Høring av forslag til forskrifter om prioriterte arter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring av forslag til forskrifter om prioriterte arter"

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: B10121/ Deres dato: Deres ref: Til Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Høring av forslag til forskrifter om prioriterte arter Vi viser til DNs høringsbrev datert 23. mars Videre vises til telefonsamtale med Jon Barikmo hvor det ble gitt utsettelse med fristen for å avgi høringsuttalelse. 1. Generelle synspunkter Norges Skogeierforbund vil understreke at det må være en forutsetning at forskrifter for prioriterte arter er basert på en grundig faglig gjennomgang av situasjonen og utfordringene knyttet til de aktuelle artene. Det er også en forutsetning at forskriftene blir basert på de retningslinjer regjering og Storting trakk opp gjennom vedtak om naturmangfoldloven jfr Ot.prp. nr 52 ( ) og Stortingets behandling av lovforslaget Innst. O. nr 100 ( ). Bruken av prioritering av arter som virkemiddel Norges Skogeierforbund finner spesielt grunn til å trekke fram følgende merknader i innstillingen fra energi- og miljøkomiteen: Komiteen viser til at det før etablering av økologiske funksjonsområde for ei prioritert art skal vere gjort ei vurdering av om prioritering er det hensiktsmessige verkemidlet eller om andre verkemidlar er betre eigna. Det kan være bruk av anna lovverk eller frivillige løysningar. Komiteen vil peike på at 48 pst. av artene på raudlista er knytt til skog. Sikring av dette artsmangfaldet kan berre skje ved at skogen som heilskap har tilstrekkeleg med egna livsmiljø for dei ulike artane. Praktisk talt heile norsk skogbruk er i dag miljøsertifisert etter "Levende Skogs" standard for eit berekraftig norsk skogbruk, som er utviklet i ein konsensusprosess der m.a. naturvernorganisasjonane har vore aktivt representert. I tillegg til krav om generelle miljøomsyn og spesielle krav knytt til sumpskoger, kantsoner, edellauvskog og anna biologisk rik skog, er det etablert eit system for å registrere og ivareta nøkkelbiotopar for arter som ville vere trua dersom det ikkje vert teke spesielle omsyn. Komiteen legg til grunn at handlingsplanar vert utarbeidd parallelt med forskrift. Dette er meir føreseieleg og sikrar at dei tiltak som er naudsynte for å fylgje opp den enkelte art blir klarlagt parallelt med prioriteringa. Skal det være mulig å vurdere om prioritering av en art er den mest hensiktsmessige ordninga eller om annet lovverk og/eller frivillige løsninger er mer egnet, er det nødvendig at det foretas en grundig gjennomgang av det forvaltningsregimet som gjelder i dag og de muligheter som finnes Roald Amundsens gate 6 Telefon Telefax Hjemmeside Organisasjonsnr. Postboks 1438, Vika OSLO

2 - 2 - NORGES SKOGEIERFORBUND for å forbedre dette. Dette bør være en naturlig del av arbeidet med å utarbeide handlingsplaner for arter som det er aktuelt å prioritere etter naturmangfoldloven. De utarbeidete handlingsplanene for de artene som nå foreslås prioritert, er svært mangelfulle på dette punkt. Vi viser i den forbindelse til våre høringsuttalelser og andre innspill til DN der vi har pekt på hva som konkret mangler i handlingsplanene. Det synes som om de som har utarbeidet forslagene til handlingsplanene bl.a. ikke er tilstrekkelig kjent med det forvaltningssystemet som er etablert gjennom skogsertifiseringen for å bevare og utvikle det biologiske mangfoldet. Skogeierforbundet finner det sterkt beklagelig at disse mangelfulle handlingsplanene er brukt som grunnlag for forslagene om prioritering. Direktoratet burde ha brukt den tid og de ressurser som var nødvendig for å rette opp disse manglene før en sendte ut forslag om å prioritere arter. Vi vil i denne forbindelse peke på at en rekke kravpunkt i Levende Skogs standard for et bærekraftig skogbruk er viktige for å ta vare på artsmangfoldet i skog. Disse tiltakene er ikke beskrevet eller vurdert verken i handlingsplanene eller på annen måte. Det er også grunn til å beklage at Landsskogtakseringens materiale ikke er brukt for å vurdere situasjonen og utviklingen av livsmiljøene for ulike arter i skog. Selv om dette generelt må være DNs ansvar, har vi for en art sinoberbillen sett det som nødvendig selv å innhente slik data for å belyse situasjonen og utviklingen for de livsmiljøer arten er avhengig av. Vi viser til våre merknader knyttet direkte til sinoberbillen nedenfor. Stortinget har forutsatt at det skal gjøres en vurdering av om prioritering er det hensiktsmessige verktøyet, eller om annet lovverk eller frivillige løsninger er bedre egnet. Skogeierforbundet kan derfor i utgangspunktet ikke støtte noe forslag om å prioritere arter så lenge den forutsatte vurderingen ikke er gjort på en dokumenterbar måte. Det holder ikke at DN i sitt høringsbrev sier at det er gjort en slik vurdering. I tillegg til frivillige løsninger som skogsertifisering og bruk av plan- og bygningsloven og ulike sektorlover, må det også gjøres en vurdering av om bruk av biotopvern etter naturmangfoldloven kan være et egnet virkemiddel i stedet for eller som et supplement til prioritering. En kan for eksempel tenke seg en løsning med at det økologiske funksjonsområde for storsalamander ble begrenset til selve dammen, og at en brukte biotopvern rundt en del av de viktigste forekomstene for å regulere arealbruk på enkelte omkringliggende arealer der det er saklig grunnlag for slik regulering. Det kan heller ikke ha noen hensikt å prioritere en art hvor alle kjente forekomster ligger i verneområder, slik tilfellet er for honningblom. Ut over å basere seg på generelle frivillige løsninger som Levende Skog, må det også vurderes om enkelte arter med få forekomster best ivaretas ved at en får til frivillige avtaler direkte med de berørte grunneierne uten å måtte fastsette en nasjonal forskrift. Eremitt er et eksempel på en slik art. Billen var på den forrige rødlisten fra 2006 klassifisert som regionalt utdødd, men ble i 2008 funnet på en eneste lokalitet i Tønsberg. Det burde da være mer hensiktsmessig å inngå avtale med kommunen/kirkegården, eventuelt verne denne spesielle lokaliteten i stedet for å innføre en nasjonal forskrift for denne skarabidebillen. Når det i utkastet til handlingsplan for billen diskuteres kunstig etablering på nye lokaliteter og også import av biller fra Sverige for introduksjon på egnede steder, snakker vi om helt andre forvaltningstiltak enn verneformen prioritert art. Også for klippeblåvinge og svarthalespove vil slike frivillige avtaler med de berørte grunneierne kunne være mer hensiktsmessig enn en nasjonal forskrift. Vi vil peke på at de 25 parene av svarthalespove som hekker her i landet, er lokalisert til et gårdsbruk i Klepp på Jæren. Etter forslaget til verneforskrift 4, vil følgende være forbudt: Enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av svarthalespove, herunder egg og dens reir, er forbudt. Som ødeleggelse regnes slått, drenering, nydyrking, tråkk fra beitedyr samt handlinger som er egnet til å skade, forstyrre eller på annen

