Den nye skogeieren. Den nye skogeieren. Gro Follo, Magnar Forbord, Johan Fredrik Rye. Johan Fredrik. Hvordan øke hogsten i Trøndelag?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den nye skogeieren. Den nye skogeieren. Gro Follo, Magnar Forbord, Johan Fredrik Rye. Johan Fredrik. Hvordan øke hogsten i Trøndelag?"

Transkript

1 Gro Follo, Gro Follo, Magnar Magnar Forbord, Forbord, Reidar Reidar Almås, Almås, Arild Arild Blekesaune Blekesaune og Johan og Johan Fredrik Fredrik Rye Rye Den nye Den skogeieren. nye skogeieren. Hvordan Hvordan øke hogsten øke hogsten i Trøndelag? i Trøndelag? Nr. 1/06 Nr. 1/06 Gro Follo, Magnar Forbord, Gro Reidar Follo, Almås, Magnar Arild Forbord, Blekesaune og Reidar Johan Fredrik Almås, Rye Arild Blekesaune og Johan Fredrik Rye Den nye skogeieren Den nye skogeieren Hvordan øke hogsten i Trøndelag? Hvordan øke hogsten i Trøndelag? Rapport 1/06 ISSN Rapport 1/06 ISSN

2

3 2

4 Gro Follo, Magnar Forbord, Reidar Almås, Arild Blekesaune og Johan Fredrik Rye Den nye skogeieren. Hvordan øke hogsten i Trøndelag? Norsk senter for bygdeforskning Rapport 1/06 3

5 4

6 Forord Denne rapporten presenterer funn fra fokusgruppeintervju og en postal spørreskjemaundersøkelse blant private, personlige eiere av trønderske skogeiendommer. Undersøkelsen er gjennomført av Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning). Prosjektet har vært ledet av Reidar Almås, og prosjektgruppa har i tillegg bestått av Arild Blekesaune, Gro Follo, Magnar Forbord og Johan Fredrik Rye. Rapporten er den andre rapporten fra prosjektet Den nye skogeieren. Hvordan øke avvirkninga i Trøndelag? Den første rapporten er tabellrapporten fra den postale spørreskjemaundersøkelsen (Blekesaune 2005). Denne hovedrapporten fra prosjektet henter sitt kvantitative datagrunnlag fra Blekesaune (2005). Undersøkelsen er finansiert av Utviklingsfondet for skogbruket, Skogtiltaksfondet, Trelastbrukene i Trøndelag, Norske Skog Skogn, Sødra Cell Folla, Skogeierforeninga Nord, Norskog, SB Skog, Skogselskapene i Trøndelag, Innovasjon Norge i Nord-Trøndelag, Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag v/blilyst:-), Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. I arbeidet med dette prosjektet har vi hatt uvurderlig hjelp av svært mange. De skogeierne som deltok i fokusgruppene og de som svarte på spørreskjemaene, er det selvfølgelig å takke. Antallet hjelpere for øvrig har imidlertid også vært stort. Først vil vi takke deltakerne i prosjektets arbeidsutvalg og referansegruppe. De har bidratt både i utforming av intervjuguide til fokusgruppene og selve spørreskjemaet, men har også vært gode samspillspartnere ellers i prosessen. De kommer alle fra forumet Skognæringa i Trøndelag (se for egen nettside). 5

7 Arbeidsutvalget har bestått av: Thomas Engan, Skogeierforeninga Nord, Ola Morten Eidem, Kjeldstad Sagbruk & Høvleri, Mathias Sellæg, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Tor Morten Solem, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Referansegruppa har bestått av: Mathias Sellæg, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Ole H. Bakke, Skogeierforeninga Nord, Reidar Bye, Norske Skog Skogn, Anders Børstad, Norskog, Jon Tore Eriksen, Sødra Cell Folla, Lars Forberg, Inn-Trøndelag Skogselskap, Viggo Rasmussen, Moelven Van Severen, Trond Svanøe-Hafstad, SB Skog, Gisle Tronstad, Inn Tre, Kåre Heggdal, Fellesforbundet Nord-Trøndelag, Randi Dille, Jenter i Skogbruket, Tor-Morten Solem, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Roar Gylland, Støren Trelast, Sissel Langørgen, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, blilyst:-), Ole Sivert Hembre, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Ola Morten Eidem, Kjeldstad Sagbruk & Høvleri. For å få oversikt over skogeierne har vi i forbindelse med fokusgruppene hatt stor hjelp av Åse Saur, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Uten hennes kyndighet i Skogavgiftsregnskapet (SKAS) hadde det vært atskillig vanskeligere å finne frem til skogeiere som kunne være interessante som mulige deltakere. En rekke skogbrukssjefer i Nord- og Sør-Trøndelag har bistått i å snevre inn listen over 6

8 potensielle deltakere lokalkunnskap og -kjennskap kom til sin rett også i dette høvet. I utviklingen av selve spørreskjemaet har vi fått bidrag fra flere andre forskere/brukere av forskning. Ved hjelp av innholdet i og deres erfaring fra egne spørreskjema rettet mot skogeiere, har vi fått gode ideer til hva som syntes fruktbart å ta med og ikke. Vi nevner her: Tove Enggrob Boon, Skov & Landskab, Danmark; Jens Kveli, Høgskolen i Nord-Trøndelag; Bjørn Lauritsen, Norges Skogeierforbund; Gun Lidestav, Sveriges lantbruksuniversitet; Georgia Lynn Peterson, Michigan State University, USA. For å finne de mange tusen som skulle motta spørreskjemaet, har vi hatt nødvendig og uvurderlig bistand fra Statens Landbruksforvaltning ved Håvard Futsæter. Derifra har vi også fått registerdata fra Skogavgiftsregnskapet. Når vi i forbindelse med spørreskjemaundersøkelsen ikke helt forsto Skogavgiftsregnskapets finurligheter, fikk vi alltid hjelp av Åse Saur, FMLA Nord- Trøndelag, som hadde vist oss så stor velvilje i forbindelse med jakten på fokusgruppedeltakere. Trond Amund Steinset, Statistisk Sentralbyrå, delte velvillig med oss deres statistiske konstruksjon av skogeieren i forbindelse med Landbruksundersøkelsen Ut over dette er det spesielt en person som trenger takk: Det er Kjersti Kinderås, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som også er sekretær for Skognæringa i Trøndelag. Fra henne har vi kunnet hente råd, hjelp og støtte både til stort og smått, sent som tidlig. Som hjelpere er mange og forskjellige, er det også mange som har bidratt til denne rapporten. Vi velger å inkludere alle de fem forskerne som har vært involvert i prosjektet, som forfattere på denne publikasjonen. Det gjør vi fordi 7

9 det er vanskelig å skille mellom når en forskers bidrag har betydning for publikasjonen og når den ikke har det. Det hadde blitt lite kvantitative data å presentere hvis Johan Fredrik Rye ikke hadde laget spørreskjemaet og Arild Blekesaune ikke hadde foretatt de statistiske kjøringene av de innsamlede dataene. Det hadde også blitt mindre og annerledes kontakt med de potensielle brukerne av rapporten hvis Reidar Almås ikke hadde tatt seg av utenriks - tjenesten: Uten hans agering der ute utenfor Bygdeforskning har nok prosjektet og prosjektets funn hatt vanskeligere for å finne god grunn å vokse i. Magnar Forbord og Gro Follo gjennomførte fokusgruppene sammen: Follo som hovedintervjuer, Forbord som den høyst nødvendige andrepersonen med oversikt over uavklarte spørsmål og temaer. I analysefasen har Follo hatt hovedansvar for å finne gullkornene fra fokusgruppene, mens Forbord har hatt det for spørreskjemaundersøkelsen. I skriveprosessen har det av ulike grunner blitt at Follo har vært hovedbidragsyter med Forbord som en god nummer to. Rye har sørget for at vi har kunnet inkludere data fra Trender i norsk landbruk 2004 en undersøkelse som i sin helhet er finansiert av Bygdeforskning. Det er Follo som har vært ansvarlig for prosjektets innenriks -tjeneste, det vil si å holde prosjektets forskjellige elementer sammen og fremdriften optimalisert. Det har krevd sin kvinne ettersom mye skulle skje på svært kort tid. Når vi nå gir ut hovedpublikasjonen fra prosjektet Den nye skogeieren. Hvordan øke avvirkninga i Trøndelag?, gjør vi det som et team slik vi startet prosjektet, slik vi gjennomførte det og slik vi mener forumet Skognæringa i Trøndelag må operere hvis det skal lykkes med å øke hogstvolumet i Trøndelag til det nivå forumet sikter mot. Trondheim 31. januar Gro Follo Magnar Forbord Reidar Almås Arild Blekesaune Johan Fredrik Rye 8

10 Innhold FORORD... 5 INNHOLD... 9 TABELLER FIGURER INNLEDNING DEN KOMMISSARISKE MÅTEN Å TENKE PÅ ORDVALG LESEVEILEDNING OPPBYGGING UNDERSØKELSESMETODE FOKUSGRUPPEINTERVJU Intervjuguide og selve gjennomføringen av fokusgruppene POSTAL SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSE Spørreskjemaoppbygging og -innhold Utvalg Datainnsamling Utvalgsskjevheter og frafall Signifikansnivå ET SLUTTORD FØR FUNN BLIR PRESENTERT KJENNETEGN VED EIERE TIL SKOG I TRØNDELAG INDRE KJENNETEGN VED SKOGEIERNE YTRE KJENNETEGN VED SKOGEIERNE Stor variasjon i størrelsen på skogeiendommene Gårdsskog dominerer Egen yrkesbeskrivelse ikke primært skogeiere Utdanning variasjoner Kjønn få kvinner Bostedstype flest bor i bygd Alder ganske høy i gjennomsnitt Sivilstand få enslige, mange har barn Hogst og andre forhold Rollen som skogeier interesse for skogbruk Oppsummering SKOGEIERNES STRATEGIER FOR FREMTIDIG HOGST I HVOR STOR GRAD PLANLEGGES DET HOGST FOR SALG DE NESTE 5 ÅR? Hvor stor hogst planlegges? Planer vedrørende hvordan hogsten skal organiseres FORHOLD SOM VANSKELIGGJØR HOGST BRATT OG KUPERT TERRENG STØRSTE PROBLEM PRISENS BETYDNING FOR HOGST PRISENS PARADOKS SOSIALE OG KULTURELLE FORHOLDS BETYDNING FOR HOGST SOSIOKULTURELLE TREKK I SAMFUNNET TIDENS KNAPPHET SOSIOKULTURELT ETABLERTE FORPLIKTELSER Forpliktelse overfor slekta? Forpliktelse overfor bygda og industrien? Forpliktelse overfor samfunnet, allmennheten og miljø? KUNNSKAP SOM KULTUR MELLOMMENNESKELIGE RELASJONER SOM DET SOSIALE Proaktiv atferd og kvaliteten på kontakten Hvem snakker skogeierne med om skogen?

11 7 TEKNOLOGIEN OG HOGST KNAPPHET AV TID GITT AV TEKNOLOGIEN DET STYGGE Sporskader Å hogge for snaut FRAVÆR AV ANDRE GITTE HOGSTMETODE-MULIGHETER TEKNOLOGIEN OG ØKONOMIEN URBANISERINGSPROSESSEN OG SKOGEIERS MÅTE Å TENKE OG HANDLE PÅ DET STORE OVERBLIKKET DET MER SPESIFIKKE BILDET Pris/økonomi og kunnskap og grad av urbanitet Psykologiske aspekter Skogeiere og former for agering URBANITET, IKKE-SVAR OG PRODUKTIVT AREAL DISKUSJON ØYNER VI EN NY SKOGEIER? ER LØSNINGEN PÅ HOGSTPROBLEMET STØRRE EIENDOMMER? MOTIVERING TIL HOGST GJENNOM ØKONOMISKE INCITAMENT? MOTIVERING TIL HOGST GJENNOM KONTAKT MED SKOGEIERE? Krav til kontaktfremstøt Motivering til hogst i det første kontaktfremstøtet Indirekte metoder for motivering til hogst Forvaltningsavtaler HAR LOGISTIKKENS TEKNOLOGIUTVIKLINGSDREVNE KRAV NOE Å SI FOR HOGST? Problem for skogeiere gitt av teknologien Teknologien og marginalisering av skogeiere Er sjølhogging et problem for hogst i Trøndelag? HAR ORGANISERINGEN AV VERDIKJEDEN NOE Å SI FOR HOGSTEN? TILTAKSOMRÅDER OG TILTAK MENNESKELIG KONTAKT Kategorivarslere Veiledning Arenaer og møteplasser Forvaltningsavtaler ØKONOMI Skattefritt beløp for tømmersalg Småskalatilskudd til entreprenører Utvidet mulighet til å bruke Skogfond til opplæring Rentemidler fra Skogfond må ikke overføres til skogeier DIVERSE GREP Fem råd til hogstmaskinførere vedrørende sporskader Utvikle konsepter for hogst som salg av tjenester Skogbruksplan light OPPSUMMERENDE KONKLUSJON REFERANSER EMPIRISKE REFERANSER LITTERATUR VEDLEGG 1: INTRODUKSJONSBREV TIL FOKUSGRUPPEDELTAKERNE VEDLEGG 2: INTERVJUGUIDE TIL FOKUSGRUPPENE VEDLEGG 3: SKJEMA FOR SPØRSMÅL 6 I FOKUSGRUPPENE VEDLEGG 4: SPØRRESKJEMA TIL SURVEY

12 VEDLEGG 5: VARIABLE OG SIGNIFIKANS M.H.T. BOSTEDSTYPER OG TRADISJONELLE/MODERNE HOLDNINGER Tabeller TABELL 1: SKOGEIENDOMMER ETTER STØRRELSE PÅ PRODUKTIVT SKOGAREAL. PROSENT TABELL 2: HOGD VOLUM I M 3 I PERIODEN ETTER EIENDOMMENS PRODUKTIVE SKOGAREAL. TOTALT OG PER 100 DEKAR TABELL 3: SKOGEIENDOMMER ETTER ANDEL AV HUSSTANDENS SAMLEDE NETTOINNTEKT SOM KOM FRA SKOGBRUK SISTE 5 ÅR. PROSENTER TABELL 4: SKOGEIERNES VURDERING AV NOEN GODER KNYTTET TIL EIERSKAPET AV SKOG. PROSENTER TABELL 5: PRIS PÅ TØMMER OG KOSTNADER TIL PLANTING I FORHOLD TIL VILLIGHET TIL HOGST PÅ SKOGEIENDOMMENE. PROSENTER TABELL 6: SKOGEIERNES OPPFATNING OM ENDRING I PRISEN PÅ GRANTØMMER I TRØNDELAG FRA HØSTEN 2004 TIL VINTEREN PROSENTER TABELL 7: SKOGEIERNES VURDERING AV SKOGEN SOM FAMILIENS ARVEGODS. PROSENTER TABELL 8: SKOGEIERNES SYN PÅ BETYDNINGEN AV SKOGENS TILSTAND FOR NESTE GENERASJONS OVERTAKELSE. PROSENTER TABELL 9: OPPLEVELSE AV HOGSTENS BIDRAG TIL BYGDA I FORHOLD TIL VILLIGHET TIL HOGST. PROSENTER TABELL 10: VISSHET OM HVA TØMMERET SKAL BRUKES TIL M.M. I FORHOLD TIL VILLIGHET TIL HOGST. PROSENTER TABELL 11: SKOGEIERNES SYN PÅ ANSVAR FOR LEVERING AV TØMMER TIL INDUSTRIEN. PROSENTER TABELL 12: BETYDNINGEN AV SIKRING AV DYRE- OG FUGLELIV OG MATTILGANG TIL HJORTEVILT I FORHOLD TIL VILLIGHET TIL HOGST. PROSENTER TABELL 13: KUNNSKAP OM SKOGBRUK I FORHOLD TIL VILLIGHET TIL HOGST. PROSENTER TABELL 14: SKOGEIERNES KJENNSKAP TIL FEM ORDNINGER INNEN SKOGBRUKET. PROSENTER TABELL 15: SKOGEIERNES KJENNSKAP TIL FEM ORDNINGER INNEN SKOGBRUKET ETTER KJØNN. PROSENTER TABELL 16: ANDEL IKKE-SVAR PÅ NOEN SPØRSMÅL. TOTALT OG ETTER KJØNN. PROSENTER TABELL 17: SKOGEIERSKAP, HOGST OG ESTETISKE BETRAKTNINGER. PROSENTER TABELL 18: SKOGEIERNES SYN PÅ GODENE TRE/TØMMER/BRENSEL TIL HUSBEHOV OG INNTEKT FRA SALG AV TØMMER, VED, FLIS OG LIKNENDE ETTER BOSTEDSTYPE. PROSENTER TABELL 19: SKOGEIERNES KJENNSKAP TIL FEM ORDNINGER INNEN SKOGBRUKET ETTER BOSTEDSTYPE. PROSENTER TABELL 20: ANDEL IKKE-SVAR PÅ NOEN SPØRSMÅL ETTER BOSTEDSTYPE. PROSENTER TABELL 21: SKOGEIERNES MÅTE Å TENKE PÅ ETTER BOSTEDSTYPE SVAR PÅ TRE SPØRSMÅL AV PSYKOLOGISK KARAKTER. PROSENTER TABELL 22: SKOGEIERNES MÅTE Å AGERE PÅ ETTER BOSTEDSTYPE. VÆRE I SKOGEN, HOGGE FOR SALG, HA SKOGBRUKSPLAN TABELL 23: SKOGEIERNES MÅTE Å AGERE PÅ ETTER BOSTEDSTYPE. HVOR OFTE EN SNAKKER MED VISSE PERSONER/INSTITUSJONER OM SKOGEN SIN. PROSENTER TABELL 24: ANDEL IKKE-SVAR PÅ NOEN SPØRSMÅL ETTER PRODUKTIVT SKOGAREAL. PROSENTER TABELL 25: VARIABLE OG SIGNIFIKANS M.H.T. BOSTEDSTYPE OG TRADISJONELLE/MODERNE HOLDNINGER. DEL TABELL 26: VARIABLE OG SIGNIFIKANS M.H.T. BOSTEDSTYPE OG TRADISJONELLE/MODERNE HOLDNINGER. DEL TABELL 27: VARIABLE OG SIGNIFIKANS M.H.T. BOSTEDSTYPE OG TRADISJONELLE/MODERNE HOLDNINGER. DEL TABELL 28: VARIABLE OG SIGNIFIKANS M.H.T. BOSTEDSTYPE OG TRADISJONELLE/MODERNE HOLDNINGER. DEL TABELL 29: VARIABLE OG SIGNIFIKANS M.H.T. BOSTEDSTYPE OG TRADISJONELLE/MODERNE HOLDNINGER. DEL TABELL 30: VARIABLE OG SIGNIFIKANS M.H.T. BOSTEDSTYPE OG TRADISJONELLE/MODERNE HOLDNINGER. DEL TABELL 31: VARIABLE OG SIGNIFIKANS M.H.T. BOSTEDSTYPE OG TRADISJONELLE/MODERNE HOLDNINGER. DEL TABELL 32: VARIABLE OG SIGNIFIKANS M.H.T. BOSTEDSTYPE OG TRADISJONELLE/MODERNE HOLDNINGER. DEL

13 TABELL 33: VARIABLE OG SIGNIFIKANS M.H.T. BOSTEDSTYPE OG TRADISJONELLE/MODERNE HOLDNINGER. DEL TABELL 34: VARIABLE OG SIGNIFIKANS M.H.T. BOSTEDSTYPE OG TRADISJONELLE/MODERNE HOLDNINGER. DEL TABELL 35: VARIABLE OG SIGNIFIKANS M.H.T. BOSTEDSTYPE OG TRADISJONELLE/MODERNE HOLDNINGER. DEL Figurer FIGUR 1: HVOR OFTE SKOGEIERE SNAKKER MED VISSE PERSONER/INSTITUSJONER OM SKOGEN SIN. PROSENT AV SKOGEIERE. N(2403) FIGUR 2: MULIGHETER FOR ALTERNATIVE MÅTER OG TIDER FOR HOGST I FORHOLD TIL VILLIGHET TIL HOGST PÅ SKOGEIENDOMMENE. PROSENT. N(2403) FIGUR 3: SKOGEIERES FORSTÅELSE AV HOGSTTEKNOLOGIEN FIGUR 4: HVOR OFTE SNAKKER DU MED ANDRE OM SKOGEN DIN? TØMMERFORHANDLERE. PROSENT. N(2403). 207 FIGUR 5: HVOR OFTE SNAKKER DU MED ANDRE OM SKOGEN DIN? TØMMERFORHANDLERE. FORDELING AV SVARET ALDRI OG IKKE-SVAR. PROSENT. N(2403)

14 1 Innledning Bakgrunnen for forskningsprosjektet Den nye skogeieren. Hvordan øke avvirkninga i Trøndelag? er et vedtak i Fylkestinget i Nord-Trøndelag i februar 2004 som Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag sluttet seg til. Der ble det uttrykt bekymring for utviklingen av skog- og trenæringen i Trøndelag. Over en tiårsperiode er det registrert sterkt fallende og ujevn hogst i primærskogbruket. Dette har forplantet seg videre som usikker og synkende råstofftilgang til resten av trenæringen. Formålet med dette prosjektet var å kartlegge hvorfor hogsten har gått så mye ned i Trøndelag og å peke på hva som kan gjøres for å påvirke skogeierne til en større og jevnere hogst for derigjennom å øke tilgangen av råstoff til industrien. Det endelige siktemål er større inntekter og økt verdiskaping i hele verdikjeden. Forskningsprosjektet skulle også gi ny og grundig kunnskap om den nye skogeieren ikke da ny i betydningen nylig overtatt, men i betydningen å være endret i tenkemåte og agering gitt andre sosiale, kulturelle og økonomiske innflytelser enn tidligere. Det lå i prosjektets problemformuleringer at vi skulle ha et visst fremtidsperspektiv. Det var ikke det tilbakeskuende som skulle gis fortrinn, men dagen i dag og hva en kan forvente seg i årene fremover av skogeiertyper, skogeier-forståelser og - agering. Kunnskap om dette skal legge grunnlag for utviklingen av det trønderske, og kanskje det norske, skogbruket i årene fremover. I fokus i denne undersøkelsen er den private, personlige eier av skog i Nord- og Sør-Trøndelag. Forskningsprosjektet er gjennomført i nært samarbeid med deltakerne i forumet Skognæringa i Trøndelag. En mindre gruppe av forumet har fungert som arbeidsutvalg, mens hele forumet har vært en referansegruppe. Prosjektets retning og vesentlige innhold har forumet hatt relativt stor innflytelse på. Selve gjennomføring, analysen og denne skriftlige presentasjonen har forumet hatt atskillig mindre å si for. Dette er også å si at Bygdeforskning er den instans som 13

15 står ansvarlig for det forskningsfaglige og innholdet i denne publikasjonen. Det innebærer at det er Bygdeforskning som på selvstendig grunn konkluderer slik det gjøres i rapporten og står ansvarlig for dens substans. Det kan være et problem og/eller grunnlag for kritikk at kunnskapen skal være så matnyttig. Denne fordringen innebærer en instrumentalisering av kunnskapen. For det første kan dette i datainnsamlingsfasen bidra til at en etterspør data som kan gi praktisk nyttig informasjon, mens annet skrelles bort. For det andre kan det gjøre at en i analysefasen får en tendens til å velge bort det av et rikholdig datamateriale som ikke umiddelbart fremstår som matnyttig relevant. For det tredje vil presentasjonen (her denne publikasjonen) også kunne bære preg av det samme: Gitt at forskningsprosjektets funn skal kunne gi skogbruket i Trøndelag (og også muligens i Norge for øvrig) grunnlag for å kunne øke hogsten, kan publiseringen presses inn i en form innrettet mot å gi virkemidler for å nå dette. Disse tre forholdene kan innebære at en overser viktigheten av å skape og dele kunnskap som indirekte og/eller på sikt er fruktbar for det samme målet, men som i øyeblikkets krav om matnyttighet fremstår som irrelevant. Kravet om matnyttighet kan også dekke over det vesentlige spørsmålet: Matnyttig for hvem? All kunnskap er politisk i den forstand at en i kunnskapsproduksjonen velger bort noe og vektlegger annet noe som igjen innebærer at kunnskapen kan gjøre det lettere for enkelte instanser å utvikle innsiktene videre til fruktbare virkemidler enn hva tilfellet er for andre. Dette vil også gjelde for de enkelte aktørene i den trønderske skognæringen og forumet Skognæringa i Trøndelag. Aktørene i forumet har både forskjellige ressurser å spille på, forskjellige posisjoner å fylle, forskjellige samarbeidsforhold med hverandre og ikke minst mulighet til innflytelse og makt. Aktørene innen Skognæringa i Trøndelag er både samarbeidspartnere og konkurrenter, og de har i enkelte saker og forhold både ulike forståelser, agering og mål. I vårt samarbeid med Skognæringa i Trøndelag og også i denne publiseringen, har vi forsøkt å løse disse 14

16 utfordringene ved å ta visse grep. Vi har en relativt dyp og bred forståelse av skogeier og skogeiers situasjon, men samtidig renonsert noe på hva vi som forskere for vår egen del gjerne skulle ha ønsket av dybde og bredde. Videre har vi i prosjektperioden forsøkt å formidle aktørene i Skognæringa i Trøndelag at den kunnskapsproduksjonen som har funnet sted i prosjektet, er større enn den som til enhver tid uttrykkes. Det er mer i våre forskerhoder enn hva som på et gitt tidspunkt tilkjennegis i tale og skrift, og det er fra dette kunnskapsreservoaret en kan hente frem det som per dato muligens betraktes som irrelevant. Det siste grepet vi har gjort er å forholde oss til Skognæringa i Trøndelag som en samlet enhet, og ikke som en relativ løs forbindelse av aktører. Dette innebærer blant annet at Skognæringa i Trøndelags omforente mål om å få opp hogsten i Trøndelag er gitt fortrinn, og ikke verken den enkelte aktørs egen målsetning om markedsandeler, -posisjoner, -relasjoner, eller Skognæringa i Trøndelags indre sammenheng og fortsatte eksistens. Den kommissariske måten å tenke på I gjennomføringen av dette forskningsprosjektet har vi valgt å være helt åpne i forhold til hva det er skogeierne ønsker med skogen sin. Selv om oppgaven vår var å si noe om hogstøkning, har vi forsøkt å formidle informantene våre at også andre mål med skogen var av stor interesse for oss. Som en av de kvinnelige skogeierne i fokusgruppene sier 1 : Du kan ha stor glede av en skog uten å drive den. Det tror vi også. Hva dette forskningsprosjektet viser, er at skogeiere er forskjellige til dels svært forskjellige. Det synes også skogeiere i fokusgruppene å mene. Derfor blir det allmenn latter i den ene gruppa når kommissærdress-fortellingen presenteres, en fortelling hvis egentlige budskap er at skogeiere til tross for denne forskjelligheten blir gjort like 2 : 1 H, Kvinne&Bygd s Mann&By s

17 OK: Nei, men det er jo det der at man opererer på en sånn, skogbruket er en ting og det er jo forskjellig å drive skogbruk. [ ] Og det syns jeg er, en må komme bort fra en sånn kommissarisk måte å tenke på, at det er likens for alle. [ ] I 3 : Jeg må spørre deg: Kommissarisk måte å OK: Kommissarisk det er at alle, det er en sovjetisk, de sydde en dress og den har kommissærsnitt den skulle passe for alle uansett om du var 100. [ ] Y: Det der minner meg om en på Mære [landbruksskole] jeg gikk der en gang han fortalte om en amerikaner som fant opp ei sånn automatisk barbermaskin det var å sette hodet inni (latter) og så var det en som sa: Ja, men alle er jo ikke likens, sa han Nei, men dem vart det! (Latter.) Det er sånn med dressen også Selv om kommissærdress-fortellingen der og da hadde som utgangspunkt at hver skogeier i sær hadde spesielle natur- og skoglige forhold som gjorde den enkeltes situasjon unik, kan den også brukes til å illustrere det mangfoldet vi oppdaget i løpet av dette forskningsprosjektet. Denne forskjelligheten må, etter vår oppfatning, da nødvendigvis gjenspeiles i at en må iverksette mange og ulike tiltak overfor de forskjellige skogeierne hvis en skal få opp hogsten. Ordvalg Det har vært et poeng for oss i denne rapporten å unngå å benytte skogfaglige uttrykk mest mulig. Det har ikke vært noe stort problem ettersom vi selv ikke er skogbruksutdannet. Vi har imidlertid også unngått å bruke ordet avvirkning. Vi snakker heller om hogst ettersom vi mener det er mer begripelig for folk flest enn avvirkning 4. Med hogst mener vi da både felling og fremkjøring, og i rapporten gjør vi vanligvis ikke noe skille mellom tynningshogst og foryngelseshogst. 3 I er intervjuer Follo. 4 Her er vi helt på linje med Helge Braastad (2005) som i Norsk Skogbruk skriver under overskriften Terminologi og kommunikasjon at avvirkning forstås av mange som avvikling av skog en oppfatning en bør forsøke å unngå ved å endre ordbruk. 16

18 Denne rapporten ferdigstilles i overgangen Det har også sine implikasjoner for ordbruk. Skogavgiftssystemet og skogavgift heter fra 1. januar 2006 Skogfondsystemet og skogfondsmidler. Skogoppsynet heter skogbruksstyresmakter fra samme dato. Ved nyttårsskiftet endret Skogeierforeninga Nord navn til Allskog. Vi har stort sett benyttet navn og uttrykk som var gjeldende før årsskiftet ettersom våre data ble innsamlet da, det vil si før endringene. Leseveiledning Vi har forsøkt å bygge opp denne publikasjonen slik at det i stor grad skal kunne være mulig å skjønne innholdet i det enkelte kapitlet uten at det forutsettes at en har lest de forutgående. Om vi har lykkes med det, får leseren avgjøre. Alle funn som er av kvantitativ karakter, er hentet fra Blekesaune (2005). Nærmere opplysninger om dette er gitt i kapitlet om undersøkelsesmetode. Her ønsker vi imidlertid å informere om vår bruk av betegnelsene ikke-svar og skogeiertype. For å ta ikke-svar først: En vil kunne se at vi både i tabeller og i teksten bruker betegnelsen. Ikke-svar er andelen som ikke har svart på spørsmålet, svarer vet ikke, kjenner ikke begrepet, uaktuelt etc. Med andre ord er ikke ikke-svar nødvendigvis det samme som fravær av svar. Vi har valgt å gjøre det slik av to grunner. For det første har det vært et poeng for Blekesaune (2005) å forhindre at noen svar blir blåst opp på grunn av lave svarprosenter. For det andre kan andelen ikke-svar være informasjonsgivende i seg selv noe vi da delvis utnytter i rapporten. Når det gjelder betegnelsen skogeiertyper, er dette også knyttet til Blekesaune (2005). Blekesaune har laget syv grupperinger av skogeiere. Det er etter kjønn, alder, størrelse på produktivt skogareal, om det er hogd for salg på eiendommen etter 1. januar 2000, om skogeieren bor i bygd, tettsted eller by, om skogeieren bor i samme kommune som skogeiendommen, og om skogeieren har moderne eller 17

19 tradisjonelle holdninger. (Bakgrunnen for grupperingene er presentert hos Blekesaune 2005:10-11.) Det er disse grupperingene vi i denne rapporten omtaler som skogeiertyper. Når det gjelder skogeiendommenes areal, snakker vi i denne rapporten aldri om skogeiendommens totale skogareal, kun det produktive arealet. I gjengivelsen av det kvalitative datamaterialet vil det av og til være visse markeringer i selve tekstgjengivelsen. Disse er: [ ] :Betyr at noe er fjernet fra teksten. Dette er imidlertid ikke aspekter som vedrører innholdet i teksten...om en på Mære [landbruksskole]. :Betyr at vi har satt inn landbruksskole i teksten. Her er det som forklarende tillegg. ///// :Betyr at det ikke er mulig å høre på lydbåndene hva som sies. [?tid/fri?] :Betyr at det ikke er mulig å være helt sikker på hva det er som sies ut fra lydbåndopptakene, men at det enten er tid eller fri.? :Betyr når det står der informantenes koder vanligvis står, at det ikke er mulig å høre hvem det er som kommer med det derpåfølgende utsagnet. Vi har to forskjellige typer referanser. Den ene typen er de tradisjonelle vitenskapelige litteraturreferansene. Den andre består av avisutklipp, oppslag i medlemsblad, kronikker og liknende. De siste kaller vi empiriske referanser. Det er separate referanselister for de to typene. I teksten vil vi av og til vise til Follo under arbeid. Dette er til Follos pågående dr.gradsprosjekt Forvaltningsaktive skogeiere: Kvinners utforming og utøvelse av forvalterrollen i relieff til menns. Skogeierne som er informanter til det prosjektet, kommer fra Hedmark fylke. Dr.gradsprosjektet er finansiert av 18

20 Norges forskningsråd, Norges Skogeierforbund og Landbruks- og matdepartementet med kanaliserte midler gjennom Jenter i Skogbruket. Oppbygging Rapporten har innholdsmessig fire store bolker. Det er for det første den med innledning (kapittel 1) og informasjon om undersøkelsesmetode (kapittel 2). Den andre bolken er en presentasjon av resultater, og den består av seks kapittel. Vi begynner med å presentere visse kjennetegn ved de private, personlige eierne til skog i Trøndelag (kapittel 3). Dernest ser vi på hva de forteller om fremtidig hogst (kapittel 4). Hogstfokuset inngår også i de neste tre kapitlene. Prisens betydning for hogst behandles i kapittel 5, sosiale og kulturelle forholds betydning for hogst i kapittel 6, og i kapittel 7 ser vi på aspekter ved teknologien og hogst. I kapittelet etter, kapittel 8, vender vi fokuset i retning av urbanisering og hva urbaniseringsprosessen har å si for hvordan skogeiere tenker og handler. Dette er også det siste kapitlet i den rapportbolken som fortrinnsvis er en presentasjon av resultater. I den tredje bolken er det ett kapittel, og det har vi rett og slett gitt tittelen Diskusjon. I dette diskusjonskapitlet tar vi for oss seks store spørsmål. Øyner vi en ny skogeier? Er løsningen på hogstproblemet større eiendommer? Skal/kan en motivere til hogst gjennom økonomiske incitament? Skal/kan en gjøre det gjennom kontakt med skogeierne? Har logistikkens teknologiutviklingsdrevne krav noe å si for hogst? Det siste spørsmålet vi stiller i dette diskusjonskapitlet er: Har organiseringen av verdikjeden noe å si for hogsten? Rapportens fjerde innholdsmessige bolk rommer to kapittel. Kapittel 10 presenterer våre foreslåtte tiltaksområder og tiltak for å få opp hogsten i Trøndelag. I kapittel 11 har vi en oppsummerende konklusjon. Det vil si at vi har valgt å ha oppsummeringen og konklusjonen tett vevd sammen i ett og samme kapittel og ikke ha en separat oppsummering. 19

21 20

22 2 Undersøkelsesmetode Denne rapporten bygger på kvalitative og kvantitative data 5. De kvalitative er kommet frem gjennom fokusgruppeintervju. De kvantitative er fra en postal spørreskjemaundersøkelse. I utgangspunktet var tanken at vi skulle gjennomføre fokusgruppeintervjuene og en innledende analyse før vi laget spørreskjemaet til surveyen, dette for å kunne dra veksler på de kvalitative dataene og innsiktene derfra ved utformingen av skjemaet. Det viste seg imidlertid tidsmessig umulig. Vi måtte gjøre en avveining mellom nytten av å gjennomføre det i den rekkefølgen og den ulempen det ville være å utsette spørreskjemaundersøkelsen. En eventuell utsettelse av den ville innebære at vi ikke kunne greie å levere forskningsdata til avtalt tid i henhold til kontrakt og i henhold til Skognæringa i Trøndelags ønsker. At en slik rekkefølge ikke kom til å bli gjennomførbar, så vi mens vi arbeidet for å finne frem til fokusgruppedeltakere. Etter avtale med representanter for Skognæringa i Trøndelag dreide vi derfor innholdet i fokusgruppene noe, slik at de fokuserte mer på tiltak enn hva de ellers ville ha gjort. Vi gjennomførte et fokusgruppeintervju og en begynnende analyse av den før spørreskjemaet var ferdig utviklet. Fokusgruppeintervju Fordi vi også ønsket deltakere i fokusgruppene som var relativt lite kjent med skogbruket, som hadde liten kunnskap om og erfaring fra skogbruk, og som skogbruket muligens forstår som litt fjern fra skogbruket, kunne vi ikke benytte noen snøball-metode eller rope-i-skogen for å finne dem. Videre hadde vi bestemte screens og bruddkarakteristika i screen ene vi skulle vektlegge. Dette gjorde at vi gikk en møysommelig vei for å finne de skogeierne vi var ute etter. 5 For mer innføring i forskning hvor en kombinerer kvalitative og kvantitative data, se for eksempel Bryman (2004). 21

23 Sammen med Skognæringa i Trøndelag kom vi frem til at deltakerne i fokusgruppene skulle tilfredsstille fem screens: a) Skogeierne skulle være private, personlige skogeiere. b) Eiendommen skulle være på minst 100 dekar produktiv skog. c) Eiendommen skulle ligge i og de selv skulle bo i Trøndelag. At de skulle bo i Trøndelag, var fordi det ville lette den praktiske gjennomføringen av fokusgruppene ettersom det ville føre til lengre reisetid hvis skogeierne bodde andre steder. d) Skogeierne skulle være skogeiere i navnet og i gavnet. Det vil si at de skulle stå som formelle eiere av eiendommen og også være den som tok beslutninger om skogen det være seg alene eller sammen med en eventuell partner. e) Skogeierne skulle ha minst ett yrke ved siden av det å være skogeier. Det å være gårdsskogeier (her forstått som skogeier med jord i drift) forsto vi som å tilfredsstille dette kravet. Bruddkarakteristikaene var kjønn, om skogeierne bodde i bygd eller by og om de var hoggere eller ikke. Ikke- hogger var forstått som en som ut fra skoglige forhold kunne ha hogd, men som ikke gjorde det. En var en hogger hvis en hadde hogd for salg de siste 5 årene. Det spilte ingen rolle om skogeierne utførte fellingen og fremkjøringen selv eller om det var entreprenør som gjorde dette for dem. Ut fra dette bestemte vi å kjøre fire fokusgrupper: To hvor det var kvinner og to hvor det var menn. Den ene kvinnegruppa skulle ha skogeiere som bodde på bygda (omtales som Kvinne&Bygd senere i rapporten), den andre skulle bestå av skogeiere som bodde i by (omtales senere som Kvinne&By ). Det var tilsvarende for menn. I alle fire gruppene skulle det i tillegg være noen som var hoggere og noen som ikke var det. At vi ønsket å inndele fokusgruppene etter kjønn er fordi det er kommet flere kvinnelige skogeiere de senere år, flere vil trolig komme, og flere er tilsynelatende ønsket av skogbruket. Kvinnelige skogeiere er således også fremtidens skogeiere. Av den grunn ville vi ha en sammenlikning basert på kjønn. Å dele gruppene etter kjønn mente vi ville lette 22

24 den senere analysen. Videre ønsket vi å ha kvinner og menn i hver sine grupper fordi vi mente dette kom til å gi mer jevnbyrdighet i samtalen. Det er vår oppfatning at det er en tendens til kjønnshierarki i samtaler mellom mennesker. Videre vil det kunne eksistere en forståelse av at skogbruk er noe fortrinnsvis menn kan mer enn kvinner. Begge deler kan føre til at kvinner ikke så lett kommer frem med sine synspunkt. Bygd og by forsto vi som ytterpunkter på en rural-urban akse, og vi ønsket å ha disse kjørt hver for seg slik at vi lettere kunne sammenlikne gruppene langs denne aksen. At vi ville ha inn denne aksen var fordi vi antok at fremtidens skogeiere i stigende grad vil bo i by eller bylignende omgivelser. Videre mente vi at skogbruket vet lite om disse byboende skogeierne. Det at hoggere og de som ikke var det skulle være i samme fokusgruppe, mente vi skulle bidra til å skape spenn i gruppediskusjonen rundt det temaet prosjektet skulle fokusere på (hogst). Områdene som fokusgruppene skulle kjøres i, ble valgt ut sammen med Skognæringa i Trøndelag. Områdene ble: En region bestående av de Nordtrønderske kommunene Grong/Snåsa/Høylandet, en region bestående av de Sørtrønderske kommunene Selbu/Tydal/Holtålen, og så Steinkjer (Nord- Trøndelag) og Trondheim (Sør-Trøndelag). Det ble videre bestemt at de som bodde i de to bygde-regionene skulle bo og også ha skogeiendommen der. De skulle bo i en av kommunene, men kunne ha skogen i hvilken som helst av de tre spesifikke kommunene. For deltakerne i Steinkjer-gruppa ble det bestemt at de skulle bo i den by-pregede delen av Steinkjer by, og at de kunne ha skogeiendom så vel i Steinkjer som i andre kommuner i Trøndelag. Vi ønsket ikke gårdsskogeiere fra Steinkjer by fordi vi ønsket å rendyrke det urbane. Ved å fjerne gårdsskogeierne av de som bodde i Steinkjer, søkte vi også å forebygge at vi kom i berøring med bynært skogbruk-problematikk. Bynært skogbruk mener vi er et eget forskningsfelt, og det var ikke et problemområde vi ønsket å gå inn i. For deltakerne i Trondheimsgruppa ble det bestemt at de skulle 23

25 bo i den mest bypregede delen av Trondheim by og at de skulle ha eiendommen i andre kommuner i Trøndelag enn Trondheim kommune. Vi mente dermed at vi skulle få luket bort både gårdsskogeiere og bynært skogbruk-problematikk. Ved å kreve at de som var bosatt i Trondheim hadde skogen i andre kommuner i Trøndelag, var vi sikret at vi fikk skogeiere som bodde i en viss avstand fra eiendommen. Vi tror dette vil bli mer fremtredende i fremtiden. Ut over det som allerede er nevnt, hadde vi følgende retningslinjer: Skogeiere som var ansatt i skogoppsynet, som var tillitsvalgt eller ansatt i skogeiersamvirket eller ansatt hos andre tømmerforhandlere, var ikke ønsket som deltakere i fokusgruppene. Ikke noen gruppe skulle bestå av bare gårdsskogeiere. De gårdsskogeierne vi fortrinnsvis skulle søke å få som deltakere, skulle være de som drev med dyr. Dette ut fra en antakelse om at en kombinasjon av et visst antall dyr og en gårdsskog kunne gjøre det mulig å leve av den inntekten dette genererte. Videre skulle vi ved utvelgelsen av deltakere ha i mente at fremtidens skogeier er de som er unge i dag, noe som innebar at det var av interesse å få med noen yngre skogeiere i fokusgruppene. Trondheim ble valgt som den lokaliseringen som skulle ha kvinner i fokusgruppa. Dette fordi vi antok at vi da med størst sannsynlighet fikk tak i skogeiere som var relativt lite kjent med skogbruket, og som hadde liten kunnskap om og erfaring fra skogbruk. Dermed var de øvrige fokusgruppene bestemt ettersom vi ønsket å ha ei bygdegruppe og ei kvinnegruppe i hvert av de to trønderske fylkene. Det ble da ei fokusgruppe bestående av kvinnelige skogeiere for regionen Grong/Snåsa/Høylandet, ei bestående av mannlige skogeiere for regionen Selbu/Tydal/Holtålen og ei for mannlige skogeiere for Steinkjer. 24

26 For å få oversikt over de potensielle deltakerne til fokusgruppene, kjørte Fylkesmannens Landbruksavdeling søk i SKAS etter bestemte kriterier. Det ga lister med navngitte personer fordelt etter noen av de fokusgruppekriteriene vi hadde satt opp. Deretter tok vi kontakt med skogbrukssjefer/-ansvarlige i de aktuelle kommunene for å høre om det var skog på eiendommene som ut fra en skogfaglig vurdering kunne ha vært hogd. Da dette var gjort, sendte vi ut skriftlig forespørsel til de resterende skogeierne på lista. Etter et par dager telefonerte vi og foretok den muntlige forespørselen. De som samtykket i å delta, ble påmint om fokusgruppa kort tid før gjennomføringen. Dette skjedde via tekstmelding på mobiltelefon for de som benyttet slikt, via telefonsamtale for de øvrige. Om de fire gjennomførte fokusgruppene er følgende å si: Kvinne&Bygd ble gjennomført i Grong sentrum i begynnelsen av mai Vi sendte invitasjon til femten kvinnelige skogeiere. Ved telefonsamtalen falt noen ut eksempelvis fordi de ikke ønsket å delta eller fordi opplysningene vi satt inne med om dem ikke stemte. Åtte sa ja til deltakelse, men før gjennomføringen falt noen ifra eller lot være å møte opp uten å gi beskjed. Vi endte opp med tre kvinnelige skogeiere. Ettersom det ble gitt avbud så nært inntil gjennomføringen, eksempelvis en time forut, var det ikke mulig å få tak i andre som kunne delta isteden. Mann&Bygd ble gjennomført i Tydal sentrum i begynnelsen av juni Vi sendte ut invitasjon til tjueto stykker. Etter telefonsamtalen hadde vi ni som sa mer eller mindre klart ja, og endte opp med sju deltakere. Kvinne&By ble gjennomført i Trondheim by i siste halvdel av juni Vi sendte ut invitasjon til tretti stykker. Etter telefonsamtalene satt vi igjen med ni stykker som hadde sagt at de ville delta. Vi regnet med at noen ville falle fra, men det skjedde ikke. Alle ni kvinnene møtte opp. 25

27 Mann&By ble gjennomført i Steinkjer by i slutten av juni Det viste seg at denne gruppa var den vanskeligste å finne potensielle deltakere til. Vi endte opp med sytten skogeiere som tilfredsstilte kravene. Etter brev og telefonsamtale satt vi igjen med ni som ønsket å delta. Før gjennomføringen falt en fra, en møtte ikke, og fokusgruppa ble gjennomført med sju deltakere. Når det gjelder faktiske deltakere og de kriteriene vi hadde satt opp innledningsvis, er det fire forhold å bemerke. For det første endte vi faktisk opp med å ha en til to gårdsskogeiere i begge bygruppene, og i den mannlige bygruppa var det også et par skogeiere som var berørt av bynært skogbrukproblematikk. Med hensyn til om skogeierne var hoggere eller ikke, viste dette seg i praksis å være mer vanskelig å forholde seg til enn hva det syntes å være på papiret. Vi hadde i utgangspunktet antatt at det at det var blitt hogd for salg på eiendommen de siste 5 årene kunne være en måte å skille de aktive, interesserte, ikke-fjerne eller hvilken term en nå ønsker å sette på det, fra de som ikke var det. Dette viste seg å ikke holde stikk i det virkelige liv. Det var interesse og engasjement for skogen også hos de som på papiret sto som ikke- hoggere. Det viste seg videre at noen av de som på papiret sto som ikke- hoggere enten nettopp hadde hogd eller også hadde inngått avtale om hogst. For det tredje ble det bare hoggere i Kvinne&Bygd-gruppa. Ikke- hoggerne møtte ikke opp. For det fjerde greidde vi ikke å rekruttere de helt unge skogeierne. Den yngste deltakeren var 31 år. Intervjuguide og selve gjennomføringen av fokusgruppene Oppbygging av intervjuguiden og den praktiske gjennomføringen av fokusgruppene bygger på Krueger og Casey (2000). Intervjuguiden (se vedlegg 2) består av åpningsspørsmål, introduksjonsspørsmål, overgangsspørsmål, nøkkelspørsmål og avslutningsspørsmål. Det var elleve spørsmål i alt. 26

28 Spørsmålene hadde forhåndslagde probes 6. Spørsmål og probes var utarbeidet i samarbeid med Skognæringa i Trøndelag. Det var den samme intervjuguiden som ble benyttet i samtlige fokusgrupper, men ikke alle probes ble benyttet i alle. Det var satt opp et nøye tidsskjema for det enkelte spørsmål og et på forhånd bestemt avslutningstidspunkt. Tidsskjemaet ble fulgt stramt. Vi var to forskere som gjennomførte fokusgruppene sammen. Den ene (Follo) hadde hovedansvaret for spørringen, den andre (Forbord) hadde hovedansvar for å sørge for at alle spørsmålene ble behandlet og at ingen vesentlige tema ble glemt utdypet. Forbord hadde også hovedansvar for å lose oss gjennom med hensyn til tidsbruk. Fokusgruppeintervjuene ble tatt opp på lydbånd og senere transkribert. Under analysen ble begge deler benyttet. Postal spørreskjemaundersøkelse Den postale spørreskjemaundersøkelsen er redegjort for i Blekesaune (2005). Vi vil her kun trekke frem visse aspekter ved hans redegjørelse. Det er om utvalg, datainnsamling, utvalgsskjevheter og frafall, og til slutt signifikansnivå. Vi vil imidlertid først kort omtale selve spørreskjemaet. Det ligger som vedlegg 4. Spørreskjemaoppbygging og -innhold I denne undersøkelsen har vi vært svært opptatt av å få vite noe om de som også har liten erfarings- og kunnskapsbase fra skogbruk. Videre ønsket vi å få rede på om det var en annen som svarte enn den som mottok spørreskjemaet. Dette fordi vi ut fra vårt kjennskap til norsk skogbruk vet at den som i et parforhold står som skogeier i navnet ikke nødvendigvis er det i gavnet. 6 Probes er mulige oppfølgingsspørsmål. 27

29 Disse premissene gjorde at vi tok følgende grep: På første side i spørreskjemaet ble mottaker instruert til å krysse av og levere over skjemaet til den aktive eieren hvis det var slik at det var en annen person enn mottaker selv som i praksis tok de fleste avgjørelsene vedrørende skogen. (Om hvem spørreskjemaet ble sendt til, se nedenfor.) For å få flest mulig respondenter til å svare på flest mulig spørsmål, kom de presumptivt vanskeligste spørsmålene bak i spørreskjemaet. Uttrykk som vi mente kunne være vanskelig å skjønne med liten erfaringsog kunnskapsbase fra skogbruket, ble forklart i teksten. Vi satte inn vet ikke, usikker, kjenner ikke begrepet og liknende på svært mange spørsmål. Dette gjorde vi for å markere at dette også var et greit svar å gi. Vi lot antall hopp i spørreskjemaet være på et så minimalt nivå som mulig. Utvalg Når det gjelder forhold ved utvalget, siterer vi fra Blekesaunes redegjørelse: Utvalget til undersøkelsen ble trukket ut fra et register over Skogavgiftsregnskapet (SKAS) som omfatter alle skogeiendommer i Nord- og Sør-Trøndelag. Statens Landbruksforvaltning utførte arbeidet med å finne utvalget. De benyttet da Landbruksforvaltningens Informasjonsbase (LIB) for spørringen inn i SKAS. Utvalget ble definert ved å benytte blant annet følgende spørringer: Aktiv konto, over 100 dekar produktiv skog, eiendom ligger i Nord- eller Sør-Trøndelag fylke, skogkontoperson. Følgende ble forsøkt fjernet: Foretak, dødsbo, kontoeiere som var oppført som død, og sameier som var oppført med falske fødselsnummer. Vi stod da igjen med en liste på en populasjon på 9321 konti. Ut fra denne populasjonen trakk vi et tilfeldig utvalg på 5068 konti. Gjennom detaljerte undersøkelser av dette utvalget, fant vi 72 personer som var registrert med to eller flere konti. Etter å ha fjernet dublettene, stod vi igjen med et bruttoutvalg på 4996 kontoinnehavere som fikk tilsendt spørreskjema via posten. Vi var ute etter driveren av skogeiendommen. For å sikre oss at det var den personen som i praksis tok de fleste avgjørelsene vedrørende skogen som svarte, ba vi 28

30 kontoinnehaver om å gi skjemaet til denne personen hvis så var tilfellet. 92 av de som fylte ut skjemaet er andre enn kontoinnehaver personer returnerte sine utfylte skjemaer tilbake til oss. Skogeiendommen de har svart ut fra ligger i Trøndelag, men de selv bor ikke nødvendigvis der (Blekesaune 2005:7). I denne rapporten bruker vi betegnelsen skogeier uten å gå inn på de distinksjonene Blekesaune nevner. Det vil gå frem av rapporten og Blekesaune (2005) at det er 249 skogeiere som har svart på spørreskjemaundersøkelsen som har under 100 dekar produktivt skogareal. Dette selv om kriteriet for å bli med i utvalget fra SKAS var at de skulle ha minst 100 dekar produktiv skog. Om dette skriver Blekesaune: Dette kan sannsynligvis forklares som tilfeldige feil i SKAS, og at registeret trolig også har en del skogeiere som er registrert med mindre enn 100 dekar selv om de egentlig skulle ha vært med som trekningsgrunnlag for denne undersøkelsen. Hvis vi hadde fjernet alle skogeierne som hadde mindre enn 100 dekar produktivt skogareal, ville vi sannsynligvis lagt grunnlag for en mer systematisk feilkilde der de små skogeierne kunne ha blitt underrepresentert i analysene. I tabellrapporten har vi derfor latt de som har under 100 dekar produktivt skogareal være med (Blekesaune 2005:10). Datainnsamling Vi velger også her å sitere fra Blekesaunes redegjørelse: Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført via spørreskjema sendt i posten i slutten av mai [ ] [D]en praktiske gjennomføringen med utsending av spørreskjema og punching av data ble gjennomført av Sentio AS. Skjemaet ble pretestet. For å motivere deltakerne til å besvare spørreskjemaet, ble det satt opp premier til 100 av de som besvarte skjemaet. Hovedpremien var en langweekend for 2 til Nederland. Videre ble det satt opp flere pengepremier fra og ned til 1 000, pluss blant annet 70 bokpremier. Det var mulig å svare via internett. Med skjema var det vedlagt frankert svarkonvolutt. For å sikre en høy svarprosent ble det også gjennomført en purrerunde til de som ikke hadde besvart spørreskjemaet. Alle disse fikk tilsendt nye 29

31 spørreskjemaer sammen med purrebrevet ca 1. juli [ ] De som hadde flere skogeiendommer i Trøndelag, ble bedt om å svare ut fra den eiendommen som har størst areal. At ikke størst produktivt areal ble foretrukket, var fordi denne instruksen om utfylling måtte komme tidlig i spørreskjemaet. Vi ønsket ikke allerede på det tidspunkt å miste de som ikke kjente begrepet produktivt areal (Blekesaune 2005:7-8). Utvalgsskjevheter og frafall Av de 4996 skogeierne som ble kontaktet gjennom den postale spørreskjemaundersøkelsen, var det 2403 som besvarte skjemaet. Dette innebærer at svarprosenten er 48. Et frafall på over 50 prosent er erfaringsmessig noe som kan føre til store utvalgsskjevheter. Blekesaune (2005) har derfor lagt stor vekt på å undersøke hvor representativt dette utvalget på 2403 skogeiere er for alle eierne av skog i Trøndelag. Vurderinger av skjevheter i et utvalg må alltid knyttes til enkeltkjennetegn. Vi hadde gode beskrivelser av populasjonsverdiene gjennom registerdata som Statens Landbruksforvaltning hentet ut fra SKAS til oss. Blekesaune hadde derfor mulighet til å vurdere utvalgsskjevheter i forhold til størrelse på utvalgets skogeiendommer (produktivt skogareal), eiendommenes beliggenhet, hogst og skogeiernes alder og kjønn. Hans beregninger av representativiteten viser at bruttoutvalget på 4996 skogeiere ikke skiller seg nevneverdig fra de 9321 skogeierne i populasjonen (Blekesaune 2005:8). For de 2403 skogeierne i nettoutvalget konkluderer Blekesaune med at beregningene tyder på at skogeierne tilfredsstiller de kravene en vanligvis setter til representativitet i utvalgsundersøkelser. For utdyping, se Blekesaune (2005:8-9). Signifikansnivå Alle tabeller i denne rapporten bygger på tabeller i Blekesaune (2005). I alle tabeller er signifikansnivået satt til 95 prosent, det vil si at i nitten av tjue tilfeller 30

32 vil tallene for utvalget også gjelde for populasjonen. I identifiseringen av signifikante forskjeller mellom de sammenlignende gruppene, benyttet Blekesaune kji-kvadrattester og variansanalyser. Et sluttord før funn blir presentert Før vi presenterer funnene fra forskningsprosjektet ønsker vi å presisere følgende om analysen som ligger bak funnene og om denne presentasjonen: Ut fra datamaterialet har vi prøvd å trekke frem og skape en syntese slik at det er mest mulig dekkende for hva datamaterialet forteller. Hva datamaterialet forteller er imidlertid gitt av den sammenheng undersøkelsen befinner seg i. Det vil si både det norske samfunn av i dag, det norske skogbruk og de problemstillinger vi er gitt å besvare. Når vi arbeider med analysen, snakker noen forhold seg frem mer tydelig enn andre. De snakker seg frem som vesentlig når en ser dataene i forhold til det vi vet om samfunnet, skogbruket og problemstillingene. Til forskjell fra det meste av naturvitenskapene har samfunnsforskningen (med et mulig unntak av økonomi) tatt inn over seg at det ikke går an for mennesker å gripe noe helt objektivt, og da objektivt som noe som er upåvirket av menneskets/forskerens forståelser og redskap til å gripe denne verden. Samfunnsforskerens mål er derfor ikke å gi en objektiv redegjørelse i denne forstand, men å gi et kunnskapsbidrag. Dette kunnskapsbidraget skal imidlertid være mest mulig dekkende og uten innflytelse av forskerens eventuelle private oppfatninger. Det finnes ingen lakmustest som bekrefter eller avkrefter gehalten i et slikt kunnskapsbidrag. Det en som samfunnsforsker må gjøre, er å sannsynliggjøre at det er slik en hevder. Den eneste parameteren på om vi eventuelt har lykkes med det, er at leserne/mottakerne av dette kunnskapsbidraget oppfatter det slik. Med andre ord skal brukerne kunne kjenne seg igjen i undersøkelsen den skal ha det vi kaller økologisk validitet (Bryman 2004). 31

33 32

34 3 Kjennetegn ved eiere til skog i Trøndelag Vi skal dele dette kapitlet inn i to: Det mer indre og subjektive, og det mer ytre og objektive. Den første bolken, Indre kjennetegn ved skogeierne, dreier seg om hvordan skogeiere opplever det å eie skog. Den andre bolken, Ytre kjennetegn ved skogeierne dreier seg om mer harde fakta som hvor store eiendommer de eier, hvor gamle de er og så videre. Den første bolken henter sitt grunnlag mest fra fokusgruppeintervjuene, den andre fra spørreskjemaundersøkelsen. Indre kjennetegn ved skogeierne Vi spurte deltakerne i fokusgruppene hvordan de opplevde det å eie skog. Svarene de ga viser at skogeiere opplever det svært forskjellig. Her er noe av det de sier 7 : Det er ei trygghet i forhold til resten av gården, men det er jo snart bare tull, bare ei plage. Det er så lite lønnsomt å drive i skogen snart altså du må jo det, ellers råtner det jo ned. Og da får du nå i hvert fall ikke noe igjen for det. Så det er snart ei plage. (H, Kvinne&Bygd s. 5.) Det var enklere før. Det kreves kanskje litt mer hvis du skal holde deg oppdatert og følge med litt 8. Det gjør noe med meg når jeg går inni skogen og tenker at dette her er mitt! Jeg er rik på et vis 9. Men det å sitte og eie en eiendom, og sitte og eie skog og ha så lite kunnskap som meg, det gjør sånn at jeg bare flytter det bak og håper at jeg glemmer det. Hvis jeg skal sette ord på det, så er det frustrerende. Jeg synes det er vanskelig. (B, Kvinne&By s. 6.) 7 I noen av disse gjengitte utsagnene har vi fjernet enkelte mellomliggende uttalelser for å få frem det vesentlige innholdet i utsagnet. De mellomliggende uttalelsene kan være den spesifikke fokusgruppedeltaker sin eller også andre fokusgruppedeltakere sine. Her er dette ikke markert med [ ]. 8 H, Kvinne&Bygd s M, Kvinne& Bygd, s

35 Klart det har noe med den indre gleden å gjøre ellers så hadde en ikke betalt så mye for å holde på med det. (OK, Mann&By s. 10.) Skogen, det er trivelig og trivelig arbeidsplass. Trivelig å bo der og å eie 10. Jeg synes det er trivelig å gå i skogen. Der går jeg ganske ofte. Jeg studerer litt forskjellig. Det er nesten synd å hogge for det er vakkert 11. Det er stilig å være skogeier! 12 Tenkt at jeg har dårlig samvittighet da. Og det er jo ikke noe særlig bra å ha det (ler litt). Det er ganske slitsomt. Og kanskje det at når jeg vokste opp og bodde hjemme på gården, og jeg vet at det var, den gode lukta av skogen når far hadde og alt det der og tenkte at det er jo ille at jeg ikke tar mer vare på det. (M, Kvinne&By s. 7.) Rent emosjonelt så er det jo helt trasig noen ganger fordi at en syns det er en verdi som man ikke får forvalta også. (PA, Mann&By s. 12.) Jeg synes det er et privilegium å eie skog. Jeg gleder meg hver høst og håper at det fryser opp tidlig så jeg kan begynne på skogen 13. Som en ser, er det høyst varierende hvordan skogeiere kan oppleve det å eie skog. Det er alt fra en emosjonell eller økonomisk borre til å føle seg rik på et vis. Det er hygge- og arbeidsprosjekt. Det er uoverstigelig vanskelighet og det er stilig. Da kan en jo lure på hvordan de kom i besittelse av denne eiendommen. De aller fleste i fokusgruppene har overtatt innen familien. Det er også tilfellet for skogeierne som svarte på spørreskjemaundersøkelsen: 86 prosent av dem har blitt eier via arv/odel eller kjøp/overdragelse innen familien. Fem prosent har blitt eier ved inngifte/samboerskap/partnerskap, og 6 prosent har kjøpt på det åpne markedet. 10 G, Mann&Bygd s N, Mann&Bygd s Y, Kvinne&By s Y, Mann&By s

36 Hvorfor selger en ikke skogen hvis den snart er ei plage slik den ene fokusgruppedeltakeren sier? Som vi skal vise senere, virker det lite trolig at det er fordi den på ett eller annet vis betyr så mye i husholdsøkonomien. Vi spør kvinnen H om hvorfor hun ikke gjør det 14 : I: Hvorfor selger dere ikke skogen da?. Du sier trygghet, men det er ei plage H: Ja nei, men det er ikke så stor plage da, men altså den hører til gården. Gården min ligger midt inni derre der. Hadde jeg skulle solgt det der så hadde jeg vært på annenmanns eiendom hvis jeg hadde gått 100 meter fra husene, og det er jo ikke så interessant. Nei, men altså jeg vet ikke om det har noen verdi det er jo ei økonomisk trygghet å ha den der, og den har jeg hele livet mitt. Men selger jeg den så tjener jeg kanskje litt penger i noen år, men jeg vet ikke om hvor mye penger det er å selge skog heller, jeg, jeg tror ikke det er så alvorlig ikke på [navnet på stedet gården ligger 15 ]. Da bor vi på feil plass. Vi spør så hvorfor den andre kvinnelige bonden, kvinnen R, ikke selger. Hun svarer: Nei, det hører til. Det kommer aldri til å bli delt, nei. Det gir kvinnen H sitt besyv med i, og de snakker om generasjoner bakover og etterkommere fremover, om helheten skogen er en del av, og om verdien av utmarka og da også skogen. Intervjuer Follo spør så kvinnen H om det å selge skogen vil være som å amputere en arm. Hun svarer det vil være som å amputere to. Når skogeiere ikke selger skogen, tror vi svaret nettopp må ligge i de emosjonelle og sosiale relasjoner som er knyttet til skogen. En av de store antropologer opp gjennom tidene, Mauss, tok i sin tid til motmæle mot datidens vitenskapelige tendens til å se sosiale relasjoner som ting. Han mente en heller skulle se ting som sosiale relasjoner. Således kan en skog (som ting) betraktes som sosiale relasjoner. Gitt hva kvinnene H og R sier og hva andre skogeiere har fortalt oss, er det imidlertid et empirisk faktum at skogen best kan gripes som en 14 Kvinne&Bygd s Navnet på stedet er fjernet for å ivareta fokusgruppedeltakerens anonymitet. 35

