Fauna i endring - spredning av dyr med eksempler fra ferskvann i Vest-Norge

Transkript

1 Stavanger Museum. Zool. meddel. / Zool. Contr. No. 29 (2010) Fauna i endring - spredning av dyr med eksempler fra ferskvann i Vest-Norge Tekst og foto: Arne Fjellheim 113 STAVANGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 118 (2008), s

2 114 Fraværende lover om spredning av dyr og planter har i de siste hundreår ført til en stadig økende homogenisering av verdens fauna og flora. Spredning av fremmede arter er i global målestokk betraktet som en av de største trusler mot biologisk mangfold. Vi har flere eksempler på at utsetting av fremmede arter har vært katastrofale, både for den opprinnelige naturen og for de menneskene som lever i pakt med denne (Barel m. fl., 1985, Hall & Mills, 2000). De fleste introduksjonene i ferskvann har skjedd i forbindelse med akvakultur og sportsfiske (Welcomme, 1990). Innføringen av nye fiskearter til de store innsjøene i Afrika er et eksempel. Som følge av dette ble mange stedegne fiskearter utryddet. Bare i Victoriasjøen døde 2/3 av innsjøens 300 arter og underarter av fiskeslekten Haplochromis ut som følge av at nilabbor ble utsatt (Goldschmidt m. fl. 1993). Dette blir kalt den største masseutryddelsen av virveldyr i moderne tid. Endringene i den australske faunaen som følge av introduksjoner av en mengde fremmede dyre- og plantearter er et annet eksempel. Også den norske faunaen er i stadig endring. Noen arter forsvinner, enten som følge av at omgivelsene endrer karakter eller som følge av at de blir utryddet. Eksempler på slike dyr er rapphøne og svartrotte (Norsk Rødliste - Kålås m. fl. 2006). Samtidig får norsk natur stadig nye arter. Felles for mange av disse innvandrerne er at mennesket har hatt en avgjørende betydning for spredningen. Et annet fellestrekk er at tilstedeværelsen av disse artene medfører konflikter i naturen. Eksempler på slike dyr er kongekrabben som har nådd norskekysten etter utsettinger på russisk side, mårhunden som vandrer vestover fra Russland, villsvinet som er i ferd med å vandre inn i Norge etter utsettinger i Sverige, iberiaskogsneglen og harlekinmarihøna som kom til landet som passasjer på importplanter. Villminken, opprinnelig importert fra Canada i forbindelse med pelsdyrnæringen og kanadagåsa er eksempler på introduserte arter som har levd i norsk natur en stund. Siste istid - et nullpunkt for norsk natur For ca år siden, like etter siste istid, var det biologiske mangfoldet svært lavt i Norge. Ettersom isen trakk seg tilbake etablerte flora og fauna seg. Denne prosessen kaller vi suksesjon. De artene som først ankommer kalles pionerarter. Etter hvert som tiden går vil samfunnet bli formet av konkur-

