ENØKÅRET Hva ligger i ordet energiøkonomisering?

Transkript

1 ENØKÅRET 2009 Porsgrunn og Skien forener kreftene! Som følge av at Porsgrunn og Skien som tvillingbyer i juni 2008 undertegnet intensjonsavtalen mellom staten og deltagerkommunene ifbm prosjektet Fremtidens byer har Eiendomsenhetene i Porsgrunn og Skien opprettet et felles energiutvalg som har som mandat å jobbe med Stasjonær energi i bygg. Hovedmålet er gjennom energiøkonomisering i fellesskap å finne gode løsninger for å redusere energiforbruket i kommunale bygg, og derav oppnå samfunnsøkonomiske gode løsninger særlig også sett i forhold til økt bruk av fornybar energi! *** Energiøkonomisering er ikke et nytt tema innenfor kommunal eiendomsdrift og det har vært gjort et godt stykke arbeid knyttet til dette i de foregående år. Likevel er det liten tvil om at det fortsatt er et stort potensiale for besparelser, og at deltagelsen i prosjektet har som mål å bidra til økt fokusering på temaet både ift Eiendomsenhetene som forvaltere og administrativ enhet samt politiske beslutningsprosesser knyttet til økonomiske rammevilkår. Målet er at vi i fellesskap skal lage, og ikke minst gjennomføre, en spenstig handlingsplan for energibruken i kommunale bygg i begge byer! Og i stor grad i samarbeid. Vi ønsker sterk fokus på temaet i 2009 og har døpt året til Energiåret Hva ligger i ordet energiøkonomisering? Sintef Energiforskning definerer dette som følgende: Energiøkonomisering betyr at energien til enhver tid skal brukes slik at det oppnås samfunnsøkonomisk best lønnsomhet. Effektiv energibruk i bygningssektoren er en viktig del av dette arbeidet, og er høyt prioritert både i Norge og internasjonalt. Energiøkonomisering er ikke en definert, enkeltstående fagdisiplin. Arbeidet med effektivisering av energibruken i bygninger er preget av helhetlig tekning og flerfaglig samarbeid. Dette er grunnleggende for å oppnå målet om rasjonell bruk av energiressurser og vern av det ytre miljøet.

2 Hvordan skal vi lykkes? Det er enkelte suksessfaktorer som MÅ foreligge for at vi skal få til en bedre og mer effektiv og miljøvennlig energibruk i kommunale bygg. Vi har valgt å fokusere på disse: * Kunnskap * Engasjement * Rammevilkår En annen viktig suksessfaktor er naturligvis også kvaliteten på bygningsmassen, både rent bygningsmessig og i forhold til tekniske installasjoner. Et vedlikeholdsetterslep vanskeliggjør energieffektiviteten på flere områder, og må tas hensyn til ved utarbeidelsen av løpende vedlikeholdsplaner og økonomien knyttet til dette. Energibruk i bygg må særlig sees i sammenheng med byggets alder, standard på tekniske anlegg, beliggenhet, standard på inneklima, type virksomhet i bygget og byggets brukstid (timer/døgn). 1. Administrative tiltak - gårdeier HVOR GÅR VEIEN VIDERE? a. ENERGILEDELSE: E: Anerkjenne og opprette en energiledelse som et definert fagområde, bygd over samme lest som f.eks forebyggende HMS-arbeid, kvalitetsledelse etc. Enten bestående av kompetente fagpersoner ansatt i Eiendomsenheten pr. i dag alternativt kan vurderes å ansette en dedikert energiansvarlig. Energiledelsen bør videre bestå av representanter både for gårdeiersiden og driftsapparatet og må få avsatt tilstrekkelig tid til å kunne ha nødvendig fokus på fagområdet. Bransjens erfaringer viser at besparelser på energibudsjettet kan komme opp mot % allerede første driftsår etter at en slik ledelse/fagområde er opprettet. På sikt er potensialet ennå større. NVE har gode veiledere for etablering av energiledelse. Et første og viktig skritt på vegen er å anerkjenne energiøkonomisering og ledelse som et fagområde som krever innsats for å lykkes!!