37 relasjon og ikke et resultat av en bevisst valgt analytisk inngang. Skogen er da relasjonen til ens forfedre, foreldre, slekta og dagens familie. I den grad skogeieren også bruker skogen til hobby-virksomhet, turgåing, fysisk aktivitet og liknende, er den i tillegg et tilknytningspunkt til ens eget mer hele, samlede jeg. Den virker mot hverdags- og arbeidslivets tendens til å dra veksler kun på enkelte sider av dette selv. For mange skogeiere synes skogen å ha stor rekreasjonsverdi (jevnfør deltakerne i fokusgruppene og Blekesaune (2005)), og selve ordet re-kreasjon taler nettopp til gjenskapelsen gjenskapelsen av det hele, samlede jeg. Mange av deltakerne i by-fokusgruppene bruker skogen sin i helgene når de er på hytta eller i fritidsboligen. Da kombineres den tidsmessige time-out (helgen) med det romlige stedet for time-out (skogeiendommen), noe som gir re-kreasjon enda større kraft. Skogen blir det medium som knytter en til ens forhistorie og til en selv. Relasjonen til forfedrene, foreldrene, slekta og dagens familie kan ikke skje via andres eide skog. I den grad skogen er en relasjon for en skogeier, er skogen heller ikke en ting i den forstand at en med lett hjerte kan selge den i en ren økonomisk transaksjon. Riktignok kan en muligens selge deler av den, men trolig ikke hele skogen. Og en kan muligens også kjøpe mer skog, men skogen er fremdeles skogen selv om noe er kommet til og noe er fjernet. I det mentale begrepssystem blir skogen da lik min oldefars øks slik historien går: Dette er min oldefars øks. Min bestefar skiftet skaftet og min far hodet. Skogen blir forandret, men likevel den samme og tilsynelatende en del av en selv. Det er ut fra en slik inngang mange av respondentene i spørreskjemaundersøkelsen trolig har svart. Det er også noe å huske på når de mer harde fakta om dem skal presenteres. 36

38 Ytre kjennetegn ved skogeierne I denne bolken skal vi se på hva som kjennetegner dagens skogeiere mer ytre og objektivt. Vi minner om at det er de private, personlige skogeierne (og ikke noen form for juridiske eiere) vi fokuserer på, og vi avgrenser oss til skogeiendommer i Trøndelag. Stor variasjon i størrelsen på skogeiendommene Det første vi kan merke oss er at det er stor variasjon i størrelsen på de personlig eide skogeiendommene i Trøndelag, se tabellen nedenfor hvor vi har fordelt eiendommene på størrelsesklasser. For øvrig er i gjennomsnitt størrelsen på eiendommene i utvalget angitt som produktivt skogareal, 647 dekar. Dette er litt mindre enn gjennomsnittet for hele populasjonen som er 653 dekar. Tabell 1: Skogeiendommer etter størrelse på produktivt skogareal. Prosent. Størrelsesgruppe Over Ikke- Sum daa daa daa 4999 daa 5000 daa svar Prosentandeler (Antall) 10 (249) 43 (1033) 21 (494) 16 (388) 1 (24) 9 (215) (2403) Nesten halvparten av eiendommene er mellom 100 og 500 dekar. Det er også noen over 1000 dekar, men få større enn 5000 dekar. Gårdsskog dominerer Det andre vi kan merke oss er den store andelen gårdsskog. Åttiåtte prosent av de personlig eide skogeiendommene i Trøndelag er gårdsskoger. Dette betyr at skogen for de langt fleste av de personlige skogeierne inngår som del av en eiendom hvor det også er jordbruksareal. I de fleste tilfeller er det da eier som 16 Det er totalt 2403 respondenter, men 215 av dem klarte ikke tilstrekkelig å besvare spørsmålet om hvor stort det produktive skogareal på eiendommen deres er. Disse skogeierne har også så mangelfulle opplysninger på de andre arealspørsmålene at Blekesaune (2005) har valgt å holde dem utenom de analysene hvor størrelsen på det produktive skogarealet inngår. 37

39 driver jordbruksproduksjonen. Kun 3 av 10 jordeiende skogeiere oppgir at de ikke mottok produksjonstilskudd i 2004, det vil si at jorda leies bort eller at omfanget av jordbruksdriften er for lite til å kvalifisere for produksjonstilskudd. Av alle skogeierne med og uten jord er det 4 av 10 skogeiere som ikke også er jorddyrkere. Vi kan likevel legge merke til to nyanser i dette bildet. For det første, når det gjelder eiere bosatt i tettsted og i enda større grad i by, faller andelen gårdsskog, til henholdsvis 72 prosent og 63 prosent. Tendensen til å drive jorda selv faller også kraftig da. Til sammenligning er skogen en gårdsskog for over 90 prosent av de skogeierne som bor i bygd. Bildet er det samme om vi ser på om skogeier bor i samme eller annen kommune enn skogeiendommen (91 prosent mot 68 prosent), og andelen som driver jorda faller. For det andre er andelen gårdsskog større blant yngre enn blant eldre skogeiere 91 prosent for de under 50 år mot 83 prosent for de 60 år eller eldre. De under 60 år driver også jorda i mye større grad selv. Egen yrkesbeskrivelse ikke primært skogeiere Det at så mange av skogeiendommene er gårdsskoger gir seg også utslag i hvordan skogeierne beskriver seg selv yrkesmessig. Kun 2 prosent av skogeierne mener at skogeier passer best som yrkesbetegnelse. Noe over 40 prosent synes gårdbruker passer best, mens litt under 40 prosent mener lønnsmottaker passer best. Blant kvinnene i utvalget synes halvparten at lønnsmottaker passer best som yrkesbeskrivelse. Det generelle inntrykket er altså at svært få trønderske skogeiere oppfatter det å være skogeier som sin hovedgeskjeft, men andelen som oppfatter seg primært som skogeier øker med størrelsen på skogeiendommen. Blant skogeiere med 5000 dekar produktivt skogareal eller mer oppgir 25 prosent at skogeier passer best som beskrivelse av eget yrke. Blant de med mindre enn 1000 dekar produktiv skog er andelen bare 1 prosent. Vi legger også merke til at 14 prosent av skogeierne oppgir annet 38

40 som yrkesbeskrivelse. Dette omfatter formodentlig i stor grad pensjonister og trygdede. Andelen med annet yrke er større blant kvinnelige (21 prosent) enn mannlige skogeiere (13 prosent). 17 Den er også større blant de med skogeiendommer under 100 dekar produktiv skog og blant skogeiere som bor i tettsted eller by. Utdanning variasjoner Skogeiernes utdanning varierer. 3 av 4 har enten grunnskole eller videregående skole som sin høyeste fullførte utdannelse. 1 av 4 har utdanning fra universitet eller høyskole, og 1/3 av disse igjen har høyere utdanning på mer enn 4 år. Det er interessante kjønnsforskjeller med hensyn til utdanningsbakgrunn. Over halvparten av de kvinnelige skogeierne har høyere utdannelse eller allmennfaglig videregående utdanning. Tilsvarende andel for de mannlige skogeierne er 31 prosent, det vil si at disse jevnt over har kortere utdannelse enn de kvinnelige skogeierne og mer landbruks- og yrkesrettet utdanning. Andelen med utdanning fra universitet eller høyskole er minst blant skogeiere bosatt i bygd (22 prosent), større blant de bosatt i tettsted (40 prosent) og størst blant skogeiere bosatt i by (54 prosent). Et element i forklaringen på denne samvariasjonen er trolig at det er lettere for de med høyere utdanning å finne jobb som passer til utdanningen i en by enn i ei bygd. Dermed blir det til at skogeiere med høy utdanning i større grad bor i by, mens skogeiere med lavere utdanning lettere finner passende sysselsetting i bygda eller kommunen der skogeiendommen ligger. 17 Dette er trolig knyttet til enke -fenomenet blant skogeiere: Eldre kvinner blir skogeiere når ektefellene deres dør. Da er de gjerne også pensjonister. Dette ser en igjen på aldersfordelingen blant personlige skogeierne i Landbruksundersøkelsen For landet under ett er kvinneandelen størst blant skogeiere under 30 år og blant de over 70 år. For begge aldersklassene er kvinneandelen litt over 30 prosent (omregnede tall fra Statistisk sentralbyrå 2005b). 39

41 Kjønn få kvinner Med hensyn til kjønn er 13 prosent av skogeierne i utvalget kvinner. Åttisyv prosent er menn. Blant alle personlige skogeiere i Trøndelag (populasjonen) er kvinneandelen noe høyere: 17 prosent 18. Kvinner har altså i mindre grad enn menn svart på vårt spørreskjema 19. Bostedstype flest bor i bygd Når det gjelder hvor skogeierne bor, er det en klar tendens. Åttisyv prosent av de personlige skogeierne i Trøndelag bor i bygd, 5 prosent bor i tettsted og 6 prosent bor i by. Videre bor 84 prosent av skogeierne i samme kommune som skogeiendommen ligger, mens kun 10 prosent oppgir at de bor i en annen 18 Landbruksundersøkelsen 2004 (Statistisk sentralbyrå 2005b) viser at det i Norge i 2003 var totalt private, personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. Av dette var 22,6 prosent kvinner. Statistisk sentralbyrå hevder i en overskrift i samme publikasjon at [e]in av fire skogeigarar er ei kvinne. Det skyldes kan hende at SSB har forhøyet 22,6 prosent til 25 prosent noe som synes å være en utilbørlig forhøyning gitt at 22,6 prosent er 0,2 prosent fra å gi at 1 av 5 skogeiere er kvinner hvis en skulle ha brukt tilsvarende avrundingspraksis den andre veien. Når vår populasjonsverdi er 17 prosent kvinner, kan dette ha sammenheng med regionale variasjoner. Det kan imidlertid også ha sammenheng med hvilken størrelse på det produktive arealet som er utgangspunktet for hvem som får tilsendt spørreskjemaet. Landbruksundersøkelsen 2004 har minst 25 dekar produktivt skogareal som utgangspunkt, Den nye skogeieren. Hvordan øke avvirkninga i Trøndelag? har minst 100 dekar produktivt skogareal. Det er nemlig en større andel kvinnelige eiere jo mindre eiendommenes produktive areal er: Landbruksundersøkelsen 2004 viser at av de som har mellom 25 og 100 dekar produktiv skog, utgjør kvinnene 27,0 prosent. Så synker andelen på neste trinnet, dekar produktivt (totalt ), hvor de utgjør 21,9 prosent. Blant de 61 personlige eierne til skog over dekar, er det kun ni kvinner, det vil si 14,8 prosent (omregnede tall fra Statistisk sentralbyrå 2005b). 19 Dette innebærer imidlertid ikke nødvendigvis at eiendommer registrert med kvinnelig eier er underrepresenterte. I sin gjennomgang av datamaterialets representativitet skriver Blekesaune (2005): Videre ser vi at andelen kvinner er mindre i utvalget enn i populasjonen. Våre studier av datamaterialet viser at kun en liten del av denne underrepresentativiteten kan forklares med at de kvinnelige skogeierne har litt lavere sannsynlighet for å besvare spørreskjemaet enn de mannlige skogeierne. Det meste av den kvinnelige underrepresentativiteten kan forklares med at en del av de registrerte kvinnelige kontoinnehaverne har bedt en mann (trolig deres mannlige partner) om å fylle ut spørreskjemaet. I disse tilfellene vil ikke de eiendommene som er registret med kvinnelige eiere være underrepresentert selv om kvinner er underrepresentert blant de som har besvart spørreskjemaet (Blekesaune 2005:9). 40

42 kommune enn der skogeiendommen ligger. Hovedinntrykket blir dermed at et stort flertall av skogeierne bor i bygd og at de aller fleste bor i samme kommune som der skogeiendommen ligger. Alder ganske høy i gjennomsnitt Når det gjelder alder er skogeierne i vårt utvalg i gjennomsnitt 52 år. I populasjonen er gjennomsnittsalderen 53 år. Skogeierne er altså ikke helt unge 20, men det er store variasjoner rundt dette gjennomsnittet. Atten prosent er under 40 år, 58 prosent er mellom 40 og 60 år, og 24 prosent er 60 år eller eldre. Gjennomsnittsalder for henholdsvis kvinner/menn og etter hvor mye en eier av produktivt skogareal, viser ikke signifikante forskjeller. Det gjør imidlertid gjennomsnittsalder alt etter om skogeierne bor i bygd, tettsted eller by. Skogeiere bosatt i bygd er 4-5 år yngre enn de bosatt i tettsted og by (52 år mot respektive 56 og 57 år). Tilsvarende forskjell finner vi når vi ser på om skogeierne bor i samme kommune som skogeiendommen eller ikke. De som bor i samme kommune er i gjennomsnitt 5 år yngre (51 år mot 56 år). Sivilstand få enslige, mange har barn I forhold til sivilstand er 4 av 5 skogeiere enten gift, samboende eller har partner. Over 8 av 10 skogeiere har barn. Også her er det variasjoner med hensyn til bakgrunnsvariable. Relativt flere kvinner er skilt/separert eller er enker. Andelen enslige er derimot størst blant mannlige skogeiere. Tar en utgangspunkt i om skogeierne bor i bygd, tettsted eller by, er andelen som er gift, samboende eller har partner lavere og andelen skilt/separert og 20 Landbruksundersøkelsen 2004 viser at for alle private, personlige skogeiere er gjennomsnittsalderen 55 år (Statistisk sentralbyrå 2005b). Med andre ord ligger gjennomsnittet for våre respondenter under dette. 41

43 enker/enkemenn høyere for skogeiere som bor i by sammenlignet med de som bor i tettsted og i bygd. Av dette ser vi at skogeieren kan karakteriseres gjennom hvem hun eller han er (kvinne eller mann for eksempel), men også gjennom hva hun eller han har, for eksempel størrelse på skogeiendommen og type utdanning. Vi kan imidlertid også se på hva som karakteriserer skogeierne i form av hva de gjør. Hogst og andre forhold I 2004 var våre skogeiere i gjennomsnitt 16 dager i sin skog. Hogst for salg på de skogeiendommene hvor dette var gjort de siste 5 år (57 prosent av eiendommene) var i gjennomsnitt 647 m Dette gir en årlig gjennomsnittshogst på eiendommene på 130 m 3. Dette betyr da at på 43 prosent av de personlig eide skogeiendommene var det ikke hogd for salg i perioden Skogeiers alder har noe betydning for hogst. Skogeiere under 40 år hogde mer enn skogeiere på 50 år eller eldre. Størrelse på eiendommen innvirker kraftig på hvor mye som ble hogd, se tabell Jevnfør Blekesaune (2005) var det på spørsmålet om faktisk hogd volum en del ekstremt høye verdier. Ettersom dette influerer sterkt på gjennomsnittet, har Blekesaune omkodet de høyeste verdiene (15 000, , , og ) til m 3. 42

44 Tabell 2: Hogd volum i m 3 i perioden etter eiendommens produktive skogareal. Totalt og per 100 dekar. 22 Skogareal 0-99 daa daa daa daa Over 5000 daa Gjennomsnitt Hogst Hogd volum , m Hogd volum per arealenhet, m 3 /100 daa Under (Antall) (66) (533) (338) (328) (21) (1357) Av tabellen ser vi at hogd volum øker med økende størrelse på det produktive skogarealet. På den andre siden legger vi merke til at hogsten per arealenhet faller med økende størrelse på eiendommen. I størrelsesklassen 0-99 dekar ble det hogd 336 m 3 /100 daa i femårsperioden og i størrelsesklassen dekar 133 m 3 /100 daa. I klassen dekar var tallet 82 m 3 /100 daa og i klassen m 3 /100 daa. For den største klassen, hvor vi ikke kan beregne et gjennomsnittsareal for klassen, men hvor vi vet at dette tallet under ingen omstendighet er under 5000, kan vi fastlå at hogsten per 100 dekar siste 5 år i alle fall ikke var over 49 m 3. Disse tallene for hogd volum per arealenhet gjelder bare for eiendommer som faktisk har hogd de siste 5 år og ikke for de hvor det ikke er hogd i denne perioden. Tjuesyv prosent av de minste eiendommene (under 100 dekar produktivt skogareal) har hogd siste 5 år, mens 88 prosent av de store skogeiendommene (over 5000 dekar produktivt skogareal) hogde i samme periode. Dette kan muligens forklare noe av hvorfor det synes å bli hogd mer for salg per arealenhet på små enn på store eiendommer, men det kan ikke forklare 22 Det er hogd for salg i denne perioden på totalt 1357 eiendommer, men vi kjenner ikke størrelsen på det produktive areal til alle (Blekesaune 2005). Tallene som kommer frem i tabell 2 gjelder derfor kun for de vi kjenner det produktive arealet til. 23 Beregnet ved interpolering innenfor hver størrelsesklasse. 43

45 alt. Det finnes andre undersøkelser hvor en har gjort tilsvarende funn (Blekesaune 1997). Der kom en blant annet til at bestokningen (det vil si hvor mange produktive trær det er per arealenhet) er større på små enn på store eiendommer. Dessuten kan det være at skogarealer som ligger nærme husene på den eventuelle gården er mer produktive og at skogeier er mer motivert for å hogge skog som ligger nært. På store skogeiendommer vil en større del av arealene ligge lenger unna husene og dermed kanskje være mindre produktive, tilgjengelige og motiverende å hogge. Rollen som skogeier interesse for skogbruk Nittito prosent av skogeierne tenker noen ganger eller ofte på seg selv som skogeiere. Åttitre prosent av dem sier at de er noe eller meget interessert i skogbruk. Det er kjønnsforskjeller. De mannlige skogeierne tenker oftere på seg selv som skogeiere og sier seg mer interessert i skogbruk enn de kvinnelige skogeierne. Desto større det produktive skogarealet er på eiendommen, desto større er eierens interesse for skogbruk, og desto oftere tenker vedkommende på seg selv som skogeier. Desto oftere har hun eller han også vært i sin skog i 2004: Ni dager i gjennomsnitt for de med mindre enn 100 dekar produktiv skog, 56 dager for de med over 5000 dekar produktiv skog. Blant de som eier mellom 100 og 499 dekar produktiv skog, tenker 27 prosent ofte på seg selv som skogeier og 21 prosent er meget interessert i skogbruk. Der hvor skogeiendommen er 5000 dekar produktiv skog eller mer er prosentsatsene henholdsvis 88 og 79 for de samme svaralternativene. Størrelsen på skogeiendommen virker altså sterkt inn på hvor ofte skogeieren tenker på sin rolle som skogeier, hvor interessert hun/han er i skogbruk og hvor ofte hun/han er i skogen sin. Det virker også inn på hvor ofte vedkommende hogger for salg. Blant de med under 100 dekar produktiv skog hadde 27 prosent 44

46 hogd for salg de siste 5 år. For de med 1000 til og med 4999 dekar produktiv skog var tallet 85 prosent. Vi kan også merke oss at blant de med 100 til og med 499 dekar produktiv skog har over halvparten (52 prosent) hogd for salg siste 5 år. Om skogeier bor i samme kommune som skogeiendommen og hvor hun/han bor (bygd, tettsted, by), har også en viss betydning for skogbruksinteresse og hogst. Hvis en bor i samme kommunen er en mer interessert i skogbruk og hogger oftere. Det samme gjelder hvis en bor i bygd. Oppsummering Vi har sett på noen ytre kjennetegn ved dagens trønderske skogeiere. Vi konstaterer at det er stor variasjon i størrelsen på skogeiendommene, men likevel er det gårdsskog som dominerer. Dette gir seg også uttrykk i skogeiernes egen yrkesbeskrivelse: Svært få oppfatter sitt primære yrke som skogeier. Utdanningen til våre skogeiere varierer. Kvinner har i større utstrekning allmennutdanning og høyere utdanning, mens mennene i større grad har landbruks- eller yrkesrettet utdanning. Et klart mindretall av skogeierne er kvinner (17 prosent er populasjonsverdien) og de har i mindre grad svart på vår spørreskjemaundersøkelse. De aller fleste skogeierne bor i bygd og i samme kommune som skogeiendommen ligger. Skogeiernes alder er i gjennomsnitt ganske høy (53 år er populasjonsverdien), men det er stor variasjon rundt dette gjennomsnittet. Skogeiernes kjennetegn i forhold til hva de gjør i og med skogen varierer også mye. Noen hogger for salg svært mye, andre lite. Noen tenker ofte på sin rolle som skogeier og sier seg svært interessert i skogbruk, noen tenker sjeldnere på dette og er mindre interessert. Det vi skal merke oss er at disse variasjonene henger sammen med flere av variablene nevnt over. Eiere av store skogeiendommer er i så måte mer aktive og opptatte av skogbruk. Vår 45

47 undersøkelse viser at kvinnelige skogeiere og skogeiere ikke bosatt i bygd jevnt over har mindre eiendommer enn mannlige skogeiere og de som bor i bygd. Med andre ord har kjønn og bostedstype innvirkning på hogst og opptatthet av skogbruk. Denne innvirkningen kan skyldes den bakenforliggende (spuriøse) effekten av eiendomsstørrelse. Alder gir også utslag på en del sentrale variable slik som hogst. Vi skal imidlertid ha i mente at det kan være like meningsfylt å snakke om eierskapsfaser (Törnqvist 1995) som om alder. 46

48 4 Skogeiernes strategier for fremtidig hogst Basert på (Blekesaune 1991) kan vi si at en skogeiers strategi for hogst er en plan eller prosess hun eller han følger for hogst på sin eiendom. Strategien kan gjelde hvorvidt en skal hogge selv eller la andre utføre jobben. Strategien kan være formulert eksplisitt, for eksempel i en skogbruksplan, eller bare finnes i skogeierens hode. Den kan dreie seg om når det skal hogges i fremtida, hvilke teknologi som skal benyttes og hva som skal være formålet med hogsten. Strategien for hogst kan inngå som del i en større plan for skogeiendommen, eventuelt koblet til planer for bruk av andre skogeiendommer i området, jevnfør ordningen med samdriftsområder (Rønningen 1992). Både i fokusgruppene og spørreskjemaundersøkelsen stilte vi spørsmål som kan si oss noe om de ulike skogeiernes strategier for fremtidig hogst. La oss først ta det som kom frem i fokusgruppene. Fokusgruppedeltakerne bruker ikke slike ord som strategier for hogst, plan eller prosesser de følger, men de har likevel visse mønster som hogsten deres synes å være styrt av. Det fokusgruppene primært forteller oss om dem, er at balansekvantum og skogbruksplan fremstår som vesentlig for hvordan de tenker rundt hogst. Her er verken slike mer økonomi-baserte betraktninger som forrentningskrav/avkastningskrav, inn og ut av gjennomsnittslikningbetraktninger, oppbygging av kubikkmasse eller gjeldsfri-strategier. I den grad det finnes noen vernestrategi i betydningen av å ikke hogge, er dette kun på enkelte områder av eiendommen, og da fordi det eksempelvis er nydelige trær for fugler 24 eller at en ønsker å la det ligge urørt slik at allmennheten skal få se hvordan det kan være også da, hvis Vårherre får styre på 25. For de med skog i fjellbandet fremstår det som vesentlig å hogge ut fra de spesielle vilkår som råder der. 24 J, Kvinne&By s E, Mann&By s

49 Vektleggingen av balansekvantum gir seg utslag i at en kan si at en har hogd kvoten i skogplanen 26, eller jeg har jo fulgt ganske bra planen da. Men det er ikke bestandig det passer å hugge akkurat der det er avmerka på planen da Det er det ikke. Men i kvantum så har jeg hugget det da, som står på planen 27. Videre kan balansekvantumets størrelse bli benyttet som årsak til at en må bruke hogstmaskin fordi en har så stort skogareal at det ikke holder med traktor: Jeg er nødt til å ha maskin en og annen gangen, hvis vi i det hele tatt skal få ut balansekvantumet 28. Muligens kan en utvide balansekvantum-strategien og omtale den som følg-skogbruks-plan-strategien ettersom det synes å være primært derfra skogeierne får vite noe om hvor stort balansekvantumet er. Da kan en redegjøre for sin hogstaktivitet ved å si at: Jeg har prøvd å følge driftsplanen, ja 29 eller begrunne sin periodiserte hogging ved å fortelle: Det ligger i planen da, det skal jo være et visst omløp du kan ikke bare la det stå og vokse. Til slutt kommer jo det de kaller for negativ tilvekst, og så råtner det 30. Og om en ikke hogger akkurat kvoten og ikke følger skogbruksplanen helt, men snur litt opp og ned på rekkefølger for hogstområder og lignende, så brukes balansekvantumet og skogbruksplanen som et referansemål og rammeverk. Andre former for strategier er det som kan kalles hogstmaskin-er-tilfeldigvis-inærheten -strategien, skala-strategien, utseende-strategien og å-få-utgammelskog -strategien. De er ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende, og den enkelte skogeier kan mer eller mindre implisitt tilkjennegi at hun/han bruker flere av dem. Hogstmaskin-er-tilfeldigvis-i-nærheten-strategien kan realiseres ved at en blir kontaktet av en tømmerforhandler som spør om jeg ville ta ut litt 26 K, Kvinne&By s N, Mann&Bygd s H, Kvinne&Bygd s G, Mann&Bygd s OK, Mann&By s

50 jeg også da, når de først hadde ei maskin oppi der 31, eller at en er mer proaktiv selv og kan hanke den inn og ta litte granne 32. Skala-strategien er en oppsamlingsstrategi med to varianter. I den ene går en sammen med naboer for å få til nok kubikk slik at det blir ei stordrift på omtrent 1000 kubikk. Det er bare da en får maskinen til å komme her gitt at det ikke er så gæli interessant for skogeierlaget selv om en spør over flere år, og da fordi det er så tungdrevet og skogeiersamvirket ikke tjener penger på å ta de bratteste og minst tilgjengelige områdene 33. Den andre varianten av skala-strategien er en form for periodisert hogst hvor en selv samler opp slik at det blir nok for skogsmaskinen 34 og verd å reparere hjulspor for etterpå 35. Utseende-strategien vedrører hvordan skogen skal se ut. Skog i forskjellig aldre trekkes frem som positivt av fokusgruppedeltakere i flere grupper. En mann forteller slik om ønsket om variasjon i alderssammensetning 36 : E: Du spurte litt tidligere om hvorfor vi ikke hogg ut all gammelskogen, skulle jeg til å si. Jeg kan svare for min del da. Det var det at det var bare gammelskog som sto over alt på arealet. Og det syns jeg ikke at jeg kan [ta alt av], for da blir det snaut, og så blir det ikke noe å ta ut noe vesentlig da, kan du si, før om en år. Så derfor så velger jeg å ta, kan du si, å ta et lite jafs da i, du kan si på år 0 da, og så tar jeg et lite jafs på år 5 eller 10, et eller annet sånt da. Så får jeg plantet i, så får det liksom begynne å gro opp, så liksom det trappes opp eller ned, som en ser det da, over det tidsperspektivet. [ ] Sånn at det blir jevn bestand. Utseende-strategien er imidlertid ikke bare knyttet an til forskjellige aldre, men også til variasjonsbredde med hensyn til treslag 37 og det å kunne finne maurtuer 31 J, Mann&Bygd s OK, Mann&By s JI, Mann&Bygd s N, Mann&Bygd s E, Mann&By s E, Mann&By s J, Mann&By s

51 og flaggspett 38. Å-få-ut-gammelskog-strategien kan uttrykkes slik som hos disse to skogeierne: KG 39 : Jeg ser det som viktig å få ut gammelskog. Eller få hogd i det hele tatt. For at jeg er ikke sånn kanskje sånn romantisk som liksom bare skal la skogen bare stå der. Jeg syns en må ta ut hvert fall gammelskog, det som går an. K 40 : Jeg har en skog med mye gammelskog da. Den vart vel snauhogd for rundt 1900-tallet, og det har nå stått og vokset og er sjølgrodd eller, hva heter det? Frødd seg sjøl. Tett og grissent. Så jeg liksom hogger jo for å få bort gammelskogen da. Om ikke kvaliteten er så god på alt så er det litt viktig å få den bort. I -92, når orkanen for meia ned ei ganske stor remse da, på grunn av råtne stokker og sånne ting. Da fikk vi nå bort det. Strategiene til skogeierne i fokusgruppene kan muligens fortone seg relativt grunne, naive og lite reflekterte. Og kan hende er troen på balansekvantumets fortreffelighet noe utdatert i forhold til dagens norske forstvitenskapelige oppfatninger. Dette er imidlertid skogeiere som verken har høgere forstøkonomisk utdanning eller som arbeider med eller tett opp til forstvitenskap, og de bruker ganske sikkert ikke særlig tid til å holde seg mest mulig oppdatert på slikt. Det er imidlertid vår klare oppfatning at det er på et sånt nivå strategier for hogst i beste fall vil ligge på for den jevne norske skogeier i beste fall fordi det blant disse skogeierne er flere som overhodet ikke synes å ha noe som kan kalles en strategi for hogst. Derimot kan det hogges for å få det litt lysere og finere rundt husene 41 her blir da hogst effekt av noe annet. Eller en kan se at her er det trær som må bort, som en kvinne sier, [j]eg kan ikke noe om skog, men jeg tenkte at dette ser ikke godt ut EG, Mann&By s KG, Kvinne&By s K, Kvinne&By s M, Kvinne&Bygd s B, Kvinne&By s

52 Slik snakker skogeierne i fokusgruppene. La oss se hva spørreskjemaundersøkelsen kan si om strategier for hogst. Da vil vi se på hvor mange skogeiere som planlegger hogst, hvor stort kvantum de planlegger å hogge, og hvordan de planlegger å organisere hogsten. Dette betraktes ut fra de ulike skogeiertypenes svar. I hvor stor grad planlegges det hogst for salg de neste 5 år? Ett element i en hogststrategi er om skogeier planlegger hogst eller ikke for de kommende årene. Det viser seg at noe under halvparten (47 prosent) av skogeierne planlegger å hogge de nærmeste 5 årene. Andelen som planlegger å hogge varierer imidlertid mellom de ulike typene skogeiere. Mens 48 prosent av mennene planlegger hogst er andelen for kvinnene 36 prosent. Yngre skogeiere har i større grad planer om hogst enn eldre skogeiere. Femtitre prosent av de under 40 år planlegger hogst neste femårsperiode, mens andelen for de over 60 år er 40 prosent. Noe av forklaringen på dette kan jo være at en del av de eldre skogeierne ser for seg å overdra eiendommen innen 5 år er gått. Andre forklaringer kan være at en ikke i samme grad er i stand til å hogge selv, en har ikke samme behov for inntekter fra skogen, eller en evner ikke å ta fatt på det. Det er som en kan vente også forskjeller mellom størrelsesklassene. Tjueto prosent av de med under 100 dekar produktivt skogareal har planer om hogst neste femårsperiode. Andelen blant de med over 5000 dekar produktivt skogareal er tre ganger så stor (75 prosent). I det hele tatt er det blant de som har mer enn 500 dekar produktivt skogareal mer planer for hogst enn hos de som har mindre enn 500 dekar skog 43. Denne forskjellen kan nok forklares strukturelt: Av blant annet økonomiske og/eller logistikkmessige årsaker vil det vanligvis 43 Det er imidlertid ikke noe spesielt sprang mellom de som har over og under 500 dekar produktivt areal som ikke også er mellom de øvrige størrelsesklassene. Blant de som har dekar produktivt skogareal er andelen som planlegger hogst 41 prosent. Blant de som har dekar produktiv skog er andelen 60 prosent, og blant de som har dekar er den 71 prosent. 51

53 være fordelaktig med et visst minstekvantum når en først hogger for salg. Dermed vil det nødvendigvis bli hogd noe sjeldnere på små skogeiendommer. Vi kan også legge merke til at der hvor det er hogd de siste 5 år er det også mange flere som planlegger hogst de kommende 5 år (64 prosent mot 24 prosent). Det er også en tendens til at de som bor i bygd og bor i samme kommune som skogeiendommen ligger, har større planer angående fremtidig hogst enn de som bor i by og tettsted (for bostedstypene: 48 prosent mot 40 (by) og 36 prosent (tettsted), for det å bo i samme kommune eller ikke: 48 prosent mot 39 prosent). Hvor stor hogst planlegges? Med hensyn til de av skogeierne som planlegger hogst for salg de neste 5 årene, hvor stort kvantum planlegger de? I gjennomsnitt viser det seg at de tar sikte på en hogst på 842 m 3 i femårsperioden, det vil si nesten 200 m 3 mer enn det som faktisk ble hogd siste 5 år. Dette er tall som er gyldig for hele populasjonen (det vil si alle personlige eiere til trønderske skogeiendommer). Innen utvalget er det klare variasjoner i planlagt kvantum mellom ulike typer skogeiere, men disse variasjonene er ikke signifikante, det vil si vi vet ikke om de også gjelder på populasjonsnivå. I utvalget er det således forskjeller, men ikke signifikante forskjeller, for volum planlagt hogst mellom kvinner og menn, yngre og eldre, de som bor i bygd, tettsted, by, de som har små og store eiendommer (i produktivt areal), om en bor i samme kommune som eiendommen ligger eller ikke. Det er dog noen tendenser i utvalgets svar. Hvis disse sammenstilles med hva utvalget svarer på volum faktisk hogd de siste 5 årene, er det presumptivt mer grunnlag for å si noe om de ikke-signifikante tendensene for planlagt hogst kan være relevant også for populasjonen. For faktisk utført hogst er det signifikante forskjeller i volum 52

54 mellom yngre og eldre skogeiere og mellom store og små eiendommer. For volum faktisk hogd de siste 5 årene er det slik at de yngre hogger større volum enn de eldre, og de med større eiendommer mer enn de med mindre. For både aldersklassene og størrelsesklassene er det slik at det for hver klasse er reduksjon (for aldersklassene) eller økning (for størrelsesklassene). Ser en på fordelingen i de ikke-signifikante svarene for planlagt hogstvolum, er det slik at de over 60 år planlegger å hogge mindre enn alle de øvrige aldersklassene. For de ikke-signifikante svarene for størrelsesklassene stiger planlagt hogstvolum for hver størrelsesklasse. Det vi her sier sannsynliggjør at denne tendensen i planlagt hogstvolum for størrelsesklassene kunne ha blitt verifisert hvis utvalget vårt har vært større. Dermed kunne tendensen ha vært gyldig også for populasjonen. For aldersklassene fremstår det ikke urimelig å tro at alle de i populasjonen som er over 60 år også planlegger å hogge mindre volum og ikke bare faktisk hogger mindre. Planer vedrørende hvordan hogsten skal organiseres Hvordan planlegger de ulike skogeierne å organisere hogsten? Vil de felle og kjøre frem tømmeret selv, leie entreprenør selv, eller få andre til å leie inn entreprenør? Disse alternativene er ikke gjensidig utelukkende på en skogeiendom, og det er det ikke i spørreskjemaet vårt heller. Ut fra det svarer 62 prosent at de planlegger å gjøre det på egen hånd, 24 prosent at de vil leie inn entreprenør på egen hånd, og 27 prosent at de vil få andre til å leie inn entreprenør. Ser en på de som kun har gitt ett svar 44, er det 51 prosent som sier de utelukkende skal felle og kjøre frem på egen hånd, 17 prosent som utelukkende skal leie inn entreprenør på egen hånd, og 19 prosent som utelukkende skal få andre til å leie inn entreprenør. 44 Spesialkjøring av Blekesaune (2005). Disse prosentsatsene er derfor ikke oppgitt der. 53

55 Også når det gjelder planer for hvordan hogsten skal organiseres, er det variasjoner mellom skogeiertypene. En større andel blant skogeiere som er menn, blant de som har lite produktivt skogareal, og blant de som bor i bygd og i samme kommune som skogeiendommen ligger, planlegger å gjøre hogsten selv. Blant de øvrige typene skogeiere planlegger en merkbart større andel å sette bort hogsten. Forhold som vanskeliggjør hogst bratt og kupert terreng største problem Hvilke strategier skogeieren har angående fremtidig hogst vil ikke bare bestemmes av vedkommendes bostedstype, hvilket kjønn vedkommende har eller hvor stor skogeiendommen er. Kvaliteter eller egenskaper ved selve skogeiendommen virker også inn. Vi ba respondentene ta stilling til om seks ulike typer driftsforhold på eiendommen gjør hogst vanskelig per i dag. Svarene viser at ulendt, bratt, kupert terreng er det største problemet. Femtifem prosent angir dette som problem. Myr, bæresvak mark oppfattes også som et betydelig problem (40 prosent), dernest dårlig veidekning/dårlig vei (37 prosent). Miljørestriksjoner/vern oppleves som et problem av bare 14 prosent av skogeierne. Rangeringen av faktorer som gjør driftsforhold vanskelige er omtrent lik for kjønnene og mellom aldersklassene. Rangeringen er også stort sett den samme mellom ulike eiendomsklasser, med noen unntak. De aller største skogeierne (mer enn 5000 dekar produktivt skogareal) oppgir myr, bæresvak mark som det største problemet for hogst per i dag, mens de øvrige eiendomsklassene har ulendt, bratt, kupert terreng. Videre oppgir de som eier mer enn 5000 dekar produktivt skogareal miljørestriksjoner/vern og ulendt, bratt, kupert terreng som et nesten like stort problem som myr, bæresvak mark. At miljørestriksjoner/vern oppleves som et så stort problem, står i kontrast til 54

56 svarene for de øvrige eiendomsklassene. De har alle svart at dette er det driftsforholdet som er det minste problemet av de seks vi spurte om. I det store og hele synes de fleste typer driftsproblemer, slik skogeierne ser det, å øke med økende eiendomsstørrelse hvilket ikke synes rart ettersom det vil være større mulighet for at vansker oppstår. Det eneste unntaket er at aldersfordeling, mye ungskog er et mindre problem for de med eiendommer over 5000 dekar produktivt skogareal. Ei heller dette synes underlig ettersom det større arealet gir at et slikt problem er mindre sannsynlig. Det viser seg også at driftsproblemene er sett av problemer, og ikke et enkelt ett. Når vi ser på hvor mange som har svart på kun ett av alternativene 45, er dette nemlig svært få. Det er 8 prosent som utelukkende har ulendt, bratt, kupert terreng som driftsproblem; 7 prosent som utelukkende har problem med aldersfordeling, mye ungskog; 3 prosent som utelukkende har vansker med myr, bæresvak mark; 2 prosent som har utelukkende dårlig veidekning/dårlig vei. Videre er det 1 prosent som utelukkende har miljørestriksjoner/vern, og 1 prosent som utelukkende har ustabilt klima/vanskelige vindforhold som driftsproblem. 45 Spesialkjøring av Blekesaune (2005). Disse prosentsatsene er derfor ikke oppgitt der. 55

57 56

58 5 Prisens betydning for hogst Innen skogbruket synes det generelt å være en stor tro på sammenhengen mellom pris og hvor mye det hogges. I Adresseavisen sto det å lese under overskriften Bedre pris gir økt tømmerhogst i vinter : - Årsaken til oppgangen er større etterspørsel etter trevirke og litt bedre priser. Skogeierne reagerer på prisen med økt hogst, sier informasjonssjef Kåre Wedul i Norges Skogeierforbund. I Namdalsavisa er det Ole H. Bakke som har ordet under headingen Gode priser håpløse forhold : Alt tyder på at 2005 vil bli stående som et år med veldig gode økonomiske vilkår. Alle som har mulighet bør satse på uttak av tømmer, sier direktør Ole H. Bakke i Skogeierforeninga Nord til NA. I medlemsbladet til Norges Skogeierforbund, Skogeieren nr :28 er å lese: Her [i Numedal] som ellers i landet er tømmerprisene en hovedårsak til redusert hogst. Da prisene begynte å stige litt igjen, økte også hogsten noe. I medlemsbladet til Mjøsen Skogeierforening, Mjøsnytt nr. 5-04:2 er det styreleder Even Mengshoel som tilkjennegir den samme forståelse i forbindelse med at industrien trolig var villig til å betale ekstra for virke fra førstegangstynning: Det er da viktig at vi svarer på denne stimulansen ved å vise at økte priser gir økt aktivitet og volum. Fylkesmannen i Hedmark formulerer seg tilsvarende (9.2.05): Figuren under viser en tydelig sammenheng mellom tømmerpris og hogstaktivitet. Samme sammenheng forfektes når det gjelder tilskudd: Statistisk sentralbyrå viser for 2004 at omfanget av ungskogpleie gikk opp. SSB skriver videre: Oppgangen skyldes i hovedsak at det igjen ble gitt tilskudd til slik aktivitet etter at tilskuddet falt bort i 2003 (Statistisk sentralbyrå 2005d). Og forskerkollegaer følger etter. Ifølge Forskningsrådets Nyhetsbrev 6/05 sier professor Birger Solberg ved Universitetet for miljø og biovitenskap: En foreløpig konklusjon [fra forskningsprosjektet EFFE 46 ] er at økonomiske virkemidler i stor grad fungerer 46 EFFE: Evaluation of financing of forestry in Europe. Solberg snakker ut fra den norske delen av prosjektet. 57

59 slik de er tenkt. Det har for eksempel vist seg at når det blir mindre tilskudd til skogplanting, har plantingen gått ned. Han avslutter, jevnfør oppslaget, med å si: Hovedhypotesen, som ser ut til å bli bekreftet, er at skogeierne er økonomisk rasjonelle vesener, og at økonomiske virkemidler virker etter hensikten (Norges forskningsråd 2005:3-4). Eksemplene på uttalelser vedrørende sammenhengen mellom pris og hogstvolum er kun en knippe av langt flere. De skulle imidlertid være tilstrekkelig til å vise at sammenhengen forfektes via allmenne aviser, skogeiersamvirkets egne informasjonskanaler, fra det offentlige embetsverk og utredningsinstitusjoner, forskere, og det fra landet rundt. De forfektes også med den største selvfølgelighet. Det er noen få unntak til den unisone samstemtheten om forholdet pris-volum. Ett finner en hos forumet Skognæringa i Trøndelag i deres uttalelser for Trøndelagsfylkene. De skriver under overskriften Sammenhengen mellom avvirkning og pris : Det synes som det er andre beslutningsgrunnlag enn pris som er avgjørende for om en del skogeiere foretar avvirkning i vår region. Figuren under viser forventet hogst ut fra endring i nominell tømmerpris sammenlignet med virkelig hogst. Figuren viser at skogeier har endret tilpasning i Ut fra tidligere sammenheng mellom pris og hogst skulle hogsten vært betydelig høgere i dag. Utviklingen er tilsvarende i Sør- Trøndelag (Skognæringa i Trøndelag 2005:4). Et annet unntak finnes hos Amdam, Barstad og Olsen (2000) sin Kvifor skal vi avverke skog? Om årsaker til manglande skogavverking på Vestlandet. Der hevder de for det første: Den manglande merksemda om skogen som ressurs gjer at det vil verte svært vanskeleg å aktivisere andre instrument som samfunnet kan bruke for å skape aktivitet, til dømes som spesielle støtteordningar, skatt, juridiske krav m.m. (Amdam et al. 2000:107). 58

60 For det andre sier de: at vi meinar at for å kunne forstå og for å kunne aktivisere skogeigarar til høgare aktivitet så må ein bruke andre virkemiddel i tillegg til dei reint økonomiske. Mytar om lave prisar og liten netto etter hogst synes i stor grad å vere nettopp mytar som vert brukt for å grunngi val som eigentleg er gjorde på anna grunnlag. Mange skogeigande hushald på Vestlandet er i ein situasjon der skogen uansett berre kan gi toppinntekt det er andre aktivitetar som må gi hovudinntektene (Amdam et al. 2000:10-11). Og de hevder dette siste selv om mange skogeiere og personer i forvaltningen forklarte fravær av hogst med at prisen var for lav (Amdam et al. 2000). Vi skal i det kommende vise at også mange skogeiere i vårt datamateriale tillegger pris stor betydning. Ut fra vårt forskningsståsted er imidlertid sammenhengen pris-volum ikke på noe vis gitt, men er noe som må skapes sosialt og kulturelt. Det er ikke mulig innenfor prosjektets ramme å gå særlig dypt inn på hva det er som skaper disse sammenhengene, men noe som med hell kunne ha vært undersøkt hvis ressurser var gjort tilgjengelig, var hvordan og hvor mye skogbrukets aktører agerer i feltet alt etter om pris/tilskudd etc er gått opp eller ned, om en er i en forhandlingsposisjon med industrien, og om hvordan en argumenterer mer spesifikt i forhold til skogeier alt etter situasjon. Dette er ett aspekt ved det Amdam et al. (2000) påpeker ovenfor i sitatet: En må aktivisere instrumentene og da gjennom samhandling med skogeierne. Skogeierne må læres opp til å realisere sammenhengen pris-volum. Spissformulert kan en si at de må dresseres slik at de bekrefter markedsøkonomiens lover om etterspørsel og pris. Uten at slik dressur er fullbyrdet og forståelse etablert, vil det vesentligste redskap for kjøper og selger lengre opp i verdikjeden være borte. Vi er ikke det minste overrasket over at så mange i vårt datamateriale vektlegger pris gitt det sterke sosiokulturelle trykket om at det finnes en slik sammenheng, og gitt at fokus på pris har et tilsnitt av positiv valør: Hvem vil vel ikke bli 59

61 oppfattet som økonomisk rasjonelle vesener (jevnfør Solberg referert ovenfor) i et samfunn og en kultur hvor næringsvirksomhet fortrinnsvis forstås i lys av økonomi? Slik vi har argumentert for, vil dette imidlertid fordre opplæring. Våre data viser at ikke alle er opplært. Dataene viser også at selv om en er det, så vektlegger en kan hende òg andre forhold enn pris. Vi skal videre vise at selv om en vektlegger pris, så vet en ikke nødvendigvis prisen. Og det er en stor andel av eierne til skog i Trøndelag som ikke vet prisen. Heller ikke dette overrasker ettersom vi har funnet tilsvarende i forbindelse med matvarehandel og grensehandel (Follo 2003; Storstad 2003) samfunnsområder hvor pris er viet svært stort fokus og ettersom en pris aldri kan være entydig gitt, men må forstås. Vi vil dog ikke omtale noe som myter om lave priser og liten netto, slik Amdal et al. (2000) gjør. Myter slik de har benyttet det, synes å være negativt betont, som noe skogeiere tar i bruk for å skjule andre grunner for fravær av hogst. Muligens finnes dette også blant eiere til skog i Trøndelag, men ikke i vårt materiale. Det fokusgruppene viser er at skogeierne prøver å etablere ett for dem sant bilde av pris og netto, og at de så eventuelt betrakter en mulig hogst fortrinnsvis ut fra dette, i kombinasjon med noe annet eller også utelukkende ut fra dette andre. I det kommende skal vi se nærmere på hva som kan inngå i det tilsynelatende paradoksale at skogens betydning i husholdsøkonomien er marginal, mange sier at pris betyr svært mye for hogstvillighet, mens de samtidig ikke kan prisen. Prisens paradoks I spørreskjemaundersøkelsen spør vi om hvor stor del av husstandens samlede nettoinntekt har kommet fra skogbruket de siste 5 årene. Svaret går frem av tabell 3. 60

62 Tabell 3: Skogeiendommer etter andel av husstandens samlede nettoinntekt som kom fra skogbruk siste 5 år. Prosenter. Andel av nettoinntekt fra skogbruk siste 5 år Andel eiendommer Mellom 0 og 5 prosent 69 Mellom 5 og 10 prosent 14 Mellom 10 og 20 prosent 7 Over 20 prosent 4 Ikke-svar 6 Sum (Antall) 100 (2403) For hele 69 prosent av skogeierne er det kun mellom 0 og 5 prosent av husholdets samlede nettoinntekt som kommer fra skogbruket de siste 5 årene. Bare 4 prosent får over 1/5 del av husholdets nettoinntekt fra skogbruket for samme periode. Dette tallet står i skarp kontrast til funn fra Norges Skogeierforbund sin landsomfattende undersøkelse, Skogeierundersøkelsen 2003 (Spilling og Grotle upublisert). Skogeierforbundet hevder i forbindelse med den at: Nesten 30 prosent av de spurte får mer enn 1/5 av inntekten sin fra tømmerproduksjon [ ] (Norges Skogeierforbund ). Også i den undersøkelsen er det snakk om inntekt for husholdet. Deres spørsmål er imidlertid forskjellig fra vårt spørsmål både i det at vi har utdypet noe hva inntekt skal være å forstå som og at vi snakker om for de siste 5 årene. Tall fra SSB for Landbruksundersøkelsen 2004 (LU 2004) 47 viser at for personlige eiere er gjennomsnittelig bruttoinntekter for eier (inntekter i selvangivelsen før fradrag) kroner og gjennomsnittelig næringsinntekt fra skogbruket 7726 kroner. Dette gir en gjennomsnittelig andel fra skogbruket på 2,4 prosent. Tallene fra LU 2004 er ikke helt sammenliknbare verken med våre eller Skogeierundersøkelsen 2003 sine, men LU 2004s tall indikerer at våre tall stemmer. Vurderingen av representativiteten i vårt datamateriale (Blekesaune 2005), underbygger vår oppfatning at våre tall er dekkende for situasjonen for eiere av skog i Trøndelag. Når Skogeierundersøkelsen 2003 (Spilling og Grotle 47 Dette er ikke publiserte tall Bygdeforskning mottok fra SSB september

63 upublisert) kommer til et ganske annet resultat, er dette trolig fordi den har en ganske annen populasjon 48. La oss så se på hvordan skogeier betrakter skogen som et gode i forhold til økonomiske spørsmål. Tabell 4: Skogeiernes vurdering av noen goder knyttet til eierskapet av skog. Prosenter. Skogen er Inntekt investeringsobjekt fra jaktutleie Inntekt fra salg av tømmer, ved, flis o.l. Inntekt fra annen utmarksvirksomhet Regulering av den årlige husholdsinntekten 1 Svært uviktig Svært viktig Ikke-svar Sum (Antall) 100 (2403) 100 (2403) 100 (2403) 100 (2403) 100 (2403) Det eneste godet inkludert i tabellen som har en tendens til å gå i retning av viktig, er inntekt fra salg av tømmer, ved, flis o.l.. Denne tendensen er imidlertid ikke stor. Vi merker oss at skogen for mange skogeiere ikke synes viktig med hensyn til regulering av årlig husholdsinntekt. For 60 prosent er dette 48 Deres populasjon baserer seg på skogeiers virkesomsetning de siste 3 år, noe som en da forstår som aktive skogeiere. En mener at denne virkesomsetningen de siste 3 årene er det som gir et bilde av norsk skogbruk. Videre har en gjort følgende: Rent konkret er skogeierne som er innmeldt fra den enkelte skogeierforening delt i to grupper. I den ene gruppen har vi samlet større skogeiere som til sammen sto for 50 % av avvirkingen de siste tre år. I den andre gruppen har vi samlet de gjenværende skogeierne innmeldt fra vedkommende skogeierforening som til sammen sto for de resterende 50 % av avvirkingen. Vi har så intervjuet like mange skogeiere fra hver gruppe i hver skogeierforening. NB! Skogeierne trenger ikke være medlem av skogeierforeningen som har formidlet avvirkingstallene. Både medlemmer av Norskog og andre som ikke er medlem av skogsamvirket er representert i undersøkelsen (Spilling og Grotle upublisert:4). En ser av dette at både utvelgelsen og sammensetningen er høyst spesiell, og vår mening er at det i høyeste grad kan diskuteres hvor godt dette bilde er av norsk skogbruk. Videre har vi heller aldri sett noen testing av nettoutvalgets representativitet for Skogeierundersøkelsen Dermed finnes også den mulighet at det er skjevheter i deres nettoutvalg. 62

64 uviktig (inklusive svært uviktig for 36 prosent). 49 Det er kun 13 prosent som svarer at dette er et viktig gode (inklusive svært viktig for 4 prosent). I tabell 4 er ikke tre/tømmer/brensel til husbehov tatt inn. I den grad en forstår dette som et gode inn i den naturalia-baserte delen av økonomien, skiller dette godet seg klart ut fra de øvrige nevnte godenes tilkjennegitte betydning. Hele 75 prosent av skogeierne sier dette er viktig (inklusive svært viktig for 47 prosent), mens det er uviktig for kun 7 prosent (inklusive svært uviktig for 3 prosent). Høyst trolig er dette også et gode som effektueres gitt at Landbruksundersøkelsen viser at hele 51 prosent av alle landets private, personlig eide skogeiendommer hadde hogst i 2003 når både hogst for salg av tømmer og ved og annen hogst er iberegnet. Det er imidlertid kun 16 prosent som har hogd for salg av tømmer og ved det året. Ikke så rart at skogen ikke skårer høyere på spørsmålene gjengitt i tabell 4, vil kan hende enkelte hevde og så nevne eksempelvis lave priser, dårlige tilskuddsordninger etc, og dette relativt sett i forhold til andre former for inntekt. Og riktig nok, økte priser og minskede utgifter synes å påvirke hogstvilligheten viser tabell Som det går frem av tabell 4, er det benyttet en gradert skala med fem svarmuligheter. Tilsvarende skala er benyttet flere steder i spørreskjemaet, men da av og til med andre termer enn svært uviktig / svært viktig (eksempelvis svært uenig / svært enig ). Vi vil benytte uviktig (eller tilsvarende) på de to øverste svarmulighetene og viktig (eller tilsvarende) på de to nederste. Når vi eksempelvis skriver: For 60 prosent er dette uviktig (inklusive svært uviktig for 36 prosent), innebærer dette at 60 prosent har svart på de to øverste svarmulighetene summert, og at 36 prosent har svart på den øverste (noe som da innebærer at 24 prosent har svart på den nest øverste svarmuligheten). 50 Dette er ikke publiserte tall Bygdeforskning mottok fra SSB september Det er høyst trolig en sterk underrapportering på hogst av ved for salg. 63

65 Tabell 5: Pris på tømmer og kostnader til planting i forhold til villighet til hogst på skogeiendommene. Prosenter. Skogeiers syn Jeg ville ha vært mer villig til hogst eller økt hogst hvis jeg på påstanden hadde opplevd at prisen på tømmer hadde økt med 30 kr/m 3 hadde fått ned kostnadene ved planting 1 Svært uviktig Svært viktig Ikke-svar 7 7 Sum (Antall) 100 (2403) 100 (2403) Tømmerpris betyr mer for villighet til hogst enn hva reduserte plantekostnader gjør. Plantekostnader ble overhodet ikke nevnt av fokusgruppene, men det ble derimot pris og da av mange. Det kunne komme opp i forbindelse med en rekke forskjellige spørsmål (se intervjuguiden, vedlegg 2) og det selv om spørsmålet i seg selv ikke vedrørte dette. Mest påfallende var pris-fokuset i det øyeblikk deltakerne fikk en oppgave som lød: Finn to grunner til til at skogeiere ikke er interesserte i å hogge. De fikk da utdelt et svarark hver (se vedlegg 3) og skulle individuelt fylle ut dette. Etter utfylling gikk vi så gjennom svarene deres i plenum. På arket hadde vi skrevet opp fire forskjellige grunner til at skogeiere ikke er interesserte i å hogge. Det var: a) En kjenner ikke skogen. b) En vet ikke hvordan en organiserer det. c) Har ikke tid. d) Er ikke interessert i skogbruk. Fokusgruppedeltakerne fikk beskjed om at de kunne ta utgangspunkt i seg selv, hva naboen sier eller tenke helt fritt rundt dette. Det var forutsatt at disse skogeierne hadde skog som kunne ha vært hogd. Av 26 deltakere er det kun en deltaker som ikke svarer pris/økonomi som det som gjør at skogeiere ikke hogger. Det er kan hende symptomatisk at den eneste som svarer noe annet også argumenterer i forhold til pris. Han skriver: 1) De har urealistiske tanker om framtidig pris på tømmer, 2) Kjenner ikke til enkel investeringsteori. Investeringen taper seg i verdi. Spørreskjemaundersøkelsen viser imidlertid at 64

66 han her synes å ta feil. Hele 84 prosent av skogeierne svarer at de er enige i at skogens økonomiske verdi reduseres hvis den aldri hogges, inklusive hele 65 prosent som sier seg svært enig i påstanden. Prisspørsmålet har videre kommet opp en rekke ganger i ekstra vedlagte ark til spørreskjemaundersøkelsen. En skogeier har sågar lagt ved medlemsbladet til Sør-Trøndelag Skogeierforening fra november 1987 med virkesprisene for 1987/88, påskrevet noe om prisstigning og 18 år siden. Kommentarer ut over det syntes tilsynelatende unødvendig. All denne påpekningen fra skogeierne om betydningen av pris til tross: Det synes ikke som de kan prisen. I spørreskjemaundersøkelsen spurte vi dem eksplisitt om hvor godt de følger med prisutviklingen innen skogbruket. Hva de svarte, går frem av tabell 6. Tabell 6: Skogeiernes oppfatning om endring i prisen på grantømmer i Trøndelag fra høsten 2004 til vinteren Prosenter. Andel Prisen gikk ned 4 Prisen gikk opp 51 Prisen gikk verken opp eller ned 4 Ikke-svar 41 Sum (Antall) 100 (2403) Fasitsvaret er opp. Både sagtømmer gran og massevirke gran gikk opp i perioden ifølge Skogeierforeninga Nord ( ) sitt nettoppslag på deres hjemmeside og Skogeiernytt (4/2004:4) 51. Ettersom tømmerforhandlere høyst trolig følges ad i alle fall i den grad at hvis en setter opp prisen, så følger andre etter, mener vi det sannsynliggjort at prisen også gikk opp hos andre 51 Uttrykket grantømmer er upresist, men vi kunne ikke skrive sagtømmer eller massevirke gran i spørreskjemaet ettersom det i for stor grad er skogbruksuttrykk. Da vi pretestet spørreskjemaet blant både innvidde og ikke- innvidde i skogbruk, fikk vi ikke noen responser fra dem på at de ikke forsto hva dette dreide seg om. 65

67 tømmerforhandlere. En skal her legge merke til at 49 prosent av skogeierne ikke vet det rette svaret (8 prosent svarer feil og 41 har ikke-svar). Diskusjon rundt konkrete priser kom opp i fokusgruppa for Mann&Bygd. Etter at det viste seg blant deltakerne der at slipprisen til Norske Skog er det store ankepunktet deres med hensyn til pris, spør Follo (I) gruppa 52 : I: Men hvor mye skulle slipprisen ha økt da, per kubikk, for at dere syntes at det var en god nok prisøkning? N: Den har jo vært mye høyere før. I: Ja dere viker unna (ler). Jeg vil gjerne ha et konkret kronetall. N: Ja, på det meste så var det oppi ja, var vel helt oppi 250 kroner, og over det også?: Jeg tror det var over det, ja. N: Og nå er det under eller noe slik, kanskje. PK: Kom nesten under /// N: Det var nærmere oppi 300 også, kanskje. G: Ja, den var vel oppi 300. N: Ja, det var den, ja. PK: Ja, det var det bettere, ja G: Prima slip, ja. Det er minst tre menn med i dette intervjuutdraget. Gitt hva de ellers forteller i fokusgruppa, høres det ut som om de har vært en del av skogbruket i en årrekke. De er med andre ord en kategori skogeiere en kunne forvente fulgte med prisutviklingen, men heller ikke de vet prisen (her da på slip). Hva gjør en så når en ikke vet prisen? En kan gjøre slik som i intervjuutdraget ovenfor: Diskutere seg frem til en omforent forståelse ut fra hva en til sammen greier å erindre og fornemme. Eller en 53 kan bruke andre som sannhetsvitner når en selv ikke har fulgt så mye med, ens naboer for eksempel, de følger jo med, og kan jo veldig mye om pris og nå skal vi hogge og nå skal vi ikke hogge. Da kan en som forberedelse til deltakelse i forskningsprosjektet spørre den 52 Mann&Bygd s A, Kvinne&By s. 21 og

68 mannlige bonden i nærheten om han har noen kommentarer til skogsdrift og skog, og så få til svar at det må bli mer lønnsomt da for at en skal drive ut mer i skogen. Disse to eksemplene på den sosiale konstruksjonen av pris, viser at mye av forståelsen av prisen er knyttet an til hva de sier de en møter/spør noe som igjen peker på betydningen av hva slags grunnlag de har de en lytter til. Og den sosiale konstruksjonen av at pris skal bety noe, fikk vi se i fokusgruppene da de skulle utføre den ovenfor nevnte oppgaven Finn to grunner til til at skogeiere ikke er interesserte i å hogge. Selv de som før fokusgruppene høyst trolig ikke har tenkt på hva slags grunn det kan være til at skogeiere ikke hogger, svarer at det er pris/økonomi også når dette aspektet er relativt uinteressant for dem selv 54. I denne sosiale konstruksjonen av at pris skal bety noe og om prisen er god eller dårlig, inngår historiefortellinger. De er fortellinger en forteller til seg selv. Dette bidrar til konstruksjon og reproduksjon av egen forståelse av pris/økonomi. Det er også fortellinger andre hører. Dette gir da et bidrag til etablering av disse andres forståelse av pris/økonomi. Fortellingene går på hvor dårlig en eller annen er kommet ut 55. En kvinne har fått hogd i skogen litt i fjor og litt året før, men hun føler og kjenner likevel litt på det at det skulle ha blitt tatt mer vare på skogen 56 : 54 Eksempelvis B og M, Kvinne&By. 55 Fortellingene behøver ikke å ha en negativ forståelse av pris. De har det i fortellingene i vårt datamateriale fra Trøndelag, men i Follos datamateriale fra Hedmark (Follo under arbeid), er det også fortellinger om gode priser og hvor godt en kan sitte igjen. Disse er knyttet an til spesialvirke. Den mest fremtredende er fortellingen om Folkes furu, også omtalt i Glommen nr. 3/2003: Folke Floden Indset fikk for ei furu. Hedmark stiller imidlertid i en særklasse med hensyn til spesialtømmerleveranser (Statistisk sentralbyrå 2003). 56 M, Kvinne&By s

69 M: Men det som sitter igjen, det kommer jeg godt på, siste gangen far hogg, og da var han så skuffet, for at det ble ikke att noen verdens ting. Det skulle han aldri gjøre noe mer. For han drev skogen sjøl i alle år, han. [ ] Småbruk dette her. Så det var deres inntekt, og dyra på gården, og han drev skogen. Og så etter at han vart syk så måtte han leie folk, og da vart det ikke att noe av det. Men det har vel forandra seg litt nå da. En mann med skog i det han omtaler som fjellbandet og i værharde strøk, forteller om en nabo og den feil en kan gjøre når avtaler må gjøres lang tid i forveien før noen har noe oversikt over vær og føreforhold: Naboen, blant annet, han tok jo ut ei større drift og kontraktert, og han gikk jo ut i 0 fordi at vinteren vart sånn at de baska i snøen 57. Og historiene bæres videre som en mulighet og det sanne livs eksempel på dårlig pris og lav netto. Og ut fra en mer eller mindre samstemmighet om at det er dårlige priser/økonomi, kan det bli allmenn latter når en fersk skogeier forteller om sin opplevelse i forbindelse med den første hogsten 58 : M: Ja, da vi flytta opp på småbruket så fikk vi høre at det sto ca 650 kubikk skog som var hogstmoden. Og da hadde vi folk ifra Skogkontoret oppover for å kikke på den, og da sa han at dette her er bare å ta, fordi at det renter seg mer på bok enn i skogen. Så vi tok ned en del av det for å få det litt lysere og finere rundt oss også da. I: Ja. Da må jeg spørre deg for dette her er jo kjempeinteressant for meg som antropolog: Hva mener du med at det renter seg bedre hva forstår du med det at det renter seg bedre på -? M: Ja, det lurer jeg på også (latter) altså, for det vart ikke så mye penger på bok (latter). Men hva er prisen? Svaret kan forsøkes gitt på mange måter. Er det prisen på et bestemt tømmersortiment? Da vil svaret variere alt etter for eksempel fylke (både mellom Nord- og Sør-Trøndelag, men også ellers i landet (Statistisk sentralbyrå 2003)), årstider, tømmerforhandler, bonusordninger 59, tømmer- 57 J, Mann&By s M, Kvinne&Bygd s Størdal og Lien (2005) har en gjennomgang av de forskjellige norske tømmerforhandlernes bruk av direkte prisvirkemidler. Det er stor variasjon i omfanget av og hvilke type virkemidler som tas i bruk. For Skogeierforeninga Nord sier Størdal og Lien at det er snakk om 68