3 - 3 - NORGES SKOGEIERFORBUND måte forringe individer av arten. Vårt spørsmål blir: Hvordan skal pågående landbruksdrift kunne fortsette her? Det må være mer hensiktsmessig at vernemyndighetene får i stand en frivillig leieavtale med berørte bønder i stedet for å vedta en nasjonal forskrift om svarthalespoven som prioritert art. Forvaltning av enkeltarter eller livsmiljøer Levende Skog standard har bl.a. som mål at skogen i Norge, på kort og lang sikt, skal gi grunnlag for levedyktige populasjoner av arter som er naturlig tilhørende her i landet. Utgangspunktet for arbeidet i Levende Skog var at en på et faglig grunnlag skulle gjennomføre de endringene som var nødvendige for å bevare og utvikle de kvaliteter som ulike arter var avhengig av. Fokus var knyttet til å bevare og utvikle livsmiljøer for artene i skogen som helhet, i stedet for å fokusere på mer eller mindre tilfeldige registrerte forekomster av enkeltarter. Gjennom prosjektet Miljøregistrering av skog er det utviklet et vitenskaplig basert system for å registrere og velge ut verdifulle områder (nøkkelbiotoper) for de artene som er avhengig av at det tas spesielle hensyn i skogbruket. Dette er innarbeidet i næringens sertifiseringssystem. I tillegg sikres livsmiljøene gjennom en rekke andre krav i Levende Skog som gjensetting av livsløpstrær, bevaring av kantsoner, sumpskoger, edellauvskoger, brannpåvirket skog m.fl. Den seinere tids forskningsresultater har vist at Levende Skogs livsmiljøtilnærming har vært en riktig strategi. For de aller fleste truete arter på den norske rødlista vil det i praksis være umulig å få kartlagt mer enn en liten del av den totale populasjonen. En forvaltning basert på mer eller mindre tilfeldige funn av enkeltarter vil dermed bli svært lite effektiv. Ordningen med prioriterte arter er basert på enkeltartsforvaltning. For enkelte arter kan dette være en riktig strategi eller et supplement til livsmiljøtilnærmingen. Dette gjelder spesielt arter der det er relativt enkelt å kartlegge den overveiende delen av populasjonen og hvor skjøtsel av livsmiljøet er nødvendig eller ønskelig. For det store antallet arter vil det opplagt være en feil strategi. Norges Skogeierforbund mener derfor at det på et vitenskaplig grunnlag må skje en klargjøring av hvilke typer arter som kan være egnet for prioritering, og hvilke som bør ivaretas gjennom en livsmiljøtilnærming. Etter vårt syn er sinoberbillen et eksempel på en art som er totalt uegnet som en prioritert art. Økologiske funksjonsområder størrelse og restriksjonsnivå For prioriterte arter gir loven hjemmel for å gi regler om økologiske funksjonsområder av mindre omfang. I forskriften om fjellrev er det økologiske funksjonsområde definert som hiet og en 500 meter omkringliggende randsone (snaut 800 dekar), mens det for storsalamander er definert som dammer som er tilholdssted for storsalamander med en omkringliggende randsone på 300 meter og vandringskorridorer mellom dammer. Dette innebærer et økologisk funksjonsområde på minimum 290 dekar og vil i deler av landet kunne omfatte en meget stor del av det dyrkete arealet. For dverggås er det økologiske funksjonsområde definert som hekkeområder, myteområder og rasteområder. Hvilke arealomfang dette vil innebære er usikkert, men vi frykter at det slett ikke vil begrense seg til arealer av mindre omfang. For de resterende andre arter er det økologiske funksjonsområde definert kun som artens leveområde. Hvor store arealer en da har tenkt på, er det umulig å vite. Det er også forutsatt at de hensyn som pålegges ikke må medføre vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk. Selv om dette også er presisert i forslagene til forskrifter, er reglene utformet med forbud som i praksis vil føre til langt større restriksjoner enn forutsatt. Når det for eksempel i