3 ranse artene i mellom og ytre faktorer, som for eksempel klima. Mange av ferskvannsfiskene kom fra havet (vestlige innvandrere) eller via vannveier østfra (østlige innvandrere). Fisk som tilbringer deler av sin livssyklus i saltvann fikk tilgang til nye leveområder fra sjøen. Store mengder smeltevann fra innlandsisen laget i tillegg en ferskvannskorridor langs kysten som noen arter ferskvannsfisk kunne benytte. Røya regnes å være den første innvandreren (Grieg 1908, Huitfeldt-Kaas 1918), men laks og aure etablerte seg sannsynligvis relativt tidlig i mange elver og vann. I forkant må det samtidig ha skjedd en betydelig kolonisering av virvelløse dyr, som utgjør næringsgrunnlaget for fisk i ferskvann. Ettersom isen trakk seg tilbake, hevet landet seg. Mange bestander ble nå avsondret fra havet. Dette er eksempler på naturlig innvandring. 115 Mennesket hjalp til Utbredelsen av mange fiskearter i dag viser at de flere steder må ha fått hjelp til å forsere hindre i områder som ligger høyere enn havnivået gjorde når isen trakk seg tilbake. Denne såkalte marine grense varierer ganske mye. I Osloområdet er den i dag over 220 m over dagens havnivå. I Rogaland, der presset av isen var mye mindre, er den flere steder lavere enn 10 m. Ferskvannsfisk utgjorde en betydelig del av menneskets husholdning. Naturen var spiskammeret og i områder der dette var tomt ble det fylt. Det første vitnesbyrdet om dette har vi fra den såkalte Listeinen: På gården Li i Østre Gausdal sto der i eldre tider en bautastein med runeinskripsjon. Denne steinen stod der da Gerhard Schøning, historiker og en av grunnleggerne av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab besøkte stedet i Innskriften ble avtegnet av M. F. Arendt i 1805 og av student Chr. C. A. Lange, senere riksantikvar, i 1833 (Figur 1). Figur 1. Chr. C. A. Langes tegning av Li-steinen (Etter Olsen, 1941). Inskripsjonen på steinen var: Eller Eilífr Elgr bar fiska í Rau_ƒusjó. Oversatt til norsk blir det " Eilífr Elg bar fisk (satte ut, slapp fisk) i Rausjøen" (Olsen, 1941). I 1839 er stenen blitt borte idet den er bleven anvendt som Bygningssteen i et muret Fæhuus (Kraft, 1840). I ettertid har mange prøvd å finne steinen uten resultat. Denne

4 runesteinen vitner om at fiskeutsettinger også skjedde i eldre tider. Den vanligste arten å sette ut var aure. Uten at mennesker bar fisk ville store deler av innlandet være fisketomme. 116 Det ble også satt ut fisk i dammer og tjern nær klostre og større herregårder. Arter som var populære å ta med seg var blant annet karuss og karpe (Tabell 1). Disse artene er svært hardføre og tåler transport i fuktige omgivelser, eksempelvis fuktig mose. Karussen har den største utbredelsen på Vestlandet. Den finnes i parkdammer og i vatn i nærheten av tidligere klosteranlegg, som for eksempel i områdene nær Lysekloster utenfor Bergen. Derfra er den sannsynligvis spredt til flere andre lokaliteter. I Rogaland kjenner vi karuss fra Haugesund, Karmøy og fra et lite tjern i Finnøy kommune. I dansketiden ble det også foretatt fiskeutsettinger. Huitfeldt-Kaas (1918) skriver om gjedden: I et stort antal tilfælde vites saadan indførelse med sikkerhet at ha fundet sted og i mange andre er den at formode. Meget hyppig berettes der, at saadanne gjeddeindførelser er utført av danske embedsmenn idet disse fra sitt fødeland vel kan antages at ha medbrakt en viss forkjærlighet for denne fiskeart, hvis fangstmaater og hvis anvendelse i husholdningen de var fortrolige med. Gjedden har en relativt stor utbredelse i Hordaland, spesielt i Bergensregionen. I Rogaland finnes den i noen vatn i Karmøy kommune. Ferskvannsfisk i Rogaland Rogaland fylke har i dag 19 arter ferskvannsfisk. Av disse regnes elleve arter å ha vandret naturlig inn i vann og vassdrag (Tabell 1). I tillegg til de artene som er oppført i tabellen er det noen arter som har vært observert. En av disse artene er suter, som ble første gang observert i en lokalitet i Time kommune i 1988 (Nordland 1999). Bestanden ble senere utryddet med rotenon. Kanadisk bekkerøye - utsatt i sure fiskevann Norske vann og vassdrag har vært rammet av forsuringsproblemer i over 100 år, og mange vatn ble fisketomme i forrige århundre. Som tiltak mot dette problemet ble bekkerøye (Figur 2) satt ut i mange norske fiskevann. Denne

