Flekkefjord videregående skole

Transkript

1 Energi og effektanalyse for: Flekkefjord videregående skole Bygg Byggeier Vest-Agder Fylkeskommune Bygg navn Flekkefjord videregående skole Adresse Tunveien 50 Utførende rådgiver: Sted 4400 Flekkefjord Rådgiver Sted/dato: Utarbeidet av Nettkonsult AS Adresse Stoaveien 14 Sted Stoa, Arendal Telefon Prosjektleder/rådg. Egbert Bak Dato

2 Innholdsfortegnelse FORORD 3 KAPITTEL 1: SAMMENDRAG Bygningene Andre virkninger Økonomiske vurderinger 4 KAPITTEL 2: ANBEFALTE ENØK TILTAK Tiltaksbeskrivelse Anbefalt videre fremdrift 17 KAPITTEL 3: ENERGIFORB- OG EFFEKTUTTAK Energibruk før og etter enøk Effektuttak før og etter enøk Total energikostnad før og etter enøk Energibruk sammenlignet med normtall Priser på energi og effekt Energiberegninger 20 VEDLEGG A:ADRESSELISTE 21 VEDLEGG B:BEREGNINGSFORUTSETNINGER 22 VEDLEGG C: ENERGIOPPFØLGING (EOS) 23 VEDLEGG D: ØKONOMISK OVERSIKT 24 VEDLEGG E: ENERGIVURDERING 26 VEDLEGG F: ENERGIKOSTNADER 28 VEDLEGG G: EFFEKTKURVER Prioritert energiforbruk Uprioritert forbruk 30 VEDLEGG H: OVERSIKTSKART 32 Side 2 av 32

3 FORORD Denne energivurderingen inngår som en del av prosjektet Energiomlegging i mindre næringsbygg som blir støttet av Enova SF. Prosjektet er et nettverksamarbeid som skal ha en varighet på ett til halvannet år. Bakgrunnen for at Flekkefjord videregående skole er valgt ut er at skolen har et energiforbruk som ligger over snitt normtallet i Norge. Vurdert teoretisk besparelsespotensialet er cirka kwh/år. Agder Energi Nettkonsult AS står som organisator av nettverket og skal være pådriver og tilrettelegger av aktivitetene som inngår i prosjektet i oppdrag av Vest-Agder Fylkeskommune. Kontaktperson for Vest-Agder Fylkeskommune er: 1. Roald Torkelsen 2. Christian Danielsen Kontaktperson for Agder Energi Nettkonsult AS er: 1. Egbert Bak Foreslåtte tiltak i denne rapporten er basert på tilgjengelig dokumentasjon og befaring av bygningene i samarbeid med driftsoperatør Per Runar Salvesen Foreslåtte tiltak som kommer fram i denne rapporten må betraktes som veiledende for å gi et godt grunnlag for videre bearbeiding. Arendal, 5 desember 2006 Egbert Bak Energirådgiver/prosjektleder Side 3 av 32

4 KAPITTEL 1: SAMMENDRAG 1.1 Bygningene Flekkefjord videregående skole har en kapasitet på ca. 550 elevplasser og har cirka 85 ansatte. Skolen tilbyr 6 studieretninger: Allmenne,økonomiske og administrative fag Byggfag Elektrofag Formgivingsfag Mekaniske fag Salg og service Total vurdert oppvarmet areal er: 5759 m 2. Brukstid utenom skoleferier er fra 7:00 til 15:30. Blokk B og F blir i tillegg brukt hver mandag og onsdag fra 19:00 til 21: Andre virkninger Vurderte tiltakt er basert på befaringen, tekniske manualer, tegninger og informasjon som er gitt av vaktmester Per Rune Salvesen. 1.3 Økonomiske vurderinger Komplett økonomisk oversikt med tiltakene i prioritert rekkefølge er lagt under vedlegg D Side 4 av 32