70 kjøper, eventuelle spesielle fremforhandlede egenavtaler etc. Benytter tømmerforhandler prisberegninger for sagtømmer sams etter spesialtabeller (slik også SN gjør (Skogeiernytt 4/2004:4)), forverrer det skogeiers sjanser for å vite prisen ettersom en da ikke vil kunne vite noe om prisen på forhånd bortsett fra at en ser en prismatrise og løselig kan gjette seg til hva en har i sin skog og hvordan prismatrisen treffer. Prisen på det spesielle sortimentet kan da i høyeste grad variere. Hvis en tenker på prisen for de forskjellige sortimentene, får en mange mulige priser med mange mulige varianter. Tenker en pris for det en leverer mer samfengt, vil dette kunne variere med fordeling av slip, sagtømmer, spesialvirke etc. Da vil sammensetningen kunne variere sterkt innad i et fylke (jevnfør Storø og Kveli (2002) for Nord-Trøndelag), og mellom fylkene (jevnfør innmålingsrapporter fra Norsk Virkesmåling (2005)). Prisen for den samfengte leveransen vil da variere etter sted. Det finnes da altså ikke en presis pris, men bare mange priser som ikke er entydig gitt. La oss imidlertid tenke oss at det finnes en bestemt pris: 250 kroner. Dette forteller oss ikke noe før det er knyttet an til noe, det være seg for eksempel for en kubikkmeter slip. Fremdeles gir det imidlertid liten forståelse ettersom også dette må settes inn i ei mental forståelsesramme, og da spesielt for å kunne si noe om det er en god eller dårlig pris. Prisutvikling over tid er et ofte benyttet rammeverk for slik vurdering. Vi har allerede møtt den i diskusjonen rundt massevirkeprisen blant deltakerne i fokusgruppa Mann&Bygd. Det gir seg hovedsakelig ett-årige avtaler, barmarkstillegg på en eller flere sortimenter, og en har utbetaling av medlemsutbytte relatert til omsatt kvantum. De går ikke nærmere inn på SN ettersom det er Mjøsen Skogeierforening som er deres fokus. Vi vet derfor ikke om SNs bonus ved virkesleveranse som ble gitt ved 3 års sammenhengende medlemskap, er inkludert (Skogeiernytt 3/2004:7). Vi vet heller ikke om SNs særfondsavtaler på noe vis inngår. Jevnfør årsmelding for SN for 2004 har tidligere Sør-Trøndelag og Namdal skogeierforening slike særfond. For tidligere Sør-Trøndelag skogeierforening blir hele avkastningen gitt som tillegg til tømmerpris, for tidligere Namdal skogeierforening blir omkring 75 prosent gitt som tømmerpris og resten som tilskudd til aktivitet etter søknad. For 2004 var avkastningen respektive 3,2 millioner og 2,8 millioner. (Skogeierforeninga Nord 2005:33.) Med andre ord vil særfondene gi variasjoner innen Trøndelagsfylkene. 69

71 også uttrykk via deltakeres utsagn som at for 40 år siden så kunne de kjøpe en ny traktor hvis de høgg 100 kubikk, men i dag får vi ingen ting, nesten 60, fulgt opp av en annen med: Må nesten hogge 1000 hvis det skal være noe monn i det 61. Den sist nevnte har da langt tidligere hevdet at skogen har jo ikke så mye verdi lenger, sånn som den hadde før. Altså før så eide de jo kjempe- de som hadde skog, de eide jo virkelig noe. Men det snart er det jo bare ei plage 62. Hvilket tidsintervall en tar inn i sine betraktninger rundt endringer over tid, vil her da selvfølgelig innvirke på hvordan prisen forstås: Om den går opp eller ned, er god eller dårlig vil kunne variere alt etter fluktueringer i prisutviklingen. Allerede på nåværende tidspunkt av argumentasjonen ser en at pris -problemet kan være relativt komplekst. En ekstra omdreining i retning mer kompleksitet får vi når vi tar inn over oss en av de mannlige fokusgruppedeltakernes påpekning og de andres tilslutning: Når vi sier pris, så er det nettoen som er det avgjørende 63. Det er det en sitter igjen med i lommeboka når alt er gjort opp, som er det essensielle. Når en sier pris, sier en da økonomi i alle fall av og til 64. Snakker en om pris på denne måten, vil mangt kunne inkluderes. Uten på noe vis å forsøke å gi noe fullstendig bilde av dette, kan nevnes: Skatt (inklusive skatteprosenter, marginalskatt, gjennomsnittslikning, skjermingsgrunnlag), skogavgiftsystem (inklusive med og uten skattefordel), tilskudd (fra det offentlige og skogeiersamvirket), moms, pris som utgift (på for eksempel hogst, kjøring, måling, planting/rydding, veier, skogbruksplaner) og pris som inntekt fra tømmersalget. Er det økonomi som er skogeierens utgangspunkt for 60 R, Kvinne&Bygd s H, Kvinne&Bygd s H, Kvinne&Bygd, s J, Mann&By, s Leseren vil kanskje ha lagt merke til at vi av og til har skrevet pris/økonomi. Det har vi gjort når vi utrykkelig vet at det var det bredere økonomi som helt sikkert var omtalt. Andre ganger vet vi ikke om det er snakk om pris som pris eller pris som økonomi. 70

72 betraktningen, kan hun/han si noe om økonomien er oppadgående/nedadgående ved å vise til hva en tidligere kunne bruke skogavgifta til, det være seg motorsag og ryddesag og det utstyret du trengte for å forvalte skogen 65. Videre vil skogeiers forståelse av hva hun/han sitter igjen med i lommeboka være svært preget av om en tar utgangspunkt i sjølhogst med traktor og vinsj eller innleid hogstmaskinhogst. For de av fokusgruppedeltakerne som har mulighet for sjølhogst, synes hogstmaskinhogst å være svært lite økonomisk lukrativt relativt sett. Også skogeiere på Vestlandet mener nettoen blir for liten hvis en bruker entreprenører (Amdam et al. 2000) 66, men der går det ikke eksplisitt frem at det var de potensielle sjølhoggerne som hadde en slik relativ forståelse. Ut fra dette komplekse samspill av prisers variasjoner, samfengte leveranser, det totale regnskap, skogeiers forståelse av det hele, og dette i interaksjon med andre skogeiere og aktører i skogbruket, vokser det frem en slags oppfatning av pris (også som det bredere økonomi). Prisen blir en felles tankesky (Lyotard 1992), en intersubjektiv stemning med en viss valør. Pris blir en mental grøt med en viss tendens: Opp/ned, god/dårlig 67. Mange ganger vil skogeiere trolig respondere på en oppgang ved å hogge, men vi skal se i neste kapittel at også andre forhold i stor grad spiller inn. I kortform kommer dette til uttrykk i en liten ordveksling i Mann&Bygd-gruppa 68 : 65 R, Kvinne&Bygd s Entreprenør er ikke spesifisert hos Amdam et al., men trolig inngår både de som bruker hogstmaskin og motorsag. Gitt at undersøkelsen ble foretatt på slutten av 90-tallet, formoder vi at også på Vestlandet var situasjonen slik at innleie av entreprenører fortrinnsvis innebar bruk av hogstmaskin. 67 Det er ut fra dette vi bruker grantømmers pris for å si noe om skogeiere kan prisen (i betydningen av å være uforandret eller endret i positiv eller negativ forstand). Vi mener at det i overgangen innen Skogeierforeninga Nord sitt trønderske område var så pass stor oppmerksomhet rundt økte priser, at skogeiere som fulgte med i aviser, medlemsblad etc, høyst trolig fikk med seg denne tendensen. (Jevnfør spørreskjemaundersøkelsen organiserer SN 71 prosent av skogeierne i Trøndelag noe som innebærer at 7 av 10 får medlemsblad i posten.) 68 Mann&Bygd, s. 46. Selv om mannen PK her vektlegger pris så sterkt og dette er et utsagn som gjelder for ham selv, så tilkjennegir han indirekte andre steder at flere forhold betyr noe. 71

73 I: Da har vi bare to spørsmål igjen, og de er korte. Det første er: Tatt i betraktning alt det vi har snakket, hva er det største problemet som må løses for å få opp hogsten? PK: Pris. I: Greit det. Er det enstemmig: Det er pris som er svaret? G: Ikke bare pris, nei. N: Nei [samstemmer med G]. Hvis han skal hogge mer må prisen opp, men det betyr ikke at han ser bort fra andre forhold. 72

74 6 Sosiale og kulturelle forholds betydning for hogst Vi avsluttet forrige kapittel med en liten sekvens av samtalen i en av fokusgruppene. Den viser hvordan en i sosial omgang med andre kan få korrektiv eller motbør på egne oppfatninger. En av mennene sier at pris er det største problemet en må løse for å få opp hogsten. En annen repliserer: Ikke bare pris, nei underforstått at det ikke er bare pris som betyr noe, og får støtte av en tredje. Den mikrososiologiske bestemmelsen om hva som skal få lov til å bety noe for hogst, viser seg litt senere når mannen som mente pris var det vesentligste, sier om seg selv 69 : Jeg er så kynisk at pris er viktig. Det er de andre deltakernes tilkjennegitte oppfatninger som trolig gjør at han sosialt presses til å definere egen oppfatning som kynisk noe som indikerer at blant denne gruppa av menn er ensidig prisfokus etablert som fysj. I fokusgruppedataene går det også frem at det motsatte kan være gjeldende. En mann fra den andre gruppa av menn snakker varmt om det samfunnsansvar en har for å bidra til at samfunnet får det råstoffet det skal ha. Som vi skal vise senere, møter han motbør på dette fra andre deltakere. Når han så senere kommer tilbake til samfunnsansvaret, presenterer han ikke sitt syn like bramfritt. Riktignok mener han fremdeles at når en har en ressurs så skal en utnytte den litt mer til gangs for samfunnet, men nå tilføyer han: Det høres kanskje litt religiøst ut, men jeg synes det, egentlig 70. Den uselviske, muligens altruistiske ikkepris-vektleggingen er tilsynelatende for mye av det gode for hva han opplever at andre i gruppa mener. Det er fordi det er sosialt fysj å mene det, at han omtaler det som litt religiøst. Vi har ikke mulighet til å gå nærmere inn på denne typen mikrobestemmelser av hva det er som skal få lov til å bety noe for hogst. Skulle vi ha gjort det, må vi ha 69 PK, Mann&Bygd s E, Mann&By s. 12 og

75 hatt andre typer datamateriale. Da må vi ha vært til stede blant annet når en eventuelt får gammelkaillan på nakken fordi en har hogd ut for mye 71. Det er imidlertid gjennom slike små handlinger at forståelser etableres, opprettholdes og eventuelt endres. Det er gjennom oppsamlingen på det aggregerte nivå av de mange små tilsvarende handlingene, at det blir bestemt hva som skal få lov til å bety noe for hogst i sosiale sammenhenger, men også hva det er som faktisk utløser hogst hos den enkelte uavhengig av den sosiale sammenhengen en inngår i. I det kommende skal vi ikke fokusere på hva skogeiere gjør og skaper når de sier noe, men heller på hva de sier at de gjør. Ikke på forståelser in the making, men på etablerte forståelser praktisert. Ettersom all handling er virkeliggjorte forståelser, kan dette omfatte det meste. Noe av det vi vil presentere kommer frem i fokusgrupper og spørreskjemaundersøkelsen som noe skogeierne eksplisitt tar opp som noe med betydning for hogst/ikke hogst, enten fordi de spørres om det eller også på eget initiativ. Annet er det vi som trekker frem fra datamaterialet fordi det synes vesentlig å få belyst. Vi starter med sosiokulturelle trekk i samfunnet, ser så på sosiokulturelt mulige etablerte forpliktelser. Vi beveger oss videre over til kunnskap forstått som kultur og til slutt til mellommenneskelige relasjoner som det sosiale. Sammenhengen og motsetningene mellom uttrykkene det sosiale og det kulturelle er viet mye tid innen de forskjellige fagdisiplinene i samfunnsvitenskap. Ikke har fagdisiplinene nødvendigvis den samme oppfatning, og ikke er en samstemt innen den enkelte. For vårt ærend i denne rapporten velger vi å ikke bruke tid på dette, men sier høyst upresist og svært grovt at det sosiale fortrinnsvis dreier seg om relasjoner mellom mennesker og det kulturelle om menneskers forståelser og kunnskap. Når vi bruker uttrykket sosiokulturelt er det for å vise at fenomenet vi snakker om på ett eller annet vis er knyttet både til det sosiale og det 71 E, Mann&By s

76 kulturelle, og da som noe annet enn for eksempel teknologiske trekk i samfunnet eller juridisk etablerte forpliktelser. Sosiokulturelle trekk i samfunnet tidens knapphet Det er ett fenomen som særskilt snakker seg frem av datamaterialet som sosiokulturelt trekk i samfunnet med en formodentlig betydning for hogst. Det er tidens knapphet. Det er snakk om to former for knapphet. Den ene er at folk har det for travelt i sine liv. Den andre er at tømmerforhandleres krav til logistikk og industriens krav til tømmerets ferskhet gir skogeiere for liten tid å handle på. Dette siste skal vi ta opp under kapittelet Teknologien og hogst. Det vestlige samfunn av i dag har en tidsforståelse som gjerne omtales som mekanisk klokketid (Johansen 1990). Dette er en tid som er homogen: En og den samme for alle slags aktiviteter og på hvilket som helst sted. Det er også en tid som er kontinuerlig: Den er noe som flyter gjennom aktivitetene/handlingene og mellom dem og strekker seg ut omkring dem, i form av tidsrom eller perioder vi kan bedømme lengden på, og t.o.m. måle (Johansen 1990:91). Det er kun innenfor en slik tidsforståelse en har en tid som i uttrykket en har tid til noe, en har en tid en kan forbruke. Det er kun her en kan spare tid. Det er også innenfor en slik tidsforståelse at tidspress og travelhet tar oss og vi etablerer ord som tidsklemme. Tidsklemmen er trolig knyttet til det modernes slagord som, ifølge Lilleaas og Widerberg (2001), dreier seg om utvikling og forandring, fleksibilitet og frihet. Slagordet gir en ideologi som både er resultat av, men også ramme for fremtidig atferd og forståelse. All utvikling og forandring krever krefter og tid. Ser en på arbeidslivet har på den ene siden andelen sysselsatte som mener at de har gode muligheter til å videreutvikle seg faglig og til å delta i videre- og etterutdanning, økt (Statistisk sentralbyrå 2004). På den andre siden har andelen av heltidsansatte som bruker overtidsarbeidet, 75

77 blitt redusert siden 1997 (Statistisk sentralbyrå 2005a). Muligens er dette koblet til en eventuell opplevelse av økt tempo i arbeidslivet. Imidlertid viser tidsstudier at tiden vi bruker til inntektsgivende arbeid og utdanning, har endret seg lite mens vi bruker mer tid til fritidsaktiviteter (Statistisk sentralbyrå 2002). Så muligens er det Ivar Frønes sin fritidsklemme (Dagbladet ) som fortrinnsvis gjør at vi får dårligere tid: Vi har så mange ting vi må forbruke og så mye vi ønsker å gjøre i vår fritid, at tid blir en knapp ressurs. Uansett hva svaret måtte være, det synes å være en viss mangel på tid. Betydningen av tid kommer frem på mange forskjellige vis. En har ikke hatt tid til å lese brevet om deltakelse i fokusgruppene eller svare på spørreskjemaet 72. En har ikke tid til å delta i fokusgrupper får vi høre når vi ringer for å spørre. En skal arbeide, en har noen å passe på, en skal. En har ikke tid til hogst heller får vi vite av enkelte som i telefonen sier at de ikke har tid til å være med i fokusgruppene: Vi har ikke tid, rett og beint 73. Noen av dem vi får med oss i fokusgruppene snakker om hva de skal gjøre når de blir pensjonister. Da har en tenkt å drive litt mer, ja, en gleder seg nær sagt til en blir pensjonist så en [kan] ofre litt mer tid oppi skogen 74. Da kan en si som en som nylig har tatt sluttpakke, at en omtrent vet hvor de tre teigene en eier er uten å vite hva som er ens eget og naboens tre, men at en har kart og har tenkt at når jeg får litt mer tid da skal jeg begynne litt mer 75 eller at det jo ikke lenger er noe problem med hensyn til å delta på skogkvelder og liknende for nå har jeg jo tid og så påpeke at det er det beste en har kjøpt seg nå 76. Eller som en 72 Fra fokusgruppene eksempelvis J fra Mann&By, A fra Kvinne&By. Fra spørreskjemaundersøkelsen eksempelvis ekstraark fra respondent Fra ringerunde til Kvinne&Bygd-gruppa.). 74 J, Mann&By s A, Kvinne&By s HA, Mann&By s

78 annen som fremdeles har noen år igjen sier 77 : Når han blir pensjonist skal han satse litt på vedlikehold av hus og ta ut av egen skog og sage på ei gårdssag som er [på det lille bruket]. Samtidig har han så lite at han ikke kan ha rimelig bra traktor og topp vinsjeutstyr og ta ut når han har noen frikvelder og det er fint måneskinn. Derfor må han samle opp til hogst med innleid hogstmaskin med jevne mellomrom og da kommer han egentlig ikke borti det tidsspørsmålet, som han sier. 78 Den formodentlig roligere pensjonisttilværelsen er imidlertid kun noe fremtidig for de fleste skogeierne. Dataene fra spørreskjemaundersøkelsen viser at nesten 1 av 4 skogeiere er 60 år eller eldre. Og om pensjonisttilværelsen blir slik en ønsker seg, gjenstår å se. Ikke behøver helsa å bli så god eller vare så lenge. Det viser de mange telefoner og ekstraark vi har mottatt i forbindelse med spørreskjemaundersøkelsen: Enten er det en selv som skrøpelig som sier/skriver at en ikke kan svare eller så er det andre som forteller om skogeiers svekkede helse og åndsevne. Ikke er det kraft til å forholde seg til praktisk arbeid i skogen, ikke er det kraft til å forholde seg til rent forvaltningsmessige spørsmål med skogen, og ikke er det kraft til å svare på spørsmål om hvordan en tenker rundt skogen. Det innebærer selvsagt at så lenge ingen annen tar over, skjer det heller ingen hogst på eiendommen. Med pensjonisttilværelsen som noe fremtidig, er det tiden før en kommer dit hen som utgjør situasjonen i dag. Og da er det gjerne travelt tilsynelatende mer travelt for kvinner uansett og for menn i by. I alle fall er det påfallende hvor lite det snakkes om tidspress i fokusgruppa Mann&Bygd i motsetning til de andre gruppene, og der er det ingen som snakker om en fremtidig pensjonisttilværelse 77 E, Mann&By s. 7. Hele utsagnet som dette utdraget er hentet fra, er gjengitt i kapittel 8 og da under overskriften Pris/økonomi og kunnskap og grad av urbanitet. 78 E, Mann&By s. 7 og

79 slik som i bygruppene. Vi skal ikke spekulere i hvorfor, bare indikere visse mulige sammenhenger ut fra svarene i spørreskjemaundersøkelsen. For det første definerer langt flere av de som bor i by (60 prosent) og tettsted (63 prosent) seg som lønnsmottakere sammenlignet med de som bor i bygd (36 prosent). For det andre er det 50 prosent av kvinnene som definerer seg som lønnsmottakere mot 37 prosent av mennene. For det tredje er det en større andel av kvinnene som sier seg enige i at forpliktelsene deres for øvrig (arbeid, familie/slekt, fritid etc) gjør det vanskelig for dem å prioritere skogeiendommen 79. Muligens er det slik at opplevelsen av travelhet blir annerledes når en selv som for eksempel gårdbruker 80 kan bestemme mer over egen tid enn hva lønnsarbeidere gjør, og i tillegg kanskje ikke skiller så kraftig mellom hva som er arbeidstid og fritid. Når det gjelder forskjellen mellom kvinner og menn vedrørende forpliktelser, er den sannsynligvis mindre enn hva vi hadde fått hadde vi kun spurt etter forpliktelser for familie/slekt. Fremdeles er det nemlig slik at dette fortrinnsvis er kvinners ansvar, og det til tross for at det har skjedd visse endringer med hensyn til menns deltakelse (Kitterød 2000). Ved å si dette antyder vi også at på det generelle nivå vil mangel på tid og dettes betydning for om det blir hogst eller ikke, være mer prekært for kvinner enn for menn. Muligens er det symptomatisk for dette at det er en kvinne, lønnsarbeidende, bonde og mor til flere barn i ungdomsalderen og nedover, som svarer at det som er bra med å ikke hogge er kanskje at en får bedre tid For kvinnene er det 44 prosent som sier seg enige i dette (inklusive 23 prosent som sier seg svært enig). For mennene er andelen 36 prosent (inklusive 14 prosent som sier seg svært enig). Denne forskjellen viser seg også i den andre enden av skalaen. Av kvinnene er det 22 prosent som sier seg uenig i dette (inklusive 9 prosent som sier seg svært uenig). For mennene er andelen 34 prosent (inklusive 16 prosent som sier seg svært uenig). 80 I argumentasjonen her har vi gått ut fra at det fremdeles er slik at gårdbrukere fortrinnsvis bor på bygda selv om vi i fokusgruppene også har møtt en bonde som bor i Trondheim by. Eiendommen med melkeproduksjon ligger da i en annen kommune. Hun kan benyttes også for å vise et annet premiss for argumentasjonen: Vi har ikke tatt høyde for at en person kan være både bonde og lønnsarbeider og ha omsorgsansvar. Det hadde denne bonden. 81 H, Kvinne&Bygd s

80 Med alt dette snakket om travelhet og tidens knapphet blir det betimelig å spørre: Hvor mye tid går det med for en skogeier hvis det er entreprenør med hogstmaskin som utfører hogsten for eier? Forståelsene av det varierer noe, men ikke mye 82. For de som betrakter tidsbruk i forhold til hva som har gått med hvis de skulle ha felt og kjørt frem selv, synes det ikke gå med nevneverdig tid. Da er det ikke tidsklemme, sier en 83. En kvinne påpeker at det er bare å leie hogstmaskin hvis en har dårlig med tid 84. Hun blir etterfulgt av en annen som sier: Det er nå det alle gjør som ikke har tid til å drive sjøl, så leier de hogstmaskin 85. En mann hevder imidlertid at en bruker tid da også for en bør være til stede en del når en har hogstmaskin. Hans erfaring er nemlig at selv om en snakker med entreprenøren om hvordan en vil ha det, så gjøres det ikke slik en vil ha det: Og så kommer du jo og blir sjokkert fordi de har hogd så mye 86. Alle disse snakker ut fra en verden hvor sjølhogging er en del av det mentale rammeverk og praktiske muligheter. Enn de som ikke har sjølhogging som mulighet, hva sier de om tidsbruken ved hogstmaskinhogst? Ei heller de synes å mene at dette fordrer store tidsbruken. Dette tilkjennegis som hos kvinnen M. Hun har opplevd én hogst mens hun og ektefellen har vært eier. Når intervjuer Follo spør om hvor mye tid hun brukte når de fikk hogd rundt husene, som kvinnen tidligere har omtalt det som, følger denne sekvensen 87 : M: Ingen ting, nesten (hun ler). I: Nei, det gjorde du ikke, nei. M: Vi måtte reparere noen veier og sånn etter dem da. I: Enn på forhånd da? 82 Å selv inngå avtale med entreprenør fordrer muligens mer tidsbruk enn det å la tømmerforhandler ordne med dette. Det var ingen i fokusgruppene som kom inn på denne problemstillingen. 83 Y, Mann&By s H, Kvinne&Bygd s R, Kvinne&Bygd s J, Mann&By s M, Kvinne&Bygd s

81 M: Nei, vi tok jo noen telefoner og fikk dem til å komme og se på det. Og det var nå den tida vi brukte, egentlig. At det ikke går så mye tid med hvis en får hogstmaskinhogst, er i tråd med hva Follo (under arbeid) finner blant skogeiere i Hedmark. I den grad skogeiere bruker mangel på tid som argumentasjon for fravær av hogst med hogstmaskin, blir oppgaven å få dem til å endre forståelse på dette punktet. Riktignok vil det gå med noe mer tid hvis en ønsker å være til stede i skogen mens det hogges. På den andre siden vil periodisert hogst innebære at dette ikke vil skje ofte. Vi skal avslutte denne bolken om tidens knapphet ved å presentere flere utsnitt fra det kvinnen B forteller. Det gjør vi av flere grunner. For det første berører det hun sier om travelhet det flere sier om det samme. For det andre snakker hun samtidig om fravær av kunnskap og kjennskap, og nødvendigheten av at det er noen som tar kontakt med henne. For det tredje ønsker vi å presentere dette i sammenheng fordi vi antar at en slik kombinasjon vil være det som i årene fremover kan bli tilfellet for en større andel av eiere til trøndersk skog: Travelhet, fravær av kunnskap og kjennskap og nødvendigheten av at noen tar kontakt. Tidlig i fokusgruppesamtalen spør vi gruppa hvordan de opplever det å eie skog. Denne kvinnen tar hansken: Hun å ønsker å være den som starter samtalen rundt dette. Hun sier 88 : B: Jeg er nok den som har minst peiling på skog her, hører jeg, når runden går (Hun ler litt.) Men jeg er vokst opp med den derre skogen i nærheten. Jeg har ikke hatt noen sånn spesiell interesse for verken landbruk eller skogbruk. Og så sitter jeg med denne gården her, og det er vel mer en løsning på et problem familieproblem, sånn sett, at vi sitter og eier den. Foreldrene mine bor på gården fortsatt. De er gamle, sånn sett, men de liksom sørger for at jorda er i hevd og sånn 89. Hva vi skal gjøre med den til 88 B, Kvinne&By s Jorda er leid ut. 80

82 sist, det vet vi ikke. Men det å sitte og eie en eiendom og sitte og eie skog og ha så lite kunnskap som meg, det gjør sånn at jeg bare flytter det bak og håper at jeg glemmer det (ler). Altså det den opplevelsen når du [det vil si intervjuer Follo] ringte, så tenkte jeg: Å nei! Jeg gjør jo det! Og hva gjør jeg egentlig med en skog? Det vet jeg ikke. Og så sitter jeg i Trondheim. Så er jeg der og er på hytta for rekreasjon. Og så har jeg ikke tid. Jeg er, altså dagen min er bare fylt opp, med alt jeg holder på med ellers. Og det å prøve å sette seg inn i Jeg sitter jo med et brev her som jeg tok fram nå, fra 2003 (hun ler). [.] Og så tenkte jeg: Altså jeg visste jeg hadde det, og jeg har ikke gjort noen ting med det, for jeg vet at det som skjedde, det var at det bare havnet i et arkiv, og så glemte jeg det. Altså jeg valgte å glemme det. Så det jeg sier, at det å sitte og eie en skog og være i Trondheim og ha fullt opp med arbeid og jeg reiser mye og sånn. Hvis jeg skal sette ord på det, så er det frustrerende. Jeg syns det er vanskelig. Mye senere i samtalen blir gruppa spurt om hvordan skogbruket lettest skal få tak i dem som skogeiere. Flere har sagt noe før denne kvinnen tar ordet 90 : B: Nei, jeg tror altså hvis du [intervjuer Follo] hadde sendt et generelt brev med invitasjon til dette her, så kanskje hadde jeg ikke kommet, jeg heller. Altså jeg hadde nedprioritert det i forhold til noe annet. Og så har jeg tenkt at ja, ja, den skogen, den står nå et år til. Hvis noen hadde tatt en direktehenvendelse til meg og sagt at de var interessert at jeg gjorde noen ting med skogen altså fortalt meg noen ting om at det var faktisk det ville være lurt, det både for meg og for framtida at man gjorde noe med skogen, og at de da ville gjerne ha kontakt med meg i forhold til hva som kunne gjøres. Da ville jeg ha reagert. Da ville jeg ha satt av tid. For da hadde jeg skjønt at at dette har betydning. Men det andre, generelle, ville jeg antagelig bare ha gjort som med det andre brevet her jeg hadde, altså lagt det ned. Altså det har noe med et fra et kunnskaps Det ene er jo det at jeg ikke har kunnskap nok til å forstå at jeg burde ha vært der. Det ville jeg ha forstått hvis en tok direkte kontakt. Og det andre er det at jeg har jeg har full jeg har 120 prosent jobb, generelt. Og dette her er ikke en del av arbeidsdagen min, på en måte. Jeg finner ikke noe tid til det. Altså jeg kunne jeg har ikke hatt [?tid/fri?] til å gjøre det, rett og slett. 90 B, Kvinne&By s

83 Mot slutten av intervjuet spør vi så gruppa hva de ville syntes var bra og ikke bra med en ordning hvor andre tok seg av hele driften, hele forvaltningen. Som vi skal utdype senere (se kapittel 9 under overskriften Forvaltningsavtaler ), vil kvinnene bestemme. Også kvinnen B sier at hun vil bevisst være med og vite at jeg har bestemt at det [det vil si skogen] skal se ut sånn. Intervjuer Forbord (IM) tar da opp dette i forhold til hennes tidspress 91 : IM: Ja vil gjerne bestemme sjøl sjøl om du må bruke timer på det. Altså du får det innebærer mye arbeid som du ikke får betalt for, så vil du likevel si at det er så viktig at du vil forvalte det sjøl? B: Ja, hvor mye arbeid ligger det i forvaltning? Du sier masse timer jeg ser jo ikke for meg at jeg bruker dag opp og dag ned på det da. [ ] IM: [ ] Nei, jeg tenker på sånn det å forvalte eiendommen, du snakka om at det tar litt tid, og du har 120 prosent stilling B: Nei, jeg tenkte at hvis jeg skulle drive med alt dette sjøl, og hente inn kompetanse, hente inn alt og gjøre alle de tingene Det er jo det du [det vil si intervjuer Follo] nå skisserer, at du kan egentlig bare få avtale med noen, men du har en diskusjon på hva er det som ligger i avtalen, og hva er det det handler om. Og den drøftinga har du Og så setter du det vekk. I: Ja. B: Det er ikke mye tid Men hvis du skal gjøre alt det der, og sørge for å få folk inn her og folk inn der og folk inn der, og gjøre det for hver gang, da ville det bli mye administrasjon, og det orker jeg ikke. Eller det ser jeg mørkt på. Til tross for fravær av tid, til tross for fravær av kunnskap og kjennskap, til tross for at hun velger å ikke huske, til tross for fravær av særlig interesse for landbruk og skogbruk, velger hun å komme på fokusgruppa. Til tross for alt dette fraværet ville hun også ta seg tid, hevder hun, sette av tiden som er påkrevd for å få til andres forvaltning av egen eiendom. Dette mener hun ikke skal ta så mye tid, det skal hun få til hvis bare noen tar kontakt med henne, hun får tillit til personen og tilbudets innhold passer henne med hensyn til 91 B, Kvinne&By s

84 innflytelse. Da blir det trolig også hogst på eiendommen. Ikke ved at kvinnen selv bruker tid på hogsten, men ved at kvinnen bruker noe av sin knappe tidsressurs på samarbeid med en annen som bruker tid på å organisere hogsten. Blant fokusgruppedeltakerne er kvinnen B det nærmeste vi kommer det vi skal kalle en Tynn-Tråd-Skogeier (TTS): En skogeier hvis relasjon til skogbruket er at hun/han eier en skog. For ut over det skjer det ingen skogbruksaktivitet på eiendommen eller nevneverdig skogbruksrelatert tankevirksomhet hos eier. For en selv er ikke en TTS knyttet til skogbruket, en eier bare en skog. Skulle denne kvinnen ha vært en representant for prototypen av TTS, skulle det ha vært vanskeligere å få henne til å delta på fokusgruppa enn det var. Kvinnen kommer, og hun kommer på fokusgruppa for å lære 92. Når hun gjør det, er det trolig på grunn av en slags forpliktelse. Hun nevner gamle foreldre og familieproblem. Hun har også forstått at noen trær må bort fordi hun har sett at dette ikke ser godt ut. Muligens er det en slags form for forpliktelse overfor tidligere generasjoner og selve det private eierskapet som sier at hun må agere i forhold til skogen. I det kommende skal vi se på også andre typer forpliktelser. Sosiokulturelt etablerte forpliktelser Forpliktelse er et ord med stor normativ tyngde. Dets meningsinnhold sier at du bør, du skal, mer eller mindre mot din egen vilje det hever en mental og moralsk pekefinger for oss i vårt indre. Det er litt gammelmodig: Det står i motsetning til det tidligere nevnte moderne slagordet utvikling og forandring, fleksibilitet og frihet. Pliktens karakter er konservering, tvang og utenfrastyring. Trykket fra forpliktelsen kan gi oss dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet er den indre versjon av fellesskapets preging av fordringer til oss som individer. Eller sagt på litt annet vis: Dårlig samvittighet er en følelse vi har 92 B, Kvinne&By s

85 som resultat av enkulturasjon. Noe er innskrevet i kroppene våre gjennom sosial og kulturell forming som starter når vi fødes og fortsetter siden. Alle følelser er det antropologer kaller relasjonelt prat, de forteller om våre sosiale relasjoner. Det dårlig samvittighet sier i så måte, er at vi føler vi ikke tilfredsstiller de krav kroppen vår er opplært til at vi skal oppfylle. Og krav kan være krav i forhold til andre mennesker, institusjoner, storsamfunn, Norge, menneskeheten, idealer etc. Det vi skal se på her er om skogeiere føler forpliktelser overfor slekta, bygda hvor eiendommen ligger, industrien, samfunnet, allmennheten, miljøet. Det ultimate spørsmål vil være om den forpliktelsen som eventuelt finnes får skogeiere til å hogge. Forpliktelse overfor slekta? Tenk på sønnen din! Det er den tanken som slår inn i kvinnen B når hun tenker på at hun ikke makter med den eiendommen og kanskje skal la den gå ut av familien. Det er en gammel tenking som sier at når man først har en gårdseiendom, så skal den være i familien. Dette er hennes redegjørelse for hva som har gjort at den mentale og moralske pekefinger hever seg her manifestert som tanken tenk på sønnen din en sønn som nå er i tidlig ungdomsalder. Kvinnen hun sitter sammen med i pausen i fokusgruppa, Y, responderer ved å si at hun opplevde noe tilsvarende da hennes sønn var like gammel, men at hun har fått mindre tro 25 år etterpå at han kommer til å ta over. Y påpeker at alle i fokusgruppa har arvet eiendommene, det er ingen som har kjøpt. Vi prøver å passe på noen ting, sier hun, og fortsetter: Og så er det løsninger på hvordan vi gjør dette her. B responderer: Hvordan vi lever med det 93. Det vil være de fleste av eierne til skog i Trøndelag som muligens per i dag og i tiden fremover opplever det samme ansvaret som de to kvinnene B og Y. Når 93 B og Y, Kvinne&By s

86 det gjelder trykket rundt ansvar, viser spørreskjemaundersøkelsen nemlig at 86 prosent av skogeierne har blitt eier av skogeiendommen ved arv/odel eller kjøp/overdragelse innen familien 94. Spørreskjemaundersøkelsen har også to andre spørsmål som vedrører ansvar jevnfør tabell 7 og tabell 8. Tabell 7: Skogeiernes vurdering av skogen som familiens arvegods. Prosenter. Skogeiers syn på påstanden Skogen er familiens arvegods 1 Svært uviktig Svært viktig 27 Ikke-svar 4 Sum 100 (Antall) (2403) Her ser en klart at skogen vurderes som et arvegods for familien skogeierne ser på dette som et viktig gode. Her betrakter vi dette godet som noe som også fører ansvar og forpliktelser med seg. Tabell 8: Skogeiernes syn på betydningen av skogens tilstand for neste generasjons overtakelse. Prosenter. Skogeiers syn Om skogen er i bedre eller dårligere stand når neste på påstanden generasjon evt. skal overta, spiller ingen rolle for meg 1 Svært uenig Svært enig 11 Ikke-svar 2 Sum 100 (Antall) (2403) 94 Etter vår viten finnes det ikke noen landsdekkende undersøkelse som forteller hvordan skogeiere er blitt eiere til eiendommen. Den tidligere omtalte Skogeierundersøkelsen 2003 (Spilling og Grotle upublisert) stiller spørsmål om dette, men som allerede påpekt har den en høyst spesiell populasjon og kan ikke brukes om norske skogeiere generelt. 85

87 Tabell 8 viser at skogeierne i Trøndelag vurderer skogens tilstand som viktig når det blir snakk om neste generasjons eventuelle overtakelse. Formodentlig forteller også dette om ansvar og forpliktelse. Når det gjelder usikkerheten med hensyn til overtakelse som kvinnene B og Y nevner, har ikke spørreskjemaundersøkelsen vår noe eksplisitt spørsmål om det. Vi spør om hvem som mest sannsynlig vil stå som eier av skogeiendommen om 10 år. Femtifem prosent svarer at det er dem, 30 prosent at det er barn. Elleve prosent er usikker, vet ikke, eller har ikke svart. Fra undersøkelsen Trender i norsk landbruk vet vi dog at for trønderske bønder som får produksjonstilskudd og som har skog av betydning, er det 30 prosent som ikke vet om det er noen i familien (slekta) som kommer til å overta, 8 prosent vet at det ikke er det, mens 24 prosent vet at det er noen i familien (slekta), men ikke hvem. Det synes ikke urimelig å anta at tilsvarende usikkerhet vil finnes hos de som eier gårdsbruk uten å få produksjonstilskudd eller også eier rene skogeiendommer. Vår konklusjon ut fra ovenstående presentasjon er at mange skogeiere trolig opplever at det hefter relativt stort ansvar ved det å eie en skogeiendom og relativ stor usikkerhet i forhold hva som skal skje med den i neste generasjon. Det vil igjen innebære at det fortrinnsvis er foreldre og forfedre en føler seg forpliktet overfor, og at dette også innebærer en forpliktelse til å passe på eiendommen, slik kvinnen Y sier, i tilfelle neste generasjon ønsker å overta. 95 Spesialkjøring av dette materialet av dataeier Norsk senter for bygdeforskning. Tallene er ikke publisert tidligere. Mer om Trender i norsk landbruk 2004 og spesialkjøring, se kapittel 9 og da under overskriften Er sjølhogging et problem for hogst i Trøndelag? 86

88 Forpliktelse overfor bygda og industrien? Forpliktelse overfor bygda der skogen ligger og overfor industrien synes ikke å være så sterk som forpliktelsen overfor familie og slekt, jevnfør tabell 9, tabell 10 og tabell 11. Tabell 9: Opplevelse av hogstens bidrag til bygda i forhold til villighet til hogst. Prosenter. Skogeiers syn Jeg ville ha vært mer villig til hogst eller økt hogst hvis jeg på påstanden hadde trodd det bidro til noe i bygda der skogen ligger 1 Svært uviktig Svært viktig 9 Ikke-svar 8 Sum 100 (Antall) (2403) Svarfordelingen går her i retning av at det er uviktig for hogst om en tror hogsten bidrar til noe i bygda der skogen ligger. Nå kan det hende at vi hadde fått et annet svar hvis vi hadde spurt etter for eksempel region (det vil si at ordlyden hadde blitt: hadde trodd det bidro til noe i regionen der skogen ligger ). Vi stilte ikke det spørsmålet, men vi spurte om det betyr noe for hogst om skogeierne vet bruken av tømmeret. 87

89 Tabell 10: Visshet om hva tømmeret skal brukes til m.m. i forhold til villighet til hogst. Prosenter. Skogeiers syn Jeg ville ha vært mer villig til hogst eller økt hogst hvis jeg på påstanden hadde visst hva tømmeret skulle brukes til og av hvem 1 Svært uviktig Svært viktig 1 Ikke-svar 7 Sum 100 (Antall) (2403) Svarene viser at det betyr minimalt for villighet til hogst hvor tømmeret går hen eller til hva. Eller vi skal presisere: Per i dag synes det å være slik. Og muligens er dette uviktig fordi skogeiere ikke synes å ha så mange alternativer med hensyn til hvor tømmeret skal gå, og også fordi de kan hende ikke blir spurt om hvem det er som skal være kjøper av tømmeret 96. Hva som kan utvikles til å bli viktig hvis for eksempel en utvikler mottaksmulighetene og disse blir gitt betydninger som har lokale/regionale forankringer, er en annen sak. Da kan det muligens bli slik som en mannlig informant med tilknytning til Selbu tilkjennegir 97 : T: Jeg for min del har ikke noe - føler ikke noen sånn forpliktelse til å levere til Norske Skog i det hele tatt. Da er jeg mye mer interessert i å levere til Kjelstad som er en viktig arbeidsplass i Selbu. For min del må jeg si at hvis jeg skal levere til ei sånn bedrift, så tar jeg heller en litt lavere pris og leverer på Kjelstad enn å sende det innpå å lage papirmasse av det inne på Skogn. 96 Blant skogeiere i Hedmark har Follo (under arbeid) erfart at skogeiere får mulighet til å velge hvor tømmeret skal gå, og at dette er en del av den kontrakten om tømmerleveranse som inngås med tømmerforhandler. Tilsynelatende er dette mulig kun for de som leverer gjennom Mjøsen Skogeierforening og ikke for skogeiere andre steder i Norge (jevnfør Mjøsnytt 5/2005). 97 T, Mann&Bygd s

90 Han er imidlertid den eneste som sier dette. Det kan selvfølgelig være knyttet til hvor fokusgruppedeltakerne kommer fra, men la oss se hva spørreskjemaundersøkelsen sier om forholdet til industrien. Tabell 11: Skogeiernes syn på ansvar for levering av tømmer til industrien. Prosenter. Skogeiers syn Som skogeier har jeg ansvar for at det leveres tømmer til på påstanden industrien 1 Svært uenig Svært enig 11 Ikke-svar 2 Sum 100 (Antall) (2403) Av tabell 11 ser en at selv om det er en tendens til at skogeiere ikke føler ansvar for å levere tømmer til industrien, er det fremdeles 27 prosent som heller til den andre retningen. Forholdet til Norske Skog den eldre garde Uten forkleinelse for andre innen tømmerindustrien i Trøndelag, antar vi at det først og fremst er Norske Skog Skogn skogeiere legger inn i begrepet industrien. Videre antar vi at Norske Skog Skogn ikke forstås som Norske Skog Skogn, men som Norske Skog, det vil si at Skogn-fabrikken ikke differensieres ut fra konsernet. I spørreskjemaundersøkelsen spør vi ikke om skogeiernes syn på eller forståelse av Norske Skog. I fokusgruppene kommer imidlertid Norske Skog opp. Det gjør det også i ekstraark som skogeiere skriver og legger med de returnerte spørreskjemaene. De som tar det opp, tilkjennegir at de vurderer Norske Skog negativt. Det er to former for negativt innhold. Det ene dreier seg om slipprisen. Det andre kan ordsettes som et slags sosialt svik. For enkelte synes dette å blande seg inn i hverandre. Dette er tilsynelatende tilfellet 89

91 hos mannen N slik det går frem i forbindelse med en diskusjon rundt prisens betydning for hogsten 98 : N: Til sagtømmer så er det vel kvalitet hvis det er kvalitet så er det ikke så verst pris Men det er den slipen som går til Norske Skog [ ] De har pressa prisen hele tida. Hadde kunnet betale mer Det har blitt alt for stort konsern De har jo god inntjening på Skogn, men det går i den store potten i utlandet, der de har underskudd. T: De har for stor makt. N: Der har vi mista makta, altså. Det var jo skogbrukerne som starta det der. Litt senere sier mannen N: Vi har ikke noe forhold til Norske Skog lenger 99. I et ekstraark 100 vedlagt spørreskjemaet har vi fått en tilsvarende, men noe hardere, karakteristikk. Den lyder: Jeg gjør oppmerksom på at alt uttak av skog blir omgjort til vedsalg, både lauv og barskog. Grunnen er Norske Skogs politikk ved Arnfinn Hofstad Jan Reinås angående massevirke. Salg av massevirke gir da minusresultat hvis en skal plante avstandsregulere og tynne skog. Med den grådighetskulturen disse to representerer (husker også godt Air-buss saken med sine økonomiske krumspring) er det helt uaktuelt for meg å levere en m 3 tømmer. Helt sikkert ikke massevirke. I fokusgruppene tar menn i ulike aldre opp slipprisen. Kvinnene nevner det ikke. Den mannen som påpeker at skogbrukerne var de som startet Norske Skog, er en eldre mann. Han, mannen N, er 60 år, mannen T er 30 år yngre. Vi kjenner ikke til kjønn og alder til personen som sendte oss det ekstraarket. Vi antar imidlertid det er en mann. Ut fra aldersfordelingen på spørreskjemaundersøkelsen er han sannsynligvis over 40 år. 98 Mann&Bygd s N, Mann&Bygd s Respondent nr

92 Vi antar at sinne og frustrasjon over slippriser kan forefinnes uavhengig av alder. Når det gjelder opplevelse av det sosiale sviket, tror vi at dette kan være et kohort-fenomen gjort gjeldende blant menn. Det vil si at det primært er de som opplevde dannelsen av Nordenfjeldske Treforedling A/S i 1962 og årene umiddelbart etterpå, som opplever Norske Skogs nåværende agering som svik. Yngre skogeiere og eldre kvinnelige skogeiere opplevde sannsynligvis ikke dette. De yngre var ikke skogeiere da. Det var trolig heller ikke så mange av dagens eldre kvinnelige skogeiere ettersom det tidligere fortrinnsvis var menn som var skogeiere noe som igjen innebærer at mange av de eldre kvinnene sannsynligvis har begynt å agere som skogeiere på sine eldre dager fordi ektefellen har dødd. En eldre mann skriver til oss helt utenom spørreskjemaundersøkelsen, men etter at han har fått rede på at Bygdeforskning skal gjennomføre den 101. Han skriver blant annet: 101 I forbindelse med forskningsprosjektet Den nye skogeieren. Hvordan øke avvirkninga i Trøndelag? var det ett oppslag i Adresseavisen ( ) før spørreskjema ble sendt ut. I dette oppslaget viser Reidar Almås, leder ved Bygdeforskning og selv skogeier i en årrekke, til tidligere konserndirektør i Norske Skog, Jan Reinås, sin uttalelse om, jevnfør avisens referering av Almås, at skogeierne burde være mer opptatt av aksjekurs enn tømmerpris. Almås er også sitert på følgende: Det var et respektløst utsagn. De siste årene har skogeierne i Midt-Norge gjennomført en slags gå sakte aksjon i protest; den er ikke organisert, men hver især kan nok enkelte skogeiere tenke som så at Norske Skog kan få steike i sitt eget fett. Vi tror ikke det er oppslaget i Adresseavisen som har utløst en eventuell opplevelse av svik eller liknende hos den eldre garde av skogeiere. Den tror vi var der på forhånd. 91

93 For lenge siden i dir. Hofstad sin tid- ble skogeierne tatt på alvor og reknet som fullverdige medlemmer av familien i Norske Skog. Var det gode tider for industrien, så ble det spilt med åpne kort, og det ga utslag på tømmerprisen. Senere distanserte industrien seg fra oss skogbrukere. På møter der virkespris ble brakt på bane ble det svart at vi måtte slutte å interessere oss kun for pris på virket. Vi måtte tenke nytt, og være mer opptatt av aksjeprisen. Det som ledelsen for industrien ikke forstod, men som for oss var ganske klart, var at slike holdninger måtte komme til å straffe seg. De levde tydeligvis i den tro at de for all framtid kunne få importert det virke de måtte trenge. Jeg husker godt at jeg advarte: Så lenge vi som i ungdommen hadde overtatt eiendommene og satset på at vi skulle kunne drive i skogen og hente oss ut ei anstendig fortjeneste, kom vi til å drive litt, selv med dårlige priser. Den yngre generasjon merket seg industriens holdning, og mistet derfor all tro på en framtid i skogbruket. Nå har det skjedd det jeg advarte mot. De unge skogbrukerne som etter hvert overtar gårdene har skaffet seg annen utdannelse, og sikret seg faste jobber i andre yrker. Med andre ord, de har sikret seg, så de slipper å stå på kne for de mektige herrer å be om bedre virkespris. De lar skogen stå. Det forstår jeg godt. Slik måtte den slags arroganse ovenfor oss skogbrukerne ende. Norske skogeiere har trolig hatt et høyst nært forhold til Norske Skog. I årsmeldingen til Norges Skogeierforbund for blir 1961, det året hvor forbundets ekstraordinære representantsmøte besluttet å reise en ny treforedlingsindustri nordenfjells i skogeiernes regi, omtalt som et merkeår i skogeierorganisasjonens historie (sitert i Halberg (1999)). Når Skogeierforbundet markerer sitt 90-års jubileum i sin årsrapport 2002 (Norges Skogeierforbund 2003), er da også etableringen viet behørig plass. Og når Norges Skogeierforbund i Skogeieren markerer 100-års jubileet for skogeiersamvirket (med oppstarten av Glommen Skogeierforening), inngår Norske Skog som en del av fotocollagen på forsiden (Skogeieren 1/2003). Det er mulig Norske Skog har hatt en enda sterkere betydning for skogeiere i Trøndelag enn andre steder i landet ettersom Trøndelag var vesentlig i 92

94 forbindelse med dannelsen av Nordenfjeldske Treforedling A/S og dermed opphavet til Norske Skog. Ivar Aavatsmark var den store strategen i denne saken (Almås 2002), og han satset på Trøndelag der potensialene for industrireising var størst, og der han kjente både folket og skogen som sin egen bukselomme (Halberg 2003). Og det var trønderne som måtte bære de største børene ved etableringen. Halberg skriver i Bjelker i Bygde-Norge : Når det gjaldt å reise aksjekapitalen, falt de største byrdene på skogeierforeningene nordenfjells. Aksjeposten til Inn-Trøndelag Skogeierlag var på 4 mill. kroner. Namdal Skogeierforening og Sør-Trøndelag Skogeierlag forpliktet seg til hver å tegne aksjer for 3 mill. kroner. I forhold til de store foreningene på Østlandet, var foreningene nordenfjells små. Deres fond ble ubetydelige i forhold til Skogeierforbundets aksjeutligning. Gjennomsnittlig måtte hvert av medlemmene i Namdal Skogeierforening gjennom sin forening kjøpe aksjer for nærmere kroner, mens Glommen-medlemmene slapp med 400 kroner. I foreningene nordenfjells valgte man den veien at skogeierne garanterte overfor foreningene gjennom en avvirkningsavgift på seks prosent per år i en periode på fem år. Dette tilsvarte 25 kroner per kbm i tidsrommet, en betydelig innsats (Halberg 1999: ). Gitt denne særskilte økonomiske innsats synes det ikke urimelig å forvente at trønderske skogeiere i årene etter fikk ett tettere forhold til nåværende Norske Skog enn hva andre skogeiere fikk. For den eldre garde av trøndere kan da Norske Skog sin agering bli opplevd som et svik på linje med det eldre bønder gjør som opplevde jamnstillingsvedtaket på 70-tallet 102, men uten å rekke å nyttegjøre seg opptrappingen før 80-tallets nedgangstider slo inn for alvor (Rye 2000). Det er et tilsynelatende paradoks med hensyn til den eldre gardes forståelse. Vi har på den ene siden en antakelse om at de eldre eierne til skog i Trøndelag kan føle seg sveket av Norske Skog. På den andre siden viser spørreskjemaundersøkelsen at jo eldre skogeierne er, jo flere sier seg enig i at en 102 Det ble politisk vedtatt at bønder skulle jamnstilles med andre yrkesgrupper med hensyn til økonomiske og sosiale kår. 93

95 som skogeier har ansvar for at det leveres tømmer til industrien. Trettiseks prosent blant de på 60 år og over sier seg enig i at en har et slikt ansvar (inklusive 19 prosent som sier seg svært enig), mens bare 18 prosent av de under 40 år sier det (inklusive 6 prosent som sier seg svært enig) 103. Mest opplevd svik og mest opplevd forpliktelse blir da paradokset hvis det er hold i argumentet vårt. På det aggregerte nivå er dette ikke noen motsetning. Det er nemlig fullt mulig at den delen av de på 60 år og over som føler forpliktelse for leveranse, ikke er de samme som vi antar føler svik (og som vi da ikke har tall for). På det individuelle plan kan det imidlertid være slik, hvis vi psykologiserer, at en og samme person føler både forpliktelse og svik. En slik dobbel binding vil formodentlig føles relativt frustrerende, og kan føre til både sorg, sinne og avmakt og muligens fravær av hogst. Forpliktelse overfor samfunnet, allmennheten og miljø? Vi velger å slå sammen redegjørelsen for skogeiernes eventuelle opplevde forpliktelse overfor samfunnet, allmennheten og miljø. For hvor slutter det ene og begynner det andre? Det er kun tre av fokusgruppedeltakerne som hevder at en som skogeier har samfunnsansvar. To av dem snakker om leveranser til industrien som en del av dette samfunnsansvaret. De tre blir satt på plass av andre deltakere. Vi skal se nærmere på dette ettersom det viser hvilke motkrefter en slik forståelse kan møte. Det ene episoden inntreffer i Mann&By-gruppa, den andre i Kvinne&By- 103 Den motsatte tendensen er til stede i den andre enden av skalaen. Blant de på 60 år og over er det 28 prosent som sier seg uenig i at en har et slikt ansvar (inklusive 12 prosent som sier seg svært uenig). De tilsvarende andelene for de under 40 år er 53 prosent (inklusive 28 prosent som sier seg svært uenig). 94

96 gruppa. I mannegruppa er det E som er hovedbæreren av samfunnssynet. Relativt tidlig i samtalen sier han følgende 104 : E: Ja Det er klart at sett ut fra et samfunnsperspektiv så syns jeg at det må jo være veldig viktig at vi som bor oppi oppi høye nord, at vi nytter ut den skogen som vi har oppi her. Det må jeg det tror jeg nok jeg vil mene, ja. For du vet at alle kommer jo med Dagbladet og VG og Aftenposten og Adressa under arma, ikke sant, og skal bruke noe forferdelig mye papir Jeg vil tro at det er ikke så høy gjenvinningsprofil, at du møter veldig mye som produseres nytt. Og da skal det til uhorvelig mange lass utpå Norske Skog og sånn, med tømmer da, for å få til det papiret. Så jeg tror nok at vi som er skogeiere, enten det er stor eller liten skala, at vi må føle et visst samfunnsansvar for å bidra med at samfunnet får det råstoffet som skal til. Altså jeg syns det, egentlig da. Det gjør jeg nok, ja. Og det prøver jeg å ha littegranne i bakhodet. Litt senere er det en annen mann som budbærer budskapet om samfunnsansvar, men nå på et litt annet vis 105 : Y: Du må jo nytte ut ressursene.?: Ja Y: Vi er jo forplikta til det på nasjonalt nivå, om ikke annet. E: Jeg syns det, egentlig Y: Ja, det syns jeg også. Absolutt. EG: Kan jo se det dit hen da, uttaket nå - det var 130 kr kubikken, pluss moms, fram til lunningsplass. Og det var maskin. Men hadde jeg hatt en til å hogge manuelt hadde han tatt 250 kr kubikken for å hogge, ja Pluss transporten. Da hadde jeg blitt skyldig Men heldigvis, de to gangene vi har hatt uttak så har vi hatt såpass snøforhold at det vises ikke hvor hogstmaskina har gått, unntatt at de var uheldig og var nedi, så vart det litt skit på snøen Det EG påpeker er at det kan ikke være en forpliktelse å utnytte ressursen hvis en blir skyldig penger. Han har nemlig en annen form for forpliktelse: Det er den som er gitt av hvordan han ønsker at det skal se ut rett etter en hogst og 104 E, Mann&By s Mann&By s

97 fremover, at han greier å opprettholde det biologiske mangfoldet, at det enda finnes maurtuer og en flaggspett 106. Han har blant annet tatt ut med hest på et området hvor en ikke kommer frem med annet 107. Hvis han fullt ut skulle ha etterlevd det han selv ønsket, ville dette ha implisert innleid motormanuell arbeidskraft. Han kan ikke hogge selv. I sine betraktninger balanserer han mellom det å gå på akkord med egen forpliktelse og det å eventuelt sitte igjen med noe i økonomisk forstand. Det er derfor det er heldigvis at snøforholdene har vært slik de har vært. Det EG implisitt også sier er at han er i skvis skulle det være slik at en har et samfunnsansvar med hensyn til å utnytte ressursen/hogge. Hadde det vært det, så hadde han hatt to valg. Han kunne enten bruke innleid manuell arbeidskraft og bli skyldig, men opprettholde egen forpliktelse. Eller han kunne bruke innleid hogstmaskin, sitte igjen med noe penger, men risikere at hogstmaskinen går så mye gjennom at han forstår marka som ødelagt og dermed gå på akkord med egen forpliktelse i forhold til hvordan han ønsker det skal se ut. Det er etter dette at mannen E begynner å snakke om sitt fokus på samfunnsansvar som noe litt religiøst, slik vi nevnte innledningsvis i dette kapittelet. I Kvinne&By-gruppa er ikke økonomisk inntjening noe som inngår i korrektivet til utsagn om det angivelige samfunnsansvaret en har. Samfunnsansvaret blir nevnt relativt tidlig i samtalen og kommer så opp igjen nesten mot slutten. Gruppa har fått spørsmålet om hvordan de tenker om hogst generelt. Ei kvinne har sagt at hun hogger for å få bort gammelskogen og sier noe om råte, vindfall og ikke god kvalitet. Intervjuer Follo spør 108 : I: Så du opplever det som nødvendig å gjøre hogsten, du? K: Ja. I: OK. Ja, J? 106 EG, Mann&By s EG, Mann&By s Kvinne&By s

98 J: Jeg har lyst til å si nesten nødvendig nesten som forpliktelse. Jeg har en tredel gammelskog, jeg, ut fra en driftsplan som jeg fikk [?opp?] i 96, men som enda går da. Men det er bare det at jeg har gjort at jeg ikke har tatt ut så mye gammelskog som jeg burde ha gjort. Det er så kostbart å få den ut. Før hadde vi enkelte kaljer på bygda som kunne ta med motorsaga si og gå oppi skogen. Nå er det mest hogstmaskiner, og en del av skogen min er sånn der jeg har gammelskogen Det er kanskje derfor det er blitt stående så lenge også det er så vanskelig å komme til at det vil koste meg penger å få ut den skogen, hvis jeg først finner tak i de hoggerne Kan ikke bruke hogstmaskina på den tredelen av eiendommen, egentlig. Neste gangen samfunnsansvaret tas inn er etter at vi spør om det er noe viktig vi ikke fått med oss i gruppesamtalen. Etter hvert får J ordet 109 : J: Og så kanskje det, tenkte på aspektet samfunnsmessig man trenger jo en del materialer, de etterlyser jo det på sagbrukene, de etterlyser nå bredde i det de vil ha. Hvor forplikta er man til det, og hvordan med kommende slekter hvordan behov har de for skogen? Akkurat den miljøtenkningen din [en av de andre deltakernes] men også det behovet som Norges land antagelig har for en del tømmer. Vi importerer jo en god del tømmer. Du ser jo naboene Norske Skog eller det er jo [i nærheten av] meg da med alle de båtene som både kommer og går. Ja. Mye tømmertransporter fra Sverige, blant annet. [ ] J: Og de etterlyser oss stadig, og vi er jo nesten vegg i vegg og leverer ikke. Så bør man ut fra den hensynet ta [ ] De oppfordrer lokale skogeiere på [et stedsnavn] Det er så noen som tar ordet, før M ber om det 110 : I: Ja, M? M: For det lurer jeg også på hvor mange i hvert fall av oss som sitter her nå, er det som tenker som så at jo, nå må jeg hogge litt i skogen min så vi slipper å innføre så mye fra utlandet Du tenker ikke det?: Nei. (Litt i munnen på hverandre.) M: Nei, for å si det veldig enkelt. Men du tenker nå ikke det.?: Nei. M: Det er ikke det som er motivasjonen vår. 109 Kvinne&By s Kvinne&By s

99 K: Nei. M: Så liksom så hvis du tenker priser og og ja, kanskje gir du bare blaffen, og da er det litt det B sa Jeg også tenker at det blir motivasjonen Hvordan det ser ut rundt oss her, med litt sånn tilbake til naturen og litt sånn, romantisk tanke om på det da. Når kvinnene her snakker i munnen på hverandre, så viser det at M sin påpekning opptar dem. Det er ingen av de andre kvinnene som slutter seg til J sitt syn om det samfunnsansvar hun mener en må ha for leveransene til Norske Skog. Hvordan det ser ut, er derimot mer viktig for M og mange av de andre kvinnene. Hva disse to eksemplene indikerer, er at det kan være vanskelig å budbære og få gehør for at en skal hogge fordi en har et samfunnsansvar som skogeier. Den enheten som er mest vesentlig er jeg/meg og eventuelt husholdet. Her dreier dette seg om økonomiske betraktninger eller estetiske ønsker: Hva som er økonomisk mest gunstig for en selv og eventuelt sine, og hvordan en vil det skal se ut rundt en. Den såkalte allmennheten kommer opp bare i Mann&By-gruppa, og trolig blir den nevnt fordi to av mennene er berørt av bynært skogbruk-problematikk. Det vil si at deres skog ligger slik til at den er hyppig frekventert av andre. Dette er sannsynligvis ikke en problematikk som vedgår så mange skogeiere ettersom de bynære skogarealene rundt våre nesten 1000 byer og tettsteder kun utgjør 2 prosent av landets skogareal (Gundersen 2005). Den eventuelle forpliktelse en har overfor allmennheten gis av blant annet allemannsretten. Den kan spores helt tilbake til middelalderen, og den gir et vesentlig grunnlag for den brede og omfattende bruken nordmenn har av natur til friluftsaktiviteter (Kaltenborn, Haaland og Sandell 2001). Tur i naturen er å være på tur i fellesskapet (Kaltenborn, Gøncz og Vistad 1995) gitt den åpningen som finnes for det felles eide på tross av privat eierskap til skog (Follo 2005). De to mennene som 98

100 snakker om allmennheten tilkjennegir imidlertid ikke at de har noen forpliktelse overfor allmennheten verken til å hogge eller til å la være, men de tar hensyn til turfolk, stier og liknende idet de driver skogen. Spørreskjemaundersøkelsen viser da også at det er en klar tendens til at skogeierne betrakter friluftsmulighetene skogen deres gir allmennheten som et viktig gode i forhold til eget eierskap. Hele 51 prosent sier dette er viktig (inklusive 22 prosent som sier det er svært viktig), mens det bare er 18 prosent som sier det er uviktig (inklusive 7 prosent som sier det er svært uviktig). Når det gjelder miljøspørsmål, synes skogbruket å ha et litt vanskelig forhold til det. På den ene siden har en greid å arbeide frem de omforente Levende Skog- Standardene (Levende Skog. Bransjeprogrammet for skog og miljø (udatert)). På den andre siden konstrueres ofte miljøorganisasjoner sosiokulturelt som de andre (Follo under arbeid) det vil si noen som en står i kontrast og motsetning til. Den slags konstruksjon er ikke til stede i det fokusgruppene formidler. Deltakerne der snakker om sine egne ønsker om å ta vare på dyr, fugler og annet levende liv. De snakker om hvor negativt det er med hjulspor og for hard hogst. Og i den grad de muligens har tatt inn over seg en eventuell forståelse av at det er miljøvennlig å la skogen stå urørt, så er det, som nevnt i kapittel 4, kun for mindre deler av eiendommen. Også i spørreskjemaundersøkelsen er det svært få som sier seg enig i at det er miljøvennlig å la skogen stå urørt. Kun 9 prosent sier seg enig i dette (derav 4 prosent som sier seg svært enig) 111. Med andre ord er det kun for en liten del skogeiere at en slik tanke eventuelt bidrar til at en ikke hogger. Videre er det mulig å tenke seg at skogeiere ikke hogger fordi de mener eller antar at hogst går ut over dyre- og fugleliv eller mattilgangen til elg og andre hjortedyr. I spørreskjemaundersøkelsen spør vi også om dette. Fordelingen går frem av tabell Det er hele 74 prosent som sier seg uenig i at det er miljøvennlig å la skogen stå urørt (inklusive 52 prosent som sier seg svært uenig i dette). 99