3 Energiledelsen bør ta stilling til hvilke områder det er nødvendig å søke ekstern, faglig bistand på. Følgende oppgaver vil trolig helt eller delvis i en innledningsfase ha behov for ekstern hjelp: * Teknisk og kommersiell energirådgivning, herunder forprosjekt, analyser og budsjettering * Varmeproduksjonsanlegg og distribusjon, særlig mht konvertering til fjernvarme * Analyser av bygningenes tekniske installasjoner * Opplæring og informasjon * Veiledning mht eventuell tredjeparts finansiering * Prosjektering- og ledelse ved igangsetting av større prosjekter Energiledelsen må også ha som oppgave å snu hver stein med tanke på å få kartlagt hvilke prosjekter og offentlige støtteordninger vi kan benytte oss av! Det bør vurderes å dedikere en 50 % stilling til ledelsen av dette arbeidet i hver komm. VI MØTES HVERT KVARTAL! Hver enkelt kommunes energiledelse skal representeres i prosjektet Fremtidens byer og har som mål å møtes hvert kvartal for videreutvikling av handlingsplanen, statusgjennomgang på oppnådde resultater og informasjonsdeling. b. ENØKPLAN: Utarbeide en enøkplan, som klart definerer strategien, målene og politikken for enøkarbeidet i kommunen. Den delen av klima- og energiplanen som omhandler stasjonær energi i bygg vil kunne danne fundamentet, men den bør også separeres i den forstand at den er lett tilgjengelig og forståelig og brukes som en del av energiledelsens styringsdokumenter i det daglige. Planen bør også vurderes segmentert da bygningsmassen til både Porsgrunn og Skien er stor og sammensatt. Enøkplanen vil også kunne danne grunnlaget for politiske beslutningsprosesser knyttet til bevilgning av midler til å gjennomføre lønnsomme enøk/-innsparingstiltak. Den bør beskrive både tiltak, kost og besparelsespotensiale for konkrete tiltak. Planen kan beskrive alternative modeller for finansiering av tiltaket, herunder også resultatavtaler med potensielle leverandører med garantert avkastning (mot f.eks å dele på gevinsten ved reduksjon av forbruket). Enøkplanen bør inneholde en handlingsplan for gjennomføringen av enøkanalysene for porteføljen.

4 Hver kommune utarbeider sine enøkplaner basert på de konkrete behovene deres byggportefølje har, og fremlegger og diskuterer disse på de kvartalsvise møtene til energiledelsen/ Fremtidens byer. c. ENØKANALYSER Enøkanalysen beskriver nærmere hvilke tiltak som bør gjennomføres i de enkelte byggene. Det kan i første omgang foretas en enkel analyse for å skaffe oversikten over hvilke tiltak i hvilke bygg som bør prioriteres først. Analysene vil deretter kunne innarbeides som en del av den løpende drifts- og vedlikeholdsplanen for eiendomsmassen. Enøkanalysen bør også inneholde jevnlige befaringer med både leietaker, representant for eier og enøk-rådgiver. d. OPPLÆRING OG INFORMASJON Den som ikke vet hvilke muligheter og besparelser som er mulig å oppnå vil heller ikke være noen god ambassadør for temaet energibesparelse! Opplæring og informasjon om temaet bør gjennomføres både i egne rekker i eiendomsenheten, og også ute blant virksomhetslederne som brukere av bygget. Såfremt eiendomsenheten har totalansvaret for strømbudsjettene må VI sørge for at brukerne av bygget får den rette opplæringen mht hvilke praktiske tiltak som kan foretas ute på byggene og gjøre oppmerksom på hvilke økonomiske konsekvenser deres bevissthet faktisk vil bety for Skien kommunes totale økonomi på feltet! Porsgrunn og Skien vil avholde felles opplæringskurs for egne, administrative ansatte årlig. Kursvertskapet alternerer, alternativt i samarbeid med GKI. Sparer hver av kommunene for mye administrativt arbeid, og kan skape en nyttig møteplass for driftspersonellet/utøvere av gårdeieransvaret i de to Grenlandskommunene. Minst en gang i året bør energispørsmålet være tema på hovedagendaen på leietakermøtene! e. ENERGIKONKURRANSER For å skape litt blest rundt temaet bør en kommunal energipris gjeninnføres og det bør være stas å få den tildelt! Vi må skape en positiv gnist rundt dette, både i forhold til mediedekning og lage en pris som virksomhetene ønsker å strekke seg for å få. Det kan f.eks gis en pris til den skolen som har vært flinkest til å få ned energiforbruket, èn til den barnehagen som klarer det samme og f.eks èn til det sykehjemmet som oppnår best resultat.