5 KAPITTEL 2: ANBEFALTE ENØK TILTAK I avsnitt 2.1 til og med 2.5 er de anbefalte enøk-tiltak for byggene listet opp. 2.1 Tiltaksbeskrivelse Tiltak: 1. Utvidelse av SD anlegg Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Effektstyring. Stort sett hele skolen blir oppvarmet med vannbårenvarme. Det vil si at det har ikke mye for seg å installere effektstyring på prioritert kraft. Utvide SD anlegg med temperatur styring for hele skolen. Flekkefjord skole har et SD anlegg som styrer ventilasjonsaggregatene og oppvarmingsenheter. Med oppvarmingsenheter menes at SD anlegg styrer ikke per rom men per område/fasade. Ulempen med dette er at styring av varme kan ikke gjøres per klasserommene i forhold til planlagt bruk i praksis. Vurderte kostnader for å få styringsmuligheter per lokal er basert på at eksisterende sd-komponenter fra siemens blir erstattet med et billigere produkt fra for eksempel EM systemer (Energo) eller tilsvarende. Besparelsen ved innføring av nattsenking og romstyring er cirka % på fyringsutgifter. Siden skolen delvis har innført styring av temperatur og ventilasjonsanlegg er vurdert tillegs besparelse cirka 10 % av total forbruk til oppvarming. Dette forutsetter at eksisterende SD anlegg fungerer som forutsatt. Generelt Før man setter dette tiltaket i gang dette tiltak er det viktig å få konkrete priser for et komplett SD anlegg. Redusert arbeidstid for å drifte teknisk anlegg er ikke tatt med i besparelsen. Anbefaler å ta med følgende styringen i et enkelt SD anlegg: energioppfølging temperatur styring per rom ventilasjonsaggregater Eventuell lysstyring (fellesbelysning) Varmekabler til snøsmelting (av/på) Muligheter for fjernstyring Eventuell jordfeil alarm (hvis tilrettelagt) Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) må innhentes pris. kr (ex mva) 12 år Side 5 av 32

6 Tiltak: 2 Energioppfølging Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Et energioppfølgingssystem (EOS) er et sett enkle rutiner og verktøy som til sammen setter byggeieren i stand til å holde et våkent øye med byggets energibruk. Satt inn i de riktige sammenhenger vil denne informasjonen være svært viktig for å holde energibruken på et akseptabelt nivå. Samtidig utgjør informasjonen et verktøy for avdekking av tekniske feil og mangler på bygget. For å få energiledelse til å fungere er det nødvendig med energioppføling. Innføring av EOS kan gjøres på følgende måter: 1. Manuell ved å notere hver uke energiforbruk og ukesmiddeltemperatur som blir lagt inn i en såkalte ET kurve. 2. Via et webbasert energioppfølgingsprogram 3. Via et exel regnark program 4. Via SD anlegg. Erfaringsmessig er en besparelse på 2-5 % av total energiforbruk en reel utgangspunkt Se også vedlegg C Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) alt etter hva man velger kr (ex mva) < 1 År Side 6 av 32

7 Tiltak: 3 FDV. manual Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse/økonomisk. Beskrivelse: Ved befaring av Flekkefjord VGS var driftsmanualene og tegninger nokså mangelfullt eller total fraværende. Gode driftsmanualer er alltid viktig men særlig for Flekkefjord vgs er det etter vårt syn nødvendig med gode driftsmanualer. Anleggene er nokså sammensatt og uoversiktlig. Hvis ansvarlig person(er) blir syk(e) eller går av med pensjon er det en betydelig jobb å sette seg inn i alle tekniske detaljer. Driftsmanualen skal innholdet en total oversikt over teknisk utstyr på en lett fattelig måte for en ansvarlig driftsoperatør. Det som etter vårt syn må være med som minste standard er: Oversikt / betjenningsinstruks / plassering for: el - fordelerskap varmtvannsanlegg Styring av ventilasjonssystemer snøsmeltanlegg utelys Service avtaler/kontaktpersoner nattsenking av varmeanlegg felles belysning (eventuell redusert lys på kvelden) oppdaterte tegninger (IN SITU) driftsjournal Mappen for Forvaltning, Drift og Vedlikehold skal være kunnskapskilden for byggets driftspersonale. Når en slik mappe er laget, resultere dette i et bedre tilsyn/kontroll/forståelse for anleggenes drift Dette gir erfaringsmessig en kostnadsreduksjon i driftingen av anleggene Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: kwh KW kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: ,3 kr (ex mva) år Side 7 av 32

8 Tiltak: 4 Styring av belysning (generelt) Prioritet: Energibesparelse Tiltakstype: eksempel Beskrivelse: Ved å installere en bevegelsessensor er det forholdsvis enkelt å styre belysning i lokaler/toaletter. Kostnader for en enkel styring inklusiv montasje er cirka kr kroner per bryter. Arealet som styres må være innfor rekkevidde av sensoren og kun en engang. (Lyset slår seg av hvis den ikke registrer bevegelser). Hvert rom må vurderes hver for seg om det er mulig å styre belysningen og om dette er hensiktsmessig. Hvis det velges for et sentral driftskontroll anlegg er det mulig å integrere styring av belysning. Generell er inntjenningstid for styring av en enkel lysstyring er cirka 2 3 år. Årlige besparelser: Energi: 1000 kwh Effekt: KW Årsbesparelse: 640 kr (ex mva)/ lokal 80 m 2 Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 1500 kr (ex mva) kr (ex mva) 2-3 År Side 8 av 32