101 Tabell 12: Betydningen av sikring av dyre- og fugleliv og mattilgang til hjortevilt i forhold til villighet til hogst. Prosenter. Skogeiers syn Jeg ville ha vært mer villig til hogst eller økt hogst hvis jeg på påstanden hadde vært sikret at dyreog fugleliv ble ivaretatt hadde vært sikret at det ga økt mattilgang til hjorteviltet 1 Svært uviktig Svært viktig Ikke-svar 7 7 Sum (Antall) 100 (2403) 100 (2403) Det mest fremtredende i disse to fordelingene er at svarene fordeler seg rundt en stor svarprosent på midten. At en svarer med alternativet som er i midten, betyr sannsynligvis at dette ikke er et aspekt som betyr noe spesielt for om en hogger eller ikke. Fordelingen på de to sidene av midten betyr også at her er det store sprik blant skogeierne med hensyn til hvilken betydning for hogst som tilskrives dyre- og fugleliv og hjortevilt. Videre kan en se av tabell 12 at i forhold til hogst betrakter skogeierne sikring av dyre- og fugleliv som viktigere enn sikring av mattilgang til hjorteviltet. Dette er ikke overraskende ettersom spørsmålet om hjortevilt trolig først og fremst treffer jegere, mens meningsinnholdet i dyre- og fugleliv mer faller inn under naturinteresse. Naturinteresse er sannsynligvis mer allment forekommende blant skogeiere enn jaktinteresse. Det er da også hele 71 prosent av skogeierne som sier at et mangfoldig dyre- og planteliv er et viktig gode i forhold til deres eierskap av skog (inklusive 36 prosent som sier det er svært viktig) I andre enden av skalaen er det kun 7 prosent som sier seg uenig i at dette er et viktig gode (inklusive 2 prosent som sier dette er svært uviktig). 100

102 Vi har snakket om slekta, bygda, industrien, samfunnet, allmennheten og miljø. Er dette noe som skogeierne opplever at de er forpliktet overfor og som gjør at de enten hogger eller ikke hogger? Vi vil hevde at i den grad det er tilfellet, så vil forpliktelse kun være et element som inngår blant mange andre i det som fører frem til hogst/ikke hogst. Av det vi har nevnt er det forpliktelse overfor slekta som synes å være det som står sterkest. Hva en eller synes å ta i betraktning når det gjelder bygda, industrien, samfunnet, allmennheten og miljø, synes ikke å komme inn under termen forpliktelse. Riktignok kan en tilsynelatende tenke på det, og det inngår kan hende når en bestemmer seg, men å gå fra det til å si at det er en forpliktelse, det er noe ganske annet. Trolig liker ikke brorparten av dagens norske mennesker ordet forpliktelse. De fleste av dem er sosialisert i og enkulturert til mulighetstorget og ikke pliktsamfunnet (Almås, Karlsen og Thorland 1995) det er det fortrinnsvis den eldre garde som er. En motivasjon til hogst som bygger på skogeiers forpliktelse overfor slekta, innbefatter trolig en forståelse av at skogen taper seg hvis den ikke hogges. Og at den taper seg innebærer at en ikke har, for å bruke kvinnen Y sin formulering, passet på den. Kunnskap som kultur Kultur kan være så mangt også kunnskap, forståelsesmåter og ideologier. Her skal vi fokusere på kunnskap. Kunnskap kan også være så mangt. Den kan være både uttrykkbar og noe en ikke evner å si (såkalt taus kunnskap (Molander 1996)). Det kan være praktisk kunnskap eller mer teoretisk kunnskap. Det kan være kunnskapen som trengs for å bruke visse redskap eller kjennskap til ord og uttrykk. Å se skogen som volum og ikke areal (jevnfør Gill ( 2003)), er resultat av opplæring/tilegnelse. Å vite at en kan bruke relaskop til mentalt å konvertere trær på ei flate til kubikk, er en kunnskap. Å vite hvordan en faktisk bruker det, en annen. Å vite at rød er å forstå som råte, at hogstmoden ikke innebærer at 101

103 treet er ferdigvokst, men at dets tilvekst er så lav at den ikke tilfredsstiller kravene til forrentningen, at det er noe som heter ferskhetskrav og foryngelsesplikt er kunnskap garvede skogbrukere trolig ikke tenker på at de har og en gang har tilegnet seg. Skogbruket har i så måte sin egen kunnskapsbase slik som de fleste andre spesialiserte næringer. Og den vitenskapsbaserte kunnskapen øker både i dybde og omfang med forstkunnskapens nyvinninger. Mennesker kan bli skogeiere over natten, og det kan de bli uten det minste kunnskap om skogbruk og dets kunnskapsbase. Med forstkunnskapens nyvinninger vil spriket mellom den jevne skogeier uten forstutdanning eller arbeid innen næringen (ut over det å være skogeier), bli stadig større. Det blir det samtidig med at utdanningsnivået i Norge er økende (Statistisk sentralbyrå 2005e). Det innbefatter imidlertid ikke utdanning i forstkunnskap på høyskole- og universitetsnivå. Der har antall studenter vært lavt relativt lenge, og på universitetsnivå er antallet studenter i første klasse i år rekordlavt (Norsk Skogbruk 11/2005a). I denne rapporten skal vi ikke vie oppmerksomhet til den kunnskapen som trengs for å hogge selv. Det skal vi ikke til tross for at mangel på kunnskap om kapperegler, melde- og leveringsfrister etc kan være et hinder for hogst for potensielle sjølhoggere (slik tilfellet er for en del skogeiere på Vestlandet (jevnfør Olsen (2000)). Når vi ikke vier oppmerksomhet til dette, er det fordi vi tror fremtidens skogeiere i mindre grad enn nå vil felle og kjøre frem selv. Tilsynelatende er det fortrinnsvis et kvinnefenomen at en ikke har kunnskap om skogbruk. Det er muligens ikke annet å forvente ettersom skogbruk primært har vært et arbeidsområde for menn (jevnfør for eksempel Strupstad (1991), Brandth og Haugen (1998), Kaldal (2000) og Follo (2002)). Når vi ringer skogeiere for å høre om de kan tenke seg å være med i fokusgruppene, er det ingen menn som sier at de har forferdelig lite greie på skogbruk og at en ikke vet hvordan en 102

104 organiserer en hogst slik, en kvinne sier 113, eller at en ikke vet om en er medlem av Skogeierforeninga Nord, slik en annen påpeker 114. Det er heller ingen av mennene vi må arbeide så mye med som vi må med enkelte av kvinnene som blir med i fokusgruppene. Flere av dem sier noe tilsvarende som to andre: At en ikke vet noe om skog 115 og kan ikke noen verdens ting om skogbruk 116. Det er også kvinnene som ringer inn etter at de har fått spørreskjemaet i posten og forteller at de ikke har peiling på skog 117, at ikke vet jeg noe om skogbruk slik at en får svart på spørsmålene for det var jo han som gjorde det, selvfølgelig og nå er ektefellen død 118. Det er også enkene som sender inn ekstraark med spørreskjemaet for å si at de ikke kan svare 119, og ikke enkemenn. Riktignok er det en mannlig fokusgruppedeltaker som ikke har vansker med å si at han ikke vet hva kulturskog er å forstå som 120. En annen kan tilsynelatende ikke noe om gjennomsnittslikning ettersom han foreslår å få innført noe tilsvarende 121. Og en tredje synes ikke å ha tenkt så mye over råten det vil kunne medføre hvis granskogen står for lenge 122. Blant fokusgruppene er mangel på kunnskap om forhold knyttet til skogbruk likevel i overveiende grad et kvinnefenomen: Det er flere som uttrykker fravær av kunnskap eksplisitt og det er flere som tilkjennegir det implisitt enn hva tilfellet er blant mennene. Å bruke kvinnelige fokusgruppedeltakere til å si at fravær av skogbrukskunnskap er et kvinnefenomen, er ikke å henge ut disse kvinnene. Derimot må de honoreres for det mot de utviste ved å våge å delta i noe de selv mente de 113 Nr. 21 til Kvinne&By. 114 Nr. 31 til Kvinne&By. 115 M, Kvinne&Bygd i første telefonsamtale. 116 KA, Kvinne&By i første telefonsamtale. 117 Innringing Respondent nr Respondent nr J, Mann&Bygd s HA, Mann&By s E, Mann&By s

105 ikke hadde noen forutsetninger for. Det er også nødvendig at noen påpeker at det høyst trolig er stor mangel på kunnskap blant enkelte av eierne til skog i Trøndelag. Det er nødvendig av to grunner. For det første er det ikke sikkert at de vet hvor de skal budbære den informasjonen selv, ei heller at de blir hørt hvis de vet det og budbærer den. For det andre tror vi at de er fortroppen av en gruppe av fremtidige skogeiere av begge kjønn som vil oppleve tilsvarende fravær av kunnskap. I Kvinne&By-gruppa blir deltakerne spurt om hva det største problemet er som må løses for å få opp hogsten. Etter at en av kvinnene har sagt noe om økonomi, en annen noe om at vi ikke er inne i et generasjonsskifte 123, tar kvinnen M ordet 124 : M: Ja, om det er det største problemet, det vet jeg ikke, men jeg tenker at det er nok et problem at det er for lite kunnskap Det tror jeg I: Ja M: Ja jeg hadde ment mye mer om dette her og sikkert gjort mer med det hvis jeg hadde visst mer om det Hun selv og andre i gruppa har tilkjennegitt tidligere at de synes mangel på kunnskap er frustrerende. Det er ingen som sier imot henne, og det er muligens ikke rart ettersom fem av ni deltakere har tilkjennegitt at de opplever fravær av kunnskap som en barriere. Etter å ha spurt alle gruppedeltakerne om de har noe skog igjen som kan hogges, og etter at kvinnen B har fått svar på spørsmålet sitt om hva hogstmoden skog er, spør intervjuer Follo 125 : I: Jeg skal spørre deg først, jeg, B: Hvis du hadde fått vite om du hadde skog å hogge, hva var det som skulle til for at du skulle hogge den da? Altså hvis du får vite at det er gammelskog der, hva er det som skal til for at du skulle ha hogd den? B: Da må jeg vite at jeg kan få det gjort. 123 Denne kvinnen mener at generasjonsskifter utløser hogst. 124 M, Kvinne&By s Kvinne&By s

106 Å vite at hun kan få det gjort dreier seg om at hun ikke vet om det finnes noen mulighet for at andre kan foreta den hogsten for henne. Vi understreker at dette ikke er et spørsmål om det er mulig å få tak i noen som kan gjøre dette arbeidet. Derimot er det snakk om at kvinnen B ikke vet om det er noen som faktisk gjør den slags arbeidsstykker. Det hun må vite er altså om det i det hele tatt eksisterer noe alternativ til sjølhogst. Selv har hun verken ferdigheter eller kunnskap til å gjøre det. Hun tok seg en runde gjennom skogen i fjor høst, forteller hun, og sier med en liten latter at det så ikke godt ut. Men jeg tenkte hvordan i all dager skal jeg få det til? Litt det samme som du [en av de andre deltakerne] sa, hvordan rent praktisk? Jeg så ikke for meg noen maskiner som kom inn der eller noe sånt 126. Er så løsningen på kunnskapsproblemet å være medlem av Skogeierforeninga Nord? En av kvinnene i bygdegruppa mener at hvis en er medlem der, så er det ikke noe problem med hensyn til hvordan en skal få organisert hogst. Etter at intervjuer Follo har spurt om hvordan en kan prøve å legge det opp slik at skogeiere som ikke vet hvordan en skal organisere hogst får lære det, svarer hun 127 : H: Er ikke alle som har skog stort sett med i skogeierlaget, og da er det jo de som står for kursing og alt mulig sånt Altså det. Nei og det er jo skogbruksplaner og Oho nei, det er ikke noe problem det, å lære seg å organisere det der. Det er ikke noe Hvis en er med i skogeierlaget så Det viser seg at hun tror alle automatisk blir med i skogeiersamvirket når en kjøper skog, noe en av de andre kvinnene avkrefter ettersom det er hennes nylige høstede erfaring. Deltakelse i skogeiersamvirket er frivillig og noe en må velge. Vet en ikke om skogeiersamvirket, kan en naturligvis ikke velge medlemskap. Og selv om en vet om skogeiersamvirket, kan en velge å ikke være medlem. Og selv om er medlem, behøver en slett ikke lese den informasjonen 126 B, Kvinne&By s H, Kvinne&Bygd s

107 som sendes ut eller formidles på annet vis. Det er mye post en får 128, fikk vi vite da vi sendte ut brevene om mulig deltakelse i fokusgruppene og mye blir ikke lest. Ut fra erfaringen vår med informanters opplevelse av tidens knapphet, antar vi at et eventuelt medlemskap i Skogeierforeninga Nord i seg selv ikke nødvendigvis er det som gir innsikt i hvordan en organiserer en hogst eller for den del gir annen kunnskap. Vi skal straks presentere svar på noen spørsmål vi stilte skogeierne i spørreskjemaet. Spørreskjemaundersøkelsen viser at 71 prosent av skogeierne er medlem av Skogeierforeninga Nord, og fordelingen er slik at 61 prosent av de kvinnelige skogeierne er medlem og 73 prosent av de mannlige. Vi lar det være opp til leseren å vurdere om tallene vi presenterer taler for at medlemskap gir kunnskap eller ikke. La oss først se på hva skogeierne selv sier om mer kunnskap og dette i forhold til hogst. 128 Eksempelvis J, Mann&By i første telefonsamtale og A, Kvinne&By s

108 Tabell 13: Kunnskap om skogbruk i forhold til villighet til hogst. Prosenter. Skogeiers syn Jeg ville ha vært mer villig til hogst eller økt hogst hvis jeg på påstanden hadde hatt kunnskap om visste mer om skogbruk hvordan en får opp ny skog 1 Svært uviktig Svært viktig 13 7 Ikke-svar 8 8 Sum (Antall) 100 (2403) 100 (2403) Tabell 13 viser at kunnskap om det å få opp ny skog og skogbruk mer generelt, ikke betyr så mye for villigheten til hogst. I så måte synes det å få kunnskap om hvordan en skal få opp ny skog, som noe mer viktig for hogst. Selv om tendensen i svarfordelingene er i retning av uviktig, er det like fullt 1 av 4 skogeiere som sier at de hadde vært mer villige til å begynne å ha hogst eller til å øke hogsten hvis de hadde hatt kunnskap om hvordan de skulle få opp ny skog. (Tjuefem prosent sier at dette er viktig for dem, inklusive 13 prosent som sier at det er svært viktig for dem.) Ser vi på forholdet mellom kjønnene her, er det ikke signifikant forskjell for kunnskapsspørsmålet om foryngelse. Kunnskap om skogbruk betyr imidlertid mer for kvinner enn for menn når det gjelder villighet til hogst eller økt hogst. Tjuefem prosent av kvinnene sier at dette er viktig (inklusive 14 prosent som sier det er svært viktig for dem), mens 17 prosent av mennene sier det er viktig (inklusive 6 prosent som sier det er svært viktig) 129. Tallene fra spørreskjemaundersøkelsen bygger her opp under det vi fant i fokusgruppene: Det finnes grupperinger av skogeiere av begge kjønn for hvem mer kunnskap er av betydning for hogstaktivitet, men det er mest viktig for kvinnene. 129 Forskjellen er større i den andre enden av skalaen. Det er 37 prosent av kvinnene som sier dette er uviktig for dem (inklusive 25 prosent som sier det er svært uviktig). For mennene er det 53 prosent som sier det er uviktig (inklusive 35 prosent som sier det er svært uviktig). 107

109 I spørreskjemaundersøkelsen spør vi også skogeierne om hvilke ordninger de kjenner til. Tabell 14: Skogeiernes kjennskap til fem ordninger innen skogbruket. Prosenter. Kjennskap til ordning A B C D E 1 Helt ukjent for meg Godt kjent for meg Ikke-svar Sum (Antall) (2403) (2403) (2403) (2403) Ordning A: Muligheten for at andre kan administrere og gjennomføre hogsten. Ordning B: At tømmerkjøper forskutterer betalingen til entreprenører som utfører hogsten for skogeieren. Ordning C: Kurstilbudet for skogeiere gitt av Skogbrukets Kursinstitutt (Aktivt Skogbruk-kurs). Ordning D: Skogavgiftsordningen. Ordning E: Offentlige tilskuddsordninger til privateid skog. 100 (2403) Det er ordning B, at tømmerkjøper forskutterer betalingen til entreprenører som utfører hogsten, skogeierne oftest sier er ukjent: 37 prosent sier at dette er ukjent for dem (inklusive 27 prosent som sier det er helt ukjent) 130. Vi antar at dette muligens kan være fordi skogeiere ikke tenker på at det er det som faktisk skjer. Hvis vår antakelse er feil, vil det trolig være slik at en del skogeiere kvier seg for å hogge med innleid entreprenør rett og slett fordi de tror dette er noe de må betale før de eventuelt får penger fra tømmeroppgjøret. Ordning E, offentlige tilskuddsordninger til privateid skog, er den som kommer som den nest mest ukjente: 30 prosent sier at dette er ukjent for dem (inklusive 17 prosent som sier 130 At denne ordningen er minst kjent, går også frem av andelen som svarer på den andre enden av skalaen. Det er 41 prosent som sier dette er kjent for dem (inklusive 29 prosent som sier dette er godt kjent). Dette er den laveste andelen av alle de fem ordningene når en summerer andelen svar på de to nederste svaralternativene. 108

110 at det er helt ukjent) 131. I den grad økonomi betyr noe for skogeieren vil fravær av viten om denne ordningen gi et bidrag til at det ikke blir noe hogst. På mer overordnet nivå er fravær av viten om dette også bekymringsfullt fordi de aktuelle skogeierne dermed ikke vet at storsamfunnet bidrar med den slags tilskudd og altså yter noe for at skogeiere skal drive skogen sin. At 25 prosent sier at Aktivt Skogbruks-kurs, ordning C, er ukjent (inklusive 16 prosent som sier det er helt ukjent) gir selvsagt også grunn til uro all den stund det er der skogeiere må hente kunnskap jo færre det er som har skogbruksutdanning og jo mer det private og offentlige veiledningsapparatet reduserer sin innsats. For de to siste ordningene, ordning A at andre kan administrere og gjennomføre hogsten, og ordning D skogavgiftsordningen, er det henholdsvis 15 prosent og 14 prosent som sier at dette er ukjent (inklusive 9 prosent og 8 prosent som sier det er helt ukjent for dem). Det er altså en gruppe skogeiere som ikke vet at andre kan utføre hogsten. Da er de høyst sannsynlig heller ikke i stand til selv å hogge ettersom sjølhogst fordrer stor kunnskap, kjennskap og ferdigheter. Med andre ord: De kan da heller ikke få til noen hogst. La oss så se på forskjeller mellom kvinner og menn med hensyn til å kjenne ordninger i skogbruket. 131 At denne ordningen er blant de som er minst kjent, går også frem av andelen som svarer på den andre enden av skalaen: 44 prosent sier at dette er kjent for dem (inklusive 25 prosent som sier det er godt kjent). Alle de tre øvrige ordningene (A, C og D) har høyere summerte andeler på denne enden av skalaen. 109

111 Tabell 15: Skogeiernes kjennskap til fem ordninger innen skogbruket etter kjønn. Prosenter. 132 Kjennskap til ordning A B C D E K M K M K M K M K M 1 Helt ukjent for meg Godt kjent for meg Ikke-svar Sum (Antall) (307) (2095) (307) (2095) (307) (2095) (307) (2095) (307) (2095) Ordning A: Muligheten for at andre kan administrere og gjennomføre hogsten. Ordning B: At tømmerkjøper forskutterer betalingen til entreprenører som utfører hogsten for skogeieren. Ordning C: Kurstilbudet for skogeiere gitt av Skogbrukets Kursinstitutt (Aktivt Skogbruk-kurs). Ordning D: Skogavgiftsordningen. Ordning E: Offentlige tilskuddsordninger til privateid skog. Tabell 15 viser at det er klare kjønnsforskjeller når det gjelder kjennskap til ordninger innen skogbruket. Dette gjelder for samtlige fem ordninger, og for dem alle er det slik at en større andel av kvinnene sier den enkelte ordning er ukjent for dem og en mindre andel av kvinnene sier den enkelte ordning er kjent for dem enn hva tilfellet er for mennene. Videre kan en se at tendensen i svarfordelingen ikke alltid har samme retning for kvinnene og mennene. For eksempelvis ordning E, offentlige tilskuddsordninger til privateid skog, går kvinners svarfordeling i retning av ukjent, mens den for mennene går i retning kjent. La oss fokusere på hva som er ukjent for skogeierne og da ved å se utelukkende på hva som svares på de to øverste svaralternativene 133. Både for kvinner og 132 Det er en person Blekesaune (2005) ikke vet kjønnet på. Derfor er det 2402 (207 kvinner og 2095 menn) som inngår i tabeller hvor kjønn inngår. 133 For de fleste ordningene er det slik at den innbyrdes rangeringen av kjennskap til de forskjellige ordningene blant henholdsvis kvinner og menn ikke endrer seg om en fokuserer på den andelen som svarer at ordningen er kjent for dem istedenfor å fokusere på andelen som sier at ordningen er ukjent. Unntaket er ordning A og D for menn. De to skifter mellom å 110

112 menn er det slik at størst andel sier at ordning B, at tømmerkjøper forskutterer betalingen til entreprenører som utfører hogsten for skogeieren, er ukjent. Ordning E, offentlige tilskuddsordninger til privateid skog, har nest størst andel blant respektive kvinner og menn som sier at ordningen er ukjent. Ordning C, Aktivt Skogbruk-kurs, har tredje største andel, også det for både kvinner og menn. Rangeringen mellom de ulike ordningene med hensyn til fravær av kjennskap, er altså ikke kjønnsspesifikk. Det som imidlertid er kjønnsspesifikt, er andelen av henholdsvis kvinner og menn som sier at en ordning er ukjent. Sammenlikner vi andelene for den enkelte ordning, ser vi at det er størst forskjell for ordningen E. Her sier 44 prosent av kvinnene at de offentlige tilskuddsordningene til privateid skog er ukjent, mens 28 prosent av mennene sier det. Dette er en forskjell på 16 prosent. Det er ordning C som har den nest største forskjellen med 14 prosent: 38 prosent av kvinnene og 24 prosent av mennene sier Aktivt Skogbruk-kurs er ukjent for dem. Hva disse kjønnsforskjellene blant annet sier, er at andelene for hele utvalget (og populasjonen) oppgitt i tabell 14 lyver : Andelene der er langt mer i overensstemmelse med menns kunnskap enn kvinners. Slik blir det fordi andelen kvinner er så mye mindre enn andelen menn. Det er ikke bare via avgitte svar en kan få oversikt over fravær av kunnskap, en kan også få en viss indikasjon via fravær av svar 134. Vi har tidligere omtalt dette som ikke-svar 135. Dette er særskilt påfallende for fem spørsmål. Disse har vi samlet i tabell 16. være rangert som nummer fem og fire. 134 Ettersom det vanligvis finnes en viss liten andel som ikke svarer på ett hvilket som helst spørsmål, kan en tenke seg at ett par-tre prosent skulle ha vært trukket fra hvis en bruker ikkesvar som indikator på ett eller annet fenomen. Argumentet vårt blir likevel ikke endret. 135 For de spørsmålene som inngår i tabell 16 har andelen ikke-svar på det enkelte spørsmål kommet frem på forskjellig vis. For spørsmålet om prisutviklingen er det enten ved å krysse av på Vet ikke kan bare gjette eller å la være å krysse av. For spørsmålet om det produktive arealet er det ved: a) å krysse av for Vet ikke, b) å krysse av for Forstår ikke begrepet produktivt skogareal, c) å la være å krysse av, d) å svare så utilstrekkelig på dette 111

113 Tabell 16: Andel ikke-svar på noen spørsmål. Totalt og etter kjønn. Prosenter. Alle Kvinner Menn Hvor godt følger du med på prisutviklingen innen skogbruket? Gikk prisen på grantømmer i Trøndelag i perioden fra høsten 2004 til vinteren 2005 ned, opp, eller verken opp eller ned? (Antall) Hvor stort er det produktive skogarealet? (Antall) Hvor mye av det produktive skogarealet vurderer du som økonomisk drivverdig? (N for alle = 2403 minus 215*) Hvor mye av det produktive skogarealet på eiendommen har hogstmoden skog? (N for alle = 2403 minus 215*) For hogst for salg etter 1. januar 2000 ble det samlet sett hogd mer, mindre eller passe mengde skog i forhold til det som vokser til (over, under eller likt med balansekvantumet)? (N er de som oppgir de har hogd for salg etter 1. januar 2000.) (2403) 9 (2403) 20 (2188)** 19 (2188)** 12 (307) 24 (307) 34 (232) 33 (232) 24 (2095) 7 (2095) 18 (1955) 17 (1955) (1357) (146) (1211) * N for alle = 2403 minus 215 : 2403 er totalt antall respondenter. 215 av dem klarte ikke tilstrekkelig å besvare spørsmålet om hvor stort det produktive skogareal er. Disse skogeierne har også så mangelfulle opplysninger på de andre arealspørsmålene at Blekesaune (2005) har valgt å holde dem utenom de analysene hvor størrelsen på det produktive skogarealet inngår. **Det er en skogeier vi ikke kjenner kjønnet til. 10 Uansett hvordan en vurderer prosentene for ikke-svar fra den samlede gruppa og vurderer de for menn, om de viser mye eller lite kunnskap om disse temaene, går det frem av tabell 16 at andelen ikke-svar er betraktelig høyere blant de kvinnelige skogeierne enn blant de mannlige. I tillegg er det slik at reduksjonen av antallet N i overgangen til spørsmålene om andel økonomisk drivverdig og spørsmålet og også andre arealspørsmål at Blekesaune (2005) har fjernet dem (se teksten). For spørsmålet om andelen økonomisk drivverdig, er det ved: a) å krysse av for Vet ikke, b) å krysse av for Forstår ikke begrepet økonomisk drivverdig, c) å la være å krysse av. For spørsmålet om hogstmoden skog er det ved: a) å krysse av for Vet ikke, b) å krysse av for Forstår ikke begrepet hogstmoden skog, c) å la være å krysse av. For spørsmålet om balansekvantum er det ved å krysse av for Vet ikke eller å la være å svare. 112

114 hogstmoden skog, prosentvis er større for kvinnene enn for mennene. Ved omregning viser det seg at 50 prosent av alle kvinnene og 23 prosent av alle mennene har ikke-svar på spørsmålet om hvor mye av det produktive skogarealet hun/han vurderer som økonomisk drivverdig. Omregningen 136 viser også at 49 prosent av alle kvinnene og 23 prosent av alle mennene har ikke-svar på spørsmålet om hvor stor andel hogstmoden skog det er på det produktive arealet. Vi antar at det å ha ikke-svar blant annet dreier seg om at skogeier mangler viten om det produktive skogarealet og den økonomisk drivverdige og hogstmodne skogen. Spørsmålet om produktivt skogareal hadde brede svaralternativ: Mellom 0 og 99 dekar; mellom 100 og 499 dekar; mellom 500 og 999 dekar; mellom 1000 og 4999 dekar; over 5000 dekar. Har skogeier hatt en viss formening om størrelsen på det produktive skogareal, skulle det presumptivt være relativt enkelt å plassere svaret. Det tilsvarende gjelder for spørsmålene om andelene økonomisk drivverdig og hogstmoden skog. Vi antar videre at ikke-svar også skyldes at skogeiere ikke kjenner til noe om prisendringen på grantømmer, og at de ikke forstår begrepene produktivt skogareal, økonomisk drivverdig, hogstmoden og balansekvantum. Det denne gjennomgangen viser er at det er systematiske forskjeller mellom kvinner og menn med hensyn til hva de kjenner av ordninger innen skogbruket. Det vi har antydet er også at det synes være systematiske kjønnsforskjeller med hensyn til det å kjenne formodentlig vesentlige forhold ved skogen og vanlig benyttede skogbruksbegrep. Vi ser videre en liten tendens til at økt kunnskap er 136 Oppsettet for regnestykket er som dette for kvinner og spørsmålet om hogstmoden skog: 33 prosent av 232 har ikke-svar på spørsmålet, det vil si 76,5 kvinner. I tillegg har 75 kvinner (307 minus 232) så mangelfulle svar på spørsmålet om størrelsen på det produktive skogarealet og andre arealspørsmål, at Blekesaune (2005) ikke har tatt dem med inn i svarene på spørsmålet om hogstmoden skog. (76,5 + 75) kvinner = 151,5 kvinner. Dette er 49 prosent av hele gruppa kvinner som består av 307 stykker. 113

115 viktigere for kvinner enn for menn med hensyn til det å begynne å hogge eller å hogge mer. Når det er sagt: En skal ikke se seg blind på forskjellen mellom kjønnene når det gjelder de nevnte forholdene. Det er også en andel menn som svarer/ikke svarer på tilsvarende vis som kvinner for disse forholdene som presumptivt kan ha noe å si for en mulig hogst. Mellommenneskelige relasjoner som det sosiale Vi skal i det kommende se nærmere på de menneskelige relasjonene mellom skogeierne og det private og det offentlige veiledningsapparat, så vel som på skogeiernes relasjoner til tømmerforhandlere, familie og andre. Det er tre tømmerforhandlere i Trøndelag: Nortømmer/Norskog, SB Skog og Skogeierforeninga Nord. Spørreskjemaundersøkelsen viser at skogeierne har lite kontakt med Nortømmer/Norskog og SB Skog. I denne sammenhengen hvor vi skal se på mellommenneskelige relasjoner, ser vi derfor bort fra dem. Vi starter opp med å se på det offentlige veiledningsapparatet og Skogeierforeninga Nord, og spørsmålet om proaktiv atferd fra deres side og kvaliteten på kontakten. Proaktiv atferd og kvaliteten på kontakten Det er ingen som har spurt etter tømmeret mitt, sier en kvinne 137. Muligens er dette symptomatisk for det fravær av proaktiv handling fra skogbruksaktørers side som synes å være gjeldende i alle fall for enkelte i fokusgruppene. Serviceapparatet kommer ikke til deg, altså, påpeker en mann 138. Når vi spør en av kvinnene i bygdegruppa om familien ble oppsøkt av noen da hun og 137 B, Kvinne&By s E, Mann&By s

116 ektefellen kjøpte en skog, svarer hun 139 : Nei, vi vart ikke det. Det er vi som har oppsøkt. Og i et ekstraark 140 vedlagt et spørreskjema står det blant annet å lese: Komentar [sic] til tema vedr. skogeierlag/skogbruksleder. Det blir alt for lite kontakt mellom skogeier og skogbruksleder p.g.a. at skogbruksleder har for stort distrikt. Også skogeiere på Vestlandet er av den oppfatning at veiledningstjenesten kommer for sjeldent ut til skogeierne: Dei aller fleste skogeigarane ønskjer og forventar meir proaktive rettleiande aktørar, hevder Amdam et al. (2000:94). For Trøndelagsdistriktet er misnøyen med den oppsøkende virksomheten høyst trolig både knyttet til nedbyggingen av distriktstjenesten i Skogeierforeninga Nord samt til det mer nasjonale fenomen at det offentlige veiledningsapparatet også har redusert sin aktivitet. Fra Skogeierforeninga Nord så dagens lys etter fusjoneringen 1. januar 1999 og til høst 2005, har antallet skogbruksledere sunket fra 33 til 24 for hele SNs område (jevnfør tall fra Skogeiernytt 1/1999 og 4/2005). Dette er en reduksjon på 27 prosent. For det offentlige veiledningsapparatet hevder tidligere fylkesskogsjef Bakken i Norsk Skogbruk 10/2005 (Bakken 2005) at skogstyresmaktene er nedbygd både på det kommunale, fylkesmanns- og departementale nivå. Han mener å se at det på det kommunale nivå er reduksjon i antall fagstillinger, og at det er en tendens til at skogekspertisen settes til andre arbeidsoppgaver enn det som er sentralt for skogbruk. Skogmeldingen viser til at det trolig er snakk om en reell bemanningsreduksjon i størrelsesorden 20 % over 3 4 år, dels som følge av nedbemanning, men først og fremst som følge av at de skogbruksansatte er tillagt andre oppgaver (Stortingsmelding nr :99). Det er ut fra en slik reduksjon at det kan bli allmenn latter når en av mennene i bygruppa 139 M, Kvinne&Bygd s Respondent

117 forteller at han som ny skogeier har fått velkomstbrev fra kommunen, og en av de andre mennene repliserer: Det var boplikt der også, skjønner jeg 141. Gitt forståelsen av og erfaringen fra fravær av proaktiv handling, er det boplikten som lettest gjør det forståelig at kommunene sender ut en hilsning for å ønske velkommen. Vi tror det kan være store variasjoner med hensyn til hvor proaktiv skogbruksansvarlig i kommunen eller skogbruksleder er. Det er fokusgruppedeltakere som forteller at de blir oppringt av dem 142. Fortrinnsvis synes dette å være skogbruksledere som tar kontakt for å foreslå drifter gjerne sammen med naboene. Det er da dette som ligger bak vår tidligere nevnte strategi for hogst: Hogstmaskin-er-tilfeldigvis-i-nærheten-strategien. Det er mulig å tenke seg ulike kombinasjoner mellom skogbruksleder/ skogbruksansvarlig på den ene siden og proaktiv/ikke-proaktiv på den andre. Hvis skogeier(e) ikke tar kontakt selv, vil det største hinderet for hogst selvsagt være der hvor verken skogbruksleder eller skogbrukssjef tar kontakt. Også betraktningene mer generelt rundt det offentlige veiledningsapparatet og Skogeierforeninga Nord, varierer mye. De som har høstet gode erfaringer, kan snakke om at en får god hjelp av de to innen skogforvaltninga på rådhuset 143, at serviceapparatet fungerer meget godt hvis en tar kontakt med det 144, at de kommer i skogen ens, ser på almanakken sin og så når det passer så kommer de. Uansett 145. Da kan en fortelle om fagkonsulenten på skogkontoret som ringer rundt og spør om en ikke skal plante eller gjøre sånn og sånn, og at en 141 Mann&By s Eksempelvis M Kvinne&By, S Kvinne&By, KG Kvinne&By, JI Mann&Bygd, J Mann&Bygd. 143 EG, Mann&By s E, Mann&By s Y, Mann&By s

118 aldri sier nei fordi det legges frem på en veldig fin måte og skaper tillit 146. Eller det kan være slik som i Kvinne&Bygde-gruppa. Etter at en forteller at hun har fått mye hjelp fra kommunen 147, følger en annen opp med å si 148 : H: Det gjør en De er flink sånn, altså. De kommer og de Når en skal drive i skogen så er det bare å ringe, og så kommer de og skriver sånn Vi må jo skrive avtale for å få levert og sånt noe, og de kommer med en gang, og de er veldig grei, altså. I Kvinne&By-gruppa bobler det da også over av gode forslag om å ta kontakt med den og den hvis de oppdager at noen andre i gruppa har vansker i forhold til det å drive skog 149. Det mindre positive bildet finnes imidlertid også. Da kan en fortelle om at ens kontakt ikke ender opp med hogst selv om det er det en ønsker 150. Eller at det offentlige veiledningsapparatet har blitt dårligere og dårligere...i seinere tid 151, og en annen fra samme kommune samtykker ved å si: Før hadde vi en veldig aktiv skogbrukssjef da, som var veldig ivrig på vegbygging, primus motor. [ ] Og nå er det ingen ting som skjer 152. Eller så sender en inn ekstraark til spørreskjemaundersøkelsen slik som disse to 153 hvor det blant annet står: Føler meg usikker på om de rådene jeg fikk gjennom skogeierforeninga var de beste for meg. Når jeg ser på hva jeg sitter igjen med etter denne drifta, blir jeg usikker på om nye drifter er aktuelle med nåværende priser. Med eneansvar og full jobb utenom er jeg avhengig av gode veiledere. Sitter litt med den følelsen av at jeg som kvinne ikke blir tatt helt på alvor. 146 JI, Mann&Bygd s M, Kvinne&Bygd s H, Kvinne&Bygd s Eksempelvis S, Kvinne&By s Eksempelvis JI Mann&Bygd s og KA Kvinne&By s Vi velger å ikke oppgi hvem av fokusgruppedeltakerne det er som sier dette fordi det er mulig å finne konkret ut hvilken offentlig ansatt det er snakk om. 152 Vi velger å ikke oppgi hvem av fokusgruppedeltakerne det er som sier dette fordi det er mulig å finne konkret ut hvilken offentlig ansatt det er snakk om. 153 Respondent 1513 og uten respondentnummer (lagret som nummer 3 ). 117

119 Det er to ansatte i foreninga som er dyktige, men det er kommet inn noen personer med en ukultur som skremmer. I alle fall så er det ikke grunneiernes tillit de ber om eller arbeider for. Jeg vet konkret at disse forholdene er årsak til at mange små skogeiere ikke hugger for levering gjennom skogeierforeninga. Enten selges det privat eller skogen får stå. Vi skal ikke utbrodere dette mer ettersom det gjerne vil være fornøyde og misfornøyde i de fleste sammenhenger. Det vi imidlertid ønsker å påpeke, er at både det offentlige veiledningsapparat og Skogeierforeninga Nord synes å ha en del å gå på for å få et greit forhold til en rekke skogeiere og for derigjennom å motivere til hogst. Hvem snakker skogeierne med om skogen? Vi skal i denne bolken se på hvem skogeierne snakker med om skogen sin og hvem de eventuelt kunne tenke seg å snakke med. I spørreskjemaundersøkelsen stilte vi to spørsmål vedrørende dette. Vi ser først på hvem de snakker med. Vi har her ikke inkludert Norskog og SB Skog ettersom spørreskjemaundersøkelsen viser at svært få snakker med dem. 118

120 Aldri Sjelden Ofte Familie/slekninger Naboer/venner/kollegaer Skogbrukssjef/lb.kontor Skogbruksleder/SN Ikke-svar prosenten for familie/slektninger er 1 prosent, for naboer/venner/kollegaer 2 prosent, for skogbrukssjef/landbrukskontor 1 prosent, for skogbruksleder/skogeierforeninga Nord 3 prosent. Figur 1: Hvor ofte skogeiere snakker med visse personer/institusjoner om skogen sin. Prosent av skogeiere. N(2403) En ser av søylediagrammet i figur 1 at sjelden er det mest hyppige svaret. De skogeierne snakker oftest med om skogen sin, er familien/slektningene. Trettisyv prosent av skogeierne har svart at de snakker ofte med dem. For skogbrukssjef/landbrukskontor og skogbruksleder/skogeierforeninga Nord har skogeierne krysset av for ofte for henholdsvis 12 prosent og 13 prosent. Når det gjelder hvem en aldri snakker med om skogen, er det skogbruksleder/sn som er krysset av av flest skogeiere med 25 prosent. Dette innebærer at 1 av 4 skogeiere aldri snakker med foreningen. For skogbrukssjef/landbrukskontor er det 16 prosent som svarer at de aldri snakker med dem om skogen. Det er her 119

121 nødvendig å gjøre oppmerksom på at skogeiere kan blande sammen de to instansene. Det går frem i våre fokusgruppe-data 154 så vel som hos Amdam et al. (2000) for Vestlandet. Hvis den eventuelle sammenblandingen skjer tilfeldig, skulle ikke dette influere på prosentfordelingene instansene i mellom. Hvis det faktisk er slik at det er færre skogeiere som aldri snakker med skogbrukssjef/landbrukskontor om skogen, så har vi en hypotese om at dette er knyttet til det store antallet skogeiere som har jord i drift. I alt 61 prosent av dem har det. Aktivt jordbruk fordrer kontakt med landbrukskontoret. Dette igjen antar vi letter kontakten med skogbruksdelen av kontoret. Hvis hypotesen vår stemmer, vil dette innebære at under ellers like forhold vil andelen som ikke snakker med landbrukskontoret om sin skog, øke med andelen gårdsbruk som slutter med aktiv jordbruksdrift. For dagen i dag er vår konklusjon at skogeierne snakker sjelden om sin skog med det private og offentlige veiledningsapparatet (og da også Skogeierforeninga Nord som tømmerkjøper). Går det slik tendensene tilsier for reduksjon av gårdsbruk med jord i drift (Statistisk sentralbyrå 2001) 155, vil det kunne bety enda mindre prat om skog. Vi antar at det å snakke om skog er vesentlig for å få opp hogsten selv om det i seg selv ikke nødvendigvis er tilstrekkelig. Vi spurte skogeierne i spørreskjemaundersøkelsen om det var slik at de var mer villig til å begynne å ha hogst eller til å øke hogsten hvis de hadde inngått i et nettverk av andre skogeiere som var lik dem. Femtisyv prosent av dem svarte at dette var uviktig (inklusive 39 prosent som svarte at det var svært uviktig). Bare 14 prosent svarte at det var viktig (inklusive kun 4 prosent som svarte svært viktig). Det er like fullt vår erfaring at det som skjedde i fokusgruppene ble opplevd at skogeierne 154 Eksempelvis A Kvinne&By s. 2 og H Kvinne&Bygd s Jordbrukstellingen 1999 (Statistisk sentralbyrå 2001) viser at det fra 1969 har vært en nedgang på 55 prosent på driftsenheter med jordbruksareal i drift. Omfanget av leiejord har imidlertid økt sterkt. I 1999 var nesten en tredel av all jordbruksareal i drift leiejord, i 1979 var rundt en femdel leiejord. 120

122 som svært positivt. Det indikerer all praten i pausen og etterpå, samt alle spørsmål og svar som ble gitt under veis, råd om hva en kunne og burde gjøre, informasjon om hva som var mulig og praktisk. Det syntes å være sosialt hyggelig og praktisk nyttig både for skogeiere med lang og kort fartstid. Og for den av deltakerne i fokusgruppene vi tidligere har omtalt som det nærmeste vi blant dem kom en Tynn-Tråd-Skogeier (se tidligere i dette kapitlet under overskriften Sosiokulturelle trekk i samfunnet tidens knapphet ), var dette en oppvåkning om ansvar for skogeiendommen. Altså, jeg kommer til å gjøre noen ting etter det møtet her i dag, sier hun 156. Vi vet ikke om det å snakke om skog er tilstrekkelig for å få opp hogsten, men spørreskjemaundersøkelsen viser at det er samvariasjon mellom hogst og en rekke andre forhold. Vi skal her nevne to. Det bygger opp under vår antakelse om at det å snakke om skog genererer hogst. For det første snakker de som har hogd for salg etter 1. januar 2000 langt oftere om sin skog med noen enn hva tilfellet er for de som ikke har hogd for salg i denne perioden. For familie/slektninger svarer 47 prosent av de som har hogd at de ofte snakker med dem om sin skog, mens det er 24 prosent for de som ikke har hogd 157. For naboer/venner/kollegaer er tallene henholdsvis 32 prosent og 14 prosent 158. For det offentlige veiledningsapparatet er tallene 18 prosent og 4 prosent, og for Skogeierforeninga Nord/skogbruksleder 20 prosent og 3 prosent 159. Nå kan det selvfølgelig være mulig å hevde at det er fordi skogeierne 156 B, Kvinne&By s Blant de som har hogd for salg svarer 50 prosent at de sjeldent snakker med dem om skogen, mens tallet for de som ikke har hogd for salg er 66 prosent. 158 Blant de som har hogd for salg svarer 61 prosent at de sjeldent snakker med dem om skogen, mens tallet for de som ikke har hogd for salg er 71 prosent. 159 For både det offentlige veiledningsapparatet og for Skogeierforeninga Nord er det slik at det er en større andel blant de som har hogd for salg som svarer sjeldent enn hva tilfellet er for de som ikke har hogd for salg. For det offentlige veiledningsapparatet er tallene henholdsvis 72 prosent for de som har hogd og 69 prosent for de som ikke har gjort det. For 121

123 har hogd for salg at de har slikt økt snakk. Hva deltakerne i fokusgruppene har fortalt oss, er at det ikke nødvendigvis kreves mye kontakt med tømmerforhandler for å få til hogst. Det fordres bare noen telefoner og tar nesten ingen tid, jevnfør kvinnen M 160. Vi har vansker for å tro at denne lille kontakten skal kunne gi så stort utslag som mellom hogd/ikke-hogd-gruppene som her synes eksistere. Videre har fokusgruppeprosessene indikert at det å snakke om skog for skogeierne aktiverer tanken på mulig hogst om ikke for annet enn at andre dreier inn på hogstspørsmålet. Ut fra dette og at det er så pass stor forskjell mellom de to gruppene når det gjelder det å prate om skogen når det gjelder familie/slektninger, naboer/venner/kollegaer og veiledningsapparatet, mener vi at mye taler for at det å snakke om skog genererer hogst. For det andre samvarierer hogst for salg med kjennskap til ordningene innen skogbruket. Når det gjelder muligheten for at andre kan administrere og gjennomføre hogsten, er dette godt kjent for 69 prosent av de som har hogd for salg og 44 prosent for de som ikke har det. Når det gjelder det at tømmerkjøper forskutterer betalingen til entreprenøren som utfører hogsten, er dette godt kjent for 36 prosent av de som har hogd for salg og 19 prosent for de som ikke har det. Med hensyn til kjennskap til Aktivt Skogbruk-kurs er dette godt kjent for 47 prosent av de som har hogd for salg og 23 prosent av de som ikke har hogd. Tallene for godt kjennskap til skogavgiftsordningen er 62 prosent og 33 prosent, og for det å kjenne godt til de offentlige tilskuddsordningene er de 33 prosent og 15 prosent. 161 Også her er det mulig å spørre: Kjenner skogeierne bedre til disse ordningene fordi de har hogd for salg eller hogger de for salg fordi de bedre Skogeierforeninga Nord/skogbruksleder er tallene 66 prosent og 49 prosent. 160 M, Kvinne&Bygd s Disse forskjellene manifesterer seg også i den andre enden av skalaen. Det er eksempelvis 9 prosent av de som har hogd for salg som sier at de offentlige tilskuddsordningene til privateid skog er helt ukjent for dem, mens tallet for de som ikke har hogd er 27 prosent. 122

124 kjenner til ordningene? 162 Uansett hva svaret måtte være: Hvis en ikke hogger for salg og ikke vet om ordningene, og i den grad økonomisk resultat betyr noe vil fravær av viten om dette gi et bidrag til at en ikke hogger ettersom de økonomiske ordningene gjerne øker det en sitter igjen med i pungen. Det innebærer at noen må ha kontakt med dem. Det innebærer igjen gjerne prat om skogen. Alle skulle ha hatt en bror, blir et munnhell i fokusgruppa Kvinne&By. Det peker i retning av betydningen av de sosiale relasjonene. En av kvinnene 163 har en bror som bistår henne både med hensyn til planlegging, vurderinger og hogst og det siste for en billigere penge enn han tar av andre. I tillegg tar han særlig hensyn til hennes ønsker om at det ikke skal bli så snaut samt at han planerer hjulspor etterpå. Jeg savner litt den broren din, jeg, sier så kvinnen A 164, og det blir allmenn latter etterfulgt av et forslag om å låne ham ut, mer prat i munnen på hverandre og: K: Jeg har takka han mange ganger da //// A: Jeg syntes det hørtes så kjekt ut?: Ja, det er veldig kjekt A: - skulle hatt seg en sånn veileder En savner kanskje det litt, for at du sitter der med dette her, og så tenker du at det skulle sikkert ha vært gjort. Men hvor skal du begynne? Hvor skal du starte hen? Hva er det hva er det du skal gjøre? Jeg har jo holdt på, men da er det naboer jeg har tydd til Å ha en bror sier noe om at en kan kontakte personen innenfor de sfærer som familien eksisterer det vil si gjerne en som en lett kan ta kontakt med. Andre i fokusgruppene snakker om andre måter de ordner seg på når brødre eller for den del søstre ikke er tilgjengelig for den slags bistand og samtale. En kvinne fikk hjelp av en slektning av mannen før de kjøpte den skogen de endte opp 162 Aktivt Skogbruk-kurs kan bidra til å øke innsikten og grunnlaget for beslutninger rundt hogst. 163 K, Kvinne&By, s. 5, 6, 13, 14, 17, A, Kvinne&By s

125 med. Den skogbruksutdannede mannen gikk i lag med dem, kikka på skogen og fortalte hva vi burde gjøre med den skogen som sto der og den og ja, ga oss tips til forskjellige ting 165. En mann sier på sin side at han dilter i hælene på en i Skogeierforeninga Nord og hører på hva de sier og mener, for selv har han ikke peiling på skogbruk 166. En trenger hjelp og støtte, sier de. Andre mer garvede savner den oppsøkende virksomheten og fagpraten. Den menneskelige samhandlingen etterlyses er vår konklusjon. Og: Mer samhandling vil legge grunnlaget for større hogstvillighet og trolig mer hogst Hittil har vi berørt to store emner med hensyn til hva som kan influere på hogst. Det er for det første pris/økonomi, og for det andre er det kulturelle og sosiale forhold. I ren økonomisk forstand synes en gitt skogeiendom å ha krympet ettersom det er mindre å hente ut fra et visst areal med produktiv skog. For enkelte har også en gitt skogeiendom tilsynelatende blitt mindre i mer kulturell og sosial forstand gitt at den er mindre forstått som et sted hvor skogbruksaktivitet skal foregå. Denne reduksjonen av en gitt størrelse har imidlertid ett vesentlig aspekt til. Det er teknologiens bidrag til å gjøre den gitte skogeiendommen mindre. Det gitte volum tømmer en kan hente ut av et visst antall dekar produktiv skog, er blitt mindre relativt sett i forhold til hva hogstteknologien er i stand til å ta unna. Det en med motorsag tidligere brukte uker på å hogge, bruker hogstmaskinen dager på. På den tiden en motormanuell hogger før brukte på en eiendom, forflytter hogstmaskinen seg nå mellom en rekke. I neste kapittel skal vi se på teknologien og hogst. 165 M, Kvinne&Bygd s J, Mann&Bygd s

126 7 Teknologien og hogst Teknologi er produksjon og bruken av artefakter (Mitcham 1994). Teknologi kan forstås som teknologiske gjenstander som den enkelte bruker som redskaper, som materielle strukturer som veier og som teknologi-natur (Teknologi-rådets scenarioer, skriftlig meddelelse høst 2005). Alle tre formene for teknologi er til stede i skogbruket. Redskaper kan være relaskopet, plantespettet, ryddesag. Materielle strukturer kan være skogsbilveier og lunneplasser. Teknologi-natur kan være hybrid-lerk. Teknologi er således sterkt knyttet til skogbruk. Den er sågar uavhendelig det og en forutsetning for skogbruk ettersom en trenger redskap for å få felt trær. Det eneste unntaket er hvis treets diameter er så liten at det kan brytes av med ren håndmakt. Da blir det imidlertid lite skogbruk i betydningen tømmerproduksjon. Det er da også teknologi og redskapen en bruker til hogst vi skal fokusere på. Øks var det vanlige å benytte da Per Christen Asbjørnsen, en av de første som fikk skogbruksutdannelse her i landet, begynte å agitere for bruk av sag. I Om Skovene og om et ordnet Skovbrug i Norge fra 1855 viser han fordelene ved å bruke sag til kapping av tømmerstokker både ved å peke på hvor mye mindre tid som går med og hvor mye mindre virkestapet er (Svendsrud 2005). Fra den tid har hogst-teknologien utviklet seg sterkt, med mer eller mindre motstand. Da motorsaga ble forsøkt introdusert i Norge etter andre verdenskrig, ble dette møtt av massiv motbør (Vevstad 1992). Nå er det hogstmaskin som er den mest brukte. Hele 82 prosent av alt virke for salg i Trøndelagsfylkene fra private skogeiere (det vil si både personlige og upersonlige), var i 2003 hogd med den hogstmetoden (Statistisk sentralbyrå 2005b). Som det skal gå frem av det vi skal presentere, er det motstand også mot bruk av hogstmaskin. I dette kapittelet skal vi fokusere på motstanden mot hogstmaskinhogst, og ikke en eventuell velvilje. Det skal vi gjøre fordi denne motstanden kan være ett 125

127 aspekt som bidrar til lavt hogstvolum per i dag. Den kan også bidra til det i fremtiden. Vi vil kategorisere denne motstanden under fire overskrifter: Knapphet av tid gitt av teknologien, det stygge, fravær av andre gitte hogstmetode-muligheter 167, og teknologien og økonomien. Det er primært data fra fokusgruppene vi her skal benytte. Det er nødvendig å påpeke at selv om vi vier tid på motstanden, er det en rekke av deltakerne i fokusgruppene som ikke er tilsvarende kritiske. Det er også nødvendig å påpeke at de som er kritiske, ikke nødvendigvis er kritiske på alle de punktene vi tar opp. Det er imidlertid slik at motstand mot hogstmaskinhogst finnes i alle fire gruppene og det er verd å merke seg at ingen i fokusgruppene taler varmt for bruken. Knapphet av tid gitt av teknologien Skogeierforeninga Nord har på sin nettside i desember 2005 en link til et oppslag i Aura Avis (Skogeierforeninga Nord ). Overskriften lyder: Hogstmaskina har tatt over. Skogbrukssjef Tarald Thorshov i Sunndal sier, ifølge Aura Avis , at 80 prosent av all hogst i deres region nå skjer med hogstmaskin og at andelen er blitt doblet de tre siste årene. Han mener, jevnfør avisoppslaget, at omleggingen av landbruket har ført til at mange ikke lenger har tid til å drive i skogen. Slik oppslaget er formulert synes det å være skogeieres fravær av tid som gjør at de lar hogstmaskinen hogge istedenfor å hogge selv. Skogeieres travelhet og fravær av tid i sine liv har vi tatt opp under Tidens knapphet. Her skal vi presentere en annen side ved tidens knapphet. Den dreier seg om at teknologien og den teknologidrevne utvikling av logistikken, gir skogeier for lite tid å handle på. Vårt argument vil da peke på at det ikke utelukkende er skogeiere som har for dårlig tid, men at de også får for lite tid. 167 Vi velger å bruke uttrykket hogstmetode og ikke driftsmetode. Det gjør vi fordi fokuset er på selve hogst-handlingen og ikke på hvordan driftene legges opp ut fra hogstteknologien. 126

128 Endringer i logistikken i tømmeromsetningen synes i stor grad å være knyttet an til endring i teknologiske forutsetninger. Høyst forenklet og generalisert kan en si: Jo mer en hogstmaskin greier å effektuere, jo mer må lastetraktor ta unna, jo mer kan tømmerbiler hente på samme sted, jo større må tømmerbilene være, jo bedre standard må velteplass og veier ha, jo fortere kjøres industriens fordrede virke inn, jo større krav til ferskhet på tømmeret kan industrien stille innenfor det som synes å være mulig og rimelig å kunne forvente. En kan snu bildet: Jo større krav til ferskhet industrien krever, jo mer effektivt må teknologien i alle ledd forut bli utnyttet og jo mer press i retning større kapasitet i hvert ledd. Dette er en logistikk som baserer seg på at entreprenører skal utføre hogsten og ikke skogeiere selv. Denne entreprenør-baserte logistikken gir en form for ideologi, entreprenørisme, hvor det er entreprenører som blir forstått som best egnet til å tilfredsstille logistikkens uuttalte forutsetninger. Og jo tettere entreprenør, transporttjeneste og industri knyttes til hverandre for å optimalisere logistikk og leveranser, jo mer vil entreprenører bli de som forstås slik. Enhver utvikling i tråd med eksempelvis kundetilpassede leveranser som precut og fastlengdeaptering rett fra hogstmaskin og til tømmerbil (omtales hos Birkeland og Øvrum ( 2005)), vil bidra til dette. Innenfor den entreprenør-baserte logistikken fremmedgjøres skogeiere fra den hogsten som foregår i egen skog. De blir det fordi de skvises tidsmessig, og da på to forskjellige vis: En for potensielle sjølhoggere og en for de som ikke er det. For de av skogeierne som er mulige sjølhoggere vil tiden bli særs knapp i og med at ferskhets- og volumkrav bestemmes av hva hogstmaskin-metoden evner 127

129 å produsere. Det er dette som kommer frem hos en av mennene i bygdegruppa 168 : PK: Har ringt til et par skogeiere ja Nede i [et stedsnavn] som har arbeidet hos meg. Dem kvier seg for å hogge sjøl, for det med hentefristen, vet du Det er 14 dager fra de hogger til det skal hentes og Den tidsfristen strekker ikke til for å få nok tømmer til et lass. Og derfor gir en heller blaffen da i å hogge. Ei kvinne som tidligere har vært med og hogd og drevet skogen, sier det litt annerledes. Hun har bestandig hatt lyst til å drive i skogen, og har det fortsatt, men 169 : R: [S]amfunnet er så stressa og det skal skje så fort. Skal det hogges noe tømmer så skal det skje på null komma niks. Det må det ikke hvis jeg skal gjøre det da (ler litt). I: Å ja, hvis du skal gå ut med motorsaga? R: Ja, hvis jeg skal drive den hogsten sjøl da, så går ikke det så fort, for eksempel, som hvis mannen min går ut og hogger det, eller om du setter inn ei hogstmaskin ikke sant. Men det er det som er det ideelle Muligens har hun rett i at ektemannen hogger fortere enn henne selv, men det er uomtvistelig også slik at en del kvinner hogger raskt (jevnfør Follo (2001)). Likevel vil det bli sakte i forhold til hogstmaskinen. Innen den logistikken vil eksempelvis 30 sjølhogne kubikk bli så alt for lite, for tømmerforhandler vil det være dyrere å administrere, planlegge henting av, dyrere å hente, dyrere å. Det blir rusk i maskineriet, noe som bremser opp, og det er et rusk som høyst trolig har gitt sin skjerv til at enkelte skogeierforeninger har bonuser for store partier (jevnfør Størdal og Lien (2005)). Imidlertid er det muligens det skogeieren rekker å hogge hvis hun/han skal overholde det industriinduserte kravet om ferskhet. Da er det ikke det at potensielle sjølhoggere kan hende ikke har tid til å hogge selv, da er det at de ikke blir gitt nok tid til å kunne hogge nok innenfor den ledige tiden de selv har. 168 PK, Mann&Bygd s R, Kvinne&Bygd s

130 For de som ikke er sjølhoggere vil tiden for kontakt bli knapp i og med at hogstmaskinen ofte er på ens eiendom bare en svært kort periode. Hogstmaskinførere kan klage over at de knapt ser en skogeier mer, mens skogeiere kan snakke om at hogstmaskinen er i skogen en halv dag (Follo under arbeid). Ingen i fokusgruppene tar opp denne problematikken, men gitt at den trønderske logistikken trolig ikke er så svært forskjellig fra den i Hedmark, stiller det seg trolig likens i Trønderlag: Det er sjeldent en skogeier kommer til hogstfeltet, og hogstmaskinen er i skogeierens skog noen knappe tilmålte timer. Etter vår oppfatning er det ikke nevneverdig å undres over at det ikke er så mange skogeiere å se. Det er et lite tidspenn skogeieres eventuelle ledige tid skal passe inn i, og det er en del som skal organiseres og klaffe skal dette lykkes. For de som ønsker å interagere med hogstmaskinføreren mens hogsten pågår, er tidsmarginene små. Det stygge Det stygge vedrører estetikk. Estetiske betraktninger varierer som det meste annet. Johannisson (1984 referert hos Syse (2000)) redegjør for ulike estetiske normer opp gjennom tiden. Høyst trolig kan rester av dem finnes hos nordmenn av i dag. Johannisson snakker om det skjønne, det sublime og det pittoreske. Det skjønne som estetisk kategori er knyttet til det dyrkede og symmetriske landskapet og dets harmoniske skjønnhet. Det sublime er derimot naturen som usymmetrisk, skrekkinngytende, emosjonelt gripende og uendelig. Det pittoreske er natur som dramatisk i form av fjell, klipper og fossefall i kombinasjon med gamle spor av tidligere menneskers liv. Innen produksjonsskogbruket har en også estetiske verdier. Det er estetiske verdier for skogen, trær og sluttprodukter. Da kan ungskogfelt bli vakre. Det kan også rette stammer med en viss kvistsetting og avsmaling. Og en bestemt kledning av lauv kan bli beskrevet som med en vakker patinert gråfarge og med myk fiberkledd 129

131 overflate (Follo under arbeid). Her er det imidlertid det stygge som er fokus, og det stygge er produsert av teknologien. Det er ikke en hvilken som helst teknologi som produserer dette stygge, men hogstmaskinen. Denne styggheten slår ut også hos dem en skulle kunne forvente betraktet skogen og landskapet i et produksjonshenseende og ut fra det å utnytte naturen som ressurs. Det er bra for skogen at en driver sjøl, sier da også kvinnen H i bygdegruppa 170. Hennes eiendom har omfattende jord- og skogbruksdrift. Hun fortsetter: H: For det er ganske hardt skogsmaskinene er tøff... Det er mye finere i en skog der det er drevet med motorsag enn der det er drevet med hogstmaskin Helt annerledes. I: Er det skader du tenker på da? H: Mm [bekreftende]. I: På bakken eller på trærne? H: På bakken, først og fremst da, men så hogstmaskiner, som regel så tar de det som er, de da. Når du går og hogger sjøl så setter du igjen ei tell hvis du ser at den skulle ha stått der. Med dette sier kvinnen H det flere andre skogeiere i fokusgruppene berører: Sporskader og at det hogges for snaut. Det å komme igjen et par-tre år senere og nesten ikke se hvor feltet er hen, det er tydeligvis bra ifølge denne kvinnen 171. At det er sporskader, at det hugges for hardt, blir det stygge. Det er det urørte som blir det pene. Sporskader Sporskader blir nevnt en rekke ganger blant fokusgruppedeltakerne. En snakker om at du nesten ikke ser maskinene når de graver seg ned i myrhullene og om kostnadene ved å legge igjen det svineriet etterpå 172. En viser til at det er umulig å drive så bløtt som det er i marka nå 173. En tredje vil samle opp 170 H, Kvinne&Bygd, s H, Kvinne&Bygd s OK, Mann&By s J, Mann&By s

132 hogsten fordi 60 kubikk ikke er noe å holde på og ordne til store hjulspor for 174. I ei anna gruppe påpekes det at en synes entreprenørene har for lite ansvar til å fli te sporene etter seg 175 : I: Å ja, rydde opp, ja. Ordne opp etter seg. P: Ja. Det de har lært seg i dag, det er at de hiver kvisten ned i sporene, og så ser jeg det ikke, men så kommer det fram senere. Så enkelt er det. PK: Siste drifta mi for 4 år siden så ikke ut etterpå. Når vi senere spør denne gruppa 176 hva som er negativt med hogst, svarer mannen J: Det er jo det estetiske, altså hvor gæli det ser ut når en høgg med maskin i hvert fall. Han blir etterfulgt av T: Hvis de ikke kan kjøre i hvert fall hvis de er brutal når de kjører så. Intervjuer Follo spør etter hvert hva det stygge, estetiske går på. J svarer: Nei altså, det er jo det at det velter bare ned små tre, og det står kryss og tvers og det er hjulspor og Til og med gårdens traktor kan bli for stor selv på vinteren når det ikke synes å være føre lenger 177 eller en har mye myrkjøler 178. Sommerhogst med hogstmaskin blir da heller ikke på tale for den som har problemmark, for da blir det så mye ødelagt att. En må basere seg på vinterhogst da, og så at marka speiker til litt da eller kjøre opp slik at isen legger seg 179. En av kvinnene i bygruppa har en lengre fortelling om hennes opplevelse av dette med hjulspor i kombinasjon med det å hogge for mye. Det kommer opp i forbindelse med at gruppa spørres om hva er bra med hogst og hva er ikke bra med hogst 180 : KG: Jeg ser det som viktig å få ut gammelskog. Eller få hogd i det hele tatt. For at jeg er ikke sånn kanskje sånn romantisk som liksom bare skal la skogen bare stå der. Jeg syns en må ta ut hvert fall gammelskog, det som går an. Men jeg hogg jo i fjor det var jo der det var litt ulendt terreng, så det vart laga en veg, og jeg måtte jo drive for å få veg. 174 E, Mann&By s Mann&Bygd, s Mann&Bygd s H, Kvinne&Bygd s T, Mann&Bygd s N, Mann&Bygd s KG, Kvinne&By s

