Fauna i endring - spredning av dyr med eksempler fra ferskvann i Vest-Norge

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fauna i endring - spredning av dyr med eksempler fra ferskvann i Vest-Norge"

Transkript

1 Stavanger Museum. Zool. meddel. / Zool. Contr. No. 29 (2010) Fauna i endring - spredning av dyr med eksempler fra ferskvann i Vest-Norge Tekst og foto: Arne Fjellheim 113 STAVANGER MUSEUM ÅRBOK, ÅRG. 118 (2008), s

2 114 Fraværende lover om spredning av dyr og planter har i de siste hundreår ført til en stadig økende homogenisering av verdens fauna og flora. Spredning av fremmede arter er i global målestokk betraktet som en av de største trusler mot biologisk mangfold. Vi har flere eksempler på at utsetting av fremmede arter har vært katastrofale, både for den opprinnelige naturen og for de menneskene som lever i pakt med denne (Barel m. fl., 1985, Hall & Mills, 2000). De fleste introduksjonene i ferskvann har skjedd i forbindelse med akvakultur og sportsfiske (Welcomme, 1990). Innføringen av nye fiskearter til de store innsjøene i Afrika er et eksempel. Som følge av dette ble mange stedegne fiskearter utryddet. Bare i Victoriasjøen døde 2/3 av innsjøens 300 arter og underarter av fiskeslekten Haplochromis ut som følge av at nilabbor ble utsatt (Goldschmidt m. fl. 1993). Dette blir kalt den største masseutryddelsen av virveldyr i moderne tid. Endringene i den australske faunaen som følge av introduksjoner av en mengde fremmede dyre- og plantearter er et annet eksempel. Også den norske faunaen er i stadig endring. Noen arter forsvinner, enten som følge av at omgivelsene endrer karakter eller som følge av at de blir utryddet. Eksempler på slike dyr er rapphøne og svartrotte (Norsk Rødliste - Kålås m. fl. 2006). Samtidig får norsk natur stadig nye arter. Felles for mange av disse innvandrerne er at mennesket har hatt en avgjørende betydning for spredningen. Et annet fellestrekk er at tilstedeværelsen av disse artene medfører konflikter i naturen. Eksempler på slike dyr er kongekrabben som har nådd norskekysten etter utsettinger på russisk side, mårhunden som vandrer vestover fra Russland, villsvinet som er i ferd med å vandre inn i Norge etter utsettinger i Sverige, iberiaskogsneglen og harlekinmarihøna som kom til landet som passasjer på importplanter. Villminken, opprinnelig importert fra Canada i forbindelse med pelsdyrnæringen og kanadagåsa er eksempler på introduserte arter som har levd i norsk natur en stund. Siste istid - et nullpunkt for norsk natur For ca år siden, like etter siste istid, var det biologiske mangfoldet svært lavt i Norge. Ettersom isen trakk seg tilbake etablerte flora og fauna seg. Denne prosessen kaller vi suksesjon. De artene som først ankommer kalles pionerarter. Etter hvert som tiden går vil samfunnet bli formet av konkur-

3 ranse artene i mellom og ytre faktorer, som for eksempel klima. Mange av ferskvannsfiskene kom fra havet (vestlige innvandrere) eller via vannveier østfra (østlige innvandrere). Fisk som tilbringer deler av sin livssyklus i saltvann fikk tilgang til nye leveområder fra sjøen. Store mengder smeltevann fra innlandsisen laget i tillegg en ferskvannskorridor langs kysten som noen arter ferskvannsfisk kunne benytte. Røya regnes å være den første innvandreren (Grieg 1908, Huitfeldt-Kaas 1918), men laks og aure etablerte seg sannsynligvis relativt tidlig i mange elver og vann. I forkant må det samtidig ha skjedd en betydelig kolonisering av virvelløse dyr, som utgjør næringsgrunnlaget for fisk i ferskvann. Ettersom isen trakk seg tilbake, hevet landet seg. Mange bestander ble nå avsondret fra havet. Dette er eksempler på naturlig innvandring. 115 Mennesket hjalp til Utbredelsen av mange fiskearter i dag viser at de flere steder må ha fått hjelp til å forsere hindre i områder som ligger høyere enn havnivået gjorde når isen trakk seg tilbake. Denne såkalte marine grense varierer ganske mye. I Osloområdet er den i dag over 220 m over dagens havnivå. I Rogaland, der presset av isen var mye mindre, er den flere steder lavere enn 10 m. Ferskvannsfisk utgjorde en betydelig del av menneskets husholdning. Naturen var spiskammeret og i områder der dette var tomt ble det fylt. Det første vitnesbyrdet om dette har vi fra den såkalte Listeinen: På gården Li i Østre Gausdal sto der i eldre tider en bautastein med runeinskripsjon. Denne steinen stod der da Gerhard Schøning, historiker og en av grunnleggerne av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab besøkte stedet i Innskriften ble avtegnet av M. F. Arendt i 1805 og av student Chr. C. A. Lange, senere riksantikvar, i 1833 (Figur 1). Figur 1. Chr. C. A. Langes tegning av Li-steinen (Etter Olsen, 1941). Inskripsjonen på steinen var: Eller Eilífr Elgr bar fiska í Rau_ƒusjó. Oversatt til norsk blir det " Eilífr Elg bar fisk (satte ut, slapp fisk) i Rausjøen" (Olsen, 1941). I 1839 er stenen blitt borte idet den er bleven anvendt som Bygningssteen i et muret Fæhuus (Kraft, 1840). I ettertid har mange prøvd å finne steinen uten resultat. Denne

4 runesteinen vitner om at fiskeutsettinger også skjedde i eldre tider. Den vanligste arten å sette ut var aure. Uten at mennesker bar fisk ville store deler av innlandet være fisketomme. 116 Det ble også satt ut fisk i dammer og tjern nær klostre og større herregårder. Arter som var populære å ta med seg var blant annet karuss og karpe (Tabell 1). Disse artene er svært hardføre og tåler transport i fuktige omgivelser, eksempelvis fuktig mose. Karussen har den største utbredelsen på Vestlandet. Den finnes i parkdammer og i vatn i nærheten av tidligere klosteranlegg, som for eksempel i områdene nær Lysekloster utenfor Bergen. Derfra er den sannsynligvis spredt til flere andre lokaliteter. I Rogaland kjenner vi karuss fra Haugesund, Karmøy og fra et lite tjern i Finnøy kommune. I dansketiden ble det også foretatt fiskeutsettinger. Huitfeldt-Kaas (1918) skriver om gjedden: I et stort antal tilfælde vites saadan indførelse med sikkerhet at ha fundet sted og i mange andre er den at formode. Meget hyppig berettes der, at saadanne gjeddeindførelser er utført av danske embedsmenn idet disse fra sitt fødeland vel kan antages at ha medbrakt en viss forkjærlighet for denne fiskeart, hvis fangstmaater og hvis anvendelse i husholdningen de var fortrolige med. Gjedden har en relativt stor utbredelse i Hordaland, spesielt i Bergensregionen. I Rogaland finnes den i noen vatn i Karmøy kommune. Ferskvannsfisk i Rogaland Rogaland fylke har i dag 19 arter ferskvannsfisk. Av disse regnes elleve arter å ha vandret naturlig inn i vann og vassdrag (Tabell 1). I tillegg til de artene som er oppført i tabellen er det noen arter som har vært observert. En av disse artene er suter, som ble første gang observert i en lokalitet i Time kommune i 1988 (Nordland 1999). Bestanden ble senere utryddet med rotenon. Kanadisk bekkerøye - utsatt i sure fiskevann Norske vann og vassdrag har vært rammet av forsuringsproblemer i over 100 år, og mange vatn ble fisketomme i forrige århundre. Som tiltak mot dette problemet ble bekkerøye (Figur 2) satt ut i mange norske fiskevann. Denne

5 Tabell 1. Oversikt over ferskvannsfiskene i Rogaland. OPPRINNELSE ART LATINSK NAVN UTBREDELSE Vestlig Aure Salmo trutta Meget stor Vestlig Laks Salmo salar Stor Vestlig Røye Salvelinus alpinus Stor Vestlig Ål Anguilla anguilla Stor Vestlig Trepigget stingsild Gasterosteus aculeatus Stor Vestlig Havniøye Petromyzon marinus Begrenset Vestlig Elveniøye Lampetra fluviatilis Begrenset Østlig Bekkeniøye Lampetra planeri Liten Østlig Sik Coregonus lavaretus Begrenset Østlig Lagesild Coregonus albula Begrenset Østlig Nipigget stingsild Pungitius pungitius Liten Utsatt Karuss Carassius carassius Liten (usikker) Utsatt Sørv Scardinius erythrophthalmus Begrenset - økende Utsatt Ørekyte Phoxinus phoxinus Liten Utsatt Karpe Cyprinus carpio Liten Utsatt Abbor Perca fluviatilisliten Utsatt Gjedde Esox lucius Liten Innført Kanadisk bekkerøye Salvelinus fontinalis Begrenset - selvreproduserende bestander dannet Innført Regnbueaure Oncorhynchus mykiss Liten, men massive rømninger fra oppdrett har forekommet. 117 arten, som har sin naturlige utbredelse på østkysten av Nord-Amerika, tåler surt vann bedre enn aure. De første bekkerøyene ble satt ut på slutten av 1800-tallet og utsettinger av arten har pågått fram til våre dager. Det ble tidlig konstatert vellykket reproduksjon i vassdrag på Østlandet (Collett ). Redusert svovelutslipp, gjerne i kombinasjon med kalking, har gjort norske fiskevann mindre sure. Det er i dag påvist selvproduserende stammer av kanadisk bekkerøye mange steder i Sør-Norge. Direktoratet for Naturforvaltning beordret i 2004 øyeblikkelig utsettingsstopp. Dette skulle

6 vært gjort mye tidligere. I Rogaland finnes det selvreproduserende bestander av arten flere steder. Artikkelforfatteren påviste blant annet ungfisk av bekkerøye i Svelabekken ved Vikeså (Bjerkreimvassdraget) i Slike bestander har en sterk tendens til å utvikle dvergvekst, og resultatet blir gjerne en bestand som ikke er attraktiv som matfisk, men som samtidig kan være konkurrenter i matfatet til ungfisk av laks og aure. 118 Figur 2. Kanadisk bekkerøye fra Ørsdalen, Bjerkreim kommune. Foto: S. Dam Elnan, Miljøvernavdelingen i Rogaland Regnbueaure - spredt via oppdrett og utsettinger Regnbueauren har sin naturlige utbredelse på det Nordamerikanske kontinentet. Den blir i dag ansett å ha en global utbredelse, hovedsakelig på grunn av spredning i sportsfiskeøyemed. Den har mange steder hatt negativ virkning på det naturlige miljøet (Crowl et al. 1992, Lehtonen, 2002). I Norge har det skjedd massive rømninger fra oppdrettsanlegg. Blant annet gikk det svært mye regnbueaure opp i Figgjoelva rundt år Regnbueauren har også her i landet vært et yndet utsettingsobjekt. I likhet med bekkerøya trodde man at

7 arten ikke klarte å formere seg i norske vassdrag. Slik tankegang kan være farlig. Regnbueauren har klart å etablere bestander flere steder i Norge (Andersen 1977, Hindar m. fl. 1996). I Rogaland er det funnet yngel i Figgjoelva (Lura, 1997), uten at en har påvist videre etablering. Sørv - en potensiell pest Introduksjonen av sørv i Rogaland er et stygt eksempel på hva som kan skje når tankeløse mennesker setter ut fremmed fisk. Sørv er en liten karpefisk som i Norge har sin naturlige utbredelse i områdene rundt Oslofjorden. Sørven trives i lavereliggende innsjøer og er svært varmekjær. Den spiser hovedsakelig vegetasjon, vanninsekter, snegler og små krepsdyr. Sørover i Europa har det vært tradisjon å bruke denne fiskearten som agnfisk, da den er ganske seiglivet. Historien om sørven i Rogaland begynte sannsynligvis i Bråsteinvatnet i Sandnes kommune på 1960-tallet. Tyske turister drev ålefiske med en rødlig levende agnfisk som de oppbevarte i en notsekk (Lura & Kålås 1994). I 1968 ble den første sørven tatt på garn i vatnet, og bestanden i Bråsteinvatnet er nå tallrik (Figur 3). Sørven spredde seg først videre nedover vassdraget til Stokkelandsvatnet. Senere har den spredd seg til de fleste vassdragene på Jæren. Sørven ansees å være uønsket ettersom den ikke er ettertraktet som menneskeføde og fordi den samtidig er konkurrent i matfatet til stedegen fisk. 119 Røya i Modalen 19. august 2005 ble det fanget en røye (Figur 4) i Stølsvatnet i Modalen kommune i Hordaland (Fjellheim & Raddum 2005). Dette er den første røya som er fanget i øvre del av Modalen etter at isen trakk seg tilbake for år siden. Hvordan kom denne røya til Stølsvatnet? Historien startet for litt over 50 år siden, da Øystein Nygard bar ca. 40 røyer opp til Skjerjevatnet i nabodalføret Eksingedalen (Fjellheim m. fl. 1990). Det var den gang intet lovverk som forbød slik utsetting. Røyene var fanget i et lite vatn ved Tyssebotn på Osterøy. I de første årene vokste røya svært raskt, og rundt 1960 kunne en få stor røye av særdeles fin kvalitet i vatnet. Det var imidlertid langt mellom hver fisk (Ø. Nygard og R. Fjellanger, pers. medd). Framover 1960-tallet økte fisketettheten i vatnet. Størrelsen ble nå mindre, men fisken hadde fremdeles svært fin kvalitet. Figur 3. Sørv fra Bråsteinvatnet. Dette vatnet var den første lokaliteten i Rogaland der denne fiskearten ble observert.. Foto: A. Fjellheim

8 120 Skjerjevatnet, som ligger nesten 1000 m over havet, har praktisk talt vært uhøstet i de senere år og det 8 km lange vatnet har i dag en meget tett bestand av småfallen røye. Vatnet ble regulert i 1973 ved at det naturlige utløpet ble stengt og vann ble sluppet via en tappetunnel ut i elva Skjerjo som renner ned i Askjelldalsvatnet. Dette vatnet ligger også i Eksingedalen og er et av magasinene til Evanger Kraftverk. Røya spredde seg nedover og har i dag dannet en reproduserende bestand i Askjelldalsvatnet (Fjellheim & Raddum, 2007). Figur 4. Den første røya som er fanget i øvre del av Modalen etter siste istid. Foto: A. Fjellheim I 1992 ble det gitt konsesjon til å etablere Nygard kraftverk. Dette skulle utnytte fallet fra Skjerjevatnet med avløp mot Modalen og var av typen pumpekraftverk. Et slikt kraftverk produserer elektrisk kraft i perioder med underskudd, mens vann pumpes tilbake i magasinet i perioder med overskudd på elektrisk kraft. Etter oppdrag fra regulanten ble det utarbeidet en konsekvensanalyse av det planlagte kraftverket (Fjellheim m. fl. 1991). Her ble det blant annet uttalt at sjansen for spredning av røye gjennom kraftverket var stor. Konklusjonen var bygd på tidligere erfaringer fra spredning av fisk gjennom turbiner og på trykksimuleringer utført på Norsk undervannsteknologisk institutt (NUTEC) som viste at ulike stadier av røye, fra plommesekkyngel til voksen fisk, kom uskadd fra et plutselig trykkfall tilsvarende det som ville være tilfelle i det planlagte kraftverket (Fjellheim m. fl. 1991). I Nygard pumpekraftverk skulle det installeres en Francisturbin. Denne turbintypen kan være skadelig for fisk, men en relativt høy prosent slipper uskadd

9 121 Figur 5. Hybridfrosk (spiselig frosk) fra Nøkkjevatnet, Finnøy. Dette eksemplaret er såpass stort at det sannsynligvis representerer en av de første generasjoner etter utsettingen Foto: A. Fjellheim

10 122 gjennom (Montén 1985). Nygard pumpekraftverk ble ferdigstilt i juni To måneder senere ble den første røya fanget. Ved senere undersøkelser er det fanget noen få røyer til, men reproduksjon er ennå ikke påvist i Modalen. I Stølsvatnet står rogn av røye i fare for å bli tørrlagt i vinterhalvåret grunnet sterk nedtapping (maks. 37 m). Før eller senere vil røya komme seg ned til det 7 km lange Steinslandsvatnet, som ligger sentralt i Modalen. Her vil den få gode leveforhold. Vatnet har bratte sider og store dypområder, et habitat som er ideelt for røye. Steinslandsvatnet ligger 68 m høyere enn marin grense i Modalen og ble derfor ikke naturlig kolonisert av røye etter istiden slik flere nærliggende vatn, blant annet Evangervatnet og Vangsvatnet i Vossovassdraget ble. En kan derfor si at røya måtte ta omveier, både i rom og tid for å nå Modalen. Dette eksempelet omhandler en art som er vanlig i landsdelen, men som det i dag likevel er forbudt ved lov å sette ut. Røye er mindre attraktiv enn aure. Den har en sterk tendens til å danne småvokste bestander som er vanskelige å kontrollere. I tillegg er den vektor for flere arter av parasitter som også kan infisere aure. Figur 6. Tre damfrosker fotografert i Nøkkjevatnet, Finnøy. To av froskene er i paring. Hannene har kvekkeposer på sidene, mens vår vanligste frosk, buttsnutefrosken (Rana temporaria) har kvekkepose under haken. Foto: A. Fjellheim Frosk på Finnøy For noen år siden begynte folk å høre en uvanlig froskelyd ved Hauskjevatnet på Finnøy i Rogaland. Nærmere undersøkelser viste at lyden stammet fra en frosk som ingen av innbyggerne i området hadde sett før. Man trodde først at det var latterfrosk, men under en tur til området konstaterte Dag Dolmen ved Vitenskapsmuseet i Trondheim at bestanden besto av damfrosk (Rana lessonae) og hybridfrosk (Rana esculenta). Sistnevnte kalles også spiselig frosk. Den kan ha tre sett med kromosomer og blir normalt større enn sine slektninger (Figur 5). Det er denne frosken en normalt får servert som Cuisses de Grenouille i Frankrike. Damfrosken og hybridfrosken har hvite kvekkeposer (Figur 6), en karakter som skiller dem fra latterfroskenes grå poser. Damfrosk og hybridfrosk har en vid utbredelse i Europa og finnes naturlig på det mellomeuropeiske fastland, inklusive noen små bestander i Danmark og Sverige. Utsettingen på Finnøy var et resultat av en guttestrek. Under en ferietur til Polen i 2003 ble det fanget frosk som ble tatt inn i Norge og sluppet ut i Hauskjevatnet. Froskene bygget fort opp en livskraftig bestand. Fra dette vatnet har frosken kolonisert nærliggende våtmarksområder. I dag, etter seks

11 år, er froskene spredd over to tredeler av Finnøy (D. Dolmen, pers medd.). Froskene er spredd over et så stort område at de er umulige å utrydde. Tvert i mot er det en stor sjanse for at de blir spredd videre til fastlandet. I grenseland Noen dyrearter er av norske myndigheter erklært uønskete (Norsk svarteliste - Gederaas m. fl. 2007) og verneverdige (Norsk rødliste). Et eksempel på dette er blodigla (Hirudo medicinalis), som har hatt tilhold i norsk fauna i flere århundrer. Blodiglas status er uviss, men den har tidligere blitt spredd i Norge for bruk i medisinsk øyemed. Den er en del av vår kulturhistorie, og ble benyttet ved årelating langt inn i forrige århundre. Så sent som på 1960-tallet skal det ha vært blodigler å få kjøpt på apoteket i Volda, visstnok til veterinærmedisinsk bruk (Dolmen m. fl. 1994). Blodigla lever i dag under et betydelig press, og leveområdene innsnevres. Av den grunn er de tatt inn i Norsk Rødliste. Blodigler er funnet i lokaliteter i både Hordaland og Rogaland. 123 Levende dyr settes ut i naturen når eieren blir lei av å holde dem Under en tur rundt Mosvatnet i Stavanger ble det i slutten av mai 2006 tatt et bilde av en sølvkaruss, (Carassius auratus, Figur 7). Denne fisken er en slektning av den vanlige karussen og finnes i mange varianter - både i form og farge. Den kalles også gullfisk og er populær å ha i dammer og akvarier. Det nevnte eksemplaret er sannsynligvis et resultat av at eieren er gått lei og ikke har hatt hjerte til å ta livet av fisken. Vi får håpe at det ikke ble satt ut flere fisk. Arten regnes å være en potensiell pest dersom den spres i naturen. Gytingen skjer i mai - juni i vegetasjon ved vanntemperaturer over 14 C. Optimal temperatur er C. Mosvatnet burde derfor være en god lokalitet for denne fiskearten. Vi har de siste årene to eksempler på observasjoner av skilpadder i Rogalandsnaturen. Sommeren 2008 kunne en lese i Stavanger Aftenblad om en skilpadde som har levd i Gisketjern i Sandnes siden Våren 2009 ble en skilpadde observert i Litle Vannassen i Stavanger. Denne ble noen dager senere fanget og avlivet. I begge tilfeller dreier det seg om underarter av en Nordamerikansk skilpaddeslekt, henholdsvis rød og guløret terrapin. Disse har et subtropisk levesett og vil sannsynligvis ikke overleve i Norsk natur. I Danmark er tallet på utsatte skilpadder langt høyere. I følge Jensen (2002)

12 finnes det rødørete terrapiner i så å si hver eneste parkdam i Danmark. Lenger sør i Europa er klimaet slik at disse skilpaddene formerer seg i naturen og EU har av den grunn forbudt import av denne underarten. 124 Figur 7. Sølvkaruss (gullfisk) observert i Mosvatnet, Stavanger i mai Foto: Kari E. Jacobsen Er det så farlig å sette ut fremmede arter? Det er dessverre mange som stiller seg uforstående til regelverket om forbud mot spredning av arter i naturen. Grunnene til dette kan være ulike. Sportsfiske, økonomi og ønske om et kunstig stort biologisk mangfold kan være faktorer som får folk til å ønske å se bort fra lovverket. Hvorfor skulle det være forbudt å spre fremmede arter i naturen? Det er jo for eksempel på denne måten mange vatn har fått sine fiskestammer. Dagens situasjon er på mange måter svært forskjellig fra det som var tilfelle i eldre dager. Vi er blitt mye mer mobile og kan forflytte oss over store avstander på kort tid. Dermed er det lettere å flytte arter som tidligere var vanskelig å transportere. Det hersker dessverre stor uvitenhet om de økologiske konsekvenser av introduksjon av fremmede dyrearter. Vi har eksempler på at både offentlige etater og privatpersoner har bommet stygt med det som skulle være velmente intensjoner. Dagens situasjon med stor mobilitet, økt hold av kjæledyr inklusive akvariefisk og stor turisme krever et stramt lovverk. I følge Forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer 1 er det i dag: forbudt å sette ut anadrome laksefisk og innlandsfisk, herunder levende rogn eller unger av disse arter, i vassdrag, fjorder og havområ-

13 der, samt andre levende organismer i vassdrag. (LOV nr 47: Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v.) I 2005 ble den såkalte Artsdatabanken opprettet som et resultat av at Regjering og Storting ønsket et sterkere fokus på den kunnskapen som skal ligge til grunn for arbeidet med biologisk mangfold. Artsdatabanken har også ansvar for å føre oversikt over fremmede arter som er påvist i Norge, og å gjøre vurderinger av den økologiske risikoen knyttet til et utvalg fremmede arter. 125 I tillegg til å stanse tap av biologisk mangfold har Norge også, ved FN-konvensjonen om biologisk mangfold, forpliktet seg til å forsøke å hindre innføring av fremmede arter, og å kontrollere eller utrydde disse dersom de utgjør en trussel mot våre økosystemer. En forutsetning for at vi skal kunne nå disse målene er at vi har tilstrekkelig kunnskap om fremmede arter og den trusselen de utgjør. I 2007 utarbeidet Artsdatabanken den såkalte Norsk Svarteliste Denne gir en oversikt over kjente fremmede arter i Norge (2483 arter), og dokumentasjon av risikovurderinger for 217 arter. Av disse utgjør 93 arter en høy økologisk risiko. Dessverre er det slik at mange av de utsettingene som har skjedd i norsk natur er irreversible. De fleste av de eksemplene som er omtalt i denne artikkelen omhandler dyrearter som er kommet for å bli. Det er likevel viktig å arbeide lokalt for å hindre videre spredning. I tillegg er det viktig med nasjonalt samarbeid for å hindre innføring av nye arter. Samarbeid mellom våre naboland er spesielt viktig, ettersom de grenser mot Norge og har et klima som er likt vårt eget.

14 126 Litteratur Andersen, C Regnbueaure utsatt i ferskvann formerer seg i Skibotn i Troms.- Ottar 99: Barel, C.D.N. Dorit, R. Greenwood, P.H. Fryer, Hughes, G. N. Jackson, P.B.N. Kawanabe, H.. Lowe-McConnell, R.H Nagoshi, M. Ribbink, A.J. Trewavas, E. Witte F. & Yamaoka K Destruction of fisheries in Africa's lakes. Nature 315: Collett, R Meddelelser om Norges Fiske i Aarene Chr.s Vid. Selsk. Forh. for Christiania Crowl, T. A., Townsend, T. R & Mcintosh, A. R The impact of introduced brown and rainbow trout on native fish: the case of Australasia. Reviews in Fish Biology and Fisheries, 2: Dolmen, D., Økland, K. A., Økland, J., Syvertsen, K. & Rabben, J Blodiglas utbredelse og levevis i Norge. Fauna 47: Fjellheim, A., Raddum, G. G. & Sægrov, H En fiskeribiologisk undersøkelse av Skjerjevatnet, Modalen og Vaksdal kommuner. Lab. for Ferskvannsøkologi og Inn landsfiske, Bergen. Rapport nr 67. Fjellheim, A., Barlaup, B. T. & Raddum, G. G Kan røye overleve trykkforandringene ved passasje gjennom det planlagte Nygard pumpekraftverk? - Lab. for Ferskvannsøkologi og Inn landsfiske, Bergen. Rapport nr 73. Fjellheim, A. & Raddum, G. G Nygard Pumpekraftverk. Prøvefiske i Stølsvatnet Lab. For ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Bergen. Rapport nr. 132, 16s. Fjellheim, A. & Raddum, G. G Nygard Pumpekraftverk. Prøvefiske i Askjelldalsvatnet Tillegg: Kontrollfiske i Steinslandsvatnet og Stølsvatnet. - Lab. For ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Bergen. Rapport nr. 139, 26 s. Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. Artsdatabanken, Norway. Goldschmidt, T. Witte, F. & Wanink, J Cascading effects of the introduced nile perch on the detritivorous/ phytoplanktivorous species in the sublittoral areas of Lake Victoria. Conservation Biology,7: Hall, SR & Mills, EL Exotic species in large lakes of the world. Aquatic Ecosystem Health & Management 3: Hindar, K., Fleming, I.A., Jonsson, N., Breistein, J., Sægrov, H., Karlsbakk, E., Gammelsæter, M. & Dønnum, B.O Regnbueaure i Norge: forekomst, reproduksjon og etablering. - NINA Oppdragsmelding 454:1-32. Huitfeldt-Kaas, H Ferskvandsfiskenes utbredelse og innvandring i Norge med et tillæg om krebsen. Centraltrykkeriet, Kristiania. 106 s. Jensen, J. K Nye dyr i Danmark. Natur og museum, Naturhistorisk museum, Århus. Nr. 3, 2002, 35 s. Kraft, J Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge, 2. utgave, Christiania. Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste 2006, Artsdatabanken, Norway Lehtonen, H Alien freshwater fishes of Europe. In: Leppäkoski, E., Gollasch, S. & Olenin S (Eds.) Invasive aquatic species of Europe: distribution, impacts and management, s , books.google.com Lura, H., Tetthetsregistreringer av laks og aure i rogalandsvassdrag Fylkesmannen i Rogaland miljøvernavdelingen, Miljønotat nr Luta, H og Kålås, S Ferskvassfiskane si utbreiing i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Zoologisk Museum, Universitetet i Bergen, 59 s, Montén, E Fisk och turbiner. Vattenfall, Stockholm. 114 s. Nordland, J Kartlegging av fremmede fiskearter. Rogaland fylke, søndre del. RC Consultants, Rapport, 13 s. Olsen, M Norges innskrifter med de yngre runer. Første bind: I. Østfold fylke, II. Akershus fylke og Oslo, III Hedmark fylke, IV Opland fylke. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. Jacob Dybwad, Oslo. Welcomme, RL A history of international introductions of inland aquatic species. Selected papers from a symposium held in Halifax, Nova Scotia, june Ices Mar. Sci. Symp., Copenhagen, pp Grieg, J. A Naar invandrede røien i innsjøerne i det sydlige Norge? Naturen 32:

15 SUMMARY Faunal changes induced by man. Examples from freshwater in south-west Norway. The world's flora and fauna are increasingly homogenized as a result of missing laws about the spread of animals and plants. Alien species is considered one of the greatest threats to the world biodiversity. Also the Norwegian fauna is constantly changing. Common to many of the new immigrants is that man has had an impact on the spread. The article gives examples of freshwater animals introduced in Norway with special attention to the last century. 127 The Norwegian fauna was set back to almost zero during the last ice-age. The first fish colonizers were anadromous fish arriving from the sea. Later, fish migrated from the east via watersheds. Man played a decisive role in this, as the need for food forced him to introduce food-species where he settled. Today, new colonizers arrive in increasing quantities as a result of man-induced actions. The first fish species to be deliberately introduced during later years was the Canadian brook trout. This species was planted in many watersheds from 1880 as the native brown trout were extinguished due to an increasing acidification. Also another North American species, the rainbow trout, was introduced both in connection with sport-fishing and aquaculture. Both species have established reproductive populations, of which the brook trout has proven to be most successful. The rudd was introduced to the Stavanger area in the 1960's in connection with eel-fishing using live bait. The rudd is now found in most watersheds close to Stavanger. We also have examples of fish being spread through hydropower turbines. In 2005, Arctic char was introduced to a lake in the Modal watershed as a consequence of a pumping storage plant being started the same year. Amphibians are also subject of illegal stocking. In 2003 a mixture of the pool frog and the edible frog was transported from Poland to Norway, where the animals were released on an island north of Stavanger. Six years later the alien frogs had colonized most of the island and are now considered a treat to the wetlands of the mainland. Several pet animals have been observed in the Stavanger nature, like goldfish and turtles. Spread of new species is now prohibited by law in Norway. As a mitigating action, the government has published the Norwegian blacklist, containing the names of several thousand alien species observed. Among these, 93 species are considered high risk to the Norwegian nature.

16

Fremmede fiskearter. er ikke bare utenlandsk import. Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen. TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken

Fremmede fiskearter. er ikke bare utenlandsk import. Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen. TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken Fremmede fiskearter er ikke bare utenlandsk import Odd Terje Sandlund & Trygve Hesthagen TEFA-seminar 9. mars 2017, SCANDIC Dyreparken odd.sandlund@nina.no Lett å se fremmede arter på land OT Sandlund

Detaljer

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)

Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten

Detaljer

Vi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann.

Vi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann. Aurskog 20/10-2014 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Deres ref: 2014/7968 Vi viser til Høringsbrev av 02/07 2014.10.18 om fremmede organismer og sender hermed våre kommentarer. Norsk

Detaljer

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG

www.nina.no ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG ÅLENS VE OG VEL I REGULERTE VASSDRAG PROSJEKT I NVE- PROGRAMMET MILJØBASERT VANNFØRING Eva B. Thorstad Bjørn M. Larsen Trygve Hesthagen Tor F. Næsje Russel Poole Kim Aarestrup Michael I. Pedersen Frank

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester. Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Undersøkelse av 3 dammer Kommunedelplan Jessheim sørøst Ullensaker kommune - Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen 9 N-1450

Detaljer

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til?

Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Klassifisering av fiskesamfunn på Østlandet hvilke forhold må det tas hensyn til? Forsker Åge Brabrand, Lab. ferskvannsøkologi og innlandsfiske. Naturhistorisk museum, UiO Fiskearter Innsjømorfometri Respons

Detaljer

Fremmede arter. - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning. Ørekyte (Phoxinus phoxinus)

Fremmede arter. - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning. Ørekyte (Phoxinus phoxinus) Fremmede arter - Den største trusselen mot vårt biologiske mangfold? Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Directorate for Nature Management Foto: Tor Atle Mo Ørekyte (Phoxinus phoxinus) Vasspest

Detaljer

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen

Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala. Trygve Hesthagen Spredning av ferskvannsfisk, frå nasjonal til lokal skala Trygve Hesthagen Norge har ein artsfattig fiskefauna Norge ligg i randen av utbredelsområdet 32 arter med naturleg innvandring Mange fysiske hindringer

Detaljer

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B)

Årvikselva. Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Årvikselva Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 50604 Naturtype (DN 13): Verdi for biologisk mangfold: Viktige bekkedrag Viktig naturtype (B) Ferskvann (DN 15): Verdi for fiskebestand: Lokaliteter med viktige

Detaljer

Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann

Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann Strategi mot fremmede og skadelige arter i og rundt vann Nasjonal Vannmiljøkonferanse 2011 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden Fra: Global Biodiversity

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

NYGARD PUMPEKRAFTVERK Virkninger på fiskeribiologiske og hydrologiske forhold i Modalsvassdraget

NYGARD PUMPEKRAFTVERK Virkninger på fiskeribiologiske og hydrologiske forhold i Modalsvassdraget ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE (LFI) UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 125 NYGARD PUMPEKRAFTVERK Virkninger på fiskeribiologiske og hydrologiske forhold i Modalsvassdraget

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april 2010 Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold Hovedgrepene i lovens kapittel III Regler om høsting og annet uttak ( 15, 16-18, 20 og 21) Særskilte beskyttelsesregimer

Detaljer

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver

Detaljer

Gode råd ved fiskeutsettinger!!!

Gode råd ved fiskeutsettinger!!! Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser

Detaljer

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Av Eli Rinde et al Eli Rinde, Torulv Tjomsland, Dag Hjermann, Magdalena Kempa, André Staalstrøm, Pia Norling 1,

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet Hardangerfjordseminaret Nordheimsund, 18-19. november 2014 LFI Uni Miljø Om rømt laks i ville bestander Bakgrunn for krav om

Detaljer

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret

Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske

Detaljer

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland

På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad

Detaljer

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk i Lærdal kommune består av Øljusjøen kraftstasjon, Borgund kraftstasjon og Stuvane kraftstasjon. Kraftutbyggingen har funnet sted i etapper i perioden

Detaljer

Fremmede arter i vann

Fremmede arter i vann Fremmede arter i vann Lær deg artene registrer funnene! Spredning av fremmede fiskearter er ulovlig og kan skape store problemer i norske vassdrag. Dette heftet gir deg en oversikt over kjennetegnene til

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016 I forbindelse med rotenonbehandlingen for å bekjempe parasitten Gyrodactylus salaris i Skibotnregionen,

Detaljer

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning

Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

Utbredelse og status for ferskvannsfisk i innsjøer i Nord-Trøndelag

Utbredelse og status for ferskvannsfisk i innsjøer i Nord-Trøndelag Utbredelse og status for ferskvannsfisk i innsjøer i Nord-Trøndelag Hans Mack Berger Trygve Hesthagen Anton Rikstad NINA Norsk institutt for naturforskning Utbredelseog statusfor ferskvannsfisk i innsjøer

Detaljer

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT

LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT 2 LAKS OG ØRRET I ENNINGDALSELVA, ØSTFOLD. ÅRSRAPPORT FOR 2004 OG 2005 SVEIN JAKOB SALTVEIT Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Universitetet naturhistoriske museer og botaniske

Detaljer

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms

Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Ressursgrunnlaget tiltak og muligheter i Troms Innlandsfisketurisme i Troms, 10-11.10 2012, Lavangen -------------------- Hallvard Jensen Bioforsk Nord Holt Meny De viktigste artene for innlandsfisketurisme

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Strategic tematisk satsingsområde ved NTNU FAO initiativ innen eksponert havbruk Yngvar Olsen NTNU Marint strategisk satsingsområde 2 Bakgrunn: Globale

Detaljer

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE

Detaljer

Veterinærinstituttets rapportserie

Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 13 2014 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Spredning av parasitter og nye fiskearter til vann og vassdrag i Finnmark - sannsynlighet og konsekvenser

Detaljer

Forvaltningsplanen for kongekrabbe er økologisk uforsvarlig og i strid med internasjonale forpliktelser

Forvaltningsplanen for kongekrabbe er økologisk uforsvarlig og i strid med internasjonale forpliktelser WWF-Norge Kristian Augustsgt. 7A P.b. 6784 St.Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no 15.04.02 Fiskeridepartementet Postboks 8118 Dep, 0030 Oslo Forvaltningsplanen

Detaljer

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa

Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av

Detaljer

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006

Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006 Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre

Detaljer

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014

Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 NOTAT Prøvefiske i Øyangen (Gran/Hurdal), 2014 Foto: Erik Friele Lie Erik Friele Lie Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen oktober 2014 Bakgrunn Innsjøen Øyangen ligger på grensen mellom kommunene

Detaljer

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige

Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige Saknr. 12/11370-2 Ark.nr. Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Fastsetting av fiskeforskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilsvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal

Detaljer

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad

Bugårdsdammen. Gammelt bilde av Bugårdsdammen. Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Bugårdsdammen Gammelt bilde av Bugårdsdammen Bilde av Bugårdsdammen fra lufta. Kilde: Sandefjords blad Et prosjekt av: Petter Nord, Per Christian Olsen og Kim Anders Pettersson VK1 Laboratoriefag 03/04

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

Vi ber Klima- og forurensningsdirektoratet prioritere søknaden.

Vi ber Klima- og forurensningsdirektoratet prioritere søknaden. Saksbehandler, innvalgstelefon Stein Byrkjeland, 5557 2114 Håkon Kryvi, 5557 2025 Gry Walle, 5557 2332 Øistein Aasland, 5557 2322 Kjell Kvingedal 5557 2312 Vår dato 27.06.2012 Deres dato Vår referanse

Detaljer

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging. Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Småblank i øvre Namsen er truet av kraftutbygging Ole Kristian Berg, Biologisk Institutt, NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1.Småblank eller namsblank? Aure eller småblank? 2.Biologi

Detaljer

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander,

ØRVIKDAMMEN. Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe. Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ØRVIKDAMMEN Engang en isdam med stort biologisk mangfold, nå en yngledam for karpe Restaurering av en lokalitet for storsalamander, ved å fjerne ulovlig utsatt karpe 01.09.2013 KJELL-HENRIK SEMB Restaurering

Detaljer

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning

Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Fisk i Vansjø innvandring,økosystem, forvaltning Østersjøområdet for ca. 9.000 10.000 år siden Ferskvannsfiskenes innvandringsveier fra Ancyllussjøen. Langs de prikkede pilene har enkelte fiskearter nådd

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning Laksen er spesiell! Peder Claussøn Friis, 1599: Om våren med første snevand

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Kurs i naturmangfoldloven 01.02.2013 Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Pål Alfred Larsen: Innledning om fremmede arter. Arne Heggland: Hvordan jobber Statens vegvesen med fremmede

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status forskrift om fremmede organismer Kriterier for forbudsliste Innspill i

Detaljer

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune

Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Supplerende undersøkelser av naturmangfold (amfibier) i forbindelse med planlagt ny avkjøring for Rv 35 fra Badeveien ved Vikersund, Modum kommune Notat til Modum kommune Leif Åge Strand Adele Stornes

Detaljer

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011

Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 . Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering

Detaljer

6EV220 Forvaltning av fisk og vassdrag. Tilhørende kull. Obligatorisk litteratur. Generell forvaltning / rammevilkår

6EV220 Forvaltning av fisk og vassdrag. Tilhørende kull. Obligatorisk litteratur. Generell forvaltning / rammevilkår 6EV220 Forvaltning av fisk og vassdrag Tilhørende kull 2015 Obligatorisk litteratur Generell forvaltning / rammevilkår Stene, K. (1995). Tilrettelegging for fritidsfiske. (DN håndbok ; 10). Oslo : Direktoratet

Detaljer

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er

Detaljer

Oversikt over innholdet

Oversikt over innholdet Oversikt over innholdet Innledning side 3 Fiskearter heftet omtaler side 4 Leveområder side 6 Vassdrag side 8 Forbedring av leveområdene side 10 Utsetting side 12 Utfisking side 14 Vandringshindre side

Detaljer

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017

DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 DRIFTSPLAN FOR ISTEREN 2009 2017 Vedtatt i årsmøte 25.4.2009 Innhold 1: Planens status og formål 2: Områdebeskrivelse 3: Fiskeribiologiske forhold 4: Kultiveringstiltak 5: Informasjon og tilrettelegging

Detaljer

Norsk akvakultur i kortversjon. Ole Torrissen

Norsk akvakultur i kortversjon. Ole Torrissen Norsk akvakultur i kortversjon Ole Torrissen Eldre enn vi tror Bar fisk i vann Vi her drevet med utsetting av fisk i hvert fall i 1000 år. Bar fisk i vann er tekst fra en runestein fra ca 1200 tallet.

Detaljer

Telefon: 40612681 Seksjon: Vår referanse: 15/2483 Deres referanse: Vår dato: 06.07.2015 Deres dato: 17.02.2015

Telefon: 40612681 Seksjon: Vår referanse: 15/2483 Deres referanse: Vår dato: 06.07.2015 Deres dato: 17.02.2015 e Agder Red Claw Farm AS Saksbehandler: Sonja Elin Kleven Jakobsen Att: Telefon: 40612681 Seksjon: Vår referanse: 15/2483 Deres referanse: Tilsynsseksjonen Vår dato: 06.07.2015 Deres dato: 17.02.2015 AGDER

Detaljer

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015

OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra

Detaljer

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret

Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Innlandsfisk i Finnmark; røye og ørret Notat utarbeidet for Finnmarkseiendommen (FeFo). Notatet gir en kort oppsummering om utbredelse og forekomster av røye og ørret i innsjøer i Finnmark, samt en vurdering

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer Astrid Berge Tomas Holmern Anniken Skonhoft Esten Ødegaard Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer Formål: unngå uheldige følger for biologisk mangfold ved innførsel

Detaljer

Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen

Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen Stillehavsøsters- kjærkommen gjest eller et fiendtlig angrep? Torjan Bodvin, Anders Jelmert og Stein Mortensen Scandinavian Network on Oyster Knowledge and management (SNOK) For å få et mer effektivt samarbeid

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET

RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt

Detaljer

Prosent oppdrettslaks

Prosent oppdrettslaks Dato: 31. mai 2011 Til: Fiskeridirektoratet ved Vidar Baarøy og Terje Magnussen og DN ved Raoul Bierach, Heidi Hansen og Dagfinn Gausen Kopi til: Fra: Peder Fiske, NINA Emne: Rømt laks i prøver fra laksebestandene

Detaljer

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring?

Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Smoltrømming - lite problem eller stor utfordring? Ove Skilbrei TEKSET, Trondheim 3-4 Februar 2014 Adferd og spredning av rømt laks 1) Merkeforsøk 2) Kjemiske undersøkelser. Fettsyreprofil for å se om

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Politisk plattform St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling

Detaljer

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)

Energi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW) 3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5.

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate 1, 0562 Oslo 5. EN VURDERING AV STORØRRETSTAMMENE I HURDALSSJØEN OG VORMA/GLOMMA I AKERSHUS ÅGE BRABRAND, SVEIN JAKOB SALTVEIT OG PER AASS Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI), Zoologisk Museum, Universitetet

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Ingeborg Wessel Finstad og Linn Helmich Pedersen Fagsamling om fremmede organismer i regi av FMOA onsdag Bakgrunn Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning

Detaljer

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll?

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll? Er rømmingssituasjonen ute av kontroll? Liv Holmefjord Hardangerfjordseminaret 08.05.15 Overvåkningsprogrammet Kunnskapsgrunnlag Rømt fisk ulike kjelder og hendingar Forebyggjing Avbøtande tiltak Er rømmingssituasjonen

Detaljer

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur

Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Elvemuslingens forunderlige verden

Elvemuslingens forunderlige verden Elvemuslingens forunderlige verden Bjørn Mejdell Larsen Elvemuslingseminar, Stjørdal 3. februar 2015 Fra www.arkivverket.no Fra Lande & Storesund (1999) 1.Forbud Uten tillatelse fra fylkesmannen er all

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske

Detaljer

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013

Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Uttak av vann til snøproduksjon og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE

FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE Blåfjella felles kortområde FELLES KORTSALG FOR RYPEJAKT OG INNLANDSFISKE I BLÅFJELLA FELLES KORTOMRÅDE AVTALEN ER INNGÅTT MELLOM: Åsskard, Surnadal kommune Halsabygda storviltvald, Halsa kommune Betna

Detaljer

Historikk og forvaltningsansvar

Historikk og forvaltningsansvar Miljøvernavdeligen Historikk og forvaltningsansvar Kort om historikk utsetting i Oslo og Akershus Bakgrunn for gjeldene fiskekultiveringsplan 1996 Gjeldene regler fiskeutsett Ansvarsfordeling mellom Fylkesmannen

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad

Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad Rapport fra el-fisket nedstrøms Sarpefossen og Aagaardselva, 2008 Utarbeidet for NGOFA av NATURPLAN v/ Ingar Aasestad SIDE 1 Innledning I den reviderte driftsplanen for Glomma og Aagaardselva som er under

Detaljer

Elvemuslingens økologi - kritiske flaskehalser og tiltaksbehov

Elvemuslingens økologi - kritiske flaskehalser og tiltaksbehov Elvemuslingens økologi - kritiske flaskehalser og tiltaksbehov Bjørn Mejdell Larsen Nasjonal vannmiljøkonferanse Oslo, 16. 17. mars 2011 Elvemusling en perle i norsk natur Opp til 50 liter vann i døgnet

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord

Detaljer

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge

Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge Klimaendringer og spredning av stillehavsøsters i Sør- Norge Eli Rinde, NIVA Avslutningsseminar «Klimaeffekter og nye miljøgifter nye metoder og ny kunnskap» 12. januar 2016, CIENS Eli Rinde 12.01.2016

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Modell for spredning av lakselus

Modell for spredning av lakselus Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt

Detaljer

Rødlista og ryper. John Atle Kålås, Artsdatabanken. Røros 18. mars 2015

Rødlista og ryper. John Atle Kålås, Artsdatabanken. Røros 18. mars 2015 Rødlista og ryper John Atle Kålås, Artsdatabanken Røros 18. mars 2015 Hva skal jeg snakke om Hva er en rødliste Hva vet vi om bestandsendringer for rypene Bestandsendringer for fugler i fjellet Men først

Detaljer

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet Odd Terje Sandlund Fagsamling innlandsfiskeforvaltning 6.-7. desember 2011 Innhold Hva kjennetegner Vanndirektivet (VD) Fisk som kvalitetselement Tilnærminger

Detaljer

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF

SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF SJØØRRETEN - er den dårlig behandlet? Øyvind Fjeldseth, NJFF HVORFOR SJØØRRET? Attraktiv Stor utbredelse Økt popularitet i sjøen Mangelfull kunnskap? Føre var.. Opplevelse Forvaltning og fiskestell Forskning

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning

Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag. Norsk institutt for naturforskning Klimasensitivitet hos ørret og røye Sammendrag Norsk institutt for naturforskning . Forecasting ecological effects of climate change: integrating functional and correlative models (FECIMOD) I samarbeid

Detaljer