9 Tiltak: 5. Anlegg VA1.Bygningsel B.,- plassert på tak (5.etg.) Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Ventilerer klasserom i del B. Ventilasjonsprinsipp er fortrengningsventilering. Aggregatet har vifter med rem/remskivedrift, vannvarmebatteri, filter på avtrekkside og tilluftside før kryssvarmeveksler. Totalt behandlet luftmengde (tilluft/avtrekk) er prosjektert til m3/h. Støy problem under oppstart medførte at anlegget ble giret ned med ca 30 % til ca m3/h. (se skilleark 4. i driftsmanual for anlegget) I flg vaktmester er det for ett år siden foretatt en mindre oppgiring slik at dagens luftmengde utgjør ca m3/h Anlegget går med full luftmengde i driftsperioden ( ). Forslag 1. Anlegget betjener klasserom og arbeider derfor som et rent komfortanlegg. Riktig energigjenvinner her vil være en roterende entalpiveksler. Anleggets kryssveksler har i dag neppe over 55 % temperaturvirkningsgrad. En rengjøring av veksleren (ut/vaske/spyle) vil kunne løfte virkningsgraden ca 3-5 %. Energibesparelse ca kwh Anleggskostnad kr (ved ekstern hjelp) Tiltak 2. Ombygging av aggregat til roterende entalpiveksler med ca 80 % virkningsgrad. Aggregatet er type Stratos ABX som er sammensatt med moduler (viftemodul, gjenvinnermodul osv.) Kanaler på aggregatet TV og AV-stuss må bytte plass. Slik ventilasjonsrommet framstår burde være plass til dette. Energibeparelse ca kwh Anleggskostnad ca kr Anleggets avtrekksrister i klasserom er uheldig plassert. Selv med en undertemperatur på tilluften ned mot 3 C vil ventilasjons-effektiviteten neppe komme over 0,7. Avtrekkventiler og tillufts-gulvventiler er plassert nær hverandre ved korridorvegg. Fortrengnings-tilluft vil neppe nå oppholdssonen ved yttervegg. I flg. vaktmester er disse rom også utsatt for klage på dårlig, CO2-rik, romluft. Dette kan rettes ved å flytte avtrekksrister ut mot yttervegg og derigjennom påtvinge en luftgjennomstrømning av hele klasserommet. En utbedring her er god ENØK. Unødig lufting gjennom vinduer blir redusert. Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: kwh KW kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: ,4 kr (ex mva) år Side 9 av 32

10 Se tiltak 5 Tiltak: 6. Anlegg VA 2. Bygningsdel B.,- plassert på tak (5.etg.) Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Ventilerer lærerrom/kontorer. Ventilasjonsprinsipp er omrøringsventilering.. Aggregatet har vifter med rem/remskivedrift, vann-varmebatteri, filter på avtrekkside og tilluftside før kryssvarmeveksler. Totalt behandlet luftmengde (tilluft/avtrekk) er prosjektert til ca 2000m3/h. Anlegget går med full luftmengde i driftsperioden ( ). Tiltak: Anlegget betjener kontorer og arbeider derfor som et rent komfortanlegg. Riktig energigjenvinner her vil være en roterende entalpiveksler. Anleggets kryssveksler har i dag neppe over 55% temperaturvirkningsgrad. En rengjøring av veksleren (ut/vaske/spyle) vil kunne løfte virkningsgraden ca 3-5%. En ombygging til roterende gjenvinner her gir ikke forsvarlig kost/benefit. Årsak er liten behandlet luftmengde og relativt kostbar ombygging av aggregat og kanaler. Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: 800 kwh KW (kr ,--) 584 kr (ex mva) kr (ex mva) Ved ekstra hjelp kr (ex mva) 4,2 År Side 10 av 32

11 Ventilasjonsaggregat VA 3 Tiltak: 7. Anlegg VA 3. Bygningsdel B.,- plassert på tak (5.etg.) Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Ventilerer rådgiverkontor og klasserom 314. Ventilasjonsprinsipp er omrøringsventilering. Aggregatet har vifter med rem/remskivedrift, vann-varmebatteri, filter på avtrekkside og tilluftside før kryssvarmeveksler. Totalt behandlet luftmengde (tilluft/avtrekk) er prosjektert til ca 3400m3/h. Anlegget går med full luftmengde i driftsperioden ( ). Tiltak: Anlegget betjener kontorer og arbeider derfor som et rent komfortanlegg. Riktig energigjenvinner her vil være en roterende entalpiveksler. Anleggets kryssveksler har i dag neppe over 55% temperaturvirkningsgrad. En rengjøring av veksleren (ut/vaske/spyle) vil kunne løfte virkningsgraden ca 3-5%. En ombygging til roterende gjenvinner her gir ikke forsvarlig kost/benefit. Årsak er liten behandlet luftmengde og relativt kostbar ombygging av aggregat og kanaler. Årlige besparelser: Dette gjelder alternativ 2 Energi: kwh Effekt: KW Årsbesparelse: 876 kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kr (ex mva) ved ekstern hjelp kr (ex mva) 2,9 År Side 11 av 32

12 Tiltak: 8. Anlegg VA 4. Bygningsdel D.,- plassert i vifterom 2. etg. Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Ventilerer klasserom, leseplasser m.v. i 2.etg i bygningsdel B. Ventilasjonsprinsipp er fortrengningsventilering. Aggregatet har vifter med rem/remskivedrift, vannvarme-batteri, filter på avtrekkside og tilluftside før batteriveksler. total behandlet luftmengde ca m3/h. Anlegget går med full luftmengde i driftsperioden ( ). Tiltak: Anlegget betjener forurensningsfrie rom forperson opphold Riktig energigjenvinner her vil være roterende entalpiveksler og ikke som montert,- batteri-varmeveksler. Batteriveksleren er neppe over 45% i temperaturvirkningsgrad. Rengjøring av denne er arbeidskrevende og vil neppe gi mer enn 3-4% økning i virkninggrad. Utforming/oppbygging med plassering av aggregatdeler behøver ikke endres. Her er det i prinsippet kun å skifte veksle, eventuell å justere aggregatet litt i lengderetning for om nødvendig få plass til et overgangstykke. Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) kr (ex mva) 1,1 År Tiltak: 9. Vent aggregat (bygg 2) Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Anlegg VA 5. Bygningdel D, plassert i vifterom 2. etg. Ventilerer verksted/mek./ sveis i 1.etg dette er rom med lokal forurensning til luften. Ventilasjonsprinsipp er fortrengningsventilering.. Aggregatet har vifter med rem/remskivedrift,vannvarrme-batteri, filter på avtrekkside og tilluftside før kryssveksler. Total behandlet luftmengde ca 15.00m3/h. Anlegget går med full luftmengde i driftsperioden ( ). Tiltak: Energisparing her bør være behovstyrt ventilering m3/h er meget god ventilering for denne arealdel. Imidlertid, - dagsrutiner for undervisning her tilsier at (erfaringsanslag) dette behovet opptrer ca 30% av undervisningtiden gjennom uken. For resterende del av tiden kan behovet utgjøre CA 40% av total luftmengden. For å kunne gjennomføre behovsstyrt ventilering må viftene gjøres trinnløs regulerbare mot konstant trykk ved varierende luftmengde. Hovedkanaler mot de store verkstedlokaler og sveiserom må gis VAVregulering. Denne må forigles opp mot tilleggsviftene som er på avtrekksiden i disse rom. Årlige besparelser: Energi: Effekt: Årsbesparelse: Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme: Inntjeningstid: kwh KW kr (ex mva) kr (ex mva) kr (ex mva) 3,2 År Side 12 av 32

13 Tiltak: 10. Anlegg i bygningsdel A plassert på tak. Prioritet: Tiltakstype: energibesparelse Beskrivelse: Anlegg fra 1996 i bygningsdel A. Ventilerer mek.verksted, klasserom og rom for trebarbeiding/tømrer. Ventilasjonsprinsipp er fortrengningsventilering.. Aggregatet har vifter med rem/remskivedrift, vann-varmebatteri, filter på avtrekkside og tilluftside før kryssvarmeveksler. Totalt behandlet luftmengde (tilluft/avtrekk) er ca m3/h. Viftene har 1/1og 2/3 hastighet. Hovedparten av luftmengden ca 8000 m3/h ventilerer verksted-delen Behovsstyrt luftmengde gjennom bruk av de polomkoblingsbare vifter til 1/1 og 2/3 hastighet vil ikke gi tilfredsstillende luftmengde til klasserommene. Tiltak: Energisparing her bør være behovstyrt ventilering. Dagsrutiner for undervisning her tilsier (erfaringsanslag i samarbeid med vaktmester) dette behovet opptrer ca 30% av undervisningtiden gjennom uken. For resterende del av tiden kan behovet utgjøre CA 40% av total luftmengden. For å kunne gjennomføre behovsstyrt ventilering må viftene gjøres trinnløs regulerbare mot konstant trykk ved varierende luftmengde. Hovedkanaler mot de store verkstedlokalet må gis VAV-regulering.Behovsstyring bør eksempelvis knyttes opp mot CO2-registreing og drift av syklon. Energibesparelse: kWh (redusert kwh på viftedrift medregnet) Anleggskostnad. kr Kost/benefit:.5 år Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: kwh KW kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: ,8 kr (ex mva) år Side 13 av 32

14 Tiltak: 11. Anlegg36.01 i bygningsdel A plassert på tak Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Ventilerer sveiseverksted med lærerkontor m.v. Ventilasjonsprinsipp er en siv-inn løsning med bl.a. takmonterte perforerte kasser/flåter i tak. Aggregatet har vifter med rem/remskivedrift, vann-varmebatteri, filter på avtrekkside og tilluftside før kryssvarmeveksler. Totalt behandlet luftmengde (tilluft/avtrekk) er ca m3/h. Viftene har 1/1og 2/3 hastighet. I verkstedkontor er det bryter for manuell stopp, 1/1 og 2/3 drift av anlegget. Tiltak: Samme forhold som under anlegg over,men her er det kun sveiseverkstedet alene som ventileres. I verkstedkontoret er tablå for overstyring. Her kan derfor innmontering av en timer (tidsur)være det rette. Dette sikrer mot sviktende rutiner for av/på- drift Årlige besparelser: Energi besparelse: Effekt: Årsbesparelse: kwh KW kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: < 1 kr (ex mva) år Side 14 av 32

15 Tiltak: 12. Anlegg 36.04, Bygningsdel F., - plassert på tak. Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Anlegg fra byggetrinn av Ventilerer personalerom, klasserom og spesialrom som naturfag og fysikk/kjemi. Aggregatet har vifter med rem/remskivedrift, vannvarmebatteri, filter på avtrekkside og tilluftside før batterivarmeveksler (energi-gjenvinner.) Total behandlet luftmengde er m3/h.. Anlegget går med full luftmengde i driftsperioden ( ). Anlegget lever balansert luftmengde til rom som kan komme i undertrykk ved bruk av AV-vifte i laboratorie-skap m.v. Totalt ca 3000 m3/h (rom 421,422 og 423) forriglet mot frekvensstyrt drift mot konstant arbeidstrykk for rett AV-luftmengde. Anlegget går til 2/3 hastighet eller ca 6500m3/h ved utetemperaturer under -8C. Videre er det innmontert DX- kjølebatteri som i,.flg. driftsmanual er innstilt på 22 C ved tilluft og avtrekksluften. Ved denne temperatur starter kjølemaskinen. Ventilasjonsprinsipp er omrøringsventilering. Tiltak: Anlegget bør vurdere omlagt til frekvensstyrte vifter/konst.trykk og behovstyrt ventilering for spesialrommene i 4 etg. Her medgår ca 3700m3/h. Medtas personalrom(241) kan totalt 5000 m3/h behovstyres. Bevegelses sensor vil her være det rette for spesialrommene, men CO2 registrering med et satt nivå på ca 0.75 vol.% kan være det riktige for personalrommet. Et anslag tilsier at en gjennomsnitts ventilering ned mot ca 2000m3/h burde kunne oppnåes. En mindre kanalomlegging i vifterom (for spesialrom) og i sjakt( for personalrom) kan gi en VAV-regulator pr rom. Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: kwh KW kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: ,6 kr (ex mva) år Tiltak: 13. Anlegg 36.04, Bygningsdel F., - plassert på tak. Prioritet: Tiltakstype: Energibesparelse Beskrivelse: Anlegget har batteriveksler. Motivet for valget må formodentlig ha vært å sikre mot kontakt/lekkasje mellom tilluft og avtrekksluft. Det bør likevel vurderes om ikke laboratorieskap og hetter gjør en tilfredsstillende jobb slik at en roterende gjenvinner kan erstatte batteriveksleren. Temperaturvirkningsgraden vil da gå fra ca 0,45 til ca 0,85 eller nesten en halvering av energibruken over vannvarmebatteriet. Aggregatet er bygd i moduler, dette gjør utskiftningsjobben mulig. Årlige besparelser: Energibesparelse: Effekt: Årsbesparelse: kwh KW kr (ex mva) Tiltaksøkonomi: Antatt investering: Største lønnsomme investering: Inntjeningstid: ,4 kr (ex mva) år Side 15 av 32

16 Bemerkninger Anlegg Bygningsdel E, -amfiet Anlegget har frekvensstyrte vifter, behovstyrt ventilering og roterende gjenvinner. Dette er en energioptimal anleggsløsning. Anlegg Frittliggendebygg E,- G 4-gruppe Balansert ventilasjonsanlegg på kun på 1200m3/h. Gjenvinner er kryssvarmeveksler. En roterende gjenvinner hadde et bedre drifts økonomisk resultat.. Omlegging ville bli relativt kostbast sett i lys av den beskjedne luftmengde og vil ikke gi et forsvarlig kost/benefit. Imidlertid bør el-varmebatteri vurderes omlagt når vannvarme legges til bygget. Generelt Anlegget mangler en s.k. automatisk avlufter i fyrrom. Vaktmester har noe problem med luft i anlegget. Jeg vil foreslå at innmontering av en Spirovent eller Spirodirt- beholder på hovedpumpens sugeside i fyrrommet. Dette er nevnt for vaktmester. Side 16 av 32

17 2.2 Anbefalt videre fremdrift Før igangsettelse: Tiltak med store investeringer bør ikke settes i gang før eksakte priser er innhentet og eventuelt ny lønnsomhetsvurdering er gjennomført. De viktigste tiltak som anbefales å gjennomføre er: 1. Tiltak 02- Energioppfølging 2. Tiltak 11- Vent-aggregat Tiltak 13- Vent-aggregat Tiltak 03- FDV manual 5. Tiltak 04- Vurdere lysstyring 6. Tiltak 05- Vent-aggregat VA1 7. Tiltak 08- Vent-aggregat VA4 8. Tiltak 07- Vent-aggregat VA3 9. Tiltak 09- Vent-aggregat VA5 10. Tiltak 10- Vent-aggregat Tiltak 06- Vent-aggregat VA2 12. Tiltak 12- Vent-aggregat Side 17 av 32

18 KAPITTEL 3: ENERGIFORB- OG EFFEKTUTTAK 3.1 Energibruk før og etter enøk Diagrammet under viser energiforbruk før og etter gjennomføring av anbefalte enøk-tiltak Før Enøk Etter Enøk FØR ENØK: Energibruk før enøk er basert på gjennomsnittlig forbruk for år og korrigert for klimatiske forhold som avviker fra et normalår. ETTER ENØK: Energibruk etter enøk angir forbruk i et klimatisk normal år etter at alle anbefalte enøk-tiltak er gjennomført: Den totale besparelsen ved gjennomføring av alle anbefalte enøk tiltak er vurdert til cirka kwh/år Side 18 av 32

19 3.2 Effektuttak før og etter enøk Større næringsbygg er tilknyttet sitt lokale energiverk med en såkalt effekt basert tariff for prioritert levering. Dette medfører at kunden avregnes for både den elektrisk effekten (kw) som tas ut av kraftnettet og for den elektriske energien (kwh) som forbrukes. Prioritert levering benyttes til lys, maskiner og oppvarmingssystemer der det ikke er mulig å benytte alternative energikilder som olje, fjernvarme eller lignende. Avregningen baserer seg på de registrerte månedsmaksimaler som vektes på følgende måte: November - Mars :vektet månedsmaks er 100 % av registrert månedsmaks April - Oktober :vektet månedsmaks er 75 % av registrert månedsmaks Mai - September :vektet månedsmaks er 50 % av registrert månedsmaks Til grunn for avregningen benyttes en beregnet effekt som settes lik middel av de tre høyeste vektede månedsmaksene. Byggets effektuttak til prioritert kraft i et normalår før og etter gjennomføring av enøk tiltak vil være som følge: MAKSIMAL EFFEKT Før enøktiltak: Etter enøktiltak: Effektreduksjon 354 kw 354 kw 0 kw 3.3 Total energikostnad før og etter enøk De totale kostnadene for energi og effektbruk i bygget i et normalår før og etter gjennomføring av anbefalte enøk tiltak er cirka som følger: ENERGIKOSTNAD [kr/år] Før enøktiltak: kr/år Etter enøktiltak: kr/år Kostnadsreduksjon kr/år Energikostnad er basert på snitt kostnader fra 2004 og Tallene i tabellen ovenfor er angitt eksklusiv merverdiavgift. 3.4 Energibruk sammenlignet med normtall I tabellen nedenfor fremgår byggets energiforbruk før og etter gjennomføring av enøk tiltak i sammenligning med normtallet for bygget. Spesifikt forbruk er energiforbruk per kvadratmeter oppvarmet areal på bygget. Byggets oppvarmede areal er 5759 m 2. Side 19 av 32

20 Totalt energiforbruk Spesifikt energiforbruk [kwh/år] [kwh/m 2 år] Temp.korrigert nå-forbruk Forbruk etter enøktiltak Vurdert Normtall Vurdert normtall har som utgangspunkt i gjennomsnittsforbruk for VGS i Norge. Antall VGS er med for vurdering av gjennomsnittsforbruk er 185 skoler. Temperatur korrigert nå forbruk er gjennomsnittsforbruk i 2004 og Priser på energi og effekt De energipriser som er benyttet ved beregning av kostnadsbesparelser er vurdert ut i fra erfaringstall. Enhetsprisene fremgår av tabellen under. Tabellen viser også effektprisenes trinn: Enhetspriser Prioritert elektrisk kraft Uprioritert kraft Elektrisk effekt kw Elektrisk effekt kw Elektrisk effekt over 500 kw 0,73 øre/kwh 0,54 øre/kwh 360 kr/kw 285 kr/kw 215 kr/kw Alle kostnadstall er angitt eksklusiv mva. Prioritert elektrisk kraft: Levering av elektrisk kraft til elektriske apparater og utstyr hvor det ikke er mulighet for alternative energikilder som olje, fjernvarme eller lignende. Elektrisk effekt: Prioritert elektrisk kraft prises ikke bare etter forbrukt energi (kwh), men også etter maksimalt uttak av effekt (kw). Til grunn for avregningen benyttes en beregnet effekt som settes lik middel av de tre høyeste vektede månedsmaksene. 3.6 Energiberegninger Energiberegninger er gjort med klimadata fra Lista fyr målestasjon. Temperaturavhengig andel er definert til 60 % av totalforbruket. Se også rapport for vurdering av energibruk. Side 20 av 32

21 VEDLEGG A:ADRESSELISTE Adresseliste Byggforvalter: Vest-Agder Fylkeskommune Kontaktperson 1: Roald Torkelsen Stilling Seksjonsleder Telefon kontor : Mobil telefon : Elektronisk post : Roald.Torkelsen@vaf.no Byggforvalter: Vest-Agder Fylkeskommune Kontaktperson 2: Christian Danielsen Stilling FDV Leder Telefon kontor: Mobil telefon: Elektronisk post: CDA@vaf.no Vaktmester: Vennesla vgs Kontaktperson: Per Rune Salvesen Stilling Driftsansvarlig Telefon kontor: Mobil telefon: Elektronisk post: Rådgiver/prosjektleder: Nettkonsult AS Kontaktperson: Egbert Bak Stilling Faglig leder for energirådgivning Telefon: Mobiltelefon Elektronisk post: Egbert.Bak@ae.no Adresse: Stoaveien 14, Stoa/Arendal. Rådgiver: Nettkonsult AS Kontaktperson: Tore Myhre Stilling Bygg/ventilasjon Telefon: Mobiltelefon Elektronisk post: torehm@online.no Side 21 av 32

22 VEDLEGG B:BEREGNINGSFORUTSETNINGER De beregninger som ligger bak den prioriterte tiltakslisten er delvis basert på de faktiske forhold som er avdekket under befaringen. Foreslåtte tiltak i rapporten kan påvirke hverandre slik at totale sparepotensialet endre seg. Økonomiske grunnparametre Beregningene er gjort med en kalkulasjonsrente på 4,0 % og inflasjon 0,5 % Den økonomiske levetiden for et tiltak er definert som den tiden fra et tiltak gjennomføres, til det er økonomisk fornuftig å fornye tiltaket. Økonomisk levetid er altså helt forskjellig fra den tekniske levetiden, og vil alltid være kortere enn denne. Den økonomiske levetiden på en del vanlige tiltak er gjengitt i tabellen nedenfor. Bygningsmessige tiltak, generelt Vinduer, ytterdører etc. Taktekking. Isolering av varme tak. Sentralvarmeanlegg: Rør, radiatorer, varmeakk. etc Kjeler: Olje, ved, flis, el. Brenner, automatikk, shuntventiler etc Ventilasjon, nye anlegg Varmegjenvinnere, vifter etc Automatikk Varmepumper, kompressorer Sanitærutstyr: Dusjhoder, beredere, trykknapper etc 30 år 20 år år 25 år 15 år 10 år 20 år 15 år 10 år 15 år 10 år Det kan være relativt store avvik mellom den økonomiske levetiden som er angitt i tabellen ovenfor, og den reelle tekniske levetiden et tiltak har før det må erstattes. Klimadata temperaturkorreksjon I beregningene er benyttet klimadata for Lista fyr målestasjon, med et gjeldende gjennomsnittstall. Forbruk av uprioritert kraft og eventuell oljeforbruk er temperatur korrigert. Se vedlegg: vurdering energibruk. Normalgraddagstall der bygget er plassert er vurdert til: 3517 Beregningsmetoder og verktøy Ensi, DNMI, Norsk standard, statens byggningsnettverk statistikk, enøklønnsomhet Side 22 av 32

23 VEDLEGG C: ENERGIOPPFØLGING (EOS) Rutiner for energioppfølging ( Et energioppfølgingssystem (EOS) er et sett enkle rutiner og verktøy som til sammen setter byggeieren i stand til å holde et våkent øye med byggets energibruk. Satt inn i de riktige sammenhenger vil denne informasjonen være svært viktig for å holde energibruken på et akseptabelt nivå. Samtidig utgjør informasjonen et verktøy for avdekking av tekniske feil og mangler på bygget. Grunnleggende aktiviteter: Beregning/ utmåling av oppvarmet gulvareal Utrede hvilket måleutstyr som er nødvendig for å gi de ønskede data Finne alle målefaktorer, dysekapasiteter osv Skreddersy rutiner og registreringsskjema for det aktuelle bygget Dataregistrering: Ukentlig registrering av byggets fastkraftforbruk Registrering av siste ukes gjennomsnittlige utetemperatur (ukemiddeltemperatur) Registrering av siste ukes vannforbruk Avhengig av hvordan byggets oppvarmingssystem er bygd opp: Eventuelt elkraftforbruk i kjeler Eventuelt oljeforbruk i kjeler (alternativ: registrering av driftstimer på oljebrennere) Eventuelt forbrukt mengde bioenergi (alternativ: registrering av driftstimer på pellets- eller brikettbrennere) Eventuell tilførsel av fjernvarme Håndtering av måledata: Omregning av eventuelt forbrukt mengde olje, biobrensel og lignende til energimengde (kwh) Kalkulering av spesifikt energiforbruk (kwh/m 2 ) Avmerking av siste ukes energibruk i ET-diagrammet Relatere siste ukes data til eventuelle spesielle driftsforhold i tidsrommet (for eksempel: bygget ikke i bruk, driftstid utvidet fra 8 t/dag til 16 t/dag, roterende varmegjenvinner ute av drift osv) Tilbakekobling av energidata: Finne evt. uforklarlige avvik i energibruk, og gjennomføre feilsøking Driftspersonell bygger opp rapport som skal gjøres tilgjengelige for byggets/ organisasjonens ledelse Side 23 av 32

24 VEDLEGG D: ØKONOMISK OVERSIKT Økonomisk oversikt over tiltak i prioritert rekkefølge. Side 24 av 32

25 Total oversikt over sparte kwh. Side 25 av 32

26 VEDLEGG E: ENERGIVURDERING Utg.13 rev. av eba Side 1 Vurdering av energiforbruk Type bygg Flekkefjord VGS Målepkt. ID Prioritert Adresse Tunveien 50 Målepkt. ID Uprioritert m 2 (Oppvarmet Sted 4400 Flekkefjord Areal 5759 areal) Byggeår Dato Byggeier Vest-Agder Fylkeskommune Utarb.av eba Oversikt energi og effektforbruk Prioritert kraft Up. Kraft Oljekjel, 65 % η Fjernv. År kwh/år kw/år kwh/år Liter/år kwh/år.b kwh/år.n kwh/år , , Energi-/effektkostnader Energipris prioritert 36,000 øre/kw/h Energikost. totalt kr Energipris uprioritert 34 øre/kw/h Effektkost. totalt kr Oljerpris 5 Kr./liter Totale kostnader kr Fjernvarmepris øre/kw/h Vurdert Effekt 291 KW Spesif.energipri. Tot. Upr, Pri, olje, Fjernv. 64 øre Graddagskorrigering Oppvarmingsandel i % for prioritert kraft 0 % Graddagstasjon Normal graddager 3517 Graddager - gjennomsnitt siste 10 år År Gnj.snitt Graddager Graddager fra DNMI - temp. over 17 C Prior. temp. korr Anslått % til oppvarming - se over Uprior.temp.korr % til oppvarming Olje. temp korr % av netto oljeforbruk er korrigert 100 % av fjernvarme er Fjernvarme korrigert Total Side 26 av 32

27 Grafisk oversikt Graddagskorr. energiforbruk KWh/år Side 27 av 32

28 VEDLEGG F: ENERGIKOSTNADER Side 28 av 32

29 VEDLEGG G: EFFEKTKURVER 1. Prioritert energiforbruk Side 29 av 32

30 2. Uprioritert forbruk Side 30 av 32

31 Side 31 av 32

32 VEDLEGG H: OVERSIKTSKART Side 32 av 32