133 Så det første det som vart tatt på tidlig på vinteren, det var sånn som jeg kaller for penhogst, hvor det var to som gikk med motorsag og en med traktor og vinsj. Og det vart pent hogd. Og hadde vel tenkt at ikke jeg skulle ta noe mer enn det det de fikk tak i med vinsjen fra veien og sånn. Men så skulle om sommeren så kom naboen og Skogeierforeninga Nord og sa at nå skulle dem hogge, og da måtte jeg nesten være med, for at det var naturlig for meg å kjøre ned over den andre eiendommen og sånn for å få det ned. Og da kom det hogstmaskin inn, og så vart det jo ganske bløtt utpå høsten i fjor. Og jeg var der sammen med han entreprenøren, og han lovte meg at vart det så gæli så skulle de slutte (hun ler litt). Men det gjorde de ikke. Så etter jeg var akkurat borte den uka der hvor de holdt på på det verste også, så jeg gråt litt, nesten, etterpå når jeg kom opp i skogen altså. For det var jo I: Er det hjulsporene 181? KG: Ja, hjulsporene, og så var det borte mer enn jeg trodde. De hadde tatt mer enn jeg egentlig hadde ja, håpa og kanskje avtalt med dem. Men jeg har inntrykk av at når de først kommer der med hogstmaskinene så tar de litt for litt kanskje mye altså Det var jo det området de skulle ta der, hvor det var etter planen og sånn ikke vært innom grensene for verneskog og sånn, men det var snauar enn jeg hadde venta, og det var liksom det vart så forandra terrenget. Ikke stoppet entreprenøren når han hadde lovt å gjøre det, og hjulspor var resultatet. Og så ble det hogd så mye at det ble opplevd som snaut og et svært forandret terreng. Å hogge for snaut Det er en mengde betraktninger en hogstmaskinfører må gjøre i forhold til hogging, og noen av dem vedrører om det blir seende snaut ut etterpå. Dette kan dreie seg om hva som settes igjen, hvor mye som settes igjen, hvor det settes igjen, om kantsoner blir smale eller breie, med høye eller lave trær eller begge deler, med skabbate, buske[r] oppigjennom med en pinne her og en 181 Når intervjuer Follo spør om det er hjulspor dette dreier seg om, er det fordi kvinnen KG har snakket om hvor vått det har vært og at entreprenøren hadde lovt å slutte hvis det av den grunn ble så gæli. 132

134 pinne 182 der eller fordelt på annet vis. Landskapet forandrer seg fortløpende når skogen hogges, og er en med i hogstprosessen kan en se det og ta avgjørelser underveis i tråd med endringer i landskap og terreng. Når en ikke er det, kan overgangen bli relativt brå for brå slik som hos kvinnen KG. Slutthogsten er den delen av konverteringsprosessen fra skog/tømmer til penger som er mest kritisk for endrede oppfatninger (Follo under arbeid): Da reduseres natur (skog) ugjenkallelig til kultur (tømmer, sortimenter etc), da slår spørsmålet om det estetiske (vakkert/stygt) inn plutselig fordi konverteringen skjer så raskt og på helt konkrete steder, da slår det etiske (normer, burde) inn fordi overgangen er så brå. Det er da heller ikke bare kvinnen KG som kommenterer dette. Mannen J fra Mann&By-gruppa har også avtalt med entreprenør på forhånd, men også han har samme erfaring: Og så kommer du jo og blir så sjokkert fordi de har hogd så mye 183. Det er gitt slike betraktninger om det snaue at en garvet skogeier prøver å berolige en annen som nylig har overtatt og som muligens må hogge 800 kubikkmeter med hogstmoden skog før den råtner 184 : Y: Det ser veldig hustrig ut med det samme du hogger de 800 kubikkene, men om 3-4 år, når det har kommet graset og litt bringebær og litt og grana begynner eller fura som du vil ha opp kommer, så er det ikke stygt igjen da, vet du, om noen år. Men det er akkurat med det samme når du ser de hvite stubbene som lyser. Tidligere tiders form for hogst bidrar også til å produsere bekymringen for det snaue og derved påpekningen om det stygge. Fordums snauhogst materialiseres seg i skogen slik som for disse to kvinnene: 182 J, Mann&Bygd s. 22. Disse pinnene som står igjen, og som mannen kaller det, er høyst sannsynlig trær som er satt igjen i tråd med Levende Skog-Standardene (Levende Skog. Bransjeprogrammet for skog og miljø (udatert)). Også andre steder i datamaterialet går det frem at denne gjensettingen ikke er i tråd med skogeieres syn på estetikk (for eksempel M Kvinne&Bygd s. 32 og H Kvinne&Bygd s. 32). 183 J, Mann&By s Y, Mann&By s

135 M 185 : Jeg tenker i hvert fall når jeg ser oppi [stedsnavn], sånn som det var en periode, at det var hogd der det ble store ruter i terrenget snauhogging. Så tenkte jeg: Fy, så stygt! Og det tenkte jeg veldig når jeg skulle hogge hogge i min skog også nå, at slik vil jeg ikke ha det. For det ser helt forferdelig ut. Men da har ikke jeg noe vett og forstand på hva som er nyttig for skogen og ikke Så det tenker jeg det er liksom det første jeg tenker [?om hogst?], at det må gå an å hogge ut skogen uten at det blir så forferdelig stygt, for det tar jo ganske mange år før det vokser opp igjen. Og det er det gjort mange plasser [? i hvert fall rundt oss?]. J 186 : Så måten man hogger på, kanskje, eller får de som hogger får dem til å sette igjen litt kantvegetasjon og slike ting, at det ikke er snaue koller som står sånn at tennene nesten er ramlet ut når du ser en profil Sånn som fra [stedsnavn] heimgården min ser jo over til [stedsnavn 2]. For noen år siden så hogg de, og da vart ikke [stedsnavn 2] det samme for meg, for de tok bort litt av hatten som skulle være på toppen Hadde et bilde sånn var det. Så jeg ser en del stygg hogst Men etter det store vindfallet for år siden, så vart det jo en del stygg hogst, for de luka unna akkurat og da fikk de noen hull. Men jeg tror det med å sette igjen kantvegetasjon som en er blitt mye mer obs på nå Det disse to kvinnenes utsagn peker i retning av er at skogbruket i estetisk forstand har et relativt stort problem. Det er knyttet til at fordums estetikk og forståelse av god forstkunnskap er manifestert i skogen i dag, flerfoldige 10-år etter. Da kan kravene til hva som er vakkert/stygt ha endret seg, mens skogen står slik den har utviklet seg i tråd med tidligere tiders foretrukne hogstform og driftsmetode. En skal ikke minimalisere fokusgruppedeltakeres opptatthet av hjulspor og det å hogge for mye/snaut. Tabell 17, som viser funn fra spørreskjemaundersøkelsen, indikerer nemlig at det også kan gjelde andre enn de som endte opp med å bli fokusgruppedeltakere. 185 M, Kvinne&By s J, Kvinne&By s

136 Tabell 17: Skogeierskap, hogst og estetiske betraktninger. Prosenter. Skogeiers syn på påstanden Jeg hadde vært mer villig til å begynne å ha hogst eller til å øke hogsten hvis jeg hadde vært sikret at det ikke ble hogd så store flater at det så så snaut ut etterpå En skog kan gi eieren forskjellige goder. Hvor viktig er følgende goder i forhold til ditt eierskap av skog?... Skogens landskaplige/estetiske verdi 1 Svært uviktig Svært viktig Ikke-svar 8 3 Sum (Antall) 100 (2403) 100 (2403) I tabell 17 har vi samlet to spørsmål fra forskjellige spørsmålsbatteri. Tabellen viser at det er en klar tendens til at skogens landskapelige/estetiske verdi forstås som et viktig gode ved eierskapet. Hele 60 prosent av skogeierne sier dette. For hogstvillighet derimot betyr ikke det landskapelige og estetiske så mye i dette tilfellet at det ikke blir hogd så store flater at det ser så snaut ut etterpå. Like fullt er det verd å merke seg at 27 prosent av respondentene mener dette er viktig. Hva tabell 17 viser, er at det estetiske og da det potensielt stygge er betydningsfullt for skogeiere. Sagt på annet vis: Det er trolig grenser for aksept av hjulspor og snauhogging. Fravær av andre gitte hogstmetode-muligheter Enten hogger en med motorsag selv eller så hogger entreprenør med hogstmaskin for en. Dette ser ut til å være de to hogstmetode-mulighetene som per i dag fortrinnsvis finnes for private, personlige skogeiere i Trøndelag. I Trøndelagsområdet er det en rekke skogeiere som foretar hogsten selv. Hele 41 prosent av skogeierne som har hogd etter 1. januar 2000, har utelukkende felt og 135

137 kjørt frem selv uten også å ha innleid entreprenør 187. Vi har berørt hvilke vansker sjølhogging kan innebære innenfor en entreprenør-basert logistikk basert på hogstmaskin og lastetraktor. Det er imidlertid to vansker til knyttet til entreprenørismen. Den ene er at nordmenn trolig ikke presser frem en utvikling av småskala teknologisk utstyr. Den andre er at det synes smått med motormanuell arbeidskraft å få tak i for innleie. Hva er småskala teknologisk utstyr? En av de mannlige fokusgruppedeltakerne 188 påpeker på den ene siden at hogstmaskiner omtrent må på naboen for å snu seg fordi hans eiendom er så liten, og på den andre siden at teknologien som er kommet har blitt veldig kostbar. Om det ikke er mulig å få initiert noe enklere teknologi som gjør det mindre nødvendig med kapital inn, spør han retorisk, noe som en kan leie for å drive, ha i samdrift eller kjøpe i samkjøp slik at en får hogd selv. Det må være et lite marked for mindre, lettere, billigere, rimeligere teknologi, en mellomting mellom en liten fjording med slede og en maskin som gjør alt mulig, er hans oppfatning. Vi er ikke ingeniører eller maskinkonstruktører, vi er heller ikke i kontakt med de som konstruerer utstyr. Vi vet ikke en gang om det finnes noen i Norge som faktisk har økonomisk mulighet, kreativ kapasitet og tilstrekkelig støtteapparat rundt seg til å eventuelt arbeide med en slik mulighet. Vi har imidlertid sett at Skogforsk har utviklet et markberedningsutstyr tilpasset småskala-drift og gårdstraktor (Norsk Skogbruk 11/2005b), men om Skogforsk også kan utvikle hogstteknologier som ligger et sted mellom hogstmaskin/lastetraktor og motorsag/hest med slede, det vet vi ikke. Det vi imidlertid antar er at hvis ikke sjølhoggeren får annet å hogge med enn motorsag, så vil hun/han i fremtiden trolig i enda større grad bli rusk i den hogstmaskin-tilpassede logistikken gitt at denne logistikken modnes enda 187 Ekstra kjøring fra spørreskjemaundersøkelsen. Ikke gjengitt i Blekesaune (2005). 188 OK, Mann&By s

138 mer. Hvorvidt resultatet da blir at det ikke hogges på eiendommen til den potensielle sjølhoggeren, gjenstår å se. Fravær av muligheten til å leie inn motormanuell arbeidskraft er det spesielt kvinnen J som budbærer 189. Hun har vært skogeier en årrekke, og selv om hun betrakter det nesten som en forpliktelse å hogge har hun ikke tatt ut så mye gammelskog som hun, ifølge henne selv, burde. Hun fortsetter 190 : J: Før hadde vi enkelte kaljer på bygda som kunne ta med motorsaga si og gå oppi skogen. Nå er det mest hogstmaskiner, og en del av skogen min er sånn der jeg har gammelskogen Det er kanskje derfor det er blitt stående så lenge også det er så vanskelig å komme til at det vil koste meg penger å få ut den skogen, hvis jeg først finner tak i de hoggerne Kan ikke bruke hogstmaskina på den tredelen av eiendommen, egentlig. Når gruppa senere blir spurt om hva som skal til for at de av dem som har skog å hogge skal hogge den, svarer hun 191 : J: Jeg tror jeg sa det før hvis en hadde hatt folk som kunne ha tatt det på seg Jeg undersøkte med Skogeierforeningen Nord om de hadde de kallene som [?som før høgg litt?], og det hadde de ikke. I: Så det du sier, hvis du hadde det hadde vært kaljer som rett og slett J: Det hadde de inntil for noen år siden. Den siste som hogg hos oss, han er ikke så gammel, men han pådro seg en ryggskade så han slutte å hogge i skogen. Pådro seg ryggskade i egen skog Men han hogg litt jevnt. Vi hogg sånn 100 kubikk annahvert år, omtrent. Jeg har tilvekst på 54 kubikk. Så det er personene, i den vanskelige skogen, men det andre det kan vi jo ta når det passer oss. 189 Ut fra hva kvinnen J forteller, hva de øvrige deltakerne i fokusgruppene formidler og hva vi selv kjenner til av trøndersk skogbruk, er det smått med muligheter for innleid motormanuell hogst. Helt svart er det dog ikke. Det går frem av hva kvinnen Y sier (Kvinne&By s. 19). Vi har fått opplyst fra Allskog (Skogeierforeninga Nord før 1. januar 2006) at de har ti skogsarbeidere, men at de arbeider fortrinnsvis i driftsopplegg sammen med hogstmaskin (Ole H. Bakke, muntlig meddelelse ). 190 J, Kvinne&By s. 11. Dette er en del av et utsagn som er gjengitt i sin helhet i kapittel 6 og da under overskriften Forpliktelse overfor samfunnet, allmennheten og miljø? 191 J, Kvinne&By s

139 Det kan være ulike grunner til at en ønsker alternativ til hogstmaskinhogst. Kvinnen J sitt ønske om å få hogd motormanuelt er knyttet til at hun har ulendt og vanskelig terreng. Andre kan ønske det fordi hogstmaskin ødelegger 192, og da kan en ende opp med å kalle hogst med motorsag og vinsj for penhogst 193. I spørreskjemaundersøkelsen spør vi om skogeierne hadde vært mer villig til å begynne å ha hogst eller til å øke hogsten hvis de hadde kunnet fått det hogd på annet vis enn med hogstmaskin, men da vet vi ikke grunnen til at skogeierne svarer slik det gjør. Tallene går frem av figur 2. Der har vi også inkludert skogeiernes svar på spørsmålet om de hadde vært mer villig til å begynne å ha hogst eller til å øke hogsten hvis de selv hadde kunne bestemme når hogsten skulle skje hadde kunnet fått det hogd på annet vis enn med hogstmaskin selv kunne bestemme når hogsten skulle skje (for eksempel ut fra føreforhold) 0 1 Svært uviktig Svært viktig Ikke-svar for spørsmålet om hogd på annet vis enn med hogstmaskin er 8 prosent. Ikke-svar for spørsmålet om selvbestemmelse er 7 prosent. Figur 2: Muligheter for alternative måter og tider for hogst i forhold til villighet til hogst på skogeiendommene. Prosent. N(2403) 192 Eksempelvis jevnfør EG, Mann&By s KG, Kvinne&By s. 12. Hele sitatet er gjengitt i kapittel 7, og da under overskriften Sporskader. 138

140 Som det går frem av figur 2, betrakter 1 av 2 skogeiere det som uviktig for økt hogst å kunne få det hogd på annet vis enn med hogstmaskin. På den andre siden er det viktig for 1 av 5 skogeiere. Av figur 2 går det imidlertid frem at det synes mer vesentlig for økt hogst om skogeieren selv kan bestemme når hogsten skal skje. Ettersom vi i spørsmålet nevner føreforhold, antar vi at dette er knyttet til muligheten for hjulspor/ødelagt mark og liknende. For kvinnen J er det at de personene som eventuelt kunne hogge på gammeldags vis i ulendt og vanskelig terreng ikke finnes fysisk, en av de to svarene hun gir på fokusgruppeoppgaven hvor deltakerne skal nevne grunner til at skogeiere ikke er interessert i å hogge 194. Den andre grunnen er lønnsomhet. Selv om hun antyder at familien kan, hvis de finner hoggere, ta den hogsten i det vanskelige området som en utgiftspost for å holde skogen i gjenge 195, er det tydelig at hun ikke betrakter utgiftsløsningen som den optimale. Det bringer oss over til forholdet mellom teknologien og økonomien. Teknologien og økonomien Teknologien og økonomien skal her dreie seg om det relativt dyre ved hogstmetoder. Hvordan en forstår prisen på hogsten, synes å være avhengig av om en kan hogge selv eller ikke. Kan en hogge selv, blir hogstmaskinhogst dyrt. Det går frem hos blant annet en av kvinnene som har godt over 500 kubikkmeter i året som balansekvantum, men hvor skogen likevel ikke er det som fremstår som 194 J, Kvinne&By s J, Kvinne&By s

141 mest interessant. Når intervjuer Forbord (IM) ønsker å få det utdypet, følger denne sekvensen 196 : IM: Hvis balansekvantumet hadde vært ti ganger så mye da? Da hadde det vært noe da hadde det begynt å da hadde skogen vært viktigere? H: Ja, det hadde den jo sjølsagt vært Men du får ikke så mye igjen for å drive Altså det er ikke så interessant å ha så mye skog, fordi at hvis du skal drive sjøl, da tjener du mer penger, ikke sant. Men når du får så vanvittig høyt balansekvantum som ti ganger mer enn Da blir det så høyt at da greier du ikke å drive det sjøl. Og det koster å ha de maskinene. Du sitter ikke igjen med så vanvittig mye, altså Og da, når prisene er så lave som de er nå, så Når momsen er betalt, og ekstraskatten er betalt, så er det ikke så mye igjen. Og da er det ikke interessant, samme hvor mye det er Så jeg tror ikke det er så viktig hvor mye du har Da skal du ha vanvittig mye, tror jeg. At en får mer penger igjen for hver kubikk levert hvis en driver selv, synes ikke å være en urimelig antakelse gitt at en ikke iberegner egen arbeidstid som utgift. Vi antar da også at det blant annet er dette som ligger til grunn for at så mange eiere til skog i Trøndelag hogger selv. Femtifem prosent av de som har hogd for salg etter 1. januar 2000 har selv hogd, 41 prosent av de som har hogd for salg i den perioden har utelukkende hogd selv, og 62 prosent av de som planlegger hogst for salg fra nå og ut 2009 har planer om å hogge selv (utelukkende som det eller i kombinasjon med å leie inn entreprenør). For de som ikke kan hogge selv, synes det være innleid motormanuell hogst som forstås som dyrest. Det går frem av det tidligere gjengitte sitatet (side 95) hvor mannen EG sier at det koster 130 kroner kubikken pluss moms for hogstmaskin ned til lunningsplass, mens en som hogger motormanuelt tar 250 kroner pluss transporten. Kvinnen KG har hatt erfaring med begge typene hogst i år, og hennes syn bygger opp under EG sitt: Jeg hadde faktisk att mer, jeg, med den hogstmaskina da, enn jeg hadde med sånn gammeldags hogging 197. Vi 196 Kvinne&Bygd s KG, Kvinne&By s

142 understreker at det ikke er noen som mener at en tjener svært mye på hogst uansett hvilken hogstmetode en benytter. Som en sier 198 : Tror ikke det er noen som driver skog i dag for å bli rik. Og jeg tror ikke det er noen som blir det av å drive skog heller. Relativt sett synes det imidlertid å bli forstått som minst å tjene hvis en benytter innleid motormanuell arbeidskraft, hogstmaskinhogst kommer i en midtposisjon, mens det blir igjen mest hvis en gjør det selv med motorsag og vinsj. Det er ingen i fokusgruppene som berører spørsmålet om det er økonomisk mer gunstig å investere tiden sin i kulturarbeid enn i hogsten Vi har vært innom flere aspekter knyttet til teknologi. Det vi antyder ved å peke på motstand mot hogstmaskinhogst, er at selve teknologien kan være til hinder for hogst. Hva en har ligget på i hogd volum på det aggregerte nivå uten utviklingen av hogstmaskin, skal vi ha usagt. Det vi imidlertid ønsker å antyde er at jo flere skogeiere som blir gjort perifere i forhold til å bruke skogen til tømmerproduksjon, jo flere vil trolig ha vansker med hogstmaskinhogst slik den per i dag utføres. Hvis den estetiske forståelsen ikke endrer seg nevneverdig, vil det bli flere som har vansker med å forstå nødvendigheten av sporskader, flere som på et tidligere tidspunkt forstår spor som sporskader, det vil bli flere som har vansker med det snaue, flere vil synes det snaue inntrer på et tidligere tidspunkt i hogsten, det vil være flere som utvikler en forståelse av det stygge ved hogst utført av hogstmaskin. Vi antar at dette henger sammen med en urbaniseringsprosess skogeiere går gjennom. 198 T, Mann&Bygd s

143 142

144 8 Urbaniseringsprosessen og skogeiers måte å tenke og handle på Hva innebærer det å bli urban? Hva viser adjektivet urban til? Det er utenfor rammene for denne rapporten å diskutere begrepet urbant inngående, men en liten diskusjon av begrepet er nyttig. Det er flere måter å nærme seg på. En måte kan være å se urbanitet som resultat av visse verdier ( scorer ) på visse økonomiske og sosiale variabler. En er mer urban hvis en bor der det er tett konsentrasjon av mennesker og kanskje særlig hvis det er nært et økonomisk/administrativt sentrum. Almås (1995) peker også på at urbanitet ledsages av liten andel sysselsatte i primærnæringene. En annen måte kan være å se urbanitet som skårer på et visst vis på en indeksert skala bygd opp over faktorene befolkningstetthet, sentralitet, andel sysselsatte i primærnæringene og andel selvstendig næringsdrivende (Almås og Elden 1997). På det sosiale plan kan det være snakk om urban atferd og urbane sosiale strukturer. Urbane mennesker utviser urban atferd gjennom det de gjør og det de tenker, de føler tilhørighet til det urbane, har urbane normer og verdier. Med hensyn til det strukturelle kan det være at det urbane ligger i karakteren av nettverkene, at det finnes urbane nettverk som ikke er helt lik rurale nettverk. Dette kan komme til uttrykk gjennom ulikhet i de relasjoner folk har, profesjonelt og ellers. Vi fanger ikke opp alle de ovenfor nevnte sidene ved urbanitetsbegrepet i vår undersøkelse. I den benytter vi ganske enkle kriterier for urbanitet og hvorvidt urbaniseringsprosesser påvirker skogeiernes måte å tenke og handle på. For eksempel har vi opplysninger om våre skogeiere bor i bygd, tettsted eller by. Vi vil her definere grad av urbanitet ut fra bostedstype og si at det å bo i bygd innebærer ruralitet og det å bo i by innebærer urbanitet. I den forstand ligger det å bo i tettsted noe midt mellom det rurale og det urbane. Funnene fra spørreskjemaundersøkelsen tyder imidlertid på at det å bo i tettsted generelt for de spørsmålene vi stiller, ligger nærmere opp til de svar skogeierne gir når de bor i by. For enkelte spørsmål ligger svarene til de som bor i tettsted til og med 143

145 lenger fra svarene til de som bor i bygd enn hva svarene til de som bor i by gjør. I tillegg til å dele skogeierne inn etter hvor de bor, har vi på grunnlag av svar på noen spørsmål også delt dem inn i holdningskategoriene tradisjonell og moderne. I Blekesaune (2005) er dette beskrevet slik: Inndelingen mellom moderne og tradisjonelle skogeiere bygger på en metode som MMI har utviklet for å klassifisere en tilsvarende inndeling i sin store holdningsundersøkelse Norsk Monitor. Ifølge Norsk Monitor går det et viktig kulturelt skille i Norge i dag mellom en moderne og en tradisjonell verdiorientering (Hellevik 1996). Den moderne orienteringen preges av åpenhet for endring, mangfold og sans for det nye i tiden, mens det i den tradisjonelle orienteringen ligger et ønske om stabilitet og trygghet for at ting skal forbli som de alltid har vært. I våre analyser ønsket vi å bruke en tilsvarende inndeling for å undersøke om slike generelle verdiforskjeller i samfunnet også gir seg utslag i ulike handlingsmønster hos eiere av trønderske skogeiendommer. For å kunne måle denne dimensjonen har vi brukt en forenklet indeks som er utviklet av Hellevik (1996), der vi benytter tre av holdningsspørsmålene i spørsmål 15 i spørreskjemaet (Blekesaune 2005:11). De spørsmålene som er benyttet er: Fordi det er spennende og risikofylt, liker jeg av og til å gjøre ting som er farlig eller forbudt, jeg vil heller bruke penger på ting jeg kan ha glede av lenge enn på kortvarige gleder som ferie, restaurantbesøk og lignende og det finnes mange meninger som aldri burde bli tillatt fremført i radio og fjernsyn. Svarene ble så omkodet (se nærmere hos Blekesaune 2005:11). Gjennom denne metoden ble 1362 (57%) av skogeierne kategorisert som tradisjonelle, mens 982 (41%) ble kategorisert som moderne. 59 (3%) skogeiere hadde mangelfulle svar og ble derfor ikke tatt med i denne variabelen (Blekesaune 2005:11). Disse kategoriene er ikke helt sammenfallende med dimensjonen rural urban, men har likevel en viss interesse i forhold til diskusjonen om urbanitet siden en gjerne forbinder tradisjonelt mer med det rurale og moderne mer med det urbane. 144

146 I dette kapittelet skal vi først presentere en oversikt over hva hele spørreskjemaet forteller om fordeling langs dimensjonen rural-urban og for kategoriene tradisjonelle-moderne holdninger. Deretter skal vi se på det mer spesifikke bildet. Det store overblikket Spørreskjemaundersøkelsen viser at grad av urbanitet og om skogeier har tradisjonelle eller moderne holdninger har betydning for hvordan vedkommende tenker og handler i forhold til sin skog. Videre er ikke grad av urbanitet og tradisjonelle/moderne holdninger sammenfallende. Dette mener vi er to meget vesentlige funn i forhold til spørsmålet om skogeieres forskjellighet nå og i fremtiden. Vi har laget en oversikt over spørsmålene i spørreskjemaundersøkelsen og vist hvor det er signifikante forskjeller med hensyn til om skogeierne a) bor i bygd, tettsted eller by, b) har tradisjonelle eller moderne holdninger. Denne oversikten ligger som vedlegg 5. Spørreskjemaet ligger som vedlegg Vi gjør det slik både for at leserne selv skal få ta i betraktning det vi mener og ha sett, men også fordi det ligger utenfor ressursene til prosjektet Den nye skogeieren. Hvordan øke avvirkninga i Trøndelag? å foreta dyptgående statistiske analyser av disse aspektene for alle spørsmålene samlet. La oss oppsummere hva tabellene i vedlegg 5 viser. For det første: Summerer vi alle spørsmålene i tabellene 25 til 35 får vi 101 spørsmål. For 57 av dem er det signifikante forskjeller i svarene ut fra om skogeierne bor i bygd/tettsted/by, og for 45 av 101 ut fra om skogeierne har tradisjonelle/moderne holdninger. Dette utgjør henholdsvis 56 prosent og 45 prosent av mulige spørsmål. Dette 199 Spørsmålsbatteriet i spørsmål 15 fra spørreskjemaet er ikke tatt inn i tabellene i vedlegg 5. Dette ettersom det er dem som er benyttet til å lage skillet mellom tradisjonelle og moderne holdninger. 145

147 innebærer at vi vet at det for minst denne prosentsatsen varierer svarene ut fra disse dimensjonene og da blant skogeierne i populasjonen. Videre er det slik at vi ikke vet om de øvrige spørsmålsfordelingene kunne ha vært signifikante hvis et større antall skogeiere hadde deltatt i undersøkelsen. For det andre: En ser av tabellene i vedlegg 5 at det ikke nødvendigvis er slik at spørsmål som viser signifikante forskjeller for svarfordeling for bosatt i bygd/tettsted/by gjør det for tradisjonelle/moderne holdninger og motsatt. Det samme gjelder for ikkesignifikante forskjeller. Går en nærmere inn i tabellene og ser på prosentene, kan en også finne enkelte spørsmål hvor tendensen i svarfordelingene går i forskjellige retninger. For kjønn for eksempel er det en mindre andel kvinner blant de som bor i bygd enn hva tilfellet er for de som bor i tettsted eller i by, mens det er en større andel kvinner blant de som er kategorisert som med tradisjonelle holdninger enn hva tilfellet er for de som er kategorisert som med moderne. Muligens er den mest iøynefallende indikatoren på at det å bo urbant (det være seg i by eller i tettsted) ikke faller sammen med det å ha moderne holdninger, imidlertid gjennomsnittstallene for husholdets nettoinntekt fra skogbruket siste 5 år totalt. For de som bor i tettsted er dette ca , for de som bor i by ca , mens for de moderne er det ca Med andre ord bor ikke de som er tradisjonelle i sine holdninger utelukkende på bygda. For å kunne si at det i statistisk forstand er slik vi her antyder med forskjeller i svar mellom grad av urbanitet og tradisjonelle/moderne holdninger, og at urbanitetsgrad og holdningstype ikke forteller det samme, kreves det mer analyser. Det er jo slik at en rekke av spørsmålene henger mer sammen enn andre spørsmål, og hvert spørsmål teller derfor ikke nødvendigvis likt med hensyn til å si noe om disse forskjellene. Videre har flere av spørsmålene graderte svaralternativ. Dette innebærer at signifikansen mellom svarene, for eksempelvis ut fra bostedstype, derfor er en signifikans i forskjellen i fordelingsmønstrene og ikke annet. Til tross for denne påpekningen om 146

148 forsiktighet, mener vi at tabellene i vedlegg 5 indikerer at det er forskjeller mellom skogeiere på de områder spørsmålene innbefatter, og at disse forskjellene samvarierer med hvorvidt de bor i bygd, tettsted, by og har tradisjonelle eller moderne holdninger. Det mer spesifikke bildet Vi skal dele denne bolken i to. Først skal vi ta inn aspekter vi har snakket om under kapittel 5 Prisens betydning for hogst, kapittel 6 Sosiale og kulturelle forholds betydning for hogst og kapittel 7 Teknologien og hogst. Vi skal primært se på spørsmål knyttet til pris/økonomi og kunnskap. Deretter skal vi vie oppmerksomhet til spørsmål vi har gitt lite eller ingen oppmerksomhet til tidligere: Aspekter som er av mer psykologisk karakter, samt ulike former for agering. Når vi gjør dette, tar vi kun inn grad av urbanitet definert ut fra bostedstype. Det ser ut som denne dimensjonen skiller mer mellom skogeierne enn hva moderne/tradisjonelle holdninger gjør. Videre vil det også være lettere for praktisk utnyttelse av kunnskapen vi formidler gjennom denne publikasjonen, å ta utgangspunkt i hvor skogeiere bor enn hvilke holdninger de har. Det første er relativt enkelt å få informasjon om, det andre atskillig vanskeligere. Pris/økonomi og kunnskap og grad av urbanitet Når vi i denne bolken prioriterer å se på pris/økonomi og kunnskap, et dette et valg gitt av de empiriske fakta: Det er på disse områdene det synes å være mest markert forskjell mellom de som bor urbant og de som bor ruralt. Før vi greier ut dette, skal vi kort nevne andre forhold berørt i tidligere kapittel. I kapittel 6 tok vi også opp sosiokulturelt etablerte forpliktelser og mellommenneskelige relasjoner. Spørreskjemaundersøkelsen viser at det er 147

149 svært få forhold som kan komme inn under forpliktelser som skiller signifikant mellom de som bor i bygd, tettsted, by. Det som gir signifikant forskjell er vurderingen av godet ved eierskapet som er ordsatt som skogen er familiens arvegods 200. Dette er viktig for flere blant de som er bosatt i tettsted enn hva som er tilfellet for de som bor i by. Det er blant de som bor på bygda, det er færrest som forstår dette som viktig 201. For mellommenneskelige relasjoner er det signifikante forskjeller for deler av spørsmålet om hvor ofte en snakker med hvem om skogen sin 202. De som er bosatt i bygd snakker oftere med naboer, venner, kollegaer enn hva tilfellet er for de som bor i tettsted, og disse igjen snakker oftere med dem enn de som bor i by. Den tilsvarende plasseringen dem i mellom gjelder også for det kommunale landbrukskontoret/skogbrukssjefen og Skogeierforeninga Nord/skogbruksleder. Ser en på hvordan de forskjellige skogeiertypene her fordeler seg med hensyn til aldri å snakke med dem, legger en merke til at av de som er bosatt i bygd er det 14 prosent som aldri snakker med det offentlige veiledningsapparatet, blant de som er bosatt i tettsted er det 25 prosent, mens det er 35 prosent blant de som er bosatt i by som aldri gjør det. For det å snakke med skogeiersamvirket, er plasseringen dem i 200 De spørsmålene vi har tatt i betraktning som ikke gir signifikante forskjeller, er som følger. Spørsmål 16: En skog kan gi eieren forskjellige goder. Hvor viktig er følgende goder i forhold til ditt eierskap av skog?; friluftslivsmuligheter for allmennheten; et mangfoldig dyre- og planteliv. Spørsmål 17: Under følger en del påstander. Hvor uenig eller enig er du i disse påstandene; om skogen er i bedre eller dårligere stand når neste generasjon evt. skal overta, spiller ingen rolle for meg; mine forpliktelser for øvrig (arbeid, familie/slekt, fritid etc) gjør det vanskelig for meg å prioritere skogeiendommen; som skogeier har jeg ansvar for at det leveres tømmer til industrien; det er miljøvennlig å la skogen stå urørt. Spørsmål 27: Hvem vil mest sannsynlig stå som eier av din skogeiendom om 10 år. Spørsmål 30: Jeg hadde vært mer villig til å begynne å ha hogst eller til å øke hogsten hvis jeg ; hadde visst hva tømmeret skulle brukes til og av hvem; hadde vært sikret at dyre- og fugleliv ble ivaretatt; hadde trodd det bidro til noe i bygda der skogen ligger; hadde vært sikret at det ga økt mattilgang til hjorteviltet. 201 I andre enden av skalaen er det knapt noen forskjell mellom de som bor i bygd og de som bor i by, mens det er klart færre blant de som er bosatt i tettsted som svarer her enn hva tilfellet er for de som bor i bygd og by. 202 Det er ikke signifikante forskjeller med hensyn til å snakke med familie/slektninger, Norskog, SB Skog eller andre. Det er heller ikke signifikant forskjell med hensyn til spørsmål 30: Jeg hadde vært mer villig til å begynne å ha hogst eller til å øke hogsten hvis jeg.; hadde inngått i ett nettverk av andre skogeiere som var lik meg. 148

150 mellom tilsvarende, men prosenttallene høyere. Blant de som er bosatt i bygd, er det 23 prosent som aldri snakker med Skogeierforeninga Nord/skogbruksleder, 39 prosent blant de som er bosatt i tettsted, mens det er 44 prosent av de som bor i by som aldri snakker med dem om skogen sin. I kapittelet Teknologien og hogst tok vi opp spørsmål om estetiske vurderinger og eventuell bruk av annet enn hogstmaskin. Det er her kun ett spørsmål som slår ut signifikant, og det er det at en sier seg mer villig til å begynne å ha hogst eller til å øke hogsten hvis en selv kunne bestemme når hogsten skal skje (for eksempel ut fra føreforhold) 203. Dette er viktig for flere av de som bor i bygd enn for de som bor i tettsted. Det er færrest det er viktig for blant de som bor i by. Vi antar at det ikke fortrinnsvis er resultat av en nedtoning av betydning av dette. Vi antar derimot at det følger av mangel på viten om muligheten til å eventuelt styre dette i kombinasjon med fravær av kunnskap og mangel på kontakt inn til skogbruket. Fravær av kunnskap og mangel på kontakt skal vi utdype senere i denne bolken. Først skal vi se på forhold knyttet til pris/økonomi. By-fokusgruppene og det å tjene på skogen Det er slående hvor forskjellig fokusgruppene er med hensyn til å fokusere på det å tjene på skogen. I begge bygruppene er det et større antall deltakere som ikke vektlegger dette økonomiske aspektet enn hva tilfellet er for bygdegruppene. Det er i bygruppene vi møter skogeiere som ler av seg selv fordi en bruker mer penger på eiendommen enn en får inn 204 : 203 Det er ikke signifikant forskjell for spørsmål 16: En skog kan gi eieren forskjellige goder. Hvor viktig er følgende goder i forhold til ditt eierskap av skog?; skogens landskaplige/estetiske verdi. Det er det heller ikke for spørsmål 30: Jeg hadde vært mer villig til å begynne å ha hogst eller til å øke hogsten hvis jeg ; hadde vært sikret at det ikke ble hogd så store flater at det så så snaut ut etterpå; hadde kunnet fått det hogd på annet vis enn med hogstmaskin. 204 E, Mann&By s

151 E: Ja, jeg må si at jeg syns det er nesten befriende å høre at det er veldig mange [av fokusgruppedeltakerne] som skulle til å si sitter oppi akkurat det samme jeg skal ikke si problemene, men samme situasjonen som meg da, med litt sånn småskala og syns det er veldig interessant å holde på med og prøver å ta vare på det lille bruket som er da. Og har det som du kan si et framtidsmål. Jeg er snart pensjonist, jeg også, og da tenker jeg at jeg skal satse litt på vedlikehold av hus og ta ut av egen skog og sage på ei gårdssag som er der, og sånt da. Bruke materialene. Du kan si det økonomiske utbyttet av eiendommen i dag, det er ikke så særlig svært akkurat. Jeg har jo drevet vært såpass lur at jeg har drevet og tatt av egen pung og grøfta litt myrer og litt sånt, jeg da. (Det lees litt.) Og det hvis en regner på det og så prøver å kapitalisere dette på en 80 år, kan du si, eller noe sånt, så ser jeg at det lønner seg mye, mye bedre å ha pengene i banken i dag Sette dem i banken istedenfor. Det gjør jo det. (Han ler litt.) Så sjøl om renta bare er 0,7 prosent kanskje, så - jeg har nå holdt på sånn da. Så jeg har jo regna ut at jeg har jo brukt en ja, sikkert en hvert år, jeg, på den artigheta (ler litt), gjennomsnittlig, fra pungen fra familieøkonomien. I: Men E, når du ler sånn er det for at du syns det er litt dumt, du også, eller? E: (Latter.) Nei, jeg kan ikke si det er ikke dumt, heller, sjø. Jeg vet ikke hva som gjør det, men jeg holder nå på sånn. Det er i ei bygruppe en snakker om å drive ut fra en form for idealisme 205, et lite gårdsbruk hvor 206 : OK: Skogen har vel egentlig ikke så det er ikke noe økonomiske motiv, selvfølgelig. Det er ikke noe galt å tjene penger, men det er ikke det som er det er så lite at det er ikke noe det er ikke det som er poenget. Men jeg har forsøkt å drive etter beste evne. Har fått laget et par planer, faktisk, og fulgt dem, bestokningen var helt galt skogen råtna, liksom, så jeg prøvde å få det Jeg har klart å få til en liten fin skog. Det er i ei bygruppe en forteller om at det ikke er hogd siden mellomkrigstiden på eiendommen med flere tusen dekar fjellskog, og det en nå begynner å tenke på er å bruke den hardvoksne grana til vedlikehold av egne hus uten å snakke om salg av tømmer 207. Det er også der vi hører om det å eie omtrent 5000 mål 205 OK, Mann&By i ringerunden forut for fokusgruppa. 206 OK, Mann&By s PA, Mann&By s

152 dekar produktiv skog, men mye mer om dårlig samvittighet for den stakkars skogen bestående mest av gran enn om mulige penger i egen pung 208 : M: Jeg henger meg litt på den [noe en annen deltaker har sagt] for jeg også har tenkt sånn som du. Og tenkt at jeg har dårlig samvittighet da. Og det er jo ikke noe særlig bra å ha det (ler litt). Det er ganske slitsomt. Og kanskje det at når jeg vokste opp og bodde hjemme på gården og jeg vet at det var, den gode lukta av skogen når far hadde og alt det der og tenkte at det er jo ille at jeg ikke tar mer vare på det. Du tenker jo innerst inne at så heldig jeg er som har såpass mye skog Og så tenker jeg videre at jeg må jo liksom forvalte den på en sånn måte at det er noe å overta for mine to barn også, uten at jeg vet om de vil drive noe mer. Men jeg tenker liksom det også. Kjempetravelt bor i byen og er litt opptatt av andre ting, og så skjønner jeg ikke det her og har ikke satt meg nok inn i det Og så blir det noe frustrasjon attåt som ikke er så godt da Det er i bygruppene en snakker om at en aldri har sett det slik at en skal tjene penger på den skogen, at en driver den på null-basis hvor inntekter og utgifter skal gå opp i opp 209. Det er i bygruppene en snakker om at det å forvalte eiendommen er å passe på og vedlikeholde noe en har fått i sin besittelse, men uten at termen forvaltning forstås som økonomisert forvaltning 210. Det er i ei bygruppe en viser til at en jo har lønna si fra arbeidslivet likevel og derfor ikke tenker så mye økonomi 211. Det er der en snakker om å la hytteboere få lov til å hogge så mye ved som de vil fordi det holder på å gro igjen 212, og om å gi bort det tømmeret som ble ryddet av e-verket langs kraftledningene 213. Det er i ei bygruppe en av kvinnene oppsummerer med følgende når gruppa får avslutningsspørsmålet om det er noe viktig vi ikke har fått med oss 214 : B: Det jeg tenker på i hvert fall for oss som sitter her, som da antagelig alle er i den situasjonen at vi har andre inntekter, vi har ikke dette her som inntektsveien. Altså vi 208 M, Kvinne&By s. 4 og B, Kvinne&By s Uttrykket å passe på er fra Y, Kvinne&By s. 27. Eksempler på øvrige som snakker på tilsvarende vis er eksempelvis B Kvinne&By s. 23, B og Y Kvinne&By s. 27, K Kvinne&By s. 24, KG Kvinne&By s Eksempelvis K Kvinne&By s. 24 og KG Kvinne&By s M, Kvinne&By s B, Kvinne&By s B, Kvinne&By s

153 holder den i hevd. Så begynner jo dette her med å drive eiendommen, eller å drive skogen da, mer å bli kan du si et sånn miljøprosjekt, mer enn å bli et inntektsprosjekt.?: Ja. I: Ja. B: Ikke sant Det vil si det at det at vi ikke gjør altså vi kan la være å gjøre noen ting med skogen av økonomiske hensyn. For vi ser jo også det at det er ikke noen inntekt da, så vi kan bare la det ligge. Så det blir liksom en annen motivasjon på det for å kunne gjøre noen ting. Ikke sant og så spørs det i hvilken grad stimuleres vi da til å være med på dette miljøprosjektet Som handler også om å holde holde en god natur (hun ler litt) på en måte. Og da spørs det om vi da er villig til å bruke masse innsats og egne krefter på å holde det oppe, eller om det finnes noen andre insitamenter for å gjøre det For meg er det ser jeg nå det handler ikke om det handler ikke om inntekt. I: Når du sier miljøprosjekt, kan dere utdype hva dere mener med miljøprosjekt? B: Ja, i forhold til at hvis skogen ikke blir drevet, ikke sant, så ja, hva blir den da? Altså hva vi har snakket om at den blir kanskje overvokst eller den blir stygg, eller at den blir ikke noe god å gå i, eller den Jeg vet ikke Det er mer for å forvalte, for at den skal vokse og se fin ut, at den ikke skal stoppe der oppe, som du snakket om, ikke sant. Så må det gjøres noe. Det har jo alltid vært et eller annen sånn naturlig uttak igjennom årene, og så etter hvert nå så trenger vi det ikke lenger. Vi ønsker å understreke at selv om det er slående forskjeller mellom by-og bygdegruppene med hensyn til å fokusere på det å tjene på skogen, innebærer ikke bygdegruppenes opptatthet av det økonomiske ved skogbruk at de tenker kun økonomi. Det er så langt fra tilfellet, og dette har vi forsøkt å vise i kapitlene 5, 6 og 7. Det er bygruppene som har et større fravær av fokus på økonomi. Det er ikke bygdegruppene som har fravær av andre hensyn enn økonomi. En kan ikke generalisere fra fokusgruppefunn til alle eierne til skog i Trøndelag. La oss derfor se på hva spørreskjemaundersøkelsen forteller om grad av urbanitet og forhold knyttet til pris/økonomi. 152

154 Eierne av skog i Trøndelag, grad av urbanitet og det å være opptatt av å tjene på skogen Funn fra spørreskjemaeundersøkelsen støtter funn fra fokusgruppene: Urbant bosatte skogeiere synes å være mindre opptatt av det å skulle tjene på skogen enn hva de som er bosatt på bygda er. Det er de som bor i bygd som er mest villig til å begynne å ha hogst eller til å hogge mer hvis en hadde opplevd at prisen på tømmer hadde økt med 30 kr/m Sekstini prosent av dem sier at dette er viktig (inklusive 46 prosent som svarer at det er svært viktig), 55 prosent av de som bor i tettsted sier det er viktig (inklusive 36 prosent som svarer at det er svært viktig), mens det er 50 prosent blant de som bor i by som sier det er viktig (inklusive 29 prosent som svarer at det er svært viktig). 216 Denne økte villigheten kan ikke forklares med at bygdeboerne mener de har bedre driftsforhold enn hva de andre har. Her er det nemlig signifikant forskjell kun med hensyn til driftsforholdet ustabilt klima/vanskelig vindforhold 217, og da er det faktisk blant bygdeboerne at flest sier dette gjør hogst vanskelig per i dag. Ser vi på de økonomiske godene ved eierskapet av skog, er de alle tilskrevet større viktighet blant de som bor i bygd 218. Dette gjelder for så vel inntekt fra salg av tømmer, ved, flis og liknende, som inntekt fra jaktutleie, inntekt fra annen utmarksvirksomhet, tre/tømmer/brensel til husbehov, regulering av den årlige husholdsinntekten og bigeskjeft for ansatte/skogeier selv. At vi her bruker uttrykket større viktighet, innebærer imidlertid ikke at det blir tilskrevet stor viktighet. Det er kun relativt i forhold til hva de øvrige svarer at noe her blir 215 Svarene på spørsmålet om en hadde vært mer villig til å begynne å ha hogst eller til å øke hogsten hvis en hadde fått ned kostnadene ved planting, viser ikke signifikante forskjeller. 216 Tilsvarende fordeling manifesterer seg i andre enden av skalaen. Det er færrest blant de som bor i bygd som sier dette er uviktig. 217 Følgende driftsforhold viser ikke signifikante forskjeller avhengig av skogeiers bostedstype: Myr, bæresvak mark; ulendt, bratt, kupert terreng; miljørestriksjoner/vern; aldersfordelingen mye ungskog; dårlig veidekning/dårlig vei. 218 Godet skogen er et investeringsobjekt gir ikke forskjeller som er signifikante. 153

155 større. Det er nemlig slik at det kun er for en av disse økonomiske godene at tendensen i svargivingen går i retning viktig for alle tre bostedstypene, mens ett gode til går i retning av viktig for bygdeboerne (se tabell 18). For de øvrige godene går tendensen i retning uviktig noe som innebærer at deres større viktighet for skogeiere bosatt i bygd mest korrekt kan uttrykkes som mindre uviktig enn hva de er for skogeiere bosatt i tettsted og i by. Tabell 18: Skogeiernes syn på godene tre/tømmer/brensel til husbehov og inntekt fra salg av tømmer, ved, flis og liknende etter bostedstype. Prosenter. 219 Skogeiers syn på En skog kan gi eieren forskjellige goder. Hvor viktig er påstanden... følgende goder i forhold til ditt eierskap? Inntekt fra salg av tømmer, ved, flis og lignende Tre/tømmer/brensel til husbehov Bygd Tett- By Bygd Tettsted By sted 1 Svært uviktig Svært viktig Ikke-svar Sum (Antall) 100 (2101) 100 (130) 100 (139) 100 (2101) 100 (130) 100 (139) Nå er det også slik at skogeiere bosatt på bygda tjener mer på skogen sin enn hva tettsted- og byboerne gjør. Mens den gjennomsnittelige nettoinntekten for husholdet fra skogbruket siste 5 år totalt var på ca kroner for de bosatt i bygd, var den for de bosatt i tettsted ca kroner og for de i by ca kroner. Videre er den relative andelen som inntekt fra skogen gir, størst hos bygdeboerne. Mens andelen av husstandens samlede nettoinntekt fra skogbruket siste 5 år er mellom 0 og 5 prosent for 67 prosent av de som er bygdeboer, er det 219 Det er 33 personer Blekesaune (2005) ikke vet bostedstypen til. Derfor er det 2370 personer (2101 i bygd, 130 i tettsted og 139 i by) som inngår i tabeller hvor bostedstype inngår. 154

156 tilsvarende tallet for tettstedboere 83 prosent og byboerne 81 prosent. Selv om bygdeboerne henter mer penger fra skogen både faktisk og relativt i forhold til øvrig inntekt, er det imidlertid ikke mye som kommer derfra. Deler vi de kronene som var bygdeboernes gjennomsnittelige husholdsinntekt fra skogbruket siste 5 år, får vi kroner. Og selv blant bygdeboerne er det kun 8 prosent av dem som hentet mellom 10 og 20 prosent av husstandens samlede nettoinntekt fra skogbruket siste 5 år. Kun 4 prosent av dem hentet over 20 prosent. For å summere opp: De som bor på bygda reagerer med mer hogstvillighet på prisøkning på tømmer, tillegger de økonomiske godene ved eierskapet mer viktighet og tjener mer på skogen sin. Ut fra ovenstående mener vi at på det generelle nivå er det en større mentalt retthet blant skogeiere bosatt på bygda i retning av at en skal tjene på skogen. Som vi skal vise i neste bolk, er også bygdeboerne kunnskapsmessig bedre i stand til eventuelt å gjøre dette. Eierne av skog i Trøndelag, grad av urbanitet og kunnskap Det er systematiske forskjeller mellom bygdeboerne, tettstedboerne og byboerne med hensyn til en rekke kunnskapsforhold som vedrører skogbruk. Dette går frem både av svar og ikke-svar. La oss først se på hva svar forteller oss 220, og da på hva skogeiere bosatt i bygd og by svarer på hvilke ordninger innen skogbruket de kjenner til. Vi har her utelatt de som bor i et tettsted. Det er av plasshensyn. På de ordningene innen skogbruket som går frem av tabell 19, plasserer svarene til tettstedboerne seg mellom svarene fra de som bor i bygd og de som bor i by. 220 Om forskjellene i kunnskap synes ganske tydelige ut fra grad av urbanitet, er svarene gitt på to av spørsmålene vedrørende hogstvillighet ikke signifikante. Det er snakk om spørsmålene: Jeg hadde vært mer villig til å begynne å ha hogst eller til å øke hogsten hvis jeg a) hadde hatt kunnskap om hvordan en får opp ny skog, b) visste mer om skogbruk. 155

157 Tabell 19: Skogeiernes kjennskap til fem ordninger innen skogbruket etter bostedstype. Prosenter. Ordning A B C D E Bygd By Bygd By Bygd By Bygd By Bygd By 1 Helt ukjent for meg Godt kjent for meg Ikke-svar Sum (Antall) 100 (2101) 100 (139) 100 (2101) 100 (139) 100 (2101) 100 (139) 100 (2101) 100 (139) Ordning A: Muligheten for at andre kan administrere og gjennomføre hogsten. Ordning B: At tømmerkjøper forskutterer betalingen til entreprenører som utfører hogsten for skogeieren. Ordning C: Kurstilbudet for skogeiere gitt av Skogbrukets Kursinstitutt (Aktivt Skogbruk-kurs). Ordning D: Skogavgiftsordningen. Ordning E: Offentlige tilskuddsordninger til privateid skog. 100 (2101) 100 (139) Som det går frem av tabell 19, er det klare forskjeller med hensyn til kjennskap til ordninger innen skogbruk avhengig av bostedstype. Dette gjelder for samtlige ordninger, og for dem alle er det slik at en større andel av byboerne sier den enkelte ordning er ukjent for dem og en mindre andel av byboerne som sier den enkelte ordning er kjent for dem enn hva tilfellet er for bygdeboerne. Videre kan en se at svarfordelingen ikke alltid har samme retning. Dette gjelder for ordning B; at tømmerkjøper forskutter betalingen til entreprenører som utfører hogsten for skogeieren, ordning C; Aktivt Skogbruk-kurs, og ordning E; offentlige tilskuddsordninger til privateid skog. Svarfordelingene for bygdeboerne går her i retning av kjent, mens de for byboerne går i retning ukjent. La oss fokusere på hva som er ukjent for skogeierne og da ved å se utelukkende på hva som svares på de to øverste svaralternativene 221. For både bygde- og byboerne svarer størst andel av dem at ordning B er ukjent for dem, ordning E 221 For de fleste ordningene er det slik at den innbyrdes rangeringen av kjennskap til de forskjellige ordningene blant henholdsvis bygde- og byboerne ikke endrer seg om en fokuserer på den andelen som svarer at ordningen er kjent for dem istedenfor å fokusere på andelen som sier at ordningen er ukjent. Unntaket er ordningene A og D for bygdeboerne. De skifter mellom å være rangert som fem og fire. 156

158 har den nest største andelen som sier ordningen er ukjent, og ordningen C har den tredje største. Rangeringen skiller altså ikke mellom bygde- og byboerne. Det gjør imidlertid størrelsene på andelene. Sammenlikner vi andelene for den enkelte ordning, ser vi at det er størst forskjell for ordningene E og C. For ordning E, det vil si offentlige tilskuddsordninger til privateid skog, er det 28 prosent av de som bor i bygd som sier dette er ukjent for dem, mens det tilsvarende tallet for byboerne er 52 prosent. For ordning C, Aktivt Skogbrukkurs, er det 23 prosent av de som bor i bygd som sier at dette er ukjent, mens 47 prosent av de som bor i by sier det. Ordning B og ordning D slår omtrent likt ut. For ordning B, at tømmerkjøper forskutterer betalingen til entreprenører som utfører hogsten for skogeieren, er tallene henholdsvis 36 prosent og 54 prosent. For ordning D, skogavgiftsordningen, er tallene henholdsvis 12 prosent og 29 prosent. Den ordningen hvor minst forskjell slår ut, er for ordningen A, det vil si muligheten for at andre kan administrere og gjennomføre hogsten. Der er tallene henholdsvis 14 prosent og 24 prosent. Det er med andre ord systematiske forskjeller med hensyn til hva skogeiere bosatt i bygd og by kjenner til av skogbrukets ordninger. Tabell 19 viser videre at det er svært mange av byboerne som overhodet ikke kjenner til ordninger innen skogbruket. Størst utslag gir dette seg for offentlige tilskuddsordninger til privateid skog. Hele 39 prosent av byboerne er helt ukjent med dem. En skal imidlertid legge merke til at også 15 prosent av bygdeboerne sier ordningen er helt ukjent. Selv om prosenten er atskillig mindre, er det faktiske antallet bygdeboere som ikke kjenner til det relativt stort ettersom de utgjør så stor andel av hele utvalget (og populasjonen). La oss så se på ikke-svar 222. Da vi så på dette for kvinner og menn (tabell 16), var det fem spørsmål hvor andel ikke-svar syntes å ha stor informasjonsnytte. I 222 Ettersom det vanligvis finnes en viss liten andel som ikke svarer på ett hvilket som helst spørsmål, kan en tenke seg at ett par-tre prosent skulle ha vært trukket fra hvis en bruker ikkesvar som indikator på ett eller annet fenomen. Argumentet vårt blir likevel ikke endret. 157

159 forhold til bostedstype, er det fire 223. De er samlet i tabell 20. Vi har her ikke tatt inn fordelingen totalt ettersom den går frem av tabell 16. Tabell 20: Andel ikke-svar på noen spørsmål etter bostedstype. Prosenter. Bygd Tettsted By Hvor godt følger du med på prisutviklingen innen skogbruket? Gikk prisen på grantømmer i Trøndelag i perioden fra høsten 2004 til vinteren 2005 ned, opp, eller verken opp eller ned? (N for alle = 2370, dvs 2403 minus 33*) Hvor stort er det produktive skogarealet? (N for alle = 2370, dvs 2403 minus 33*) Hvor mye av det produktive skogarealet vurderer du som økonomisk drivverdig? (N for alle = 2160,dvs 2403 minus 33/215**) Hvor mye av det produktive skogarealet på eiendommen har hogstmoden skog? (N for alle = 2160, dvs 2403 minus 33/215**) (2101) 8 (2101) 18 (1937) 18 (130) 13 (130) 31 (113) 29 (139) 21 (139) 34 (110) (1937) (113) (110) * N for alle = 2370, dvs 2403 minus 33 : 2403 er totalt antall respondenter. 33 stykker av 2403 respondenter har ikke svart på om de bor i bygd/tettsted/by. ** N for alle = 2160, dvs 2403 minus 33/215 : 2403 er totalt antall respondenter. 33 stykker av 2403 respondenter har ikke svart på om de bor i bygd/tettsted/by. 215 stykker av 2403 respondenter klarte ikke tilstrekkelig å besvare spørsmålet om hvor stort det produktive skogareal er. Disse skogeierne har også så mangelfulle opplysninger på de andre arealspørsmålene at Blekesaune (2005) har valgt å holde dem utenom de analysene hvor størrelsen på det produktive skogarealet inngår. Antallet N for alle = 2160 er da gitt ved å utelukke de som ikke har svart på om de bor i bygd/tettsted/by, og dette i kombinasjon med å utelukke de som ikke har svart tilstrekkelig på arealspørsmålene. 30 En ser av tabell 20 at det for alle fire spørsmålene er slik at byboerne har størst andel ikke-svar og bygdeboerne minst. I tillegg er det slik at reduksjonen av antallet N i overgangen til spørsmålene om andel økonomisk drivverdig og hogstmoden skog er minst for bygdeboerne, nest minst for tettstedboerne og 223 Det som ikke gir informasjon, er spørsmålet som ble stilt eierne av skog hvor det er hogd for salg etter 1. januar 2000: For hogst for salg etter 1. januar 2000 ble det samlet sett hogd mer, mindre eller passe mengde skog i forhold til det som vokser til (over, under eller likt med balansekvantumet)? Her er fordelingen av ikke-svar slik: For bygdeboerne 12 prosent, for tettstedboerne 14 prosent og for byboerne 13 prosent. 158

160 størst for byboerne. Ved omregning slik vi gjorde i forhold til kvinner og menn for samme problematikk (se side ), viser det seg for spørsmålet om andel økonomisk drivverdig skog at 24 prosent av alle bygdeboerne, 40 prosent av alle tettstedboerne og 48 prosent av alle byboerne har ikke-svar. For spørsmålet om andel hogstmoden skog viser omregningen at 24 prosent av alle bygdeboerne, 38 prosent av alle tettstedboerne og 45 prosent av alle byboerne har ikke-svar. At omtrent 1 av 4 bygdeboere ikke oppgir andelen økonomisk drivverdig og hogstmoden skog synes høyt, men som en ser er andelen ikke-svar betraktelig høyere blant de som bor i tettsted og by. Som tilfellet var for våre vurderinger av ikke-svar hos kvinner og menn, antar vi at ikke-svar på de fire spørsmålene dreier seg om at skogeiere mangler viten om det produktive skogareal og den økonomisk drivverdige og hogstmodne skogen. Videre antar vi at ikke-svar skyldes at de ikke kjenner til noe om prisendringen på grantømmer, og at de ikke forstår begrepene produktivt skogareal, økonomisk drivverdig og hogstmoden. Psykologiske aspekter Det er tre spørsmål vi ønsker å trekke frem fra spørreskjemaundersøkelsen med hensyn til aspekter som er av psykologisk karakter. Det er spørsmålene om hvor ofte skogeierne tenker på sin rolle som skogeier og hvor interessert hun/han sier seg interessert i skogbruk. Det er også påstanden om betydningen av eierskapet for skogeiers identitet. Hva skogeierne svarte på dette, er sammenstilt i tabell

161 Tabell 21: Skogeiernes måte å tenke på etter bostedstype svar på tre spørsmål av psykologisk karakter. Prosenter. Alle Bygd Tettsted By Hvor ofte tenker du på din rolle som skogeier? Aldri Noen ganger Ofte Ikke-svar Sum (Antall) (2403) (2101) (130) (139) Hvor interessert vil du si at du er i skogbruk? Ikke interessert Lite interessert Noe interessert Meget interessert Ikke-svar Sum (Antall) (2403) (2101) (130) (139) En skog kan gi eieren forskjellige goder. Hvor viktig er følgende goder i forhold til ditt eierskap?... Min identitet som skogeier 1 Svært uviktig Svært viktig Ikke-svar Sum (Antall) (2403) (2101) (130) (139) I tabellen ser vi at for alle de aspektene vi har omtalt som psykologiske, er det en liten tendens til at de bosatt i bygd svarer mer i retning av ofte, meget og viktig. Få skogeiere (4 prosent) tenker aldri på sin rolle som skogeier. De aller fleste tenker på denne rollen noen ganger (59 prosent) eller ofte (33 prosent). En større andel blant skogeiere bosatt i bygd tenker ofte på sin rolle som skogeier, mens en litt større andel blant skogeiere bosatt i tettsted og by tenker noen ganger på rollen som skogeier. Omtrent samme mønster finner vi med hensyn 160

162 til interesse for skogbruk: Få skogeiere (2 prosent) er ikke interessert i skogbruk. De aller fleste er enten noe interessert (56 prosent) eller meget interessert (27 prosent). Det er en tendens til at de som bor i bygd og tettsted er mer interessert enn de som bor i by. For kilde til identitet er eierskapet viktigst for skogeiere bosatt i bygd. Skogeiere og former for agering Hva så med handling? Agerer urbane skogeiere annerledes enn rurale? For å belyse dette spørsmålet skal vi her se på hva respondentene i spørreskjemaundersøkelsen svarer på fire forskjellige spørsmål. Tre av dem er presentert i tabell 22, ett i tabell 23. Tabell 22: Skogeiernes måte å agere på etter bostedstype. Være i skogen, hogge for salg, ha skogbruksplan. Alle Bygd Tettsted By Antall dager i sin skog i Gj.sn Det er hogd for salg på eiendommen etter 1. januar % 59 % 42 % 46 % Har skogbruksplan 70 % 72 % 57 % 51 % (Antall) (2403) (2101) (130) (139) Tabellen viser at skogeiere bosatt i bygd var i gjennomsnitt flere dager i sin skog i 2004 enn hva tilfellet er for de som bor i tettsted og i by. Andelene som har hogd for salg etter 1. januar 2000 følger samme mønster: Bor en i bygd, hogger en oftere. Når det gjelder skogbruksplan, er bildet at skogeiere som bor i bygd (72 prosent) i større grad enn de som bor i tettsted (57 prosent) og by (51 prosent) har dette. 161

163 Tabell 23: Skogeiernes måte å agere på etter bostedstype. Hvor ofte en snakker med visse personer/institusjoner om skogen sin. Prosenter. Alle Bygd Tettsted By. Naboer/venner/kollegaer Aldri Sjelden Ofte Ikke-svar Sum (Antall) (2403) (2101) (130) (139).Det kommunale landbrukskontoret/skogbrukssjefen Aldri Sjelden Ofte Ikke-svar Sum (Antall) (2403) (2101) (130) (139).Skogeierforeninga Nord/skogbrukslederen Aldri Sjelden Ofte Ikke-svar Sum (Antall) (2403) (2101) (130) (139) Når det gjelder med hvem og hvor hyppig skogeiere snakker om sin skog, er det generelt slik at de snakker mest med familie og slektninger (ikke vist i tabellen). Dernest er det naboer, venner og kollegaer. Det kommunale landbrukskontoret/ skogbrukssjefen og Skogeierforeninga Nord/skogbrukslederen snakker de sjeldnere med. Med Norskog og SB Skog snakker de fleste aldri, og de som gjør det, gjør det sjelden. (Se også kapittel 6 og da under overskriften Hvem snakker skogeierne med om skogen? og kapittel 9 og da under overskriften Har organiseringen av verdikjeden noe å si for hogsten? ) Det er en viss forskjell alt etter grad av urbanitet (bostedstype) når det gjelder to forhold. For det første er det en større andel blant de som bor i bygd som snakker med naboer, venner og 162