5 Tabell 1. Oversikt over ferskvannsfiskene i Rogaland. OPPRINNELSE ART LATINSK NAVN UTBREDELSE Vestlig Aure Salmo trutta Meget stor Vestlig Laks Salmo salar Stor Vestlig Røye Salvelinus alpinus Stor Vestlig Ål Anguilla anguilla Stor Vestlig Trepigget stingsild Gasterosteus aculeatus Stor Vestlig Havniøye Petromyzon marinus Begrenset Vestlig Elveniøye Lampetra fluviatilis Begrenset Østlig Bekkeniøye Lampetra planeri Liten Østlig Sik Coregonus lavaretus Begrenset Østlig Lagesild Coregonus albula Begrenset Østlig Nipigget stingsild Pungitius pungitius Liten Utsatt Karuss Carassius carassius Liten (usikker) Utsatt Sørv Scardinius erythrophthalmus Begrenset - økende Utsatt Ørekyte Phoxinus phoxinus Liten Utsatt Karpe Cyprinus carpio Liten Utsatt Abbor Perca fluviatilisliten Utsatt Gjedde Esox lucius Liten Innført Kanadisk bekkerøye Salvelinus fontinalis Begrenset - selvreproduserende bestander dannet Innført Regnbueaure Oncorhynchus mykiss Liten, men massive rømninger fra oppdrett har forekommet. 117 arten, som har sin naturlige utbredelse på østkysten av Nord-Amerika, tåler surt vann bedre enn aure. De første bekkerøyene ble satt ut på slutten av 1800-tallet og utsettinger av arten har pågått fram til våre dager. Det ble tidlig konstatert vellykket reproduksjon i vassdrag på Østlandet (Collett ). Redusert svovelutslipp, gjerne i kombinasjon med kalking, har gjort norske fiskevann mindre sure. Det er i dag påvist selvproduserende stammer av kanadisk bekkerøye mange steder i Sør-Norge. Direktoratet for Naturforvaltning beordret i 2004 øyeblikkelig utsettingsstopp. Dette skulle

6 vært gjort mye tidligere. I Rogaland finnes det selvreproduserende bestander av arten flere steder. Artikkelforfatteren påviste blant annet ungfisk av bekkerøye i Svelabekken ved Vikeså (Bjerkreimvassdraget) i Slike bestander har en sterk tendens til å utvikle dvergvekst, og resultatet blir gjerne en bestand som ikke er attraktiv som matfisk, men som samtidig kan være konkurrenter i matfatet til ungfisk av laks og aure. 118 Figur 2. Kanadisk bekkerøye fra Ørsdalen, Bjerkreim kommune. Foto: S. Dam Elnan, Miljøvernavdelingen i Rogaland Regnbueaure - spredt via oppdrett og utsettinger Regnbueauren har sin naturlige utbredelse på det Nordamerikanske kontinentet. Den blir i dag ansett å ha en global utbredelse, hovedsakelig på grunn av spredning i sportsfiskeøyemed. Den har mange steder hatt negativ virkning på det naturlige miljøet (Crowl et al. 1992, Lehtonen, 2002). I Norge har det skjedd massive rømninger fra oppdrettsanlegg. Blant annet gikk det svært mye regnbueaure opp i Figgjoelva rundt år Regnbueauren har også her i landet vært et yndet utsettingsobjekt. I likhet med bekkerøya trodde man at

