bokhvete ulik våre vanlige kornsorter. Bokhvete har tradisjonelt vært mye brukt i Øst- og Sentral- Europa, men er i økende grad blitt tatt i bruk i Nord- og Vest-Europa, der den er trendmat. For eksempel skal små pannekaker som er blitt populære, bliny, egentlig lages av bokhvetemel. Dertil brukes bokhvete en del av mennesker med glutenintoleranse som erstatning for mel fra glutenholdige kornslag. Natto En typisk globaliseringsallergi er allergi mot natto, et produkt laget av soyabønner fermentert med Bacillus subtilis. Natto-allergi er ennå sjelden i Europa, men på grunn av den store populariteten som soyaprodukter har i visse befolkningsgrupper, må vi være forberedt på å stille diagnosen oftere. Natto-allergi kan være årsak til alvorlige reaksjoner. Det spesielle er at natto-allergi ligner a-gal-allergien ved at den mangler den tidlige straksreaksjonen, og manifesterer seg først etter noen timer. Peanøtt Peanøttallergi er egentlig også et eksempel på en ny allergi som er blitt blant de viktigste allergiene også i Skandinavia, på grunn av at en ny matvare er tatt i bruk som følge av internasjonal handel. Kiwi Når det gjelder nye allergener og allergier på grunn av internasjonal handel og globalisering, er kiwifrukt et fremragende eksempel. Den er også et eksempel et nytt allergen som både inneholder pan -allergener som kryssreagerer bredt med andre planter som for eksempel bjørkepollen, men som i tillegg inneholder mer private allergener. Kiwi ( kinesisk stikkelsbær ) kom fra Kina til New Zealand og deretter California. Omtrent et tiår etter introduksjonen i California ble man oppmerksom på kiwi-allergi som et nytt allergiproblem. Deretter inntok kiwi fruktbutikkene i Europa, og kiwi-allergi utviklet seg i de siste tiårene av 1900 tallet til å bli et allergiproblem av stor betydning også her. Kiwi kom for tidlig til å bli testet og vurdert som novel food, men hadde vi kjent allergiproblemet på forhånd, kunne det blitt motstand mot å introdusere den. Det samme gjelder selvsagt peanøtt. 10 allergi i prakxsis 3/2013

6 Produksjonsprosesser som årsak til ny allergi Vi har bare få, men bemerkelsesverdige, eksempler på at produksjonsprosesser påvirker proteinstrukturen i matvarene slik at det oppstår ny allergi. Eksemplene er meget viktige, ikke bare fordi de allergiske reaksjonene kan være sterke, men også fordi allergiproblemene dukket opp helt uventet og illustrerer en risiko ved moderne matproduksjonsprosesser nemlig at det kan skje ganske uforutsette og uforutsigbare ting. Problemene kan dukke opp bokstavelig talt som troll av eske! Hvetehydrolysat Det beste eksemplet på et prosessfremstilt allergen er modifisert protein fra korn, spesielt hveteprotein (hydrolysert hveteprotein, HWP). Slik allergi ble først dokumentert i Frankrike i 2003, men ble nok mest sett på som en kuriositet. Så fikk for få år siden flere personer i Danmark og Finland anafylaktiske reaksjoner som kunne føres tilbake til bruk av et produkt som het Meripro 711. Dette ble brukt som emulgator i en rekke produkter over hele Europa man kunne finne det i alt fra brød til cappuchino. Allergenet er nytt, i den forstand at man ikke behøver å være allergisk mot hvetemel for å ha denne allergien. Det molekylære grunnlaget for at hydrolysert hveteprotein får nye allergene egenskaper, er fremdeles noe usikkert. Det er interessant at noe som kan se ut som en parallell, er rapportert for visse typer kvit geitost i Frankrike. Uten nødvendigvis å være allergiske mot geitemelk eller kumelk, reagerer noen individer mot et nytt allergen som tydeligvis er et resultat av hydrolyse av protein i geitemelka. Når det gjelder hvetehydrolysat, mener noen forskere at immuniseringen (den allergiske sensibiliseringen) kan ha skjedd gjennom huden ved bruk av kosmetiske produkt som inneholder hydrolysert protein som salgsfremmende agens. I alle fall er økt bruk av kosmetiske produkter tilsatt ulike allergene proteiner, noe vi er blitt mer oppmerksomme på som en mulig årsak til matallergi. Kanskje burde