164 kollegaer om skogen. De som bor i bygd snakker også relativt sett mer med det kommunale landbrukskontoret/skogbrukssjefen og personer i Skogeierforeninga Nord. For det andre er det en større andel blant de som bor i by enn blant de som bor i bygd som aldri snakker med det offentlige veiledningsapparatet og SN. For de som bor i by er tallene henholdsvis 35 prosent og 44 prosent, for de som bor i bygd er de 14 prosent og 23 prosent. Urbanitet, ikke-svar og produktivt areal Vi har i tilknytning til tabell 16 og tabell 20 presentert tall som viser stor andel ikke-svar fra skogeiere på spørsmål om prisendring på grantømmer, størrelsen/andelen på produktivt skogareal, økonomisk drivverdig skog, hogstmoden skog og hogging over, likt med eller under balansekvantum. Ikkesvar finnes så vel for kvinner som for menn, som for de som bor i bygd, tettsted, by. Vi har hevdet at ikke-svar antakelig fortrinnsvis skyldes en kombinasjon av at skogeiere ikke kjenner noe til noe om prisendring på grantømmer, størrelser/andelene og at de ikke forstår begrepene produktivt skogareal, økonomisk drivverdig, hogstmoden og balansekvantum. Innen skogbruket er det en ofte formidlet forståelse at størrelsen på eiendommen gjerne korresponderer med den slags viten. I tilfellet vårt her vil en slik forståelse innebære at en antar at ikke-svar kommer hos de med små eiendommer. Så la oss da avslutte dette kapittelet med å se på hvordan det slår ut i forhold til eiendomsstørrelse. I tabell 24 presenterer vi andelene for ikke-svar 224 etter størrelsen på eiendommers produktive areal. Spørsmålene som det er ikke-svar på, er spørsmålene om prisendring på grantømmer, økonomisk drivverdig skog, hogstmoden skog og hogging over, likt med eller under balansekvantum. 224 Ettersom det vanligvis finnes en viss liten andel som ikke svarer på ett hvilket som helst spørsmål, kan en tenke seg at ett par-tre prosent skulle ha vært trukket fra hvis en bruker ikkesvar som indikator på ett eller annet fenomen. Argumentet vårt blir likevel ikke endret. 163

165 Tabell 24: Andel ikke-svar på noen spørsmål etter produktivt skogareal. Prosenter daa daa daa daa Over 5000 daa Hvor godt følger du med på prisutviklingen innen skogbruket? Gikk prisen på grantømmer i Trøndelag i perioden fra høsten 2004 til vinteren 2005 ned, opp eller verken opp eller ned? (N for alle = 2188, dvs 2403 minus 215*) 66 (249) 41 (1033) 31 (494) 27 (388) 25 (24) Hvor mye av det produktive skogarealet vurderer du som økonomisk drivverdig? (N for alle = 2188, dvs 2403 minus 215*) 42 (249) 19 (1033) 18 (494) 12 (388) 3 (24) Hvor mye av det produktive skogarealet på eiendommen har hogstmoden skog? (N for alle = 2188, dvs 2403 minus 215*) 41 (249) 18 (1033) 17 (494) 11 (388) 4 (24) For hogst for salg etter 1. januar 2000 ble det samlet sett hogd mer, mindre eller passe mengde skog i forhold til det som vokser til (over, under eller likt med balansekvantumet)? (N for alle = 1286, dvs de en vet prod.areal på og som har hogd av totalt 1357 som oppgir de har hogd for salg etter 1. januar 2000.) 33 (66) 11 (533) 10 (338) 7 (328) 15 (21) * N for alle = 2188, dvs 2403 minus 215 : 2403 er totalt antall respondenter. 215 av dem klarte ikke tilstrekkelig å besvare spørsmålet om hvor stort det produktive skogareal er. Disse skogeierne har også så mangelfulle opplysninger på de andre arealspørsmålene at Blekesaune (2005) har valgt å holde dem utenom de analysene hvor størrelsen på det produktive arealet inngår. 164

166 Spørsmålet om størrelsen på det produktive skogareal er ikke tatt inn i tabellen da dette er det som gir grunnlaget for størrelsesklassene skogeierne plasseres innenfor. I forbindelse med størrelsesklassene kan vi ikke gå videre i beregningene våre om andel ikke-svar slik vi gjorde for henholdsvis kjønn og grad av urbanitet. Dette fordi vi ikke kjenner til i hvilken størrelsesklasse de tilhører de skogeierne som Bleksaune (2005) har vært nødt til å fjerne fra analysene hvor det produktive skogarealet inngår. Vi må derfor kun holde oss til det tabell 24 viser. Som en ser av tabell 24 reduseres andelen ikke-svar med økende produktivt skogareal. En kan imidlertid legge merke til at det også er en del større eiendommer som har ikke-svar. La oss se bort fra størrelsesklassen for over 5000 dekar produktiv skog ettersom det er så få i denne klassen at enhver persons ikke-svar gir svært stort utslag. Det er uomtvistelig slik at det er størst andel blant de som eier under 100 dekar produktivt areal som har ikke-svar, og at det synes å være et sprang i så måte fra denne størrelsesklassen og opp til neste. På den andre siden er det eksempelvis 59 prosent av de med under 100 dekar produktiv skog (og som vi kjenner det produktive skogarealet til) som faktisk har svar om andelen hogstmodent skog. Det er videre 17 prosent av de med dekar produktiv skog som har ikke-svar på samme spørsmål. 165

167 166

168 9 Diskusjon I dette kapitlet skal vi diskutere seks ulike tema under forskjellige overskrifter. Vi starter med spørsmålet om vi i studien øyner den nye skogeieren. Svaret på det vil influere på hvordan en forholder seg til de øvrige fem temaene. Disse temaene er: Er det større eiendommer som skal til for å få opp hogsten? Kan økonomiske incitamenter øke den? Eller (mer) kontakt med skogeiere? Har logistikkens teknologiutviklingsdrevne krav noe å si? Og hva med organiseringen av verdikjeden? Øyner vi en ny skogeier? Muligens har vi møtt skogeiere som kan være fremtidens varianter. Vi har truffet skogeiere som bor to steder i byen og på bygda. Begrepet pendling måtte da ses i nytt lys: Dette er ikke skogeiere som pendler til byen eller bygda, de pendler ikke noen sted fra og til, deres bosted er begge plasser og skogen kun i bygda. Vi har møtt melkeprodusenten bosatt i svarteste Trondheim by med over halv stillings lønnsarbeid der, men med fjøset og skogen 1,5 times kjøring unna. Vi har møtt helgaruralisten i ymse varianter fritidsboende. Vi har møtt byflytteren og bortforpakteren av jorda hvis sønn bortforpakter den jorda han har forpaktet av moren og selv tatt seg arbeid i byen han også mens skogen fremdeles forvaltes av den første byflytteren av dem. Vi har møtt bygdetilbakeflytteren og fulltidsmelkebonden og halvtids helsearbeideren med nok å gjøre, men heldigvis med en oppegående eldre generasjon. Vi har møtt tettstedsfraflytteren som fant sin nye bopel i en skog på bygda og er strålende fornøyd med det: Hadde det vært mer skog å kjøpe i nærheten så hadde det blitt kjøpt, ikke fordi skogen i seg selv er det mest interessante, men fordi det ville ha gjort at de skoginteresserte barna ikke flyttet så langt fra når den tid kommer. 167

169 Vi vet ikke hvor typiske disse variantene av skogeiere kan være i dag, og vi vet lite om hvor typiske de eventuelt kan bli i fremtiden. Fremtidsspådommer er alltid vanskelige. Ved kvalitative studier kan en studere det kommende ved å studere i dag det trender sier vil komme i morgen, det Schofield (1990) omtaler som What may be 225, eller en kan bruke scenariobygging. Norsk skogbruk har i så måte to scenariosett som er av betydning. Det ene er ECONs Scenarier for skogsektoren: tømmer, rekreasjon eller kapital (ECON udatert) utført på oppdrag av Skogbrand Forsikringsselskap. Det scenariosettet fokuserer mest på globale trender som utviklingsdrivere, og blir i vår sammenheng her på et litt for høyt makronivå. Det andre er Rogalandsforskning sin Framtidsbygda utført på oppdrag av Landbruks- og matdepartementet (Leknes, Melberg, Nødland, Farsund og Fosso 2005). Det er mer på vårt mikro-midinivå, men skogbrukets betydning for fremtidens bygder er fraværende noe vi antar skyldes at departementets bestilling gikk mer i retning av effektene av endringer i matsektoren (jevnfør Landbruks- og matdepartementet (2005a)). Likevel kan Framtidsbygda benyttes i og med at det presenteres oversikter over utviklingstendenser langs den urbane-rurale dimensjonen. Vi skal høyst kort nevne to av de utviklingstrekkene Framtidsbygda (Leknes et al. 2005) trekker frem og som vi mener er av størst betydning for vårt ærend i denne rapporten. De er: I motsetning til øvrige europeiske flyttetrender preges norske flyttetrender fortsatt av urbanisering. 225 What may be er skilt ut fra What is og What could be. What is refererer til det å studere det typiske, det generelle, det vanlige, og så generalisere til det som skjer mer allment i samfunnet. What may be refererer til det å studere det trender sier at fremtiden kommer til å bringe, og så generalisere til dette fremtidige. What could be refererer til det å studere det som anses for å være det ideelle eller eksepsjonelle, og så generalisere til det ideelle eller eksepsjonelle. 168

170 Utdanningsnivået øker, og: det er langt flere kvinner enn menn som avanserer i utdanningssystemet, og forskjellen mellom by og land er utvisket. Blant menn for eksempel, finnes det bare små geografiske forskjeller både i rekruttering til det videregående og høyere skolesystemet. Blant jentene derimot, er det en klar tendens til at de delene av landet som har størst innslag av spredt bosetting, også har høyest andel rekruttering til utdanningssystemet (Helve 2003) (Leknes et al. (2005) Familie, individ, ungdom :12 av 15). Disse to utviklingstrekkene henger sammen fordi: Utdanning og særlig unges valg av høyere utdanning, har [.] virket svært flyttedrivende og fungerer med sentraliserende kraft på bosettingsmønsteret. For begge kjønn har det alltid vært slik at det er flere med høyere utdanning som flytter og skifter bosted enn andre. Det er dessuten unge og unge voksne som står for majoriteten av alle registrerte flyttinger (flytting over kommunegrensene) (Leknes et al. (2005) Familie, individ, ungdom :13 av 15). Hva ovenstående innebærer etter vår oppfatning, er at det i fremtiden vil komme: Flere skogeiere bosatt i tettsteder/by; flere med enda høyere utdanning (men da ikke i skogbruk); flere som har en forståelse av yrkeskarriere som noe knyttet til lønnsarbeid; flere fritidsboende på skogeiendommen; flere som bor lengre bort fra skogeiendommen. Og dette vil innebære en opptatthet av det moderne (jevnfør side 144) som ikke er knyttet til livsfase eller alder. Derimot er det en generasjonsendring som har sitt opphav i ulik sosialisering og verdimessig forming (Schiefloe 2002:9). Dette går ikke over når en blir eldre. Det indikerer at den urbane delen av skogeierne som har deltatt i prosjektet Den nye skogeieren. Hvordan øke avvirkninga i Trøndelag?, kan si noe vesentlig om Schofields (1990) What may be. Det er derfor gruppa av 269 skogeiere bosatt i tettsted (130) og by (139) blir så viktig selv om de utgjør kun 11 prosent av de 2370 som har svart på spørsmålet om de bor i bygd, tettsted eller by. 169

171 Hva slags innsikter gir så de urbane spørreskjemaundersøkelses-svarerne og de to by-fokusgruppene oss? Jo, det vil bli flere med mindre og trolig grunnere skogfaglig forståelse, erfaring, kunnskap og praktiske ferdigheter. Det vil bli flere som snakker sjeldnere med skogbruksaktører. Det vil bli flere som får mindre fokus på det å skulle tjene på skogen. Det vil være færre som har kjøpt produksjonsskogbrukets tankemønster og vi hypotetiserer at dette også vil innebære, selv om det ikke slår inn signifikant per i dag, at det vil innebære lavere toleranse for hogster på store flater, hjulspor og deres like. Hva som vil bli forstått som stort blir mindre, hva som blir forstått som flatehogst glir i retning småflatehogst, mindre hjulspor blir forstått som sporskader, snarest mulig forbedring etter dem blir forstått som mer snart. Det vil bli mer viktig hvordan det ser ut etterpå. Spissformulert tror vi skogbruket kan forvente seg at jo flere urbane skogeiere vi får, jo lettere vil det økonomiske spørsmålet ved hogst være å løse for tømmerforhandlere, men jo vanskeligere vil det være å kommunisere med dem på skogbruksspråk, jo mer vesentlig blir det estetiske og det forenklede. Vi har snakket som om det er de urbane som er og blir fremtidens nye skogeiere. Slik tror vi ikke at det er. Derimot antar vi at både de som bor i by, tettsted og bygd blir utsatt for andre kulturelle, sosiale, strukturelle og økonomiske krefter enn tidligere. Alle er trolig fornyet i hodet og alle kommer til å fortsette å bli det også de som bor på bygda. Når vi har snakket slik vi har gjort, er dette fordi vi ikke har noen former for data som viser oss at dette har skjedd. Da måtte vi ha hatt longitudinelle studier: Gjentatte studier over flere år. Vi må derimot bygge på den forskjellen vi ser mellom de som bor ruralt og de som bor urbant, og fremskrive effektene av flytting- og utdanningsmønster ut fra en antakelse om at dagens urbane skogeiere forteller noe om morgendagens urbane skogeiere som det da vil være flere av. Dette innebærer at uttrykket 170

172 ny skogeier er noe misvisende ettersom alle mer eller mindre er ny. Mer dekkende er å bruke uttrykket de nye skogeierne. Er løsningen på hogstproblemet større eiendommer? Det snakkes gjerne om strukturendring. Norskogs sentrale representanter er i så måte særs agiterende for større areal på den enkelte skogeiers hånd (eksempelvis Årringer 42/05, 48/05, Nøkleholm 2005a). Redaktør Bjørndal i det fremste norske fagtidsskriftet for skogbruk, Norsk Skogbruk, har òg tatt sitt standpunkt. Etter offentliggjøringen av Landbruksundersøkelsen 2004 sine tall om gjennomsnittelig skogbruksinntekt, argumenter han i lederen for nødvendigheten av å øke størrelsen på skogeiendommene for at landets fornybare ressurser skal ivaretas og utnyttes. Dette igjen er knyttet til at skogeiernes interesse blir så laber når skogbruksinntekten i snitt bare representerer 6% av inntekten [ ] (Norsk Skogbruk 9/9B-05). Skogeiersamvirket har tilsynelatende ikke gått så kraftig ut. Skogeierforeninga Nords leder Halvor Bjørken sa under et foredrag på Norges Skogeierforbunds årsmøte i 2003, at det ikke er god tone å snakke om å få mer jord/skog på personers hender (Follo under arbeid). Det med ikke god tone er muligens sakens kjerne for deres vedkommende: Det er mange av skogeiersamvirkets medlemmer som ikke har så veldig mye skog. Og muligens kan en eventuell oppmyking av delingsforbudet i Jordloven ( 12), slik som foreslått i nylig høringsrunde (Landbruks- og matdepartementet 2005b), kunne lette en eventuell bruksstrukturendring. Det kan imidlertid like gjerne føre til enda mindre enheter hvis ikke ekstra grep tas (slik Norges Skogeierforbund påpeker (Norges Skogeierforbund )). Gjøres ikke det kan vi kan hende få en norsk variant av det amerikanske boutique -skogbruket (Hull, Robertson og Buhyoff 2004): En mengde eiendommer under omtrentlig 200 dekar som brukes til det meste, men ikke til tømmerproduksjon. 171

173 Vi tror ikke det kommer til å bli så store bruksstrukturendringer i fremtiden. Det tror tilsynelatende heller ikke panelet av såkalte sentrale aktører Norsk Skogbruk spurte: Gjennomsnittsstørrelsen på en skogeiendom er i dag 500 daa. Vil dette være vesentlig endret om femti år? De synes å svare mer med håpe enn tror, og dem de tror en endring vil skje for er kun en engere krets. Jan Oksum hos Norske Skog håper det. Kåre Hobbelstad på den gangen NIJOS mener vi får en økt urbanisering, at dette fører til tap av den sterke følelsesmessige tiknytningen til eiendommen noe som fører til økt handel og dermed større og mer rasjonelle enheter. Helge Evju som styreleder i Viken Skog og Norges Skogeierforbund antar slik vi gjør: Tror faktisk ikke på noen vesentlig endring. Det gjør heller ikke daværende Landbruks- og matminister Lars Sponheim. Liv Marit Strupstad hos FMLA Hedmark tror det blir en polarisering i det høgmekaniserte skogbruk og det hun kaller den grønne scenen. I det første har det skjedd en strukturrasjonalisering, i den andre ikke i samme grad. Arne Rørå hos Norskog tror vi får en: spredning med fortsatt mange små hobbybruk, og flere klart større eiendommer enn i dag. Det er de mellomstore eiendommene som er for små til å leve av, men som likevel representerer store verdier som vil bli redusert i antall og som vil bli kjøpt av de som vil satse på næringen og drive profesjonelt (Norsk Skogbruk 6/05). Det skal noe til av kjøp og salg for å få til en så kraftig strukturrasjonalisering at mange kan leve av det skogen gir av inntekter. Det er per 2003 kun 782 private, personlige skogeiere i Norge som har mer enn 5000 dekar produktiv skog (Statistisk sentralbyrå 2005b). Fem tusen dekar gir imidlertid ikke grunnlag for å leve av inntektene fra skogen alene, og Norskog selv hevder at det kun er 1 prosent av eiendommene i Norge i dag som er store nok til det (Årringer 11/05). Hva våre skogeieres svar forteller oss, er at det ikke er så nevneverdig tanke for verken kjøp eller salg. Under 10 prosent sier de har planer om det i løpet av de nærmeste 10 årene. Og vi tror ikke dette i hovedsak er på grunn av 172

174 skatteordninger, juridisk rammevilkår, prising i markedet. Vi tror det rett og slett er fordi skogeiere gjerne har et forhold til skogen sin og bruker den på mange forskjellige måter. Skogeiendommer eid av private, personlige skogeiere er trolig i for stor grad et familie- og generasjonsprosjekt med sterke emosjonelle tilknytninger og forpliktelser til at en med lett hjerte kan selge den i en ren økonomisk transaksjon. Med det sier vi ikke at delingsforbudet i Jordlovens 12 ikke skal oppheves, vi sier bare at vi tror en slik opphevelse vil ha begrenset effekt på eiendomsstørrelsene. Datamaterialet vårt viser at dess større det produktive skogarealet er, desto større sier eierne at deres interesse for skogbruk er, desto oftere sier de de tenker på seg selv som skogeiere, desto oftere sier de de har vært i skogen sin, desto større kjenneskap har de til skogbrukets ordninger, desto oftere gir de svar på spørsmål om tømmerpris, produktivt areal, andelen hogstmoden og økonomisk drivverdig skog og desto oftere hogger de. Imidlertid er det også en behørig andel av de mindre eiendommene som òg gjør alt dette, og det er en viss andel av de større som ikke gjør det. Skulle vi formodentlig ta feil om effektene av en eventuell opphevelse av delingsforbudet i Jordlovens 12 slik at vi får endret bruksstruktur, tror vi dette kun vil innebære en forskyvning av hele fenomenet som samvarierer med bruksstørrelsen. Det forflytter seg bare oppover i størrelsesklassene. Fem hundre dekar produktiv skog er blitt foreslått som en form for vannskille når det gjelder både skogeiers interesse, agering og tenking (arbeidsutvalgsmøte for Skognæringa i Trøndelag ). Vi kan ikke se at 500 dekar produktiv skog utgjør noe slikt skille. Hva som ville ha fremkommet hvis en har kjørt spesifikke og dyptgående statistiske analyser på datamaterialet når det gjelder dette, skal vi ha usagt. Vi mener en må innrette tiltakene for økning av hogsten i Trøndelag ut fra den tanke at det skjer relativt beskjeden strukturendring i de nærmeste årene. 173

175 Tidsperioden er benyttet ut fra en antakelse om at endring fortrinnsvis vil komme i forbindelse med eierskapsskifter år er basert på lengden på et eierskap i dag gitt antatt gjennomsnittelig overtakelsesalder 226, en mulig forlengelse av eierskapet i og med at vi får en stadig friskere eldre generasjon (Leknes et al. 2005), og dette i kombinasjon med at stadig flere gårdskogeiere leier bort jorda 227 noe som gjør at eierskapsskifte ikke blir så påtrengende nødvendig for driftens del. Tiltakene må da ta høyde for at en også i fremtiden må forholde seg til mange skogeiere, og mange med ikke store areal. Dette innebærer igjen at en del av tiltakene må være innrettet slik at de virker mot den negative hogsteffekten logistikkens iboende krav om større leveringer har: Krav som gjør store volum, store leveranser, store skogeiendommer til det som er det foretrukne fordi det er det som er mest økonomisk rasjonelt; krav som lar de mindre volum, de mindre leveranser, de mindre skogeiendommer bli valgt bort. Det finnes trolig en god del skog på de mindre skogeiendommene i Trøndelag, i alle fall tilstrekkelig til at de kan bidra til å hente inn marginene frem til dagens hogstklasse III-skog på lønnsomme arealer (jevnfør Hobbelstad (2005)) har vokst seg til. I tillegg: Hvis det er slik i Trøndelag som det er for Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark, ligger potensialet for økt hogst først og fremst hos dagens skogeiendommer på under 500 dekar skogareal (Swärd 2003) Vi kjenner ikke til at det finnes egen statistikk for hvor gamle skogeiere er når de tar over/får tilgang til eiendom. Tall for landbrukseiendommer mer generelt finnes imidlertid. For de som overtok landbrukseiendom fra mai 1999 til mai 2001, med eller uten odel, med eller uten skog, hagebruk, jord, var gjennomsnittsalderen for de mannlige nye eierne 43 år, for de kvinnelig nye eierne var den 53 år (Rogstad 2002). Å overta eiendom er her definert som endring av referanseeier i Landbruksregisteret. 227 Det er en sterk økning i leiejord (Statistisk sentralbyrå 2001), og vi tror ikke at gårdskogeiere i så måte har mindre tendens til å leie bort sin jord enn hva eiere av gårdsbruk uten skog har. 228 Swärd (2003) baserer seg på inventering på prøveflater. Vi vet ikke om det er snakk om 500 dekar skogareal totalt eller 500 dekar produktivt skogareal. Vi evner nemlig ikke å finne det eksplisitt sagt i Swärd (2003) at det er produktivt areal det er snakk om. Ut fra teksten til Swärd antar vi imidlertid at så er tilfellet. 174

176 Motivering til hogst gjennom økonomiske incitament? I denne rapporten har vi behørig tatt for oss hva fokusgrupper og spørreskjemarespondenter har fortalt oss om betydningen av økonomien for hogst (se kapittel 5). Ut fra det slutter vi at alle forhold som kan bidra til at skogeier får mer penger igjen i sin pung når alt er gjort opp (inklusive skatter og avgifter), er positivt i prinsippet. Det gjør at skogeierne får en forståelse av at de sitter igjen med mer og faktisk også gjør det. Dette er positivt både for de som vektlegger det økonomiske svært sterkt, de som omtrent ser bort fra det, og de som plasserer seg et sted i midten. I kapittel 10 vil vi komme tilbake til våre konkrete forslag til økonomiske incitamenter. Før vi går videre ønsker vi å presisere at vårt datamateriale viser: Pris/økonomi betyr mye for hogst. Pris/økonomi betyr ikke alt for hogst. Størdal og Lien (2005) hadde en tilsvarende antakelse forut for sin studie blant skogeiere i Mjøsens område, men konkluderer etter endt undersøkelse med: Spørreundersøkelsen bekrefter at pris er det viktigste incentiv for avvirkning og videre skatte- og avgiftsmessige ordninger. Med andre ord bør virkemidlene i stor grad være økonomisk motiverte (Størdal og Lien 2005:64). Vi vil kommentere det primat Størdal og Lien gir økonomien fordi vi tror det ikke nødvendigvis er slik. Når Størdal og Lien kommer frem til dette er det som resultat av spørreskjemaundersøkelsen som gikk til skogeiere i Mjøsens område, og Størdal og Lien kjører avanserte statistiske analyser for å komme frem til dette. Vi har tre men. Det første vedrører selve typen data og analyseform. Fra vårt møte ansikt til ansikt med skogeiere både i dette prosjektet, Follos pågående doktorgradsprosjekt (Follo under arbeid) og det avsluttede om praktisk skogbruk (Follo 2001), har vi sett hvor samtidig betraktninger kan komme. Ved å bruke kvalitative forskningsmetoder får en erfare at skogeiere kan si noe om at pris betyr mye og så i samme øyeblikk legge til eksempelvis under forutsetning av 175

177 eller men ikke bare pris, nei. I spørreskjemaundersøkelser mener vi det ikke gis rom for den slags samtidighet og sammensatte betraktninger. For det andre viser det seg når Størdal og Lien kjører tester for representativitet (ut fra arealbetraktning) at respondentene ikke kan sies å være representative for skogeiere i Mjøsens område, kun for Mjøsens medlemmer i Mjøsens område. Vi har tidligere hevdet at skogeiere må læres opp slik at de realiserer sammenhengen mellom pris og volum. Det er når de er dresserte de bekrefter markedsøkonomiens lover om etterspørsel og pris. Først da blir deres agering et behendig redskap for de som forhandler om pris for dem her da Mjøsen Skogeierforening. Det er dressuren som gir foreningen forhandlingsstyrke i forhold til industrien. Mjøsen har etter vår viten ikke opplevd det samme som en opplever i Skogeierforeninga Nords område i Trøndelag: At tømmerpris og hogstvolum skilte lag i 1995 (se side 58). Derimot har de, fremdeles etter hva vi vet, siden desentraliserte forhandlinger om sagtømmerpris ble innført i 1984 (jevnfør Størdal og Lien (2005)) jevnlig kunnet innpode forståelsen hos sine medlemmer og dermed også etablert den sammenhengen som skogeiernes agering angivelig er effekten av. Den samme dressur har ikke nødvendigvis ikke-medlemmer vært utsatte for. Det tredje men et er at Størdal og Liens populasjon består av de i Mjøsens avvirkningsregister som har hogd de siste 9 år ( ). Hva vårt datamateriale viser, er at de som har hogd (hos oss da siste 5 år, det vil si etter 1. januar 2000) responderer sterkere med hogstvillighet på en antydet økning av prisen på tømmer enn de som ikke har hogd i samme periode 229. Dette indikerer at skogeiere som har hogd, er mer fokuserte på pris enn hva de som ikke har hogd er. Og de som ikke har hogd i løpet av de siste 9 år, har Størdal og Lien ikke hatt kontakt med. Det er disse tre men som gjør at vi ikke er overbeviste om at økonomi skal gi primat som det vesentligste 229 Blant de som har hogd i perioden er det 76 prosent som sier at dette er viktig for hogstvilligheten (inklusive 51 prosent som sier det er svært viktig), mens det for de som ikke har hogd er 55 prosent (inklusive 35 prosent som sier det er svært viktig). 176

178 incitamentet. Eller mer presist: Det er muligens det vesentligste per i dag, men rangerer nødvendigvis ikke alene som det. Vi mener at kontakt med skogeier er det andre jevnbyrdige momentet et moment også Størdal og Lien nevner via påpekningen om: viktigheten av å ha en oppegående distriktstjeneste som bidrar i forhold til rådgivning, koordinering av skogsdrifter og for å stimulere til samarbeidstiltak i forbindelse med avvirkning og utkjøring (Størdal og Lien 2005:64). Hos Størdal og Lien er imidlertid det langt lavere rangert enn de økonomiske incentivene. Kontaktens betydning skal vi komme tilbake til relativt snart. Da vil vi også hevde at kontakt er økonomiens tvilling når det gjelder hogst og økning av hogst. I vår tidligere gjennomgang av økonomiens betydning for hogst har vi utelatt å trekke visse implikasjoner og sammenhenger. Det skal vi gjøre nå. Vi har tidligere argumentert for at mange skogeiere ikke vet prisen, at det ikke er én pris, men mange priser og at disse mange prisene ikke er særlig entydig gitt. Det innebærer at skogeiere må få oversatt hva alt dette betyr: Er prisene gått opp? Ned? Med andre ord blir oversetterne svært viktig både for å bibringe budskapet og budskapets særskilte innhold. En implikasjon av at oversettere må oversette til skogeiere som ikke vet hva prisen betyr, er at oversetterne må vite noe mer enn skogeierne for øvrig. Da må oversetterne fortrinnsvis ha tilgang til det sosiokulturelle sentra hvor prisforståelsesproduksjonen primært skjer. Det er ved prisforhandlingsbordet mellom tømmerforhandler og industri, noe som igjen gir skogeiersamvirkets regionale organer stor meningsbestemmende makt. Vi har videre omtalt det tilsynelatende paradoksale at skogens betydning i husholdsøkonomien gjerne er marginal, mange sier at pris betyr svært mye for hogstvillighet, mens de samtidig ikke kan prisen. Vi lot den gangen være å si at dette ikke er paradoksalt hvis en ser det i en viss sammenheng: Gitt at alle andre forhold holdes uforandret, vil andelen av husholdsøkonomien som kommer fra 177

179 skogen øke hvis prisen øker. Tømmerpris blir da viktig på generelt grunnlag også for hogstvillighet. En trenger ikke å vite noe om noen pris for å mene det. Hvis en vet noe om tømmerpris, trenger en ikke å vite prisen på et bestemt sortiment. Om vi her hadde forstått pris som det bredere økonomi, det vil si inkludert andre økonomiske aspekter som tilskudd, skogavgift, skatter og lignende, hadde argumentet i seg selv forblitt uendret. Da har vi en tredje implikasjon og sammenheng å presentere. I argumentasjonen vår i kapittel 5 Prisens betydning for hogst forsøkte vi å vise hvor kompleks forståelsen av pris og økonomi kan være for Kari og Per Hvermansen-skogeier. Denne kompleksiteten er en annen variant enn den som finnes hos forstutdannede med økonomi-interesse: Den skyldes ikke dyp faglig innsikt, men ikke reduserbar (irredusibel) virkelighetskompleksitet (Hylland Eriksen 2005) i kombinasjon med mangel på oversikt og kjennskap. Det innebærer at de økonomiske incitamentene må være noe som løfter seg ut av denne kompleksiteten, noe som er enkelt å gripe og begripe for skogeiere flest. Jo mer et økonomisk incitament kan forstås ved meningssystemer Kari og Per Hvermansen-skogeier bruker i andre høve, jo lettere vil det være for dem å fatte hva dette kan dreie seg om. Vi kan gi et eksempel. Mens skattelette på et visst antall kroner for tømmer levert kan begripes ved det tankesett en bruker til å forstå sin øvrige skatteseddel med, kan eksempelvis ikke økning av skjermingsrenten og skjermingsfradraget 230, slik Norskogs Nøkleholm (2005b) og Norges Skogeierforbundet (2005) argumenterer for, annammes innenfor noen av de tankesett en Hvermansenskogeier bruker i sitt øvrige liv. Riktignok kan hun/han forstå at det er bra økonomisk hvis fortolkerne formidler at det skal forstås slik, men de kan ikke forstå det på eget selvstendig grunnlag og de kan vanskelig formidle det med særlig innsikt til øvrige Hvermansen-skogeiere. Hadde det vært mulig å få til både for eksempel økning av skjermingsrenten og skattelette, hadde dette trolig hatt vesentlig gunstig virkning på hogsten (gitt at en samtidig virkeliggjorde 230 Skjermingsfradraget består av skjermingsrenten og skjermingsgrunnlaget. 178

180 økonomiens tvilling, det vil si kontakten med skogeierne). Er det ikke mulig med både økning av skjermingsrenten og skattelette, vil vi ut fra argumentet om skogeieres mulighet til å forstå det gå for skatteletten. Vi skrev ovenfor at alle forhold som kan bidra til at skogeiere får mer penger igjen i sin pung når alt er gjort opp (inklusive skatter og avgifter), er positivt i prinsippet. Når vi har tilføyd i prinsippet, er dette fordi slik er det hvis en ser det isolert, men ikke nødvendigvis slik hvis en ser det i en større sammenheng. Dette er etter vår oppfatning tilfellet for bruken av rentemiddelpengene fra Skogavgiftsregnskapet. Bruken av disse rentemidlene er hjemlet i forskrift. Den nye forskriften, Forskrift om skogfond m.m. har vært ute på høring med høringsfrist (Landbruks- og matdepartementet 2005c). I høringsutkastet foreslås det at nåværende praksis skal fortsette slik at skogeier ikke har krav på rentemidlene, men at de skal brukes slik som før. Det vil si at de blant annet skal brukes på kommune-, fylkes- og departementsnivå og til de som driver aktiv skogfaglig veiledning av skogeiere (høringsutkastets 4-1 Bruk av rentene av skogfond ). Hvilken bruk dette er, er listet opp. Norges Skogeierforbund skriver imidlertid i sin høringsuttalelse blant annet: Skogeierforbundet vil bl.a. presisere at renter av innestående skogfond er skogeiernes penger, og må derfor tilfalle skogeiers skogfondskonto direkte (Norges Skogeierforbund ). Vi tror det er svært uheldig om rentemidlene skal gå direkte til skogeiers skogavgifts/-fondskonto. Dette til tross for at pengene etter både nåværende og foreslåtte forskrift skal brukes til langsiktige investeringer i skogen som skogvirket er hentet fra. Når vi er av en slik oppfatning, er dette knyttet til hva vårt datamateriale forteller oss. Riktignok er skogeierne opptatte av økonomi, men de ønsker også sterkt å møte skogbruksaktører, bli oppsøkt av dem, få hjelp og støtte, oppleve at noe skjer, og at det hele skal gjøres av faglig dyktige og 179

181 engasjerte mennesker. For de fleste skogeiere vil rentemidlene som eventuelt skulle kunne gå inn på hennes/hans konto, ikke være av en slik størrelse at det utgjør noen vesentlig forbedring av inntjeningen fra skogen. Det er summen av de mange rentepengene som gir kraft til handling, ikke den lille skjerven den enkelte skogeier vil kunne få til anvendelse. I denne sammenhengen møter vi fenomenet den tause-gruppa ( muted group ), de som er blitt gjort tause, de som er underkommunisert i den store skogbruksdebatten. Det er trolig denne tause gruppa som trenger at rentemiddelpengene forblir samlet i en hel sum. De som allerede er aktive og meget interesserte i skogbruk trenger trolig ikke proaktiv, oppsøkende virksomhet i samme grad som de mindre aktive og mindre interesserte. Samtidig er det den aktive gruppa som blir hørt ettersom den andre er blitt gjort taus. Vi minner om at å trenge her ikke utelukkende er individualisert. Det er ikke bare den mindre aktive skogeieren som ut fra seg selv trenger proaktiv, oppsøkende virksomhet. Derimot er det også skogbruket som trenger at det skjer skal hogsten på aggregert nivå øke. Motivering til hogst gjennom kontakt med skogeiere? Vi har i kapittel 6 hevdet at skogeierne ikke snakker ofte om sin skog med Skogeierforeninga Nord og det offentlige veiledningsapparatet. Tjuefem prosent av eiere til skog i Trøndelag sier de aldri snakker med Skogeierforeninga Nord/skogbruksleder om skogen sin. Seksten prosent av skogeierne snakker aldri med landbrukskontor/skogbrukssjef om den. Det er svaralternativet sjelden som er den mest benyttede. For Skogeierforeninga Nord er prosenten 59, for det offentlige 71 prosent 231. I kapittel 6 har vi også argumentert for at det ser ut som det å snakke om skog, genererer hogst. Argumentet bygger blant 231 For svaralternativet ofte er det 13 prosent av skogeierne som sier de snakker ofte med Skogeierforeninga Nord/skogbruksleder, og 12 prosent av skogeierne som sier de snakker ofte med landbrukskontoret/skogbrukssjefen. Ikke-svar på dette spørsmålet utgjør 3 prosent for spørsmålet vedrørende Skogeierforeninga Nord/skogbruksleder og 1 prosent for spørsmålet vedrørende landbrukskontor/skogbrukssjef. 180

182 annet på at det er klar forskjell mellom hogd/ikke-hogd-gruppene med hensyn til hvor ofte de snakker med andre om skogen sin. ( Hogd er hogd etter 1. januar 2000.) Fokusgruppene våre viser at de mer garvede skogeierne blant deltakerne savner den oppsøkende virksomheten og fagpraten. De av dem som ikke er særlig garvet, sier de trenger hjelp og støtte. Den menneskelige samhandlingen etterlyses var konklusjon vår. Hogstøkning i Trøndelag drives ikke av den alminnelige skogeier. Hennes/hans liv er fullt opp av så mange andre ting (jevnfør kapittel 6 om Tidens knapphet ). Andre skogbruksaktører og instanser må stå for dette. Videre må det arbeides med å etablere hogstvillighet. Dette er ikke noe som nødvendigvis finnes. Vi har hevdet, men da uten å utdype, at kontakt er økonomiens tvilling når det gjelder hogst og økning av hogst. Den kontakten vi primært tenker på som økonomiens tvilling, er den mellom skogeier og andre aktører i skogbruket. Denne kontakten må skje systematisk, med proaktiv, oppsøkende virksomhet. Dette gjør det enklere for skogeierne. Videre må en kunne gi: a) tilbud om differensierte løsninger for veiledning, b) tilbud om nye, mer tidsmessige arenaer og møteplasser. Kontakten mellom skogeierne selv er mer sekundær som økonomiens tvilling, men kan indirekte generere hogst. Denne kontakten kan skje på de skapte arenaene og møteplassene. Kontakt er økonomiens tvilling når det gjelder hogst og økning av hogst fordi økonomiske incitamenter ikke kan virke som incitamenter hvis skogeier ikke vet om dem. Kontakt er imidlertid også økonomiens tvilling fordi det er gjennom kontakt en informerer og motiverer. Informasjonen må gjøres tilgjengelig, nå og forstås av skogeieren den er rettet mot. Skal en lykkes med å motivere, fordres resonans. Resonans er når en spiller sammen, når en tar inn over seg den andre og blir påvirket av det. Resonans tilsvarer bordtennisspillerens hverdag: En får ikke slå sitt slag før motspillers slag har truffet ens halvdel av bordet (Tian 181

183 Sørhaug, muntlig meddelelse ). En må ta inn over seg den andres agering på egen banehalvdel og en må bokstavelig talt treffe den andre hjemme på den andre siden. Det stiller visse krav til kontaktfremstøtene. Krav til kontaktfremstøt Vi har forsøkt å ta kontakt med skogeiere for å motivere ikke til hogst, men til deltakelse i fokusgruppe. Vi gjorde det slik vi gjorde ut fra vår erfaring at det ikke alltid er enkelt å få folk til å stille opp til forskningsprosjekt. Da vi i fokusgruppene spurte: Skogbruket må få skogeierne i tale på ett eller annet viset hva er den letteste måten å få kontakt med dere på?, ble det en rekke ganger vist til hvordan vi hadde gjort det for å få dem til å delta. Se nå hvordan du [det vil si Follo] tok denne biten, sier eksempelvis en kvinne 232 etter at hun har fortalt at hun får brev i posten fra Skogeierforeninga Nord, men uten å møte opp. Vi skal derfor formidle de vesentlige prinsippene vi forsøker å leve etter: a) Det går alltid et brev ut på forhånd før personlig kontakt skjer. Dette for å la skogeieren få en viss informasjon og mulighet til å tenke gjennom om hun/han ikke ønsker å delta i det evenementet det nå måtte være. Skogeieren skal alltid ha mulighet på forhånd å finne ut at hun/han vil si nei til deltakelse. b) Deretter tas telefonisk kontakt. Her gis det mer informasjon. Her søkes det også å finne den hook (Feldman, Bell og Berger 2003) som kan brukes for å skape den velvilligheten som i) gjør det mulig å snakke noe på telefonen, ii) gjør det mulig å skape en viss villighet til deltakelse. Innen skogbruk har vi flere ganger erfart at en stor bøyg for mange kvinner når det gjelder deltakelse, er at de er redde for å dumme seg ut. Vi søker da å skape en viss tillit slik at personene tror oss når vi sier vi skal sørge for at det ikke skal skje. (Det må naturligvis også gjøres i praksis.) Det er denne prosessen som 232 K, Kvinne&By s

184 på samfunnsvitenskapelig metodespråk omtales som å få tilgang ( access ). Å arbeide for tilgang innebærer alltid at en arbeider med resonans. Hvis skogeieren ikke ønsker å delta og det heller ikke er mulig å lirke det smått til, aksepteres det med like stor hjertelighet som om personen sier ja. Å ta avslag positivt er veldig viktig fordi skogeieren gjerne forteller andre om ens reaksjon. I tillegg kan en møte personen igjen i andre høve. c) Rett før selve evenementet sendes en påminning. I forbindelse med fokusgruppene sendte vi tekstmelding (de fleste har mobiltelefon, og svært mange bruker tekstmeldinger) eller ringte. d) Skogeieren skal alltid ha en opplevelse av at dette er frivillig, og ha en mulighet til å trekke seg også når hun/han tidligere har sagt ja til deltakelse. Ingen begrunnelse skal være nødvendig å gi for det. Uansett har en greid å være i kontakt med skogeieren selv om kontakten har vært minimal. Fokusgruppedeltakerne fortalte oss at brev i posten er nok bare for de mest interesserte. For de øvrige må det en personlig kontakt i tillegg. På dette stadium av kontaktfremstøtet foretrakk de i så måte telefonhenvendelse fremfor besøk på døra. Hvis skogbruksaktøren likevel ønsker å besøke på døra, var det ønsket med en telefonisk kontakt først. Den personlige kontakten etter det eventuelle brevet er en form for purring som gjør at en ser en gang til på det brevet en ofte allerede har rukket å kaste. Brevets innhold må gjøres relevant for dem, og det skjer i telefonsamtalen. Å prate hyggelig i telefonen synes være et must. Hvis noe skulle utelates av denne prosedyren, var det brevet ikke telefonen. Høyst trolig vil mange innvende: Alt for omstendelig! Hvem skal gjøre dette her? Med alle de skogeierne? Vi har fem svar på tiltale. Vi låner et utsagn fra en 183

185 av fokusgruppedeltakerne til det første. Dette er hans kommentar på tilsvarende innvending fra en av de andre deltakerne 233 : E: Det kommer an på hva det offentlige vil satse på. Kommunen, stat, fylke, samme hva det er for noe, det offentlige, vil ansette en kar eller to, hvis dem synes det er problemet at de ikke får råstoffet. Da kan det godt hende at det var samfunnsøkonomisk forsvarlig aktivitet, da. Vårt andre svar: Å sende brev vil trolig kun være ønskelig i forhold til de en ikke har noen kontakt med fra før eller de som ikke vet hvem en selv er. Hvor nødvendig det er med noen påminning, er avhengig av hva slags form for evenement det er snakk om at en ønsker skogeiers deltakelse i. Vårt tredje svar: Med periodisert hogst, hvor ofte hogger da en skogeier i løpet av sin eiertid? ganger antar vi. Det vil si at kontaktfremstøt også kan skje slik periodisert for mange. Dermed reduseres antallet skogeiere som eventuelt innbefattes hver gang en gjennomfører slike kontaktfremstøt. Vårt fjerde svar: Slike kontaktfremstøt må optimaliseres. Det innebærer at en kontakter de en vet har hogstmoden skog og som ikke allerede har avtaler om å hogge den. Vårt femte svar: Kontaktfremstøtene må skje systematisk. Dette innebærer at en over tid vil utvikle rutiner for slike kontaktfremstøt. Rutiniseringen vil være arbeidsbesparende. Videre er det slik at en i Norge har en stor fordel: En har allerede oversikt over samtlige skogeiere. Og jo flere skogeiere som opplever at skogbruket og dem selv fjerner seg fra hverandre, jo mer nødvendig er det å bruke Skogavgiftssystemet (Skogfondsystemet) systematisk for å finne dem. Dette ettersom den gjensidige bevegelsen bort fra hverandre reduserer muligheten for at tilfeldigheter gjør at skogbruksaktører treffer på skogeieren og vice versa. 233 E, Mann&By s

186 Motivering til hogst i det første kontaktfremstøtet Det er fullt mulig å forsøke å motivere for hogst i det første kontaktfremstøtet en gjør. Vi mener at en da må ha en spørrende holdning i forhold til skogeieren: Hva vil hun/han med skogen sin? Selv om hogst er det endelig målet for den som kontakter, må utgangspunktet være at skogeiers ønsker ikke alltid rommer hogst. Av og til vil det likevel være mulig å argumentere inn hogst fordi en selv som skogbruksaktør vet at hogst vil bidra til at skogeier kan oppnå det hun/han ønsker nettopp ved å ha hogst. Gitt at vi antar at det fremover blir stadig flere som vil ha liten innsikt i og erfaring fra skogbruk, vil det i fremtida bli et økende antall av de som ikke kjenner disse sammenhengene. I kapittel 10 presenterer vi en rekke forslag til tiltak for å øke hogsten. Der inngår det blant annet to sett av kategorivarslere som kan tas i bruk for å eventuelt finne ut hvordan en forsøks- og innledningsvis kan forholde seg til den aktuelle skogeieren. Der presenterer vi også ulike forslag til økonomiske virkemidler. Hvis en forsøker å motivere til hogst i det første kontaktfremstøtet en gjør, vil det økonomiske i mange tilfeller trolig komme relativt raskt opp. I løpet av fokusgruppene hørte vi flere ganger om å bli skyldig på drifta eller tilsvarende uttrykk som innebærer at en blir sittende igjen i minus 234. En deltaker 235 minnes fordums dager, den gangen skogbruksleder kom til skogeierne og så hvordan tilstanden var og om en burde hogge og ga en pris som en satt att med. Nå er det kanskje vanskeligere å gi slike forhåndsløfter gitt den usikkerhet tømmerprisfastsettelsen synes å romme (jevnfør kapittel 5). Uansett må det trolig være mulig å gi en garanti for at skogeier ikke blir skyldig på drifta. Det var nemlig den løsningen Kvinne&By-gruppa fant som den mest soleklare på 234 Eksempelvis OK Mann&By s. 22, P Mann&Bygd s. 25, A Kvinne&By s G, Mann&Bygd s

187 denne typen usikkerhet 236. Ut over det har imidlertid den som kontakter en rekke muligheter når det gjelder det økonomiske. Hva som benyttes og på hvilken måte, må tilpasses den aktuelle skogeieren 237. For det første vil det være forskjellige sammensetninger av det økonomiske personen er interessert i. Noen er mest interessert i tømmerprisen, noen i rotnettoen, noen i skatteforhold etc. For skogbrukeren som forsøker å selge inn hogst, er det trolig nødvendig å vite noe om de ulike forhold. For det andre er det mulig å argumentere ut fra det å slå to fluer i ett smekk. En hogst er ikke bare en hogst, men det er også eventuelt lauvoppslag med økt næringsgrunnlag for hjortevilt. En hogst er ikke bare tømmerproduksjon, men kan også være kulturlandskapspleie 238. Utkjøring er ikke bare utkjøring, men spor er grunnlag for markberedning. Å slå to fluer i ett smekk er i dagens Norge gjerne forstått som økonomisk og tidsmessig rasjonelt. Skogeiere bruker tilsynelatende ofte slik mangefasettert argumentasjon i andre høve (Follo under arbeid). For det tredje er det som en vanligvis tenker på som salg, forstått av enkelte skogeiere mer som kjøp av tjeneste. Det er når en ønsker en skog som er fin å se på og fin å gå i 239, og er fornøyd med det. Dette er i størst grad gyldig for den kategorivarsleren vi senere omtaler som hytteboeren. Vi tror fremtiden vil bringe flere av de som kan se en hogst som kjøp av tjeneste. En tilpasning til dette vil også være å gi nye ikkeforstlige betegnelser på det som skjer. En kan kalle hogst pleie av skog, tynning for skogdesign (betegnelse fremsatt av Torfinn Kringlebotn jevnfør 236 Kvinne&By s Vi beveger oss nå inne på salg og salgsvirksomhet. Vårt fokus er imidlertid ikke så mye innsalgsforsøket, men mer resonansen som innsalgsforsøket fordrer. 238 Da tenker vi ikke på hogst i kantsoner, små skogholt, åkerholmer, hagemarkskoger, gjengroingsarealer etc, slikt som inngår i Skogbrukets Kursinstitutts kurs Skog og trær i kulturlandskapet (Skogbrukets Kursinstitutt 2005a). Det er hogst i den store skogen vi mener. Ettersom store deler av det norske skogarealet har vært berørt av menneskers forsøk gjennom tidene på å utnytte skogen som naturressurs (Rolstad, Framstad, Gundersen og Storaunet 2002), er mye av den kulturlandskap gitt at det kan defineres som et landskap som er formet av menneskers liv og arbeid gjennom tidene (Leknes et al. (2005): Areal, miljø, natur 13 av 17). Om diskusjon av begrepet kulturlandskap, se Daugstad og Jones (1994). Om skog som kulturlandskap, se Aasetre (2002). 239 B, Kvinne&By s

188 Skogeieren 11/2005), motormanuell hogst eller særskilt skånsom hogstmaskinhogst for penhogst (betegnelse benyttet i en av fokusgruppene 240 ). Hvilke ord som benyttes er svært viktig for hvordan det hele forstås. For de som vil kunne kjøpe en hogst som tjeneste, er begrepene fra produksjonsskogbruket sannsynligvis ikke de beste å bruke. Ikke har en kan hende noen forståelse av dem, og ikke er det produksjonsskogbruk en er opptatt av. For det fjerde er det ikke entydig gitt hva en hogst skal være. Er det slutthogst eller tynning? Åpne eller lukkede hogster? Økonomien i tilknytning til driften vil være svært avhengig av dette. I forhold til hva vi antar fremtiden vil bringe av økt andel urbaniserte skogeiere, blir det trolig viktigere hvordan det ser ut etter en hogst. Innenfor en slik tankegang vil tynningsaktivitet og lukkede hogster bli mer interessant gitt at de presumptivt lettere tilfredsstiller de estetiske kravene 241. Ut over det å mobilisere til hogst ut fra økonomiske betraktninger, synes det å være en rekke andre forhold som kan tas inn i en eventuell samtale. Det være seg å ta vare på familiens arvegods, å overlate den i bedre stand til neste generasjon, det økonomisk ugunstige i å la skogen stå, la skogeiere ha (mer) innflytelse på når hogsten skal skje, å få god samvittighet, å ta ut balansekvantumet og så videre. Dette er presentert tidligere i denne rapporten. 240 KG, Kvinne&By s. 12. En implikasjon av å innføre en slik betegnelse, er imidlertid at en indirekte sier at annen hogstmaskinhogst ikke er så bra. Tilsvarende problemstilling kan en se for forholdet mellom økologisk og konvensjonell matproduksjon (se Storstad 2000). 241 Poenget her er ikke hva som er best for skogen, men hva som er best for skogeieren. Om tynning har noen effekt i tømmerproduksjons-sammenheng, er her relativt irrelevant. Det er også de økonomiske margin-betraktningene som foretas i forbindelse med driftsformen Kontus (Glommen Skogeierforening 2005), den nyligs påkomne formen for lukket hogst. Imidlertid er det også skogfaglig sett et visst grunnlag for tynning og lukkede hogster i de trønderske skogene. Tynninger skulle det skogfaglig kunne være et visst rom for i tiden fremover ettersom den yngre produksjonsskogen har økt betydelig i perioden fra 1987 til 1997 og i tillegg befinner seg på de bedre bonitetene (Hobbelstad 2005). Ettersom det er mange steder i Trøndelag hvor det er sjiktet skog (Andreassen 2005), skulle det skogfaglig sett også kunne være godt grunnlag for lukkede hogster. Se for øvrig Skogeieren 12/2005:36 hvor det argumenteres for at tynning utført i rett tid gagner så vel skogen, som skogeieren og storfuglen. Denne argumentasjonen er i tråd med våre påpekninger. 187

189 Ut over dette viser vi til tabellrapporten fra spørreskjemaundersøkelsen (Blekesaune 2005). Indirekte metoder for motivering til hogst Vi er av den oppfatning at en av og til kan motivere bedre til hogst ved å benytte indirekte metoder. Det gir trolig også en bredere og mer langvarig interesse for skogbruk hos de som eventuelt ikke har det. Våre forslag til veiledningsløsninger og arenaer og møteplasser finnes i kapittel 10. Vi har laget dem med basis fortrinnsvis i det datamaterialet vårt forteller. Dette er spesielt tilfellet for Skogvandring i egen skog som flere av fokusgruppedeltakerne berører. Forslagene er ment som en form for idékasse en kan spille på og utvikle. Som det skal kunne gå frem av forslagene, legger vi stor vekt på munntil-munn -metoden: At noe skal formidles ansikt til ansikt og med snakk. Dette har vi vektlagt fordi det ikke er noen annen situasjon som gir så stor mulighet for resonans som når noen står rett ovenfor en. Snakk tror vi er viktig, og særskilt da uformelt snakk. Vi tror også at uformelt snakk i grupper kan generere synergier en vanskelig får ellers. Alle våre forslag er uforpliktende for skogeier med unntak av ett. Det er SUN (Skogeierutvikling i nettverk). Vårt forslag er omtrent identisk med oppbyggingen for MUN (Matematikkutvikling i nettverk) som IMTEC (IMTEC 2005) har utviklet og Matematikksenteret, Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen (Matematikksenteret 2005a), kjører. Selve organiseringen utgjør her et vesentlig element i utviklingsprosessen. Matematikkopplæringen i utdanningssystemet har de siste årene opplevd minst like stor mangel på interesse som det trønderske skogbruket har opplevd med hensyn til hogstinteresse fra skogeiere. Ettersom MUN fremstår som vellykket for å skape interesse for matematikk, kan en tilsvarende oppbygging muligens skape interesse for hogst. SUN er langt det mest krevende tilbudet å utvikle. 188

190 Forvaltningsavtaler Når vi plasserer forvaltningsavtaler under overskriften Motivering til hogst gjennom kontakt med skogeiere, er dette av to grunner. For det første mener vi at skal slike forvaltningsavtaler være et reelt tilbud til skogeiere, fordres det at skogbruksaktører tar kontakt med skogeier og legger det frem for henne/ham 242. For det andre formidlet fokusgruppedeltakerne at hvis dette skulle være interessant, var kontakt med den eventuelle forvalteren et premiss. Skulle de gå inn på noe slikt, måtte det etableres tillit og de måtte ha innflytelse, styring og kontroll. Det var deltakere i Kvinne&By-gruppa som kunne tenke seg muligheten av noe slikt. Det innbærer også at ønske om innflytelse, styring og kontroll ikke nødvendigvis er i konflikt med de forhold forvaltningsavtaler gjerne er forstått å skulle avhjelpe skogeier med. Det må ikke nødvendigvis være så stor innflytelse etc en har før en opplever at en har nettopp det. En av kvinnene (Y) lar tilsynelatende skogbruksleder opptre tilnærmet slik en forvaltningsavtale kan tilsi 243. Vi skal gjengi en god del empiri fra dette ettersom vi tror vi med det best viser hva kvinnene i fokusgruppa etter hvert legger i det at andre forvalter skogen ens for en. Hva kvinnen Y forteller, viser seg også å bidra til at en annen kvinne (B) ikke lenger ser så mørkt på det å bruke tid på det å la andre forvalte skogen. Kvinnen Bs fravær av tid har vi gitt stort rom i kapittel 6 (under overskriften Sosiokulturelle trekk i samfunnet tidens knapphet ). Det har vi gjort fordi hun samtidig også tilkjennegir fravær av 242 Skogeierforeninga Nord har slikt tilbud i 2005 jevnfør oppslag om Bestyrelse av skoger/eiendommer på deres nettside (Skogeieforeninga Nord ). Vi kjenner ikke til om og hvordan dette for øvrig markedsføres i forhold til skogeiere. 243 Vi tror ikke kvinnen Y har noen forvaltningsavtale med Skogeierforeninga Nord. Dette ettersom hun ikke nevner det. Vi tror derimot at skogbrukslederen kan finne denne ordningen de har seg i mellom relativt grei fordi kvinnen eier en del produktiv skog, og fordi skogen hennes kan fremstå for ham som en form for uavtalt og ubetalt grøntlager. Høyst sannsynlig er begge parter tjent med ordningen slik den synes å være: Kvinnen Y betaler ikke for noen forvaltningsavtale, men får all forvaltning gjort. Skogbruksleder tar seg ikke betalt for det forvaltningsarbeid han gjør, men bruker skogen hennes som grøntlager noe skogeier vanligvis får pristillegg/godtgjørelse for. 189

191 skogbrukskunnskap og kjennskap. Dette tredelte komplekset, fravær av tid, kunnskap og kjennskap, tror vi blir gjeldende for en større andel av skogeiere i årene fremover. Derfor er hennes reaksjon på tanken om å la andre forvalte skogen av stor interesse. Y har vært skogeier i flere år. Når gruppa sitter og drøfter om det er vanskelig å være skogeier, kan hende fordi de bor så langt ifra, sier hun til en annen 244 : Y: [ ] be SN gjøre det for deg. Og jeg syns det har vært veldig greit og veldig lettvint, så jeg har slappa helt av. Han, skogbrukslederen der, han ordner Kom å gjøre. Av og til så kommer det regning har planta så og så mye. Av og til kommer det regning vi har rydda så og så mye. Men det sender du bare og får det ut av skogavgiftskontoen, så det går jo helt utmerket, det der. Så jeg syns det er, jeg har lyst å si, du spurte [det vil si intervjuer Follo om hvordan de opplever det å eie skog]: Det er stilig å være skogeier! (Latter.) Litt senere blir fokusgruppedeltakerne spurt om det er noe å hogge i skogen deres. Da er svaret 245 : Y: Ja, som sagt, jeg reklamerer jo for den derre jordbruks- eller skogbrukslederen, jeg. Han finner nok hvert år, han! (Latter.) Han finner nok hvert år. En av kvinnene som selv står for forvaltningen av eiendommen, ønsker tilsynelatende å forstå mer av hvordan kvinnen Y gjør dette 246 : J: Bare jeg har forstått at du overlater alt ansvar til han, du altså? Y: Ja. Han har han sender meg forslag, han: Jeg 247 foreslår: Hogg der og der! Og jeg tenker meg den og den prisen for den jobben. I: Ja. Og så sier du ja eller nei? Y: Ja. Jeg pleier jo å skrive på og sende tilbake. I: Ja. (Det lees.) Y: For jeg kan ikke vurdere jeg kan ikke vurdere om hans pris er realistisk. Da regner jeg med at han har funnet en eller annen som kan gjøre den jobben. 244 Y, Kvinne&By s Y, Kvinne&By s Y, Kvinne&By s Jeg er her skogbrukslederen. 190

192 I: Ja. A: Men kommer du i balanse da? Du blir ikke skyldig da? Y: Eh. du kan si A: For det har ikke vært noen veldig særlige priser? Y: Nei da. Men du kan si at jeg har litt som utgangspunkt sånn som henne [en av de andre deltakerne] at jeg skal egentlig ikke ha så mye utgifter på det. Men nå kommer litt trekker litt fra her og legger til litt der, og så får jeg et tall som er såkalt inntekt for skogen da. Og det er nok den er jo på plussida, den da. A: Ja. Y: Når vi trekker litt her og trekker litt der. A: Ja, men da går du i balanse da? Y: Ja. A: Du får ikke noe tap på det da? Y: Nei altså, jeg føler det ikke sånn. A: Nei. Y: Og det er andre folk som gjør absolutt alt. I gruppa kommer det så opp spørsmål fra en av deltakerne om de andre finner folk som kan hogge motormanuelt 248 : Y: Nei, det varierer jo litt hva en får tak i [av] folk, ikke sant, så det ene året så kan det det kan jo skje det at vi har avtalt en eller annen slags kontrakt og en eller annen slags pris, og så kan han si at nei, han ble fikk vondt i ryggen akkurat da, så det vart ikke noen ting. Det skjer jo. B: Må du finne den personen som skal hogge da? Y: Nei, jeg finner ingen ting. Finner ingen ting. Men han har jo funnet den I pausen omtrent midt i fokusgruppa sitter kvinnene B og Y og prater. De fleste andre har forlatt rommet. B sier noe om at bare det går i null det som skjer i skogen, så er det mer eller mindre greit, og 249 : B: Jeg tenker jo [ ] det er jo ganske mye administrasjon alt dette her [ ] Det er på en måte jeg hører, det er bare å gjøre det og bare gjør det og bare gjør Men jeg teller timene mine i døgnet, så tenker jeg: Når skal jeg gjøre det? Y: Derfor så kan du ikke gjøre det sjøl. Du må få de som kan sånt til å gjøre det for deg. 248 Kvinne&By s Kvinne&By s

193 Atskillig senere tar så vi opp spørsmålet om hva deltakerne ville ha syntes har vært bra og ikke bra med det å sette bort hele forvaltningen av skogen. De kvinnene som sier noe til det, svarer at de vil bestemme, ha litt styring. Kvinnen B sin respons er tilsvarende: [J]eg vil bevisst være med og vite at jeg har bestemt at det [det vil si skogen] skal se ut sånn. På daværende tidspunkt forstår hun det imidlertid ikke lenger slik at en forvaltningsavtale skulle innebære at hun selv må bruke så mye tid på dette slik hun tilsynelatende tenkte i pausen. (Hele svaret hennes vedrørende tidsbruken på dette tidspunkt, er gjengitt på side 82.) Hva slags endringer kan eventuelt gjøres med nåværende utkast til forvaltningsavtaler? Det kommer selvfølgelig an på hvordan de er, men vi skal presentere hva de ifølge Kvinne&By-gruppa bør inneholde. Det skal vi gjøre fordi kvinner synes å reagere med mer hogstvillighet enn menn hvis de slipper å ha noe med administrasjonen og den praktiske gjennomføringen av hogsten å gjøre 250. Det ene forvaltningsavtaler må inneholde er selvsagt det vi nettopp har berørt: At bestemmelser skjer etter drøftinger, og hvor det er skogeieren selv som tar den endelige bestemmelsen. Det andre er at forvaltningsavtaler inneholder en mulighet for innledende skogvandring i egen skog (se kapittel 10). Dette slik at de kan, som Kvinne&By-deltakerne sier om seg selv 251, skjønne noe av hva det innebærer det den personen som kan skog foreslår. I tillegg kan de få lære noe, som de påpeker. For det tredje mener vi forvaltningsavtalen bør inneholde muligheten for laging av en skogbruksplan light (se kapittel 10). Tradisjonelt utformede skogbruksplaner går langt ut over hva disse kvinnene har behov for, ja trolig mange andre også. Vi våger den påstanden at 250 For menn er det en klar tendens til at dette ikke betyr noe for villigheten til å begynne å ha hogst eller til å øke hogsten, for kvinner er den langt svakere. Blant kvinnene er det sågar 1 av 4 som svarer at dette er viktig for deres hogstvillighet. 251 Kvinne&By s

194 skogbruksplaner av i dag er laget for forstkandidater, skogbrukere som arbeider med takst og hogst, og skogeiere med lang fartstid. For mange av de øvrige er det trolig som å skyte spurv med kanoner. Dette er ikke å si at skogeiendommen ikke skal ha en skogbruksplan av den mer dyptgående typen hvis det er nødvendig for å kunne drive den, men skogeieren skal også kunne ha mulighet til å ha en enklere versjon, en hun/han evner å forstå med den kunnskapen om kart og skog vanlige nordmenn av i dag gjerne har. Vi taler da også varmt for det differensierte skogbruksplankonsept, og da differensiert ut fra menneskers fatteevne og ikke takstselskapers differensierte tilbud. En kan begynne på utarbeidingen av denne light-versjonen når en eventuelt har den innledende vandringen i skogen. Med det vil synfaring i felt få et ganske annet innhold enn hva det vanligvis har i skogbruksplanlegging. Vi mener det vil gagne mange skogeiere i fremtiden. Det skulle gå frem av ovenstående at vi også taler varmt for utviklingen av differensierte forvalteravtaler. I kapittelet 10 har vi foreslått to spesifikke former. Det er Rett på konto og Forvaltningsring. Uansett navn og innhold må skogeiere motiveres skal de benytte dem. Da blir ordbruk og hvilken meningsramme en benytter i sitt salgsfremstøt viktig. Et slogan kan være: Vi tar på oss å ordne livet ditt! Har logistikkens teknologiutviklingsdrevne krav noe å si for hogst? Teknologi er her fortrinnsvis å forstå som hogstteknologi. Gitt hva fokusgruppedeltakerne forteller oss synes det være to hogstalternativer som brukes: Enten hogger en med motorsag selv og kjører frem med traktor og vinsj, eller så hogger entreprenør med hogstmaskin for en. Å få hogd motormanuelt av andre synes mindre mulig, men av og til ønskelig. I kapittel 7 har vi utdypet dette temaet samt det estetiske og det økonomiske knyttet an til hogstmetoder. 193

195 Vi kan organisere det skogeierne forteller oss på annet vis enn hva vi gjorde der. Da kan vi i større grad ta utgangspunkt i logistikken i tømmeromsetningen og de krav som følger av endringer i teknologiske forutsetninger. Vi skal her se på ulike problem teknologien innebærer for skogeier. Deretter presenterer vi en oversikt over skogeieres forståelse av teknologien, setter det i forhold til logistikkens krav, for deretter å vise hva dette kan innebære av marginalisering av skogeier. Til slutt i denne bolken spør vi: Er sjølhogging et problem? Problem for skogeiere gitt av teknologien Alt etter hva en har av praktiske skogbruksferdigheter og muligheter, ønsker og vilje til å gjøre hoggingen selv, får skogeiere ulike problem: De som ikke hogger selv og har lite produktivt areal har sitt, de som hogger med motorsag selv ett annet, mens de som kunne ha tenkt seg å gjøre det med noe mer avansert utstyr ett tredje. De som ikke hogger selv og har lite produktivt areal er avhengig av at andre er villige til å ta på seg denne hoggingen. Fokusgruppedeltakerne har formidlet oss at det ikke nødvendigvis er så liketil ettersom skogeierne da kan velges bort på grunn av volumets størrelse. De er da prisgitt tilfeldighetenes spill, egen evne og mulighet til å slå seg sammen med naboer, eller eksempelvis tømmerforhandlers ønske om og mulighet til å organisere hogster blant flere nærliggende eiendommer. Hogst basert på ei hogstmaskins tilfeldige tilstedeværelse i nabolaget, er grunnet i tanken om at når den likevel er i nærheten så vil entreprenør ikke ha ekstra utgifter til forflytning og dermed være mer velvillig til å hogge det lille en selv har 252. Å basere seg på tilfeldighetenes spill kan 252 Vi har ikke forsket på forholdet mellom tømmerforhandlerne og maskinentreprenørene i Trøndelag. Vi har imidlertid en klar fornemmelse av at det er tett tilknytning mellom dem, og at tømmerforhandler har mye å si for hva en hogstmaskinfører skal gjøre og hvor. Det er derfor mulig at det er mer snakk om tømmerforhandlers velvillighet enn entreprenørs. 194

196 imidlertid være farlig fordi tilfeldighetsprinsippet er avhengig av naboeiendommers hogsthyppighet. Er det en naboeiendom som er så stor at det hogges med hogstmaskin hvert år, vil prinsippet kunne lykkes uansett om en ønsker å levere et småparti hvert år eller ha periodisert hogst med litt større leveranse. Er det imidlertid ikke det, har tilfeldighetsprinsippet langt dårligere odds. Da vil en være avhengig av at en av de andre naboene med mindre produktivt areal får til hogst, og at en får til å utnytte den muligheten. For hver gang disse naboene har benyttet sin mulighet og en selv ikke anvender sin egen utløste mulighet, reduseres sjansen til å utnytte tilfeldighetsprinsippet 253. Den andre muligheten en ikke-sjølhoggende småskogeier har, er å gå sammen med naboer for å kunne få et slikt samfengt volum at det blir interessant for neste ledd. Dette krever en del av skogeier, og vi antar at det i fremtiden vil bli flere skogeiere som får vansker med å gjennomføre noe slikt. Det er fordi flere av dem ikke kommer til å bo i nærheten av eiendommen, ikke føler at de vet nok om skogbruk til å ta et slikt initiativ, ikke vet at de må ta det etc. Det tredje alternativet de ikke-sjølhoggende småskogeierne har, er at noen, eksempelvis tømmerforhandler eller det offentlige, forbarmer seg over dem og hjelper dem slik at de kan inngå i hogstplaner som allerede er under utarbeidelse. Det vil fordre at den som forbarmer seg har oversikt over både skogeiendommer og skogeiere. Vi tror denne overbyggende organiseringen får økt viktighet i fremtiden gitt skogeieres minskende evne til å gjennomføre organiseringen selv. Per i dag er det utelukkende Skogeierforeninga Nord av tømmerforhandlerne i Trøndelag som kan sies å ha mulighet til noen særlig overbyggende organisering. For de ikke-sjølhoggende småskogeierne konkluderer vi med at de har fått et problem gitt at deres eiendommer har minsket i takt med 253 Effektene av tilfeldighetsprinsippet kan trolig modelleres. Da kan en vise hvordan det genereres ikke-hogst selv om skogeiernes intensjoner er hogst. For å lage en slik modellering kan en trolig bruke metodene som Schelling (1978) benytter for å vise hvordan rasesegregerte naboskap blir dannet svært fort på grunn av kontingent atferd, og det på tross av at beboerne på ingen måte er rasistiske. 195

197 hogstteknologiens evne til å produsere volum og det dertilhørende økonomiske effektivitetskrav. Vi konkluderer også med at for dem må Mennesket (tømmerforhandler, det offentlige) inn for å bøte på effektene av teknologiutviklingens ikke forutsatte effekter: Noen må organisere dem. Sjølhoggerne med motorsag, traktor og vinsj kan ha en annen form for problem. Det kan ordsettes som en skvis: Hvis en hogger selv, blir det ikke mye igjen (i volum), hvis en får hogstmaskin til å hogge, blir det ikke mye igjen (i penger). At det ikke blir mye igjen i volum, er relativt i forhold til hva en hogstmaskin greier å produsere på samme tid. Så selv om en faktisk evner å hogge selv, synes det er hyggelig med skogsarbeid 254 og har lyst til å hogge, greier en kan hende ikke eller har ikke tid nok til å skaffe til veie det som skal skaffes til veie innen tiden gitt av det industriinduserte ferskhetskravet. At det ikke blir mye igjen i penger, er relativt i forhold til hva en hogstmaskin koster å leie inn. Når en er vant til å kunne hogge selv, til å konvertere egen tid til gratis arbeidstid og dermed holde dette unna det mentale regnskapet, da fremstår det som dyrt med hogstmaskin. For denne gruppa konkluderer vi med at manglende smidighet i leveringsavtaler i forhold til tid er ett av deres problem. For skogbruket er problemet at de muligens ikke hogger eller ikke hogger mer (se også Er sjølhogging et problem for hogst i Trøndelag? ). De potensielle sjølhoggerne som kunne ha tenkt seg å hogge med noe mer avansert utstyr enn motorsag, traktor og vinsj, har fravær av dertil egnet teknologi som sitt store problem. Det må være et lite marked for mindre, lettere, billigere, rimeligere teknologi enn hogstmaskiner, sier en av de mannlige fokusgruppedeltakerne 255. Industrien har blitt utfordret på å utvikle maskiner som er egnet. Det er noen som har laget ett eller annet sleder for 254 Eksempelvis J Mann&By s. 8 og 10, Y Mann&By s.11, G Mann&Bygd s OK, Mann&By s

198 hester, forsetter han, og etterlyser mellomtingen mellom ei maskin som gjør alt mulig og utstyr til en liten fjording. Nå finnes det ikke. Hvis det hadde gjort det, kunne flere ha gjort noe selv og da få levert tilstrekkelig mengde innen ferskhetskravet med den tiden en hadde, flere kunne leie noen til å gjøre det uten å forstå det som så dyrt, og jo flere som brukte denne teknologien, jo mer sannsynlig vil det være at en slik maskin tilfeldigvis var i nærheten av en ikkesjølhoggende skogeier. Vår konklusjon: Det er fortrinnsvis skogbruket, og ikke den enkelte skogeier, som eier dette problemet. Teknologien og marginalisering av skogeiere Av det fokusgruppene fortalte oss kan vi syntetisere visse overordnede trekk med hensyn til skogeieres forståelse av eksisterende teknologi. Dette kan vi så se i forhold til teknologiens krav. Da vil vi se at det som passer for den hogstmaskintilpassede logistikken, ikke nødvendigvis passer med skogeieres betraktninger. Dette har vi satt opp i oversikten under (figur 3). Vi tar ikke i betraktning den mulighet at skogeieren selv leier inn motormanuell arbeidskraft og står som arbeidsgiver. Dette var knapt nevnt i fokusgruppene. Sjølhogging Motorsag/ traktor/vinsj Motorsag/ traktor/vinsj Innleid hogging Hogstmaskin/ Lastetraktor Skogeiers bruk av tid Størst Minst Minst Rotnetto Størst Minst Middels Tilfredsstillelse av skogeiers estetiske/etiske Størst Middels Minst forståelser Skogeiers grad av Størst Middels Minst selvbestemmelse Logistikktilpasning Dårlig Dårlig God Teknologiens volumkrav Mindre volum Mindre volum Større volum Figur 3: Skogeieres forståelse av hogstteknologien. 197

199 Er skogeier en mulig sjølhogger, synes det som om en forstår sjølhogging slik det går frem av kolonnen under Sjølhogging. Selv om fokusgruppedeltakerne ikke bruker ordene logistikktilpasning og teknologiens volumkrav, er det det det dreier seg om når de snakker om eksempelvis vansker med å få levert. De som ikke hogger selv, synes også å forstå sjølhogging slik sjølhoggerne gjør, men de har av en eller annen grunn ikke noen mulighet til å velge å gjøre det selv. Begge gruppene synes å forstå hogst med hogstmaskin/lastetraktor slik som ført opp. Når det står at rotnettoen forstås som middels, er det kun relativt i forhold til å hogge selv eller å få andre til å hogge motormanuelt for en. Blant de som hogger selv, forstås hogstmaskinhogst som mye dyrere enn det å hogge selv. Når det gjelder ikke-sjølhoggere og det å få hogd motormanuelt for seg, synes det være slik at middels i tilfredsstillelse av skogeiers estetiske/etiske forståelse og skogeiers grad av selvbestemmelse beveger seg over til størst jo mindre en tenker på sjølhogging som noe som finnes som et alternativ (men da for andre). Som en ser av opplistingen i figur 3, er det stort sett kun for logistikken hogstmaskinhogst blir forstått som det beste alternativet. Vi hevder at hogstmaskintilpasset logistikk bidrar til å skyve skogeier bort når det gjelder en rekke forhold. Det er snakk om: Selv-aktivitetsmarginalisering: En puffes bort med hensyn til det å selv være fysisk aktiv i hogsten. Temporal marginalisering: Fordi hogstmaskinhogst går så fort, reduseres muligheten til å delta som aktiv partner i diskusjonen om hogsten, om hva som skal tas hvor og på hvilken måte. Økonomisk marginalisering: En sitter igjen med mindre penger. 198

200 Estetisk/etisk marginalisering: En har mindre sjanse til å influere på hvordan skogen blir seende ut, og dermed har en mindre sjanse for å få skogen slik en ønsker den. Størrelsesmarginalisering: Hogsmaskintilpasset logistikk gjør skogeiendommers produktive skogareal mindre og også mindre lønnsomme. Dette gir et samlet bidrag til å bevege skogeier bort fra skogbruket og det helt uavhengig av om skogeier selv er interessert eller ikke i skogen og/eller skogbruket. Vi antar at dette er en av teknologiutviklingens ikke forutsatte effekter: Den teknologi som passer best i logistikken synes å bevege den som eier den skogen som logistikken er helt avhengig av, bort fra skogbruket. Er sjølhogging et problem for hogst i Trøndelag? Vi skal tilkjennegi vårt svar på spørsmålet i overskriften med en gang: Vi vet ikke. Saken er den at spørreskjemaundersøkelsen viser at 55 prosent av de som har hogd for salg etter 1. januar 2000, har utført felling og fremkjøring selv. Hele 41 prosent av alle som har hogd for salg i denne perioden, har utelukkende utført fellingen og fremkjøringen selv. Det vil si at de selv ikke har leid inn andre for å gjøre det, ei heller fått andre til å leie inn. Når vi spør om sjølhogging kan være en faktor som bidrar til lavt hogstvolum i Trøndelag, er det av to grunner. For det første fordi sjølhogging kan synes å være som rusk i den hogstmaskintilpassede logistikken og dens industriinduserte ferskhetskrav. For det andre fordi sjølhogging synes å skape en forståelse av at hogstmaskinhogst er dyrt, noe som kan gjøre at skogeier lar være å hogge det en selv ikke rekker med. Når det er sagt, må det sies at vi har vanskelig for å forstå den høye andelen sjølhoggere i Trøndelag. Selv om andel sjølhoggere ikke sier noe om volum hogd motormanuelt, fremstår den lite forenlig med Landbruksundersøkelsen 2004 som viser at hele 82 prosent av alt virke for salg fra private skogeiere i respektive Nord- og Sør-Trøndelag i 2003 var hogd med 199

201 hogstmaskin (Statistisk sentralbyrå 2005b). Det innebærer at kun 18 prosent er hogd med annen teknologi det vil si motormanuelt. Våre respondenter svarer ut fra de siste 5 årene og ikke for et enkelt år slik Landbruksundersøkelsen gjør, men la oss anta at andelen sjølhoggere ikke var annerledes i 2003 enn det er for alle de 5 årene. Det synes ikke være en urimelig antakelse. Da har 55 prosent av de trønderske skogeierne som hogde det året, selv hogd 18 prosent av volumet og blant dem har brorparten utelukkende felt og kjørt frem selv. Kan det da være meget den enkelte blant de sist nevnte leverer? Kunne det ha vært hogd mer på deres eiendommer? Muligens kan den lille volumandelen motormanuelt hogd være knyttet til trekk ved Landbruksundersøkelsen 2004? Dette var riktignok en utvalgstelling, men vi har ikke noe grunnlag for å anta at oppblåsingen fra utvalget har skjevheter. Dette var for alle eiendommer med minst 25 dekar produktiv skog, noe som innebærer at alle våre størrelsesklasser er inkludert. Det var lovpålagt å svare så skjevheter i nettoutvalget skulle være kraftig redusert. Tallene gjelder imidlertid ikke bare private, personlige skogeiere slik vår undersøkelse gjør. Kanskje er det slik at de øvrige hogger mye mer og da med hogstmaskin? Det vil i så fall innebære at hogstmaskinhogstandelen er noe for høy i forhold til hva den ville ha vært hvis kun de private, personlige skogeierne hadde vært inkludert. Vi har imidlertid vanskelig for å tro at dette i så fall kan dreie seg om mer enn et par prosent i reduksjon på andelen hogstmaskinhogst. Vi skal la den spekuleringen ligge og heller gå over til en annen. Hvem er disse sjølhoggerne? Hadde det vært økonomisk rom innen prosjektet Den nye skogeieren. Hvordan øke avvirkninga i Trøndelag? for å gjennomføre egne kjøringer på dem, hadde vi fått mer innsikt. Nå må vi bare hypotetisere, og da tror vi dette fortrinnsvis er bønder, det vil si skogeiere som også får produksjonstilskudd. Grunnen til at vi tror det er bønder, er fordi bønder gjerne 200

202 har både utstyr, kunnskaper og ferdigheter nok til å gjøre det. I tillegg er det mange av dem det også forbausende mange. Det er i alt 88 prosent av alle skogeierne (2403 stykker) som svarer at skogen er en del av et gårdsbruk. Av dem igjen er det 31 prosent som svarer at de ikke mottok produksjonstilskudd i Dette gir at 1459 faktisk mottok tilskudd, noe som utgjør 61 prosent av alle skogeierne 256. Dette synes svært høyt sett på landsbasis. Landbruksundersøkelsen 2004 viser at for privateide skogeiendommer (inklusive både personlige og upersonlig eide med minst 25 dekar produktiv skog), hadde 38 prosent jordbruksareal i drift i 2003 (Statistisk sentralbyrå 2005c). Hadde en ikke inkludert de private, upersonlige skogeierne, hadde muligens andelen med jordbruksareal i drift blitt litt større. Trolig ville det også ha bidratt til å øke andelen jordbruksandel i drift hvis en hadde hatt et høyere utgangspunkt enn minst 25 dekar produktiv skog. Det skal likevel noe til før en kommer opp i en prosentandel som tilsvarer den trønderske. Hvis det fortrinnsvis er bønder (produksjonstilskuddsmottakere) som er sjølhoggerne, og ettersom de utgjør en så stor andel av skogeierne i Trøndelag, er det muligens grunn til å vie dem særskilt oppmerksomhet. Ekstra spesialkjøring av datamaterialet for bønder vil da eventuelt kunne vært en mulighet. Jorddyrkerne blant skogeierne vil kan hende skille seg ut fra de øvrige skogeierne. Trolig vil de vite det meste om hva det er verd å vite om offentlige instanser og hvor en kan få hjelp til dette eller hint. De inngår gjerne i jordbruksnettverk hvor forståelsen av pris og økonomi og deres bevegelse opp eller ned, kan spres fort. De er også sannsynligvis vel vant med landbruksøkonomiske betraktninger i stort omfang og dybde. Tid har de muligens òg, men ikke når prisen/økonomien er dårlig ifølge enkelte av våre fokusgruppedeltakere. En kvinnelig bonde sier det slik: [H]vis det hadde vært 256 Det er imidlertid bare 43 prosent av skogeierne som sier at gårdbruker er den yrkesbeskrivelse som passer ens situasjon best. Med andre ord forteller ikke nødvendigvis mottak av produksjonstilskudd hele historien. 201

203 nok igjen for å drive skogen, så hadde du hatt tid til å drive skogen. [ ] Men du prioriterer andre ting, og da har du ikke tid til skogen 257. Får en ikke igjen noe for å drive skogen, så får en [f]inne på noe annet for å få inn penger 258. Og det å få inn penger på annet vis synes være gjort mulig for jorddyrkerne av skogeierne ettersom optimismen råder. Det skal vi indikere ved å benytte data fra et annet datasett. Jorddyrkerne av skogeierne inngår i en gruppe av bønder som Norsk senter for bygdeforskning hvert annet år har spørreundersøkelse blant. Gruppa inngår i prosjektet Trender i norsk landbruk. Rye har foretatt spesialkjøring på det sist innsamlede datasettet som er fra Populasjonen er bønder som sto i Produsentregisteret det året 259. Datamaterialet og grunnlaget for hovedundersøkelsen, de metodiske forutsetningene og opplysningene om representativitet og statistisk signifikans, kan finnes hos Rye og Storstad (2004). For spesialkjøringen er signifikansnivået satt til 95 prosent. Totalt består spesialkjøringen vår av 1468 bønder. I denne kjøringen har bøndene blitt delt inn i tre grupper. To grupper er trønderske bønder: Den som har gårdsskog av betydning 260 består av 409 bønder. Den andre uten gårdsskog av betydning består av 289 bønder. I tillegg er det en gruppe med norske bønder (eksklusive de trønderske) som har gårdsskog av betydning. De er 770 stykker. 257 H, Kvinne&Bygd s H, Kvinne&Bygd s For Trender i norsk landbruk 2004 var populasjonen bestemt av følgende operasjonalisering: Personer som er hoveddrivere på gårdsbruk med et dyrka areal på minst 5 daa (Rye og Storstad 2004:9). Alle bruk mindre enn det, alle samdrifter og alle bruk som ikke var registrert som enkeltmannsforetak, var utelukket. Det var hovedbruker som fylte ut spørreskjemaet, det vil si den personen som skriver under søknaden om produksjonstilskudd. For ytterlige innsyn i Trend-materialet for de trønderske bøndene, se Storstad, Rye og Almås (2004). 260 Hvorvidt de har gårdsskog av betydning eller ikke, er gitt ut fra svar på spørsmål 39 i spørreskjemaet til Trender i norsk landbruk. 202

204 Vi skylder å gjøre oppmerksom på at selv om Trend-materialets skogeiende jordbrukere og Den nye skogeieren sine jorddyrkende skogeiere i det virkelige liv tilhører den samme gruppa, er det en vesentlig forskjell mellom dem med hensyn til hvordan de er etablert statistisk. Skogeierne som har svart på spørreskjemaet til Den nye skogeieren. Hvordan øke avvirkninga i Trøndelag?, er funnet via Skogavgiftsregnskapet og forteller selv at de har mottatt produksjonstilskudd. Trend-materialets skogeiere er jordbrukere funnet via Produsentregisteret og forteller selv at de har gårdsskog av betydning. Videre har sist nevnte gruppe selv bestemt hva de skal legge i uttrykket gårdsskog av betydning. Trass i denne metodiske forsiktighetsformaningen mener vi likevel at Trend-materialet kan gi indikasjoner om at det for jorddyrkerne av de trønderske skogeierne synes mulig å få inn penger på annet vis enn å gå i skogen å hogge. Hovedkonklusjonen vi vil trekke frem fra spesialkjøringen er: Optimismen råder blant de trønderske skogeiende jordbrukerne, men dette skyldes jorda og ikke skogen. Dette kommer vi frem til når vi sammenlikner hva de trønderske jordbrukerne med og uten skog svarer i forhold til hverandre, og hva de trønderske skogeiende jordbrukerne svarer i forhold til de øvrige norske skogeiende jordbrukerne. Mellom de trønderske jordbrukerne med og uten skog er det nemlig ingen signifikante forskjeller med hensyn til spørsmålene: A. Endret det økonomiske resultatet fra gårdsdriften seg i positiv eller negativ retning de siste 5 år? B. Tror du det økonomiske resultatet fra gårdsdriften vil endre seg i positiv eller negativ regning de neste 5 årene? C. Hvor stor andel av husstandens samlede netto inntekt i 2003 kom fra gårdsdrift? 203

205 Ser en på disse tre spørsmålene for henholdsvis de trønderske jordbrukerne med skog og de øvrige norske jordbrukerne med skog, er det signifikante forskjeller: På A): De trønderske skogeiende jordbrukerne er mer positive. På B): De trønderske skogeiende jordbrukerne er mer positive. På C): De trønderske skogeiende jordbrukerne har større andel av inntekten fra bruket. Videre er de trønderske skogeiende jordbrukerne i forhold til sine kollegaer i landet for øvrig, mer fornøyde med det landbruksfaglige miljøet der de bor, de jobber mer på bruket, de jobber mindre utenfor bruket, og de planlegger i mindre grad å jobbe (mer) utenfor bruket. På disse spørsmålene er det ikke signifikante forskjeller mellom de trønderske jordbrukerne med og uten skog. Hvis vi ser på de trønderske jordbrukerne, er det imidlertid slik at gårdene med skog har større produktivt jordbruksareal. De trønderske gårdene med skog er i jordbrukssammenheng altså større enn de trønderske gårdene uten skog. Kort oppsummert er situasjonen da slik etter vår oppfatning: De trønderske jordbrukerne med skog er mer optimistiske enn de øvrige norske jordbrukerne med skog; de trønderske skogeiende jordbrukerne er mer forankret i gården og gårdsdrifta enn de øvrige norske skogeiende jordbrukerne; har den trønderske gården skog, har den også sannsynligvis større produktivt jordbruksareal enn hvis den ikke har skog. Når optimismen er så stor på jordsida av deres landbruksvirksomhet, og prisene/økonomien i skogbruket angivelig ikke særlig god, så hogger kan hende jordbrukerne av de trønderske skogeierne bare noe av det som kunne ha vært hogd eller ikke i det hele tatt? Tall fra Den nye skogeieren. Hvordan øke avvirkninga i Trøndelag? viser i alle fall at minst 29 prosent av dem ikke har 204

206 hogd for salg de siste 5 årene 261. Tall fra Trend-materialet tyder heller ikke på at de har planer som innebærer særlig økt hogst. Sekstiåtte prosent av de trønderske skogeiende jordbrukerne regner med at det verken blir noen økning eller minsking av hogsten som er av betydning. Sytten prosent av dem har planer om å øke hogsten, men ikke på bekostning av annen landbruksproduksjon. En prosent har planer om å øke hogsten på bekostning av annen landbruksproduksjon. Tretten prosent vil minske den. Dette indikerer at det skulle kunne være noe å hente på å mobilisere til hogst blant de trønderske skogeierne med jordbruksareal i drift med egen motorsag eller med annens hogstmaskin. Vi skal avslutte våre spekuleringer med det. Har organiseringen av verdikjeden noe å si for hogsten? I prosjektet Den nye skogeieren. Hvordan øke avvirkninga i Trøndelag? har vi vært opptatt av skogeieren. Når vi i overskriften spør om organiseringen av verdikjeden har noe å si for hogsten, er det den delen av verdikjeden som har den primære kontakt med nettopp skogeier vi vier oppmerksomhet. Da kommer vi ikke forbi skogeiersamvirkets trønderske representant. Skogeierforeninga Nord (kommende Allskog) har stor dominans i Nord-og Sør-Trøndelag. Det både som tømmerforhandler, leverandør av takstdatatjenester, privat veiledningstjeneste av skogeiere og som medlemsorganisasjon. De har en slik dominans at en fullstendig analyse av verdikjedens systemer og mekanismer trolig ville ha vist at skogsystemet er fullstendig dominert av Skogeierforeninga. Det meste av det som skjer i verdikjeden for skog løfter seg inn til Skogeierforeninga Nord. I et mer formalt systemteoretisk språk vil dette 261 Prosentandelen er beregnet slik: Av de som ikke har hogd etter 1. januar 2000 er det 41 prosent som samtidig mottok produksjonstilskudd for dyreproduksjon i Det er totalt 1046 som ikke har hogd etter 1. januar Førtien prosent av 1046 gir 428 stykker. Disse kan naturlig nok ikke ha hogd etter 1. januar 2000 hvis de også mottok produksjonstilskudd til planteproduksjon i Det er 1459 som mottok produksjonstilskudd i av 1459 utgjør 29 prosent. 205

207 innebære at en har en snøballeffekt ( increasing returns (Waldrop 1994)). De som har mye, får mer og det fordi systemelementer og systemprosesser virker slik på grunn av dominansen og størrelsen. Ettersom Skogeierforeninga Nord er så dominerende og har systemprosesser på sin side, blir hogstvolum i Trøndelag og en eventuell økning av det svært avhengig av hva SN gjør og på hvilken måte. Vi vil argumentere for at det er nødvendig med større konkurranse blant tømmerforhandlerne i Trøndelag for å mobilisere mer tømmer til foredlingsindustrien. Vi vil også argumentere for at hvis en skal få det til, må aktørene i skognæringen og forumet Skognæringa i Trøndelag være seg helt bevisst de systemprosessene som løfter det meste inn til Skogeierforeninga Nord. Uten en slik bevisstgjøring vil andre tømmerforhandlere få lite rom å spille seg ut i. Vi er av den overbevisning at økt konkurranse vil øke det totale hogstvolumet, og det uten at Skogeierforeninga Nord reduserer sitt. Ja, det kan faktisk tenkes at volumet øker selv om markedsandeler muligens kan tapes slik det skjedde i ostemarkedet da Tine fikk konkurranse av Synnøve Finden. Når vi hevder at hogstvolumet er så knyttet til Skogeierforeninga Nords agering, er dette basert på vårt funn at kontakt med skogeier synes så vesentlig for hogst. Dette funnet peker nemlig i retning av at det er de kollektive linkene som skogeier inngår i som er den vesentlige enheten for hogsten og ikke bare skogeieren i seg selv og isolert. Hadde skogeiere hogd og fortsatt å hogge uten å vite noe om priser, tilskudd, hogstmaskiner som tilfeldigvis er i nærheten, etc, og uten å trenge å bli motivert av annet enn familie eller nærmeste omgangskrets, hadde saken stilt seg annerledes. Slik synes imidlertid ikke eierne til skog i Trøndelag å opptre, i alle fall langt fra alle av dem. Dermed blir SN så viktig. På den ene siden er SN viktig fordi den er den tømmerforhandler som har best potensiell tilgang til skogeierne, og på den andre siden fordi 206

208 tømmerforhandlere synes å ha langt større incentiv til å ha kontakt med dem enn hva den offentlige delen av skogbruket per i dag er i stand til å realisere. Vi vil forsøke å underbygge vår påstand om at det er Skogeierforeninga Nord av tømmerforhandlerne som har best potensiell tilgang til skogeierne. Dette til tross for at det skulle kunne være selvsagt for alle som kjenner de trønderske forholdene. I spørreskjemaundersøkelsen har vi et spørsmål som lyder: Hvor ofte snakker du med andre om skogen din? Det svares separat for Skogeierforeninga Nord/skogbruksleder, Norskog 262 og SB Skog. Svarene er gjengitt i figur Aldri Sjelden Ofte Norskog SB Skog Skogeierforeninga Nord/Skogbruksleder Ikke-svar for spørsmålet om Norskog er 11 prosent. Ikke-svar for spørsmålet om SB Skog er 11 prosent. Ikke-svar for spørsmålet om Skogeierforeninga Nord/skogbruksleder er 3 prosent. Figur 4: Hvor ofte snakker du med andre om skogen din? Tømmerforhandlere. Prosent. N(2403) 262 I spørreskjemaet lot vi være å sette Norskog/Nortømmer rett og slett fordi vi mente at det bare kunne gi ekstra forvirring. Vi antok at hvis det var noe skogeierne eventuelt kjente til, så var det navnet på medlemsorganisasjonen. 207

209 Som en ser av figur 4, er det i overveiende grad Skogeierforeninga Nord skogeierne faktisk snakker med om de snakker med noen tømmerforhandler om skogen. La oss nå se på fordelingen av svaralternativet aldri summert med de som har ikke-svar på dette spørsmålet. Fordelingen da går frem av figur Norskog SB Skog SN/s.br.leder Ikke-svar Aldri Figur 5: Hvor ofte snakker du med andre om skogen din? Tømmerforhandlere. Fordeling av svaret aldri og ikke-svar. Prosent. N(2403) For innholdet i figur 5 har vi to hypoteser. For det første antar vi at ikke-svar stort sett innebærer at en ikke kjenner bedriften/organisasjonen. For det andre antar vi at det blant de som svarer at de aldri snakker med Norskog og SB Skog om sin skog, er en langt større andel som svarer det rett og slett fordi de aldri har hørt om dem. Blant de som svarer at de aldri snakker med Skogeierforeninga Nord/skogbruksleder om sin skog, antar vi at dette i langt mindre grad skyldes at skogeierne aldri har hørt om dem. Dette antar vi fordi Skogeierforeninga Nord er allestedsnærværende i en grad som er hinsides de to øvrige tømmerforhandlerne. Hvis disse to hypotesene stemmer med virkeligheten, kan skogeiere i langt større grad ta kontakt hvis de ønsker med dem enn med Norskog eller SB Skog. 208

210 Vi kan vende bildet: Skogeierforeninga Nord kan i langt større grad enn Norskog eller SB Skog ta kontakt med skogeierne. Dette kan de i og med at spørreskjemaundersøkelsen viser at 71 prosent av dem er medlem der og dermed finnes i nåværende medlemsregister. Videre er det gjerne Skogeierforeninga Nords takstavdeling som utfører takst til skogbruksplaner i Trøndelag. Dette innebærer ikke bare at de sitter på takstdata til skogen til den enkelte skogeier, men også at de er med på den samtalen med skogeier som gjerne inngår i det begynnende takstarbeidet (Ove Mogård, muntlig meddelelse ). I tillegg er dagens fylkeskontakt for Aktivt Skogbruk i Trøndelagsfylkene ansatt i skogeierforeninga. Dette innebærer at en SN-mann har mulighet til å organisere hvilken som helst skogeier for kurs, medlem eller ikke-medlem. Den tilsvarende åpning for kontakt har også alle skogbrukslederne ettersom de ikke bare er tømmerforhandlere, men òg i det private veiledningsapparatet. Og sist, men muligens ikke minst, skogeierlagsmedlemmer finnes det over alt, og de sitter på lokalkunnskapen om hvem som er skogeiere og hvor de har skogen. Med dette mener vi at det med all tydelighet skulle gå frem at det er Skogeierforeninga Nord som primært sitter med muligheten til å gi skogeierne en kollektiv link. Ingen av de to andre tømmerforhandlerne har tilsvarende ressurser. Dette innebærer selvsagt at det blir desto vanskeligere for dem å kontakte skogeierne uansett hvor meget de enn ville. Norskog og SB Skog kan ikke finne dem ved å se seg rundt blant folk på bussen, butikken, etc. På den andre siden kan skogeiere selvsagt heller ikke ta kontakt med dem hvis de ikke vet hvem de er. Dette innebærer at konkurranse er vanskeliggjort, noe som igjen innebærer at det blir mindre mulighet for at flere tømmerforhandlere kan opptre proaktivt i forhold til skogeierne. Dette igjen innebærer at det blir færre som kan mobilisere til hogst blant skogeierne hvilket er hovedgrunnen til at vi anbefaler mer konkurranse blant tømmerforhandlerne i Trøndelag. 209

211 Det offentlige sitter med innsyn til alle eiere med skog i Trøndelag via Skogavgiftssystemet. Med andre har de det virkemiddel som kunne ha bidratt til å gi Norskog og SB Skog innsyn i hvor skogeierne er å finne og dermed bedret konkurransevilkårene. Om det er politisk eller juridisk akseptabelt, skal vi ikke si noe om. Vi påpeker bare at det finnes en mulighet som kan brukes. Hvis det ikke brukes, må aktørene i skognæringen og Skognæringa i Trøndelag være seg bevisst systemprosessene som løfter det meste inn til Skogeierforeninga Nord. Dette kan eksempelvis dreie seg om at det ved offentlig tilskudd til skogplanprosesser kreves at også Norskog og SB Skog skal kunne ha anledning til å delta i prosessen hvis de ønsker det, at skogeier ved den innledende samtalen blir informert om at Norskog og SB Skog finnes og hvor de finnes, at de også skal kunne ha tilgang til skogplanene hvis andre instanser ved Skogeierforeninga Nord enn takstavdelingen har tilgang til dem. Et annet eksempel kan hentes fra Skognettverkene i Sør-Trøndelag. Det er i alt fem slike nettverk: Orkdalsnettverket, Kystkameratene, Tre Fram, Nidaros og Optivirk (FMLA Sør- Trøndelag, skriftlig meddelelse ). Disse nettverkene er lokalt plassert med lokalt eierskap, og ett av målene deres er blant annet bedre virkesforsyning til industrien i områdene. På Skognæringa i Trøndelags egen nettside ble det 7. november 2005 publisert en nyhet med overskrift Langsiktige driftsavtaler i skogbruket. Følgende står å lese som ingress: I kommunene Skaun, Orkdal og Meldal kan Skogeierforeninga Nord fra 1/ tilby skogeierne driftsavtaler med 5 års varighet. Arbeidet med langsiktige driftsavtaler inngår i prosjektet Aktivitetsfremmende tiltak i skogbruket som ledes av prosjektleder Knut Baadshaug. Prosjektet er igangsatt av Trenettverk Orkdalsregionen som omfatter kommunene Meldal, Orkdal og Skaun (Skognæringa i Trøndelag ). Ut fra vårt kjennskap til disse nettverkene er de ikke noe som ligger som en del av Skogeierforeninga Nord. De skulle da presumptivt kunne tilby også Norskog og SB Skog en slik mulighet til å arbeide for inngåelse av langtidskontrakter i nettverkets område. Ved forespørsel til Nortømmer (Terje Størseth, muntlig 210

212 meddelelse ) og SB Skog (Trond Svanøe-Hafstad, muntlig meddelelse ), er vi blitt informert om at så ikke har skjedd. Hvis de to andre tømmerforhandlerne har kunnet fått anledning til å konkurrere om muligheten til å inngå langtidskontrakter, ville dette ha bidratt til økt konkurranse. Når det er sagt, ønsker vi også å påpeke følgende: Vi tror skogbruket i Trøndelag vil ha relativt store vansker med å få opp hogstvolumet til Skognæringa i Trøndelag sitt ønskede og høye nivå på over en million kubikk. Noe økt konkurranse kan gi et bidrag til en økning. Det vil innebære at en har en måling av hverandres dyktighet på hogstvolum-økning ut fra en tanke om at alle aktører i Skognæringa i Trøndelag kan ha fordeler av dette slik som situasjonen er. Likevel, selv om vi påpeker det positive ved økt konkurranse mellom tømmerforhandlerne, er ikke vår grunnholdning at konkurranse løser alle problemer eller at det i praksis finnes noe som kan kalles full konkurranse. I verdikjeder og nettverk som dette må det også være samarbeid, og antallet konkurrerende aktører begrenses ettersom deltakelse fordrer investeringer og en viss skala på driften. Slik sett kan vi kalle vår posisjon en slags mellomposisjon 263. I forbindelse med spørsmålet om hvordan en skal få opp hogsten i Trøndelag, mener vi imidlertid at ut fra dagens situasjon vil økt konkurranse mellom tømmerforhandlere sannsynligvis føre til økt proaktiv innsats i forhold til skogeierne; bidra til å optimalisere hva skogeier kan sitte igjen med i lommeboka etter hogst; bidra til at kontaktforsøkene som tømmerforhandlere gjør overfor skogeiere blir maksimalt tilrettelagt i tråd med hva den spesielle skogeier er og hvordan hun/han tenker. Vi tror den noe økte konkurransen vi etterlyser også kan stimulere kreativitet og innovasjonsevne i arbeidet med å utnytte og utvikle skog og tre som ressurser. 263 Samarbeid og konkurranse i nettverk er diskutert mer prinsipielt av blant annet Axelsson og Easton (1992), Piore (1992) og Håkansson og Ford (2002). 211

213 I denne sammenhengen hvor vi diskuterer om organiseringen av verdikjeden har noe å si for hogsten, er det selvfølgelig viktig å ta i betraktning den offentlige skogbruksetaten. Den vil måtte kunne forventes å gjøre en innsats for å få opp hogstvolumet. I Skogmeldingen er skogbruksmyndighetenes rolle og oppgaver belyst og drøftet. Der står blant annet: Departementet merker seg at fylkesmennene entydig peker på at rådgivnings- og veiledningsarbeidet ikke har funnet sin form etter kommunaliseringen [i -93/94], og at det også er en klar erfaring på regionalt nivå at satsingen på oversiktsplanlegging, næringsutvikling og kontroll ikke er tilfredsstillende (Stortingsmelding nr :98). Ordlyden fra fylkesmannsnivå skulle tyde på at tingenes tilstand var annerledes tidligere, og at det tradisjonelt har vært den offentlige skogbruksetat som har holdt oversikten over skogressursen i kommunen, tatt initiativ til fellestiltak og næringsutvikling i skogbruket i tillegg til å ha tatt del i rådgivings- og veiledningsarbeidet. Dette igjen kan tyde på at en viss arbeidsdeling fant sted: Det offentlige initierte og andre skogbruksaktører utførte. Per i dag synes den offentlige skogbruksetaten på kommunalt nivå å ha et stort unyttet potensial for å mobilisere til hogst. Gjennom også en bredere og mer systemnøytral kontaktflate til de aktørene som organiserer hogst, vil det kunne være mulig å løfte hele næringen til felles innsats. Det siste vil imidlertid kun være ett lite bidrag fra det holdet blant de mange og forskjellige tiltakene som kan tenkes satt i verk for å øke hogsten i Trøndelag. 212

214 10 Tiltaksområder og tiltak I innledningen til denne rapporten hadde vi med et utdrag fra en av fokusgruppene. Det dreide seg om kommissærdressen, den som skulle passe alle uansett kroppsstørrelse. Kommissærdress-fortellingens egentlige budskap ble avdekket ved en annens oppfølgende fortelling om den automatiske barbermaskinen 264 : Y: Det der minner meg om en på Mære [landbruksskole] jeg gikk der en gang han fortalte om en amerikaner som fant opp ei sånn automatisk barbermaskin det var å sette hodet inni (latter) og så var det en som sa: Ja, men alle er jo ikke likens, sa han Nei, men dem vart det! (Latter.) Det er sånn med dressen også Vi startet med dette for å indikere noe om skogeiernes forskjellighet. Når vi igjen tar det opp, er det for å minne om skogeiers heterogenitet før en ser på de tiltakene vi foreslår for å få opp hogsten. Skogeiere er forskjellige, og nettopp derfor kreves det ulik inngang for å nærme seg den enkelte skogeier og for å skape resonans. Det meste av det vi foreslår må arbeides videre med før det kan iverksettes som eventuelle tiltak. Hvor mye som må videreutvikles, vil imidlertid variere. Hvor meget plass det enkelte tiltaket er gitt i dette kapitlet, er høyst variabelt. Plassen viet forteller dog ikke noe om hvilken betydning vi mener det har. Eksempelvis trenger ikke de økonomiske tiltakene stor plass for å beskrives, men er imidlertid svært viktig. Menneskelig kontakt Hvis en ønsker å iverksette tiltak som berører skogeiere som mennesker, anbefaler vi at en arbeider systematisk over tid med sine kontaktforsøk. Dette fordi det fremover trolig blir flere skogeiere som kun har en tynn tråd til skogbruket. Vi har imidlertid en stor fordel i Norge: Vi har allerede oversikt over samtlige skogeiere. Og jo flere skogeiere som opplever at skogbruket og de 264 Y, Mann&By s

215 selv fjerner seg fra hverandre, jo mer nødvendig er det å bruke Skogavgiftssystemet (Skogfondsystemet) systematisk for å finne dem. Videre foreslår vi at slike kontaktforsøk organiseres som prosjekt. Prosjektene må være innrettet alt etter hvilken type skogeier en forsøker å henvende seg til. Prosjektorganisering har den fordel at det er tidsavgrenset og at det gjerne er mulig å få eller sette av øremerkede midler til det. Videre vil tidsbegrensningen kunne gjøre det lettere for prosjektmedarbeiderne å gjennomføre kontaktfremstøtene selv om en opplever å ikke lykkes nevneverdig bra. Vi ønsker å gi noen overordnede råd på veien. a) Vurder alltid om en skal ha kjønnsspesifikt tilbud. Vi har sett det verdsatt blant kvinnelige skogeiere vi ikke trodde det skulle spille noen rolle for. Og jo mindre kvinner opplever at de kan om skogbruk, jo mer vesentlig blir dette. b) Gi skogeierne den mengde kunnskap de trenger, ikke hva skogbruket ønsker at de skal vite. De skal ikke bli små forstkandidater. c) Still alltid med den spørrende holdningen: Hva vil skogeier med skogen sin? Det rommer av og til ikke alltid hogst, og det må respekteres. d) I alle sammenhenger hvor det er mulig, gi skriftlige opplysninger om alle de tre tømmerforhandlerne som opererer i Trøndelag. For å få opp hogsten trenger det trønderske skogbruket flere folk som opererer proaktivt, oppsøkende i forhold skogeiere. Økt konkurranse blant tømmerforhandlerne er ett element i det, men da må skogeiere få kjennskap til andre tømmerforhandlere enn Skogeierforeninga Nord (Allskog). Kategorivarslere Kategorivarslerne kan fortrinnsvis benyttes hvis en ønsker å motivere for hogst i det første kontaktforsøket en gjør overfor skogeier. Dette er omtalt mer i kapittel 9 og da under overskriften Motivering til hogst i det første kontaktfremstøtet. 214

216 Alle kategorier er forenklinger, og alle er rydderedskap for tanken. Med forenklinger forsøker en å få litt mer orden i en kompleks virkelighet. Vi skal her presentere to ulike sett med kategorivarslere. De kan tas i bruk for å eventuelt finne ut hvordan en forsøksvis kan forholde seg til den aktuelle skogeieren. Det er dog slik med kategoriene som det er med kommissærdressen, de passer helt kun de de virkelig passer ellers passer de dårlig eller ikke i det hele tatt. Med andre ord er de hjelpeverktøy som en må vurdere anvendbarheten av i forhold til den aktuelle skogeier. For kategorivarslerne gjør vi det slik skogbruket tilsynelatende gjør det i forhold til indikatorarter: Indikatorartens tilstedeværelse indikerer tilstedeværelse av noe annet og noe som er større enn seg selv. Våre indikatorer er imidlertid ikke arter, men lett verifiserbare karakteristika eller meningsbærende ord. Det første settet av kategorivarslere kaller vi verifiserbare kategorier. Kjønn vil være en kategori. Hvilket kjønn en skogeier har, er lett å fastslå, og kjønn er da det vi kaller en verifiserbar karakteristikk. Er det kjønn som er karakteristikaen i varsleren, er det skogeiers kjønn en skal ta utgangspunkt i. Kategorivarsleren vil så gi opplysninger om hva som synes være vesentlig å ha i mente hvis skogeieren er kvinne eller mann. Grunnlaget for hva det er, er gitt av funnene i dette forskningsprosjektet. Opplysningene kan være for eksempel: Har oftere X. Å lage et sett av kategorivarslere på dette viset, er også å vri på fremstillingsmåten benyttet tidligere i denne rapporten. Mens vi før har tatt utgangspunkt i eksempelvis spørsmålet om skogeieres strategier for fremtidig hogst og spurt hvordan de ulike skogeiertypene svarer på det (kapittel 4), tar vi nå utgangspunkt i de ulike skogeiertypene og presentere hva den enkelte typen svarer på en rekke spørsmål. En vil se at vi her også har inkludert gårdsskog i kategorivarslerne. Det har vi gjort selv om datamaterialet vårt ikke har vært analysert etter denne typen. Innholdet i den kategorivarsleren blir da noe annerledes enn i de øvrige. Gitt at så mange som 61 prosent av skogeierne i 215

217 Trøndelag fikk produksjonstilskudd i 2004, kunne det muligens være fruktbart å kjøre det kvantitative datamaterialet vårt med særskilt øye for jorddyrkerne av skogeierne. Dette har ligget utenfor de økonomiske rammer gitt i prosjektet Den nye skogeieren. Hvordan øke avvirkninga i Trøndelag? Det andre settet av kategorivarslere kaller vi meningssystemkategorier. Det meningsbærende ordet som gir kategorien navn, kan for eksempel være jorddyrker. Poenget er ikke å slå fast om en skogeier faktisk er jorddyrker. Poenget er derimot om skogeieren lever og forstår seg og sin verden i all hovedsak ut fra jorddyrkerens virkelighet, verdensforståelse og mål og mening. Det vil si ut fra de meningssystem som en jorddyrker griper verden med. Vi har beskrevet elementer ved jorddyrkeren, men den aktøren som skal anvende meningssystemkategoriene i sine kontaktforsøk med skogeiere, kan trolig med hell ta i bruk sin egen fantasi for å utbrodere dem mer. Dette fordi en selv er en del av det samfunn og den kultur hvor de meningsindikerende ordene (kan) benyttes, gis liv og utfoldes. Inngangen vil da være: Hva forstår jeg med en jorddyrker? Deretter spinner en lekende ut resten i sin tanke. Betegnelsene på kategoriene er gitt ut fra hvilket meningssystem som synes gjeldende for de aktørene vi har møtt som har realisert dem. Ettersom meningssystem bestemmer hvordan en blant annet opptrer og forstår (D Andrade 1993), innebærer dette at betegnelsen også forteller noe om hvordan skogeierne som bekler dem opptrer og forstår. Meningssystemkategoriene er intendert upresise. Dette ettersom alle meningssystemer er av tilsvarende karakter. Kategoriene er imidlertid klart avgrenset i forhold til hverandre selv om noen kan ha felles aspekter. Vi har karikert alle meningssystemkategoriene. Mens settet av verifiserbare kategorier taler til å bruke de rasjonelle og strukturerte sider av ens mentale virksomhet, taler settet av meningssystemkategorier til å bruke de lekende og kreative sidene. 216

218 Verifiserbare kategorier Kjønn For kvinner: Bor gjerne lengre unna eiendommen Gjerne mer utdannet Oftere lønnsmottaker Har gjerne mindre kunnskap om skogbruk Snakker sjeldnere med noen om skogen sin Oftere den som ikke tar avgjørelsene om skogeiendommen Det motsatte kan da benyttes i forhold til menn. Alder For de yngre: Hogger gjerne oftere (faktisk og planlagt) Bor gjerne nærmere eiendommen Mener sjeldnere at en har plikt til å levere til industrien Mener oftere at det betyr noe om skogen er i bedre eller dårligere stand når neste generasjon skal overta Har oftere forpliktelser for øvrig (arbeid, familie/slekt, fritid etc) som gjør det vanskelig å prioritere skogeiendommen Hogger i større grad selv Det motsatte kan da benyttes i forhold til de eldre. Størrelse på eiendommen For økende størrelse på produktivt areal: Tenker oftere på rollen som skogeier Oftere i sin skog Hogger oftere 217

219 Hogger oftere under balansekvantumet Har oftere kunnskap om skogbruk Snakker oftere med noen om skogen sin Det motsatte kan da benyttes i forhold til de som eier mindre produktivt areal. Bostedstype For skogeiere bosatt i bygd: Har gjerne større eiendommer Hogger oftere Hogger oftere selv Har oftere kunnskap om skogbruk Snakker oftere med noen om skogen sin Er gjerne oftere i skogen sin Det motsatte kan da brukes for de som bor i tettsted og i by. Gårdsskog Det eies oftere gårdsskog enn ikke Det drives oftere aktivt jordbruk på gården enn ikke De som leier bort all jorda bor oftere i tettsted/by De som leier bort all jorda hogger sjeldnere De som leier bort all jorda har oftere mindre produktivt areal De som leier bort all jorda bor oftere i en annen kommune enn skogeiendommen ligger Det motsatte av det som gjelder for de som leier bort all jorda, kan da brukes for de som ikke leier bort jord. 218

220 Meningssystemkategorier De seks meningssystemkategoriene vi har laget er: Jorddyrkeren Fritidsaktivisten Hytteboeren Forstkandidaten Verdipapireieren Tynn-Tråd-Skogeieren To av kategoriene har vi aldri møtt i levende live. Den ene er verdipapireieren, den andre er prototypen på realiseringen av Tynn-Tråd-Skogeieren. Jorddyrkeren er bonden, hun/han som betrakter skogen som ett element i et større eierskap bestående av jordarealet, skogen, utmarka, de eventuelle dyrene. Jordveien er dog den viktigste. Det er jordveien som bestemmer årets rytme, fysiske innsats og tankefokus. Jorddyrkeren har tid som kan brukes til arbeidstid som kan konverteres til rene penger uten å gå veien om salg av egen arbeidskraft. Tidsbruken styres ut fra det som er mest optimalt gitt konverteringens effekter, og økonomiske betraktninger er en del av hverdagstanken. Jorddyrkeren kjenner fellingens finesser og fremkjøringens essensialiteter, og har utstyr nok til å gjennomføre hogsten selv. Hun/han vet det meste som er verd å vite om kommunale instanser og skogbrukets lokale fagfolk, og følger med i fagblader og hva som sies om priser og tilskudd og deres bevegelse opp eller ned. Storsamfunnet har lett for å finne jorddyrkeren ettersom det er utallige register hun/han er registrert i. Jorddyrkeren lever av sin skog. Fritidsaktivisten sysler og pusler med skogen sin som andre gjør det med hjemmene sine, hagene, rosebedet eller frimerkesamlingen. Fritidsaktivistens bruk av tid på og i skogen er ikke bruk av tid, men 219

221 fyllestgjørelse av seg selv i fri utfoldelse utenfor en arbeidstid hvor tidsbruk konverteres til penger. Som andre fritidsaktivister på andre områder enn i skogbruk, betaler hun/han for å holde på med sin hobby. Her forstås de brukte pengene som går av husholdsbudsjettet på lik fot med barnas aktiviteter i slalombakken og ektefelles treningsinstituttutgifter. Fritidsaktivisten vet å få tak i skogbrukets lokale fagfolk, og utvider stadig sitt repertoar av ferdigheter i skogen. Det å felle ett tre her og ett der, og kanskje et helt lass eller to, lar seg også gjøre hvis arbeidslivets krav lar en leve sin hobby. Priser hører en av og til noe nyss om, men det døve øret vendes til. Fritidsaktivisten er vanskelig å finne for storsamfunnet ettersom noe tilsvarende som filatelistforeningen ikke eksisterer. Fritidsaktivisten lever for sin skog. Hytteboeren har også fritid, og det har hun/han tenkt å fortsette å ha. I motsetning til fritidsaktivisten som hygger seg med de skoglige aktivitetene og hele tiden finner mer å holde på med, ønsker hytteboeren at det hele blir ferdig slik at hun/han kan sitte på verandaen og nyte timeout en fra arbeidslivet og det med god samvittighet for en skog andre har drevet. Ikke kan en det verken praktisk eller teoretisk, og ikke prioriterer en å bruke tid på å lære det. Da er det bedre å kjøpe den tjeneste det er å få en skog som ikke forfaller. I hytteboerens mentale regnskapsskjema er tømmers pris irrelevant, og telefonlistas navn på driveren er den eneste av de lokale skogbruksfolkene. Men lett å finne for storsamfunnet er hytteboeren ikke for hvem har tenkt på å gå i det registeret? Hytteboeren lever ved siden av sin skog. Forstkandidaten har et nært, abstrakt og profesjonelt forhold til sin skog. For henne/ham er skogen alt: Fritid, lønnsarbeid, praktisk agering og teoretisk fordypning, skogen er livets mål og mening om enn ikke nødvendigvis bare ens egen skog, men også de andres. Egen skog hogges i tråd med rentekravene, teoretiske betraktninger om marginalskattens innslag i 220

222 forhold til gjennomsnittslikningens utslag, optimalisering av bonitetsuttak gitt den lokale prisspenning mellom massevirke og sagtømmer og hva som gir et godt skogbilde og best kvalitetsskog om 100 år. Om ikke forstkandidaten nødvendigvis er den mest hendte med motorsaga, vet hun/han det meste om det vitenskapelige grunnlag for skogbruk fra skogutdanningen på universitetsnivå. Og å følge med på hvem som gjør hva innen skogbruket, samt på priser, tilskudd og økonomiske muligheter, er ingen sak: Dette skal likevel gjøres som del av jobben i skogbruket. Forstkandidaten er lett å finne for storsamfunnet ettersom skogbruket er så lite at det kan gis ut en årlig versjon av hvem-er-hvem i skogbrukssamfunnet. Da gjenstår det bare for storsamfunnet å vite hvor en får tak i Skognøkkelen (Det norske Skogselskap 2005). Forstkandidaten lever av egen og andres skog. Verdipapireieren har ikke noe forhold til skogen sin. Den stiller på linje med aksjeposten i oljeselskapet, fiskeindustrien og den regionale frisørkjeden. Markedets antydninger om hva salg av tømmer eller skog kan innbringe, er det som gir mening. Tiden går med til å høre børsnyheter, lese økonomiske tidskrift og å vurdere prognoser for fall og stigning i markedet. Det eneste hun/han tilgodeser skogen med av egen innsats, er tankevirksomheten på verdipapiret skogen resten tar bestyreren seg av. Lett å finne for storsamfunnet er hun/han dog ettersom det er store arealer som eies og eierskapet behørig er verifisert i offentlige register over eierskap. Verdipapireieren lever av sin skog. Tynn-Tråd-Skogeieren lever uten sin skog. Jorddyrkeren, fritidsaktivisten, hytteboeren, forstkandidaten, verdipapireieren og Tynn-Tråd-Skogeieren vil reagere forskjellig i tider med dårlige tømmerpriser. Jorddyrkeren kanaliserer sin arbeidstid i andre bedre betalte retninger og avventer så lenge råd er og skogen tåler det. Fritidsaktivisten og hytteboeren 221

223 fortsetter uavbrutt på sine prosjekt, den ene i skogen og den andre på verandaen, priser er lite relevant. Forstkandidaten værer i vinden, hører med kollegaer og andre som vet mer om morgendagens priser, kalkulerer økonomi og vurderer skogtilstand, finner så ut hva som må gjøres, noen ganger til det beste for lommeboka, noen ganger det beste for skogen, og av og til ikke det helt beste for noen av dem. Verdipapireieren kjenner veldig godt til de dårlige tømmerprisene, hun/han estimerer dagens priser i forhold til analytikeres spådommer om fremtidsprisen sett i lys av hva verdipapiret ville blitt verdt omsatt i penger i dag og transformert til mer olje, fiskeindustri eller frisørsalonger. Tynn-Tråd- Skogeieren vet ikke noe om dårlige tømmerpriser. Hvordan veiene deres eventuelt går for å bli en Tynn-Tråd-Skogeier, er forskjellig. Skal jorddyrkeren bli det, går veien først om fritidsaktivisten. En slipper nemlig ikke så gjerne det en har hatt seg så nære. Å gå derfra til Tynn- Tråd-Skogeier er imidlertid så hardt at det er bedre å selge det hele. Fritidsaktivisten blir aldri en Tynn-Tråd-Skogeier. Når kropp og husholdsbudsjett ikke vil mer, må andre finnes som kan fortsette: At den vakre skogen opprettholdes veier tyngre enn egen sorg og muligens lar det seg gjøre å være med som håndlanger? Hytteboeren på sin side kan drifte over til å bli en Tynn-Tråd-Skogeier like lett som en kjøper en ny verandalektyre av den lettere sorten: Nesten uten å vite det. Forstkandidaten blir det ikke, det vil være å gi opp det som har gitt hele ens liv mening, og å la en økonomisk verdi stå urealisert. Da er det bedre å selge. Verdipapireieren vil heller aldri bli en Tynn- Tråd-Skogeier. Før det kommer så langt er skogbestyreren for lengst sagt opp og skogen solgt. 222

224 Veiledning For flere opplysninger om dette, se kapittel 9 under overskriften Indirekte metoder for motivering til hogst. Individualisert veiledning Skogvandring i egen skog (individuell veiledning) Kun to personer. I skogeiers skog. En vandrer gjennom større områder av skogen. Varer i flere timer en dag. Egner seg både for ferske/garvede og skogbrukskyndige/ikkeskogbrukskyndige skogeiere. Det mest ressursøkonomiserte og nyttige for skogeieren: a) skogeier trenger ikke å kunne overføre kunnskap og lignende fra en annen skog eller via teori, b) skogeier trenger ikke å faktisk overføre kunnskapen og lignende, men det gis direkte nytteverdi umiddelbart, c) det er øyeblikkelig full treff mellom det skogeier lurer på og etterspør og det hun/han får svar på. Veileder kan gi tips, råd ut fra skogtilstand, tømmerkvaliteter, økonomi, helhet og skogeier. Skogeier kan spørre om akkurat det hun/han har på hjertet. For ferske og/eller ikke-skogbrukskyndige skogeiere er det svært liten sjanse for å få sitt sosiale selv redusert. Skogvandring i naboens skog (smågruppe-veiledning) Fem til syv personer inklusive veileder. I en nabos skog i den forstand at skogen ligger like ved ens egen skog. En vandrer gjennom større områder av skogen. Varer noen timer en ettermiddag. 223

225 Egner seg både for ferske/garvede og skogbrukskyndige/ikkeskogbrukskyndige skogeiere. Alle unntatt den som eier skogen, må evne å oversette til egen skog. Veileder kan gi tips, råd ut fra skogtilstand, tømmerkvaliteter, økonomi, helhet, men ikke så mye skogeier ettersom dette også inkluderer flere skogeiere. Øvrige deltakere kan virke som bidragsytere under skogvandringen. Alle skogeierne kan spørre, men det begrenses. Dette gir at det er mindre samsvar mellom det den enkelte skogeier lurer på og etterspør, og det som faktisk gis av svar enn hva tilfellet er for skogvandring i egen skog. For ferske og/eller ikke-skogbrukskyndige skogeiere er det litt større sjanse for å få sitt sosiale selv redusert enn hva tilfellet er under skogvandring i egen skog. Begge typene for skogvandringer skiller seg ut fra innretningen på Skogeierskolen i Hedmark (drevet av Bygdefolkets Studieforbund i Hedmark) og dagens Aktivt Skogbruk-kurset Nye skogeiere (Skogbrukets Kursinstitutt 2005b). I skogvandringene begynner en i skogen fordi de ferske/ikkeskogbrukskyndige i fokusgruppene fortalte oss at den var viktigst og at det var viktigst å være der. Og ettersom skogeiere synes å ha dårlig tid, går vi rett på mål og begynner med det viktigste. Det er trolig også best for de mer garvede/skogbrukskyndige skogeierne. Skogvandring i naboens skog kan ses i forhold til skogdag: Mens fem til syv personer på en skogdag gjerne kan bli sosialt vanskelig fordi det er så få (en forventer gjerne flere), er fem til syv personer på en skogvandring i naboens skog helt slik det skal være ettersom evenementet forstås annerledes. 224

226 Kunnskapsfaddere Skogeierne kan ta kontakt med kunnskapsfadder når de har et spørsmål for eksempel hvem de skal få til å gjøre dette eller hint. Hver fadder har en engere krets av skogeiere knyttet til seg, eksempelvis fem. Det må etableres en relasjon mellom fadder og skogeier. For den enkelte skogeier er dette individualisert, men veiledningseffekten er redusert til en form for opplysningsvirksomhet. Egner seg for ferske og/eller ikke-skogbrukskyndige skogeiere. Hyr inn gammelkara som faddere de som brenner for skogen og skogbruket, men som er pensjonert. Masse veiledning Skogdag Dette sier vi ikke noe om innholdet i ettersom skogdag ser ut til å kunne kjøres slik en alltid har gjort. Svartkjel-kaffe er viktig. Om deltakelsen på skogdager muligens er fallende, kan dette trolig bøtes på ved å systematisk kontakte skogeierne (gjerne over telefon) for å motivere til deltakelse på skogdag. Skogdag egner seg dårlig for kunnskapsutvidelse for de ferske/ikkeskogbrukskyndige skogeierne ettersom: Det er for mange deltakere. Det dreier seg for spesifikt om ett eller to tema. Det snakkes trolig for vanskelig. Overføringsverdien til egen skog trolig blir svært liten. 225

227 Arenaer og møteplasser For flere opplysninger om dette, se kapittel 9 under overskriften Indirekte metoder for motivering til hogst. Skogeierne skal her bruke hverandre til informasjon, støtte etc, men det skal også legges til rette for at de får snakket med skogbrukere. Plapre -gruppe 265 Antall deltakere er seks til åtte pluss organisator. Gjennomføres to ganger for samme deltakergruppe. Organisator er en som må ha relativt god innsikt/oversikt over skogbruk. Deltakerne kan ikke være for like (noen må kunne noe annet og/eller bedre enn andre). Deltakerne skal ikke kjenne hverandre. Dette for å kunne generere noe nytt og fordi det kan gjøre det mer spennende å møte opp. De kan gjerne komme fra forskjellige kommuner/interregionale samarbeidskommuner slik at de høster erfaring med andre kommuners praksiser. En snakker uformelt sammen om visse spørsmål som organisator har lagt opp til. (En kan eventuelt bruke spørsmålene vi benyttet i fokusgruppene, men dele dem opp over de to møtegangene.) Læringen skjer fortrinnsvis av hverandre. Egner seg for de mer ferske og/eller mer ikke-skogbrukskyndige skogeierne. Vanske: Det må sørges for at de som vet mest av deltakerne opplever at de får noe igjen slik at de ønsker å komme tilbake andre gang. 265 Betegnelsen plapre -gruppe ble foreslått av en av fokusgruppedeltakerne. 226

228 Oppåpnings -tilbudet (Idé basert på gjennomføringen av Master Woodland Steward Program, Michigan State University, på W. K. Kellogg Biological Station og W.K. Kellogg Experimental Forest, september ) Ca tjue deltakere pluss instruktører/ledere. Varer ei kort-helg. Innhold legges på det helt enkle nivå (og trolig på atskillig enklere nivå enn Aktivt Skogbruk-kurset Nye skogeiere ). Utgangsspørsmål til deltakerne: Hva vil du med skogen din? Presentasjon av høyst enkle tommelfingerregler, sammenhenger og bruk av enkle redskap. Innhold i små bolker gjerne av forskjellige instruktører/ledere (det gir flere å spille på både inne og ute). Bolker om: a) skogøkologiske sammenhenger, b) identifisering av tresorter, c) å lage kart over skogen, d) skoghelse, e) økonomi, f) hvordan få tak i hjelp (i forhold til hva skogeieren vil med skogen). Når en er ute i skogen, bolker om: Treidentifikasjon i praksis, å måle trær og antall trær, treplanting, rydding, tynning og slutthogst. Avslutte den faglige delen av helgen med arbeidsgrupper i skogen. Egner seg for de ferske og/eller ikke-skogbrukskyndige skogeierne. SUN: Skogeierutvikling i nettverk (Idé basert på MUN: Matematikkutvikling i nettverk. Oppbygging er hentet derifra (Matematikksenteret 2005b).) Dette er et lengre opplegg som kan gå over ett par år. 266 Nærmere informasjon kan fås ved henvendelse til Follo. 227

