SLUTTRAPPORT Et åpnere Buskerud

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Et åpnere Buskerud Utsiktsrydding langs vei Bilder: før og etter rydding i Numedal Skrevet av: Bjørn-Tore Hansen, prosjektleder og Bente Bjerknes, prosjektansvarlig - Buskerud fylkeskommune 2011

2 Innhold 1. Sammendrag Gjennomføring iht. prosjektplan Målrealisering Prosjektorganisering og kommunikasjon mellom aktørene Kostnader og finansiering Viktige erfaringer fra prosjektet Forholdet til grunneier Avhending og deponering av virke Bruk av offentlig anbud Etterskjøtsel Økonomi Organisering Konklusjoner... 8 Vedlegg

3 1. Sammendrag Prosjektet startet 8. desember 2008 og avsluttes 31. desember Prosjektmålet har vært: Buskerud skal ha landets beste skilting og tilrettelegging langs veier for turister, og dermed vinne markedsandeler og øke verdiskapingen i reiselivsnæringene. Prosjektets hovedmål har vært: Å sikre turister og andre veifarende gode, opplevelsesrike og trygge reiser langs veiene i Buskerud gjennom en varig og systematisk rydding og skjøtsel av landskapet langs prioriterte strekninger av hovedveinettet. Delmål: Teste ut og informere om ulike ryddemetoder i ulike landskapstyper Utvikle en verdiskaping og miljøgevinst ved riktig etterbruk av det ryddede virket Utvikle samarbeidsformer og finansieringsløsninger Utvikle et system for bærekraftig, langsiktig utsiktsrydding Følge opp lokalt forankrede pilotprosjekter med egne målsettinger i de utvalgte regionene Numedal, Hallingdal og Hurumhalvøya Utarbeide en håndbok som kan benyttes av alle aktørene i det videre arbeidet med utsiktsrydding og etterbruk av det ryddede virket i fylket Innarbeide varige tiltak for skjøtsel, rydding, langs veiene og etterbruk av det ryddede virket i den lokale forvaltningen Bidra til et levende landskap med gårder, dyr, jord- og skogbruk Hovedprosjektet har hatt 3 piloter; Numedal o Et samarbeid mellom kommunene Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. Numedalsutvikling IKS har vært prosjektansvarlig. Hallingdal o Et samarbeid mellom kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol. Regionrådet for Hallingdal har vært prosjektansvarlig. Hurum kommune o Opprinnelig skulle også Røyken vært en del av piloten Røyken og Hurum, men Røyken fant av økonomiske årsaker ikke anledning til å delta i prosjektet. De 3 pilotene har vært organisert som egne prosjekter, se vedlagte prosjektrapport fra hver pilot. Piloten i Numedal startet sitt prosjekt allerede i januar 2009, og erfaringene fra Numedal er gjenbrukt i de to andre pilotene. Det var et krav fra hovedprosjektet at det skulle inngås en 10-årig avtale med grunneier om etterskjøtsel for de enkelte strekningene som skulle ryddes. 3