4 - 4 - NORGES SKOGEIERFORBUND forskriften om sinoberbillen er satt forbud mot flatehogst og hogst av ospetrær eller ospedominerte bestand i artens leveområde, er i praksis et ordinært skogbruk i et udefinert område i utgangspunktet ikke mulig. Når det er forutsatt at reglene skal gjelde områder av mindre omfang, kan verken regjering eller Storting ha tenkt seg 290 dekar eller enda større som økologiske funksjonsområder. Det er i hvert fall 20 ganger for stort. De forbudene som er foreslått må også sies å innbære en vesentlig vanskeliggjøring av dagens bruk, spesielt med tanke på at områdene er så store. Norges Skogeierforbund forutsetter at det ikke blir fastsatt forskrifter som bryter så klart med Stortingets forutsetninger. Prioriterte arter uten økologisk funksjonsområde Når en art er prioritert uten at den får et økologisk funksjonsområde etter 24, bokstav b, skulle en tro at dette skyldes at det først og fremst var selve arten som skulle beskyttes og at det ikke var nødvendig med noe særskilt beskyttelse av arealer rundt. Det er derfor overraskende når det fremmes forslag om prioritering av dragehode og svarthalesporve uten økologisk funksjonsområde, men med strenge restriksjoner på arealbruken i et udefinert område. Dette blir det umulig å forholde seg til for den enkelte grunneier, samtidig som det kan synes som om en med dette innfører restriksjoner som går ut over det det er anledning til i økologiske funksjonsområder. Fra regjeringens og Stortingets side er det forutsatt at økologiske funksjonsområder skal være arealer av mindre omfang og at reglene ikke skal vesentlig vanskeliggjøre igangværende virksomhet. Norges Skogeierforbund anser det som et klart brudd på intensjonene dersom en går ut over dette for prioriterte arter uten økologiske funksjonsområder. Behovet for en praktikabel ordning Norge Skogeierforbund vil understreke at Stortinget var meget klare på nødvendigheten av at den enkelte grunneier skulle bli gjort kjent med hvilke konkrete arealer som forskriftene gjelder for. I komitéinnstillingen er dette formulert slik: Komiteen vil støtte Regjeringa i at styresmaktene skal orientere dei grunneigarar som har prioriterte arter etter forskrift på sin eigedom om kva konkrete område som vert omfatta av eventuelle reglar om beskyttelse av økologiske funksjonsområde, og at det er denne informasjonen grunneigaren skal forholda seg til. Dette er etter komiteen si meining nødvendig for å få ordninga med priorterte arter til å fungere, og at ordninga vert føreseieleg for den enkelte grunneigar. Dette er ikke fulgt opp gjennom det foreliggende høringsforslaget. Det er ikke nok å skrive i høringsbrevet at fylkesmennene og kommunene skal informere grunneierne om forekomster av prioriterte arter, men la bestemmelsene gjelde uavhengig av dette. Stortinget forutsatte at grunneieren skal få vite hvilke konkrete arealer det dreier seg om og at det er denne informasjonen han/hun skal kunne forholde seg til. Når mange av forskriftene definerer det økologiske funksjonsområde som artens leveområde, blir det umulig for den enkelte grunneier å vite hva han/hun skal forholde seg til. Bedre blir det ikke for de artene hvor det er lagt restriksjoner på arealbruk selv om det ikke er definert noe økolologisk funksjonsområde. Skal Stortingets forutsetninger følges opp må dette nedfelles i forskriften. Skogeierforbundet foreslår at 3 i forskriftene utformes slik: Forskriften gjelder kjente forekomster av arten når miljøvernmyndighetene har informert grunneier om hvilke konkrete arealer bestemmelsene gjelder for.

5 - 5 - NORGES SKOGEIERFORBUND Forholdet til grunneier og skjøtsel Norges Skogeierforbund forutsetter at de berørte grunneierne involveres ved avgrensing av arealene og klargjøring av hvordan arealene skal forvaltes. En slik involvering der grunneieren eventuelt også får ansvar for og betalt for å gjennomføre ønskete skjøtselstiltak, vil være avgjørende for å gjøre ordningen med prioriterte arter til en positiv ordning, og ikke en ordning som kun skaper konflikter. Vi vil i denne forbindelse minne om følgende merknad i komitéinnstillingen: Komiteen er samd i at forvaltningsstyresmaktene i slike område skal inngå avtaler med aktuelle grunneigarar om at desse utfører nærmare bestemte skjøtselstiltak, dersom dette er mulig. Før eventuelt andre får slike oppdrag må det vere avklart at dei berørte grunneigarane ikkje er interessert i, eller i stand til å gjennomføre skjøtselstiltaka. Skogeierforbundet mener dette bør synliggjøres i forskriftene ved at bestemmelsen om skjøtsel ( 5 eller 7) innledes slik: Forvaltningsmyndigheten, grunneier eller andre forvaltningsmyndigheten har inngått avtale med, kan iverksette tiltak i Administrative og økonomiske konsekvenser Norges Skogeierforbund reagerer på at det i høringsbrevet framstår som om forskriftene for utvalgte naturtyper innebærer en forenkling både for grunneierne og for kommunene. Det er det vanskelig å se at det er dekning for. For den enkelte grunneier betyr ordningen at han/hun må forholde seg både til Levende Skog og det nye regelverket. Slik forskriftsforslagene er utformet, er det for de fleste artene i praksis umulig å vite hvilke konkrete arealer som omfattes av forskriften og hva bestemmelsene i praksis vil bety ute i skogen. Det er det motsatte av forenkling For kommunene og statlige myndigheter vil det også bli et betydelig arbeid å informere de berørte grunneierne på den måten Stortinget har forutsatt. Skogeierforbundet konstaterer at høringsbrevet på ingen måte tilfredsstiller de formelle krav som stilles i Utredningsinstruksen (FOR nr 108: Instruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og høring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget.) til redegjørelse for de økonomiske og administrative konsekvenser ved en innføring av de foreslåtte forskriftene, verken for kommunene eller skogbruket, jfr. forskriftens De foreslåtte prioriterte artene Generelt kan Norges Skogeierforbund ikke støtte prioritering av noen art før det foreligger vurderinger som viser at dette er det mest egnete virkemiddelet, jf Stortingets forutsetning. I det følgende har vi likevel merknader til enkelte av forslagene. Vi har begrenset oss til de forskrifter som har størst konsekvenser for skogbruket. Vi viser for øvrig til de generelle merknadene hvor vi også på mer prinsipielt grunnlag omtaler en rekke andre arter som er foreslått prioritert, og hvor vi fremmer forslag om endringer generelt i forskriftene.

6 - 6 - NORGES SKOGEIERFORBUND Sinoberbille Skogeierforbundet stiller seg meget negativt til å forslaget om å gjøre sinoberbillen til en prioritert art. Dette er ikke en art som egner seg for enkeltartsforvaltning. Det er i tillegg en art som er meget godt ivaretatt gjennom Levende Skog standarden og skogbrukslovgivningen. Landsskogtakseringen viser også at situasjonen ute i skogen blir stadig bedre for sinoberbillen Arten lever hovedsakelig i nylig død osp, fortrinnsvis av grove dimensjoner. Levende Skog sikrer dette livsmiljøet både gjennom nøkkelbiotoper (spesielt livsmiljøet eldre lauvsuksesjon etter MiS) og ved å prioritere osp som livsløpstre ved hogst. Levende Skog legger avgjørende vekt på en livsmiljøtilnærming for å sikre arter som er knyttet til eldre lauvtrær/eldre lauvsuksesjoner. Det er likevel nå i tillegg etablert en ordning med konsultasjon med Artsbasen før hogst for å hindre uheldig hogst i kjente forekomster av truete arter. Landsskogtakseringens materiale viser da også at livsmiljøet for sinoberbillen er i positiv utvikling. Tallene fra fylkene Akershus, Vestfold, Telemark og Aust-Agder hvor sinoberbillen er funnet viser at antall osp grøvre enn 30 cm i brysthøyde øker. I 1990 var det anslagsvis ca. 1,7 mill. trær som i 2002 var økt til ca. 2,2 mill. trær. Da det nesten ikke hogges grov osp for tiden kan en anta at det nå er i størrelsesorden ca. 3 mill. trær i de samme fylkene. Økningen for dimensjonsklassen 20 cm til 30 cm var i samme periode fra 4,2 mill. til 6,4 mill. trær. Nyrekruttering til osp grøvre enn 30 cm i tiden som kommer vil fortsatt øke. Tallene fra Landsskogtakseringen viser at det i fylkene Akershus, Vestfold, Telemark og Aust- Agder til sammen finnes mer enn ca dekar ospedominert skog. Det vil si skog hvor osp utgjør med enn 50 % av volumet. En svært stor andel av dette arealet inngår i dag i nøkkelbiotoper registrert gjennom MiS som livsmiljøet eldre lauvsuksesjon. Landskogtakseringen viser at livsmiljøet eldre lauvsuksesjon finnes på ca 2,5 % av det produktive skogarealet på landsnivå. I fylkene Akershus, Vestfold, Telemark og Aust-Agder er det per dato satt av dekar fordelt på ca 3000 nøkkelbiotoper. Svært mange av disse er ospedominerte. I kommunene Drangedal og Froland hvor det selektivt er letet etter sinoberbillen finnes det til sammen omtrent 500 nøkkelbiotoper som har osp. Dette indikerer at svært mange av avsatte nøkkelbiotoper i fylkene Akershus, Vestfold, Telemark og Aust-Agder har osp. I kommunene Drangedal og Froland undersøkte NINA 49 ospedominerte livsmiljøer egnet som levested for sinoberbillen og fant den i hele 35, se NINA-rapport 529. I tillegg må en regne med at det finnes en rekke forekomster i andre nøkkelbiotoper og på ospetrær som er spredt rundt i skoglandskapet. Dette viser at det er all grunn til å anta at kun en svært liten del av populasjonen er kjent. I tillegg til nøkkelbiotopene settes grov osp også igjen som livsløpstrær som vil gi livsmiljø for osp når de dør. Landsskogtakseringen viser at det i gjennomsnitt står ca. 25 trær grøvre enn 20 cm i brysthøyde i hogstklasse 1 og 2 i fylkene Akershus, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Av disse trærne er anslagsvis 1 tre pr hektar grov osp. Det er for tiden lite hogst av osp. Data fra Landsskogtakseringen viser at det for tiden dør ca kubikkmeter osp som blir værende i skogen i fylkene Akershus, Vestfold, Telemark og Aust-Agder. Det er mer enn hva som registreres av avgang gjennom hogst. Tallene indikerer at det er grov osp som dør og at det er yngre osp som hogges til ved. Oppsummert har det trolig ikke på flere hundre år vært så mye grov osp som det er nå. Med dagens krav om å ivareta livsmiljøer med osp og å sette igjen livsløpstrær av osp, vil de fleste grove ospetrærne dø naturlig.

7 - 7 - NORGES SKOGEIERFORBUND Skogbruket har valgt som strategi å ta hensyn til livsmiljøer i skogen som en etter grundige undersøkelser vet er viktige levesteder for truede arter. Sinoberbillen er en slik art som en ikke kan lete etter uten å ødelegge livsmiljøer nydød osp. Undersøkelsen til NINA i kommunene Drangedal og Froland bekrefter derfor at MiS fungerer som verktøy for å finne fram til habitater som billen kan leve i uten at en behøver å lete etter den. Skogbruksloven og Levende Skog sikrer at de blir forvaltet til beste for sinoberbillen. Norges Skogeierforbund mener på denne bakgrunn av det allerede er etablert et meget målrettet system som ivaretar sinoberbillen. I den foreslåtte forskriften er det økologiske funksjonsområde definert som artens leveområde. Hva dette omfatter er det svært vanskelig å skjønne, og når det samtidig i forskriften fastsetter forbud mot flatehogst, hogst av ospetrær eller ospedominert bestand, blir det vanskelig å overskue hva dette i praksis vil bety, og hva en vil oppnå med dette i forhold til de tiltakene som allerede er satt i verk. Stor salamander I forslaget til forskrift om stor salamander som prioritert art defineres i 5 økologisk funksjonsområde som dammene de lever i og en randsone på 300 meter, og vandringskorridorer mellom dammer der avstanden er mindre enn 1000 meter. I disse områdene er utbygging, grøfting, oppdemming, forurensning og lagring av masser som kan påvirke arten forbudt. Videre er utsetting av fisk forbudt, og hogst skal ikke være til skade for arten. Voksne stor salamandere er knyttet til dammer som leikplass vår og sommer. Næringsfangst og overvintring skjer vesentlig i dammens nærhet. Egg- og larvestadiet har utvikling i vann sommer og høst. Det fremgår i fagdelen av handlingsplanen for stor salamander at ved en refert undersøkelse ble 50 % av salamanderne funnet innen en avstand på 15 m fra dammen, og 95 % ble funnet innen en avstand på 50 m. Forskriftsforslagets avgrensing av det økologiske funksjonsområdet til 300 m fra dammen innebærer båndlegging av et areal på minimum 290 dekar for hver enkelt lokalitet, mens en avstand på 50 m ville innebære en båndlegging av 8 dekar. Vandringskorridorer for spredning og genetisk utveksling går sannsynligvis sjelden over lange strekninger uten bekker eller grøfter med vann. I kultulandskapet på Østlandet er de fleste salamanderdammene menneskeskapte og knyttet til tidligere jordbruksdrift og gårdsbebyggelse. En del dammer er fortsatt i bruk til vanning av jordbruksarealer og/eller opprettholdes som vannreserve. Mange dammer er imidlertid ute av næringsmessig bruk, og noen steder kan de være en fare for barn. En del dammer er aktivt fylt igjen, og andre fylles naturlig igjen av løv, vannplanter og annet. De fleste dammene som ikke er i bruk trenger skjøtsel og tiltak for ikke å gro igjen. Vi ønsker gjennom informasjon, særlig til grunneierne, å øke kunnskap og interesse for dammene, og å oppfordre til skjøtsel og tiltak til gagn for økologi, landskap og kulturhistorie. Dersom det innføres restriksjoner for så vidt store områder som foreslås, kan dette medføre negativ innstilling blant grunneiere til å utføre ønskete tiltak i og ved dammer. Norges Skogeierforbund mener at dersom det innføres forskrift for stor salamander som prioritert art, må det være et krav i tråd med naturmangfoldlovens forutsetninger at økologisk funksjonsområde langs vandringskorridorer blir kartfestet. Økologisk funksjonsområde for øvrig bør være selve dammen og bare et svært begrensete areal rundt. Dette kan eventuelt kombineres med biotopvern eller frivillige avtaler dersom det er spesielle hensyn som bør tas på et større areal rundt enkelte dammer.

8 - 8 - NORGES SKOGEIERFORBUND Istedenfor restriksjoner bør det benyttes positive virkemidler, som informasjon og støtte til frivillig skjøtsel for å bedre utsiktene for biologisk mangfold knyttet til amfibier og damøkologi. Restriksjoner og tilskudd må balanseres for å unngå at tiltak ved dammen blir for vanskelig, og slik at det blir motiverende for grunneierne å ta vare på og skjøtte dammene heller enn å fylle dem igjen. Rød skogfrue Skogeierforbundet savner også for rød skogfrue en dokumentert vurdering som viser at prioritering er det mest hensiktsmessige virkemiddelet for arten. Vi vil peke på at Levende Skogs standard for et bærekraftig skogbruk sikrer at det ikke skjer inngrep som forringer forekomstene. For rød skogfrue kan det imidlertid være behov for aktive tiltak for å bedre forholdene for arten. Skal en få gjennomført dette, må det stilles midler til disposisjon slik det kan for arter som blir prioritert. Tilskudd til skjøtsel og en god involvering av skogeierne, kan føre til at en prioritering av arten kan virke positivt. I utgangspunktet mener derfor Norges Skogeierforbund at rød skogfrue kan være en art som kan være egnet for prioritering. Ved en eventuell prioritering av arten, ser vi imidlertid ikke behov for særskilte regler for skogbrukstiltak ut over det som følger av sertifiseringen av skogbruket etter Levende Skogs standard. Vi vil derfor foreslå at 5, 2. ledd utformes slik hvis arten blir prioritert: I det økologiske funksjonsområde for rød skogfrue er enhver handling som kan skade arten som utbygging, vegbygging og andre terrenginngrep forbudt. Eventuelle skogbrukstiltak skal gjennomføres innenfor de rammer som er satt for miljøsertifisering av skogbruket i Norge.

Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art

Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24,

Detaljer

Skognæringa og miljøet

Skognæringa og miljøet Skognæringa og miljøet Naturmangfoldloven og mulige konsekvenser for skognæringa Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund 11 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Naturmangfoldloven Loven i seg selv gir knapt konsekvenser

Detaljer

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold

Detaljer

1 Dragehode som prioritert art Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) utpekes som prioritert art.

1 Dragehode som prioritert art Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) utpekes som prioritert art. Vedlegg 1 Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24, 62 og 77. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Dragehode

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 1 Utvalgte naturtyper Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor

Detaljer

Storsalamander og virkemidler

Storsalamander og virkemidler Storsalamander og virkemidler Status med dagens rødliste 1. VU på rødliste 2. Forskrift om tilskudd til tiltak for truede arter 3. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter

Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter Direktoratet for naturforvaltning Artsforvaltningsavdelingen v/terje Klokk Terje.Klokk@dirnat.no 23. juni 2010 Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter SABIMA ser med glede på at

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:

Detaljer

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Eventuell undertittel Honorata Kaja Gajda Fylkesmannens miljøvernavdeling Navn og tittel på foreleser Tid og sted for foredraget Hva er praksisen?

Detaljer

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND 1 13.04.2015 Historien Bred enighet i 1998 om Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk. Revidert i 2006 med representasjon fra alle interessegrupper. Brudd i 2010 med naturvern- og friluftsorganisasjonene

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa Dinosaurene forsvant for 65 mill år siden. Dagens tap av biomangfold er i samme størrelsesorden. Biomangfold går

Detaljer

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk

Høring - forskrift om berekraftig skogbruk Vår dato: Vår ref: 2005-09-27 B05241/427 Deres dato: Deres ref: Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 0030 Oslo Høring - forskrift om berekraftig skogbruk I den grad det skal gis forskriftsbestemmelser

Detaljer

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge Revidert Norsk PEFC Skogstandard Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 1 Revisjon av skogstandarden Ø Norsk PEFC Skogstandard revideres hvert femte år og ble nylig revidert for tredje gang.

Detaljer

INON, prioriterte arter, rødlistearter og utvalgte naturtyper etc. føringer for arealbruk

INON, prioriterte arter, rødlistearter og utvalgte naturtyper etc. føringer for arealbruk INON, prioriterte arter, rødlistearter og utvalgte naturtyper etc. føringer for arealbruk Bondelaget, Gardermoen 10. oktober 2012 Advokat Tine Larsen tl@lundogco.no INON (Inngrepsfrie naturområder) INON-områder:

Detaljer

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon? Nils Bøhn Ansvar for nøkkelbiotoper Hvor ligger ansvaret? Krav om nøkkelbiotoper ble innført gjennom Levende Skog. Kravet er rettet til den enkelte skogeier

Detaljer

Høring - forslag til endring i forskrift om svarthalespove (Limosa limosa) som prioritert art

Høring - forslag til endring i forskrift om svarthalespove (Limosa limosa) som prioritert art Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 12/3252 22.03.2013 Høring - forslag til endring i forskrift om svarthalespove (Limosa limosa) som prioritert art Bakgrunn Svarthalespove ble utpekt som prioritert art

Detaljer

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik

Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik ; Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt 13.03.2013 Retningslinjer PEFC Norge Reaksjoner ved alvorlige sertifiseringsavvik Vedtatt av PEFC Norge 13.03.2013-1 - Innholdsfortegnelse 1. Innledning

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Plansamling, Hamar,

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Plansamling, Hamar, Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Plansamling, Hamar, 19.10.2011 Hvilket virkemiddel som er mest hensiktsmessig Verdensarvområder, Ramsar, Kulturminner og kulturmiljøfredninger

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFTER FOR PRIORITERTE ARTER

FAUSKE KOMMUNE PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFTER FOR PRIORITERTE ARTER SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE Sluttbehandle 10/4292 I I Arkiv Joui:alpostID: sakid.: 10/1068.1 Saksbehandler: WilhelmMorgenstieme de vedtaksinnstans: Plan- og utvikingsutvalget Sak nr.: 038/10 I PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG

Detaljer

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på: www.pefcnorge.org PEFC N 01: Overordnet styringsdokument

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres under seks forskjellige

Detaljer

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Sakshandsamar, innvalstelefon Magnus Johan Steinsvåg, 5557 2325 Stein Byrkjeland, 5557 2114 Vår dato 16.09.2015 Dykkar dato Vår referanse 2010/48811 432.0 Dykkar referanse Til grunneigarane Stopp i arbeid

Detaljer

Handlingsplan for storsalamander

Handlingsplan for storsalamander Handlingsplan for storsalamander Status og utfordringer Foto: Jeroen van der Kooij Liv Dervo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Arts- og naturtypeseminar, 16. 17. februar 2010 Handlingsplan for stor salamander

Detaljer

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold Innledning Nødvendig med en god arealpolitikk for å nå mange av naturmangfoldlovens mål Plan- og bygningsloven

Detaljer

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Honorata Kaja Gajda FNF Seminar om naturmangfoldloven Stjørdal 16 nov. 2013 Hva er naturmangfoldloven? Naturmangfoldloven er det viktigste rettslige virkemidlet

Detaljer

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/2036 16/00128 20.12.2016 Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver Hva er en rødlistet art kontra truet art? Alle artene på rødlista kalles «rødlistede arter». Rødlistede arter kategoriseres

Detaljer

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014

Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen

Detaljer

Forynging av skog etter hogst

Forynging av skog etter hogst Forynging av skog etter hogst Kva betyr dette i praksis? Ved Christian Rekkedal 1 Gjeldande regelverk finst her: Skogbrukslova 6 om forynging og stell av skog, jamfør også Ot.prop 28 (2004-2005) Forskrift

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt: Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt

Detaljer

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 PEFC-Norge PEFC/03-1-01 Fremmer bærekraftig skogbruk - For mer info: www.pefc.org Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper 2011-2012 Innhold 1 Innledning 2 2 Nøkkelbiotoper 2 3 Status for kartlegging av livsmiljøer

Detaljer

Oppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet

Oppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 16/2354-01.12.2016 Oppfølging av Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet

Detaljer

Seniorrådgiver Morten Gluva

Seniorrådgiver Morten Gluva Planlegging av samferdselsprosjekter og naturmangfold Seniorrådgiver Morten Gluva R5, 14.11.2012 1 Planlegging av samferdselsprosjekter og naturmangfold 21.11.2012 Nasjonalt mål - stanse tapet av truet

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge PEFC Norge Kontroll av nøkkelbiotoper Thomas Husum, PEFC Norge 1 Norsk PEFC Skogstandard Kravpunkt 4: Biologisk viktige områder «Skog definert som biologisk viktige områder har betydning for et stort antall

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for hubro

Nasjonal handlingsplan for hubro Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling

Detaljer

2013/ / Landbruks- og matdepartementet motsetter seg på denne bakgrunn at det vedtas nye forskrifter om prioriterte arter.

2013/ / Landbruks- og matdepartementet motsetter seg på denne bakgrunn at det vedtas nye forskrifter om prioriterte arter. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2013/6871 10/172-03.02.2014 Svar høringsbrev - Forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte arter Det vises til høringsbrev

Detaljer

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD

NOTAT NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD NOTAT Oppdrag Kunde Til Anleggsutredninger Oslo Ol 2022 Anleggsutredning skiskyting (1120932E) Metier AS Jarle Svanæs i Opak AS Fra Lundsbakken, Nils-Ener NATURMANGFOLDSVURDERING LINDERUD Dato 2013-01-09

Detaljer

Uttale til forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte arter

Uttale til forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte arter Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 005/14 Formannskapet 14.01.2014 Saksbehandlar: Olav Magne Tonstad Sak - journalpost: 13/1884-14/261 Uttale til forslag til forskrifter og faggrunnlag for prioriterte

Detaljer

MILJØREGISTRERING I SKOG

MILJØREGISTRERING I SKOG MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:

Detaljer

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel

Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Balansen mellom et effektivt økonomisk skogbruk og flerbruk og miljøhensyn fra Skogbruksstyresmaktenes synsvinkel Erik Stenhammer Skogbrukssjef i Elverum kommune 1 Skogbruk naturvern konfliktområder? Hogger

Detaljer

Utvalde naturtypar og prioriterte artar

Utvalde naturtypar og prioriterte artar Utvalde naturtypar og prioriterte artar Magnus Johan Steinsvåg Miljøvern - og klimaavdelinga Alle foto M.J.S. om ingen andre er nemnt Kurs i naturmangfaldlova, Bergen 12. november 2013 1 Betre forvalting

Detaljer

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Norges Skogeierforbunds synspunkter på NOU 2013:10 Naturens goder - om verdien av økosystemtjenester

Norges Skogeierforbunds synspunkter på NOU 2013:10 Naturens goder - om verdien av økosystemtjenester Vår dato: Vår ref: 2013-12-30 B13180/13-015 Deres dato: Deres ref: 2013-09-02 12/3333- Til Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep NO-0030 OSLO postmottak@md.dep.no Norges Skogeierforbunds synspunkter

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Nygård

Detaljer

Naturmangfald og miljøomsyn i skogbruket

Naturmangfald og miljøomsyn i skogbruket Naturmangfald og miljøomsyn i skogbruket Magnus Johan Steinsvåg Alle foto M.J.S. Miljøvern og klimaavdelinga 1 Føredraget o Biologisk mangfald og det store biletet o Raudlista 2015 Relevant for skogbruket?

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

Tilråding fra Direktoratet for naturforvaltning om forskrifter for 12 prioriterte arter.

Tilråding fra Direktoratet for naturforvaltning om forskrifter for 12 prioriterte arter. Tilråding fra Direktoratet for naturforvaltning om forskrifter for 12 prioriterte arter. 1 Innledning Direktoratet for naturforvaltning (heretter kalt DN) tilrår forskrifter for følgende prioriterte arter:

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

Merknader til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper

Merknader til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo 1 13. september 2010 Merknader til DNs tilrådning om prioriterte arter og utvalgte naturtyper SABIMA og WWF viser til DNs tilrådning om prioriterte arter og

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1.

1.3.1 Side 1 linje 48-50 Er det ikke en selvfølge at skogeier forholder seg til norsk lovverk? Det som står i klammer kan da utelates, jf også 1.1. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING 1204 SAKSBEHANDLER HANS FREDRIK HOEN DIREKTE TLF 64965018 E-POST hans.hoen@umb.no BESØKSADRESSE HØGSKOLEVEIEN 12 - SØRHELLINGA WWF-Norway

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter? Mari Hulleberg 7. Desember 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen

Detaljer

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper Med «artsrike slåttemarker» som eksempel Bestemmelser, skjøtsel og tilskuddsordning Landbrukskonferansen 2013 Ingvild Gabrielsen, Miljøvernavdelinga Utvalgte naturtyper

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden

Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål

Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål Naturmangfoldloven kapittel II i saker etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål Ernst Inge Dahl Espeland Rica Hell 3. oktober 2012 1 Nml. kap. II og utsetting av utenlandske

Detaljer

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju

Årsmøte i Allskog april 2012 Helge Evju Årsmøte i Allskog 17-18.april 2012 Helge Evju NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Norge versus Europa og slik går nå dagene. NORGES SKOGEIERFORBUND 2 Skogeierforbundets årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold) Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Vinterhugu

Detaljer

Naturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet 10.10.12 Gardermoen

Naturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet 10.10.12 Gardermoen Naturmangfoldloven en innføring og oversikt 1 Tittel på presentasjon 11. oktober 2012 Avdelingsdirektør Torbjørn Lange 10.10.12 Gardermoen En lov som har fått internasjonal oppmerksomhet Naturmangfoldloven

Detaljer

Overvåking av arter og naturtyper med handlingsplaner. Reidar Hindrum, DN

Overvåking av arter og naturtyper med handlingsplaner. Reidar Hindrum, DN Overvåking av arter og naturtyper med handlingsplaner Reidar Hindrum, DN Generelt Foreløpig er det 1. prioritet å kartlegge utbredelsen av HP artene, overvåking (OV) kommer i neste omgang for de fleste

Detaljer

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Del 2: Juridisk, administrativ og økonomisk vurdering

Del 2: Juridisk, administrativ og økonomisk vurdering Mal for faggrunnlag Strukturen på innholdet som går frem av malen (Se innholdsfortegnelsen for Faggrunnlag for narreglye nederst), skal følges, men det er mulighet for tilpasning når det gjelder underpunktene

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Presentation title can go here 2 Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt? Section title can go here Rasmus Hansson, Ingeborg W Finstad WWF-Norge 22.9.2010 Plankonferanse Direktoratet for naturforvaltning

Detaljer

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland : Uttalelse fra Naturvernforbundet i Hedmark og Oppland Til: Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen i Oppland Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Elverum 02.08.12 Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland 2013 2016: Uttalelse fra Naturvernforbundet

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold

Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold Tiltak utredet i Klimakur 2020 Påvirkning av naturmangfold WWF-seminar: Skog som klimapolitisk redskap Odd Kr. Selboe 13.12.2011 DNs høringsuttalelse til Klimakur Eventuelle konflikter mellom mål om utslippsreduksjon

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Naturtypekartlegging og forholdet til MIS 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Mange aktuelle tema skogbruk og skogplanting som klimatiltak

Detaljer

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke

Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn. 22.9.2015 Nidelva Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten Virksomhetsområde Byutvikling. Ca. 40 ansahe. Roller: Holde oversikt over miljøklstanden Rådgiver Utredninger,

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

Unntak fra verneforskriften for Mølen fuglefredningsområde for tillatelse til sprenging og flytting av steinene fra Kløvsteinbåen i Larvik

Unntak fra verneforskriften for Mølen fuglefredningsområde for tillatelse til sprenging og flytting av steinene fra Kløvsteinbåen i Larvik Kystverket Sørøst Postboks 1502 6025 Ålesund Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2015/6857 12.12.2016 33 37 11 90 Arkivnr: 432.4 Unntak fra verneforskriften

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i

Detaljer

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen

Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Hogst som berører nøkkelbiotoper saksbehandling og rutiner i kommunen Bakgrunn I 2011 ble det kjent at det flere steder har forekommet ulovlig hogst i nøkkelbiotoper. Fylkesmannen i Hedmark har fått opplysninger

Detaljer

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft?

Naturmangfoldloven. Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven Et godt hjelpemiddel eller bare heft? Naturmangfoldloven 2009 77 Formål: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 Saksframlegg Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om truede

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret PROTOKOLL Utvalg: for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Rollag Dato: Torsdag 19. juni Tidspunkt: Kl. 09.00-11:30 Til stede: Kari Ask, Dag Lislien, Tore Kravik, Frøydis H. Aasen. Forfall:

Detaljer