regulerende myndigheter se nærmere på denne problematikken. Allergispektrumet påvirkes kanskje ikke bare av ny mat og nye produksjonsprosesser, men også av ny bruk til andre formål av matvarer og komponenter fra matvarer. Mat laget av genmodifiserte organismer (GMO) Moderne genmodifisering nytter moderne bioteknologi til å transplantere inn i plantenes gener som kan være fra samme art eller helt andre arter, for eksempel bakterier eller sopper. Mat laget av genmodifiserte planter er i mange europeiske land et svært kontroversielt tema. I noen land er det ikke uvanlig at matvarer er merket som GMO-fri. I andre områder av verden, som USA, Brasil, Argentina og Kina, utgjør derimot genmodifisert mais og soya en betydelig del av avlinga, og produktene oppleves som ukontroversielle. Både i folks oppfatning, i media, og i regelverket er det fokus på allergi i forhold til GMO. Biologisk sett er det likevel ikke noe spesielt med genmodifisert mat i forhold til allergi, og vi kjenner ingen tilfeller der genmodifisert mat har vært årsak til allergi på grunn av de overførte genene. Genmodifiserte organismer til mat- bruk, vil i hovedsak si planter, går gjennom en svært streng sikkerhetskontroll før de blir tillatt brukt på det kommersielle markedet. Planter som i utgangspunktet er allergene, som soya, vil ha samme grad av allergenisitet som før de ble genmodifiserte. Teoretisk kan en tenke seg at genmodifisering kunne gjøre planter (og dyr og mikroorganismer) mer allergifremkallende på fire forskjellige måter: 1. Ved overføring av gen(er) som koder for allergener fra andre organismer. Dette vil kunne skje dersom en ikke vet at de overførte genene koder for et allergen. Det klassiske eksempelet på hvor galt det kan gå, var da en på 1990 talet ville gjøre soya bedre egnet som kyllingfor ved å øke innholdet av svovelholdige aminosyrer, og med den hensikt overførte et gen fra paranøtt til soya som kodet for et protein som var rikt på svovelholdige aminosyrer. Det viste seg at proteinet som det overførte genet kodet for, var det kraftige hovedallergenet i paranøtt (Brazil nut). Den gentransplanterte soyalinjen viste seg å binde IgE fra paranøttallergikere og å gi positiv hudtest (prikktest) hos paranøttallergiske Genmodifisert mat (GMO) er ansett som kontroversielt av mange grunner, ikke minst på grunn av frykt for negative helseeffekter. I noen land er det ikke uvanlig at matvarer er merket som GMO-fri. Man kjenner foreløpig ingen tilfeller der genmodifisert mat har være årsak til allergi eller andre helseproblemer. FOTO: Martinus Løvik allergi i prakxsis 3/

7 mennesker. Nordlee og medarbeidere publiserte dette i Den nye soyalinjen ble derfor aldri tatt i bruk. 2. Ved at reguleringsmekanismer i planten der en setter inn det transplanterte genet blir forstyrret. Planter produserer allergene proteiner i ulike mengder. Mange viktige allergen finnes i høy konsentrasjon, og om mengden skulle bli for eksempel doblet, vil det neppe være særlig dramatisk. De som vet de er allergiske, vil uansett passe seg for den aktuelle maten. Verre ville det være om (potensielle) allergener som finnes i små mengder eller ikke er uttrykt på proteinnivå i det hele tatt, plutselig skulle bli produsert i store mengder på grunn av forstyrret genregulering. Ingen eksempler er kjent. 3. Ved at helt nye allergen blir dannet i den genmodifiserte planten. En kunne hypotetisk tenke seg at helt nye allergene proteiner kunne bli dannet på grunn av tilfeldige hendelser under innsetting av det nye genet. Vi har ingen eksempler på dette fra det virkelige liv. 4. Ved at kjente proteiner blir forandret slik at de blir allergene. Dette finnes det et halvt eksempel på i litteraturen et enzym overført fra bønne til ert fikk endret glycosylering (sukkergrupper koblet til proteinet). Biologisk er dette forståelig glycosylering kan lett endres, og kan påvirke IgE-bindingen til det komplette molekylet. Når det er sagt, så finnes det svært få (men noen!) eksempler på at karbohydratdeterminanter i seg selv har direkte klinisk betydning som oftest skaper de bare falsk positive tester fordi de binder IgE uten å utløse klinisk reaksjon. Sammenfattet, det er ingen kjente, vitenskapelig dokumenterte eksempler på at genmodifiserte planter har vært årsak til allergi som ikke ville vært den samme også for den ikke-genmodifiserte planten. Kontrollen og vurderingen av genmodifiserte planter med hensyn til allergiutløsende evne er meget streng. Foreliggende vitenskapelige data tyder ikke på at genmodifisert mat gir helseproblemer. Artikkelen bygger delvis på artikler av samme forfatter i det norske Helsedirektoratets informasjonsblad Helserådet nr referanser Fullstendig referanseliste for de ulike temaene kan fås ved henvendelse til forfatteren. CheckContent CheckContent er en mobilapplikasjon som skal gjøre det enklere for allergikere å finne trygge matvarer i butikkhyllene. Ved å skanne strekkodene på matvarene vil forbrukerne få informasjon om hvorvidt produktene inneholder ett eller flere valgte allergener. Appen er utviklet i samarbeid med Norges Astma- og Allergiforbund. CheckContent finnes i App Store og Google Play og koster 37 kroner. Det er viktig alltid å lese på forpakningen for å forsikre seg om at produktet er ufarlig for den det gjelder. CheckContent er et hjelpemiddel, ikke en fasit. Xolair «Novartis» Systemisk middel ved obstruktiv lungesykdom. ATC-nr.: R03D X05 INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 75 mg og 150 mg: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Omalizumab. 75 mg, resp. 150 mg, L-arginin. hydrochlorid., L-histidin. hydrochlorid., L-histidin., polysorbat 20, aqua ad inject. ad 0,5 ml. Indikasjoner: Tilleggsbehandling for å forbedre astmakontrollen hos voksne, ungdom og barn 6 år med alvorlig vedvarende allergisk astma, som har en positiv prikktest eller in vitro reaktivitet på et helårs luftbårent allergen, redusert lungefunksjon (FEV1 <80% hos pasienter 12 år), hyppige symptomer på dagtid eller oppvåkning om natten, og som har hatt flere dokumenterte alvorlige astmaeksaserbasjoner til tross for daglig inhalasjon av høydose kortikosteroider og langtidsvirkende beta2-agonist til inhalasjon. Behandling med Xolair bør kun vurderes hos pasienter med påvist IgE-mediert astma. Dosering: Behandling bør initieres av lege med erfaring i diagnose og behandling av alvorlig vedvarende astma. Dose og frekvens fastsettes på bakgrunn av utgangsnivået av IgE (IE/ml), målt før behandlingsstart, samt kroppsvekt (kg). Gis s.c., se Administrering. Før 1. dose gis, skal pasientens IgE-nivå bestemmes vha. kommersielt tilgjengelig total serum IgE-test for dosefastsettelse. Basert på disse målingene kan det være behov for mg omalizumab gitt som 1-4 injeksjoner ved hver administrering. Pasienter med IgE <76 IE/ml har mindre sannsynlighet for nytte av behandlingen. Legen bør forsikre seg om at voksne og ungdom, med IgE <76 IE/ ml, og barn (6-<12 år) med IgE <200 IE/ml har klar in vitro reaktivitet (RAST) på et helårs allergen før behandlingen starter. Se tabell 1 for omregningsskjema, tabell 2 og 3 for doseringsskjema for voksne, ungdom og barn ( 6 år). Pasienter med utgangsnivå av IgE eller kg kroppsvekt utenfor grensene i doseringsskjemaet, bør ikke behandles. Maks. anbefalt dose er 600 mg hver 2. uke.tabell 1: Omregning fra dose til antall sprøyter, antall injeksjoner og totalt injeksjonsvolum ved hver dosering: Dose Antall sprøyter Antall Totalt injeksjons- (mg) 75 mg 150 mg injeksjoner volum (ml) , , , , , , , ,8 Tabell 2: Dosering hver 2. uke, voksne, ungdom og barn ( 6 år). Kroppsvekt (kg) Utgangsnivå >20-25 >25-30 >30-40 >40-50 >50-60 av IgE (IE/ml) > * * * * * > * * * * * > * * * * * > * * * * * > * * * * * > * * * * * > * 225 * * 375 > > > > > > > Kroppsvekt (kg) Utgangsnivå >60-70 >70-80 >80-90 > > av IgE (IE/ml) > * * * * * > * * * * * > * * * * 375 > * * * > * > > > > > > > > > * Dosering hver 4. uke: Se tabell 3. Blanke felt: Skal ikke behandles. Ikke tilgjengelige data for doseanbefaling. 12 allergi i prakxsis 3/2013