5 Premien bør være av økonomisk karakter (kr ,-?), og mottakerne bør stå helt fritt til selv å bestemme hva de skal bruke pengene til. Med prisen følger en vandrepokal det skal være stas å få, og premieutdelingen bør foregå på behørig vis. I kommunens storstue som f.eks Rådhuset. Prisen bør deles ut av f.eks ordføreren eller rådmannen noe som vil vise at vi fokuserer virkelig på dette og ønsker å belønne de virksomhetene som tar temaet på alvor og viser en sann konkurranseånd! Grenlands energipris!! I tillegg bør det vurderes å innføre en energipris for Grenlandskommunene som gis til den kommunen som har hatt størst besparelse på energiforbruket sett i forhold til den enkelte portefølje, f.eks prosentvis nedgang. Og til dette bør vi invitere med oss Bamble og Siljan! f. BENCHMARKING Minst halvårlige benchmarkinger bør foretas slik at gårdeier har god oversikt over energibruken sett i forhold til forbruk i tilsvarende eksterne bygg. Denne kunnskapen er nyttig også mht utarbeidelsen og revideringen av enøkplanene. Det bør settes opp en klar forventning om energiforbruker pr m2 pr år ut fra hvilket bygningssegment planen omhandler. En bevisst holdning til forbruker pr m2 vil være en god medhjelper i planleggingsarbeidet. (Dette gjøres til en viss grad i regi av FOBE pr i dag, men kan utmerket godt også implementeres som en del av den løpende energiplanen). g. REGIONALE NETTVERKSGRUPPER Energiøkonomisering bør tas opp som et hovedtema på nettverksgruppen Porsgrunn og Skien er deltager i, FOBE (Forum for offentlige bygg og eiendom). Viktig å dra nytte av den erfaringen de samarbeidende kommunene har gjort på området. De stier som allerede er tråkket opp bør fortrinnsvis brukes! h. REVISJON AV LEIEKONTRAKTENE For å sikre fokus på fagområdet kan det nedtegnes visse forpliktelser for leietakerne i leiekontrakten, f.eks knyttet til max-forbruk pr m2 pr år etc. Utfordringen ligger i at vi ikke har få økonomiske sanksjoner å gjøre gjeldende så lenge det ikke faktureres internleie eller at strømkostnadene fordeles på virksomhetene. Dog; en juridisk forpliktelse i kontrakten er langt bedre enn ingen forpliktelse og en gjennomgang vil vise om det er mulig å innføre en kontraktsmekanisme som stimulerer til redusert energiforbruk. Det kan også i leiekontrakten stilles krav til et produkts energieffektivitet ved innkjøp og bruk av energibrukende utstyr i bygningsmasse!

6 I den grad kommunal eiendom leies ut til eksterne aktører bør også denne kravet klart hjemles, med en økonomisk sanksjon dersom vilkårene brytes. 2. Praktiske tiltak a. Innføring av energioppfølgingssystem (EOS) For oppfølging av driftspersonalets periodiske kontroll og løpende oppfølging av byggets energiforbruk etc. Et slikt system kan utføres manuelt eller ved hjelp av dataverktøy som f.eks SD-anlegg. Enøkanalysen bør danne grunnlaget for valget av system pr bygg. Med et EOS-system vil det også i varierende grad følge et behov for opplæring og kursing av driftspersonalet. Det bør vurderes om enkelte vaktmestere skal dedikeres en slik oppfølgingsoppgave for flere bygg. Hver kommune skal innen utgangen av Q ha tatt stilling til hvilket EOS-system de vil innføre/evnt videreutvikle. b. Enøktiltak Enøkanalysen avdekker potensialet for de ulike byggene, og tiltaket må deretter iverksettes så snart de økonomiske og administrative rammebetingelser foreligger. F.eks: * innregulering av varmeanlegg * automatikk for natt- og helgesenking av temperatur og ventilasjon * effektstyring for reduksjon av effekttopper * installering av lavenergilyskilder der hvor det er mulig * vurdere senking av innetemperaturen (avhengig av byggtype) * vurdere behovsstyrt ventilasjonsanlegg (f.eks temperatur, Co2-følere eller lyssensorstyrt) * termostat på varmeovner * konvertering til oppvarming med fornybar energi Av øvrige, bygningsmessige tiltak kan nevnes: * etterisolering av vegger, tak etc * utskiftning av dårlige vinduer for å hindre varmetap * utskiftning av gamle oljekjeler/konvertering til oppvarming med fornybar energi/varmpepumpe etc * isolering av rør, ventiler, pumper etc * utskiftning til lavenergiarmaturer * installering av automatikk og styring av lys, sjekk av eksisterende lysstyring. Både inne og ute. * rengjøring av varmegjenvinnere * kartlegging og avstengning av ledige lokaler!!

7 En kartlegging av byggenes brukstid blir her viktig, da det er store summer å hente på å kutte ned på driftstiden for hhv kjøling og ventilasjon!! c. Kvalitetssikring drift- og vedlikeholdsinstruks Driftsapparatets arbeidsinstruks skal snarest mulig gjennomgåes og kvalitetssikres for å være sikker på at energispørsmålet er ivaretatt både mht daglige driftsrutiner (som ikke fanges opp av EOS), samt ved innkjøp av f.eks lysarmaturer etc (ift effektuttak etc). Gjøres innen utgangen av Q1. d. Energi E nergi- og miljødag! Hva med en årlig, regional energi- og miljødag på vårparten/sommeren? I regi av f.eks Porsgunn, Skien, Bamble og Siljan? Gjerne holdt utomhus, med stands fra ulike bransjeorganisasjoner, innlagte naturstier med energispørsmål etc. Vertskapet kan alternere mellom kommunene, og kan være en veldig fin måte å få presentert budskapet på og presse oss til å yte litt mer i konkurransen med de andre kommunene ;o) Kostnaden dekkes av kommunene i fellesskap.