229 Det er tre nivå. Mikronettverket: Det lokale nivå bestående av tre til fire skogeiere. Det lille nettverket: Det kommunale nivå bestående av to til tre mikronettverk. Det lille nettverket velger seg et felles emne ( prosjekt ) det ønsker å arbeide med. Det store nettverket: Det regionale nivå bestående av fem små nettverk. Mikronettverket kan ha jevnlig kontakt uten forberedelser. Dette kan dreie seg om hva som helst som angår den enkeltes eiendom, men fortrinnsvis det som er relevant for det prosjektet en i det lille nettverket har valgt å fokusere på. Det lille nettverket møtes to til tre ganger i året for forberedte kritisk venn -samarbeid. Det er her en skal stille hverandre hvorfor -spørsmål, utfordre begrunnelsene, og reflektere over egne strategier, valg og handlinger. Driverne av SUN deltar på møtene til de små nettverkene. De små nettverkene sender i god tid før møtene inn forslag på hva de ønsker veiledning om. Dette tas så opp i møtene i de små nettverkene. Det store nettverket møtes til to to-dagers samlinger for teoretisk input, erfaringsutveksling og arbeid med prosjektet. I den grad en gjør gruppeoppgaver her, arbeider en sammen de i ens lille nettverk. Driverne av SUN sørger for teoretisk input enten ved selv å gi det eller ved å hente inn krefter andre steder fra. Dette er for de garvede og/eller skogbrukskyndige skogeierne. En kan se for seg forskjellige sammensetninger av slike SUN. En sammensetning kan ha den jorddyrkende skogeieren som deltaker. Utgangspunktet kan her for eksempel være: Utnytting av skogen i lys av den helheten gården er. Andre sammensetninger kan eksempelvis være: Sortimentsutvikleren, gårdssagutvikleren, utmarksutvikleren. Dette er langt det mest krevende tilbudet å utvikle. Det vil likevel være en rekke instanser en kan utvikle dette tilbudet sammen med og som delvis har arbeidet med utvikling innenfor disse temaene. Etter hva vi kjenner til har det imidlertid ikke vært organisert på tilsvarende vis. Vedrørende organisering 228

230 kan innsikter hentes fra stiftelsen IMTEC (IMTEC 2005) Videre kan det være innsikter å hente fra Innovasjon Norges erfaringer med FRAM, utviklingsprogrammet for økt konkurransekraft og lønnsomhet (Innovasjon Norge 2005). Forvaltningsavtaler For nærmere omtale av forvaltningsavtaler generelt og Rett på konto og Forvaltningsring mer spesielt, se kapittel 9 under overskriften Forvaltningsavtaler. Rett på konto Målgruppe : Skogeiere som i hovedsak har arbeid på fulltid andre steder enn på en gård. Skogeiere som ikke selv bor på eiendommen. Skogeiere som nylig har overtatt eiendommen. Skogeiere som ikke har hatt aktivitet på eiendommen de siste 5 år. Skogeiere med en ryddig økonomi og som ikke har behov for stor tilførsel av likvide midler på kort sikt, men som ønsker en jevn avkastning av skogen i henhold til eksisterende balansekvantum. Produktet Rett på konto : Langsiktige avtaler, det vil si minimum 5 år (helst 10 år). Langsiktig forvaltning av eierens skogeiendom etter spesifiserte krav. Forvaltningen bør primært omfatte hogst og kulturarbeid i skogen. Avtalen danner et rammeverk for driften av eiendommen, og skogeier sammen med forvalter (eventuelt sammen med andre) danner en form for styre for skogen hvor årsplaner behandles og godkjennes. 229

231 Avtalen må sikre skogeier en optimal økonomisk utnyttelse av skogen som må defineres nærmere. Avtalen må sikre at skogeier får så lite å gjøre med skogsdriften som hun/han ønsker. Den skriftlige avtalen kan beskrive: Tidsrom avtalen gjelder for. Forvalters godtgjørelse for de administrative ytelser avtalen omfatter. Fast årlig godtgjørelse og betaling for antall m 3 tømmer som hogges. Forvalter sine fullmakter og sitt ansvarsområde. Ansvarsoppgaver kan være: o Ta beslutninger om ressursutnyttelse og investeringer. o Representere skogeier i grunneierlag, utmarkslag og veiforening. o Ha tilsyn med eiendommen (jakt, fiske, hus og vei). o Stå som søker med hensyn til tilskuddsordninger og forvaltning av skogavgift. o Daglig drift. Forvaltningsring 267 En avtale mellom en gruppe skogeiere om at deres skog ved hogst og foryngelse driftes sammen. Forvalter har en smørbrødsliste for hva som skal kunne inngå i en slik avtale om forvaltningsring. Denne kan så forvaltningsringens medlemmer kjøpe 267 Rønningen (1992) viser til samdriftsområder som en form for samvirke mellom skogeiere. Forvaltningsring kan likne på samdriftsområde i den grad samdriftsområdene setter bort skogsdriften. Det er imidlertid en vesentlig forskjell mellom samdriftsområde og forvaltningsring: En forvaltningsring skal ikke spille seg ut innenfor samvirke som meningsramme. Forvaltningsring er en tjeneste en kjøper og da av forvalter. 230

232 tjenester ut fra enten individuelt eller samlet. Heri kan være inkludert et visst antall timer individualisert veiledning. Det utarbeides en omforent plan for kommende femårsperiode hvor en blir enig om hva som skal skje av hogst og foryngelse. Denne planen er forvalters redskap i forvaltningen. Ved særskilte forhold trer forvaltningsringen sammen for eventuell justering av denne planen. Ved salg av tømmer selger forvalter den samlede mengde tømmer som fra en skogeier. Dette skal øke sannsynligheten for stor-leveransefordeler i forhold til pris og tilgjengelig driftsapparat. Økonomi For nærmere omtale av og grunnlag for de økonomiske tiltakene vi foreslår, se kapittel 9 under overskriften Motivering til hogst gjennom økonomiske incitament? Der skrev vi blant annet: I denne rapporten har vi behørig tatt for oss hva fokusgrupper og spørreskjemarespondenter har fortalt oss om betydningen av økonomien for hogst (se kapittel 5). Ut fra det slutter vi at alle forhold som kan bidra til at skogeier får mer penger igjen i sin pung når alt er gjort opp (inklusive skatter og avgifter), er positivt i prinsippet (side 175). Vi argumenterte der sterkt for at de økonomiske tiltakene for å øke hogsten må være noe som er enkelt å gripe og begripe for skogeiere flest. Jo mer et økonomisk incitament kan forstås ved meningssystemer Kari og Per Hvermansen-skogeier bruker i andre høve, jo lettere vil det være for dem å fatte hva dette kan dreie seg om. Dette har vi lagt stor vekt på i utarbeidelsen av våre forslag. Skattefritt beløp for tømmersalg per år. 231

233 Dette vil gjøre det attraktivt for de med små arealer å hogge (og også treffe dem som har større). Det er lett å forstå. Det vil lettere motivere de som skal motivere dem med mindre eiendommer. Det må ikke knyttes til et utvidet jordbruksfradrag ettersom: a) det er nødvendig å motivere de som ikke er jorddyrkere av skogeierne, b) det trolig kommer til å bli færre jorddyrkere fremover. Småskalatilskudd til entreprenører For mindre eiendommer og for deres drifter på mindre enn [nærmere beskrevet antall] kubikk, gis et småskalatilskudd til entreprenøren som hogger for skogeier. Tilskuddet er i form av et kronetilskudd for hver kubikk hogd. Det kan ikke gis slikt småskalatilskudd for drift på en og samme skogeiendom mer enn en gang per femte år. Tilskuddet er ment å gjøre det mer attraktivt for entreprenører å ta de mindre eiendommenes hogster. Utvidet mulighet til å bruke Skogfond til opplæring Det må gis rom for å bruke Skogfond til opplæring av mye enklere karakter enn hva dagens Skogavgiftssystem gir mulighet til og hva Høringsutkastet til Forskrift om skogfond (Landbruks- og matdepartementet 2005c) indikerer blir mulig. Utgifter til individualisert veiledning som Skogvandring i egen skog og Skogvandring i naboens skog må gis slik mulighet, og da med skattefradrag. 232

234 Rentemidler fra Skogfond må ikke overføres til skogeier Rentemidlene fra Skogavgiftssystemet/Skogfond må fortsatt gå til overordnede tiltak og ikke overføres til den enkelte skogeier. Riktignok er skogeierne opptatte av økonomi, men de ønsker også sterkt å møte skogbruksaktører, bli oppsøkt av dem, få hjelp og støtte, oppleve at noe skjer, og at det hele skal gjøres av faglig dyktige og engasjerte mennesker. Hvis dette fordrer at en bruker rentemidlene, må ordningen bestå slik den er i dag hvor pengene går til former for felles tiltak. Noe av rentemidlene må øremerkes oppsøkende veiledningsvirksomhet som proaktiv handling fra skogbruksaktører i retning skogeiere. I den grad det forstås som allerede tilfellet for det private veiledningsapparatet, kan økt kontroll av bruken av midler muligens styrkes for å gi forbedring av effekt. Diverse grep Fem råd til hogstmaskinførere vedrørende sporskader Skogeiere kan vegre seg for hogst på grunn av tanken på sporskader. Sporskader har vi omtalt i kapittel 7 under overskriften Sporskader. Selv om Levende Skog-standardene omhandler forebygging og reparasjon av sporskader, synes det nødvendig å gi noen ekstra kjøreregler for hogstmaskinførere. Jo mer vått og vilt vær vi får og jo mer urbaniserte skogeierne blir, jo mer nødvendig blir sannsynligvis disse kjørereglene. De lyder: 1) Dra aldri ut i ukjent terreng: Finn ut hvor sporskader kan oppstå, og kjør ikke der. 2) Stopp i tide: Ikke fortsett kjøringen når det begynner å bli oppkjørt. 3) Lytt til skogeieren. Jo fjernere skogeieren er fra skogbruket, jo vanskeligere vil trolig skogeier ha for å forstå at det er nødvendig med sporskader. Og jo fjernere skogeier er, jo styggere blir sporskader og jo mer permanent forstår 233

235 en dem antakelig å være. Også skogeiere som ikke er fjerne i forhold til skogbruket, reagerer på sporskader. 4) Informer skogeieren. Varsle ifra til skogeier om hva du gjør, og hold deg til det. Må du avvike, så informer om det også. 5) Pynt opp snarest mulig. Snarest mulig for deg er trolig noe annet enn hva som er snarest mulig for skogeieren. Og jo fjernere skogeieren er i forhold til skogbruket, jo snarere er trolig snarest mulig ettersom hun/han ikke har skogbrukets lange tidsperspektiv i blodet. Utvikle konsepter for hogst som salg av tjenester Vi tror fremtiden vil bringe en økt andel urbaniserte skogeiere. Det tror vi også vil innebære flere skogeiere som kan se hogst som kjøp av tjeneste og flere som vil legge sterkt vekt på hvordan det ser ut etter en hogst. Ser er her i estetisk forstand. Vi tror en da vil tjene på: Å gi hogsten nye ikke-forstlige betegnelser. Eksempelvis kan hogst ordsettes som pleie av skogen. Å benytte lukkede hogster eller tynning. Hvis ikke de estetiske kravene forandrer seg, vil dette trolig lettere tilfredsstille dem. Å revitalisere den motormanuelle hogsten som et tjenestetilbud. Ettersom motormanuell hogst innebærer store arbeidsutgifter, må en søke å etablere et tilbud som reduserer dem. Vil langtidsinnsatte i fengsel kunne være en menneskeressurs hvis opplæring, overvåking og veiledning gis? Skogbruksplan light Om skogbruksplan light har vi følgende å si: Det er ønskelig å få utviklet det differensierte skogbruksplan-konsept etter skogeieres fatteevne og mulighet til å sette seg inn i planen. 234

236 Den enkleste light-versjonen kan være en som skogeier evner å forstå med den kunnskapen om kart og skog vanlige nordmenn av i dag gjerne har. Muligens kan Gårdskart på nett (NIJOS 2005) i utvidet versjon hvor også skogen er inkludert, være et utgangspunkt for kartgrunnlaget for forskjellige nivå av skogbruksplan light. Hvis skogbruksplan-light-versjoner har blitt utviklet, har flere mennesker i større grad vært i stand til å gå inn med en viss forståelse i planprosessene. 235

237 236

238 11 Oppsummerende konklusjon I denne undersøkelsen mener vi å ha hatt kontakt med mange varianter av skogeiere, både dem som innad i skogbruket har blitt kategorisert som yrkesaktive skogeiere, så vel som dem som av og til er blitt benevnt hobbyskogeiere, B-skogeiere, atypiske B-skogeiere og kjenner-ikke-en-ganggrensene - skogeiere (Follo under arbeid). Vi har hatt kontakt med de som eier mindre areal så vel som de som har større, de som bor i by og tettsted så vel som i bygd, dem som skogbruket tilsynelatende har liten kontakt med så vel som dem en snakker ofte med. Det eneste felles kjennetegn de trolig har er at de er personlige eiere til skog i Trøndelag. Ut fra hva denne heterogene gruppa har bibringt oss, trekker vi frem ti vesentlige innsikter om dem og hogst: Det er ikke sosialt fysj å hogge. Det må arbeides med å etablere hogstvillighet. Skogeiere er svært forskjellige. Tømmerproduksjon er ikke nødvendigvis det vesentlige ved en skog. Pris/økonomi betyr mye for hogst. Pris/økonomi betyr ikke alt for hogst. Skogbruket og grupper av skogeiere beveger seg bort fra hverandre. Det må mange, forskjellige og vedvarende tiltak til for å øke hogsten. Å informere er ikke det samme som å motivere. Å ikke kunne er ikke det samme som å ikke være interessert. Ikke noen av fokusgruppedeltakerne formidler den tanken og erfaringen at det i deres omgangskrets er negative sosiale reaksjoner og sanksjoner på det å hogge. Det er ikke fordi det er sosialt fysj at en ikke hogger. Hogstøkning på det aggregerte nivå drives ikke av skogeierne og kan ikke overlates til enkelte skogeiers private initiativ. Skogeiere er opptatte med sine liv hvor også en skogeiendom inngår mer eller mindre perifert. Om den enkeltes liv innebærer 237

239 hogst, er avhengig av hvordan skogbruksaktører opptrer. Uten kontakt med skogeiere kan heller ikke noe marked suge ut tømmer av skogeierne. Skogeiere er svært forskjellige med hensyn til hvordan de bruker og tenker om skogen sin og sitt skogeierskap, hvilke kunnskaper og kontakter de har med skogbruket, og hvor sterkt de vektlegger det økonomiske aspektet. Selv blant de som vektlegger økonomi sterkest, synes det ikke å være det eneste fokuset. Det finnes ingen presis pris, bare mange priser som ikke er entydig gitt. Noen ganger er pris prisen, andre ganger er pris økonomi. Prisen er en intersubjektiv stemning med en viss valør: Opp/ned, god/dårlig. Det hevdes, har vi hørt innen skogbruket, at skogeiere fjerner seg fra sin skog, sitt eierskap og skogbruket. Hva vi ser for enkelte grupper skogeiere, er antydningen til en gjensidig progressiv fremmedgjøring. Skogbruket har bygget ned den oppsøkende virksomheten og ansikt-til-ansikt-møtene. Skogbruket har strammet opp logistikkens fordringer om større volum og leverings- og volumpresisjon, og økt kravene til miljøhensyn og -kunnskap. Skogbruket har eksternalisert utgiftene sine ved å sende regninger til skogeierne. Det være seg eksempelvis for bruk av større og tyngre maskiner og derpåfølgende sporskaders estetiske, emosjonelle og av og til finansielle sår som effekt av industriens ferskhetskrav og ønske om tømmerinngang året rundt, eller kippetillegg som resultat av tømmertransportens økonomi-rasjonelle tankeramme at transportens ekstra tidsbruk er tapte penger noen må betale. På den andre siden er skogeierne som lever sine liv; hvor tid gjerne er en knapp ressurs; hvor det å ha lønnsarbeid ikke er noe som (lenger?) kan brukes til å skille dem ad ettersom alle typer skogeiere synes ha det; skogeiere som trolig øker utdanningsnivået sitt slik den øvrige del av den norske befolkning gjør uten at det for noen av de to grupperingene innebærer økt forstkunnskap; skogeiere som gjerne har nok penger til salt i grøten uten at en er nevneverdig aktiv innen skogbruk eller som selger av tømmer. Med skogeieres forskjellighet og skogbrukets og enkelte skogeiergruppers gjensidige bevegelse bort fra hverandre, blir det nødvendig med mange, forskjellige og vedvarende 238

240 tiltak for å øke hogstvolumet. Og hva slags tiltak dette skal være, kan ikke, mener vi, bestemmes via en demokratiprosess i skogeiersamvirkets trønderske representant, Skogeierforeninga Nord/Allskog. Der vil det være de mest aktive i samvirket og muligens i hogsten som har innflytelse, og ikke de som kanskje trenger tiltakene mest og dermed blir best begunstiget ved deres eventuelle iverksettelse. Å informere er ikke det samme som å motivere lærte fokusgruppedeltakerne oss. Motivering krever noe mer enn et tørt papir i posten. De lærte oss også at det å ikke kunne, det være seg ord og uttrykk, fremgangsmåter og praksiser, ikke innebærer at en ikke kan være interessert ikke nødvendigvis i skogbruk, men i alle fall i skogen og med en slik interesse skulle det kunne være mulig å selge inn hogst som et mulig alternativ. Hva dette innebærer er at det er mye å spille på for å motivere til hogst, men òg at hogst kan være resultat av ganske andre forhold som for eksempel ønsket om å få en drevet skog og/eller god samvittighet. Vi har videre sett at skogeiernes kjennskap til ordninger som offentlige tilskudd til privateid skog og Aktivt Skogbruk-kurs, kan bli bedre. Vi har funnet at det er stor andel ikke-svar på spørsmål om prisutvikling på grantømmer, størrelsen på produktivt areal og dets andel økonomisk drivverdig og hogstmoden skog. Vi antar at det skyldes at skogeiere ikke vet hva svaret er eller ikke kjenner begrepene. Nå trenger en ikke å ha mye kunnskap for å få til en hogst på egen eiendom, det har fokusgruppedeltakerne også formidlet oss. En trenger dog å vite hvor en skal henvende seg og å ha kontakt med de rette instanser. 1 av 4 skogeiere snakker imidlertid aldri med Skogeierforeninga Nord om skogen sin, og 3 av 4 aldri om den med Norskog/Nortømmer og SB Skog, de to andre tømmerforhandlerne i Trøndelag. Med en viss form for understatement er det å si: Vi tror ikke de ordner med hogsten selv og leverer direkte til industrien. Og det er faktisk slik at de som ikke har hogd etter 1. januar 2000 vet mindre (eksempelvis om ordninger innen skogbruket og størrelsen på det produktive arealet), har mindre omgang med skogbruket (snakker eksempelvis sjeldnere med det offentlige 239

241 veiledningsapparat om skogen), har mindre produktivt skogareal og færre planer om hogst for salg de neste 5 årene og dermed muligens større sannsynlighet for å bli en Tynn-Tråd-Skogeier (TTS) enn hva de som har hogd har. Denne TTS hvis relasjon til skogbruket er at hun/han eier en skog, og ikke mer ikke en gang det å forstå seg som knyttet til skogbruket. Her foregår det ingen skogbruksaktivitet på eiendommen eller nevneverdig skogbruksrelatert tankevirksomhet hos eier. Trolig vet en at skogbruk eksisterer og utøves, men en forstår ikke seg selv som en aktør der eller sin skog dit hen at den skulle innbefattes i det. Finnes så disse Tynn-Tråd-Skogeierne i det virkelige liv eller er det bare noe vi forskere konstruerer? Svaret vet vi ikke sikkert for vi har ikke møtt dem. I spørreskjemaundersøkelser vil de gjerne inngå i det såkalte missing -problemet: De som ikke svarer fordi undersøkelsen ikke forstås som noe en er opptatt av, interessert i eller velger å forholde seg til. Og i fokusgrupper deltar de nok ikke, men svarer nei når en eventuelt ringer og spør om deltakelse. Vi har imidlertid møtt skogeiere med ulike tynnhetsgrader på den tråden som går mellom dem og skogbruket og for noen av dem er tråden svært tynn. Vi vil ikke skjule det: Vi tror det kommer til å koste å få de virkelig Tynn-Tråd-Skogeierne i tale. Det vil kreve sin kvinne eller mann. I omtanke for dem som eventuelt skal gjennomføre det, foreslår vi derfor at kontaktforsøkene ut til de med den-nesten-bristende-tråden legges opp som prosjekt. Dette ettersom prosjekt er tidsavgrenset. Vi erfarte nemlig hva det kunne gjøre med pågangsmot og livslyst da vi ringte rundt til skogeiere for å spørre om de ville delta i fokusgruppene. Har vi nå glemt de som har tykkere bånd til skogbruket, de som kjenner langt flere begreper, instanser og mennesker, som hogger når de mener det skal hogges, som forholder seg mer aktivt til pris og økonomi, terrengforhold og skogens tilstand, dyreliv nå og etterkommerne senere? Nei, det har vi ikke. De inngår både som respondenter i spørreskjemaundersøkelsen og som deltakere i 240

242 fokusgruppene, og deres tanker og agering er behørig gjort rede for i alle forutgående sider. Det er blant dem vi kan møte sjølhoggerens opplevde klemme: Hvis en hogger selv, blir det ikke mye igjen (i volum), hvis en får hogstmaskin til å hogge, blir det ikke mye igjen (i penger). Det er blant dem vi kan møte ikke-sjølhoggerens tilsvarende dilemma: En må få hogd med hogstmaskin fordi innleid motormanuell arbeidskraft blir for dyrt, men med hogstmaskin så ødelegger en. Men når det er sagt at vi har møtt de med tykkere bånd til skogbruket og referert fra dem: Noen må budbære budskapet om skogeiere som dingler i den tynne tråden. Noen må budbære deres budskap ettersom de selv og andre med ikke en fullt så tynn tråd, er blitt til en taus gruppe ( muted group ), det vil si en gruppe som er sterkt underkommunisert i skogbruksdebatter. Det er de aktive skogeierne som budbærer skogeiernes syn. Det synet er ikke nødvendigvis det samme som andre mindre aktive skogeiere har. Noen må også budbære det budskap at i alle fall enkelte skogeiere trenger at visse ting blir enklere. Det trenges enkle økonomiske virkemidler, enkel i den forstand at de er lett å fatte. Det trenges enkel ordbruk, enklere forklaringer, enklere skogbruksplan som skogen kan gripes gjennom og håndteres etter. En trenger også enklere måter å få til kontakt og en trenger resonans. Det er ikke enkelt for skogbruksaktører å få til med skogeiere: En må sørge for å ta inn over seg den andres ståsted, tanker og agering og bygge sitt motiveringsarbeid ut fra det. Skogbruket har mange de ikke spiller med. Mange skogeiere har få å spille med. Begge parter kan ha vansker med å treffe den andre hjemme. Det hadde muligens kunnet vært lettere for skogbruket å akseptere hvis det ikke var slik at disse skogeierne sitter på betydelige nåtidige skogressurser og morgendagens potensielle kvalitetsskog. Skogavgiftssystemet viser at 40 prosent av eierne til skog i Trøndelag på mer 100 dekar produktivt areal, ikke har hogd for salg etter 1996 da registeret var ferdig digitalisert. 241

243 Vi har omtalt økonomi og kontakt som tvillinger med hensyn til hogst og økning av hogst. Disse to momentene mener vi er like viktig i så måte. Ikke noe økonomisk incitament kan virke som incitament hvis skogeier ikke kjenner til det. Kontakt er imidlertid også økonomiens tvilling fordi det er gjennom kontakt en informerer og motiverer. På den andre siden kommer trolig økonomispørsmål relativt umiddelbart opp i mange tilfelle når en først har tatt kontakt. Vi har foreslått en rekke tiltak. Når det gjelder de økonomiske, er de mest vesentlige et skattefritt beløp for småskala-tømmersalg og et småskaltilskudd til entreprenører. Det første skal virke stimulerende på eierne til de mindre eiendommene, det andre skal stimulere entreprenører til å hogge den skogen de mindre skogeiendommene har. Blant økonomiens tvilling, kontakt, mener vi det vil være fruktbart med individualisert veiledning i form av skogvandring i egen eller naboens skog. Både dette for de mer ferske/ukyndige innen skogbruk og møteplassen/arenaen Skogeierutvikling i Nettverk (SUN) for de mer garvede/kyndige, peker i retning av vår oppfatning om at en må skape en ny generasjon skogpedagoger. Hadde en i tillegg fått utviklet en form for skogbruksplan light, fått økt konkurranse blant tømmerforhandlerne og fått flere til å drive proaktiv, oppsøkende virksomhet rettet mot skogeierne, hadde en kommet langt for å øke hogsten. 242

244 Referanser Empiriske referanser Adresseavisen ( ). Bedre pris gir økt tømmerhogst i vinter. Adresseavisen ( ). Skogsamling i bånn. Bakken, Johan Henrik (2005). Ny skogbrukslov men hva så? Norsk Skogbruk nr Braastad, Helge (2005). Terminologi og kommunikasjon. Norsk Skogbruk nr Dagbladet ( ). Vi blir tatt av fritidsklemma. Hentet fra: Follo, Gro (2005). Felles og privat skog i Norge. Trønder-Avisa Fylkesmannen i Hedmark (9.2.05). Økt aktivitet i Hedmarkskogen! Hentet fra: ogen_20041_psjmkc doc Glommen nr Gjøa-kjøl av Folkes furu. Glommen Skogeierforening (2005). KONTUS. Hentet fra: Halberg, Paul Tage (2003). Norges Skogeierforbund I Norges Skogeierforbund (2003) Årsrapport IMTEC (2005). Velkommen til Stiftelsen IMTEC. Hentet fra: Innovasjon Norge (2005). FRAM Programmet. Hentet fra: M%26hiword%3dFRAM%2520FRAMA%2520FRAME%2520FRAML%2520 FRAMS%2520' 243

245 Landbruks- og matdepartementet (2005a). Mat og kulturlandskapet 2005 Prosjektbeskrivelse. Hentet fra: Landbruks- og matdepartementet (2005b). Høringsbrev forslag til diverse endringar i jordlova mv. Hentet fra: Landbruks- og matdepartementet (2005c). Høyring Ny forskrift om skogfond mv. Hentet fra: Levende Skog. Bransjeprogrammet for skog og miljø (udatert). Standarder for et bærekraftig norsk skogbruk. Hentet fra: Matematikksenteret (2005a). Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. Hentet fra: Matematikksenteret (2005b). MUN Matematikkutvikling i Nettverk. Hentet fra: Mjøsnytt nr Grunn til optimisme! Mjøsnytt nr Fritt sagtømmer hvorfor er dette viktig for prisdannelsen? Namdalsavisa ( ). Gode priser håpløse forhold. NIJOS (2005). Gårdskart. Hentet fra: Norges forskningsråd (2005). Nyhetsbrev nr Norges Skogeierforbund (2003). Årsrapport Norges Skogeierforbund ( ). Skogeierunder-søkelsen Hentet fra: 244

246 Norges Skogeierforbund (2005). Rødgrønt statsbudsjett for Gledelig satsing på skogbruk. Skogeieren Norges Skogeierforbund ( ). Nytt fra Skogeierforbundets styre. Hentet fra: 52&Data_ID_Channel=16 Norges Skogeierforbund ( ). Høringsuttalelse om forskrift om skogfond m.v. Hentet fra: _Norges_skogeierforbund.pdf Norsk Skogbruk nr Hvor står vi om femti år? Norsk Skogbruk nr. 9/9B Noe må gjøres! Norsk Skogbruk nr a. Fra russere til militære på HINT og Færre studenter til UMB. Norsk Skogbruk nr b. Minerydder skal gi skånsom markberedning. Norsk Virkesmåling (2005). Innmålingsrapporter. Hentet fra: Nøkleholm, Gaute (2005a). Godt jobbet ta neste steg. Nationen Nøkleholm, Gaute (2005b). Skog, skatt og navleblikk. Nationen Skogbrukets Kursinstitutt (2005a). Skog og trær i kulturlandskapet. Hentet fra: Skogbrukets Kursinstitutt (2005b). Nye skogeiere (tilpassede kursmoduler). Hentet fra: Skogeieren nr Skogeieren nr Skog gir gunstige ringvirkninger. Skogeieren nr Hytter konkurrerer med hogst. Skogeieren nr Tynningen. Mange positive sider. 245

247 Skogeierforeninga Nord ( ). Bestyrelse av skoger/eiendommer. Hentet fra: ications/system/publish/view/showobject.asp?infoobjectid= &menuid= Skogeierforeninga Nord (2005). Årsmelding Skogeierforeninga Nord ( ). Tømmerpriser Hentet fra: Skogeierforeninga Nord ( ). Hogstmaskina har tatt over. Hentet fra: Skogeiernytt nr Ønsker du tilbud på skogsdrift i vinter, ta kontakt med din skogbruksleder. Her kan du treffe han:. Skogeiernytt nr Medlemskontingenten for året Skogeiernytt nr Markedsutsikter, priser og sortimenter for Skogeiernytt nr Bemanningsplan distriktstjenesten Skognæringa i Trøndelag ( ). Langsiktige driftsavtaler i skogbruket. Hentet fra: &g29453=x&g29452=x& Årringer nr Høringsuttalelse til NOU 2005:2 Uttaksutvalget. Årringer nr Næring med potensial søker fremtidsrettede politikere. Årringer nr Høringsuttalelse til foreslåtte endringer i jordlova. Litteratur Almås, R. (1995). Bygdeutvikling. Oslo, Samlaget. Almås, R. (2002). Norges landbrukshistorie IV Frå bondesamfunn til bioindustri. Oslo, Det Norske Samlaget. 246

248 Almås, R. og K. M. Elden (1997). Den rurale dimensjon - En teoretisk og geografisk avgrensning. Rapport 9/97. Trondheim, Senter for bygdeforskning. Almås, R., K. H. Karlsen, I. Thorland (1995). Fra pliktsamfunn til mulighetstorg. Tre generasjoner skriver sin ungdom. Rapport 5/95. Trondheim, Senter for bygdeforskning. Amdam, J., J. Barstad, G. M. Olsen (2000). Kvifor skal vi avverka skog? Om årsaker til manglande skogavverking på Vestlandet. Rapport 40. Volda, Høgskulen i Volda, Møreforsking Volda. Andreassen, K. (2005). Råstofftilgang etter lukkede og selektive hogster i Trøndelag. Aktuelt fra skogforskningen 5/05. S. Woxholtt. Ås, Norsk institutt for skogforskning og Institutt for naturforvaltning, UMB. Axelsson, B. og G. Easton, red. (1992). Industrial Networks - A new view of reality. London, Routledge. Birkeland, T. og A. Øvrum (2005). Trelastlengder rett fra hogstmaskinen! Glimt fra skogforskningen 9/05. Skogforsk og Institutt for naturforvaltning, UMB. Blekesaune, A. (1991). "Changes in ways of making a living among Norwegian farmers " Sociologia Ruralis XXXI(1): Blekesaune, A. (1997). Eiendomsstruktur og utnytting av skogressurser. Notat 6/97. Trondheim, Senter for bygdeforskning. Blekesaune, A. (2005). Tabellrapport fra en undersøkelse om eiere av skog i Trøndelag. Rapport 4/05. Trondheim, Norsk senter for bygdeforskning. Brandth, B. og M. S. Haugen (1998). "Breaking into a Masculine Discourse. Women and Farm Forestry." Sociologia Ruralis 38(3): Bryman, A. (2004). Social research methods. Oxford, Oxford University Press. D Andrade, R. G. (1993). Cultural meaning systems. Culture Theory. Essays on Mind, Self, and Emotion. R. A. Shweder og R. A. LeVine. Cambridge, Cambridge University Press. Daugstad, K. og M. Jones (1994). Kulturlandskap i forvaltning. En begrepsutredning. Trondheim, Geografisk institutt, Universitetet i Trondheim. 247

249 Det norske Skogselskap (2005). Nøkkelen 2005 til skogbruket og skogindustrien. Oslo, Det norske Skogselskap. ECON (udatert). Scenarier for skogsektoren: tømmer, rekreasjon eller kapital? Ikke oppgitt utgiversted, Skogbrand Forsikringsselskap. Feldman, M. S., J. Bell, M. C. Berger (2003). Gaining Access: A Practical and Theoretical Guide for Qualitative Researchers. Walnut Creek, California, AltaMira Press. Follo, G. (2001). Kvinner og praktisk skogbruk - holdninger og kjønnsstrukturer. Rapport 4/01. Trondheim, Norsk senter for bygdeforskning. Follo, G. (2002). "A hero s journey: young women among males in forestry education." Journal of Rural Studies 18: Follo, G. (2003). Grenselinje-landet - grensehandel mellom handel og tur. Rapport 2/03. Trondheim, Norsk senter for bygdeforskning. Gill, E. (2003). Forbrukernes holdninger til skogbruket og skogindustriens produkter. Sammenstilling av kvantitative og kvalitative undersøkelser gjennomført blant britiske, tyske, hollandske og norske forbrukere, Oslo, Norges Skogeierforbund. Gundersen, V. (2005). Forvaltning av skog i by- og tettsted-kommuner. Glimt fra skogforskningen 5/05. Skogforsk og Institutt for naturforvaltning, UMB. Halberg, P. T. (1999). Bjelker i Bygde-Norge. Skogeierorganisasjonen og skogbruksnæringen med fokus på Glomma-vassdraget. Elverum, Glommen Skogeierforening. Hobbelstad, K. (2005). Hvor finner vi skogen i Nord-Trøndelag? Aktuelt fra skogforskningen 5/05. S. Woxholtt. Ås, Norsk institutt for skogforskning og Institutt for naturforvaltning, UMB. Hull, R. B., D. P. Robertson, G. J. Buhyoff (2004). ""Boutique" forestry. New Forest Practices in Urbanizing Landscapes." Journal of Forestry January/February: Hylland Eriksen, T. (2005). Some analytical dimensions of cultural complexity (version 0.9). Oslo, Amsterdam, Universitetet i Oslo, Free University of Amsterdam. 248

250 Håkansson, H. og D. Ford (2002). "How should companies interact in business networks?" Journal of Business Research 55: Johansen, A. (1990). Handlingens tid. Hvor mange hvite elefanter? Kulturdimensjonen i bistandsarbeidet. T. Hylland Eriksen. Oslo, Ad Notam. Kaldal, I. (2000). Skog, arbeid og dagligliv i kvinners og menns fortellinger fra Trysil og Nord-Värmland etter Skogsliv. Kulturella processer i nordiska skogsbygder. I. Kaldal, E. Johansson, B. Fritzbøger og H. Snellman. Lund, Historiska Media. Kaltenborn, B. P., G. Gøncz, O. I. Vistad (1995). På tur i fellesskapet: Mulige virkninger av EØS og EU på den norske allemannsretten. Rapport 25/95. Lillehammer, Østlandsforskning. Kaltenborn, B. P., H. Haaland, K. Sandell (2001). "The Public Right of Access - Some Challenges to Sustainable Tourism Development in Scandinavia." Journal of Sustainable Tourism 9(5): Kitterød, R. H. (2000). Hus- og omsorgsarbeid blant småbarnsforeldre: Størst likedeling blant de høyt utdannede. Samfunnsspeilet 5/00. Krueger, R. A. og M. A. Casey (2000). Focus Groups. 3rd Edition. A practical guide for applied research. Thousand Oaks, Sage Publication. Leknes, E., K. Melberg, S. I. Nødland, A. A. Farsund, E. J. Fosso (2005). Framtidsbygda. Oslo, Landbruks- og matdepartementet. Lilleaas, U.-B. og K. Widerberg (2001). Trøtthetens tid. Oslo, Pax Forlag. Lyotard, J.-F. (1992). Forflytninger. Lov - form - begivenhet. Oslo, Spartacus. Mitcham, C. (1994). Thinking through Technology. The Path between Engineering and Philosophy. Chicago, The University of Chicago Press. Molander, B. (1996). Kunskap i handling. Göteborg, Daidalos. Olsen, G. M. (2000). Skogbruket si rolle i moderne landbrukshushald. Arbeidsrapport 92. Volda, Høgskulen i Volda, Møreforsking Volda. Piore, M. J. (1992). Fragments of a Cognitive Theory of Technological Change and Organizational Structure. Networks and Organizations. Structure, Form, and 249

251 Action. N. Nohria og R. G. Eccles. Boston, Massachusetts, Harvard Business School Press. Rogstad, B. (2002). Likestilling og landbruk. Status og utvikling i Notat 19. Oslo, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Rolstad, J., E. Framstad, V. Gundersen, K. O. Storaunet (2002). Naturskog i Norge. Definisjoner, økologi, og bruk i norsk skog- og miljøforvaltning. Aktuelt fra skogforskningen 1/02. Ås, Norsk institutt for skogforskning og Institutt for naturforvaltning, UMB. Rye, J. F. (2000). Hvorfor bråker bøndene når de har det så bra? - en studie av sammenhengene mellom levekår og livskvalitet i landbruket. Rapport 3/00. Trondheim, Senter for bygdeforskning. Rye, J. F. og O. Storstad (2004). Trender i norsk landbruk Frekvensrapport. Rapport 4/04. Trondheim, Norsk senter for bygdeforskning. Rønningen, M. (1992). Andre tider gir andre tanker? Nye samvirkeformer i skogbruket. Lillehammer, Østlandsforskning. Schelling, T. C. (1978). Micromotives and Macrobehavior. New York, W.W. Norton. Schiefloe, P. M. (2002). "Byen - ideal for det gode liv?" Plan 2: 4-9. Schofield, J. W. (1990). Increasing the Generalizability of Qualitative Research. Qualitative Inquiry in Education. The Continuing Debate. E. W. Eisner og A. Peshkin. New York, Teachers College Press. Skognæringa i Trøndelag (2005). Skognæringa i Trøndelag. Delrapport II - Arbeidsgruppenes rapporter. Januar Steinkjer, Skognæringa i Trøndelag. Spilling, J. og T. Grotle (upublisert). Landsdekkende kartlegging av norske skogeiere. Utført for Norges Skogeierforbund. Mai/juni Oslo, MMI. Statistisk sentralbyrå (2001). Jordbruksteljing Endelege tal. Store strukturendringar i jordbruket. Statistisk sentralbyrå (2002). Tidsbruksundersøkelsen Mer tid til fritidsaktiviteter. Statistisk sentralbyrå (2003). NOS D 288 Skogstatistikk

252 Statistisk sentralbyrå (2004). Levekårsundersøkelsen Arbeidsmiljø. Flere redd for å miste jobben. Statistisk sentralbyrå (2005a). Arbeidskraftundersøkelsen, overtid, 2. kvartal Statistisk sentralbyrå (2005b). Landbruksundersøkinga skogbruk. Endelege tal. Skogeigaren ein mann på 55 år. Statistisk sentralbyrå (2005c). Landbruksundersøkinga Førebelse tal. Skogbruk. 650 millionar i utmarksinntekter. Statistisk sentralbyrå (2005d). Skogkultur, foreløpige tall Økte investeringer i skogkultur. Statistisk sentralbyrå (2005e). Utdanningsstatistikk. Befolkningens høyeste utdanningsnivå, 1. oktober Høyest utdanningsnivå blant unge kvinner. Storstad, O. (2000). "Økoforbrukeren spiser for naturens beste." Landbruksøkonomisk Forum 4: Storstad, O. (2003). Grensehandel - forbrukerfest eller politisk protest? Rapport 3/03. Trondheim, Norsk senter for bygdeforskning. Storstad, O., J. F. Rye, R. Almås (2004). Trønderbonden - Resultater fra en spørreundersøkelse. Rapport 3/04. Trondheim, Norsk senter for bygdeforskning. Stortingsmelding nr 17 ( ). Verdiskaping og miljø - muligheter i skogsektoren (skogmeldingen). Storø, H. M. og J. Kveli (2002). Avvirkningen i Helgeland og Nord-Trøndelag i et nytt årtusen. Rapport 3/03. Steinkjer, Nord-Trøndelagsforskning. Strupstad, L. M. (1991). Den tause skogeier. En analyse av kvinnelige skogeieres aktivitetsnivå og deltakelse i skogbruket. Rapport 43. Bø, Telemarksforsking. Størdal, S. og G. Lien (2005). Kunde- og leverandørtilpasset omsetning av tømmer. Rapport 10/05. Lillehammer, Østlandsforskning. 251

253 Svendsrud, A. (2005). Om skogene og om et ordnet skogbruk i Norge - et 150- års-minne. INAS fagrapport 7. Ås, Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap. Swärd, J. (2003). Eiendomsstørrelsens betydning for skogtilstanden. Rapport 9/03. Ås, NIJOS. Syse, K. V. L. (2000). Lende og landskap. En analyse av skogens fysiske landskap og landskapspersepsjon i Nordmarka fra 1900 til Institutt for kulturstudier. Oslo, Universitetet i Oslo. Törnqvist, T. (1995). Skogsrikets arvingar. En sociologisk studie av skogsägarskapet inom privat, enskilt skogsbruk. Rapport 6. Uppsala, Samhällsvetenskapliga forskningsinstitutet i Uppsala (SAMU). Vevstad, A. (1992). Norsk Skogpolitikk. Streiftog i det 20. århundre. Oslo, Landbruksforlaget. Waldrop, M. M. (1994). Complexity. The emerging science at the edge of order and chaos. London, Penguin Books. Aasetre, J. (2002). "Skogen i folks hoder." Utmark 3:

254 Vedlegg 1: Introduksjonsbrev til fokusgruppedeltakerne Viser innhold til brev slik det ble sendt til mulige deltakere fra kommunene Grong/Snåsa/Høylandet. 253

255

256

257

258 Vedlegg 2: Intervjuguide til fokusgruppene 257

259 1 Samtale fokusgrupper Den nye skogeieren Hvorvidt probsen tas, er avhengig av hvor mye deltakerne snakker selv og om hva. Det er også mulig at kun noen av probsen tas. Antall probs som tas er også avhengig av hvordan tidsbruken blir i forhold til tidsplanen som er satt opp for det enkelte spørsmålet. I tillegg til disse probsene, vil kommentarer fra forskerne være slike som: Kan du utdype det? Kan dere andre kommentere det? Hva mener (eller tror) dere andre om det? Har dere andre noen tanker om hvordan det kunne være løst? (For eksempel hvis noen sier noe om en vanskelighet/problem) Kan dere andre prøve å forklare hva det betyr? (Hvis noen bruker forstuttrykk som andre kan hende ikke forstår.) ************************************* Maks 10 minutter til utfylling av bekreftelsesskjema og lignende Senest 19.40: Gro ønsker velkommen og har introduksjonen. Åpningsspørsmål, spørsmål 1: Fortell hva dere heter, hvor dere bor og hvor skogen deres ligger. (Ta runde rundt bordet.) 5 minutter maks til spørsmål 1. Slutt Introduksjonsspørsmål, spørsmål 2: Hvordan bruker dere skogen dere eier? Ta bare stikkordsmessig. (Ta runde rundt bordet.) 5 minutter maks til spørsmål 2. Slutt senest Introduksjons-spørsmål, spørsmål 3: Hvordan opplever dere det å eie skog? (Her kan hvem som helst svare.) 10 minutter maks til spørsmål 3 (med probes). Slutt Hvorfor ønsker dere å eie skog? Hvorfor selger dere ikke skogen? o DERSOM (hvis noen sier noe om at det ikke er mulig fordi det er en del av et gårdsbruk) Det er nå foreslått at det skal bli mulig å selge skogen også når det er en del av et gårdsbruk. Hvis dette blir mulig, hvorfor selger ikke dere gårdsskogeiere da skogen? Er det vanskelig å forvalte skogen? Hvorfor eventuelt? o Er dette knyttet til det stedet dere bor? (Enten by/bygd eller mer spesifikt sted.) På hvilken måte? o Er dette knyttet til at dere også har andre yrker enn det å være skogeier? På hvilken måte? 1 Balansekvantum: Innen skogbruket tenker en seg at det er mulig å hogge mer, mindre eller likt med det som hvert år vokser til av nye trær eller på trærne, økning av kubikkmasse. (Det som i skogbruket kalles balansekvantumet.) Hogstmoden skog : Innen skogbrukspraten er skogen hogstmoden når det økonomisk sett lønner seg å hogge den fordi produksjonen av ny skog (flere trær og tykkere trær) blir dårligere.

260 2 Transition -spørsmål, spørsmål 4: Hvordan tenker dere om hogst generelt? 10 minutter maks til spørsmål 4 (med probes). Slutt senest Hva er bra med hogst? Hvorfor? Hva er ikke bra med hogst? Hvorfor? Hva er bra med det å ikke hogge? Hvorfor? Hva er ikke bra med det å ikke hogge? Hvorfor? Nøkkelspørsmål, spørsmål minutt til spørsmål 5. Slutt Introduksjon: Nå skal vi gå over til skogen deres og mulig hogst der. Spørsmål: Er det noe å hogge i skogen deres eller ikke? DERSOM (tas hvis noen av dem sier at de har skog som kan hogges.) Hva skal til for at dere skal hogge den? DERSOM (tas hvis noen av dem sier at de har planer om å hogge den skogen.) Hva er grunnen til at dere skal hogge den? o Er det det som trolig vil være grunnen i framtiden også? DERSOM (tas hvis noen sier at de ikke vet om de har noe skog å hogge.) Hvis dere fikk fastslått at dere hadde skog å hogge, ville det gjort noen forskjell med hensyn til det å hogge? Hvilke forskjeller eventuelt? o Hva ville ha vært den beste måten å få rede på om dere hadde skog å hogge eller ikke? DERSOM (tas hvis noen sier at de ikke har noe skog å hogge.) Hva er grunnen til at det ikke er noe skog å hogge? o Kan det gjøres noe med det som er grunnen til at det ikke er noe skog å hogge slik at en likevel kan hente ut noe? Hva vil i så fall det kunne være? o Vil endrede rammebetingelser kunne ha gjort at det likevel ble noe skog å hogge? (For eksempel tilskudd til veibygging, drift i vanskelig terreng, planting.) DERSOM (tas hvis noen nevner pris (om det så er pris på tømmer eller på utført arbeid), eller vi ender opp med bare prisprat.) Hvis vi ser bort fra pris, hva skal da til for at dere skal hogge den/er da grunnen til at dere planlegger å hogge den? Nøkkelspørsmål, spørsmål 6. Oppgave: Finn grunner til at skogeiere ikke er interesserte i å hogge. Hva kan gjøres fra skogbrukets side for å bøte på det? minutt til spørsmål 6. Slutt senest Oppgave 1: Vi har skrevet opp fire forskjellige grunner til at skogeiere ikke er interesserte i å hogge. Skogeierne har skog som kunne ha vært hogd. Vi har satt opp to punkter med spørsmålstegn på den lappen. (Dele ut.) På lappen står følgende grunner til at en ikke er interessert i at det skal hogges: a) En kjenner ikke skogen. b) En vet ikke hvordan en organiserer det. c) Har ikke tid. d) Er ikke interessert i skogbruk.) Dere får 2-3 minutter til å tenke gjennom forslagene vi har satt opp og hva som kan puttes inn i spørsmålstegnene. Etterpå snakker vi rundt det. Dere kan ta utgangspunkt i dere selv, hva naboen sier eller tenke helt fritt rundt dette. Spørsmål: Kan vi få høre hva dere har satt inn i spørsmålstegnene? (Skriv det opp på et stort ark.)

261 3 Oppgave2: La oss ta for oss noen av de grunnene som vi nå til sammen har. (Her må vi ta noen kjappe vurderinger om hva vi tror er vesentligst ettersom det trolig ikke blir rom for å spørre om alle.) Hvis mangel på tid er grunnen: Hva kunne vært gjort fra skogbrukets side slik at det ble hogd uten at skogeier brukte særlig tid på det? Hvis det er det at skogeieren ikke kjenner skogen som er grunnen: Hvordan kunne det fra skogbrukets side vært lagt opp slik at skogeieren ble kjent med skogen sin? Hvis det er fravær av viten om hvordan en skal organisere en hogst som er grunnen: Hva ville ha hjulpet slik at ikke organiseringen var problemet? Hvis det er det at skogeier ikke er interessert som er grunnen: Hva skulle kunne ha hjulpet mot det? (Så for de som eventuelt kommer opp fra gruppa.) Pause med mat 20 minutt. Senest oppstart Nøkkelspørsmål, spørsmål 7: Hvordan ønsker dere at skogen deres skal være i fremtiden? 15 minutt til spørsmål 7. Slutt DERSOM (hvis det er noen som har vansker med å si hvordan de ønsker at skogen deres skal være i fremtiden). Hva er det som gjør at det er vanskelig å si hvordan dere ønsker skogen skal være i fremtiden? Hvordan tror dere skogen deres faktisk kommer til å bli i fremtiden? Hvis en ikke hogger eller hogger lite, hva tenker dere skjer med skogen deres over tid da? ( Lite : Mindre enn det som kunne ha vært hogd der ut fra hva som hvert år vokser til av nye trær eller på trærne det som i skogbruket kalles balansekvantum.) Dere har sagt noe om hva dere tenker skjer med skogen hvis en ikke hogger eller hogger lite. Det dere mener skjer, hva slags konsekvenser vil det ha for folk? (Dere selv, familien, eventuelle 3.parter.) Nøkkelspørsmål, spørsmål minutt til spørsmål 8. Slutt Introduksjon: Skogbruket må få skogeierne i tale på ett eller annet vis. Spørsmål: Hva er den letteste måten å få kontakt med dere på? Hvordan skulle de ha gått frem? (Sende brev, ringe, komme hjem til dere, treffe dere tilfeldig på butikken, gå via organisasjoner dere allerede er medlem i (og som ikke behøver å ha noe å gjøre med skogbruk) eller annet?) Hvis de skulle ha fått en prat med dere om skogen, hva skulle de da ha begynt samtalen med? (Noe som ikke har noe med skogen å gjøre (hva), noe som har noe å gjøre med skogen (hva)?) Nøkkelspørsmål, spørsmål 9: 15 minutt til spørsmål 9. Slutt Oppgave: Å gi råd til en rådgiver om hvordan få opp hogsten blant skogeiere. Nå leker vi at dere har mulighet til å gi råd til en rådgiver som har ønske om å få opp hogsten blant skogeiere. Spørsmål: Hvilke konkrete tiltak foreslår dere? Hvem er det mennesket? o Ville det ha virket for dere? Hvorfor ville det ha virket?

262 4 o Ville det ha virket på andre skogeiere der dere eier? o Ville det ha virket på andre skogeiere der dere bor? o Har dere erfaring med et slikt tiltak, og hva var erfaringene deres? Introduksjon: Det er mulig å la andre ta seg av driften av skogen, deler av den, enkelt-hogster/tilplantinger eller også hele forvaltningen. o Hva ville dere synes var bra med det? o Hva ville motforestillingene deres være? Introduksjon: Vi tror det sosiale mellom skogeiere og andre som driver med skogbruk er viktig. o Hva mener dere om det? o Hvis ja, hva er det som kan bety noe og på hvilken måte? Introduksjon: Det finnes et offentlig og et privat veiledningsapparat for skogbruk. o Vil dere foretrekke å bli oppsøkt av dem (på deres initiativ) eller vil dere oppsøke dem selv (på eget initiativ)? Hvorfor? o Hvilken betydning har den oppsøkende virksomheten hatt for dere? o Har den noe betydning i dag? o Hvilken virkning tror dere at den kan ha for dere i fremtiden? (Vi forstår rådgiver som en som er enten i det offentlige eller i det private veiledningsapparatet, dvs enten landbrukskontoret/skogbrukssjef i kommunen eller skogbruksleder i Skogeierforeninga Nord.) Avslutningsspørsmål, spørsmål 10. Tatt i betraktning alt det vi har snakket om, hva er det største problemet som må løses for å få opp hogsten? (Ta runde rundt bordet.) 5 minutt til spørsmål 10. Slutt senest Avslutningsspørsmål, spørsmål minutt tilspørsmål 11. Slutt senest Introduksjon: Vi vil gjerne forstå dere, deres forståelse og tanker rundt skogen og hogst. Spørsmål: Er det noe viktig vi ikke har fått med? (Ta runde rundt bordet.) Til oppgjør og oppsuling: 15 minutt. Slutt senest

263 262

264 Vedlegg 3: Skjema for spørsmål 6 i fokusgruppene Skjemaet ble delt ut til deltakerne i fokusgruppene. 263

265 Til spørsmål 6. Oppgave: Finn grunner til at skogeiere ikke er interesserte i å hogge. Skogeiere er ikke interesserte i å hogge fordi: 1) En kjenner ikke skogen. 2) En vet ikke hvordan en organiserer det. 3) Har ikke tid. 4) Er ikke interessert i skogbruk. 5)?. 6)?.. 264

266 Vedlegg 4: Spørreskjema til survey Følgende ble sendt ut til respondentene: 1. Et førstesideark til spørreskjemaet 2. Syv sider med spørsmål 3. Et ark hvor forside ga informasjon om premier (i farger) og bakside informerte om konfidensialitet og reservasjonsmulighet mot bruk av registerdata 265

267 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret, Dragvoll 7491 TRONDHEIM Trondheim 1. juni 2005 Spørreundersøkelse: Den nye skogeieren Du har nå mottatt et spørreskjema som inngår i forskningsprosjektet Den nye skogeieren. Hvordan øke hogsten i Trøndelag? Bygdeforskning står bak undersøkelsen, mens den praktiske gjennomføringen skjer av Sentio AS. Prosjektet er finansiert gjennom tilskudd fra en samlet skog og trenæring i Trøndelag, inkludert det offentlige. Skjemaet kan besvares på internett ved å skrive følgende link inn i nettleseren din: Skjemaet er sendt til et tilfeldig representativt utvalg av personer som i Landbruksregisteret og Skogavgiftsregnskapet står oppført som eiere av en eller flere skogeiendommer over 100 dekar produktiv skog i Trøndelag. Det er den personen som er den 'aktive eieren' av eiendommen som skal fylle ut skjemaet og som regel vil det være mottakeren av dette skjemaet. Hvis det likevel er andre personer som i praksis tar de fleste avgjørelser vedrørende skogen ber vi deg levere spørreskjemaet videre til denne personen. Hvis dette er tilfellet dvs. at den som fyller ut spørreskjemaet er en annen person enn den som mottok skjemaet, vennligst sett et kryss her Hvis det er feil i våre registre og du ikke eier noen skogeiendommer i Trøndelag, vennligst sett et kryss her, og returner spørreskjemaet i den vedlagte svarkonvolutten. I så fall trenger du ikke å fylle ut resten av skjemaet. Vi beklager feilsendelsen og takker for hjelpen du gir oss med å korrigere våre registre. Vi ber deg fylle ut skjemaet og returnere det i den vedlagte og ferdigfrankerte svarkonvolutten, eller besvare elektronisk, snarest mulig, senest innen 14 dager etter at du mottok skjemaet. For at undersøkelsen skal ha noen verdi, er det avgjørende at flest mulig av dere tar dere bryet med å fylle ut skjemaet! Hvorfor fylle ut spørreskjemaet? Innen skog- og trenæringa i Trøndelag er det en økende erkjennelse av at skogeiere har endret seg de siste ti-årene og at en ikke vet så mye om hvordan dagens skogeiere tenker rundt sin skog. Gjennom prosjektet søker en å få en forståelse av hvorfor hogsten er gått ned, og hva som skal til ut fra skogeiernes ståsted, for å eventuelt øke den. Ut fra svarene på spørreskjemaet vil vi på Bygdeforskning komme med forslag om mulige tiltak for skog- og trenæringa i Trøndelag. Fordi vi er interesserte både i de som er aktive innen skogbruket og de som er mer perifere, kan det hende du kommer til å synes at noen av spørsmålene er litt rare eller meningsløse. Vi ber deg likevel om å svare på dem. Og skulle du være i tvil om et svar, ber vi deg gi et best mulig anslag fremfor å la være å svare. Undersøkelsen er helt konfidensiell. Detaljene er presentert på eget ark. På dette arket er det også informert om muligheten til å reservere seg mot bruk av registerdata (ikke-sensitive opplysninger fra Landbruksregisteret og Skogavgiftsregnskapet). Vi gjør oppmerksom på at selv om du ikke ønsker å svare på undersøkelsen, må du reservere deg mot bruken av registerdata. Premier: Som takk for hjelpen vil vi trekke ut 10 vinnere av svarpremier se det vedlagte arket. Hvis du lurer på noe i forbindelse med undersøkelsen, kan du kontakte Gro Follo (telefon ), eventuelt sende en e-post til

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef

Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef Næringssamling i Sør-Trøndelag 2015 Selbu 18. -19/3 Råvarefylket Sør-Trøndelag v/ Tor Morten Solem, fylkesskogsjef SKOG 22 Den nylig framlagte SKOG 22 rapporten Konkluderer med at næringas omsetning kan

Detaljer

Metodenotat. Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til faste vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013

Metodenotat. Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til faste vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013 Metodenotat Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til faste vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013 Erica Waagene Arbeidsnotat 3/2014 Metodenotat Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Skognæringa i Trøndelag

Skognæringa i Trøndelag Skognæringa i Trøndelag langsiktig verdiskaping Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland Fauske 9.-10. januar 2013 Skognæringa i Trøndelag Deltakere i Skognæringa i Trøndelag ALLSKOG Norskog SB

Detaljer

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Kart over eiendommen M1:5000

Detaljer

Ida Marie Høeg, Harald Hegstad, Ole Gunnar Winsnes. Folkekirke 2000. En spørreundersøkelse blant medlemmer av Den norske kirke

Ida Marie Høeg, Harald Hegstad, Ole Gunnar Winsnes. Folkekirke 2000. En spørreundersøkelse blant medlemmer av Den norske kirke Ida Marie Høeg, Harald Hegstad, Ole Gunnar Winsnes Folkekirke 2000 En spørreundersøkelse blant medlemmer av Den norske kirke KIFO Stiftelsen Kirkeforskning 2000 ISBN 82-995576-0-7 Det må ikke kopieres

Detaljer

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger

Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Endring i bruksstørrelser, eiendom og rådighet til jordbruksareal årsaker og mulige følger Magnar Forbord Norsk senter for bygdeforskning Seminar om strukturendringer i landbruket Norges forskningsråd,

Detaljer

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien

Norsk på arbeidsplassen. Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere i byggenæringen og industrien Norsk på arbeidsplassen Kartlegging av behovet for norskopplæring for arbeidsinnvandrere

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 43 kontordager med veiledning bl.a. kapping av tømmer og planting 4 skogdager 9 skogkvelder fokus på Dagmar, skog og klima 38 timer med møter veigruppe, tilskudd fylkeshuset,

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte?

Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? 1 Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til å bli, og hva får oss til å flytte? Innholdsliste Spørreundersøkelse foretatt av Berlevåg kommune våren 2007: Hva får oss til

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Andelseier. - sammen er vi sterke

Andelseier. - sammen er vi sterke Andelseier - sammen er vi sterke Viken Skog SA er Norges største skogeiersamvirke med ca. 10 000 andelseiere på Østlandet. Disse representerer 10,5 millioner dekar skog, og bidrar med en femtedel av den

Detaljer

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal.

Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal. VEDTAK I SAK 2015/4 Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Hedmark Kiær Mykleby v/ Anders Kiær Rogner gård 2480 Koppang Saken gjelder Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder

Detaljer

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune Dato: 10.04.2013 Saksbehandler: HKJ Til alle skogeiere i Namsskogan kommune som mottar infobrosjyre, samt avtale om kjøp av planprodukter. Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune I disse dager sendes

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jo mere vi er sammen - Partner si involvering i gardsdrift Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 Elli gård 5 Pilotprosjekt 2010-13 Prosjektet skal: Utvikle rutiner og metoder

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

Undersøkelse om erfaringer med boligkjøp i perioden 2009-2014. Gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup

Undersøkelse om erfaringer med boligkjøp i perioden 2009-2014. Gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup Undersøkelse om erfaringer med boligkjøp i perioden 2009-2014 Gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge forbrukernes erfaringer og opplevelser i forbindelse

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Har det betydning for om partner involverer seg i gårdsbruket?

Har det betydning for om partner involverer seg i gårdsbruket? Har det betydning for om partner involverer seg i gårdsbruket? Betydning for hva? Økonomi? Trivsel? Motivasjon? Rekruttering? Utvikling? 1 Organisering KUN senter for kunnskap og likestilling prosjektledelse

Detaljer

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012 Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole Skoleåret 2011/2012 Om kurset Gjennom samarbeidsprosjektet LENSA har Midtre Gauldal kommune i samarbeid med Midtre Gauldal skogeierlag, Støren ungdomsskole og

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Flere enn, færre enn

Flere enn, færre enn Flere enn, færre enn å bli valgt bort eller å velge seg selv bort Gro Follo TroNett 2005 Jeg er utdannet antropolog, ansatt som forsker på Norsk senter for bygdeforskning, Trondheim, og holder på med en

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Produsert av KBL september 2014 Forord Denne rapporten er en evaluering av Kommunale boligadministrasjoners landsråd sin Boligkonferansen 2014. Evalueringen

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser

Prosjekt Oppstartspakke gårdsoverdragelser. Evalueringsrapport versjon 25112015 Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser Evalueringsrapport 1.0 Bakgrunn Prosjekt Oppstartspakke ved gårdsoverdragelser er et samarbeid mellom Regnskapskontor, Skogkurs, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Midtre

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Skognæringsforum Nordland

Skognæringsforum Nordland Skognæringsforum Nordland Oppsummering fra etableringskonferansen Kystskogbruket Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder

Detaljer

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringas rammevilkår Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre Skognæringa - Store muligheter Økt etterspørsel etter trevirke som

Detaljer

Skogeiersamvirkets framtid

Skogeiersamvirkets framtid KOLA Viken samling Skogeiersamvirkets framtid Tønsberg, 4.november 2014 Olav Breivik Styreleder Viken Skog SA Kort om Viken Skog SA Norges største skogsamvirke 10 200 andelseiere i fem fylker Mer enn hvert

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Populasjon og responsrater

Populasjon og responsrater Formålet med analysen er å tjene som grunnlag for diskusjon om hvilke spørsmål i spørreskjemaet som ikke er gode nok hva gyldighet (validitet) 1 og pålitelighet (reliabilitet) 2 i undersøkelsen angår.

Detaljer

Grovfôr: Praksis, kunnskap og holdninger blant norske hesteeiere

Grovfôr: Praksis, kunnskap og holdninger blant norske hesteeiere Grovfôr: Praksis, kunnskap og holdninger blant norske hesteeiere Jostein Vik, Norsk senter for Bygdeforskning Fagseminar Grovfôr til hest, 12 mars 2014, Hestesportens hus, Bjerke Travbane. 1 Norsk senter

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014

Arbeidsgruppe SKOG. Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppe SKOG Skog og Tre 2014 Arbeidsgruppas sammensetning Nils Bøhn, Skogeierforbundet (leder) Erling Bergsaker, Norskog (sekretær) Frode Hjort, SB-Skog Øyvind Rognstad, Borregaard Tommy Berget,

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Navn Adresse Postnr Sted Trondheim 10.12.2014 TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS Du er en av flere skogeiere i kommunen som mangler skogbruksplan med Miljøregistrering i Skog (MiS).

Detaljer

Rundskriv 33/2009. Gårdskartprosessen og ajourhold av arealdata på kart og i Landbruksregisteret. Innhold. Kommunen, Fylkesmannen

Rundskriv 33/2009. Gårdskartprosessen og ajourhold av arealdata på kart og i Landbruksregisteret. Innhold. Kommunen, Fylkesmannen Rundskriv 33/2009 Kommunen, Fylkesmannen Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 E-post: postmottak@slf.dep.no

Detaljer

Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring

Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring Innlandets holdninger til og kunnskap om skog og skognæring Berit Sanness 1 ISBN 978-82-997078-3-1 Utgiver: Mjøsen Skog BA, Lillehammer Ved litteraturhenvisning: Sanness, B. 2010. Innlandets holdninger

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor

Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor Metodeskriv for undersøkelsen «Digital tilstand i høyere utdanning 2014», Norgesuniversitetets monitor 1. Innledning Ipsos MMI har gjennomført en nasjonal undersøkelse om omfang, utbredelse og bruk av

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013

Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013 Undersøkelse om bruk og vedlikehold av sittemøbler Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Opinion Perduco mars 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Forbrukerrådet mottar et betydelig

Detaljer

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen OR.4. Fredrikstad RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.4. ISBN nr: 82-75-393-7 ISSN

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner.

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12 15.03.2013. 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. Vår ref.: Dato: 12 15.03.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn 26. september 2012 oppsøkte A NAV-kontoret på Stovner. A skulle snakke med en veileder om sin arbeidssituasjon, og hun ønsket veiledning

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune Områdetakst i Melhus kommune Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre utføre oppdraget. Det gis 50% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Melhus. En styringsgruppe som representerer

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer