Organisasjons utfordringer

Transkript

1 Trender - fremtid

2 Trender - fremtid Teknologi fagutvikling Nye medikamenter Ny op.teknologi Samfunnsutvikling Flere eldre Større mobilitet Spesialisering ASA III IV? Eldre? Fete? Organisasjons utfordringer

3 Ø. hjelp 1.dags innl DAG KIRURGI Avlaste hovedop. Samlokalisering

4 (Mye) bedre takst for innleggelse: PRO: «riktig» refusjon for kompliserte pasienter Oppmuntre sykehus til å gjøre småkirurgi på svært skrøpelige pas Hindre ekspensjon i dagkirurgi (på bekostning av alvorligere/viktigere inngrep) CON: Unødvendig vridning fra dagkir til innleggelse Kreativ bruk av sykehote Kreativ bruk av «permisjoner»

5 Andel dagkirurgi for gyn laparoskopi** innen helseregionene, * Helse Sør RHF og Helse Øst RHF sammenslått til Helse Sør- Øst RHF 1. juni 2007 ** infertilitet, ovarialcyste og myomknuter/blødning fra uterus

6 Figur 9. Årlig antall behandlinger fordelt på helseregioner * Helse Sør RHF og Helse Øst RHF sammenslått til Helse Sør- Øst RHF 1. juni 2007

7 Nye muligheter trender i dagkirurgien : Logistikk-simulerings-prosjekt- Stipendiat Lene Berge Holm, AHUS : Kontinuerlig postoperativ regionalanalgesi med tåteflaske. Sune Øhman og Tone Pahle, Diakonhjemmet Sh, Oslo : Rekonstruksjon av n. fascialis. Overlege Therese H. Bjark Avd. for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, Rikshospitalet. johan.rader@medisin.uio.no

8

9

10 Nye muligheter trender i dagkirurgien Safe surgery Sjekklister i anestesien. Eirik Søfteland, Haukeland ACL-operasjon dagkir Dagkirurgi i Århus. Fred Arne Andersen, Haukeland Sven Felsby, Århus Å tenke nytt i offentlige sykehus - Omorganisering i ØNH avdelingen. Terje Osnes, OUS / RH. johan.rader@medisin.uio.no

11 Torsdag INTERNBLAD 21. Desember FOR ULLEVÅL 2012 Uke UNIVRSITETSSYKEHUS 51 NR Dagkirurgisk senter O US åpnet bygg Etter opprettelsen av Oslo Universitetssykehus har det vært et mål å samle dagkirurgien i eget nybygg. vinn - Både økt kvalitet, tilfredshet for alle aktører og bedre kostnadseffektivitet. Månedens blomst Månedens blomst går til personalet på Dagkirurgisk senter, for deres fantastiske stå-på humør og kvalitetsbevisste holdning, sier prosjekteier Olav Røise som er Klinikksjef ved Akutt Klinikken. - Jeg er stolt av hva OUS har fått til, sier han. Direktøren ved O US er strålende fornøyd. - Dette viser at endring nytter, sier direktøren. Her samles både kvalitet, produksjon og økonomi i korte og effektive produksjons linjer, sier direktør Siri Hatlen. Les mer på s 4,5,6,7 og 12

12 24.Juni 2008 Dagbladet

13 Aftenposten, 3.sept

14 Hovedtrend I: Total faglig kunnskap øker: Sykdomsforståelse Teknologi Medikamenter Utstyr Organisasjonsforståelse Økte muligheter Økte forventninger Økte krav

17 Hovedtrend II: Økt fagspesialisering: Økt kunnskapsmengde Økte krav fra bruker om kunnskap/spisskompetanse Krav om bedre forhold for helsearbeidere Sentralisering Flere på færre steder Spesialisering Hvert sted smalere tilbud Utbygging Flere på hvert sted + Oppsplitting Krav om: - kontinuitet

21 Hovedtrend III: Økt levealder (p.g.av bedre helse!) (fordobling av inb. >67 år frem til 2040): a) Minket total behov for helsetjenester??? b) Forskyvning av behov c) Økte behov Jmf: Biler levetid - verkstedbehov

24 Hovedtrend IV: Økt globalisering: Import av ukjente sykdommer/problemer Smitte / resistens problematikk Kommunikasjon Kunnskap - IT

25 Hovedtrend V: Økende behov for prioritering: Økonomisk betinget Etiske / faglige grenser

26 Subtrend I Helsetjenesten forbedres: 1) Nåværende tilbud / kvalitet forenkles (og evt forbedres) magesår, koronarstenting, gynekologi, grå stær 2) Nåværende tilbud / kvalitet forbedres (samme eller økt kompleksitet/kostnad) astma/allergi, trombolyse, arytmibeh, hypertoni, cytostatika 3) Nye tilbud (nye grupper) hjerte / lungetransplantasjon, hjertestarter, hemofiltrasjon, HIV medikamenter, fedmekirurgi

27 Subtrend II Nye behov oppstår / avdekkes:

28 Utvikling av fedmekirurgi, USA. Årstall Antall pasienter/år

29 Subtrend III Medisinsk faglig utvikling: 1) Økende non-invasivitet 2) Forbedring i støttefunksjoner Dårligere /eldre pasienter får et tilbud 3) Men: mer individ (pasient) tilpasset mer spesifikt sykdomstilpasset 4) Gevinst potensiale: Behandling -

30 Sykdomspanorama: 1) Endringer i gener /arv? - Tar meget lang tid humant (evolusjonsteori) - Økt negativ seleksjon: Flere dødelig syke lever opp - Betydelig problem med mikro-organismer (korte generasjoner) - Eks: antibiotika resistens, nye virus 2) Endringer i miljøfaktorer livsvaner, ekstern påvirkning: - Mer kunnskap, medikamenter, profylakse muligheter - Mindre fysisk aktive ( men trener mer!) mer fedme - Mer rusmidler - Tryggere arbeidsplasser farligere (og mer) fritid 3) Alders assosierte sykdommer øker: - Kreft, KOLS, hjerte-karsykdommer - Flere sykd. + mindre fys. reserver Mer Intensiv Behandling - Redusert sosialt nettverk

31

33 Intensivbelegg 2006, projisert til 2025 ut fra alders fordeling i befolkningen + 30 % Kilde: Norsk Intensiv Register, Bergen

34

35 Diagnostikk Genetisk kartlegging Hver pasient sitt genom kart Biomarkører Billed diagnostikk CT / MR utvikling: bilder funksjon - molekyler Desentralisering av teknologi Telemedisin On-line overvåking Biomarkører Medikamentkonsentrasjoner Fysiologiske funksjoner (sirkulasjon, respirasjon)

36 Medikamenter Økte utviklingskostnader Press fra industrien: små / marginale forbedringer poengteres Behov for ikke-kommersielle aktører (EU, FDA, FN??)

37 Medikamenter Mer spesifikke medikamenter Peroralt erstatter injeksjon Farmakokinetisk modellering

41 Hovedtrend IV: Økt globalisering: Import av ukjente sykdommer/problemer Smitte / resistens problematikk Kommunikasjon Kunnskap - IT

42 Hovedtrend V: Økende behov for prioritering: Økonomisk betinget Etiske / faglige grenser

43 Subtrend I Helsetjenesten forbedres: 1) Nåværende tilbud / kvalitet forenkles (og evt forbedres) magesår, koronarstenting, gynekologi, grå stær 2) Nåværende tilbud / kvalitet forbedres (samme eller økt kompleksitet/kostnad) astma/allergi, trombolyse, arytmibeh, hypertoni, cytostatika 3) Nye tilbud (nye grupper) hjerte / lungetransplantasjon, hjertestarter, hemofiltrasjon, HIV medikamenter, fedmekirurgi

44 Subtrend II Nye behov oppstår / avdekkes:

45 Utvikling av fedmekirurgi, USA. Årstall Antall pasienter/år

46 Subtrend III Medisinsk faglig utvikling: 1) Økende non-invasivitet 2) Forbedring i støttefunksjoner Dårligere /eldre pasienter får et tilbud 3) Men: mer individ (pasient) tilpasset mer spesifikt sykdomstilpasset 4) Gevinst potensiale: Behandling -

48

50 Intensivbelegg 2006, projisert til 2025 ut fra alders fordeling i befolkningen + 30 % Kilde: Norsk Intensiv Register, Bergen

51

52 Diagnostikk Genetisk kartlegging Hver pasient sitt genom kart Biomarkører Billed diagnostikk CT / MR utvikling: bilder funksjon - molekyler Desentralisering av teknologi Telemedisin On-line overvåking Biomarkører Medikamentkonsentrasjoner Fysiologiske funksjoner (sirkulasjon, respirasjon)

53 Medikamenter Økte utviklingskostnader Press fra industrien: små / marginale forbedringer poengteres Behov for ikke-kommersielle aktører (EU, FDA, FN??)

54 Medikamenter Mer spesifikke medikamenter Peroralt erstatter injeksjon Farmakokinetisk modellering

55 Medikamenter hvor vi venter og/eller trenger gjennombrudd Analgetika Kreftmedisiner P-piller / abortpiller Antivirale midler Antibiotika Sukkersyke Antikoagulering Kunstig blod Allergi / lungemedisin Forebygge (behandle?) Alzheimer, (psykiatri?) Genteknologi / Stamcelleteknologi

56 Behandling Invasiv radiologi Endoskopi teknologi Endoskopisk kirurgi Mikrokirurgi Intensivmedisin Implantater Transplantasjon / kunstige organer Reparere nervevev Reparere /dyrke bruskvev

57 Teknisk utstyr Robotkirurgi - DaVinci

58 Teknisk utstyr Ultralydkniv: koagulerer og deler. Vessel-sealer: forsegler kar opp til 7 mm i diameter Vevslim: lime istedet for å sy

59 IT utvikling Enklere / bedre journalsystemer On-line ekspertise Legekontor Skadested Økt pasient innsikt Logistikk forbedring / forenkling Trådløs monitorering

60 Budstikka, juni-08

61 Konsekvenser for sykehusdrift? Endret sykehus struktur Geografisk plassering Intern organisering

62 Dagkirurgi i Norge: 1990: 20-25% av all elektiv kirurgi 2008: 50-60% av all elektiv kirurgi

63 Konsekvenser for sykehusdrift? Endret bruk av personell: Konflikt: spesialisering vs. kontinuitet/enkel pas.logistikk Mobilitet for spisskompetansen Spisskompetanse må ikke utelukke andre arbeidsoppgaver av og til Bedre IT løsninger (journal)

64 Ullevål Univ Sykehus Avdelinger :

65 Ullevål Univ Sykehus Avdelinger : Ullevål Univ Sykehus Avdelinger: Akutt mottak Poliklinikker Sykehotel A Sykehotel B Intensiv Dagbehandl Operasjon Lab-Rtg Adm - Info

66 Sykehotel: - ingen/lite medisinsk tilsyn/behandling - pas.selvhjulpen (evt. med pårørende) - kort avstand - rask backup v/behov

67 Konsekvenser for sykehusdrift? Pasientens ståsted: Bedre kvalitetskriterier Realistiske forventninger Aksept for prioritering Aksept for egeninnsats: Før opphold: egen opplysninger, web-skjema Etterpå: dagbehandling, fastlege mer inn

68 Takk!

69

70 VG: 24,juni-08 Den nye helseministeren, Bjarne Håkon Hanssen, har lansert sitt foreløpige trepunkts program: Åpen informasjon om hvilket sykehus som gir pasienten best behandling, Større valgfrihet og mangfold i eldreomsorgen, Reformer som kan styrke samhandlingen mellom kommunene og sykehusene. Hanssens program virker lovende, tatt i betraktning at han bare har hatt jobben i knappe fire dager.

71 24.Juni Dagbladet Spår at regjeringen legger ned lokalsykehus BI-professor Jan Grundt tror ikke de har noe valg. Tips venn: Del - Regjeringen kommer ikke utenom en slanking av Sykehus-Norge. Kunsten blir å gjøre det på en måte som ikke utløser påstander om brudd på Soria Moriaerklæringen. Emneord bjarne håkon hanssen Politikk regjeringen annonse annonse Dette sier BI-professor i helseøkonomi Jan Grundt, for tiden også rektor ved Høgskolen i Akershus. Han synes den nye helseministeren, Bjarne Håkon Hanssen, har valgt en fornuftig tilnærming til jobben han overtok fredag. - Han vil reise rundt i landet, lytte og møte profesjonsgruppene og pasientene. Dette skaper tillit. Han velger en riktig strategi. Helse-Norge er for tiden er vepsebol, og det er viktig å få roet det hele ned, sier Grundt til NTB. BI-professoren tror likevel ikke at Hanssen kan unngå en viss sentralisering av ekspertisen som i dag spredd ganske tynt utover det ganske land. Det betyr i praksis at flere lokale sykehus må legges ned. ( NTB)