7 arten ikke klarte å formere seg i norske vassdrag. Slik tankegang kan være farlig. Regnbueauren har klart å etablere bestander flere steder i Norge (Andersen 1977, Hindar m. fl. 1996). I Rogaland er det funnet yngel i Figgjoelva (Lura, 1997), uten at en har påvist videre etablering. Sørv - en potensiell pest Introduksjonen av sørv i Rogaland er et stygt eksempel på hva som kan skje når tankeløse mennesker setter ut fremmed fisk. Sørv er en liten karpefisk som i Norge har sin naturlige utbredelse i områdene rundt Oslofjorden. Sørven trives i lavereliggende innsjøer og er svært varmekjær. Den spiser hovedsakelig vegetasjon, vanninsekter, snegler og små krepsdyr. Sørover i Europa har det vært tradisjon å bruke denne fiskearten som agnfisk, da den er ganske seiglivet. Historien om sørven i Rogaland begynte sannsynligvis i Bråsteinvatnet i Sandnes kommune på 1960-tallet. Tyske turister drev ålefiske med en rødlig levende agnfisk som de oppbevarte i en notsekk (Lura & Kålås 1994). I 1968 ble den første sørven tatt på garn i vatnet, og bestanden i Bråsteinvatnet er nå tallrik (Figur 3). Sørven spredde seg først videre nedover vassdraget til Stokkelandsvatnet. Senere har den spredd seg til de fleste vassdragene på Jæren. Sørven ansees å være uønsket ettersom den ikke er ettertraktet som menneskeføde og fordi den samtidig er konkurrent i matfatet til stedegen fisk. 119 Røya i Modalen 19. august 2005 ble det fanget en røye (Figur 4) i Stølsvatnet i Modalen kommune i Hordaland (Fjellheim & Raddum 2005). Dette er den første røya som er fanget i øvre del av Modalen etter at isen trakk seg tilbake for år siden. Hvordan kom denne røya til Stølsvatnet? Historien startet for litt over 50 år siden, da Øystein Nygard bar ca. 40 røyer opp til Skjerjevatnet i nabodalføret Eksingedalen (Fjellheim m. fl. 1990). Det var den gang intet lovverk som forbød slik utsetting. Røyene var fanget i et lite vatn ved Tyssebotn på Osterøy. I de første årene vokste røya svært raskt, og rundt 1960 kunne en få stor røye av særdeles fin kvalitet i vatnet. Det var imidlertid langt mellom hver fisk (Ø. Nygard og R. Fjellanger, pers. medd). Framover 1960-tallet økte fisketettheten i vatnet. Størrelsen ble nå mindre, men fisken hadde fremdeles svært fin kvalitet. Figur 3. Sørv fra Bråsteinvatnet. Dette vatnet var den første lokaliteten i Rogaland der denne fiskearten ble observert.. Foto: A. Fjellheim

8 120 Skjerjevatnet, som ligger nesten 1000 m over havet, har praktisk talt vært uhøstet i de senere år og det 8 km lange vatnet har i dag en meget tett bestand av småfallen røye. Vatnet ble regulert i 1973 ved at det naturlige utløpet ble stengt og vann ble sluppet via en tappetunnel ut i elva Skjerjo som renner ned i Askjelldalsvatnet. Dette vatnet ligger også i Eksingedalen og er et av magasinene til Evanger Kraftverk. Røya spredde seg nedover og har i dag dannet en reproduserende bestand i Askjelldalsvatnet (Fjellheim & Raddum, 2007). Figur 4. Den første røya som er fanget i øvre del av Modalen etter siste istid. Foto: A. Fjellheim I 1992 ble det gitt konsesjon til å etablere Nygard kraftverk. Dette skulle utnytte fallet fra Skjerjevatnet med avløp mot Modalen og var av typen pumpekraftverk. Et slikt kraftverk produserer elektrisk kraft i perioder med underskudd, mens vann pumpes tilbake i magasinet i perioder med overskudd på elektrisk kraft. Etter oppdrag fra regulanten ble det utarbeidet en konsekvensanalyse av det planlagte kraftverket (Fjellheim m. fl. 1991). Her ble det blant annet uttalt at sjansen for spredning av røye gjennom kraftverket var stor. Konklusjonen var bygd på tidligere erfaringer fra spredning av fisk gjennom turbiner og på trykksimuleringer utført på Norsk undervannsteknologisk institutt (NUTEC) som viste at ulike stadier av røye, fra plommesekkyngel til voksen fisk, kom uskadd fra et plutselig trykkfall tilsvarende det som ville være tilfelle i det planlagte kraftverket (Fjellheim m. fl. 1991). I Nygard pumpekraftverk skulle det installeres en Francisturbin. Denne turbintypen kan være skadelig for fisk, men en relativt høy prosent slipper uskadd

9 121 Figur 5. Hybridfrosk (spiselig frosk) fra Nøkkjevatnet, Finnøy. Dette eksemplaret er såpass stort at det sannsynligvis representerer en av de første generasjoner etter utsettingen Foto: A. Fjellheim

10 122 gjennom (Montén 1985). Nygard pumpekraftverk ble ferdigstilt i juni To måneder senere ble den første røya fanget. Ved senere undersøkelser er det fanget noen få røyer til, men reproduksjon er ennå ikke påvist i Modalen. I Stølsvatnet står rogn av røye i fare for å bli tørrlagt i vinterhalvåret grunnet sterk nedtapping (maks. 37 m). Før eller senere vil røya komme seg ned til det 7 km lange Steinslandsvatnet, som ligger sentralt i Modalen. Her vil den få gode leveforhold. Vatnet har bratte sider og store dypområder, et habitat som er ideelt for røye. Steinslandsvatnet ligger 68 m høyere enn marin grense i Modalen og ble derfor ikke naturlig kolonisert av røye etter istiden slik flere nærliggende vatn, blant annet Evangervatnet og Vangsvatnet i Vossovassdraget ble. En kan derfor si at røya måtte ta omveier, både i rom og tid for å nå Modalen. Dette eksempelet omhandler en art som er vanlig i landsdelen, men som det i dag likevel er forbudt ved lov å sette ut. Røye er mindre attraktiv enn aure. Den har en sterk tendens til å danne småvokste bestander som er vanskelige å kontrollere. I tillegg er den vektor for flere arter av parasitter som også kan infisere aure. Figur 6. Tre damfrosker fotografert i Nøkkjevatnet, Finnøy. To av froskene er i paring. Hannene har kvekkeposer på sidene, mens vår vanligste frosk, buttsnutefrosken (Rana temporaria) har kvekkepose under haken. Foto: A. Fjellheim Frosk på Finnøy For noen år siden begynte folk å høre en uvanlig froskelyd ved Hauskjevatnet på Finnøy i Rogaland. Nærmere undersøkelser viste at lyden stammet fra en frosk som ingen av innbyggerne i området hadde sett før. Man trodde først at det var latterfrosk, men under en tur til området konstaterte Dag Dolmen ved Vitenskapsmuseet i Trondheim at bestanden besto av damfrosk (Rana lessonae) og hybridfrosk (Rana esculenta). Sistnevnte kalles også spiselig frosk. Den kan ha tre sett med kromosomer og blir normalt større enn sine slektninger (Figur 5). Det er denne frosken en normalt får servert som Cuisses de Grenouille i Frankrike. Damfrosken og hybridfrosken har hvite kvekkeposer (Figur 6), en karakter som skiller dem fra latterfroskenes grå poser. Damfrosk og hybridfrosk har en vid utbredelse i Europa og finnes naturlig på det mellomeuropeiske fastland, inklusive noen små bestander i Danmark og Sverige. Utsettingen på Finnøy var et resultat av en guttestrek. Under en ferietur til Polen i 2003 ble det fanget frosk som ble tatt inn i Norge og sluppet ut i Hauskjevatnet. Froskene bygget fort opp en livskraftig bestand. Fra dette vatnet har frosken kolonisert nærliggende våtmarksområder. I dag, etter seks

11 år, er froskene spredd over to tredeler av Finnøy (D. Dolmen, pers medd.). Froskene er spredd over et så stort område at de er umulige å utrydde. Tvert i mot er det en stor sjanse for at de blir spredd videre til fastlandet. I grenseland Noen dyrearter er av norske myndigheter erklært uønskete (Norsk svarteliste - Gederaas m. fl. 2007) og verneverdige (Norsk rødliste). Et eksempel på dette er blodigla (Hirudo medicinalis), som har hatt tilhold i norsk fauna i flere århundrer. Blodiglas status er uviss, men den har tidligere blitt spredd i Norge for bruk i medisinsk øyemed. Den er en del av vår kulturhistorie, og ble benyttet ved årelating langt inn i forrige århundre. Så sent som på 1960-tallet skal det ha vært blodigler å få kjøpt på apoteket i Volda, visstnok til veterinærmedisinsk bruk (Dolmen m. fl. 1994). Blodigla lever i dag under et betydelig press, og leveområdene innsnevres. Av den grunn er de tatt inn i Norsk Rødliste. Blodigler er funnet i lokaliteter i både Hordaland og Rogaland. 123 Levende dyr settes ut i naturen når eieren blir lei av å holde dem Under en tur rundt Mosvatnet i Stavanger ble det i slutten av mai 2006 tatt et bilde av en sølvkaruss, (Carassius auratus, Figur 7). Denne fisken er en slektning av den vanlige karussen og finnes i mange varianter - både i form og farge. Den kalles også gullfisk og er populær å ha i dammer og akvarier. Det nevnte eksemplaret er sannsynligvis et resultat av at eieren er gått lei og ikke har hatt hjerte til å ta livet av fisken. Vi får håpe at det ikke ble satt ut flere fisk. Arten regnes å være en potensiell pest dersom den spres i naturen. Gytingen skjer i mai - juni i vegetasjon ved vanntemperaturer over 14 C. Optimal temperatur er C. Mosvatnet burde derfor være en god lokalitet for denne fiskearten. Vi har de siste årene to eksempler på observasjoner av skilpadder i Rogalandsnaturen. Sommeren 2008 kunne en lese i Stavanger Aftenblad om en skilpadde som har levd i Gisketjern i Sandnes siden Våren 2009 ble en skilpadde observert i Litle Vannassen i Stavanger. Denne ble noen dager senere fanget og avlivet. I begge tilfeller dreier det seg om underarter av en Nordamerikansk skilpaddeslekt, henholdsvis rød og guløret terrapin. Disse har et subtropisk levesett og vil sannsynligvis ikke overleve i Norsk natur. I Danmark er tallet på utsatte skilpadder langt høyere. I følge Jensen (2002)

12 finnes det rødørete terrapiner i så å si hver eneste parkdam i Danmark. Lenger sør i Europa er klimaet slik at disse skilpaddene formerer seg i naturen og EU har av den grunn forbudt import av denne underarten. 124 Figur 7. Sølvkaruss (gullfisk) observert i Mosvatnet, Stavanger i mai Foto: Kari E. Jacobsen Er det så farlig å sette ut fremmede arter? Det er dessverre mange som stiller seg uforstående til regelverket om forbud mot spredning av arter i naturen. Grunnene til dette kan være ulike. Sportsfiske, økonomi og ønske om et kunstig stort biologisk mangfold kan være faktorer som får folk til å ønske å se bort fra lovverket. Hvorfor skulle det være forbudt å spre fremmede arter i naturen? Det er jo for eksempel på denne måten mange vatn har fått sine fiskestammer. Dagens situasjon er på mange måter svært forskjellig fra det som var tilfelle i eldre dager. Vi er blitt mye mer mobile og kan forflytte oss over store avstander på kort tid. Dermed er det lettere å flytte arter som tidligere var vanskelig å transportere. Det hersker dessverre stor uvitenhet om de økologiske konsekvenser av introduksjon av fremmede dyrearter. Vi har eksempler på at både offentlige etater og privatpersoner har bommet stygt med det som skulle være velmente intensjoner. Dagens situasjon med stor mobilitet, økt hold av kjæledyr inklusive akvariefisk og stor turisme krever et stramt lovverk. I følge Forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer 1 er det i dag: forbudt å sette ut anadrome laksefisk og innlandsfisk, herunder levende rogn eller unger av disse arter, i vassdrag, fjorder og havområ-

13 der, samt andre levende organismer i vassdrag. (LOV nr 47: Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v.) I 2005 ble den såkalte Artsdatabanken opprettet som et resultat av at Regjering og Storting ønsket et sterkere fokus på den kunnskapen som skal ligge til grunn for arbeidet med biologisk mangfold. Artsdatabanken har også ansvar for å føre oversikt over fremmede arter som er påvist i Norge, og å gjøre vurderinger av den økologiske risikoen knyttet til et utvalg fremmede arter. 125 I tillegg til å stanse tap av biologisk mangfold har Norge også, ved FN-konvensjonen om biologisk mangfold, forpliktet seg til å forsøke å hindre innføring av fremmede arter, og å kontrollere eller utrydde disse dersom de utgjør en trussel mot våre økosystemer. En forutsetning for at vi skal kunne nå disse målene er at vi har tilstrekkelig kunnskap om fremmede arter og den trusselen de utgjør. I 2007 utarbeidet Artsdatabanken den såkalte Norsk Svarteliste Denne gir en oversikt over kjente fremmede arter i Norge (2483 arter), og dokumentasjon av risikovurderinger for 217 arter. Av disse utgjør 93 arter en høy økologisk risiko. Dessverre er det slik at mange av de utsettingene som har skjedd i norsk natur er irreversible. De fleste av de eksemplene som er omtalt i denne artikkelen omhandler dyrearter som er kommet for å bli. Det er likevel viktig å arbeide lokalt for å hindre videre spredning. I tillegg er det viktig med nasjonalt samarbeid for å hindre innføring av nye arter. Samarbeid mellom våre naboland er spesielt viktig, ettersom de grenser mot Norge og har et klima som er likt vårt eget.

14 126 Litteratur Andersen, C Regnbueaure utsatt i ferskvann formerer seg i Skibotn i Troms.- Ottar 99: Barel, C.D.N. Dorit, R. Greenwood, P.H. Fryer, Hughes, G. N. Jackson, P.B.N. Kawanabe, H.. Lowe-McConnell, R.H Nagoshi, M. Ribbink, A.J. Trewavas, E. Witte F. & Yamaoka K Destruction of fisheries in Africa's lakes. Nature 315: Collett, R Meddelelser om Norges Fiske i Aarene Chr.s Vid. Selsk. Forh. for Christiania Crowl, T. A., Townsend, T. R & Mcintosh, A. R The impact of introduced brown and rainbow trout on native fish: the case of Australasia. Reviews in Fish Biology and Fisheries, 2: Dolmen, D., Økland, K. A., Økland, J., Syvertsen, K. & Rabben, J Blodiglas utbredelse og levevis i Norge. Fauna 47: Fjellheim, A., Raddum, G. G. & Sægrov, H En fiskeribiologisk undersøkelse av Skjerjevatnet, Modalen og Vaksdal kommuner. Lab. for Ferskvannsøkologi og Inn landsfiske, Bergen. Rapport nr 67. Fjellheim, A., Barlaup, B. T. & Raddum, G. G Kan røye overleve trykkforandringene ved passasje gjennom det planlagte Nygard pumpekraftverk? - Lab. for Ferskvannsøkologi og Inn landsfiske, Bergen. Rapport nr 73. Fjellheim, A. & Raddum, G. G Nygard Pumpekraftverk. Prøvefiske i Stølsvatnet Lab. For ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Bergen. Rapport nr. 132, 16s. Fjellheim, A. & Raddum, G. G Nygard Pumpekraftverk. Prøvefiske i Askjelldalsvatnet Tillegg: Kontrollfiske i Steinslandsvatnet og Stølsvatnet. - Lab. For ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Bergen. Rapport nr. 139, 26 s. Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. Artsdatabanken, Norway. Goldschmidt, T. Witte, F. & Wanink, J Cascading effects of the introduced nile perch on the detritivorous/ phytoplanktivorous species in the sublittoral areas of Lake Victoria. Conservation Biology,7: Hall, SR & Mills, EL Exotic species in large lakes of the world. Aquatic Ecosystem Health & Management 3: Hindar, K., Fleming, I.A., Jonsson, N., Breistein, J., Sægrov, H., Karlsbakk, E., Gammelsæter, M. & Dønnum, B.O Regnbueaure i Norge: forekomst, reproduksjon og etablering. - NINA Oppdragsmelding 454:1-32. Huitfeldt-Kaas, H Ferskvandsfiskenes utbredelse og innvandring i Norge med et tillæg om krebsen. Centraltrykkeriet, Kristiania. 106 s. Jensen, J. K Nye dyr i Danmark. Natur og museum, Naturhistorisk museum, Århus. Nr. 3, 2002, 35 s. Kraft, J Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 2. utgave, Christiania. Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste 2006, Artsdatabanken, Norway Lehtonen, H Alien freshwater fishes of Europe. In: Leppäkoski, E., Gollasch, S. & Olenin S (Eds.) Invasive aquatic species of Europe: distribution, impacts and management, s , books.google.com Lura, H., Tetthetsregistreringer av laks og aure i rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland miljøvernavdelingen, Miljønotat nr Luta, H og Kålås, S Ferskvassfiskane si utbreiing i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen, 59 s, Montén, E Fisk och turbiner. Vattenfall, Stockholm. 114 s. Nordland, J Kartlegging av fremmede fiskearter. Rogaland fylke, søndre del. RC Consultants, Rapport, 13 s. Olsen, M Norges innskrifter med de yngre runer. Første bind: I. Østfold fylke, II. Akershus fylke og Oslo, III Hedmark fylke, IV Opland fylke. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. Jacob Dybwad, Oslo. Welcomme, RL A history of international introductions of inland aquatic species. Selected papers from a symposium held in Halifax, Nova Scotia, june Ices Mar. Sci. Symp., Copenhagen, pp Grieg, J. A Naar invandrede røien i innsjøerne i det sydlige Norge? Naturen 32:

15 SUMMARY Faunal changes induced by man. Examples from freshwater in south-west Norway. The world's flora and fauna are increasingly homogenized as a result of missing laws about the spread of animals and plants. Alien species is considered one of the greatest threats to the world biodiversity. Also the Norwegian fauna is constantly changing. Common to many of the new immigrants is that man has had an impact on the spread. The article gives examples of freshwater animals introduced in Norway with special attention to the last century. 127 The Norwegian fauna was set back to almost zero during the last ice-age. The first fish colonizers were anadromous fish arriving from the sea. Later, fish migrated from the east via watersheds. Man played a decisive role in this, as the need for food forced him to introduce food-species where he settled. Today, new colonizers arrive in increasing quantities as a result of man-induced actions. The first fish species to be deliberately introduced during later years was the Canadian brook trout. This species was planted in many watersheds from 1880 as the native brown trout were extinguished due to an increasing acidification. Also another North American species, the rainbow trout, was introduced both in connection with sport-fishing and aquaculture. Both species have established reproductive populations, of which the brook trout has proven to be most successful. The rudd was introduced to the Stavanger area in the 1960's in connection with eel-fishing using live bait. The rudd is now found in most watersheds close to Stavanger. We also have examples of fish being spread through hydropower turbines. In 2005, Arctic char was introduced to a lake in the Modal watershed as a consequence of a pumping storage plant being started the same year. Amphibians are also subject of illegal stocking. In 2003 a mixture of the pool frog and the edible frog was transported from Poland to Norway, where the animals were released on an island north of Stavanger. Six years later the alien frogs had colonized most of the island and are now considered a treat to the wetlands of the mainland. Several pet animals have been observed in the Stavanger nature, like goldfish and turtles. Spread of new species is now prohibited by law in Norway. As a mitigating action, the government has published the Norwegian blacklist, containing the names of several thousand alien species observed. Among these, 93 species are considered high risk to the Norwegian nature.

16