4 2. Gjennomføring iht. prosjektplan Prosjektet er gjennomført iht. tidsplan og innenfor de økonomiske rammene som angitt i prosjektplanen. Det ble byttet prosjektleder i hovedprosjektet i juli Randi Frellumstad gikk ut og Bjørn-Tore Hansen gikk inn i rollen som hovedprosjektleder. Tidsplanen for pilot Numedal ble noe forskjøvet. Dette hadde bl.a. sammenheng med at dialogen mot grunneierne tok lenger tid enn forutsatt. Piloten i Hallingdal kom seint i gang, og har byttet prosjektleder to ganger. Hurum kom så seint i gang at det ikke er gjennomført prøvehogst over to sesonger, dvs. at både prøvehogst og rydding skjedde høsten Målrealisering I Numedal er det ryddet langs 115 km langs Fv 40 til en kostnad på kr I Hallingdal er det ryddet konkret km til en kostnad av kr I Hurum er det ryddet konkret km til en kostnad av kr Ryddingen har i alle 3 regionene bidratt til utsikt til levende landskap med gårder, dyr, jord- og skogbruk, samt utsikt til vann. Det er testet ut rydding med hogstmaskin og manuell rydding. Det er hugget i vanskelig tilgjengelige skråninger, langs veien i og nærheten av linjer. Det er også testet ut skjøtsel via beiting med husdyr. Det er gjort ulike forsøk mht. avsetning og deponering av virke. Tømmeret ble overtatt av grunneier, og ble fraktet til avtalt sted. I Numedal ble grot forsøkt gitt bort til en transportør som ville kjøre dette til Sverige for brenning. Dette lykkes ikke, og grot ble derfor kjørt bort og lagt i store hauger på avtalte steder. Erfaringene tilsier derfor at dersom virket skal benyttes til biobrensel, må prosjektet overta både tømmer og grot Dersom man ikke lykkes med å selge grot, må dette enten deponeres i naturen eller flises opp. I de to andre pilotene, ble grot både forsøkt fliset opp på stedet og kjørt bort til deponi. Ryddeprosjektet ble gjennomført som interkommunalt samarbeid i Numedal og Hallingdal med hhv. Numedalsutvikling IKS og Regionrådet for Hallingdal som prosjektansvarlig. Det er imidlertid ikke utviklet varige samarbeidsformer og finansieringsløsninger for etterskjøtsel. Enkelte av kommunene har imidlertid påtatt seg ansvar for etterskjøtsel i 10 år. Det er utarbeidet en håndbok som kan benyttes av alle aktørene i det videre arbeidet med utsiktsrydding og etterbruk av det ryddede virket i fylket. 4

5 4. Prosjektorganisering og kommunikasjon mellom aktørene Prosjekteier: Buskerud fylkeskommune Prosjektansvarlig: Buskerud fylkeskommune v/ Bente Bjerknes Prosjektleder: Randi Frellumstad (desember 2008 til juli 2009), Bjørn-Tore Hansen (fra juli 2009) Styringsgruppe: Buskerud fylkeskommune v/ Bente Bjerknes Statens vegvesen v/ Tore Bråten Jernbaneverket v/ Morten Tanggaard Fylkesmannen i Buskerud v/ Pål Morten Skollerud Reiselivsnæringene v/ Odd Holde Pilot Numedal v/ Magne Pedersen Pilot Hallingdal v/ Gerd Eli Berge Pilot Hurum v/ Anne Berit Sørli Buskerud Bondelag v/ Ole-Andreas Lilloe-Olsen og Ingrid Tærum Viken Skog BA v/ Ellef Grimsrud og Arne Fønhus, senere Olav Skeie Innovasjon Norge v/ Ole Bertil Grennes og Toini A. Næss Referansegruppe: Knut E. Skogen, Statens vegvesen Torleiv Dengerud, Hallingdal skogeierlag John Einar Bakketur, NHO Reiseliv Bent Roger Hegg, Nore og Uvdal kommune Ola Frogner, Hemsedal kommune Olav Traaen, Landbrukets forsøksring Det er avholdt 5 styringsgruppemøter. Prosjektleder for hovedprosjektet har også avholdt møter med prosjektledelsen for pilotene. Prosjektleder har også deltatt på prosjektgruppemøtene i pilotene. Det er ikke avholdt møter i referansegruppen, men prosjektleder har hatt kontakt med enkeltpersoner i referansegruppa. Hovedprosjektet har arrangert en fagdag om utsiktsrydding, der bl.a. tema som miljøvern, sprøytemidler og landskapsarkitektur ble behandlet. Det ble også arrangert en fagdag om organisering av rydding og om biobrensel. Det var ca deltakere på fagdagene fra kommunene, fylkeskommunen, fylkesmannen, Statens vegvesen. Vestfold og Telemark fylkeskommuner og fylkesmannen var invitert til fagdagene. Hoff kommune fra Vestfold deltok også. Entreprenørene som har utført ryddingen i de 3 pilotene har også deltatt på fagdagene og delt sine erfaringer. I prosjektet har man prøvd å samordne ryddingen og skjøtsel med Statens vegvesen og linjeeiere, slik at ryddingen skjer samtidig og det bare er en aktør som rydder hver strekning. 5

6 5. Kostnader og finansiering Prosjektet er gjennomført i henhold til budsjett. Totalkostnad ble kr ,-. I tillegg til dokumentert kostnad er det påløpt arbeidskostnad knyttet til uforutsett arbeid i sluttføring av brukerhåndbok som er dekket av vanlig lønnskostnad hos Buskerud fylkeskommune. Dette er ikke ført inn i prosjektregnskap. Det mangler inntekter i størrelsesorden tilgodehavende fra deltagende aktører som Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Buskerud, Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Viken Skog. Prosjektet salderes med et overskudd på kr ,-. Prosjektnavn: Ett åpnere Buskerud Regnskap for prosjektperioden : Regnskap Budsjett HP 0 Lønn og sosiale kostnader HP 1-2 Drift HP 4 Tilskudd Sum kostnader HP 7 Refusjon HP 8 Eksterne midler HP 9 Tilbakeføring fra fond Sum inntekter Resultat, Bfk tilsagn mangler, se under HUR 55/ HUS 49/ Viktige erfaringer fra prosjektet 6.1 Forholdet til grunneier Grunneier må gi tillatelse til at det kan ryddes på hans eiendom. Det er derfor viktig at det tidlig innledes dialog med grunneier, og at han får anledning til å delta i prosessen med utarbeidelse av kart, ryddebeskrivelse og plan for etterskjøtsel. Grunneieravtalene må være underskrevet før det utlyses anbudskonkurranse for engasjement av entreprenør. I ettertid har det vist seg at det ikke var inngått grunneieravtaler for alle strekningene før kunngjøring av anbudskonkurranse. Dette var uheldig fordi man da kunne risikere å ha inngått bindende avtale med en entreprenør om rydding av en strekning uten at grunneier hadde gitt sitt samtykke. Dette kunne ha medført erstatningsansvar overfor entreprenør. 6.2 Avhending og deponering av virke Et av tiltakene i hovedprosjektet var å utarbeide strategier for avhending/deponering av ryddet virke, 6

7 herunder som råstoff til bioenergi. I dette prosjektet ble tømmeret overlatt til grunneier. Prosjektet forsøkte derfor å avhende kun grot (kvister og topper). Resultatene fra pilotene viser at bruk av grot til bioenergi ikke er regningssvarende. En del ovner er ikke beregnet til å brenne grot, mens en del typer ovner vil kunne brenne grot sammen med fast virke. En forutsetning for å få avsatt virke er derfor at prosjektet overtar tømmeret. Prosjektet bør kjøpe tømmeret av grunneier til den til enhver tid gjeldende tømmerpris og avhende dette sammen med grot. Virket bør ryddes og håndteres ut fra kvalitet og potensiell kjøpers behov for å oppnå best mulig pris. Det er derfor viktig at man tidlig kommer i dialog med biobrenselanlegg for å avklare kjøpers krav til virket. Som hovedregel vil håndtering og lagring av grot på en slik måte at et biobrenselanlegg skal være interessert i å kjøpe dette, øke kostnadene i prosjektet. Et alternativ er derfor å deponere grot i naturen der dette lar seg forene med estetiske hensyn. Det ble også forsøkt å avhende grot til pellets. Pellets blir bare laget av gran og furu, ikke løvtrær og heller ikke av grot. Det var derfor ikke mulig å selge grot til pellets. 6.3 Bruk av offentlig anbud Mange aktører innenfor skogsarbeid er ikke vant til å selge tjenester til det offentlige, og derfor ikke kjent med fremgangsmåten ved offentlige konkurranser. Dette kan ha medvirket til at man fikk inn relativt få tilbud. Utsiktsrydding krever også en spesiell form for kompetanse som ikke mange har i dag. Slik rydding krever bl.a. en annen form for kompetanse enn den Statens vegvesen benytter for rydding innenfor 3-meterssonen (gjennomsnittlig) ut fra vegkanten. Statens vegvesen rydder for å oppnå økt trafikksikkerhet, utsiktsrydding gjøres iht. andre kriterier. 6.4 Etterskjøtsel Som del av prosjektet ble det utarbeidet planer for etterskjøtsel og inngått avtaler med grunneier om rett til etterskjøtsel. Man har imidlertid ikke hatt midler til å lage en varig finansiering og organisering av etterskjøtsel, og dette er overlatt til kommunene. Enkelte av kommunene har gjennom forpliktende avtaler påtatt seg ansvaret for etterskjøtsel i 10 år, men det er ikke satt av midler til dette i alle kommunene. Det er derfor usikkert hvordan planene for etterskjøtsel vil bli fulgt opp i tiden fremover. Et bedre alternativ ville antagelig har vært et forpliktende samarbeid mellom flere kommuner, regionssammenslutninger, fylkeskommune eller fylkesmannen der det også ble satt av tilstrekkelige midler til etterskjøtsel. 6.5 Økonomi I pilot Numedal betalte grunneier kr 50,- pr m³ tømmer. Tømmeret ble lagt på avtalt sted. Entreprenører hadde oversikt over hvor mye tømmer hver grunneier mottok, og prosjektleder sendte faktura. 7

8 Kr 50,- pr. m³ er relativt billig, særlig sett i forhold til at en del av tømmeret ble hogd på relativt vanskelig tilgjengelige steder og tømmeret ble fraktet til avtalt sted for prosjektets regning. Denne relativt prisgunstige ordningen har antagelig sikret at flere grunneiere tillot rydding på sine arealer. I Hallingdal og Hurum mottok grunneier tømmeret vederlagsfritt. De grunneierne som ikke ønsket å motta tømmer, fikk en kompensasjon på ca kr 200 pr. m³. Det tømmeret som prosjektet beholdt ble gitt bort som ved. Siden prosjektet ikke var en økonomisk enhet, hadde man ikke mulighet til å få solgt tømmeret. Dersom tømmeret skulle ha blitt solgt, måtte dette ha blitt gjort av prosjekteier. Der bidragsyterne i prosjektet også er grunneier (kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen) ble ikke virket erstattet. Dette ble ansett for å være egeninnsats fra disse. 6.6 Organisering Et vellykket utsiktsryddingsprosjekt er avhengig av en ryddig og avklart organisering, der relevante aktører deltar. En ildsjel av en prosjektleder er et stort fortrinn for denne typen prosjekter. Det er viktig med gode avtaler og at man nytter nok tid til planlegging og organisering i forkant av ryddeperioden. Alle ønsker rydding, men suksess for denne type prosjekt ligger i å få til avtaler om langsiktig skjøtsel for områdene som ryddes. Det er åpenbart at kommunene må spille en viktig rolle i slike prosjekter, og at skjøtsel enklest løses ved å sette av årlige midler på kommunenes budsjett. 7. Konklusjoner Prosjektet vurderes som særdeles vellykket, og er underveis møtt med stor velvilje og entusiasme i offentlige organer, i fylket generelt og hos deltagerne. Det er gjort viktige erfaringer gjennom prosjektet som gjengis i brukerhåndboken, og deles med andre. Prosjektet gir således viktig innspill til videre utsiktsrydding i Buskerud så vel som i andre fylker. Det er ryddet langs veiene i Numedal, Hallingdal og Hurum i prosjektet, noe som har ført til bedre opplevelser for de veifarende og utsikt til kulturlandskap og vann. Prosjektet har hatt engasjerte partnere og deltagere, noe som har vært avgjørende for gjennomføringen. Det viktigste i oppfølgingen er etterskjøtselen for å hindre ny gjengroing på de ryddede strekningene, samt mulighetene for å finansiere rydding av nye strekninger i fylket. Vedlegg Sluttrapport fra Numedal Sluttrapport fra Hallingdal Sluttrapport fra Hurum Brukerhåndboken finner dere her: 8