Norsk landbruk under press!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk landbruk under press!"

Transkript

1 Høstnummer 2014 OKTOBER1 Liljekonvallen Medlemsblad for Østfold Nei til EU Norsk landbruk under press! Jubileumsboka «Folket sa nei Norsk EU-motstand fra 1961 til i dag»

2 2 Leder 20 år siden folket sa nei! Den 28. november er det 20 år siden folkeflertallet for andre gang sa nei til å slutte seg til Den europeiske unionen. Den første folkeavstemningen var i september Resultatet av avstemningen i 1972 førte frem til frihandelsavtalen mellom EU (den gang EEC) og Norge, en avtale som begge parter levde godt med. Da folket sa nei i november 1994, hadde vi allerede levd nesten et år med EØSavtalen. Det kan være verdt å se litt på historien bak EØS, og ikke minst på hvordan avtalen påvirker norsk virkelighet. Regjeringen Brundtland sendte i 1988 et brev til samtlige departement der det heter at utformingen av norske lover og forskrifter som omfattes av det indre marked, skal vurderes også med henblikk på en eventuell harmonisering med EFs (nå EUs) regelverk. Videre het det at dersom det er avvik, skal det gis en begrunnelse for det. Etter at de 6 daværende EFTA-landene (Norge, Sverige, Finland, Island, Østerrike og Sveits) gikk sammen om en erklæring, den såkalte Oslo-erklæringen, om at de ønsket en avtale med EU som kunne gi en størst mulig realisering av fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, startet forhandlingene i I mars 1992 forelå forhandlingsresultatet. EØS-avtalen ble vedtatt i Stortinget, og trådde i kraft 1. januar Avtalen ble ikke forelagt det norske folk, verken i en folkeavstemning eller som valgkampsak i Stortingsvalg. Dette i motsetning til i Sveits hvor forhandlingsresultatet ble gjenstand for en folkeavstemning. Et flertall av velgerne i Sveits stemte i 1992 mot EØS-avtalen. Før EØS-avtalen ble vedtatt i Stortinget, ble det avgitt flere bastante løfter. Det kan være grunn til å se hvordan det gikk med noen av dem. I EØS-debatten i oktober 1992 la Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fram en fellesinnstilling hvor det står: Disse medlemmer legger avgjørende vekt på at Regjeringen i proposisjonen slår fast at Vinmonopolet kan og vil bli opprettholdt innenfor EØS. Dette gjelder både for import og salg av vin og brennevin. Slik skulle det ikke gå, eneretten ble historie. I en rettssak for Oslo byrett våren 2000 konkluderer byretten med følgende: Det er på det rene at regjeringen og Vinmonopolet i årene 1991 til 1994 på flere måter hadde tåkelagt at deres rettslige standpunkt var mer enn tvilsomt. Videre heter det: en helt åpen tale om at disse monopolenes fremtid var usikker, kunne gjøre det vanskelig å få den langt viktigere EØS-saken igjennom i Stortinget. Bjørn Tore Godal var handelsminister med ansvar for EØS-avtalen i I

3 Leder 3 byretten sa han følgende: Jeg vil også minne om at EUs ansvarlige i konkurransesaker, sir Leon Brittan, på den tiden sa at verken import- eller detaljmonopolet ville overleve. Ut fra Bjørn Tore Godals uttalelse i byretten, må det konkluderes med at regjeringen visste at Vinmonopolets enerett ikke kunne opprettholdes. Det kan derfor se ut som regjeringen Brundtland førte Stortinget bak lyset. Industrikonsesjonsloven fra 1917 kunne ikke videreføres da EØS-avtalen ble vedtatt. Loven stilte krav om konsesjon når utlendinger ville etablere og kjøpe opp næringsvirksomhet i Norge. Under EØS-debatten i 1992 stilte LO 15 krav for å godta EØS-avtalen. Ett av kravene var at vi måtte få en effektiv ervervslov som erstatning for industrikonsesjonsloven. Det kravet lovet regjeringen Brundtland å imøtekomme. Ervervsloven ble vedtatt i ESA (som skal overvåke etterlevelsen av EØS-avtalen) startet i 2000 granskning for å undersøke om ervervsloven var i strid med EØSavtalen. I 2002 vedtok et flertall på Stortinget at loven skulle oppheves. Den differensierte arbeidsgiveravgiften har vært, og er, et viktig distriktspolitisk virkemiddel i Norge. Ordningen har bred tverrpolitisk oppslutning. Det ble reist tvil om denne ordningens videre skjebne dersom EØS-avtalen ble vedtatt. Utenriksminister Bjørn Tore Godal ga den følgende skriftlige svar til Anne Enger Lahnstein «Regjeringens vurdering er at den regionale differensieringen av arbeidsgiveravgiften kan

4 4 og skal opprettholdes. Vi vet nå at Godal tok feil. Ordningen opprettholdes foreløpig fram til 2020, men flere sektorer vil ikke lenger omfattes av ordningen. Tidligere handelsminister Halvard Bakke fra Arbeiderpartiet har gjentatte ganger slått fast at handelen mellom Norge og EU vil opprettholdes uten EØS-avtalen. Både Alternativrapporten, som kom ut etter den offentlige utredningen om Norges forhold til EU, og Menonrapporten har pekt på realistiske alternativ til dagens EØS-avtale. Og da snakker vi ikke om full deltakelse i EU. Nei til EU har som mål at EØS-avtalen skal sies opp og erstattes av en moderne handelsavtale. Leder i Nei til EU, Heming Olaussen, har i arbeidsnotat 2/2014 utarbeidet en strategi for å få sagt opp EØS-avtalen og erstatte den med en (moderne) handelsavtale. Notatet er et bidrag til strategidebatten i Nei til EU og i nei-alliansen. Det er utarbeidet på oppdrag fra det styrenedsatte strategiutvalget, og skal nå ut til debatt og innspill. Den debatten skal vi ta! Terje Bjørlo, leder i Østfold Nei til EU Matsminke og barnemat Det var en omfattende debatt i Norge om matsminkedirektivene og barnematdirektivet. Tilsettingsstoffer som lenge hadde vært forbudt i Norge ble igjen tillatt i Norge på grunn av matsminkedirektivene. Barnematdirektivet gjelder produkter beregnet på spedbarn og småbarn. Alle vitaminer samt mineralstoffer og aminosyrer kan innen visse grenser fritt tilsettes produkter som grøt, pasta, kjeks, middagsmat og desserter. Dette var ikke tidligere tillatt etter norsk lov. Norske myndigheter hadde gjort omfattende forsøk på å få unntak fra EUs regelverk, noe som ikke lyktes. Direktivene ble vedtatt av et flertall på Stortinget. Østfold Nei til EU viser til at Norge gjennom EØS-avtalen har en reservasjonsrett, en rett som flertallet på Stortinget heller ikke her ønsket å bruke.

5 Aktivitet i fylket 5 Aktiviteter i Østfold i høst Nei til EUs jubileumsstafett besøker Østfold oktober! Det blir både stands, åpne møter, pubaften, overrekking av stafettpinne og mye mer når stafettbilen kommer til Østfold! Reiserute: Tirsdag 7. oktober: Marker Onsdag 8. oktober: Sarpsborg Torsdag 9. oktober: Fredrikstad Fredag 10. oktober: Halden og Aremark Lørdag 11. oktober: Råde Mandag 13. oktober: Rakkestad Følg med på nettsiden og Facebooksiden vår for nærmere informasjon om arrangementer: Seminar om EU, EØS og landbruket på Tomb jordbruksskole I år setter vi i Østfold Nei til EU spesielt fokus på EU og EØS-avtalens innvirkninger på norsk landbruk. Lørdag 15. november arrangerer vi seminar om temaet på Tomb jordbruksskole for alle interesserte. Innledere er Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Hildegunn Gjengedal, internasjonal konsulent i Norges Bondelag, og Svenn Arne Lie, forfatter av boka En nasjon av kjøtthuer. Det blir matservering på seminaret. Påmelding til eller på telefon

6 6 Aktivitet i fylket Bli med på jubileumskveld på festningen i Halden! I år er det 20 år siden folkeavstemningen hvor folket ga sitt nei til norsk EU-medlemskap i Dette skal vi i Østfold Nei til EU markere med en jubileumskveld på Kaserna i Halden. Det blir innledning ved Johan Nygaard, mimring ved heltene fra 94, visning av film og ikke minst en festmiddag i historiske omgivelser. Dato: Lørdag 18. oktober Tid: Fremmøte fra 13:30, arrangementet starter kl. 14:00, middag kl. 17:00 Sted: Fredriksten hotell på festningen i Halden Egenandel: 300 kroner Påmelding til eller på telefon Østfold Nei til EU på stand Markens Grøde arrangeres hvert annet år i Rakkestad. Årets arrangement gikk av stabelen august. Som vanlig deltar Østfold Nei til EU, og i år også med egenprodusert løpeseddel om norsk landbruk og EØS. Medlemmer og tillitsvalgte delte ut materiell og kom i kontakt med mange folk. Motstanden mot norsk tilslutning til EU er betydelig. Det er flott, men samtidig er konsekvensen at det er tyngre å verve nye medlemmer. Likevel ble det vervet seks nye medlemmer i løpet av helgen, noe som vi skal være veldig fornøyd med. Vi ønsker de nye medlemmene velkommen på laget!

7 Landbruk og matindustri 7 Jordbruket og matindustrien i Østfold Foto: Astrid Westvang Lille Østfold, i areal bare 1,1 % av Norge, er et stort og viktig jordbruksfylke. Bare ca. 3 % av landet vårt er dyrkbart og litt over en tredel av dette igjen er egnet for matkorn, men vi finner 19 % av dette arealet i Østfold. Fylket produserer 20 % av alt korn i Norge. Østfold er, sammen med Hedmark og Akershus, blant de største kornfylkene. Dette bør vi være stolte av! Trenden over hele landet er i dag en nedgang i jordbruksareal i drift. Kornarealet går også ned. Grovfôret har økt på bekostning av korn, og vi ser at det blir færre gårder som søker om produksjonstilskudd. Kornbøndene har også merket hvordan været har ført til store svingninger i avlingene. Fortsatt er det (tall fra 2012) kornbønder i Østfold, selv om nedgangen har vært på 34 % siden år Produksjonen pr. dekar har økt, men sett under ett har kornproduksjonen stagnert i Østfold. Det er også verdt å merke seg at 59 % hadde tilleggsnæringer i 2010, og at dette tallet mest sannsynlig har steget. Når lønnsomheten i jordbruket synker må en finne flere bein å stå på. Det er turisme, utleie av bygninger og leiekjøring for å nevne noen. Det er særlig nedgang i bruk som har mindre enn 300 mål med korn. Trenden viser også at alderen på bøndene har gått opp. Andelen som er under 40 år har sunket. Næringen er ikke lenger så attraktiv. Gledelig er det likevel at flere jenter overtar og satser. Med det nasjonale målet om å øke matkornproduksjonen, som i alle fall den rødgrønne regjeringen hadde, viser dette at utvikling går

8 8 Landbruk og matindustri i gal retning. Det er stor bredde i Østfoldjordbruket. Foruten korn ligger hovedvekten på grovfôr, kylling og svin. Eggproduksjonen er også stor. 20 % av all fjørfeproduksjon i Norge foregår i Østfold, mens vi har 12 % av landets eggproduksjon. Fylket produserer og 8 % av svinekjøttet vi bruker og tilsvarende når det gjelder grønnsaker. Hva gjelder økologisk produksjon brukes 6 % av fylkets jordbruksareal til dette formålet, og da særlig til dyrking av økologiske grønnsaker. Det er også interessant å nevne at 40 % av landets økologiske egg produseres i Østfold. Med en så stor og variert matproduksjon blir det også en stor og viktig foredlingsindustri. Østfold er uten tvil et matindustrifylke der de fleste bransjer er representert. Mange bedrifter er samvirkebedrifter. I Østfold finner vi totalt 6,2 % av industrien i Norge og 10 % av den landbaserte næringsmiddelindustrien. Dette er en høy andel som viser hvor viktig denne industrien er for fylket. De fleste bedriftene ligger i Fredrikstad. Norturas bedrifter er blant de største når det gjelder sysselsetting. I fylket som helhet er det sysselsatte i næringsmiddelindustrien. Av alle ansatte i industrien i fylket utgjør disse 23 %. Det er en klar sammenheng mellom råvaregrunnlag og industriaktivitet. Tollvernet er viktig for å sikre avsetning og priser. Å bevare jordbruksproduksjonen i Østfold er viktig både for matproduksjonen og sysselsettingen i fylket. Østfold er ikke et oljefylke, men et industri- og jordbruksfylke. I 2012 var det arbeidsplasser i industrien. I jordbruket og næringsmiddelindustrien var det til sammen årsverk, dvs. omtrent halvparten av årsverkene i den øvrige industri. Disse arbeidsplassene er altså helt sentrale. Viktig å merke seg er at næringsmiddelindustrien er stabil i forhold til annen industri og jordbruket som begge går tilbake. Noe av årsaken til akkurat det er at den har Norge som sitt marked. I Østfold ligger forholdene til rette for en stor og variert jordbruksproduksjon. Det er viktig og ønskelig å øke denne for å nå en akseptabel grad av selvforsyning av mat i framtida. Forskere regner med at befolkningen vil øke, og skal vi nå målet om i alle fall 50 % selvforsyning, må jordbruket få bedre vilkår. Også for bruk på 300 til 500 mål bør det bli lønnsomt å drive jordbruk i framtida. Det vil i tillegg bidra til den politiske målsettingen om å ta hele landet i bruk. De politiske rammebetingelsene for jordbruket er brukbare, men de følges ikke opp med økonomiske midler i den størrelsesorden som er nødvendig for å stoppe avgangen fra bondeyrket og øke produksjonen. Den nåværende regjeringens utspill lover ikke godt for de målsettingene som det hittil har vært bred enighet om på grasrota i Norge. Kilde: Agri analyse. Jordbruk og matindustrifylket Østfold. Rapport Av Kirsten Hofseth Nesteleder i Østfold Nei til EU

9 Uttalelse fra årsmøtet 9 Norsk landbruk under press! EØS-avtalen gjør Norge til en del av EUs indre marked. I praksis underordner Norge seg EUs konkurranseregler og de fire «friheter», fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. EØS-avtalen omfatter ikke EUs felles marked for landbruksvarer og felles landbrukspolitikk. I praksis betyr det basislandbruksvarer som melk, kjøtt, korn og grønnsaker er unntatt EØS-avtalens generelle forbud mot toll og andre handelsrestriksjoner. I artikkel 19 i EØS-avtalen gir Norge og EU hverandre tollfrie kvoter eller tollpreferanser for en rekke landbruksvarer. Etter denne artikkelens bestemmelser skal Norge og EU møtes hvert annet år for å revidere handelen med basislandbruksvarer. Siktemålet er en gradvis liberalisering av handelen. Forhandlingene skal skje innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk. Reduksjoner av handelshindringer skal skje på gjensidig fordelaktig basis. Norsk eksport til EU av landbruksvarer har ligget fast på 3 milliarder kroner i året gjennom mange år, mens EUs eksport til Norge siden 1990 har økt fra 5 milliarder kroner til om lag 27 milliarder kroner. Siden år 2000 har importen av bearbeidede landbruksvarer til Norge økt mellom 8-10 prosent hvert år. De bearbeidede varene har et stort innhold av råvarer som melk og korn. Det kan slås fast at utviklingen i handelen av

10 10 Uttalelse fra årsmøtet landbruksvarer har klart gått i favør av EU. I 2012 bestod 15 prosent av osteforbruket i Norge av importert ost. Derfor var det viktig at den daværende rødgrønne regjeringen la om beregningen av ostetoll. Denne omleggingen ble møtt av verbale protester fra EU-hold. Det var det ingen grunn til siden omleggingen var helt i henhold til internasjonalt regelverk. Dersom det også tas hensyn til hvordan handelen med bearbeidede landbruksvarer mellom EU og Norge har utviklet seg i EUs favør, er det ingen grunn til å ta protestene fra EU-hold på alvor. Det var derfor skuffende da regjeringen Solberg signaliserte at den ville reversere ostetollen. Østfold Nei til EU ser det som prisverdig at Kristelig Folkeparti og Venstre stod sammen med SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet og sørget for at regjeringen Solberg led nederlag i denne saken. Det er også viktig å minne om at vi i Norge importerer om lag halvparten av landbruksproduktene vi bruker. Dessuten produseres en stor mengde kraftfor i utlandet som benyttes innenfor norsk landbruk. Tar vi hensyn til det, så øker den faktiske importen fra 50 prosent til hele 60 prosent. Nær hver femte industriarbeidsplass i Norge er basert på landbruket. Det viser at norsk landbruk også er viktig for industrien i Norge. Mange arbeidsplasser har gått tapt i Norge, både innenfor landbruk og industri, grunnet den kraftig økende importen. I praksis har ikke norske politikere stått opp for norske interesser. Østfold Nei til EU oppfordrer norske politikere til å ta norsk landbruk og norske industriarbeidsplasser på alvor! Årsmøteuttalelse fra Østfold Nei til EU i 2014 Gunstig tollendring EU-parlamentet ga Norge krass kritikk fordi Norge la om tollen på enkelte ostetyper og noe kjøtt i Denne omleggingen hadde Norge full rett til å gjennomføre. Endringen er i henhold til regelverket i Verdens handelsorganisasjon. Da Norge fikk en ny regjering etter stortingsvalget i 2013, gikk den nye regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet inn for å reversere tollendringen. Regjeringen fikk flertall mot seg i Stortinget. Hensynet til norske arbeidsplasser vant. Østfold Nei til EU er fornøyd med vedtaket i Stortinget!

11 Vi feirer folkestyret og 1994 Vi feirer folkestyret og det nasjonale sjølstyret «Grunnloven er fundamentet for nasjonen Norge» (Kong Harald V i nyttårstalen 2014) «Grunnloven beskytter folket og sikrer folkestyret» (Kong Harald V i samme tale) 200-års jubileet for Grunnloven av 1814 og 20-års jubileet for folkeflertallets nei til EU-medlemskap i 1994, står på de samme to bærebjelkene: Ja til folkestyret Ja til nasjonal suverenitet Politisk program for dobbeltjubileet i 2014 I 1814 handlet folkestyret om en demokratisering av det norske samfunnet, uttrykt ved at folket er den lovgivende makt gjennom Stortinget (Grunnlovens 49). Den nasjonale suvereniteten hang i en tynn tråd, men Eidsvoldsmennene viste det mot som skulle til for å ivareta det norske folks interesser overfor stormaktene. Det endelige sjølstyret ble likevel først vunnet fullt og helt med avskaffelsen av unionen med Sverige i Staten Norge bygger på prinsippet om folkesuverenitet. I 1994 handlet EU-kampen også om folkestyre mot fjern- og elitestyre. Nasjonal suverenitet sto igjen på spill, da flertallet av folket nok en gang avviste ideen om at Norge som nasjon ikke kunne ivareta sine egne interesser i verden uten å bli innlemmet i EU = sant! Ideen om at folket skal styre gjennom valg av representanter som står ansvarlige overfor det samme folket er en helt sentral verdi i Norge, verdt å forsvare, verdt å kjempe for. Ideen er blitt forsterket flere ganger gjennom grunnlovsendringer og sedvane, blant annet gjennom formannskapslovene av 1837 og parlamentarismen i 1884, samt ved innføring av kvinners stemmerett i 1913 og fullt ut allmenn stemmerett i Ideen om at Norge er et sjølstendig land står sentralt i mange nordmenns bevissthet. En undersøkelse1 viser at 93 % mener Grunnloven er viktig for demokratiet, og bare 5 % mener at EUs lover skal gå foran

12 12 Vi feirer folkestyret Grunnloven. I Grunnloven uttrykkes sjølstendigheten slik: 1: Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. En innlemmelse av Norge i Den Europeiske Union bryter åpenbart med Grl. 1. Et EU-medlemskap vil også bryte med andre bestemmelser i Grunnloven, som at Stortinget har eneansvaret for å gi og oppheve lover, og pålegge skatter og avgifter ( 75a). Likeså vil vi hevde at Stortingets praksis bryter med Grunnlovens 93 om at suverenitetsavståelse bare kan skje ved at 3/4 av Stortinget stemmer for det, når man hele tiden avstår betydelig suverenitet gjennom EØS-avtalen ved bruk av alminnelig flertall etter Grl Det er bred enighet i Norge om at EØS-avtalen representerer et demokratisk underskudd, og mange vil hevde at den også er i strid med Grunnloven. For folkebevegelsen Nei til EU og våre medlemmer står ideen om folkestyret helt sentralt. Ideen om at folket ikke ulike eliter skal styre gir en helt avgjørende demokratiforståelse. Men valg til nasjonalforsamlingen hvert fjerde år må også suppleres med aktiv deltakelse i demokratiske institusjoner og samfunnsliv. Derfor er deltakelse i politiske partier, høy organisasjonsgrad i fagbevegelse og interesseorganisasjoner viktig. Det at folk i Norge har felles språk og kultur, og en felles offentlighet, er viktige kjennetegn ved et ekte demokrati. Dette står i motsetning til et EU preget av demokratisk underskudd. Den norske Grunnloven kom til gjennom politisk kamp. Det norske nei til EU kom også som resultat av politisk kamp, både i 1972 og Det er den samme kampen om folkestyret og om nasjonal suverenitet det står om i I dag er det den skrittvise avgivelsen av suverenitet til EU via EØS som truer demokrati og nasjonalt sjølstyre. Statsministeren kaller EØS for et «skrekkeksempel på demokratisk underskudd».2 Forskere ved Arena (UiO) erklærer EØS-avtalen som en «trussel mot demokratiet».3 EØS tærer på Grunnlovens bærebjelker. Derfor mener Nei til EU at EØS-avtalen bør avløses av en moderne handelsavtale. Liksom Grunnloven var del av en internasjonal bevegelse inspirert av opplysningstiden og den franske og amerikanske Grunnloven - er det norske nei til EU basert på internasjonalt samarbeid og solidaritet. Vi vet at vårt nei til EU har inspirert mange mennesker og organisasjoner i EU til å kreve et reelt folkestyre og nasjonalt sjølstyre i egne land. Nei til EU har aktivt bidratt til å støtte initiativ i EU-land som ønsker å åpne rommet for økt demokrati og folkelig innflytelse på politikken. Utenfor EU har Norge tatt sjølstendige initiativ og også vært et foregangsland på en rekke områder. Norges sjølstendige stemme er blitt hørt i internasjonale klimaforhandlinger, i fredsbestrebelser, i FN, i arbeidet for globale forbud mot kvikksølv, klasebomber og landminer. Nei til EU arbeider for at Norge fortsatt skal være et land tufta på folkestyre, nasjonal suverenitet og internasjonal solidaritet. Vi vil forsvare Grunnloven på dette grunnlaget, vi vil avvise norske EU-medlemskap og vil at Stortinget skal si opp EØS-avtalen. 1) Forskningsrådets grunnlovsundersøkelse, Forskning.no ) Aftenposten ) Forskning.no

13 Veterinæravtalen 13 Veterinæravtalen, garantien som forsvant All handel med dyr og dyreprodukter mellom Norge og de øvrige EØS-land vil bli underlagt grensekontroll på samme måte som i dag, og muligheten for å sette dyr eller vareparti i karantene forblir uforandret. Dette vurderes som avgjørende for å opprettholde vår gunstige dyrehelse. Dette er hentet fra Stortingsproposisjon nr. 100( ) som regjeringen Brundtland la fram for Stortinget i forbindelse med EØS - avtalen. Østfold Nei til EU viser til at garantien fra Brundtland-regjeringen gitt i Stortingsproposisjon nr. 100( ) heller ikke var en varig garanti. Grensekontrollen for dyr ble gradvis avviklet på 1990-tallet. Veterinæravtalen ble inntatt i EØS - avtalen med virkning fra 1. januar 1999.

14 14 Høstgaven Østfold Utdrag fra jubileumsboka «Folket sa nei Norsk EU- motstand fra 1961 til i dag» av Dag Seierstad. Boka blir å få kjøpt fra midten av november. Lederen i Østfold Bonde- og Småbrukerlag, Marthin Nordby, tok initiativ til dannelsen av Opplysningsutvalget om Norge og EF i Østfold. På et møte i kulturhuset i Rakkestad 2. november 1989 ble et interimsstyre enstemmig valgt. Det bestod av Tor Stabbetorp (Østfold Bondelag), Rolf Haugland (Østfold SV), Anette Prøitz (Østfold Senterungdom), Marthin Nordby (Østfold Bonde- og Småbrukarlag) og Gro Janet Haug (Østfold Bygdeungdomslag). På et møte i herredshuset i Rakkestad 20. februar 1990 la leder Tor Stabbetorp fram planen om å danne Opplysningsutvalget i Østfold. Etter at Kristen Nygaard hadde orientert, ble utvalget stiftet med elleve styremedlemmer. Styret valgte Stabbetorp som leder. De andre medlemmene i styret var Rolf Haugland, Reidar T. Larsen, Georg Ståle Brødholt, Peder Harlem, Svein Bendik Hansen, Anette Prøitz, Ulf Magnussen, Hans Hermann Utgård, Torill Dahl og Åge Almskaug. Opprettelse av lokallag i alle kommuner var neste målsetting. Ved utgangen av 1990 var det 160 medlemmer i Østfold. I juni 1991 var medlemstallet nesten januar 1993 var medlemstallet i Østfold passert 4000 fordelt på 18 lokallag, noe Grensetreff i Halden 1994

15 15 Markering på Svinesund i forbindelse med EU-avstemningen i 1994 som viser at medlemstallet steg raskt. Like viktig var et høyt aktivitetsnivå i lokallagene. På fylkesårsmøtet i februar 1993 overtok Kjeld Qvortrup som leder etter Tor Stabbetorp, et verv han hadde i to år. Organisasjonsbyggingen fortsatte målbevisst i Ved å bruke LO-kontaktene i Moss fikk fylkesstyret være med på Østfoldkonferansen om EF 9. og 10. februar. Der stod følgende foreninger som arrangører og initiativtakere: Bygningsarbeiderforbundet, Moss Cellulose og Papirarbeiderforening, Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund og Moss og Omegn Faglige Samorganisasjon. Lørdag 4. mai 1991 ble det arrangert «Kvinne-link mot EF» over Svinesundbrua med 200 nordiske kvinner. En av hovedtalerne var Anne Enger Lahnstein. Fra svensk side møtte lederen av den svenske EF-motstanden, Gunilla Winberg, og Inger Schöling, medlem av Riksdagen for Miljøpartiet. Andre viktige arrangementer i 1991 var fylkessamlingen i juni på Festningskroa i Halden og sommerstevnet på Skjeberg folkehøyskole. Fylkessamlingen i Rakkestad i oktober med Harald Synnes fra KrF som innleder var også viktig. «Harald Synnes gikk klart imot en EØS-avtale, som nå nesten er ribbet for de unntak som Syse-regjeringen satte i sin Lysebuerklæring», heter det i møtereferatet. Fra medio august 1994 og frem til folkeavstemningen hadde Østfold UMEU og Østfold Nei til EU et høyt aktivitetsnivå. Norsk-svensk grensestevne mot EU lørdag 13. august var et kjempeløft, med en økonomisk ramme på kroner. Arrangementet fikk omtale i Dagsrevyen og TV 2 samt norske og svenske aviser. Det deltok 300 på Svinesund, 1000 i gjestehavna i Halden og 400 på Fredriksten festning. Kjeld Qvortrup forteller at folk trakk sammen i det voldsomme regnværet for å høre Henning Kvitnes underholde på festningen.

16 16 Flere tusen østfoldinger sluttet seg til den viktige 19. november-demonstrasjonen i sentral regi, et demonstrasjonstog som var det største etter krigen. Ledere i Nei til EU Østfold: Tor Stabbetorp Kjeld Qvortrup Tor Stabbetorp Birgitta Næss Johan Juliussen 1998(mars-august) Jens Petter Elvestad 1998(august)-1999 Jorunn M. Stangnæs Aud Jørgentvedt Ivar Belck Olsen Anne Siri Walle Terje Bjørlo Østfold-delegasjonen på Nei til EUs landsmøte 2013.

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006

Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 Del 1 Kampen mot EU i Norge fra 1962 til i dag, 2006 1. fase: Debatten om medlemskap i EEC EU så dagens lys 1. januar 1958 under navnet EEC, Det europeiske økonomiske fellesskapet. Allerede våren 1961

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Landbrukets utredningskontor første år - EU-kampen 1989-94 Agri Analyse Seminar 3. desember 2014 P-hotels Grensen, Oslo Oddvar M Nordnes LUs første år EU-kampen

Detaljer

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei?

Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Hvorfor skal EU bestemme over Norge når folket har sagt nei? Vi krever at folkestyret respekteres! Det norske folk har sagt nei til EU-medlemskap i folkeavstemming to ganger, og i over ti år har det vært

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Sjekkes mot framføring Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Gode årsmøte, tillitsvalgte gjester og ansatte. Velkommen til generaldebatt i Østfold Bondelag, velkommen til å bruke denne dagen på

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Til UTENRIKSDEPARTEMENTET NOU2012-2@mfa.no Fredrikstad 060512 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2:2012, EUROPAUTREDNINGEN. Innledning

Til UTENRIKSDEPARTEMENTET NOU2012-2@mfa.no Fredrikstad 060512 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2:2012, EUROPAUTREDNINGEN. Innledning Fredrikstad SV ved leder Grete Nygren Rognes Ilebakken 20 C, 1678 Kråkerøy Epost: gnygrog@fredfiber.net Sendt av nestleder Heidi Larsen Solheimsveien 35, 1605 Fredrikstad hei.lars@online.no Til UTENRIKSDEPARTEMENTET

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

LOs krav til EØS - avtalen

LOs krav til EØS - avtalen LOs krav til EØS - avtalen Innledning Stein Stugu Nei til EU 13/4-2013 LOs krav til EØS Vedtatt på representantskapsmøte 28/8 1990 Vedtatt før forhandlingene om EØS startet Nei til EF, faglig utvalg, vurderte

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Innlegg på Nordisk Folkeriksdag - 2007 i Helsingfors

Innlegg på Nordisk Folkeriksdag - 2007 i Helsingfors Innlegg på Nordisk Folkeriksdag - 2007 i Helsingfors av Torbjørn Dahl Fritt Norden -Norge Alternativ til EU-medlemskap Fritt Norden er for internasjonalt samarbeid. Men et samarbeid krever en form og et

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter

Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Vedtekter - forslag til endringer i vedtektene - Nei til EUs gjeldende vedtekter Forslag til vedtektsendringer Vedtektene har ikke nummererte linjer. Det vises derfor til avsnitt eller punkt under hver

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Folkeavstemning om EØS-avtalen. innspill til Nei til EUs strategidebatt

Folkeavstemning om EØS-avtalen. innspill til Nei til EUs strategidebatt Folkeavstemning om EØS-avtalen innspill til Nei til EUs strategidebatt Nei til EU arbeidsnotat 1/2014 Folkeavstemning om EØS-avtalen 1 Innhold 1. Stortinget avgjør om det skal holdes en nasjonal folkeavstemning

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1993. "Skolevalget 1993,

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr.

Innst. O. nr. 28. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Dokument nr. nnst. O. nr. 28 (2002-2003) nnstilling til Odelstinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen Dokument nr. 8:10 (2002-2003) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015.

Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015. Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. Arbeidsplan for Ungdom mot EU 2015 Vedtatt av Ungdom mot EUs landsmøte 18. januar 2015. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Innholdsfortegnelse Innledning...3 1 Organisatoriske arbeidsområder...3

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Befolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom

Befolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom Befolkningsundersøkelse Juli 2013 Utført på oppdrag for Postkom Om undersøkelsen Denne undersøkelsen er gjennomført av NorgesBarometeret. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 26. juni til 1 juli på

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

EØS. Problemene med dagens avtale kort fortalt

EØS. Problemene med dagens avtale kort fortalt EØS Problemene med dagens avtale kort fortalt November 2014 www.neitileu.no EØS-avtalen griper inn på mange områder Virke.no 21.03.2013 Stjørdalens Blad 24.08.13 Aftenposten 10.04.2012 Juristkontakt nr

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU?

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? 1 SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? Power Point presentasjon holdt av Rene Schwok, professor og innehaver av Jean Monnet legat, Universitetet i Geneve. (1. bilde) Oversatt av Lill Fanny Sæther.

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989 NASJONAL MENINGSMÅLING 1989 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1989. "Skolevalget 1989,

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Partiene, velgerne og bøndene

Partiene, velgerne og bøndene Partiene, velgerne og bøndene NILF-seminar, Oslo, 20. mai 2015 Hilmar Rommetvedt (IRIS) og Frode Veggeland (UiO/NILF) Disposisjon Partiene, velgerne, bøndene Hva er problemet? Den parlamentarisk styringskjeden

Detaljer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer

EØS-guiden 1. EØS-guiden. EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer EØS-guiden 1 EØS-guiden EØS-avtalens innhold, konsekvenser og alternativer 2 EØS-guiden EØS = Europeisk økonomisk samarbeidsområde EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked. Hovedformålet er å fjerne

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Landbruket og samfunnet 1814-2014. Chr. Anton Smedshaug

Landbruket og samfunnet 1814-2014. Chr. Anton Smedshaug Landbruket og samfunnet 1814-2014 Chr. Anton Smedshaug Jubileumsåret! 200 år siden grunnloven 200 års jubileum for grunnloven 130 års jubileum for parlamentarismen 100 år siden utbruddet av første verdenskrig

Detaljer

Oppland Nei til EU. Årsmøte lørdag 17. april 2010 kl 11.00 på Bjørn's Kro og Hotell, Lillehammer

Oppland Nei til EU. Årsmøte lørdag 17. april 2010 kl 11.00 på Bjørn's Kro og Hotell, Lillehammer Oppland Nei til EU Årsmøte lørdag 17. april 2010 kl 11.00 på Bjørn's Kro og Hotell, Lillehammer Landsmøtedelegasjonen 2009 fra Oppland Nei til EU. Fra venstre: sentralstyremedlem Eivind Brenna, regionssekretær

Detaljer

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet:

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet: Under følger en kort oppsummering av de ulike politiske partiene sine budsjett for 2013. Oppsummeringen tar for seg de elementene som har/kan ha betydning for landbruksnæringa. Regjeringen Statsbudsjettet

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Dette må du vite om TTIP og TISA

Dette må du vite om TTIP og TISA Dette må du vite om TTIP og TISA «TISA er en trussel mot velferden og demokratiet», mener Fagforbundet. «Skal vi forsvare norske interesser, eller bare akseptere at importvernet faller?» spør NNN. Mye

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

POPULÆRT LEDERSKAPSSEMINAR PÅ FREDRIKSTEN FESTNING Rotary utdanner ungdom med interesse for lederskap, under mottoet: fremtidens inkluderende leder

POPULÆRT LEDERSKAPSSEMINAR PÅ FREDRIKSTEN FESTNING Rotary utdanner ungdom med interesse for lederskap, under mottoet: fremtidens inkluderende leder POPULÆRT LEDERSKAPSSEMINAR PÅ FREDRIKSTEN FESTNING Rotary utdanner ungdom med interesse for lederskap, under mottoet: fremtidens inkluderende leder 2 deltakere sponset av Eidsvoll Rotaryklubb, fra venstre:

Detaljer

Østlandet. 40-59 år 60 år + Oslo. ellers

Østlandet. 40-59 år 60 år + Oslo. ellers ** Spm:Nor1 ** N det gjelder maten til deg / din husstand, hvor viktige er hvert av følgende forhold for deg? Celleinnhold: Kjønn Alder Landsdel Utdanning Husstandsinntekt Mann Kvinne 18-29 30-39 40-59

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Liljekonvallen: Medlemsblad for Nei til EU- Østfold Sommeren 2010 2. årgang nr 2-3.juni

Liljekonvallen: Medlemsblad for Nei til EU- Østfold Sommeren 2010 2. årgang nr 2-3.juni Liljekonvallen: Medlemsblad for Nei til EU- Østfold Sommeren 2010 2. årgang nr 2-3.juni Trygg mat Vi er helt avhengig av jordbruket for å kunne leve. Vi må ha mat. Trygg mat handler om mer enn bare økologi

Detaljer

Protokoll for det 10. sentralstyremøtet i NBU 2013/14

Protokoll for det 10. sentralstyremøtet i NBU 2013/14 Protokoll for det 10. sentralstyremøtet i NBU 2013/14 Sted: NBU kontoret, Oslo Dato og tid: Fredag 4. april, kl 09:30 til 18:30 Tilstede: Gunn Jorunn Sørum, Martha Krog, Ragnhild Duserud, Kari Geitle Nesthus,

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes 1 av 6 Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes Prioriterte saker 2015/2016 Vedtak: Norges Bondelag arbeider for lønnsom og bærekraftig matproduksjon over hele landet. Matproduksjonen

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt

Sveinung Svebestad. Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Sveinung Svebestad Nye konkurranseforhold i verdikjeden for kjøtt Nortura - Norges ledende merkevareleverandør innen kjøtt og egg. Garanterer et mangfold av kvalitetsprodukter med likeverdige tilbud i

Detaljer

Årsmelding-2014 for Akershus Nei til EU

Årsmelding-2014 for Akershus Nei til EU Årsmelding-2014 for Akershus Nei til EU Akershus Nei til EUs årsmøte 2014 ble holdt i Røde Kors-huset i Sandvika 26.02.14. Før årsmøtesakene innledet Roy Pedersen, leder i Oslo LO, om problemer som EØS-avtalen

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling

Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling Jordbruks- og matindustrifylket Østfold - variert produksjon og høy foredling Anne Austrem Bunger Chr. Anton Smedshaug Rapport 8 2013 Forfatter Tittel Utgiver Utgiversted Anne Austrem Bunger og Christian

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side.

http://www.samfunnsveven.no/eintervju Ikke bruk navigasjonsknappene i nettleseren. Svarene vil bli lagret i databasen når du avslutter på siste side. http://www.samfunnsveven.no/eintervju Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer spørsmålene

Detaljer

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår

resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår 1 Skal man danne seg et utfyllende bilde av det som skjedde i 1814, må man se på resultatet i lys av den politiske utviklingen i Europa fra 1815 og utover. Som nevnt var vår grunnlov bare en av de siste

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer